Som Tam Thai Restaurant

Nær eventyret

Ned til venstre for inngangen til Soria Moria på Torshov, i et litt unnselig men pent kjellerlokale, byr Som Tam Thairestaurant på virkelige godbiter både for teatergjester og hele nabolaget - eventyrlig mat til hverdagspriser.

Den staselige søylebygningen er jo Torshovs røde pryd. «Just her i øst hvor mangt er grått i grått/kan trenges slikt et fagert drømmens slott», skrev Rudolf Nilsen til åpningen av kinoen i 1928. Akk, Soria Moria kino sa snipp snapp snute i 2008, etter åtti år. Lengselen etter drøm og eventyr ivaretas videre av Torshovteatret under kuppelen - og i underetasjen altså av denne sympatiske restauranten, som legger listen akkurat passe høyt.

Det er tradisjonell, hjemmelaget thaimat som står på menyen, familieoppskrifter etter bestemor og mor, bokstavelig talt. Lokalet er ikke stort, og tett møblert, men det er hvite duker på bordene og hvite tøyservietter, alt er prydelig og sobert. Interiøret har passe små antydninger til eksotisme. Betjeningen er tilstedeværende, oppmerksom og behagelig. Store og fine, friterte vårruller til meg var saftige inni, supersprø utenpå og verd å knaske på, med deilig, hjemmelaget saus til. Medspiserskens friterte fiskekaker var derimot et av måltidets få likegyldige punkt; de var noe intetsigende i smaken og litt seige i konsistensen.

Suppene som fulgte var derimot verd hele turen til Torshov. De smakte ordentlig thailandsk - og min smakte av fugl, det vil si nydelig kyllingkraft, jevnet med kokosmelk, et stort stykke kylling, smakssatt med sitrongress og annet godt. Pluss for en nydelig avstemt søtbalanse. Medspiserskens fiskesuppe - eller skulle jeg si skalldyrsuppe - var også bygget på god kraft og modige smaker, med et stort og fint tilberedt kamskjell som midtpunkt. Konsistensen på det og de andre sjødyrene var helt perfekt.

Pent var det også, noe som er viktig i thaikjøkkenet. Dette når nok ikke opp til de overjordisk vakre kreasjoner man kan få for eksempel på Kiin Kiin i København, men det er da også en michelinrestaurant, så det ville være en urettferdig sammenligning. På Torshov blir både smak og utseende tatt vare på med genuin omhu, og heldige nabolag som har fått en slik ordentlig og omsorgsfull restaurant i sin midte. Så mange flere restauranter burde vært akkurat slik: Ærlige, rene og pene og med gode smaker og høflig betjening.Anden som jeg fikk til hovedrett var også ypperlig i smaken, men stykkene var litt i tørreste laget. Den røde curryen kunne vært noe mer kremet. Ananasen i sausen var fersk, hadde nydelig, nesten honningaktig aroma, og sammen med skinn- og steinfrie druer gjorde den egentlig kirsebærtomatene overflødige, der de hvilte litt umotivert i sausen. Medspiserskens hovedrett ble Som Tam - salat med grønn papaya, altså med samme navn som spisestedet. Dersom dette skal være en signaturrett, bør den kanskje gjøres hakket flottere i presentasjonen. De triste norske tomatene bør for eksempel få være igjen i spiskammerset. Ellers var den frisk og fin på smak, papayaen var god, og kongerekene var store og med god smak og konsistens.

Hele veien hadde vi kjørt styrkegrad «medium», som i thaikjøkkenet minst tilsvarer «norsk hot», som vår vennlige servitør ikke unnlot å gjøre oppmerksom på. Det gikk fint hele veien, men akkurat salaten, med fersk chili, var så til de grader medium pluss at medspisersken ble litt underlig rosa og rekeaktig i ansiktet. Fra sitt kjøkken observerte kokken forvandlingen, kom sporenstreks og tilbød vennlig en ny, litt mildere salat. Medspisersken fikk imidlertid et anfall av den type meningsløs stolthet som av og til kan komme over nordmenn på orientalske spisesteder, og insisterte på at hun ikke hadde problemer. Henne om det. Salaten var god den. Bare litt hot. Nå var vi for lengst mette og tilfredse, men dessertene måtte jo også prøves. En kule grønn te-is med honning og konfekt var alt jeg ga meg i kast med.

Selv om isen ikke var hjemmelaget, var den anstendig vare og smakte utmerket. Medspisersken gjorde allikevel det beste valget, og fikk plass til en helt vidunderlig, oppskåret, førsteklasses mango med søt sticky rice i kokosmelk samt kokossorbé. Om ikke allerede suppene hadde vært besøket verd, ville denne desserten alene forsvart en like lang reise som til eventyrets Soria Moria. For askeladder fra fjern og nær kommer forretter og supper på 79.-95 kroner, hovedretter og salater på 195-245, desserter på 65-115. Vinkartet er ikke stort, men har gode valg til krydret thaimat; selv endte vi med en bra Riesling, Reichsrat v. Bühl, til sympatiske 375 kroner.

For enten man legger veien innom Som Tam fordi det er Torshovteatrets spreke og morsomme Peer Gynt-tolkning som lokker for tiden, ovenpå i Soria Moria-slottet, eller rett og slett fordi man vil ha et deilig måltid i gode omgivelser i kjelleren nedenunder, så kan vi godt ty til Rudolf Nilsens ønske igjen: «... at vi må være eventyret nær iblant når dagens byrde blir for svær»

Anmeldelsen er skrevet av Erik Fosnes Hansen. Han er forfatter og har nådd et stort publikum ute og hjemme. Han er også matentusiast, og har skrevet en kokebok.

Restaurantguiden er en oversikt over de restauranter, kafeer og spisesteder der VG har vært gjest. Terningkastet er VGs dom - en samlet vurdering av stedets tilbud.