Hevder kaldt vær gir flere svineinfluensa-dødsfall

Denne uken har vinteren kommet for alvor flere steder i landet. For de som jobber med å bekjempe svineinfluensaen, er dette dårlig nytt. Viruset trives nemlig ekstra godt i tørt og kaldt vær.

- Vi forventer å se tilsvarende eller økt aktivitet for viruset i vinterperioden på den nordlige halvkule. Dermed forventer vi også flere alvorlige tilfeller og dødsfall, sa WHO-topp Keiji Fukuda under en internasjonal pressekonferanse torsdag.

Les også:WHO-topp ringte til Norge

Værmeldingen tyder nå på at vinteren nærmer seg. I helgen holder det seg mildt mange steder, men fra midten av neste uke blir det kuldegrader over det meste av landet. I Tromsø kan temperaturen komme ned i minus 8 grader neste helg, melder Storm weather center på sine nettsider.

Følg VG Netts dekning på Facebook:Svineinfluensa i Norge

Trives best nå

Professor i hygiene og smittevern Bjørg Marit Andersen sier til VG Nett at vinteren er den tiden influensaviruset trives aller best.

- Tørt og kaldt vær er optimalt for influensaviruset. I tillegg er jo vinteren en tid hvor vi slår på den elektriske varmen innendørs, og da blir luften ekstra tørr. Dette viruset kan overleve to til fem dager i stuene til folk, sier Andersen.

Les også:Katt fikk svineinfluensa

Det er også andre ting som spiller inn og gjør at WHO forventer en økning i antall smittetilfeller nå i vinter.

- Om vinteren samles folk mye innendørs og omgås hverandre tett. Både på grunn av juleselskaper, men også fordi det er kaldt ute. Dermed øker også smittefaren, sier Andersen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

STØØRE PROBLEM: Bjørg Marit Andersen sier influensaviruset trives svært godt om vinteren. Foto: Magnar Kirknes/VG

Sjeldent tidlig

Ifølge professor i indremedisin ved Universitetet i Bergen, Nina Langeland, stemmer prognosene fra WHO godt med det man vet om spredning av vanlig influensa. Hun understreker at alt tyder på at svineinfluensaen sprer seg på samme måte.

- Det var interessant å observere at den første bølgen av svineinfluensaen i sommer aldri fikk det store oppsvinget. Nå i høst derimot har vi fått en skarp økning i antall tilfeller i Norge. Dette stemmer godt med erfaringene fra vanlig sesonginfluensa, selv om den ytterst sjelden opptrer som en epidemi så tidlig som i begynnelsen av november, sier Langeland.

VIL DU VAKSINERE DEG?SE VAKSINEGUIDEN HER!

Sprikende hoste-råd

Hun oppfordrer folk til å bli hjemme og holde seg isolerte om de føler seg syke og å ha god håndhygiene. I motsetning til rådene fra norske myndigheter, anbefaler hun folk ikke å hoste i armkroken.

- Ta heller med deg papir. Host i det, og så kast det i en avfallsboks, og vask hendene etterpå, sier hun.

Hun påpeker at dersom man hoster og nyser samme sted - som i armkroken - får man en opphopning av virus. Når dette tørker inn kan det løsne fra klærne og spre seg i lufta.

- Det kan føre til større smittespredning, mer virus i nedre luftveier og trolig mer alvorlig sykdom, hevder hun.

Ifølge Andersen anbefaler verken WHO eller det amerikanske Centers for Disease and Prevention (CDC) at man tar armkroken i bruk når man hoster eller nyser. Likevel fastholder norske helsemyndigheter sin anbefaling.

- Dette synspunktet har ikke støtte i fagmiljøet, hverken i Norge eller internasjonalt, sier Folkehelsa-rådgiver Petter Elstrøm.

- Det er selvsagt en fordel å bruke et papirlommetørkle dersom du har det tilgjengelig, men det viktigste er å unngå å hoste direkte på andre mennesker. Da er det en fordel å bruke armhulen, fastslår Elstrøm.

Skrøt av Norge

WHO-topp Fukuda benyttet også torsdagens pressekonferanse til å dra fram Norge som et eksempel til etterfølgelse. Fukuda roste Norge for å la folk få tilgang til Tamiflu uten resept, og han la vekt på at dette gjorde belastningen på helsevesenet mindre.

Fukuda gjorde det samme da han ringte til den norske helsedirektøren fredag i forrige uke.

(VG NETT 06.11.2009 kl. 11:28, Sist oppdatert 06.11.2009 kl. 16:03)

Twingly Bloggsøk

Utskriftsvennlig versjon i samarbeid med:

Siste 3 saker

Pandemien slo ut sesonginfluensaen

Helsemyndighetene har registrert rekordlave tall for sesonginfluensaen blant nordmenn. Trolig kan vi takke pandemien i høst for det.

Les hele saken

Snart 15.000 døde av svineinfluensa

På verdensbasis er 14.711 personer hittil døde av svineinfluensa, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO).

Les hele saken

Norge avbestiller tre millioner vaksinedoser

Norske helsemyndigheter har etter hemmelige forhandlinger fått avbestille nær 3 millioner vaksinedoser mot svineinfluensa.

Les hele saken

Svineinfluensa - Vaksinering

Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot svineinfluensa. Særlig utsatt for komplikasjoner er gravide og personer med kronisk luftveissykdom, kronisk hjerte og karsykdom, nedsatt forsvar mot infeksjoner, diabetes type 1 eller 2, kronisk nyresvikt eller leversvikt, kronisk nevrologisk sykdom eller skade, samt personer med svært alvorlig fedme.

Når, hvor og hvordan?

I samarbeid med leserne har VG Nett laget landsdekkende informasjon om hvordan vaksineringen foregår på: vaksineguiden.no

Argumentene FOR og MOT vaksinering

Fortell oss hva du vil gjøre, og hvorfor du har valgt ja eller nei til vaksinering. Les og fortell om dine vaksineargumenter her

Slik er symptomene

Illustrasjon: Symptomer ved svineinfluensa

Symptomer ved svineinfluensa hos mennesker ligner på symptomer som oppstår ved vanlig influensa (se illustrasjon).

En del pasienter har rapportert diaré og oppkast, mens noen får mer alvorlige symptomer. I likhet med sesonginfluensa kan svineinfluensa forverre en underliggende kronisk sykdom.

Grafikk: Tom Byermoen

Slik forebygger du svineinfluensa

Tiltak som kan hjelpe til med å hindre spredning av viruset er som ved vanlig influensasykdom:

Vask hendene ofte med såpe og vann, spesielt hvis du hoster/nyser. Alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er også effektive.
Begrens nær kontakt med syke personer
Dekk til nese og munn med et papirlommetørkle når du hoster eller nyser, og kast lommetørklet rett etter bruk.

Dette bør du vite om svineinfluensa

Fakta om svineinfluensa

Oppdaget i slutten av mars og tidlig i april 2009 ble de første tilfellene hos mennesker i dette utbruddet rapportert
Hovedforskjellen mellom vanlig influensa og influensa A(H1N1) er at svineinfluensaen er forårsaket av et helt nytt virus som bare enkelte eldre personer synes å være immune mot. Sesonginfluensa er derimot forårsaket av virus som likner en del på hverandre fra år til år, noe som gjør at en god del av oss er immune fordi vi har vært syke med et liknende virus tidligere.
Svineinfluensa ser så langt ikke ut til å gi mer alvorlig sykdom enn vanlige sesonginfluensavirus. Enkelte grupper viser seg å være mer utsatt for alvorlig sykdom og komplikasjoner enn andre. Disse personene har oftest en sykdom som påvirker lungefunksjonen eller immunforsvaret, slik som astma eller diabetes. Men, siden ingen er immune mot det nye viruset, kan mange flere bli syke samtidig enn ved sesonginfluensa.
Viruset er smittsomt, og smitter forholdsvis lett fra menneske til menneske. Den vanligste måten viruset smitter på, er at en syk person hoster og at små spyttpartikler som inneholder virus inhaleres av andre.
KILDE: Folkehelseinstituttet

Slik smitter svineinfluensaen

Viruset kan smitte fra griser til mennesker, ved kontakt med smittet gris eller miljø som har svineinfluensavirus.

Viruset kan også spres fra menneske til menneske. Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker.

Grafikk: Tom Byermoen