Eik Annen Etage

Mørkets opplevelser

Eik Annen Etage holder til i fornemme saler, men fyller allikevel salen med fornøyde gjester. Om restauranten samtidig helt fyller de forventninger man bør kunne ha til den, er et mer åpent spørsmål.

Annen Etage har gått gjennom mange forvandlinger siden sine fordums storhetsdager, da den var Hotel Continentals og hele Oslos fornemme storstue - som den tiden da Wenche Foss og Per Aabel satt ved hvert bord og ustanselig ble tegnet av avistegnere, eller den tiden da nyrike spekulanter drakk Dom Pérignon av aurlandskoene sine. Den siste forvandlingen til dagens versjon er det Ole Jonny Eikefjord & Co som står for. Den følger for så vidt samme konsept som restaurantene Eik og Fjord, nemlig lavprisgourmet, med forenklinger både på kjøkken og i spisesal, men med fokus på gode råvarer og smaker. Om dette konseptet, som har gjort for eksempel Fjord til en så god deal, også funker på selveste Annen Etage, kommer jo an på hvilket mål man måler med. Terskelen her har alltid vært svært høy, både økonomisk og mentalt.

Mange flere kan nå ta seg råd til et besøk. Spisesalen blir fylt og butikken går rundt, og det er jo bra, for slik har det ikke alltid vært i restaurantens historie. Om det fremdeles kan sies at det egentlig er Annen Etage man spiser på, er et annet spørsmål. Skjønt vel å merke: Gamle serveringssteder omtales i Oslo Byleksikon, ikke i VG. Det er altså dagens restaurant som skal anmeldes, ikke fortidens. Det eneste det er legitimt å spørre om, er om det fungerer som man burde forvente, og forventningen til et besøk på selveste Annen Etage vil nok fremdeles være høyere enn mange andre steder. Det ser man på at folk har staset seg uvanlig opp - pyntefaktoren ligger nok høyere her enn på langt dyrere og kanskje kulinarisk bedre steder. Og da er det ikke fiffen vi snakker om, men et hyggelig middelklassepublikum.

Den litt dekadente og overdådige interiørstilen med høy velurfaktor, som funker bra på Fjord, blir kanskje litt harry i en slik ballsal av et lokale. Det får være en smakssak. Mer problematisk for restaurantopplevelsen er lysforholdene. Eller mørkeforholdene. For vegger, møbler og gulv, sågar lampeskjermer er holdt i brune eller svarte toner; selv servitørene er mørkkledde. Det eneste som lyser opp litt - bortsett fra de pyntede gjestene - er taket og de hvite dukene. Men når belysningsnivået er satt på sparebluss, blir dette til mørkets opplevelser. Én ting er at man må bruke det lille telyset aktivt for å lese menyen. Den blir allikevel kyndig og greit presentert av servitøren. Verre er at den pent anrettede maten mister de vakre fargene i skumringslandet.

Nå smakte det jo allikevel. Medspisersken og jeg har vært på restaurant i Berlin, drevet av blinde, der det er mørkt som i en sekk - et riktig originalt konsept som mest handler om å finne ting. Der var maten (den delen av den som nådde munnen) dessuten vond. Her er den bra, men uten å bli sensasjonell. Det er enkle løsninger hele veien. En fin liten appetittvekker var carpaccio av hval, bra på smak og riktig pen (så vidt vi kunne se), og forretten skuffet heller ikke: varmrøykt villkveite fra Finnmark med forskjellige rotfrukter og en sjampinjongbuljong til; noe for salt. Her følges ikke lavkarbofilosofien fra Fjord, for det fulgte godt brød til innledningen. Ørreten som første rett var noe usammenhengende, med et litt umotivert pastaflak i bunnen, pluss erter, ertepuré og favabønner. Fisken var posjert for lenge. Mens jeg var opptatt med denne, fikk medspisersken en pause - hun skulle få ørreten som hovedrett, siden hun ikke spiser kjøtt. Det kom ingen liten smakebit fra kjøkkenet, men påfyll i glasset var en brukbar pausefisk. Min hovedrett var kylling fra Holte gård, bra tilberedt med stekte kantareller og steinsopp, som for steinsoppens vedkommende muligens - jeg understreker muligens - kan ha vært tørket vare. Det var umulig å se, så her famler jeg bokstavelig talt i mørket. Også medspiserskens fisk var tilberedt for lenge.

Ostefatet var helt patent, og bedre enn man får mange andre steder, men uten å bli overvettes dristig. Godt fruktbrød, bornholmerkjeks og kompotter av aprikos og fiken fulgte med. Den søte avslutningen, en plommekompott med mandelpannacotta og en fin pæreis står også til bestått. Prisnivået holdes nede på flere måter. Menyen er fast og man kan velge fra tre til fem retter. De enkelte momentene for hver tallerken er skåret ned. Dette lille preget av masseproduksjon er kanskje ikke noe alle vil henge seg opp i, så lenge smakene er gode. Men det lave antallet servitører i en så stor sal ble en smule merkbart da kvelden var på sitt mest intense. Allikevel: Servitørene sviktet aldri, enda så travle de var på det travleste. Med én til i salen ville de sikkert fått tid til den mer personlige tonen også.

Spørsmålet er om Eik Annen Etage skusler bort en del av de mulighetene lokalet og navnet egentlig byr på. En tre- til femretters meny for 395 til 545 kroner er uomtvistelig en god deal, og vinmeny fra 375 til 495 kroner er også akseptabelt for gode, men unge viner. Men, det er klart, på et så høytidsstemt sted er gjestene stemt til høytid, og da skal man fort ha litt før og etter og dermed blir det ikke en helt billig aften allikevel. I så måte finnes det bedre dealer når det gjelder lavprisgourmet i Oslo, både når det gjelder mat og drikke. Her kan man vurdere om ikke publikum allikevel er så innstilt på en festaften at man bør legge nivået noen hakk høyere kulinarisk.

Om prisen rykker noe opp, tror jeg at det ville bli fullt hus allikevel. Så skal man heller ikke glemme at vi spiser med øynene. Den mørke stilen med velur er formodentlig det som restauranten på sin hjemmeside kaller «Barock'n'roll», men noen strategisk plasserte lysstråler fra oven ville vært mer i tråd med barokkens ånd.

Anmeldelsen er skrevet av Erik Fosnes Hansen. Han er forfatter og har nådd et stort publikum ute og hjemme. Han er også matentusiast, og har skrevet en kokebok.

Restaurantguiden er en oversikt over de restauranter, kafeer og spisesteder der VG har vært gjest. Terningkastet er VGs dom - en samlet vurdering av stedets tilbud.