The Edge

Helt på kanten

Utsøkt kjøtt, men her må det jobbes med forrett og dessert.

Biffrestauranten er et slags fett bildekk rundt magen i restaurant Norge. En sjanger dominert av kjeder som flere av oss ikke vil innrømme at vi rører. Jeg minnes en sammenligning av mopeder og noe annet, som visstnok er best så lenge ingen ser deg. Jeg har aldri hatt moped, men resten høres riktig ut.

The Edge i vannkanten på Tjuvholmen er et forsøk på å ta et oppgjør med nettopp dette. Her loves vi en selvstendig restaurant med lyse lokaler og store vinduer til livet langs brygga. Rommet tar et langt steg inn i dette århundret fra de mørke, triste kjedekonkurrentene. Det er moderne og elegant. Hvite tynne skinnstoler og enorme glassflater kan virke litt kaldt, men hvis maten varmer kan det likevel fungere. Beliggenheten kommer først helt til sin rett når vi runder hjørnet og setter oss ned på uteserveringen med utsikt til Tjuvholmens flotte arkitektur og intime parkområde. Her er det virkelig fint å sitte.

Menyen er stor og endrer seg i løpet av dagen. Til lunsj serveres salater, sandwicher, blåskjell og en suppe. Du kan selvsagt også få et stykke kalvebiff. På kvelden serveres et utvalg kalde forretter, noen såkalte småretter og fire hovedretter. I tillegg kommer husets stolthet Limousinkalven i utgaver fra indrefilet til grillspyd via entrecôte og ytrefilet. Alle servert med tre ulike sauser og med valg av poteter.

Maten bærer litt preg av at kjøkkenet prøver på for mye. Menyen er rett og slett for stor og trenger redigering. En så stor meny krever mange kokker for å levere topp kvalitet på hver tallerken. Like mye krever den nærmest kø rundt hjørnet av gjester for å få god rotasjon på varene og holde de ferske. Her er det ingen kø rundt hjørnet og tilsynelatende velger kokken av og til råvarer som er akkurat litt rimeligere for å kunne forsvare varekostnaden. Ikke hjelper det at en kokk sitter på uteserveringen, riktignok på skyggesiden, og røyker. Rettene stemmer liksom ikke helt, blir litt rotete og hektisk.

En forrett av røykt ørret med mye salat, kapers og et ihjelkokt egg er for mye av alt og ender opp ukonsentrert og intetsigende. Ørreten er velsmakende og kommer med en søtlig vinaigrette som ikke løfter retten, men i det minste harmonerer. Den serveres også med kapers og én enslig oliven, begge av førsteklasses kvalitet. Men det tilfører ingenting til retten og er til sist bare i veien. En enkelt liten paprikaskive er helt malplassert og hører hjemme på nettopp de biffrestauranter du ikke ville bli sett på. Retten virker hastig sammensatt og mangler en underliggende idé. Grillede kongereker finnes også på menyen, men vi lar det være av frykt for at det bak navnet skjuler seg den langt fra rojale scampien.

For øvrig er det på tide å ta et oppgjør med brød servert med olivenolje og balsamicoeddik til å dyppe i. Det er ikke spesielt nytenkende lenger, ikke er det trendy og ei heller spesielt italiensk. Dessuten sitter vi på en biffrestaurant i vannkanten milevis fra både olivenolje og balsamico. Godt smør derimot, det lages det i hvert eneste land fra balsamicoens hjemby Modena i Italia og i hvert fall helt til Røros i Norge.

Kalven er måltidets indrefilet på flere måter og fortjener rosende omtale. Servert med mais, aromasopp, asparges og grillet tomat som seg hør og bør. Pommes fritesen ved siden av kan ha begynt dagen i en pose, men var likevel av god kvalitet og langt bedre enn flere av konkurrentene. Kjøttet er virkelig førsteklasses og mørt som det skal, om enn en tanke mindre stekt enn lovet. Bearnéssausen er en anelse for syrlig for meg, men det er kun en smakssak. Likeledes er både peppersausen og fløtesausen tynnere enn jeg ville hatt de. Den grillede maisen kunne også vært enda litt bedre med litt godt smør som fortsatt ikke finnes på bordet.

The Edge er et fint sted å sitte og de leverer et godt stykke kjøtt som er blant byens møreste. Vinlisten er heller ikke verst og har flere godbiter som inviterer til både å spise og drikke godt. Godt kjøtt er slett ikke billig og de dyreste biffene koster over 500 kroner stykke. En sum som gir deg en velkomponert treretters flere andre steder i byen. Det gjør likevel lite siden forrettene og dessertene er så triste at du godt kan la de være. Kanskje kan kokken som satt og røykte gjennom hele kvelden komme seg inn på kjøkkenet og konsentrere seg om forretter? Hold deg i mellomtiden til en fin flaske vin og en god biff. Da er The Edge flere okselengder foran konkurrentene og en dame du trygt kan bli sett med.

Anmeldelsen er skrevet av Andre Blomberg-Nygård- Han har bakgrunn som kokk og vinkelner, og har vært både hotelldirektør og restauranteier. I dag er han restaurantsjef ved Refsnes Gods på Jeløy.

Restaurantguiden er en oversikt over de restauranter, kafeer og spisesteder der VG har vært gjest. Terningkastet er VGs dom - en samlet vurdering av stedets tilbud.