Derfor var Faremo inhabil

VG Nett-logo

Tirsdag 13. august

Terrorangrepet 22. juli

Annonseinfo

Diskusjon - Norsk Politikk

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Internasjonal politikk

Klikk her for å gå til forumet

Derfor var Faremo inhabil

DOKUMENTET: I dette dokumentet drøfter Justsidepartementets lovavdeling om Justisminister Grete Faremo (Ap) er inhabil. Hun ba selv lovavdelingen om en vurdering. Foto: Petter Emil Wikøren
DOKUMENTET: I dette dokumentet drøfter Justsidepartementets lovavdeling om Justisminister Grete Faremo (Ap) er inhabil. Hun ba selv lovavdelingen om en vurdering. Foto: Petter Emil Wikøren
Publisert 16.08.12 - 23:25, endret 16.08.12 - 23:49 (VG NETT)
Av og
  • Skriv ut artikkelen

(VG Nett) Grete Faremos nære forhold var tungen på vektskålen for Øystein Mæland.

VG Nett følger

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) varslet torsdag kveld at justisminister Grete Faremo hadde erklært seg som inhabil i vurderingen av om politidirektør Øystein Mæland burde gå av.

Kort tid etter kom nyheten om at Mæland trekker seg.

Det er Faremos private forhold til politidirektøren som har vært avgjørende.

«Det tidligere samarbeidet som henholdsvis statsråd og statssekretær medfører ikke i seg selv inhabilitet. Den private kontakten som er beskrevet, er sentral for vurderingen. Isolert sett trenger heller ikke det omfanget av kontakt som det her er tale om, medføre inhabilitet, men må vurderes på basis blant annet av hva saken gjelder.», skriver Justisdepartementets lovavdeling i et notat fra i dag, 16. august.

I partilederdebatten på NRK torsdag var KrF-leder Knut Arild Hareide og Venstre-leder Trine Skei Grande kritiske til at Faremo ikke hadde vurdert sin habilitet tidligere.

- Å være inhabil ovenfor en underordnet er ikke i seg selv noe galt, så lenge du ikke behandler saker som nettopp berører inhabiliteten. Spørsmålet er derfor om Faremo har behandlet enkeltsaker knyttet til Mæland i tiden siden hun tiltrådte som justis- og beredskapsminister, sier Eivind Smith, Professor på Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, til VG Nett.

- Generell styring av Politidirektoratet som etat berører ikke dette. Man må inn hans lønns- eller arbeidsvilkår for å berøre dette, og hennes varslede endring av politidirektørens arbeidsinstruks i går kan derfor være noe av bakgrunnen for dette.

Her er hele vurderingen fra Justisdepartementets lovavdeling.

Enkelte spørsmål om habilitet

Vi viser til henvendelse i dag med anmodning om en vurdering av statsråden og konstituert departementsråds habilitet ved behandling av spørsmål om politidirektør Øystein Mælands tjenesteforhold. Så vidt vi forstår, inkluderer saken spørsmål om departementet skal gå inn for at politidirektørens tjenesteforhold skal avsluttes.

Vurdering av statsrådens habilitet
Om tilknytningen mellom statsråden og politidirektøren har vi fått opplyst at Mæland var statssekretær for statsråden i en tidligere periode som justisminister, og at de deretter har hatt en viss kontakt. De har møtt hverandre i privat sammenheng anslagsvis tre til fire ganger per år, herunder i hans hjem. Mæland er etter det opplyste en del av en forholdsvis bred vennekrets, og en person av betydning for statsråden, men ikke blant de nærmeste av hennes venner.

Forholdet mellom statsråden og politidirektør Mæland er ikke omfattet av oppregningen av habilitetsgrunner i forvaltningsloven § 6 første ledd. Spørsmålet blir dermed om det foreligger inhabilitet etter § 6 annet ledd, som lyder:

«Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.»

Det sentrale spørsmålet etter § 6 annet ledd blir om tilknytningen mellom statsråden og politidirektør Mæland innebærer et særlig forhold som er egnet til å svekke tilliten til hennes upartiskhet ved behandling av spørsmål om Mælands tjenesteforhold. Vurderingen etter bestemmelsen beror på et skjønn, der både sakens karakter og graden av tilknytning mellom de to må tas i betraktning.

Det tidligere samarbeidet som henholdsvis statsråd og statssekretær medfører ikke i seg selv inhabilitet. Den private kontakten som er beskrevet, er sentral for vurderingen. Isolert sett trenger heller ikke det omfanget av kontakt som det her er tale om, medføre inhabilitet, men må vurderes på basis blant annet av hva saken gjelder.

Vi legger til grunn at de spørsmål om Mælands tjenesteforhold som skal behandles, kan ha stor betydning for ham, og at de vurderinger av tjenesteforholdet som skal gjøres, kan innebære - eller utad bli oppfattet som å innebære - kritikk. Dette er momenter som taler i retning av inhabilitet. Med særlig vekt på den store betydningen saken forutsetningsvis kan ha for Mæland, anser vi at situasjonen ligger nær opp mot inhabilitet.

Vurdering av konst. departementsråds habilitet
Det er opplyst at departementsrådens ektefelle var Mælands sjef i helsevesenet i en periode på anslagsvis tre år, før etableringen av Oslo universitetssykehus. Departementsråden og Mæland har truffet hverandre i privat sammenheng, anslagsvis ett selskap per år, men ikke hjemme hos hverandre.

Også for vurderingen av departementsrådens habilitet, må det foretas en vurdering etter forvaltningsloven § 6 annet ledd. Etter vårt skjønn medfører ikke det som er opplyst om tilknytningen mellom departementsråden og Mæland et særlig forhold som er egnet til å svekke tilliten til departementsrådens upartiskhet ved behandling av spørsmål om Mælands tjenesteforhold.

  • Skriv ut artikkelen

Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt. Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering

Siste saker om rettssaken

Lippestad: Jeg var både redd og usikker

(VG Nett) Geir Lippestad (48) tegner i boken «Det vi kan stå for» et åpenhjertig bilde av rollen som forsvarer for Norges mest forhatte mann.

Les hele saken

Geir Lippestad er årets «Snill gutt»

Pressefotografenes Klubb har gitt advokat Geir Lippestad prisen «Snill gutt» etter jobben han gjorde som forsvarer for massemorderen Anders Behring Breivik.

Les hele saken

Dommer Arntzen: Jeg prøver å legge saken bak meg og komme i gang med mitt vanlige liv

(VG Nett) Tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen innrømmer at 22. juli-rettssaken var tung å håndtere.

Les hele saken

Slik skjedde angrepene

Grafikk: Klikk for å se en større oversikt og videoer

Dette skjedde 22. juli

15:26: Bomben i regjeringskvartalet eksploderer.
17.26: Politiet i Buskerud får melding om skyting
17.30: Politiet i Oslo får melding om skyting på Utøya
17.38: Oslo politidistrikt mottar en bistandsanmodning fra Buskerud politidistrikt.
17.52: Første politipatrulje kommer frem til området og venter på egnet båt.
18.03: Politiet får melding om at en båt er på vei.
18.09: Beredskapstroppen fra Oslo ankommer Storøya i bil. Går over i båt for å ta seg til Utøya.
18.25: Beredskapstroppen er i land på Utøya
18.32-18.34: Anders Behring Breivik pågripes. Politiet løsner ikke skudd.

  • 77 drept (69 på Utøya, 8 i Regjeringskvartalet).
  • 158 skadet (60 på Utøya, 98 i Regjeringskvartalet).
  • Ingen savnede.
  • Sist oppdatert 27. september

Terroristen - fra fødsel til 22. juli

Klikk for å lese og se de eksklusive historiene

Historien om vestkantgutten Anders som ble terrorist.

Hold sammen – hold hender

Hold sammen – hold hender

1 407 664 personer holder hender
Protokoll: Utrykk din kondolanse og sorg

Aktuelt fra VGTV

Kontaktinformasjon


Oslo politidistrikts tipstelefon: 22 66 99 66
Tips til VG: 22 00 00 00// SMS: 2200// 2200@vg.no