Søtt, sint og ustyrlig.
|
|
|
Foto: Foto:
|
Med låttitler som «Fri Palestina» og «Nikkedemokrati» - fullstendig blottet for ironi - er det åpenbart at sekstetten ikke har blitt besudlet av voksenfrykten for å mene noe.
I stedet lager de fordømt fengende politisk punkrock med noen uforskammet fantastiske refrenger som bare vokser seg større og større, briljant satt sammen av mer eller mindre bevisst stjålne biter av alt fra Raga Rockers og Turboneger til Kvelertak.
Men glem de etablerte. 18- og 19-åringene fra Kristiansand gjenoppfinner norsk punk - og like mye sin egen dialekt. Vokalist og cellist Edvard Valberg kjefter og biter mer enn han synger. Bandet brøler som om de har vært tjue år i skyttergraven. Aldri har bløde konsonander vært så aggressive og hatsinte. Farvel, du blide og milde Sørland. Hallo, du dystre og virkelige verden.
Innbyrdes kan låtene riktignok oppleves som noe monotone. Og selv om coveret av Ragas «Noen å hate» er den ondeste versjonen som er laget av sangen, er den like fullt platens svakeste spor. Det sier mye om nivået på resten.
Dette er punkrock slik det skal spilles, men aldri har det vært spilt slik her til lands. Det var sannelig på tide.
BESTE LÅT: «Den gylne middelvei»
TOR MARTIN BØE
Nye dealer hver dag!
Sammenlign lån
Få tilbud fra mange håndverkere
Finn kjærligheten på nettet!
Finn beste pris i markedet
Reduser strømregningen



