Professor slakter norske smittevernrutiner

KRITISK: Smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen ved Ullevål Sykehus slakter de norske rutinene i forbindelse med svineinfluensaen. Foto: MAGNAR KIRKNES

26.10.2009 kl. 08:32 Kilde: © NTB

Oppfordringen om å nyse og hoste i armkroken betyr i praksis at man bruker egne klær som lommetørklær, skal vi tro smittevernprofessor Bjørg Marit Andersen.

VG Nett følger

Helse og medisin / RSS
Svineinfluensa / RSS

Lag din egen RSS

Les også:

Hva mener du?

Professoren mener deler av smittevernrutinene fra myndighetene er foreldede og uten rot i nyere vitenskap.

Facebook:VGs informasjonsside om svineinfluensa

- Sykdomsavhengigheten avhenger trolig av hvor stor dose virus du får, og hvor langt ned i luftveiene du får det. Hoster og nyser man samme sted - som i armkroken - får man en opphopning av virus. Dette tørker inn, så løsner det fra klærne og sprer seg i lufta. Og det man puster inn, kommer lengst ned i luftveiene, sier professor i hygiene og smittevern, Bjørg Marit Andersen til Dagbladet.

Les også:Krever gratis vaksine

I en kronikk i avisen mandag påpeker hun det faktum at Norge ligger på Skandinavia-toppen i antall svineinfluensadødsfall og stiller spørsmålet:

Les også:- Vaksinen er ikke 100 prosent effektiv

Kan årsaken være dårligere smittevernrutiner som fører til at flere får i seg større virusmengder og blir dårligere? Andersen vil ikke svare kategorisk ja, men fastslår følgende:

- Vi kunne gjort dette bedre. Før i tiden hostet man i vanlige lommetørklær. Det var aldri snakk om å grise til klærne, bortsett fra kanskje hvis man jobbet på åkeren eller gikk i fjellet, men da var man jo frisk, sier hun.

Les også:Anbefaler alle å vaksinere seg mot svineinfluensa

Twingly Bloggsøk

Utskriftsvennlig versjon i samarbeid med:

Siste 3 saker

Pandemien slo ut sesonginfluensaen

Helsemyndighetene har registrert rekordlave tall for sesonginfluensaen blant nordmenn. Trolig kan vi takke pandemien i høst for det.

Les hele saken

Snart 15.000 døde av svineinfluensa

På verdensbasis er 14.711 personer hittil døde av svineinfluensa, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO).

Les hele saken

Norge avbestiller tre millioner vaksinedoser

Norske helsemyndigheter har etter hemmelige forhandlinger fått avbestille nær 3 millioner vaksinedoser mot svineinfluensa.

Les hele saken

Svineinfluensa - Vaksinering

Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot svineinfluensa. Særlig utsatt for komplikasjoner er gravide og personer med kronisk luftveissykdom, kronisk hjerte og karsykdom, nedsatt forsvar mot infeksjoner, diabetes type 1 eller 2, kronisk nyresvikt eller leversvikt, kronisk nevrologisk sykdom eller skade, samt personer med svært alvorlig fedme.

Når, hvor og hvordan?

I samarbeid med leserne har VG Nett laget landsdekkende informasjon om hvordan vaksineringen foregår på: vaksineguiden.no

Argumentene FOR og MOT vaksinering

Fortell oss hva du vil gjøre, og hvorfor du har valgt ja eller nei til vaksinering. Les og fortell om dine vaksineargumenter her

Slik er symptomene

Illustrasjon: Symptomer ved svineinfluensa

Symptomer ved svineinfluensa hos mennesker ligner på symptomer som oppstår ved vanlig influensa (se illustrasjon).

En del pasienter har rapportert diaré og oppkast, mens noen får mer alvorlige symptomer. I likhet med sesonginfluensa kan svineinfluensa forverre en underliggende kronisk sykdom.

Grafikk: Tom Byermoen

Slik forebygger du svineinfluensa

Tiltak som kan hjelpe til med å hindre spredning av viruset er som ved vanlig influensasykdom:

Vask hendene ofte med såpe og vann, spesielt hvis du hoster/nyser. Alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er også effektive.
Begrens nær kontakt med syke personer
Dekk til nese og munn med et papirlommetørkle når du hoster eller nyser, og kast lommetørklet rett etter bruk.

Dette bør du vite om svineinfluensa

Fakta om svineinfluensa

Oppdaget i slutten av mars og tidlig i april 2009 ble de første tilfellene hos mennesker i dette utbruddet rapportert
Hovedforskjellen mellom vanlig influensa og influensa A(H1N1) er at svineinfluensaen er forårsaket av et helt nytt virus som bare enkelte eldre personer synes å være immune mot. Sesonginfluensa er derimot forårsaket av virus som likner en del på hverandre fra år til år, noe som gjør at en god del av oss er immune fordi vi har vært syke med et liknende virus tidligere.
Svineinfluensa ser så langt ikke ut til å gi mer alvorlig sykdom enn vanlige sesonginfluensavirus. Enkelte grupper viser seg å være mer utsatt for alvorlig sykdom og komplikasjoner enn andre. Disse personene har oftest en sykdom som påvirker lungefunksjonen eller immunforsvaret, slik som astma eller diabetes. Men, siden ingen er immune mot det nye viruset, kan mange flere bli syke samtidig enn ved sesonginfluensa.
Viruset er smittsomt, og smitter forholdsvis lett fra menneske til menneske. Den vanligste måten viruset smitter på, er at en syk person hoster og at små spyttpartikler som inneholder virus inhaleres av andre.
KILDE: Folkehelseinstituttet

Slik smitter svineinfluensaen

Viruset kan smitte fra griser til mennesker, ved kontakt med smittet gris eller miljø som har svineinfluensavirus.

Viruset kan også spres fra menneske til menneske. Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker.

Grafikk: Tom Byermoen