Hovedinnhold

Spion i Norge avsløres etter 200 år

«BLÅST» I 2014: Charles Gordon (1756-1835) var britisk spion på norsk jord i 1814. Han forsøkte å få reisepass til Christiania flere ganger, men ble nektet. Karl Johan ville ha så få internasjonale tilskuere som mulig til det som skjedde i de ustabile ukene etter Mossekonvensjonen. Foto: Maleri av Sir Henry Raeburn, Tennesee State Library and Archives, Gyldendal Forlag
«BLÅST» I 2014: Charles Gordon (1756-1835) var britisk spion på norsk jord i 1814. Han forsøkte å få reisepass til Christiania flere ganger, men ble nektet. Karl Johan ville ha så få internasjonale tilskuere som mulig til det som skjedde i de ustabile ukene etter Mossekonvensjonen. Foto: Maleri av Sir Henry Raeburn, Tennesee State Library and Archives, Gyldendal Forlag
I 1814 opererte den britiske spionen Charles Gordon i Norge. Først 200 år senere blir han nå avslørt.

VG følger

Det var under dokumentjakt i Foreign Office sine arkiver i London for et par år siden at historiker Bård Frydenlund kom over mappene merket med «British Secret Service in Europe». Nysgjerrigheten ble umiddelbart tent, og etter å ha gått igjennom en lang rekke dokumenter kan han nå fortelle den til nå ukjente spionhistorien i boken «Spillet om Norge. Det politiske året 1814».

- Charles Gordon var en kontroversiell figur som gjennom en årrekke rapporterte til det britiske utenriksdepartementet fra Skandinavia, forteller Bård Frydenlund, som er forsker ved Universitetet i Oslo, til VG.

Tortur og frihetsberøvelse

Charles Gordon var sønn av en skotsk adelsmann og hadde lang fartstid som offiser bak seg. Han hadde tjent den prøyssiske hæren på kontinentet, og den britiske hæren i den amerikanske uavhengighetskrigen. Under revolusjonskrigene hadde han kjempet mot franskmennene i De karibiske øyer, og vunnet betydelige seirer.

- I 1794 ble han innsatt som guvernør på øya St. Lucia, men her gjorde han en såpass dårlig jobb at han ble fradømt stillingen, sier Frydenlund.

Gordon ble blant annet dømt for å ha begått underslag, utøvd tortur, frihetsberøvelse og utpressing, og ble dermed fratatt alle titler.

FORFATTER: Historiker og forsker Bård Frydenlund. Foto: UNIVERSITETET I OSLO
FORFATTER: Historiker og forsker Bård Frydenlund. Foto: UNIVERSITETET I OSLO

Ultimatum

- Han fikk et ultimatum om enten å dra hjem i vanære, til fengsel og straffarbeid, eller å dra i tjeneste som spion på det europeiske fastlandet. Han valgte det siste, forteller Frydenlund.

Først ble han utstasjonert på kontinentet, hvor han jobbet inkognito som engelsk handelsmann. Rapportene til London ble sendt tre ulike veier: Enten gjennom en bestukket postmester i Helsingør, via «en venn» i København, eller om Lübeck i Nord-Tyskland.

Rapportene sendte han som vennlige brev til en bror, som bodde i London, som deretter personlig gikk og leverte dem til utenriksministeriet.

- Umulig å styre

I 1807 kom han til Norden, og rapporterte blant annet fra København under bombardementet. Året etter ble han sendt inn i Sverige for å rapportere fra den dansk-norsk-svenske krigen. Han rapporterte om troppeforflytninger og det han fikk vite fra Norge. Han holdt seg i Sverige de påfølgende fem-seks årene, for det meste i Malmö og Jönköping, før han begynte å forflytte seg mot Norge i 1814.

- Allerede før 1814 hadde han begynt å aktualisere Norge som mulig etterretningspunkt. Kontinentalblokkaden var et stort problem for britene, for alle diplomatiske utsendinger ble forvist, så de måtte etablere uformelle etterretningskanaler. Sånn sett føyer Gordon seg inn i et stort bilde av britisk etterretningsvirksomhet, forteller Frydenlund.

- Problemet for britene var at han ikke kunne styres. Han dro rundt på eget forgodtbefinnende, og utenriksdepartementet i London var nådegitt de rapportene de kunne få, forteller Frydenlund.

RAPPORTERTE: I 1807 ble Charles Gordon kommandert til København. Her overvåket han blant annet bombardementet (bildet), og ble deretter sendt inn i Sverige i 1808 for å rapportere inkognito fra den dansk-norsk-svenske krigen både til lands og til sjøs. Foto: Maleri av Christoffer Wilhelm Eckersberg
RAPPORTERTE: I 1807 ble Charles Gordon kommandert til København. Her overvåket han blant annet bombardementet (bildet), og ble deretter sendt inn i Sverige i 1808 for å rapportere inkognito fra den dansk-norsk-svenske krigen både til lands og til sjøs. Foto: Maleri av Christoffer Wilhelm Eckersberg

«Norge vil koste blod»

Rapportene er en broket samling av både sanne og falske rykter, rapporter om troppeforflytninger, beregninger av styrkeforhold på svensk og norsk side, vurderinger av kommunikasjons- og forsyningslinjene, og generelle stemningsrapporter fra norsk og svensk side.

- Han var en av dem som overdrev for å gjøre seg mer lekker og opprettholde sitt image i London. Han sugde til seg alt av informasjon som var å oppdrive langs svenskekysten, og rapporterte veldig mye om stemningsskiftene som var gjennom det han fikk høre fra skippere fra Norge. Likevel er det meste sant om hva han rapporterte om, sier Frydenlund.

KRAV OM NORGE: Kronprins Karl Johan i 1811. Foto: Maleri av François Gérard
KRAV OM NORGE: Kronprins Karl Johan i 1811. Foto: Maleri av François Gérard

Historikeren forklarer at Gordon skjønte at det som skjedde i Norge var en politisk utfordring for London utfra de debattene som fant sted i parlamentet. Her var det nemlig stor uenighet om hvorvidt man skulle støtte nordmennenes selvstendighet eller ikke.

- Han rapporterte tidlig på våren 1814 at Karl Johan ville komme til å kreve Norge med makt. På 17. mai kom han med en analyse om at «Norge vil koste blod» på grunn av økende svenskehat og støtte til Christian Frederik. Gordon fikk tilbakemelding fra London, uklart fra hvem, om at det var viktig å følge det som skjedde i Norge, forteller Frydenlund.

Tett kontakt

I juni ankom den britiske spesialutsendingen John Philip Morier Christiania, og i juli ankom hans erstatter Augustus Foster, sammen med stormaktsutsendinger fra Russland, Preussen og Østerrike, for å forsøke å overtale Christian Frederik og den politiske eliten til å oppgi motstanden, overholde Kieltraktaten og sørge for at Norge ble underlagt Sveriges konge.

- Da det skjærte seg med diplomatiet 25. juli ønsket Gordon å rykke inn i Norge for å overta som den eneste linken britene har igjen på norsk jord for å rapportere om krigen. Selv om han kom etter at krigen er over, rapporterte han fra Norge fra midten av august. Først fra Halden, og deretter fra Fredrikstad, hvor Karl Johan hadde sitt hovedkvarter i det okkuperte Norge.

Her, forteller Bård Frydenlund, hadde den britiske spionen tett kontakt både med norske byborgere og ikke minst svenske offiserer, noe som ga utslag i noen ordentlige kraftsalver mot Christian Frederik og hans dårskap som feltherre.

- Han legger ikke noe filter imellom og lar seg nok farge kraftig av den historien svenskene gir ham, sier Frydenlund, som forteller at Gordon rapporterte at briter fortsatt var vel ansett blant nordmenn. Svenskehatet var derimot betydelig, og han kunne skrive til London at bydamene åpenlyst uttalte at «det stinker av svensker!».

SPIONERTE I FREDRIKSHALD: Charles Gordon var aktiv i Fredrikshald, dagens Halden, og Fredrikstad. Foto: Maleri av John William Edy
SPIONERTE I FREDRIKSHALD: Charles Gordon var aktiv i Fredrikshald, dagens Halden, og Fredrikstad. Foto: Maleri av John William Edy

Nektet reisepass

Charles Gordon ønsket imidlertid å bevege seg nordover for å sjekke stemningen i Christiania etter at han hadde fått høre om oppløp og protester mot det norske offiserskorpset, og at en av de svenske forhandlingsdelegatene hadde fått en murerskje i hodet.

- Han forsøkte å få reisepass flere ganger, men ble nektet hver gang. Om han var gjennomskuet som spion vet vi ikke sikkert, men det stemmer med at Karl Johan ville ha så få internasjonale tilskuere som mulig til det som skjedde i ukene etter Mossekonvensjonen, forklarer Bård Frydenlund.

Etter 16 års tjeneste som spion i Europa skrev Charles Gordon nå til London med forespørsel om å få returnere. Etter et kort mellomstopp i Nord-Tyskland, kom han på senhøsten tilbake til London, hvor han levde under enkle forhold frem til sin død i 1835.

SPESIAL:  LES ALLE VGs 1814-SAKER HER! 

Hvordan feirer du/dere grunnlovsjubileet? Del med VGs lesere! 

Les mer: Karsten Alnæs skriver i VG om de dramatiske hendelsene i 1814 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer