Tingrettsdommer: Mulig med flere konklusjoner

Det forteller medlem av Dommernes mediegruppe, Rune Lium, til VG Nett.

BAKGRUNN:Påtalemyndigheten mener Breivik ikke kan straffes

I sin sluttprosedyre i dag sa aktor Svein Holden og Inga Bejer Engh at Breivik bør dømmes til tvungen psykisk helsevern.

Men de lanserte også en plan B, en såkalt subsidiær påstand: At han får 21 års forvaring. Noe som kan bety at han kan holdes innesperret resten av livet, så lenge det er gjentakelsesfare.

TINGRETTSDOMMER: Rune Lium, Sør-Trøndelag tingrett. Foto: DOMSTOL.NO

 
- Det vanlige er selvsagt at aktors fokus ligger på den prinsipale påstanden. Det er ikke ofte at det legges ned subsidiær påstand fra aktor. Men når han legger ned en subsidiær påstand, så må selvsagt også den forklares, sier Lium, som selv er tingrettsdommer i Sør-Trøndelag tingrett.

Han uttaler seg på generelt grunnlag.

- At aktor i en sak bruker mye tid på den subsidiære påstanden i retten, slik Holden gjorde i dag. Innebærer det at man forbereder seg på at retten kan lande på noe annet?

- Det ligger jo i kortene, det. Bruker aktor tid på det, så er det sannsynlig at han ser at saken er så sammensatt og komplisert, at det er mulig med flere konklusjoner.

VG DIREKTE:Les beskrivelsene fra retten og les hva som ble sagt under prosedyren her

- Gjør som de vil

Forsvarer Geir Lippestad skal i morgen holde sin avslutningsprosedyre, og vil hevde at Anders Behring Breivik er tilregnelig og må straffes med fengsel.

VGTV:Mette Yvonne Larsen: - Jeg er uenig med aktors påstand

- Retten kan gjøre akkurat som den vil, og trenger ikke høre på noen av prosedyrene, sier Lium.

- Men om de går en helt egen vei, må de la partene kommentere det. I dette tilfellet vil jo forsvarer prosedere motsatt, og da kan bare retten lene seg tilbake og gjøre som de vil, legger han til.

Kan ikke måles i prosent

Aktoratet ramset opp både argumenter for og argumenter mot tilregnelighet.

De to sakkyndigrapportene i saken har konkludert vidt forskjellig.

Holden innrømmet at det var stor tvil i saken, og at mye talte for at massemorderen er tilregnelig og bør dømmes til fengsel, men at tvilen var av en sånn størrelse at man bør sende Breivik til psykiatrien.

- Vi mener det er verre å straffe en psykotisk, enn å sende en ikke-psykotisk til tvungent psykisk helsevern, sa aktoren.

- Spørsmålet er, hvor sikre må man være?

- Holden tar feil

Jusprofessor Anne Robberstad ved universitetet i Oslo mener på sin side at aktoratet bommet i både beviskrav og anvendelse av beviskravet.

- Holden tar feil når han konkluderer på beviskravets styrke, sier hun til VG Nett.

- Han ramset opp en rekke momenter som har betydning, blant annet to Høyesterett-avgjørelser fra 1979 og 2003. Men på merkelig vis blandet han også inn en nylig tingrettsdom som sa at 80-90 prosent bevis for tilregnelighet ikke er nok. At det må mer til enn det.

TAR AVGJØRELSEN: Fagdommer Arne Lyng og de andre i retten skal ta avgjørelsen i dommen. Foto: SCANPIX

- Holden falt heldigvis ikke i fellen å snakke i prosenter når han skulle forklare beviskravet for tilregnelighet, noe som dessverre ofte gjøres. Faktum er at det er umulig å prosentsette bevisresultatet, så hvorfor Holden lente seg såpass på denne tingrettsdommen som har en primitiv og uriktig tolkning, er merkelig, sier Robberstad.

Mer enn 75 prosent sikker?

- Ved å konkludere som han gjorde, tegner Holden et bilde av at man må være mer enn 75 prosent sikker på tilregnelighet for å kunne konkludere med tilregnelighet. Det mener jeg han ikke har grunnlag for å si, sier professoren.

- Det springende punktet er hvor sterkt beviset må være. Det som er sagt er at man ikke trenger å bevise så sterkt som den vanlige regelen i straffesaker, altså «utenfor enhver rimelig tvil». Høyesterett sier at regelen ikke gjelder for beviskravet for tilregnelighet. Samtidig sier de ikke noe om hvor sterkt beviskravet er, oppsummerer Robberstad.

- Det Høyesterett har sagt, er at det skal være sterkere beviskrav enn i sivile saker, hvor det enkelt sagt holder å være bare 51 prosent sikker. Høyesterettsdommen fra 1979 som Holden la til grunn sier at man i spørsmålet om tilregnelighet må ligge over dette nivået, men sier ingenting som gir grunnlag for å operere med mer enn 75 slik Holden gjør.

Kan vi bevise at de sakkyndige har rett?

Robberstad festet seg også ved at aktor Holden sa at det er vanskelig å innvende noe mot de sakkyndige Husby og Sørheims kliniske skjønn.

- Det er jo bare en annen måte å si vi må «tro dem på deres ord». At det ikke er åpenbart at de tar feil.

- Med det har han beveget seg fra det beviskravet han selv spilte opp, at det skal ligge nærmere det strafferettslige enn det sivilrettslige, til å formulere et nytt og strengere beviskrav: At det må være åpenbart at de sakkyndige tar feil, for at vi skal kunne se bort fra dem. Det er det ikke grunnlag for å hevde, sier Robberstad, som understreker at hun ikke tar stilling til hvordan bevisene vurderes, bare anvendelsen.

- Men jeg må si det er pussig at Holden lener seg såpass på Den rettsmedisinske kommisjon. Det den kommisjonen har kommet med, er jo nærmest pulverisert.

Forsmak

(Saken fortsetter under bildet)

AKTORENE: Svein Holden og Inga Bejer Engh har den siste tiden jobbet dag og natt med prosedyren de avholdt torsdag. Foto: VEGARD GRØTT, NTB SCANPIX

 

VGTV:Bejer Engh til media: - Breivik vil ikke slippe fri hvis han blir dømt til psykisk helsevern

- Prosedyrene er på en måte en forsmak på den diskusjonen dommerne skal ha på bakrommet etterpå, forklarer professor i strafferett og straffeprosess ved UiO, Jo Stigen.

- Det aktoratet sier er ikke å betrakte som bevis, men som en oppsummering av alle bevisene som dommerne også kan la seg påvirke av

Han forteller at det ikke er vanlig å stille så mange spørsmål under prosedyren som dommer Wenche Elizabeth Arntzen gjorde i dag.

- Men det bekrefter bare min oppfatning at Arntzen er en utrolig god dommer og ikke lar noe passere som hun ikke er sikker på hva betyr. Det at hun stilte mange
spørsmål vil jeg ikke tolke som at hun er kritisk, men at hun er nøyaktig. Det er bare bra, det vil være med på å styrke troverdigheten av rettssaken i ettertid.

Han understreker at rettssaken mot massemorderen er en svært uvanlig sak.

- Det er i det hele ikke så mye som er vanlig i saken, men man faller ned på et solid og grunnleggende prinsipp. Dersom vi også skulle hatt en uvanlig dom i en så uvanlig sak ville det kanskje ikke vært så heldig.

- Er det stor sjanse for at retten kommer til en annen konklusjon enn aktoratet?

GLSITE: Terroristen gliste eller ristet på hodet da aktorene sa noe han ikke likte under prosedyren. Foto: VEGARD GRØTT, NTB SCANPIX

 
- Det kan jeg ikke si, men jeg vil helle mot at retten kommer til psykisk helsevern fordi det er tvil.

- Helt sikkert psykisk helsevern

Han mener at alt er snudd på hodet i terrorrettssaken.

- Det vanlige er jo at aktoratet påstår tilregnelighet og at forsvaret vil påstå utilregnelighet og da hender det stadig vekk at retten går mot aktoratet. Men her er det mindre sjanse for det. Det er mer sannsynlig at dommerne tenker at forsvareren egentlig burde påstå utilregnelighet fordi det er det beste for tiltalte.

Seniorrådgiver Morten Holmboe ved politihøgskolen forsker på strafferett og straffeprosess. Han forteller at hvor stor vekt aktors avslutningsprosedyre skal få, er helt og holdent opp til dommerne.

- Rettens beslutning er basert på hovedforhandlingen. Hva de kommer til må retten vurdere helt selvstendig og uavhengig av påstanden. Hvis de er enige med påtalemyndigheten blir det dom på psykisk helsevern - det blir nok også dom på psykisk helsevern - men hvis de kommer frem til tilregnelighet blir det utmålt straff. Enten en fengselsstraff eller forvaring, avhengig av om de mener det er gjentakelsesfare.

- Alvorlig tvil

Aktor Svein Holden la ned en subsidiær påstand om 21 års forvaring da han holdt prosedyren torsdag.

- Jeg synes det er en helt rimelig måte å gjøre det på, når det er et så vanskelig spørsmål. Det lå jo også i aktors prosedyre at man så at det var et vanskelig spørsmål, og en vurdering av bevisbyrdereglene som gjorde at de kom frem til det de gjorde, sier Holmboe.

Han sier at i og med at aktor argumenterte for og i mot begge utfallene i sin prosedyre, var det helt naturlig at de la ned en subsidiær påstand.

- Samtidig så prinsipielt så er det slik at retten skal finne den avgjørelsen retten mener er riktig. Det er det ingen grunn til å tro at de vil lene seg på prosedyrene, sier han.