Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
Se video
Målet med seminaret var at kommisjonens medlemmer skulle lære mer om hvordan terrorisme har preget Europa de siste 30 årene, både fra høyreekstreme og radikale islamistiske miljøer.
Les alle rapportene her (ekstern side)
- Åpenbart voldspotensial
Kommisjonens seminar sammenfalt med at PST tirsdag morgen frem frem sin åpne trusselvurdering for 2012. Her trekkes terror fra radikaliserte islamske grupper frem som den største trusselen mot Norge.
Trusselvurderingen er dermed lik den for 2011 - som ble laget før terrorangrepene 22. juli.
VGTV:Janne Kristiansen bekymret for Breiviks «terrormanual»
Ifølge PST har ikke terrorangrepene endret trusselbildet fra høyreekstreme og antiislamske miljøer, selv om PST har noe økt fokus på slike grupperinger.
«De etablerte antiislamistiske organisasjonene tar avstand fra bruk av politisk motivert vold. Samtidig tiltrekker organisasjonene seg voldelige enkeltpersoner», heter det i trusselvurderingen.
- Jeg oppfatter det som viktig å vurdere trusselbildet far flere sider, og når PST regner islamistisk terror som den største trusselen mot Norge er jeg sikker på at de har grunn til det. Samtidig mener jeg at det ligger et åpenbart voldspotenisal i de antiislamske miljøene som Breivik hentet mye av sin inspirasjon fra, sier Øyvind Strømmen til VG Nett.
Strømmen har i årevis fulgt utviklingen i høyreekstreme og kontrajihadistiske debatter på nettet. I høst kom han med boken Det mørke nettet hvor han redegjør for det ideologiske utgangspunktet for terrorangrepene, som Breivik ble kjent med nettet.
I disse miljøene florerer konspirasjonsteoriene om at Norge blir okkupert og overtatt av fremmede kulturer, og at det skjer i overensstemmelse med norske myndigheter.
- Disse forestillingene finnes fremdeles i Norge, og det er ikke første gang de har vist et voldspotensial, sier han.
Strømmen henviser til det såkalte Heimdal-drapet utenfor Trondheim i 2008, da en Mahmed Jamal Shirwac ble brutalt skutt og drept. Gjerningsmannen, som senere ble dømt til tvungent psykisk helsevern, hadde vært aktiv på mange av de samme nettstedene som Breivik.
- Han uttrykte sammenfallende holdninger med Breivik, så det er ikke tvil om at det ligger i voldspotensial i disse miljøene. Det spesielle med 22. juli er at omfanget er så stort, ikke bare innenfor anti-islamsk terror, men innen terror generelt. Jeg tror ikke vi vil se et nytt 22. juli-angrep, men det er absolutt mulig at det vil skje terror eller terrorlignende handlinger i mindre skala, sier han.
Les videre under bildet...
|
|
PÅ SKOLEBENKEN: Hanne Bech Hansen, kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv og resten av 22. juli-kommisjonen var tirsdag samlet på et internt seminar om terrorisme og trusselbilde. Formålet med møtet er å gi kommisjonen kunnskap om trender og utviklingstrekk innen terrorisme. Foto: Scanpix
|
Få endringer i debattklimaet
Samtidig påpeker Strømmen at han ikke har sett store endringer i debattklimaet siden angrepene fant sted.
- På internasjonale forum har det ikke skjedd store endringer. På norske forum har jeg inntrykk av at mange har moderert seg og trukket seg vekk, men det er også de som har blitt mer rabiate og som støtter Breiviks handlinger, sier Strømmen.
I tillegg til Strømmen har også forsker Thomas Hegghammer, statsviter Jan Oskar Engene og den svenske forskeren Helene Lööv deltatt på seminaret med kommisjonen.
Kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv mener kommisjonen har fått mye utbytte av seminaret.
- Vi har fått et godt innblikk i terrorisme i Europa de siste 30 årene. Det er mange ulike terrormiljøer med mangfoldige og komplekse konstellasjoner, så det som slår meg er at det er en krevende jobb å avdekke terrorangrep, sier kommisjonsleder Alexandra Beck Gjørv til VG Nett.
- Det er blitt fremhevet at angrepene 22. juli er nærmest unike fordi de ble gjennomført av en person. Hva kan dere lære av de mer organiserte terroristmiljøene og deres aksjoner?
- Oppgaven vår er å se på hva som er gjort for å avdekke det Breivik planla, og om det eventuelt var godt nok og hvis ikke, hva som var årsaken til det. da trenger vi ikke gå inn i alle enkeltideologier, vi må se på hvilke verkøy som er brukt og som eventuelt burde ha vært brukt, sier hun.
