Diskusjon - Film

Siste filmen du så og score fra 1 til 10 av engavif (1294 innlegg)
"Se Opp" (Up) av Astral (16 innlegg)
Skrekkfilm av Culas (12 innlegg)
Saw 6 av NinjaSith (4 innlegg)
1001 film # 171 ? Ivan Groznyy pt 1 & 2 (1944) av Mifune (3 innlegg)

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Litteratur

Manglande katt av Bene (17 innlegg)
Trenger 30 dikt. Noen som kan hjelpe? av Cimen_10 (3 innlegg)
Hvilken bok leser du nå? av Philosophy_Files (642 innlegg)
Til dere som likte LOTR før filmene av Ribbentrop (21 innlegg)
Knausgårds kamp av Pooh-de-Peche (28 innlegg)

Klikk her for å gå til forumet

VG Nett
Musikk
Artikkel

Verdens beste band!

15.10.2002 kl. 08:00 Kilde: VG

PARIS (VG) Den amerikanske drømmen landet med et brak i Europa i går kveld. Ikke i form av president Bushs krigsmareritt, men som virkelighetsflukten til rock 'n' roll-president Bruce Springsteen.

US OG BRUCE: Bruce Springsteen, Steven Van Sandt og E Street Band kjører et uforfalsket rocke-show, kunne Europa-premieren på årets turne i Paris i går kveld tyde på. Heldige nordmenn som har billett til Globen i Stockholm neste torsdag, kan iallfall glede seg! Foto: AP

Konsert: Bruce Springsteen & The E Street Band Sted: Bercy, Paris Publikum: 24 000 Aktuell plate: «The Rising» Aktuell konsert: I Stockholm neste torsdag

Senator vil han ikke bli, heldigvis. Bruce Springsteen snakker gjennom musikken. Og ingen gjør et tilsvarende glødende show som Springsteen i dette herrens år 2002. Jeg gjentar, ingen. Med en helt unik glød og glede, en entusiasme og intensitet, som faktisk overgår alt jeg har sett på en rock-scene, og jeg har etter hvert sett en del der oppe.

Det er trekantformasjonen som hakene til en gråstenket og ubarbert Springsteen og Little Steven danner under sine koringer, det er de innbitte nyvene i øyekroken til sjefen, mens han harver ut den ene krasse gitarsoloen etter den andre - enten han hopper opp på pianolokket eller kroer seg rundt mikrofonstativet som en slange. Det er Max Weinbergs alltid presise skarptromme, det er Patti Scialfas vakre annenstemme, det er Roy Bittans karakteristiske pianotriller - og det er Clarence Clemons' alltid gromme og fete saksofonlyd. Til sammen er det verdens beste band. Intet mindre.

Rockeren Bruce

Det kan nesten bli for brutalt. For muskuløst. Etter å ha sett de to innledende konsertene på denne gjengens USA-turne´, tyder mye på at Springsteen i Europa ønsker å tone ned mye av det sosiale engasjementet som preget USA-delen. Og som preger «The Rising». Kanskje er han ferdig med 11. september nå.

Men i Europa er det rockeren Bruce Springsteen som er tilbake. Som en slikkemunn i berserkgang i godtebutikken harver han gjennom 25 år med rockhistorie - sin egen. Og han gjør det som sagt med en ertende fandenivoldskhet som savner sidestykke, der han villig lar første rekke i salen rive og slite i jeansen ved flere anledninger.

Repertoaret bærer også preg av den lekne rock-innstillingen. Tungt sugende versjoner av «Ramrod», «She's The One», «Born In The USA» og «Further On Up The Road» lager sprekker i betongen i sportspalasset Bercy. Dynamikken redder Springsteen ved å roe det helt ned ved pianoet, med «My Hometown» eller den svært kontrasterende gospelhymnen «My City Of Ruins», kanskje det vakreste Springsteen har skapt siden «Jungleland».

Likevel kan vi ikke fri oss fra å savne litt mer av den seriøse Springsteen. Ikke den gravalvorlige, men den mildt refsende. Europa tåler det, de også. Eller kanskje vi rett og slett er blitt bortskjemte, nesten mett, etter femten (undertegnedes personlige Springsteen-statistikk) kvalitative konserthøydepunkter gjennom over tyve år med rockens største skikkelse akkurat nå?

Maken finner du uansett ikke!

STEIN ØSTBØ

(VG 15.10.2002 kl. 08:00, Sist oppdatert 25.02.2003 kl. 13:28)