Fersk på boligmarkedet? Kollektiv er en sosial og populær måte å bo på. Men hvis du ikke har orden i sysakene, kan du risikere å få mer enn skjegget i postkassa. Unngå å sitte igjen med svarteper – eller inkassokrav for andres misligholdte husleie.

Vi har alle hørt skrekkeksemplene. Men få har hørt flere av dem enn Per Oddvar Pallum. Han er advokat i Leieboerforeningen, og har bistått mange fortvilte kollektivbeboere som har havnet i trøbbel.
– For noen år siden hadde jeg en dame innom her, hun hadde påtatt seg ansvaret for en husleie på 35 000 kroner, som skulle deles på sju. Så flyttet de seks andre ut, uten å bry seg om oppsigelsestiden. Da ble det litt vanskelig, kan  du si. De virkelige skrekkeksemplene oppstår alltid når én beboer tar på seg ansvaret på vegne av alle. Det fraråder jeg under enhver omstendighet! Plutselig flytter én ut, og de to andre blir sure og vil ikke betale høyere leie. Da blir det fort trangt for den som sitter igjen med forpliktelsen.
Pallum mener det absolutt beste er om alle beboere tegner egne, individuelle kontrakter. Da blir ansvaret klart avgrenset, og man slipper å stå ansvarlig for andre. Han innrømmer likevel at dette ikke alltid fungerer i virkeligheten. Det er utleiers marked, og for en utleier vil seks separate kontrakter fortone seg som overflødig. Hvem som er ansvarlig er revnende likegyldig for en utleier så lenge leien blir betalt og forpliktelser blir overholdt.

Husk sluttbefaringen
Så hvis separate kontrakter ikke lar seg gjøre, anbefaler Pallum at man alltid skal gjøre en sluttbefaring når noen flytter ut av kollektivet: Ta stilling til om hele depositumet skal ut til den som sier opp, eller om det er noe som må dekkes. Problemene i et leieforhold oppstår fortløpende, selv om de ikke oppdages før det opphører. Det beste er å gå over leieobjektet sammen med utleier hver gang beboere skiftes ut. Da tårner ikke problemene seg opp.
– Et problem jeg ofte møter, er kollektiv som strekker seg over en lengre periode, med beboere som byttes ut etter hvert. Kanskje er alle de opprinnelige beboerne flyttet ut når leieforholdet opphører. Da er det de siste i rekken som sitter igjen med alt ansvaret! For eksempel kan det hende at man bare “overtar” depositumet til den som flytter ut når man flytter inn. Men underveis kan det ha oppstått mangler som leietakerne må betale for ved utflytting. Med andre ord “kjøper man ut” et depositum som ikke er verdt noe lenger, sier Pallum.

Venner blir fiender?
Den aller vanligste fellen folk havner i når de starter kollektivtilværelsen, er at de i alt for liten grad tenker over hvem de skal dele bolig med.  Finn noen du har god personlig kjemi med, men som samtidig har et minimum av ordens – og ansvarsfølelse, oppfordrer advokaten.
– Det er ikke sikkert at den kammeraten du drikker øl og spille biljard med er den ryddigste personen å dele en leiekontrakt med. Det er enklere å leie med noen du kjenner, men du kan samtidig risikere å oppdage sider du helst ikke vil se hos vennene dine, i verste fall kan gode vennskap ryke. Dette har jeg sett mange eksempler på; alt fra krangel om betaling til hvem som skal dekke skader som har oppstått ved en fest.

- Så det kan være farlig for både vennskap og lommebok å dele leilighet med kompiser eller venninner?
– Når vanskelighetene først oppstår, kan de bli mer ubehagelige når vennskap står på spill. Flere tar også for lett på problemene fordi de ikke vil risikere vennskapet – inntil alt tårner seg opp og situasjonen blir alvorlig. Likevel er dårlig kjemi et langt mer utbredt problem, det hender at ukjente personer flytter under samme tak og oppdager at de rett og slett ikke tåler synet av hverandre. Så selv om det innebærer en viss risiko, vil jeg anbefale å leie sammen med kjente så lenge man blir enige om hvilke forpliktelser hver enkelt beboer har. Få det gjerne ned på papir i en internavtale!
De aller fleste tar kontakt med Leieboerforeningen når problemene først har oppstått, men Pallum skulle gjerne sett at det var annerledes: Han mener at de aller lureste tar kontakt i forkant, og skulle gjerne sett at flere gjorde det.

Få det på papiret!
En internavtale kan spare kollektivet for mange hodepiner. Her er Leieboerforeningens huskeliste for hva en slik avtale bør inneholde.

1. Hvor stor del av boligen skal hver enkelt ha eksklusiv bruksrett til?
2. Hvor stor andel av den totale husleien skal hver enkelt betale?
3. Når, hvor og til hvem skal husleien betales?
4. Hvordan skal fellesutgifter som strøm, fyring og telefon fordeles?
5. Hvor stor del av depositumet er hver enkelt ansvarlig for?
6. Hvem er ansvarlig for depositumet?
7. Hvor lang er oppsigelsestiden?
8. Rett til besøk/overnatting av for eksempel kjæreste, og omfanget av dette?
9. Hvordan skal rydding og vask av fellesarealer fordeles?

(Kilde: lbf.no)

Test: Martin Bjørnersen