Palmen restaurant

Palmesus på Karl Johan

Palmen restaurant innerst på Grand Hotell er en voksen dame med særegenheter og sjarm i massevis. Jeg vil bare slippe å se henne i tettsittende skinnbukser, med bar mage og navlering.

Like utenfor er travelheten, mennesker som snakker uavbrutt i munnen på hverandre og sure taxisjåfører som tuter og hytter neve til surrete ungdommer som har mer enn nok med seg selv. Tilsynelatende endeløse rekker av turister og bønder i byen velter nedover Karl Johans gate. Mens de jakter på det neste halvtørre pizzastykke fra like over veien er det her inne de virkelige attraksjonene finnes.

Det som engang var en bakgård under åpen himmel med springvann, har for lengst blitt lagt tak over og omgjort til et lite pusterom midt på byens paradegate. Dype stoler og tunge sofaer som sluker deg er samlet rundt bord av typen du finner på fortauet i langt mer kontinentale hovedsteder enn vår. Mens jeg siger ned i stolen kan jeg kjenne at bekymringer for parkeringsplass og rushtrafikk renner av meg. Før en eneste matbit er bestilt er jeg sikker på at dette blir en fin restaurantopplevelse. Her kan du velge mellom burger, club sandwich og Cæsar salat. Men det må du for all del ikke finne på. Hold deg også langt unna kyllingvinger med gratinert nachos. Hva i alle dager er det for idioti! I et rom som gir assosiasjoner til Churchill og Wenche Foss vil jeg ikke se menyideer fra Egon eller Friday´s. Heldigvis finnes der håp lenger ned på siden. Der dukker de opp de ni ulike smørbrødene og dagens utvalg av konditorens kaker. Vi velger fra menyen med Winston og Wenche og lar nachos og drinker med paraply være.

Om det ikke er det beste kjøpet så er det i alle fall fri tilgang til smørbrød- og kakebuffeen det festligste kjøpet for 310,- inkludert kaffe eller te. Da kan du fråtse i karbonadesmørbrød, gravlaks med sennepssaus, roastbiff med remulade eller andre klassikere fra lenge siden. Eller ta tiden til hjelp. Les noen kapitler fra en god bok mellom hver tur til buffeen til du omsider er klar for konditorens napoleonskake. Det er alle enkle og utprøvde retter som med fordel kunne hatt et hakk mer kjærlighet og stolthet i produksjonen. Likevel er det godt nok, stemningen og roen her er ulik alt annet i byen. Denne romantiske overbygde hagen burde vært fullt til randen av hotellets gjester, politikere og andre naboer med tid og sansen for myke verdier. Men når vi sitter her og nikker til hverandre, herren ved nabobordet og jeg, er det fordi vi vet noe ikke alle vet. Vi vet om en oase bak resepsjonen på Grand Hotell.

For all del det er rikelig med ting å sette fingeren på. Jeg er blant annet ikke særlig svak for latskapen som er knyttet til det å servere colaen min i vinglasset som allerede står på bordet. Få ting er eklere enn lunken cola. Langt viktigere er det at maten i det store og det hele er høyst ordinær. Rommet er nydelig og ideen knasende god, men det gjenstår en del på gjennomføringen. Et smørbrød til hundrelappen kan med fordel ha løk som er stekt her på huset og ikke på en fabrikk. Hvis eggerøren er laget av egg som kokken selv har knekket kan jeg ikke forstå hvorfor han har brukt tid på det. Den har nemlig samme konsistens som en variant laget av eggrøremiks på kartong. Og med ni ulike smørbrød kunne det vært spennende med mer enn en type brød. For øvrig behøver ikke alle ni ha samme salatbladet i bunnen. Selv kakene er av varierende kvalitet. Napoleonskaken er knasende og god med søt vaniljekrem og rikelig med glasur. En gulrotkake derimot er en fornærmelse mot hotellets grunnlegger konditoren Julius Fritzner. Kompakt krem på toppen pyntet med en tørr gulrot skive og visne erteskudd holder ikke høy klasse.

Palmen er en voksen dame med særegenheter og karakter. Som viser med all mulig tydelighet at et restaurantbesøk er så mye mer enn det som ligger på tallerkenen. Her leveres en gjestfrihet og en pause fra hverdagen som er helt unik. Det lar seg gjøre å spise lunsj til rundt 200 kroner, men du har det gøyere for 310 kroner. I det hele er det et fantastisk sted som kun trenger mer fokus på detaljene. Smørbrødbuffeen er en enestående idé som trenger mer håndverk for å nå helt opp til topps. I mellomtiden tar jeg gjerne en date til med denne modne damen, men først må navleringen ut og nachos av menyen.

Anmeldelsen er skrevet av Erik Fosnes Hansen. Han er forfatter og har nådd et stort publikum ute og hjemme. Han er også matentusiast, og har skrevet en kokebok.

Restaurantguiden er en oversikt over de restauranter, kafeer og spisesteder der VG har vært gjest. Terningkastet er VGs dom - en samlet vurdering av stedets tilbud.