Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
Nå kan DU stemme på tiårets norske låt her
Det var produsent Kåre Chr. Vestrheim som til slutt fikk overtalt henne til å ta med «Under The Surface». I ettertid må Marit Larsen medgi at hun forsto at låten hadde hitpotensial.
- Vanligvis går jeg og tenker ut låter i en ukes tid, men denne skrev jeg på en dag, og det er denne jeg får desidert flest tilbakemeldinger på, sier hun.
Se hele topp ti-listen i bunnen av artikkelen
Spesiell plass
«Under The Surface» - en kjærlighetssang med bittersøte undertoner - har en helt spesiell plass i hjertet hennes, innrømmer hun.
- Som låtskriver balanserer jeg alltid mellom det personlige og det private, og jeg liker aldri å si at en låt handler om meg selv. «Under The Surface» føles faktisk fremdeles litt for privat for meg, sier Marit Larsen.
Av den grunn klarte hun heller ikke å stoppe tårene da publikum fullstendig overtok sangen under en nattkonsert på Quartfestivalen for tre år siden.
- For meg er dette den viktigste låten jeg har skrevet, derfor er det ekstra stas - ja, helt fantastisk! - at den vinner, sier en svært glad Marit Larsen.
Hva mener du er tiårets låt?Stem på VGs alternativer her
Klikk her for å høre alle låtene i Spotify
HER ER HELE LISTEN:
|
|
Foto: Andrea Gjestvang/VG
|
Man merket det fort på Marits første soloturné: Dette var den STORE låten hennes, den alle sang med på. Den høres umiddelbart ut som en rosa drøm i hodet på en ungjente klar for skoleballet, men snakk om ulv i fåreklær - en episk liflig, brusende og berusende sang om opprivende sjalusi som masserer ørene og napper i hjerteroten samtidig. «Under The Surface» vil tyte ut av radioen i årtier fremover.
|
|
Foto: Hallgeir Vågenes Foto:
|
Jentebølge! Marit var nemlig langt fra alene, og mest imponerende selskap fikk hun av en 20 gammel jente i Haugesund, som rappet «Cheers»-introen og seilte elegant inn i pianopophimmelen med glassklar, sterk stemme og et uttrykk som matchet Carole King på sitt aller beste.
|
|
Foto: Espen S. Hoen
|
Dette varskoet for Röyksopps mektige ankomst føyer seg på den syltynne listen over instrumentale popklassikere, og smaker som tittelobjektet gjør på sitt beste: knasende sprøtt, syrlig, søtt og saftig. Human elektronika med melodi som bare pipler ut gjennom porene.
|
|
Foto: Andrea Gjestvang/VG
|
En metahumoristisk, Brill Building-inspirert låt om låtskriving? Med knust hjerte mellom linjene? Gudene skal vite at unge Larsen har funnet sin nisje. Fortellerkunsten og humoren her er på et nivå som latterliggjør all sutring om at norske artister må synge på norsk.
|
|
Foto: Knut Erik Knudsen
|
Hip hop er fortsatt en ung kunstform her til lands, og i sommer kom omsider den første fullblods «voksne» norske rapklassikeren: En rørende, drønnende sang om voksesmerter,til alt overmål levert av de verste rakkerungene i faget.
|
|
Foto: Pressebilde
|
Duoens dystre bakside ble også den største slageren fra deres andre album: Et iskaldt, distansert og strengeplukkende mareritt man kaster seg ut i med skrekkblandet fryd, anført av briljant vokalhjelp fra svenske Karin Dreijer Andersson.
|
|
Foto: Helge Mikalsen
|
Dette bandet var kanskje mest av alt en kynisk og perfekt iscenesatt markedsstrategi, men selv til dét er man nødt til å ha den ene nyslipte diamanten av en poplåt ingen kan motstå. Samt et utropstegn bak mikrofonen. Og det hadde Briskeby.
|
|
Foto: Bjørn Djupvik
|
En middelalderballade fra Telemark i blytung metaldrakt og overjordisk vokal fra Gunnhild Sundli - dette var sjangerknuserne Gåte i et nøtteskall! Episk, niminutters livefavoritt fra bandet som dukket opp i norsk musikkliv som en piercing i folkesjelen.
|
|
Foto: Thomas Nilsen
|
Plutselig blåste det en vestkystvind over landet, og tilfeldigvis hadde denne til da underkjente oslogruppen skrevet en varm, akustisk liten vise som traff tidsånden perfekt. Komplett med en av de mest effektive introene i norsk pophistorie.
|
|
Foto: Marit Stensby
|
Denne tøysete danseraplåten splittet folket fullstendig; noe så inderlig pussig som Ravis fremtoning her måtte nødvendigvis skape debatt. Men et rent noveltyfenomen var han så avgjort ikke, noe den lange påfølgende hitrekken hans beviste.
