VG Nett - Quicklinks

Rampelys

1001 ALBUM-429-79-GERMS - (GI) av cressida1 (3 innlegg)
Ny soul som høres gammel ut? av BitenJegSavner (7 innlegg)
MGP vinner 2010 av haaX (54 innlegg)
The Baseballs av vif_support (20 innlegg)
U2 av Oppsynsmann (18 innlegg)

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Film

Moon av Cabal (34 innlegg)
***HORA*** av Gudfaren (11 innlegg)
Skrekkfilm av Culas (9 innlegg)
Siste filmen du så og score fra 1 til 10 av engavif (1281 innlegg)
Lørdagens kremtråd av ManUtdfan_5 (10 innlegg)

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Litteratur

Trenger 30 dikt. Noen som kan hjelpe? av Cimen_10 (1 innlegg)
Til dere som likte LOTR før filmene av Ribbentrop (21 innlegg)
Knausgårds kamp av Pooh-de-Peche (28 innlegg)
Varg Veum: Dødens Drabanter av ManUtdfan_5 (11 innlegg)
Hvilken status har Harry Potter om 50 år? av Longva91 (13 innlegg)

Klikk her for å gå til forumet

VG Nett
Musikk
Artikkel

Lekne helter

26.11.2003 kl. 08:17 Kilde: VG

«Fattigmanns Deep Purple», ble Uriah Heep foraktelig kalt på syttitallet. Og Deep Purple satte da også Uriah Heep fullstendig i skyggen da tidsklokken i går stoppet nettopp på syttitallet i Oslo Spektrum.

NY PONDUS: Tyngre, men aldri yngre: Ian Gillan (58) og Deep Purple holdt en respektabel konsert i Oslo Spektrum i går kveld Foto: Linda Næsfeldt

Konsert: Deep Purple og Uriah Heep
Sted: Oslo Spektrum
Publikum: Ca. 8000

På sitt beste er Deep Purple fremdeles et irriterende bra band, på sitt verste bare irriterende.

Slik må det gå når gutta etter over tredve år i bransjen ennå insisterer på syttitallets band-demokrati innen heavyrock, nemlig at alle skal ha sin plass - og sine soli - i solen. Verst er ennå mannen som aldri kan erstatte Ritchie Blackmore: teknisk briljante, men akk så selvglade Steve Morse. Ikke fullt så ille er tangentmannen Don Airey, som har erstattet Jon Lord.

Airey, som kjenner Purple-bassist Roger Glover godt fra Rainbow, dro til med en halsbrekkende seanse hvor han herpet de gamle, klassiske mestere fra Beethoven til Griegs «I Dovregubbens hall», noe Jon Lord selv gjorde da Deep Purple gjestet Oslo Spektrum for fem år siden.

Den store forskjellen på Deep Purple fra 98 og i går var lekenheten gubbene tross alt briljerte med innimellom solo-strekkene.

I så måte taler det femten minutter lange ekstranummeret - etter en knivskarp «Smoke On The Water» - for seg selv: Først erter Steve Morse publikum med Roger McGuinns gitarintro til Byrds-klassikeren «Turn! Turn! Turn!» før hele bandet faller inn i «Hush» - Deep Purples 35 år gamle gjennombruddslåt. Midtveis forsvinner de min santen inn i Ray Charles' gode gamle slager «Hit The Road, Jack». Deretter parafraserer Roger Glover «Norwegian Wood» av Beatles i sin solo, før hele bandet glir naturlig over i avslutningen «Black Night».

Jo da, det kan være moro med Deep Purple ennå!

Trette helter

Uriah Heep er kun en imitasjon av noe som engang var stort. Det er faktisk ikke mitt utsagn, men noe gruppens viktigste person på syttitallet, Ken Hensley, uttalte til undertegnede før helgen. Hensley forsvant for over tyve år siden og har helt rett. Uriah Heep er i dag bare et coverband av seg selv, uten sjanse eller tyngde til å blåse nytt liv i sine egne gamle klassikere.

For de kom på rekke og rad etter de to eneste - og innledende - låtene som var yngre enn 1980 i går kveld; «Stealin'», «Wise Man», «The Wizard», «Gypsy», «Sunrise», «July Morning», «Look At Yourself» og «Lady In Black» - hvorav kun «Gypsy» ironisk nok er en låt som Ken Hensley ikke har hatt fingrene i.

Det sier egentlig alt om hvor trist Uriah Heep er i 2003.

STEIN ØSTBØ

(VG 26.11.2003 kl. 08:17, Sist oppdatert 26.11.2003 kl. 08:45)