- Vaksinen ikke 100 prosent effektiv

FÅR SPRØYTE: Åsta Marie Olafsson var aldri i tvil om at hun burde ta vaksine ettersom hun er gravid. Helsesøster Liva Øvreseth setter sprøyten med stoffet Pandemrix som skal motvirke svineinfluensa. Foto: Marit Hommedal / Scanpix Foto: Scanpix

Av Ingunn Andersen og Amund Bakke Foss 22.10.2009 kl. 20:26 Kilde: VG NETT

(VG Nett) Du er ikke helt sikret mot svineinfluensaen, selv om du har fått svineinfluensavaksinen. Det svarer Folkehelseinstituttet til en av VG Netts lesere.

VG Nett følger

Svineinfluensa / RSS

Lag din egen RSS

Les også:

Kan man være sikker på å ikke få svineinfluensa hvis du tar vaksinen - og er man trygg i flere år?

- Vaksinen er ikke 100 prosent effektiv. Men du har 70 prosent sjanse til å få full vaksinevirkning, det vil si at du ikke får sykdommen og er trygg for det i flere år. Hvis mange i Norge vaksinerer seg, vil du dessuten får en tilleggeseffekt og nyte godt av den såkalte flokkimmuniteten på toppen.

Dette er ett av mange svar overlege ved Folkehelseinstituttet, Elise Klouman, gir til VG Netts lesere.

Vi har spurt dere hva dere lurer på om svineinfluensaen. Over 600 spørsmål har rent inn på ett døgn i vår protokoll. Her får du Folkehelseinstituttets svar på et utvalgt av dem:

1.Jeg har aldri hatt influensa. Kan en vaksine føre til at jeg senere er mer disponert for å få influensa?

Svar: Nei, du vil bli mer beskyttet.

2. Vi vil gjerne ta vaksinen to ganger for å være på den sikre siden. Er det mulig?

Svar: Den gjeldende anbefaling er to doser av vaksinen, men dette vil sannsynligvis, for friske uten nedsatt infeksjonsforsvar, bli redusert til en dose. Det fornuftige er å følge de anbefalingene som helsemyndighetene gir løpende på bakgrunn av stadig mer dokumentasjon som blir tilgjengelig.

Les også:-100.000 nordmenn har blitt smittet av svineinfluensa

OVERLEGE: Elise Klouman ved Folkehelseinstituttet. Foto: Privat

3. Kan babyer vaksineres?

Svar: Vi anbefaler ikke dette foreløpig, men en god «bivirkning» av at gravide vaksinerer seg, er at da vil deres babyer få antistoffer fra moren under graviditen som vil beskytte dem de første månedene av livet.

Gi og få innspill, tips og råd, og vær med på å forme VGs redaksjonelle dekning av pandemien på våre Facebook-sider.

4. Jeg er i risikogruppa med astma, hjerteproblemer, diabetes og høyt blodtrykk. Kan jeg ta vaksinen?

Svar: Du er anbefalt å ta vaksinen. Hvis du er under 65 år tilhører du risikogrupper som er prioritert til første vaksinerunde.

5. Min sønn på 7 år har astma. Kan han ta vaksinen?

Svar: Han bør ta vaksinen og han er prioritert til første vaksinerunde

Les også:- Hvor er svineinfluensavaksinen, Oslo?

6. Stemmer det at det offentlige fraskriver seg alt ansvar når det gjelder bivirkninger av vaksinen?

Svar: Det offentlig påtar seg ansvar hvis det påvises sammenheng mellom vaksinen og helseskader.

7. Blir man immun mot sykdommen når man har tatt vaksinen?

Svar: Vi regner med at influensavkasine vil gi ca 70 prosent beskyttelse mot å få sykdommen.

8. Er det mulig å teste om man allerede har antistoffer?

Svar: Nei, det anbefales ikke. Det er ikke farlig å vaksinere seg selv om man f.eks har hatt et lett forløp av ny influensa uten å vite det.

LES ALLE LESERNES SPØRSMÅL HER

9. Er organisk kvikksølv et av de farligste typene kvikksølv?

Svar: Kvikksølvforbindelsen som er tilsatt den vaksinen Norge har kjøpt, har vært brukt i mange år i vaksiner som konserveringsmiddel, uten at det er påvist noen bivirkninger. Gravide i andre deler av verden er vaksinert mot stivkrampe hvor dette konserveringmidlet er brukt uten at bivirkninger er påvist. Vi får i mye mer kvikksøv gjennom vanlige matvarer enn gjennom denne vaksinen

10. Når personer havner i respirator eller dør med bakenforliggende sykdom. Hvilken sykdom hadde de?

Svar: Ut fra det vi kjenner til fra andre land hadde ca halvparten av de som døde ingen bakenforliggende sykdom. I Austrlia og New Zealand var 9 % av de som fikk intensivbehandling gravide. De andre har hatt de sykdommene som er definert i de såkalte risikogruppene, dvs. alvorlige hjerte-, lunge-, nyre, nevrologiske sykdommer etc, nedsatt infeksjonsforsvar, diabetes, både type 1 og 2, og alvorlig overvekt.

11. Hva med oss ME-syke. Kan vi ta vaksinen?

Svar: ME er ikke definert som noen spesiell risikogruppe. ME er heller ikke listet som noen kontraindikasjon mot vaksinen, så ME syke kan ta vaksinen

12. Kan man bli smittet mer enn en gang?

Svar: Teoretisk sett ja, men har du gjennomgått sykdommen, vil du ha opparbeidet immunitet så du ikke vil bli syk.

13. Kan legen konstatere influensa med bare en blodprøve?

Svar: Legen tar vanligvis en prøve fra nese og svelg som sendes til laboratorium som så tester om du har ny inflensa eller ikke.

Når utbruddet er skikkelig i gang, vil man slutte å ta prøver. Da vet man at det som «går» i befolkningen er ny influensaviruset.

14. Hvorfor valgte Norge GlaxoSmith og ikke Baxter som vaksineleverandør.

Svar: Dette ble gjort etter en vanlig anbudskonkurranse for halvannet år siden. Norge valgte da den vaksinen som var best dokumentert på det tidspunktet. Fordi vi hadde inngått en kontrakt før pandemien oppstod, ble vi sikret vaksine så snart den var utprøvd og godkjent. I Norge betyr det at vi kanskje kan få vaksinert de viktigste risikogruppene og deler av befolkningen før den andre bølgen av ny influensautbruddet når toppen.

15. Kan man være sikker på å ikke få svineinfluensa hvis du tar vaksinen - og er man trygg i flere år?

Svar: Vaksinen er ikke 100 % effektiv. Men du har 70 % sjanse til å få full vaksinevirkning; det vil si at du ikke får sykdommen og er trygg for det i flere år. Hvis mange i Norge vaksinerer seg, vil du dessuten får en tilleggeseffekt og nyte godt av den såkalte flokkimmuniteten på toppen.

16. Jeg lurer på om min datter (2) bør vaksineres. Hun bruker astmamedisiner, men har ikke påvist astma 100 prosent.

Svar: Foreløpig er nedre grense satt til 3 år, men denne grensen vil trolig bli nedsatt etterhvert som vi får samlet mer data. Så følg med på anbefalinger som gis løpende fra helsesmyndighetene.

17. Vi har fått vite at vaksinen er dyrket på egg, så alle med allergi for egg anbefales å ikke ta den. Hva gjør vi? Vår sønn slutter å puste dersom han får egg i munnen.

Svar: I dette tilfellet skal barnet ikke ha vaksine. Et godt råd er at alle andre i familien vaksinerer seg slik at de ikke blir syke, og dermed minker smitterisikoen for barnet. Et barn med allergi tilhører imidlertid ikke noen risikogruppe for å bli spesielt dårlig av ny influensa.

18. Hvorfor får Oslo vaksinen først i slutten av november når for eksempel Bergen får vaksinen allerede nå? Oslo er Norges største by.

Svar: Dette er feil. Vaksinen sendes ut i denne og neste uke, men utsendelsen startet til de områdene hvor frakten tar lengst tid. Så Oslo skal ha fått første del av sine vaksiner i slutten av neste uke; det vil si i slutten av oktober.

(VG NETT 22.10.2009 kl. 20:26, Sist oppdatert 22.10.2009 kl. 20:38)

Twingly Bloggsøk

Utskriftsvennlig versjon i samarbeid med:

Siste 3 saker

Pandemien slo ut sesonginfluensaen

Helsemyndighetene har registrert rekordlave tall for sesonginfluensaen blant nordmenn. Trolig kan vi takke pandemien i høst for det.

Les hele saken

Snart 15.000 døde av svineinfluensa

På verdensbasis er 14.711 personer hittil døde av svineinfluensa, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO).

Les hele saken

Norge avbestiller tre millioner vaksinedoser

Norske helsemyndigheter har etter hemmelige forhandlinger fått avbestille nær 3 millioner vaksinedoser mot svineinfluensa.

Les hele saken

Svineinfluensa - Vaksinering

Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot svineinfluensa. Særlig utsatt for komplikasjoner er gravide og personer med kronisk luftveissykdom, kronisk hjerte og karsykdom, nedsatt forsvar mot infeksjoner, diabetes type 1 eller 2, kronisk nyresvikt eller leversvikt, kronisk nevrologisk sykdom eller skade, samt personer med svært alvorlig fedme.

Når, hvor og hvordan?

I samarbeid med leserne har VG Nett laget landsdekkende informasjon om hvordan vaksineringen foregår på: vaksineguiden.no

Argumentene FOR og MOT vaksinering

Fortell oss hva du vil gjøre, og hvorfor du har valgt ja eller nei til vaksinering. Les og fortell om dine vaksineargumenter her

Slik er symptomene

Illustrasjon: Symptomer ved svineinfluensa

Symptomer ved svineinfluensa hos mennesker ligner på symptomer som oppstår ved vanlig influensa (se illustrasjon).

En del pasienter har rapportert diaré og oppkast, mens noen får mer alvorlige symptomer. I likhet med sesonginfluensa kan svineinfluensa forverre en underliggende kronisk sykdom.

Grafikk: Tom Byermoen

Slik forebygger du svineinfluensa

Tiltak som kan hjelpe til med å hindre spredning av viruset er som ved vanlig influensasykdom:

Vask hendene ofte med såpe og vann, spesielt hvis du hoster/nyser. Alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er også effektive.
Begrens nær kontakt med syke personer
Dekk til nese og munn med et papirlommetørkle når du hoster eller nyser, og kast lommetørklet rett etter bruk.

Dette bør du vite om svineinfluensa

Fakta om svineinfluensa

Oppdaget i slutten av mars og tidlig i april 2009 ble de første tilfellene hos mennesker i dette utbruddet rapportert
Hovedforskjellen mellom vanlig influensa og influensa A(H1N1) er at svineinfluensaen er forårsaket av et helt nytt virus som bare enkelte eldre personer synes å være immune mot. Sesonginfluensa er derimot forårsaket av virus som likner en del på hverandre fra år til år, noe som gjør at en god del av oss er immune fordi vi har vært syke med et liknende virus tidligere.
Svineinfluensa ser så langt ikke ut til å gi mer alvorlig sykdom enn vanlige sesonginfluensavirus. Enkelte grupper viser seg å være mer utsatt for alvorlig sykdom og komplikasjoner enn andre. Disse personene har oftest en sykdom som påvirker lungefunksjonen eller immunforsvaret, slik som astma eller diabetes. Men, siden ingen er immune mot det nye viruset, kan mange flere bli syke samtidig enn ved sesonginfluensa.
Viruset er smittsomt, og smitter forholdsvis lett fra menneske til menneske. Den vanligste måten viruset smitter på, er at en syk person hoster og at små spyttpartikler som inneholder virus inhaleres av andre.
KILDE: Folkehelseinstituttet

Slik smitter svineinfluensaen

Viruset kan smitte fra griser til mennesker, ved kontakt med smittet gris eller miljø som har svineinfluensavirus.

Viruset kan også spres fra menneske til menneske. Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker.

Grafikk: Tom Byermoen