Spis deg frisk i høst

- Det beste du selv kan gjøre for helsen nå, er å styrke immunforsvaret med et sunt kosthold, sier Christian A. Drevon, professor i ernæring ved Universitetet i Oslo, og medlem av fagpanelet i Vektklubb.no.

Direktør Jeanette Roede i Grete Roede mener også det er lurt å være ekstra bevisst på kostholdet i mørketiden.

- Vi kan føle oss energiløse, det er tyngre å stå opp om morgenen, og lett å ty til tunge middager, søtsaker, og sofakos, sier Jeanette Roede.

Les også:Sjekk hvor og når du kan vaksineres

Rødvin blandet med solbærsaft er stappfull av antioksidanter, og anbefales av ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky. Foto: Scanpix

Bernt Rognlien er lege, homøopat og leder av Balderklinikken i Oslo. Han anbefaler å tilføre kroppen ekstra med vitaminer, urter og homøopatiske medisiner i disse dager, i tillegg til å spise sunt.

- I en fase hvor det går en epidemi, kan vi hjelpe kroppen til et bedre immunforsvar, sier han.

Ernæringsfysiolog Gunn Helene Arsky peker på at nordmenn i gjennomsnitt spiser for lite frukt og grønt, og oppfordrer oss derfor til å doble dette inntaket.

Les også:Junkfood kan gjøre deg dum og lat

Christian A. Drevon

Christian A. Drevon er professor i ernæring ved Universitetet i Oslo, og medlem av fagpanelet i Vektklubb.no. Foto: Magnar Kirknes

* Spis tran og fete fiskeprodukter.
* Det nytter ikke å kjøre på med ekstra mye C-vitaminer eller andre ting. «Passe er best», det vil si et balansert kosthold.
*D-vitamin er undervurdert i det norske kostholdet. Også dette får vi i oss via fisk og tran.
* Det er viktig å være i rimelig god fysisk form. Når det gjelder influensa, er røyking virkelig ille, fordi det svekker immunforsvaret og ikke minst luftveiene.

Hvordan få unge til å spise sunnere? Chr. Drevon svarte tett på nett

* Når man først er blitt syk, er det viktig å gjøre det man kan for at sykdommen blir mildere. Det viktigste da er å få i seg nok væske, slik at slimet i luftveiene blir tynnere og bakterier og infiserte celler lettere skilles ut. Husk at barn er mer sårbare enn voksne når det gjelder væskebalansen i kroppen. Prøv å finne på noe som motiverer barnet til å drikke, så det ikke oppleves som mas.

Følg vår dekning av svineinfluensaen i Norge på Facebook

Jeanette Roede

Jeanette Roede er direktør i Grete Roede. Foto: Privat

* Fem om dagen er et godt råd. Det er ikke er én enkelt frukt eller grønnsak som er den ultimate sykdomsforebyggeren. Ved å kombinere mange, får du det beste forsvaret.
* All frukt, bær og grønnsaker inneholder vitamin C, men det er spesielt mye i kiwi, paprika, sitrusfrukter, solbær og jordbær. Bær er trolig mye sunnere enn vi har vært klar over. Antioksidantinnholdet i ville bær topper listen.

Lag en deilig og mager dessert med bær, få oppskriften her

Frukt er sunt og godt. Del den gjerne i biter og legg den på et fat, da blir det enklere å forsyne seg. Foto: Linn Olsen

* Spis fisk: Fisk inneholder nyttig fett som er rene vidunderkuren for kroppen. Fet fisk inneholder store mengder sunne Omega-3- fettsyrer som spiller en viktig rolle for mange deler av kroppen.
* Drikk mye: Drikker du nok vann, blir du mer fokusert og får mer energi. 1,5-2 liter hver dag kan være et mål. Smoothies, kaffe og te kan også være fint å fylle på med.
* Mosjoner: Mosjon er viktig uansett alder, kropp og kjønn.
* Bruk helgen: Det blir fort til at vi legger så mange planer i helgen at muligheten for ekstra søvn går bort. Prøv å være uthvilt når du kommer på jobb på mandager.
* Stress ned: Stress vipper immunsystemet av pinnen, slik at vi blir fortere syke.

Les også:Stress i familien kan gjøre barn fete

Bernt Rognlien

Bernt Rognlien er lege og homeopat, og er leder av Balderklinikken i Oslo Foto: Jan Johannessen

* Spis grønnsaker, mørke bær og frukt med mye farge. Hvitløk og andre løkgrønnsaker kan man ta både forebyggende og hvis man blir syk.
* Hold deg unna «junkfood» som gir høy GI og store svingninger i blodsukkeret. Hold deg også unna sukker.
* C-vitaminer i høye doser er med på å dempe begynnende forkjølelser. Man kan godt ta så mye som inntil 1-3 gram C-vitamin tre ganger daglig.
* Standardiserte ekstrakter av solhatt beskytter mot infeksjoner og forkjølelser.
* Svarthyll er en gammel legeplante, og ekstrakt fra denne virker virushemmende og brukes ved forkjølelse og influensa.
* Hvis du ikke har vært i Syden i sommer, bør du ta tilskudd av D-vitaminer. Over halvparten av Norges befolkning har grov D-vitaminmangel i vinterhalvåret.
* Sugetabletter med sink er med på å forebygge øvre luftveisplager.
* Dolicoccil er et homøopatisk middel med antiviral effekt som brukes ved influensa og forkjølelse, og fåes på apoteket. Dette erstatter ikke annen medisin, men er et godt supplement.

Les også:Har forsket på virkningen av alternativ medisin for 15 milliarder

Gunn Helene Arsky

Gunn Helene Arsky er ernæringsfysiolog. Foto: Richard Eriksen

* Antioksidanter er viktige, og noen av de kraftigste av disse er også vitaminer. Nordmenn spiser for lite frukt og grønnsaker. Derfor bør vi doble dette inntaket.
* Gode kilder til C-vitaminer er paprika, kiwi og appelsiner.
* E-vitaminer får vi fra nøtter, mandler og fullkornvariantene av hvete og havre. I tillegg er betakaroten viktig, og vi bør derfor spise rikelig med gulrot, søtpotet og mango.
* I disse tider er det også grunn til å kose seg med en rødvinstoddy som er blandet med solbærsaft. Denne drikken er stappfull av antioksidanter. Det samme er grønn te og rooibos-te.
* Fet fisk og tran er nøkkelord, men liker du ikke fisk, så er også valnøtter og linfrø gode kilder til Omega-3.

I Vektklubb.no får du hundrevis av sunne oppskrifter

(VG 01.11.2009 kl. 18:50, Sist oppdatert 01.11.2009 kl. 18:52)

Twingly Bloggsøk

Utskriftsvennlig versjon i samarbeid med:

Siste 3 saker

Pandemien slo ut sesonginfluensaen

Helsemyndighetene har registrert rekordlave tall for sesonginfluensaen blant nordmenn. Trolig kan vi takke pandemien i høst for det.

Les hele saken

Snart 15.000 døde av svineinfluensa

På verdensbasis er 14.711 personer hittil døde av svineinfluensa, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO).

Les hele saken

Norge avbestiller tre millioner vaksinedoser

Norske helsemyndigheter har etter hemmelige forhandlinger fått avbestille nær 3 millioner vaksinedoser mot svineinfluensa.

Les hele saken

Svineinfluensa - Vaksinering

Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot svineinfluensa. Særlig utsatt for komplikasjoner er gravide og personer med kronisk luftveissykdom, kronisk hjerte og karsykdom, nedsatt forsvar mot infeksjoner, diabetes type 1 eller 2, kronisk nyresvikt eller leversvikt, kronisk nevrologisk sykdom eller skade, samt personer med svært alvorlig fedme.

Når, hvor og hvordan?

I samarbeid med leserne har VG Nett laget landsdekkende informasjon om hvordan vaksineringen foregår på: vaksineguiden.no

Argumentene FOR og MOT vaksinering

Fortell oss hva du vil gjøre, og hvorfor du har valgt ja eller nei til vaksinering. Les og fortell om dine vaksineargumenter her

Slik er symptomene

Illustrasjon: Symptomer ved svineinfluensa

Symptomer ved svineinfluensa hos mennesker ligner på symptomer som oppstår ved vanlig influensa (se illustrasjon).

En del pasienter har rapportert diaré og oppkast, mens noen får mer alvorlige symptomer. I likhet med sesonginfluensa kan svineinfluensa forverre en underliggende kronisk sykdom.

Grafikk: Tom Byermoen

Slik forebygger du svineinfluensa

Tiltak som kan hjelpe til med å hindre spredning av viruset er som ved vanlig influensasykdom:

Vask hendene ofte med såpe og vann, spesielt hvis du hoster/nyser. Alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er også effektive.
Begrens nær kontakt med syke personer
Dekk til nese og munn med et papirlommetørkle når du hoster eller nyser, og kast lommetørklet rett etter bruk.

Dette bør du vite om svineinfluensa

Fakta om svineinfluensa

Oppdaget i slutten av mars og tidlig i april 2009 ble de første tilfellene hos mennesker i dette utbruddet rapportert
Hovedforskjellen mellom vanlig influensa og influensa A(H1N1) er at svineinfluensaen er forårsaket av et helt nytt virus som bare enkelte eldre personer synes å være immune mot. Sesonginfluensa er derimot forårsaket av virus som likner en del på hverandre fra år til år, noe som gjør at en god del av oss er immune fordi vi har vært syke med et liknende virus tidligere.
Svineinfluensa ser så langt ikke ut til å gi mer alvorlig sykdom enn vanlige sesonginfluensavirus. Enkelte grupper viser seg å være mer utsatt for alvorlig sykdom og komplikasjoner enn andre. Disse personene har oftest en sykdom som påvirker lungefunksjonen eller immunforsvaret, slik som astma eller diabetes. Men, siden ingen er immune mot det nye viruset, kan mange flere bli syke samtidig enn ved sesonginfluensa.
Viruset er smittsomt, og smitter forholdsvis lett fra menneske til menneske. Den vanligste måten viruset smitter på, er at en syk person hoster og at små spyttpartikler som inneholder virus inhaleres av andre.
KILDE: Folkehelseinstituttet

Slik smitter svineinfluensaen

Viruset kan smitte fra griser til mennesker, ved kontakt med smittet gris eller miljø som har svineinfluensavirus.

Viruset kan også spres fra menneske til menneske. Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker.

Grafikk: Tom Byermoen