Meatmarket

Et kjøttmarked

Tapas, den deilige spanske smårettsfesten, er i sin natur et barkonsept. En av mange forklaringer på opphavet er at bartenderne begynte å gi gjestene tørre brødskiver til å legge over ølen for å holde fluene borte.

I over to år har jeg unngått tapas i embets medfør. Dette skyldes dels en sunn skepsis til kjederestauranter som kan synes å dominere dette segmentet, og dels et rikt utvalg av andre spennende restauranter å besøke. Jeg er også klar over at mange Osloboere er fra seg av begeistring over Delicatessen i både øst og vest. Men jeg klarer ikke overbevise meg selv om at jeg må stå i kø for å få mat. Kanskje det er et resultat av å ha vokst opp under den kalde krigen og der tilhørende skremselshistorier om matkøer i snødrev på andre siden av teppet.

Kanskje nettopp derfor sitter vi på Meatmarket på Tjuvholmen. Anbefalt av nære venner som et fint sted for en uformell tapaskveld. Da VG anmeldte Meatmarket for drøye to år siden var det en biffrestaurant med tapas i et hjørne av menyen. Nå ser spanjolene ut til å ha kuppet det hele. På menyen finnes fortsatt noen få forretter, tre kjøttretter, en torsk og et beskjedent utvalg desserter. Hele to sider er dedikert til tapasretter som man både kan velge selv eller få satt opp til en pakke. Intet mindre enn en luksuspakke. I tråd med det spanske temaet kan du begynne med en cava og avslutte med en crema catalana.

Tapas er i selve ryggmargen et enkelt produkt. Det er ofte svært lite kokkelering som skal til. Det hele står og faller med valg av råvarer. Det betyr ikke at det ikke lar seg gjøre og skusle bort fine råvarer, men tar du snarveier i valget av skinke er det ikke lett å ta seg inn igjen. Vi lar oss friste av dagens luksus tapasplanke, men er ikke overveldet over det som blir servert. Husets utgave av gambas al ajillo har hatt det for trangt i pannen og har blitt kokt i stedet for grillet. Resultatet er en seig konsistens og bitterheten i den brente hvitløken, som så mange steder definerer denne klassikeren, er ikke å finne. Patatas Bravas eller modige poteter er her heller hverdagslige, og de spanske kjøttbollene er tørre på tross av at de lever livet i en tomatbasert saus.

Det finnes elementer som er gode nok. Den friterte akkaren er god på smak og knasende sprø og jeg lar meg ikke skremme av at frysedisken på Svinesund har en som er helt lik. I tillegg er aiolien en av de bedre jeg har blitt servert i Oslo på en stund. Ofte vegrer kokker seg for å kjøpe ferdig produkter og ender opp med å produsere en hjemmelaget saus av ringere kvalitet. Det var ikke tilfellet her. Det blir dessverre overskygget av for mange feilskjær. Som en serranoskinke som hadde vært utmerket til et smørbrød, men som er for enkel til å nytes alene. Den ovnsbakte kongekrabben er et artig vink til lokale råvarer, men faller igjennom når vi blir servert den øverste delen med masser av skall.

Servicen er derimot et gledelig lyspunkt. Vår enslige servitør er dyktig til å tilpasse seg restaurantens ulike gjester. Han gjør sitt ytterste for å gjøre både venninnegjenger og småbarnsfamilier til lags. Alltid et smil på lur jobber han både effektivt og hurtig. Prisene er trygt plassert i mellomsjiktet og det er nok der Meatmarket hører hjemme. Luksus tapasplanken koster 425 kroner per person og må bestilles av minst to. Regn omtrent det samme for en flaske vin og du nærmer deg fort 1500 kroner for to.

Vi forventer oss ikke de store matopplevelsene, men syntes at porsjonene var vel små. Sammen med noe nøyere utvelgelse av råvarer og litt mer fingerspissfølelse der enkel varmebehandling er nødvendig ville en bedre karakter vært oppnåelig. De kalde tapasene kunne også med fordel blitt servert før de varme for å heve kvaliteten på de siste bitene. Opplevelsen av Meatmarket er nok minst like avhengig av hvem du har med deg, som maten. Stedet passer nemlig fint til en fredagssamling etter jobben eller som et kjøttmarked på lørdagskvelden.

Anmeldelsen er skrevet av Andre Blomberg-Nygård- Han har bakgrunn som kokk og vinkelner, og har vært både hotelldirektør og restauranteier. I dag er han restaurantsjef ved Refsnes Gods på Jeløy.

Restaurantguiden er en oversikt over de restauranter, kafeer og spisesteder der VG har vært gjest. Terningkastet er VGs dom - en samlet vurdering av stedets tilbud.