Konsertanmeldelse: Cee Lo-show

VG Nett-logo

Mandag 12. august

Musikk

Annonseinfo

Diskusjon - Musikk

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Film

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Litteratur

Klikk her for å gå til forumet

Konsertanmeldelse: Cee Lo-show

Publisert 03.07.13 - 23:40, endret 04.07.13 - 01:52 (VG NETT)
  • Skriv ut artikkelen

GLEDESPREDER: Cee Lo Green vet hvordan han skal underholde sitt publikum. (Foto: Lise Skogstad/VG) Foto:
GLEDESPREDER: Cee Lo Green vet hvordan han skal underholde sitt publikum. (Foto: Lise Skogstad/VG) Foto:

VG Nett følger

KONSERT: Cee Lo Green
STED: Hovedscenen, Hovefestivalen
PUBLIKUM: cirka 8000


Det er ingen hemmelighet at godklumpen Thomas Calloway, best kjent som Cee Lo Green, er en showmann av de sjeldne.

Hans sirkulære prakt utstråler glede fra sekundet han gynger inn på scenen. Om man skal dømme etter bokas første side, er det vanskelig å tro på voldtektsanklagen fra i fjor. Altså, hans varme scenefigur tatt i betraktning.

Rent musikalsk er kompasset til Goodie Mob-sjefen noe forvirret den første delen av konserten. Sammen med et overivrig, og til tider irriterende band oversettes «Bright Lights Bigger City» til beste Rorbua-kaliber.

Rocken er mer harry enn hardtslående, og karaoke-faktoren lever videre med coverversjoner av INXS' «Need You Tonight» og Bowie/Rodgers-klassikeren «Let's Dance». Fullstendig skamløst, men på tross av en horribel synthsolo i sistnevnte cover, lander de låtene greit.

Det skader ikke med hete koreografier fra fire dansere han mest sannsynlig plukket opp i sin tid som fast Las Vegas-inventar.

Cee Lo lover innstendig å gi alt, om publikum gjengjelder energien. Enigheten konstateres gjennom vill jubel som varer gjennom nesten hele det timelange settet.

Spesielt mellom låtene sjarmerer Cee Lo, men også gjennom kraftig glad-soul som «Wildflower», «Satisfied» og Gnarls Barkley-låta «Gone Daddy Gonee», kveldens mest vellykkede rockespor. Settet krydres også av små referanser til blant andre Moby og Kurtis Blow.

Han poengterer med litt komisk stolthet at han skrev Pussycat Dolls' største hit, men gjør til gjengjeld en strålende funky versjon av den. Dub-akkordene i den ferske, drum&bass-aktige «Champain» glimter litt av den eksperimentelle linjen han holdt sammen med Danger Mouse - noe Greens seneste materiale har savnet intenst.

Dessverre akter bandet å maltraktere Greens aller mest ikoniske låt, Gnarls Barkley-hiten «Crazy». Frarøvet sin sjel i en buldrende døv rockvariant. Seriøst? Bytte strykerne med elektrisk gitar? Antiklimakset setter også en demper på den gjøglete avslutningen «Fuck You».

Når du har to store hits, er hovedregelen at du ikke skal drite deg ut på noen av dem. Men Cee Lo eide da scenen likevel.

SANDEEP SINGH

  • Skriv ut artikkelen

Her inviterer vi deg til å komme med informasjon, argumenter og synspunkter. Vi krever fullt navn — da er det mer interessant for andre å lese det du skriver. Vi vil ikke ha trakassering, trusler eller hatske meldinger på VG Nett. Falske profiler blir utestengt. Hold en saklig og respektfull tone, husk at mange leser det du skriver.
Vennlig hilsen Espen Egil Hansen, redaktør digital. Les mer om vår moderering

Mest lest siste 12 timer på Rampelys

Lille prins George skal ut og reise for første gang

Hertuginne Kate og prins William tar med seg prins George til Skotland.

Les hele saken

Vil avsløre sannheten om matvarene

Hvorfor er skinkepålegget firkantet, og er det egentlig fisk i fiskesuppen fra pose?

Les hele saken

Leses av flest NÅ på Rampelys

Lille prins George skal ut og reise for første gang

Hertuginne Kate og prins William tar med seg prins George til Skotland.

Les hele saken

Øya-anmeldelse: Slayer - Brutal begravelse

Dødsengelen kysset Middelalderparken.

Les hele saken

Vil avsløre sannheten om matvarene

Hvorfor er skinkepålegget firkantet, og er det egentlig fisk i fiskesuppen fra pose?

Les hele saken

Følg Rampelys på Facebook