Vil du at din håpefulle skal gjøre det bedre på skolen? Vitaminer gir høyere konsentrasjonsevne, øker hukommelsen og bedrer humøret.

Multivitaminpiller kan gjøre underverker for kresne skolebarn som rynker på nesa av tran, fisk og egg, viser en engelsk studie. Enkelte barn får høyere IQ av vitaminer.
- Det er mest å hente for dem som har et dårlig utgangspunkt. Barn med liten appetitt og usunt kosthold gjør det merkbart bedre på skolen når de får sunnere mat eller vitamintilskudd, sier Helle Margrete Meltzer, seniorforsker og ernæringsfysiolog ved Folkehelseinstituttet i Oslo. Hun legger til at vitamintilskudd antakelig har liten betydning for barn som spiser sunt og nok.

Spiser seg smarte
Også en kanadisk studie, der 5200 femteklassinger deltok, påviser en klar sammenheng mellom hva barna spiser og hvor bra de presterer på skolen. Klinisk ernæringsfysiolog Mette Helvik Morken ved Haukeland Universitetssykehus har sett nærmere på studien og bekrefter at en del norske barn kunne hatt bedre karakterer med et sunnere kosthold.
- Ja, det er en klar sammenheng mellom kosthold og skoleprestasjoner. Spesielt inntaket av fet fisk er med på å utvikle hjernen, og kan dermed påvirke evnen til å ta til seg læring, sier Helvik Morken.
Den kanadiske studien viser at barna som hadde det beste kostholdet gjorde det best på skolen. De som ikke spiste frokost og heller ikke var fysisk aktive, gjorde det dårligst. Kostholdet med størst effekt inneholdt mye frukt og grønt.

Må ikke overdrive
Ifølge forskning.no skal man være forsiktig med å overdrive bruken av vitamintilskudd. Overdreven bruk i verste fall kan virke mot sin hensikt. I stedet oppfordres vi til å spise vitaminrik mat.
- Man skal ikke ta tilskudd hvis man ikke har mangel på vitaminer. Det eneste tilskuddet vi anbefaler for alle er tran, sier Helvik Morken.
Hun mener barn generelt mangler B-vitamin, fordi kostholdet ikke er variert nok.

Sunn mat for dyrt
I Norge ser vi et tydelig klasseskille for kostholdet til barn og unge. Det bekrefter Annechen Bugge, forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Hennes siste forskningsprosjekt, som ennå ikke er publisert, avslører at det i stor grad er mors utdanning som avgjør hvor sunt barna spiser.
- Det viser seg at ungdom med høyt utdannede mødre er mer opptatt av å spise sunt enn ungdom med lavere utdannede mødre, sier Bugge.
Hun ser at ungdommenes argumenter for å velge usunn mat ofte er lavere pris og mer tilgjengelige varer.
- Dette er et signal til våre politikere om at maten vi ønsker at barn og unge skal spise må bli billigere, sier forskeren.


Den beste hjerneføden:

LAKS er en viktig kilde til omega-3, og heldigvis både lett tilgjengelig og barnevennlig. Disse fettsyrene har påviselig god innvirkning på hjernen og hjernens vekst. Barnet ditt trenger ikke dyre omega-3 kapsler når butikkene bugner over av laks. Eller hva med den gamle klassikeren Svolværpostei? Faktisk noe av det mest Omega-3-proppede du kan finne i hyllene – og i tillegg billig! Ellers har vi jo tran, om du klarer å få krabaten til å svelge det.

MINDRE KJØTT, mer fisk. Særlig om vinteren kan D-vitaminer bli mangelvare, noe som kan få konsekvenser. En tradisjonell norsk diett med høyt innslag av fisk ordner biffen.

EGG er proteinrik mat som gjør godt for voksende kropper. Eggeplommen inneholder i tillegg det B-vitaminaktige stoffet kolin, som har en positiv effekt på både hukommelsen og sentralnervesystemet. Kolin finnes også i torskerogn, lever og annen innmat. I et moderne kosthold, som inneholder langt mindre av slik mat enn tidligere, kan man altså få dekket behovet gjennom egg.

NØTTER er godt for “nøtta”! Peanøtter, og barnefavoritten peanøttsmør, er rike på E-vitaminer som beskytter nervemembraner, og tiamin, eller vitamin B1, som hjelper hjernen og nervesystemet med å omsette glukose til energi.

TOMAT er en utbredt grønnsak i vårt daglige kosthold, men visste du at tomaten også er en superfrukt? Den har kanskje druknet litt i alt oppstyret rundt gojibær og andre eksotiske superfrukter, men tomaten kvalifiserer faktisk til benevnelsen superfrukt, med en svært høy andel antioksidanter, som styrker blodets evne til å forsyne kropp og hjerne med friskt og oksygenrikt blod. Og ja, vi sa superfrukt. For tomaten er, på tross av at den har mange av trekkene til en grønnsak, en bærfrukt botanisk sett.

Tekst: Silje Ensrud Foto: Getty Images