Døgnvill Burger

Byens beste burger?

Døgnvills hamburger koster flesk, men vi kommer gjerne tilbake.

Få matdiskusjoner får temperaturen til å stige kjappere enn hvem som har byens beste hamburger. For et knapt år siden avslørte jeg min Oslo-favoritt i denne spalten. Noe som ble etterfulgt av en sunn diskusjon på våre nettsider om andres preferanser.

Nå har en ny utfordrer dukket opp. Midt i gryten rundt Mathallen, der det straks skal bli beste østkant, ligger Døgnvill Burger. Vi møter opp med forventning i blikket, en særs frisk høstkveld. Ingen utpreget gå-ut-på-bar-kveld. Innenfor blir vi likevel møtt av et velfylt lokale og en trivelig ung dame som forteller at vi må belage oss på vente noen minutter i baren før et bord blir ledig. Det er tydelig at man har ønsket et enkelt, kult og litt røft lokale. De mørke trebordene og den trange banketten med ryggen mot baren fungerer spesielt godt. Det er meget vellykket med denne påtatte enkelhet i det som egentlig er et flunkende nytt og moderne lokale.

Alt for mange av hamburgerens tempel ligger i gamle slitte bygårder med mer mugg enn sjarm. Her er det funksjonelt og rent. Menyen byr ikke på forretter. En enkel biff eller en fritert fisk kan du få. Men det er bar eller burger det handler om. Åtte ulike burgere eller burgervarianter med stadig mer vågal garnityr. Tilbehør som pommes frites må bestilles utenom. Det gir en valgfrihet som kan være god å ha. Syntes du en burger blir for lite kan du varme opp med kyllingvinger eller velge både løkringer og pommes frites ved siden av. En bonuseffekt er at burgeren ikke ser så dyr ut at du reiser deg og går.

Servicen gjør sitt til å dempe den snikende følelsen av at dette nok er i overkant dyrt. Unge og kule i sine jeansskjorter lar de sin entusiasme smitte over på gjestene. Foruten den trivelige vertinnen i døren, treffer vi også på en munter rogalending som både er kjapp og har den nødvendige oversikten. Selv om han kan mistenkes for å ha blitt ansatt på grunn av sin kule frisyre, er det ingen tvil om at dette er en servitør. Ikke bare en transportarbeider som bærer maten fra kjøkken til bord. Dét er kanskje enda kulere enn håret.

Jeg har alltid ment at en burgersjappe skal måles på sin cheeseburger med bacon, så en «Cheddar og bacon» blir målepinnen. I tillegg velger vi en BCN som foruten å være flyplasskoden til Barcelona, er en hamburger med manchego og grillet chorizo. Mens vi venter stiger forventningene i takt med røyklukten som velter ut fra det åpne kjøkkenet ved siden av baren.

Osteburgeren viser seg å komme litt i skyggen av ferieflørten fra Barcelona. Det er ingenting å si på råvarene, og farsen er smaksrik og passe fet. Man skal som kjent vokte seg vel for en mager burger. Jeg skulle likevel ønske meg enda litt mer røyksmak og noe mer salt og pepper. I denne enkleste av burgere kommer nyansene tydelig frem, og det blir en anelse nakent. I den spanske burgeren gir manchego mer dybde i smakene mens chorizoen setter en krydret spiss. Det at den spanske pølsen er røykt tilfører også noe av røyken som manglet i den andre burgeren.

Tilbehøret er også fra øverste hylle. Løkringene har en knasene skorpe som sannsynligvis er et resultat av hjemmelaget håndverk og muligens japanske panko-brødsmuler i røren. Perfekt varmebehandling gir en behagelig sødme fra løken. Pommes fritesen er fast i konsistensen og akkurat riktig stekt. En anelse mer salt her også hadde ikke skadet. I tillegg setter vi pris på en hjemmelaget coleslaw, en amerikansk sidesalat ikke ulik vår italienske salat. Igjen friske råvarer og harmonisk smak, selv om jeg foretrekker litt løk i min.

For å ta plass øverst på tronen av burgere skal det bedømmes strengt. De elementer som jeg trekker for er små nyanser som skiller et fullkomment måltid fra en veldig god hamburger. I tillegg til et meget godt hovedprodukt er tilbehøret også topp. Det som er spesielt fint er den gode stemningen og at dette faktisk er et ordentlig spisested. 600 kroner for to hamburgere med tilbehør og to pils er markant dyrere enn andre, men Døgnvill Burger passer like godt til første date som til en fredagspils med kompiser. Vi så begge deler, i tillegg til en venninnegjeng etter endt pilates.

Jeg gleder meg til å vende tilbake når kokken har fått finpusset smakene. Da kan kanskje sekseren hentes frem, for prisen teller heldigvis ikke med i terningkastet.

Anmeldelsen er skrevet av Andre Blomberg-Nygård- Han har bakgrunn som kokk og vinkelner, og har vært både hotelldirektør og restauranteier. I dag er han restaurantsjef ved Refsnes Gods på Jeløy.

Restaurantguiden er en oversikt over de restauranter, kafeer og spisesteder der VG har vært gjest. Terningkastet er VGs dom - en samlet vurdering av stedets tilbud.