Bergen: - Kan vaksinere 4000 om dagen

Gravide.
Voksne og barn med kronisk luftveissykdom, kronisk hjerte og karsykdom, nedsatt forsvar mot infeksjoner, diabetes type 1 eller 2.
Kronisk nyresvikt eller leversvikt.
Kronisk nevrologisk sykdom eller skade.
Personer med svært alvorlig fedme.

Allerede før åpningstid klokken 10.00 torsdag morgen var det fullt på venterommet på Fyllingsdalen sykehjem, som er det eneste åpne tilbudet for vaksinering i Bergen.

Jeg jobber med svineinfluensa resten av denne uka. Tips meg:ingunna@vg.no

Følg vår svineinfluensaspesial på Facebook. Her får du artikler, informasjon og debatter om svineinfluensa.

Ifølge kommunen skal smittevernsoverlege i Bergen, Øystein Søbstad, ta vaksinen først.

Tilbudet på sykehjemmet er ment for folk som befinner seg i høyrisikogruppen for å få komplikasjoner dersom de får sykdommen.

- Det er mellom 50 og 60 på venterommet før vi åpner. Vi regner med at det kommer en del mennesker i dag, sa informasjonssjef for helse og inkludering i Bergen kommune, Endre Hovland til VG Nett like før klokken 10.00.

Send oss dine spørsmål om influensaen:Hva lurer du på?

Les også:100.000 nordmenn smittet

Ved 11-tiden var allerede over 500 personer vaksinert.

FÅ FLERE SVAR: Myndighetens informasjonsside om svineinfluensa

1000 per dag

Vaksinekontoret har kapasitet på 8 vaksinatører.

- En vaksinasjon tar cirka ett minutt. Det betyr at vi bør kunne ta unna cirka 4000 vaksinasjoner hver dag, sier Hovland.

Kontoret er åpent fra 10-18.

15 000 doser

Bergen er en av de første kommunene som har mottatt svineinfluensavaksinen. Det er sendt ut 15 000 doser totalt til kommunen. Om lag 4000 befinner seg på Fyllingsdalen sykehjem.

Ifølge Hovland regner ikke kontoret med å gå tomme i dag ettersom det er ventet at pågangen blir mindre i løpet av dagen.

Også fastlegene i Bergen har fått tilsendt vaksinen. Hovland sier det også her er folk med risiko som vil bli prioritert.

Ifølge Bergen kommune må folk som møter opp på Fyllingsdalen sykehjem fremlegge gyldig legitimasjon.

Det er ikke krav om dokumentasjon på eventuelle sykdommer som gjør at man befinner seg i risikogruppen.

- Men folk kommer til å bli spurt om dette. Her må vi bare stole på at folk er ærlige. De som er i tvil om de er i risikogruppen kan henvende seg til fastlegen sin å spørre, sier informasjonssjefen.

Bt.no skriver at Laila Hjelmeland (53) og tanten Ruth Norevik (78) var de første som fikk vaksinen. De møtte fram allerede klokken 7.45 torsdag morgen for å komme langt foran i køen.

VG Nett følger svineinfluensa:Les alle nye saker her

(VG NETT 22.10.2009 kl. 10:30, Sist oppdatert 22.10.2009 kl. 12:41)

Twingly Bloggsøk

Utskriftsvennlig versjon i samarbeid med:

Siste 3 saker

Pandemien slo ut sesonginfluensaen

Helsemyndighetene har registrert rekordlave tall for sesonginfluensaen blant nordmenn. Trolig kan vi takke pandemien i høst for det.

Les hele saken

Snart 15.000 døde av svineinfluensa

På verdensbasis er 14.711 personer hittil døde av svineinfluensa, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO).

Les hele saken

Norge avbestiller tre millioner vaksinedoser

Norske helsemyndigheter har etter hemmelige forhandlinger fått avbestille nær 3 millioner vaksinedoser mot svineinfluensa.

Les hele saken

Svineinfluensa - Vaksinering

Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot svineinfluensa. Særlig utsatt for komplikasjoner er gravide og personer med kronisk luftveissykdom, kronisk hjerte og karsykdom, nedsatt forsvar mot infeksjoner, diabetes type 1 eller 2, kronisk nyresvikt eller leversvikt, kronisk nevrologisk sykdom eller skade, samt personer med svært alvorlig fedme.

Når, hvor og hvordan?

I samarbeid med leserne har VG Nett laget landsdekkende informasjon om hvordan vaksineringen foregår på: vaksineguiden.no

Argumentene FOR og MOT vaksinering

Fortell oss hva du vil gjøre, og hvorfor du har valgt ja eller nei til vaksinering. Les og fortell om dine vaksineargumenter her

Slik er symptomene

Illustrasjon: Symptomer ved svineinfluensa

Symptomer ved svineinfluensa hos mennesker ligner på symptomer som oppstår ved vanlig influensa (se illustrasjon).

En del pasienter har rapportert diaré og oppkast, mens noen får mer alvorlige symptomer. I likhet med sesonginfluensa kan svineinfluensa forverre en underliggende kronisk sykdom.

Grafikk: Tom Byermoen

Slik forebygger du svineinfluensa

Tiltak som kan hjelpe til med å hindre spredning av viruset er som ved vanlig influensasykdom:

Vask hendene ofte med såpe og vann, spesielt hvis du hoster/nyser. Alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er også effektive.
Begrens nær kontakt med syke personer
Dekk til nese og munn med et papirlommetørkle når du hoster eller nyser, og kast lommetørklet rett etter bruk.

Dette bør du vite om svineinfluensa

Fakta om svineinfluensa

Oppdaget i slutten av mars og tidlig i april 2009 ble de første tilfellene hos mennesker i dette utbruddet rapportert
Hovedforskjellen mellom vanlig influensa og influensa A(H1N1) er at svineinfluensaen er forårsaket av et helt nytt virus som bare enkelte eldre personer synes å være immune mot. Sesonginfluensa er derimot forårsaket av virus som likner en del på hverandre fra år til år, noe som gjør at en god del av oss er immune fordi vi har vært syke med et liknende virus tidligere.
Svineinfluensa ser så langt ikke ut til å gi mer alvorlig sykdom enn vanlige sesonginfluensavirus. Enkelte grupper viser seg å være mer utsatt for alvorlig sykdom og komplikasjoner enn andre. Disse personene har oftest en sykdom som påvirker lungefunksjonen eller immunforsvaret, slik som astma eller diabetes. Men, siden ingen er immune mot det nye viruset, kan mange flere bli syke samtidig enn ved sesonginfluensa.
Viruset er smittsomt, og smitter forholdsvis lett fra menneske til menneske. Den vanligste måten viruset smitter på, er at en syk person hoster og at små spyttpartikler som inneholder virus inhaleres av andre.
KILDE: Folkehelseinstituttet

Slik smitter svineinfluensaen

Viruset kan smitte fra griser til mennesker, ved kontakt med smittet gris eller miljø som har svineinfluensavirus.

Viruset kan også spres fra menneske til menneske. Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker.

Grafikk: Tom Byermoen