- Jeg har blitt skutt, si til mamma at jeg elsker henne

- Jeg hører et veldig høyt smell. Så får jeg en pipelyd i hele hodet, forteller 17-åringen i retten.

Han lå på vestsiden av Utøya og forsøkte å gjemme seg, da terroristen fikk øye på ham og skjøt.

- Jeg reiser meg opp fra fosterstillingen og roper «jeg har blitt skutt, si til mamma at jeg elsker henne». De andre hysjer, og jeg legger meg tilbake i fosterstilling bak steinene, forteller Bardal.

VG DIREKTE:Følg rettssaken ord for ord og still spørsmål her

- Hadde fått sett alt av Harry Potter

Medlemmet av Grünerløkka AUF snakker tydelig og ser rett på aktor mens han forklarer seg. Selv når han forteller om hvordan han trodde han var drept:

- Vi lå der, og jeg trodde at jeg var død. Jeg tenkte rare tanker, som at jeg hadde sett ferdig Harry Potter-filmene dagen før jeg dro til Utøya. Jeg er jo ikke engang en stor fan, så det var veldig rart, forteller han.

Flere i salen humrer, men det blir stille når 17-åringen forteller om reaksjonene til de andre ungdommene da de så fjeset hans etter skuddet.

- Jeg rettet blikket mot de andre, og de ser ansiktet mitt som er svart og rødt og forferdelig. Jeg viste peace-tegn til de andre og spøkte og tullet med dem, så de ikke skulle bli lei seg, forteller han.

- Kastet oss ned på gulvet

Bardal ble liggende og vente på redningen fra Utøya i halvannen time, mens han kjente blodet dryppe fra ansiktet hans.

Marerittet hadde startet halvannen time tidligere.

- Vi hadde akkurat hørt ferdig et foredrag om Vest-Sahara, da vi først fikk høre om bomben i Oslo. Moren min jobber i Borgarting Lagmannsrett, så jeg ble bekymret. Men det gikk bra med henne. Vi samlet oss i Kafèbygget, og fikk høre at Utøya var det tryggeste stedet å være, forteller han.

Han satt i spisesalen, da en stor gruppe mennesker plutselig løp forbi vinduet.

- Jeg husker ikke helt om vi hørte smell eller om noen skrek at vi skulle kaste oss ned, men vi la oss på gulvet. Andre begynte å hoppe ut vinduene. Der var det kø, så jeg reiste meg og gikk ut døra. Jeg så to personer utenfor. Det ene var en kvinne som var død. Da visste jeg at noe var galt, sier 17-åringen.

Han sprang med en venninne langs vannet, til et sted vest for pumpehuset - der 14 ungdommer ble drept litt senere. Der ble de sittende.

Utøya-offer trodde han var i Irak - ba om hjelp på arabisk

- Jeg husker jeg reflekterte over forskjellen på å leve eller ikke leve. Det er det jeg husker jeg tenkte mens vi satt der. Vi hører skuddene komme nærmere, også sier noen «nå kommer han». Noen har fortalte meg at jeg sa jeg ikke orker mer, men ble overtalt til å løpe videre, sier Bardal.

Ungdommene sprang for livet langs vannkanten. Bardal sier de kanskje burde ha stoppet der:

- Jeg husker at mens vi gikk i fjæra dit, så passerte vi mange bra hjemmesteder. Ovenfra var det umulig å si. Men jeg tenkte at de som ville drepe oss gikk i våre forspor og lette, så derfor fortsatte vi.

- Glad jeg ikke svømte

De endte opp på selve vestspissen av øya, der de krøp sammen i vannkanten.

- Kort tid før jeg ble skutt holdt jeg på å legge på svøm. jeg er nok ikke så flink med vann, for jeg trodde jeg kunne svømme med bukse og ullgenser. Venninne mi sa jeg ikke skulle dra fra henne, så da ble jeg. Det er jeg jo egentlig glad for, forteller han.

De hadde ligget der rundt 15 minutter da drapsmannen kom på dem fra en vinkel der han kunne skyte.

- Jeg kjenner ikke at det gjør spesielt vondt, men jeg kjenner at det drypper blod fra lepper, kinn og hals og sånt. Jeg hadde på meg dongeri-bukse, der det var en rift. Det så ut som en kule som sto ut, forteller han.

Breivik sitter igjen i salen, og følger forklaringen med det samme uttrykksløse ansiktet som tidligere dager.

- Så du hvor skytteren stod? Spør aktor Svein Holden.

- Jeg har prøvd å resonnere meg litt frem. Det er mest sannsynlig at han sto her, sier vitnet - og viser på kartet hvor han tror massemorderen skjøt fra.

- Skuddet traff sannsynligvis en stein eller noe slikt, og så slo splintene inn i ansiktet på meg.

Var redde for Ullevål sykehus

Bardal ble liggende og vente i halvannen time før en båt kom og plukket dem opp.

- Jeg var veldig bevisst, og hadde ikke noen store smerter, så jeg ble puttet i en ambulanse og kjørt litt videre til et helikopter. Jeg skulle egentlig ikke inn, siden det var andre som var mer skadet, men siden jeg kunne sitte oppreist ble jeg med, sier han.

17-åringen sier ungdommene i helikopteret var redde for at Ullevål kunne være farlig og et nytt terrrormål:

- Vi spurte mye om det. Jeg fikk også låne en telefon og ringt til moren. Det jeg husker best fra turen er å se Colosseum ovenfra.

- Har hatt det tungt

På sykehuset opererte de 150 metallfragmenter ut av ansiktet hans. Legene mener det kan være så mange som 100 fragmenter igjen, selv om man ikke kan se tydelige arr på gutten.

- Kneet mitt turte de ikke gå inn i. De regnet med at fragmentene skulle kapsles inn. Jeg har ikke noen fysiske problemer. Man kan nesten ikke se det, sier han og smiler forsiktig.

- Psykisk, da? Spør aktor Holden.

- De første månedene gikk bra, frem til mars omtrent. Siden da har jeg ikke vært på skolen. Jeg følte at jeg levde i en boble, og nesten ikke forsto hva som hadde skjedd. Plutselig en dag våknet jeg og da gikk det opp for meg. Jeg gikk fra å være veldig sosial til ikke å ville treffe noen, omtrent, svarer han.

Likevel går det langt bedre med ham i dag.

- Det var sånn en stund, men den siste halve måneden har det gått veldig mye bedre. Jeg har nesten gått tilbake til å være den personen jeg var tidligere.