Hovedinnhold

435 savnede i Norge siden 1992

Per Kristian (24) og Per (50) er to av dem

SAVNET: Per Kristian Slåttli (24) og Per Vålnes (50) er begge savnet og etterlyses gjennom sosiale medier. Foto: Politiet
SAVNET: Per Kristian Slåttli (24) og Per Vålnes (50) er begge savnet og etterlyses gjennom sosiale medier. Foto: Politiet
(VG Nett) Savnede personer etterlyses på sosiale medier. Politiet ber folk være forsiktige så de ikke sprer uriktige opplysninger.

Tips oss

Kripos-tallene over savnede personer i Norge ble oppdatert 2. mai og viser at det nå er 435 personer som siden 1992 har vært borte. De kan ikke gjøres rede for, som politiet sier.

Flere av de savnede personene etterlyses gjennom sosiale medier som Facebook og Twitter.

Politiet ber imidlertid folk være varsomme med hva de skriver om folk som er savnet. Ifølge politiførstebetjent Jens Ekmann i Hordaland politidistrikt kan dette føre til at falske rykter spres.

- Har funnet sko og klær

30. april forsvant 24 år gamle Per Kristian Slåttli fra Sandviken i Bergen. Bilder av musikeren er blitt lagt ut på Facebook der venner og bekjente forsøker å hjelpe. Vennene har også opprettet en egen nettside hvor de beskriver letearbeidet.

- Vi har ikke funnet ham. Søket pågår fortsatt. Det er funnet klær og sko som er bekreftet hans, sier Ekmann.

700 i året

- Ved siden av savnet kan det føre til at det legges ytterligere stein til byrden for de pårørende. De kan oppleve en berg-og-dal-bane av håp og frykt, sier Ekmann til VG.

- Etterlysninger i de sosiale mediene er blitt en del av bildet. Vi tar det til etterretning, og det er ikke negativt så lenge opplysningene som legges ut er korrekte. Det har vi imidlertid ikke mulighet til å kvalitetssikre, sier han.

Av og til kan eksponeringen i sosiale medier vanskeliggjøre at det savnede kommer tilbake, mener leder for savnetgruppen i Oslo-politiet, Anders Oksvold.

- Noen ganger har folk behov for å stikke seg bort, og det er ikke noe straffbart i det. Når de da får navn og bilde flashet opp på sosiale medier, kan det være vanskelig og ubehagelig å vende tilbake, sier Oksvold til VG.

Oslo-politiet får årlig rundt 700 meldinger om savnede personer.

Politiet leder søk når det finnes konkret informasjon, men har ikke mulighet til å «lete i blinde».

- Når venner og bekjente leter på steder vedkommende kunne ha hatt oppsøkt, er det bra. Det finnes også eksempler på at opplysninger i sosiale medier har ført til en løsning på sakene, sier Ekmann.

Full kartlegging

Savnetgruppene i de forskjellige politidistriktene jobber systematisk for å kunne gjøre rede for personene som blir borte.

I første omgang kartlegges den savnedes personlighet og livssituasjon. All tenkelig fakta skal fram.

Deretter følger politiet elektroniske spor, som mobil og bankforbindelse.

Men det er viktig å få faktaene på bordet så raskt som mulig, om ikke går spor tapt.

Noen personer forsvinner ved eget ønske, men det finnes også eksempler på at folk som er meldt savnet kan være drept.

Flest menn

Per Vålnes (50) forsvant den 30. november i fjor. Politiet mistenker at han ikke er borte av fri vilje.

- Vi har trappet opp etterforskningen med bistand fra Kripos etter at det har kommet inn nye opplysninger. Vi kan ikke utelukke at noe kriminelt har skjedd, sier etterforskningsleder Katrine Grimnes fra Målselv til VG.

322 av de savnede menneskene er menn. Mennene utgjør dermed en stor overvekt av personer som blir borte.

Litt under halvparten av de savnede er under 18 år.

- Grunnen til det er at barn kan rømme fra barnevernsinstitusjoner eller fosterhjem. De fleste av disse er også menn, slik at det gjør utslag på statistikken. Dette kan også dreie seg om mindreårige asylsøkere. Disse kommer som regel til rette igjen, sier Oksvold i Oslo-politiet.

Da VG først omtalte denne saken var Ingvar Rasmussen (33) omtalt som en av de savnede. Han er senere funnet omkommet, opplyser familien.

Siste saker fra Innenriks

Se neste 5 fra Innenriks