Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
Nisjeprodukt
I 2004 begynte hun å importere håndmalte hagenisser fra hjemlandet Litauen sammen med ektemannen Kjell (54). Ryktet om småfolkets massive innmarsj i våre skandinaviske naboland ga håp om god butikk.
- Vi tenkte at dette var noe vi ikke hadde i Norge, og at et nisjeprodukt uten konkurranse burde være tingen for å få til noe, sier Kjell til VG Fredag, med en viss klang av bitterhet i stemmen.
Har du tips til hva vi bør skrive om? Send en epost til VG Fredag
For det begynte så bra, med hjemme hos-innslag på NRKs Frokost-TV, hvor det ble bedyret at nissene var i ferd med å innta norske hager.
- Det tok ikke akkurat av, sier Kjell i dag.
Adel og aristokrati
Han tror nordmenn synes hagenisser er for glorete og harry, og at vi ikke ønsker å skille oss ut.
|
|
ANGST: Grete Alknes (6) gjemmer seg for de mange gnomene i hagen. Foto: Karin Beate Nøsterud
|
Sørbø mener hagegnomen springer ut fra et helt spesielt fenomen fra denne perioden. Adelens hager skulle være store opplevelsessentre som man kunne vise frem til fornemme venner.
- En stor hage skulle ha en eremitt, en eneboer som skulle bo i en hytte i hagen. Han skulle ha langt skjegg og sitte ved et bord med et timeglass og et kranium.
Bønder
Overklassen ansatte egne eremitter til å bo i hagene. Og så skulle adelsmannen og hans vertskap komme gående forbi og la seg imponere.
- Hagegnomen er kanskje en moderne og folkelig variant av eremitten. Den er folkets svar på den aristokratiske hagekunsten ute i Europa, sier Sørbø.
Men aristokratiet hadde dårlige vekstvilkår i Norge. Mens Sverige og andre naboland lot overklassen regjere som den ville i flere hundre år, var nordmenn et folk av bønder og husmenn.
Artikkelen fortsetter under bildet
|
|
NISSEPLASS: Kjell Alknes har hagegnomer lagret i kjelleren og garasjen hjemme på Kolbotn. Foto: Karin Beate Nøsterud
|
Konsekvensen er at svenskene digger hagegnomer, mens vi kan styre vår begeistring.
- Vi liker at hagen skal være fri, litt sånn naturhage. Hagene ute i Europa er noe man innreder i likhet med huset, sier Sørbø.
Frigjøring
Han mener det historiske bakteppet også gjør det enklere for europeere å tulle med hagenissene. Nordmenn mangler referansene og skjønner ikke når «harry» blir «kult».
- Jeg har påfallende ofte hørt at interessen for hagegnomer i dag kommer fra intellektuelle kunstnere som holder litt narr av tradisjonen. Mens nordmenn synes det blir på linje med å pynte huset med reinsdyr og blinkende lys til jul.
På 90-tallet oppsto den mye medieomtalte internasjonale organisasjonen «Hagenissenes Frigjøringsfront» med et uttalt mål om å stoppe undertrykkingen av hagenisser.
Organisasjonen fikk en skikkelig oppsving i 2001 med den prisbelønnede fransk-tyske komedien «Den fantastiske Amélie fra Montmartre», hvor hovedpersonen kidnapper farens hagegnom og sender den på tur med en flyvertinne hun kjenner.
Kunst
|
|
KJENDISGNOM: Hollywood holder på med en hagegnomversjon av Shakespeares «Romeo og Julie». Animasjonsfilmen «Gnomeo and Juliet» forteller historien om to hagenisser som innleder et ulovlig kjærlighetsforhold på tvers av rivaliserende hager. James McAvoy (bildet) låner stemmen til «Gnomeo», mens «Julie» trolig skal spilles av Emily Blunt. Elton John står for musikken. Ifølge The Internet Movie Database har filmen premiere i 2011. Foto: EPA/JENS KALAENE.
|
- Det begynner å nærme seg modernistisk konseptuell kunst. Man tar en ting og lar den gå gjennom en prosess, som så blir en del av verket. Folkekonseptualisme ville jeg kalt det, en slags kollektiv humor på hagegnomene. Som vi ikke har i Norge, mener Sørbø.
I Sverige har man en egen forgreining av organisasjonen. I Norge er det heller labert, selv om det forsvant fem nisser fra hagen til Kjell og Jurga Alknes for tre å siden.
Frykt
De tror kun det er snakk om rampestreker, ikke et konseptuelt kunstverk. For det er lite som tyder på at nordmenn vil skjønne greia ennå.
- Da vi startet opp med å selge hagenisser, så damene på arbeidsplassen min rart på meg og sa «vet du at nisse på norsk ikke er et positivt ord?», forteller Jurga, som til daglig jobber som sykepleier.
- «Din nisse, din gnom», sier nordmenn til hverandre. Det blir brukt som skjellsord. Folk er redde for nisser i Norge.
