Klikk her for å gå til forumet
Klikk her for å gå til forumet
|
|
UTENFOR: - Det norske registeret er planlagt å inneholde langt færre opplysninger, og er derfor mindre egnet enn det europeiske til å besvare hvorfor noen influensapasienter blir alvorlig syke, sier overlege Jon Henrik Laake ved Rikshospitalet. Foto: ANNE STINE SÆTHER
|
Norske leger nektes å dele svineinfluensa-erfaringer med europeiske kolleger.
Leger i 22 land deler nå pasienterfaringer gjennom et register. Dette får ikke norske leger å være med på.
- I stedet for å hente ut informasjon om en stor gruppe pasienter, ringer vi nå rundt til kolleger for å få råd. Jeg har selv ringt til Stockholm, London og Australia, sier overlege Jon Henrik Laake ved Rikshospitalet. Denne uken har intensivavdelingen opplevd at influensaen har tatt to nye, unge liv.
Vaksineguiden: Sjekk tid og sted for vaksinering i DIN hjemkommune
Norsk Intensivregister fikk 17. august hjelp fra Folkehelseinstituttet til skriftlig å varsle Helsedepartementet, Helsedirektoratet og Datatilsynet om at de ønsket å ta del i den europeiske kartleggingen av svært syke svineinfluensapasienter.
Blankt nei
Legene fikk blankt nei. Laake og hans kolleger kan hverken legge inn eller få ut informasjon i det såkalte H1N1 Registry, opprettet av Den Europeiske Foreningen for Intensivmedisin, ESICM.
- Dette er direktoratets ansvar. Men jeg skulle gjerne sett at man videreførte viktig informasjon over landegrensene, sier Folkehelseinstituttets direktør Geir Stene Larsen.
Les også: Norge på dødstoppen
- Folkehelseinstituttet har ingen rolle i dette spørsmålet. Det vil være en stor fordel med et europeisk samarbeid, og det ønsker vi å legge til rette for. Men dette dreier seg om sensitiv informasjon som vil være svært tilgjengelig, og det tilfredsstiller ikke lovverket om taushetsbelagt informasjon, sier direktør Bjørn Inge Larsen i Helsedirektoratet.
Les også: Leter etter norsk virusvariant
ESICM, med kontor i Brussel, har 5000 registrerte medlemmer blant dem som nå jobber med de sykeste svineinfluensapasientene. Informasjon fra registeret kan bare hentes ut av en liten styringsgruppe.
Stigende irritasjon
- Vi har med stigende irritasjon og økende resignasjon opplevd at alle argumenter er blitt avvist av Helsedirektoratet og en rekke byråkrater i departementet, sier overlege Laake. Han er en av fem medlemmer i styringsgruppen for Norsk Intensivregister.
Det europeiske registeret inneholder anonyme opplysninger om smitte, medisinske opplysninger rundt pasientens tilstand, behandling, forløp og kortsiktig utfall av sykdommen. Det legges også inn opplysninger om alder, kjønn, etnisitet, andre medisinske tilstander, pågående medisinering og vaksinasjonsstatus.
Les også: Menge nordmenn har snudd i vaksinespørsmålet
Basen inneholdt pr. i går opplysninger om sykdomsforløpet til 262 pasienter. En tilsvarende base som Australia og New Zealand opprettet tidlig i sommer, inneholder nå informasjon om 700 intensivpasienter.
- Det er fra Australias register norske helsemyndigheter har hentet opplysninger om det store antallet unge døde. Det er en av grunnene til massevaksineringen. Det er nærmest hyklersk at de bruker data som er fremkommet på en måte de mener er ulovlig, sier Laake, som ikke legger skjul på at legene er sinte og oppgitte over å ikke kunne ta i bruk et viktig arbeidsredskap.
Bråstopp
Den første norske svineinfluensapasienten ble lagt inn på sykehus i Trondheim 19. juli.
- Kort tid etter varslet vi helsemyndighetene om vårt behov for å fange opp data fra de første pasientene og sammenholde dem med internasjonale data. Vi ønsker det for å forstå sykdommen bedre og gi en bedre behandling, sier overlege Laake.
Da myndighetene fikk brev om at man var i ferd med å starte opp registreringen, var det bråstopp.
Les også: Professor slakter norske smittevernrutiner
Ekspedisjonssjef Kari Sønderland i Helse- og omsorgsdepartementet svarte i brev at kombinasjonen av opplysninger likevel ville kunne spores tilbake til enkeltpersoner. Departementet stoppet prosjektet på bakgrunn av taushetsplikten og sendt den til Helsedirektoratet for videre behandling. Saken har ennå ikke fått sin avgjørelse.
Et norsk register er i ferd med å bygges opp. Avgjørelsen om det skal knyttes opp mot den europeiske basen vil ifølge avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Cecilie Daae tas i løpet av en uke.
- Jeg har problemer med å skjønne at Stortinget med lovverket har ment at vi som leger ikke skal kunne delta i en strukturert informasjonsutveksling med våre europeiske kollegaer, sier overlege Jon Henrik Laake.

Helsemyndighetene har registrert rekordlave tall for sesonginfluensaen blant nordmenn. Trolig kan vi takke pandemien i høst for det.

På verdensbasis er 14.711 personer hittil døde av svineinfluensa, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO).

Norske helsemyndigheter har etter hemmelige forhandlinger fått avbestille nær 3 millioner vaksinedoser mot svineinfluensa.
Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot svineinfluensa. Særlig utsatt for komplikasjoner er gravide og personer med kronisk luftveissykdom, kronisk hjerte og karsykdom, nedsatt forsvar mot infeksjoner, diabetes type 1 eller 2, kronisk nyresvikt eller leversvikt, kronisk nevrologisk sykdom eller skade, samt personer med svært alvorlig fedme.
I samarbeid med leserne har VG Nett laget landsdekkende informasjon om hvordan vaksineringen foregår på: vaksineguiden.no
Fortell oss hva du vil gjøre, og hvorfor du har valgt ja eller nei til vaksinering. Les og fortell om dine vaksineargumenter her
Symptomer ved svineinfluensa hos mennesker ligner på symptomer som oppstår ved vanlig influensa (se illustrasjon).
En del pasienter har rapportert diaré og oppkast, mens noen får mer alvorlige symptomer. I likhet med sesonginfluensa kan svineinfluensa forverre en underliggende kronisk sykdom.
Tiltak som kan hjelpe til med å hindre spredning av viruset er som ved vanlig influensasykdom:
Viruset kan smitte fra griser til mennesker, ved kontakt med smittet gris eller miljø som har svineinfluensavirus.
Viruset kan også spres fra menneske til menneske. Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker.