Karita slår tilbake mot useriøs medisininfo

(VG Nett) Administrerende direktør i Legemiddelindustriforeningen Karita Bekkemellem har sett seg lei av det hun mener er useriøs informasjon på internett om medisiner generelt og vaksiner spesielt.

REAGERER: Karita Bekkemellem er administrerende direktør i Legemiddelforeningen og reagerer på det hun mener er useriøs informasjon på nettet. Foto: Frode Hansen/VG

VG Nett følger

Helse og medisin / RSS
Svineinfluensa / RSS

Lag din egen RSS

Flere nettsider, både norske og utenlandske, hevder blant annet at den nye influensavaksinen er farlig og at det er et spill om penger fremfor helse der legemiddelindustrien er involvert.

- Jeg vil gjerne smelle litt tilbake: Er de klar over hva slags dokumentasjon og hvor strenge krav legemiddelindustrien internasjonalt er pålagt? Det er gjennomregulert av strenge sikkerhetsordninger, jeg tror det ikke er noen industrier som er mer regulert, og slik skal det være, sier Bekkemellem til VG Nett.

Hun er fersk direktør for Legemiddelindustriforeningen (LMI) og har raskt merket at det blant enkelte er skepsis mot industrien og medisinene som produseres:

NRK.no skriver i dag om en forening som anmelder Folkehelseinstituttet til politiet for å promotere vaksiner, og legemiddelverket har i dag advart mot alternative svineinfluensakurer på nett som promoteres i stedet for vaksine.

- Nå ser vi jo at vaksineringen blir viktig, derfor synes jeg det er trist og beklagelig at det er andre som prøver å reise den grønne fanen for å gjøre butikk på det selv, sier Bekkemellem.

Les også: Vanskelig å få tak i vaksine for eggalergikere

- Forskning over mange år

Også etter at VG Netts artikkelserie om alternativ kreftmedisin i forrige uke har det kommet inn mange lenker til uavhengige nettsider som på forskjellig vis mener legemiddelselskapene undertrykker naturlige metoder, og at vanlige medisiner er farlige.

- Legemiddelindustrien er den mest seriøse aktøren vi har for å lage livsviktige medisiner når vi blir alvorlig syke, enten det gjelder kreft, utvikle vaksiner eller å stoppe epidemier. Det er noen av de klokeste hodene i verden som er satt til dette og dette er forskning som har skjedd over mange år, sier Bekkemellem.

Bivirkninger av medisiner generelt sett er derimot ikke uvanlig, og 123 personer døde som følge av diverse medisinbruk i Norge i fjor. Mesteparten av disse skyldes blodfortynnende medisiner.

Når det gjelder vaksinen har FHI sagt at de ikke regner med noen dødsfall som følge av den, mens det allerede er registrert en rekke dødsfall i Norge fra det nye influensaviruset.

Gruppa Vaksineaksjon.no sier derimot til NRK at de mener myndighetenes anbefalinger handler om en internasjonal legemiddelindustri og økonomi, og mindre om folkehelse og omtanke for folk flest.

- Det kan bidra til å sette liv og helse i fare, sier et av medlemmene.

- Må være inntjening

Bekkemellem ber folk ikke glemme at vaksiner generelt sett er en direkte årsak til at mange sykdommer som tidligere var svært alvorlige ikke lenger er et problem i Norge.

- Man må gå tilbake igjen og se på historien og se på hva vaksiner er, sier Bekkemellem.

Hun sier at det er naturlig at legemiddelselskapene må gå med overskudd og at det er en nødvendighet for å utvikle nye medisiner.

- Vi får ikke disse pengene fra offentlige myndigheter. Det er nødt til å være en inntjening i bunn, sier Bekkemellem.

(VG NETT 04.11.2009 kl. 13:31, Sist oppdatert 04.11.2009 kl. 13:31)

Twingly Bloggsøk

Utskriftsvennlig versjon i samarbeid med:

Siste 3 saker

Pandemien slo ut sesonginfluensaen

Helsemyndighetene har registrert rekordlave tall for sesonginfluensaen blant nordmenn. Trolig kan vi takke pandemien i høst for det.

Les hele saken

Snart 15.000 døde av svineinfluensa

På verdensbasis er 14.711 personer hittil døde av svineinfluensa, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO).

Les hele saken

Norge avbestiller tre millioner vaksinedoser

Norske helsemyndigheter har etter hemmelige forhandlinger fått avbestille nær 3 millioner vaksinedoser mot svineinfluensa.

Les hele saken

Svineinfluensa - Vaksinering

Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot svineinfluensa. Særlig utsatt for komplikasjoner er gravide og personer med kronisk luftveissykdom, kronisk hjerte og karsykdom, nedsatt forsvar mot infeksjoner, diabetes type 1 eller 2, kronisk nyresvikt eller leversvikt, kronisk nevrologisk sykdom eller skade, samt personer med svært alvorlig fedme.

Når, hvor og hvordan?

I samarbeid med leserne har VG Nett laget landsdekkende informasjon om hvordan vaksineringen foregår på: vaksineguiden.no

Argumentene FOR og MOT vaksinering

Fortell oss hva du vil gjøre, og hvorfor du har valgt ja eller nei til vaksinering. Les og fortell om dine vaksineargumenter her

Slik er symptomene

Illustrasjon: Symptomer ved svineinfluensa

Symptomer ved svineinfluensa hos mennesker ligner på symptomer som oppstår ved vanlig influensa (se illustrasjon).

En del pasienter har rapportert diaré og oppkast, mens noen får mer alvorlige symptomer. I likhet med sesonginfluensa kan svineinfluensa forverre en underliggende kronisk sykdom.

Grafikk: Tom Byermoen

Slik forebygger du svineinfluensa

Tiltak som kan hjelpe til med å hindre spredning av viruset er som ved vanlig influensasykdom:

Vask hendene ofte med såpe og vann, spesielt hvis du hoster/nyser. Alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er også effektive.
Begrens nær kontakt med syke personer
Dekk til nese og munn med et papirlommetørkle når du hoster eller nyser, og kast lommetørklet rett etter bruk.

Dette bør du vite om svineinfluensa

Fakta om svineinfluensa

Oppdaget i slutten av mars og tidlig i april 2009 ble de første tilfellene hos mennesker i dette utbruddet rapportert
Hovedforskjellen mellom vanlig influensa og influensa A(H1N1) er at svineinfluensaen er forårsaket av et helt nytt virus som bare enkelte eldre personer synes å være immune mot. Sesonginfluensa er derimot forårsaket av virus som likner en del på hverandre fra år til år, noe som gjør at en god del av oss er immune fordi vi har vært syke med et liknende virus tidligere.
Svineinfluensa ser så langt ikke ut til å gi mer alvorlig sykdom enn vanlige sesonginfluensavirus. Enkelte grupper viser seg å være mer utsatt for alvorlig sykdom og komplikasjoner enn andre. Disse personene har oftest en sykdom som påvirker lungefunksjonen eller immunforsvaret, slik som astma eller diabetes. Men, siden ingen er immune mot det nye viruset, kan mange flere bli syke samtidig enn ved sesonginfluensa.
Viruset er smittsomt, og smitter forholdsvis lett fra menneske til menneske. Den vanligste måten viruset smitter på, er at en syk person hoster og at små spyttpartikler som inneholder virus inhaleres av andre.
KILDE: Folkehelseinstituttet

Slik smitter svineinfluensaen

Viruset kan smitte fra griser til mennesker, ved kontakt med smittet gris eller miljø som har svineinfluensavirus.

Viruset kan også spres fra menneske til menneske. Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker.

Grafikk: Tom Byermoen