- Jeg speidet etter mamma, men hun dukket aldri opp

19-åringen fra Hadeland var på Utøya som sanitet for Norsk Folkehjelp 22. juli i fjor.

Det samme var hennes mamma, Hanne Balch Fjalestad (43).

Til tross for at hun hadde Norsk Folkehjelps uniform på, ble mammaen skutt av Anders Behring Breivik.

(Saken fortsetter under bildet...)

OVERLEVDE: - Jeg vet jeg har en spesiell dobbeltrolle. Både overlevende og etterlatt. Det er ikke mange jeg kan prate med som har opplevd det samme, sier Anna Fjalestad. Hun overlevde Utøya, men mistet moren sin Hanne (bildene på bordet). Foto: HELGE MIKALSEN

Hun døde foran inngangen til kafébygget, der Breivik kom opp bakken fra fergeleiet. Datteren stod da ved Norsk Folkehjelps teltleir ved skolestua på andre siden av øya.

- Vi så ingenting, men hørte smellene. Etter hvert forstod vi at dette var galt. Livredde folk kom løpende.

Anna ble stående urørlig og se i retningen fra der de flyktende ungdommene kom løpende.

Fra retning av der skuddlydene kom.

- Jeg speidet etter mamma, men hun dukket aldri opp.

Døden var på trappa

Til slutt måtte en av de andre rope henne inn i skolestua. De var redd terroristen skulle komme.

(Saken fortsetter under bildet...)

GÅR BEDRE: Anna Fjalestad innrømmer det har vært tunge stunder siden terrroren i fjor, men det går stadig framover. Jeg har overhørt venner si "nå begynner Anna å bli seg selv igjen", og ja, de har rett. Foto: HELGE MIKALSEN

Som en av 47 søkte hun tilflukt der inne - uvitende om hvor moren var, eller om hun levde.

Dramaet i skolestua: Her gjemmer de seg

Breivik kom forbi skolestua, tok i døra, og skjøt to skudd inn da han ikke fikk den opp.

Vinduene i bygget var blitt barrikadert med madrasser og bord.

De så ikke terroristen, men merket på lydene at han stod på trappa.

- Folk prøvde å være musestille. Vi lå i ro og hvisket til hverandre når vi pratet. Folk skvatt hver gang det var en høy lyd. Bare en telefon vibrerte eller noen hostet ble folk urolige. Men da det ble skutt gjennom døra begynte mange å gråte og skrike. Da ble alt så nærme. Tryggheten forsvant, beskriver Anna.

Fikk tekstmeldinger utenfra

- Folk som hadde med mobilen fikk meldinger av folk der ute. "En politimann skyter", skrev folk. Meldingene ble lest opp til de andre. Det var også en som var blitt skutt i foten, som hadde klart å flykte inn i bygget. Han ble flyttet til et siderom for ikke å skape panikk.

Anna beskriver en trykket stemning, med mange livredde folk samlet på få kvadratmeter.

- Det ble ekstremt varmt. Jeg hadde veldig behov for å gå på do helt fra jeg kom. Det var det andre som hadde også. Til slutt fikk noen laget til et provisorisk do inne i dusjrommet.
Anna kom en meter på vei mot doen da rutene ble knust.

- Jeg så de røde strålene fra lasersikter lyse inn på veggen foran meg.

Det var politiets beredskapsstyrke deltatroppen som kom.

Skjønte tidlig at mamma kunne være død

DØDE: Hanne Anette Balch Fjalestad (43). Foto: NORSK FOLKEHJELP

- Jeg skjønte raskt at det var ekte politi. Delta-folkene gikk raskt fra rom til rom og sjekket. Jeg tenkte at hvis det var terrorister, så ville de ha begynt å skyte allerede ved døren.

Grafikk: Disse døde i 22. juli-terroren

Anna og de andre ble senere evakuert fra øya med fergen "Thorbjørn".

Da de kom i land på landssiden så hun tildekte lik på stranda.

- Jeg speidet etter noe kjent.

Kunne en av dem være mamma?

- Da vi satt i skolestua hadde noen prøvd å ringe henne. Da de ikke fikk svar prøvde de å trøste meg med at telefonen hennes sikkert lå på lading.

Men tankene om at dette kanskje ikke hadde gått bra, kom tidlig.

LES OGSÅ: Minneordet fra vennene i Norsk Folkehjelp

I sin egen lille verden

- Vi ble kjørte i buss til Sundvolden. Da forsvant jeg inn i min egen lille verden. Jeg hadde problemer med å komme meg av bussen. De måtte overtale meg. Hele bussen var tømt før jeg klarte å gå av. Jeg begynte vel å skjønne ting, sier hun.

Selv om Anna var realist, kom den endelige beskjeden først på onsdagen.

Mamma var død.

- Det er fremdeles uvirkelig at det som har skjedd har skjedd. At mamma er borte. At det er andre jeg må spørre nå, om jeg trenger råd og hjelp, sier 19-åringen.

Første tur til Utøya

Hun vokste opp i et hjem hvor Norsk Folkehjelp stod sterkt. Både faren og moren var frivillige.

(saken fortsetter under bildet...)

SKOLESTUA: Her gjemte Anna Fjalestad og 46 andre seg for massedrapsmannen 22. juli. Foto: FRODE HANSEN

Sommeren 2011 var Annas første tur til Utøya. Hun hadde gjennomgått de nødvendige kursene for å være sanitet bare måneder før.

- Jeg husker jeg lette etter giroen med medlemskontingenten til folkehjelpen i dagene før jeg dro til øya. Jeg måtte jo betale for å kunne være med.

GRAFIKK: Slik skjedde angrepene 22. juli

På øya bestod oppgavene i å stå sanitetsvakt ved den faste posten ved skolestua, og stå stand by med plaster og isposer under den tradisjonsrike fotballturneringen mellom fylkeslagene.

- Jeg husker jeg måtte løpe ut på banen et par dager før den fredagen, for å hjelpe en jente som skadet kneet. Dette var mens Jonas Gahr Støre var der, og det hele ble filmet av TV-kameraer.

En uke senere - og etter den fredagen - gikk Anna inn på en nettavis.

Der så hun navnet og bildet til jenta hun hjalp med kneet.

Hun stod på listen over de døde.

LES OGSÅ: - Det siste jeg husker er at hun stekte vafler

Gjør det for mamma

Anna Fjalestad er nå blitt ungdomsleder i lokallaget til Norsk Folkehjelp på Hadeland. Hun har igjen vært sanitet på store arrangementer etter 22. juli, og skal på nye store arrangementer i høst.

Hun skal føre arven etter mamma videre.

LES OGSÅ: Hanne Skartveit om de døde

- Norsk Folkehjelp-laget er gjengen min, venner som jeg trives med. Samtidig vet jeg at mamma ville ha likt det at jeg har fortsatt i folkehjelpen, sier hun, og legger til;

- Jeg bestemte meg tidlig for at han ikke skulle få meg til å slutte, sier hun - og sikter til mannen som drepte mamma.