Klikk her for å gå til forumet
Klikk her for å gå til forumet
Både Helsedirektoratet og Diabetesforbundet reagerer på at enkelte kommuner nekter å dele ut overflødige svineinfluensavaksiner til nabokommuner som fortsatt ikke har fått vaksinert sine risikopasienter.
|
|
REAGERER: Direktør Bjørn-Inge Larsen i Helsedirektoratet slår fast at kommuner som har fått vaksinert sine risikogrupper skal dele med andre som mangler vaksiner. Foto: Frode Hansen
|
Det meldes stadig om tilfeller hvor folk i risikogruppene står i kø, samtidig meldes det om at enkelte sniker i vaksinekøene.
Sniking i vaksinekøene er ifølge Norges Diabetesforbund blitt så omfattende at det kan utgjøre en betydelig helserisiko for personer i risikogruppene.
- Slutt med snikingen
- Det må bli slutt på snikvaksineringer. Vi må la de som trenger det mest komme først. Vi har opplevd at man flere steder har gitt vaksinen til barnehageansatte og ansatte i kommunene i stedet for å dele med nabokommunen som mangler til de i risikogruppene. Vi må vise solidaritet, sier generalsekretær Bjørnar Allgot i Norges Diabetesforbund til NTB.
Sjekk også VG Netts vaksineguide
Forbundet krever nå at helsemyndighetene tar ansvar og følger opp leger som gir vaksine til andre enn prioriterte grupper.
- Del med andre
Helsedirektoratet hevder de nå tar ansvaret og understreker igjen betydningen av at risikogruppene får vaksine først.
- Vi har hørt om at noen kommuner, selv på forespørsel, ikke vil dele vaksiner med andre kommuner. Det forventer vi at de skal gjøre, sier direktør Bjørn-Inge Larsen i Helsedirektoratet.
Les flere artikler om svineinfluensa
Direktoratet har sett eksempler på at personer utenom risikogruppene enkelte steder har fått vaksine selv om det er knapphet.
- Derfor minner vi kommunene om at man skal vaksinere risikogruppene først. Dersom det blir overskudd av vaksiner i en bydel eller en kommune, bør andre kommuner eller bydeler få av overskuddet, sier Larsen.
Han forventer at de fleste som tilhører risikogruppene skal ha fått vaksine innen midten av november.
Følg svineinfluensa på Facebook

Helsemyndighetene har registrert rekordlave tall for sesonginfluensaen blant nordmenn. Trolig kan vi takke pandemien i høst for det.

På verdensbasis er 14.711 personer hittil døde av svineinfluensa, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO).

Norske helsemyndigheter har etter hemmelige forhandlinger fått avbestille nær 3 millioner vaksinedoser mot svineinfluensa.
Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot svineinfluensa. Særlig utsatt for komplikasjoner er gravide og personer med kronisk luftveissykdom, kronisk hjerte og karsykdom, nedsatt forsvar mot infeksjoner, diabetes type 1 eller 2, kronisk nyresvikt eller leversvikt, kronisk nevrologisk sykdom eller skade, samt personer med svært alvorlig fedme.
I samarbeid med leserne har VG Nett laget landsdekkende informasjon om hvordan vaksineringen foregår på: vaksineguiden.no
Fortell oss hva du vil gjøre, og hvorfor du har valgt ja eller nei til vaksinering. Les og fortell om dine vaksineargumenter her
Symptomer ved svineinfluensa hos mennesker ligner på symptomer som oppstår ved vanlig influensa (se illustrasjon).
En del pasienter har rapportert diaré og oppkast, mens noen får mer alvorlige symptomer. I likhet med sesonginfluensa kan svineinfluensa forverre en underliggende kronisk sykdom.
Tiltak som kan hjelpe til med å hindre spredning av viruset er som ved vanlig influensasykdom:
Viruset kan smitte fra griser til mennesker, ved kontakt med smittet gris eller miljø som har svineinfluensavirus.
Viruset kan også spres fra menneske til menneske. Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker.