Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen
Grant Hart
«The Argument»
(Domino/Playground)
Det burde være Grant Harts tid, dette. Fjorårets sjarmøretappe fra Bob Mould kastet nytt lys over bedriftene til Hüsker Dü - hvori Mould var en slags «John Lennon» mot Grants hardcore-«Paul McCartney».Han har kontrakt med et seriøst selskap, og det er en film om ham på trappene.
Konseptalbum
At «The Argument» er et konseptalbum, basert på en William S. Burroughs-bearbeidelse av John Miltons dikt «Det tapte paradis» er også, på papiret, lovende nyheter.
Grant er ikke ukjent med det store lerretet: Såvel hüskernes «Zen Arcade» (1984) som Nova Mobs «The Last Days Of Pompeii» (1991) var ambisiøse «rockoperaer».
Men. Hvorfor har han valgt å gjøre «comeback»...som David Bowie?
Mysterium
Helt hvordan det har seg at Hart fra tredje sang og ut, helt inn til mål 17 kutt senere, gjør sitt beste for å høres ut som vinneren av en Bowie-imitatorkonkurranse, er et mysterium.
Han har London-aksenten. Han har de distinkte fraseringene. Det er superbisarre greier. Og ganske ødeleggende.
«The Argument» har få av Harts øsende, pøsende poplåter. Mye av materialet ligger i et søtt, nesten «camp» sekstitallsleie (det topper seg i den absurde «Underneath The Apple Tree», et musichall-nummer av «The Laughing Gnome»-kaliber).
Uferdig
Men det er gode tilløp her, de rudimentære fremføringene til tross (han spiller det meste selv). I særdeleshet «Is The Sky The Limit?» og tittelkuttet.
Et interessant, uferdig album. Og jammen et ganske forstyrrende et, også.
BESTE LÅT: «Is The Sky The Limit?»
MORTEN STÅLE NILSEN
Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og
synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for
andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler
eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt.
Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
