Klikk her for å gå til forumet
Klikk her for å gå til forumet
Folkehelseinstituttet er bekymret over en meningsmåling der 64 prosent sier de ikke vil vaksineres mot svineinfluensa. 15 prosent har ikke bestemt seg, og 21 prosent sier ja til å ta vaksinen.
|
|
VAKSINE: Det er god grunn til å ta vaksinen, selv om man ikke er i risikogruppene, mener Folkehelseinstituttet. Foto: STOCKXPERT
|
- Det var lavt, og jeg håper langt flere tar imot tilbudet når de får det. Både for å beskytte seg selv, men ikke minst på grunn av flokkbeskyttelsen, sier overlege Bjørn Iversen i Folkehelseinstituttet til Aftenposten.
Offer utenfor risikogruppe
Mannen (50) som i helgen ble den syvende som har dødd i Norge etter å ha blitt smittet av viruset, var utenfor risikogruppene. Også en jente i tenårene ble lagt inn på sykehus for intensivbehandling i helgen, uten at hun tilhørte noen risikogruppe.
En ny rapport viser for øvrig at svineinfluensaen er farligere enn først antatt for folk som i utgangspunktet er helt friske: Hver tredje som havner i respirator, er utenfor risikogruppene, kunne Stavanger Aftenblad melde mandag.
Les også:Svineinfluensaen farligere enn antatt for friske
- Dette er alvorlige meldinger som gjør at det er god grunn til å la seg vaksinere selv om man ikke tilhører en av risikogruppene. Selv kommer jeg uten tvil til å ta vaksinen, og jeg vil råde alle mine nærmeste til å gjøre det samme, sier Iversen.
Les også:Vurderer om alle skal oppfordres til å ta vaksine
Farlig nok?
Fire av ti som sier nei til vaksine i undersøkelsen som Respons har gjennomført for Aftenposten, begrunner standpunktet sitt med at de ikke tilhører noen risikogruppe.
20 prosent er redd for bivirkninger, og 20 prosent mener svineinfluensaen ikke er farlig nok.
Les også: Folkehelsa: Én million kan bli smittet før jul
Disse bør alvorlig revurdere sitt standpunkt, mener professor i epidemiologi Dag Thelle:
- Jeg oppfatter det som et moralsk ansvar å ta vaksinen. Hvis jeg lar være å vaksinere meg, og hvis mange nok lar være å vaksinere seg, vil muligheten for spredning øke, også for dødsfall, sier han til NRK.
De som vurderer vaksine eller ikke, bør altså ikke bare tenke på seg selv, mener Thelle, og legger til at noe av det aller viktigste i denne epidemien er at det er de yngre aldersgruppene som er mest utsatt for de store komplikasjonene.
Sprikende råd
Samtidig kommer det fortsatt sprikende råd om hva som er det lureste å gjøre. Smittevernoverlege Bjørg Marit Andersen ved Ullevål universitetssykehus advarer ifølge Dagsavisen gravide mot Pandemrix, som er den vaksinen norske myndigheter har kjøpt inn.
- Dette er en uprøvd vaksine som blant annet inneholder kvikksølv, sier hun.
Les også: Usikkerhet om influensavaksinen
Også innhold av skavlen gjør at Andersen er skeptisk. Skvalen øker antistoff-produksjonen i kroppen, men er omdiskutert og forbudt i USA.
Folkehelsa-direktøren er irritert over utspillet, som han mener er «direkte uforsvarlig». Han sier at tilsetningen av kvikksølv er mindre enn det man får i seg gjennom den daglige kosten, og at skavlen-mengden tilsvarer det man får i seg gjennom en spiseskje olivenolje.

Helsemyndighetene har registrert rekordlave tall for sesonginfluensaen blant nordmenn. Trolig kan vi takke pandemien i høst for det.

På verdensbasis er 14.711 personer hittil døde av svineinfluensa, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO).

Norske helsemyndigheter har etter hemmelige forhandlinger fått avbestille nær 3 millioner vaksinedoser mot svineinfluensa.
Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot svineinfluensa. Særlig utsatt for komplikasjoner er gravide og personer med kronisk luftveissykdom, kronisk hjerte og karsykdom, nedsatt forsvar mot infeksjoner, diabetes type 1 eller 2, kronisk nyresvikt eller leversvikt, kronisk nevrologisk sykdom eller skade, samt personer med svært alvorlig fedme.
I samarbeid med leserne har VG Nett laget landsdekkende informasjon om hvordan vaksineringen foregår på: vaksineguiden.no
Fortell oss hva du vil gjøre, og hvorfor du har valgt ja eller nei til vaksinering. Les og fortell om dine vaksineargumenter her
Symptomer ved svineinfluensa hos mennesker ligner på symptomer som oppstår ved vanlig influensa (se illustrasjon).
En del pasienter har rapportert diaré og oppkast, mens noen får mer alvorlige symptomer. I likhet med sesonginfluensa kan svineinfluensa forverre en underliggende kronisk sykdom.
Tiltak som kan hjelpe til med å hindre spredning av viruset er som ved vanlig influensasykdom:
Viruset kan smitte fra griser til mennesker, ved kontakt med smittet gris eller miljø som har svineinfluensavirus.
Viruset kan også spres fra menneske til menneske. Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker.