Dette bør du vite om svineinfluensaen

VG Nett-logo

Onsdag 10. februar

Svineinfluensa

Diskusjon - Helse

Klikk her for å gå til forumet

Diskusjon - Sex

Klikk her for å gå til forumet

Søk i skattelistene på Skattelister.no

Personsøk

Dette bør du vite om svineinfluensaen

* Slik beskytter du deg
* Dette gjør du når du er smittet
* Her er ekspertenes råd

Hvor syk blir man egentlig, hvor bør du unngå å reise og er det trygt å bli gravid? Her er alt du ikke visste om svineinfluensa.

PANDEMI: Svineinfluensaen vil trolig ramme svært mange nordmenn. Her følger 40 spørsmål og svar om sykdommen som vil slå inn over landet de neste månedene. Foto: VG
PANDEMI: Svineinfluensaen vil trolig ramme svært mange nordmenn. Her følger 40 spørsmål og svar om sykdommen som vil slå inn over landet de neste månedene. Foto: VG

- Hva er symptomene som skiller svineinfluensaen fra vanlig
influensa?

SVAR: Symptomene er de samme, utenom at det er litt flere mage- og tarmsymptomer som diaré og vondt i magen. De aller fleste føler seg nesten mindre syke enn ved vanlig influensa.

LES OGSÅ:Ung svineinfluensasyk ikke tidligere syk

- Hva gjør man ved mistanke om smitte?

SVAR: Man MÅ ikke henvende seg til lege eller legevakt, men ta kontakt hvis du begynner å føle deg veldig dårlig. De tar blodprøver som analyseres, og etter noen få dager får du svar på om du er smittet. Mens du venter på virusprøven, bør du oppføre deg som om du er smittet.

LES OGSÅ:Tre nordmenn i respirator på grunn av svineinfluensa

Les influensainformasjon fra myndighetene påwww.pandemi.no

- Hvordan kan man unngå å smitte andre?

SVAR: Bli hjemme fra jobb til du føler deg frisk nok til å jobbe, tidligst syv dager etter at symptomene startet. Hold også syke barn hjemme fra skole og barnehage. Vask hendene grundig og ofte, gjerne med sprit. Det er viktig å unngå nærkontakt med friske, spesielt når du hoster og nyser.

- Hvor lenge varer sykdomsperioden?

SVAR: De fleste er syke i under en uke, mange bare i to til tre dager.

- Hvor lenge er man smittebærer?

SVAR: Smittede anses som bærere så lenge de har influensasymptomer, og inntil 7 dager etter at sykdommen startet. Barn, og spesielt små barn, kan være smittsomme lenger.

VGD:Diskuter svineinfluensaen

- Hva gjør jeg ved ankomst i Norge etter utenlandsreise?

SVAR: Så lenge du er frisk, og ikke har symptomer på influensa, er det ingen restriksjoner i hvor du kan gå og oppholde deg. Det er ikke nødvendig å oppsøke lege hvis man føler seg frisk.

- Hvor farlig er svineinfluensa for gravide?

SVAR: Folkehelseinstituttet mener at det er mulig økt risiko for komplikasjoner hos gravide med influensasykdom. Gravide får derfor ofte tilbud om antiviral behandling ved mistanke om smitte. Unngå unødige reiser til områder der det foregår vedvarende lokal smitte av ny influensa A (H1N1), spesielt dersom området har et dårlig helsetjenestetilbud.

- Kan man amme hvis man er smittet?

SVAR: Ja.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) omsvineinfluensaen

- Hva bør man gjøre dersom man blir syk under en flyreise?

SVAR: Ta kontakt med kabinpersonalet. Ta kontakt med lege eller annet flyplasspersonell straks flyet har landet. Det gjelder også om du mellomlander i et annet land. Fortell legen om hvor du har vært og hvilke symptomer du har.

- Hvilke medisiner bør man ta hvis man blir syk?

SVAR: Medikamenter som virker mot vanlig sesonginfluensa kan også brukes mot influensa A (H1N1). Viruset er ikke motstandsdyktig mot hverken oseltamivir (Tamiflu) eller zanamivir (Relenza).

- Hvordan vil vaksineringer skje i praksis?

SVAR: Det er kommunene som har ansvar for vaksinering, og hvordan de organiserer dette vil nok variere. Noen vil kanskje ha massevaksineringer på helsestasjoner, andre vil få leger til å ta inn sine pasienter som har diagnoser.

Folkehelseinstituttet om svineinfluensaen

- Blir barn vaksinert på skoler og barnehager, og voksne hos bedriftslegen?

SVAR: Det kan være lurt å vaksinere barn tidlig fordi man da hindrer smitte til familien. Det er sentrale føringer fra helse- og omsorgsdepartementet som til slutt bestemmer hvem som skal vaksineres først.

- Hvem har størst risiko for å bli smittet?

SVAR: Personer med en kronisk lidelse, diabetikere, astmatikere, personer med hjerte- og karsykdommer, personer som behandles med cellegift eller kortison og gravide.

- Er noen immune?

SVAR: Nei. Siden smitten er regnet som helt ny og da regner man med at ingen er immune. Eldre mennesker virker derimot å ha større resistens.

- Hvorfor smittes ikke gamle så lett?

SVAR: Vi tenker at det må ha gått et virus som ligner litt når dagens eldre var barn og unge, altså på 1920-, 30- eller 40- tallet og at mange eldre derfor er resistente.

Tett på nett:Janne Møller-Stray, lege ved avdeling for infeksjonsovervåking på Folkehelseinstituttet, svarte om svineinfluensa

- Kan det sitte i kroppen i mange år?

SVAR: Nei. Dette kvitter man seg med når immunforsvaret klarer å ta opp kampen med viruset. De som blir syke har viruset i kroppen i 1-2 uker, andre merker ikke at de er blitt smittet en gang.

- Hvor kan vi reise?

SVAR: Det finnes ingen restriksjoner, men de som tilhører risikogrupper bør vurdere å unngå England og USA. Ingen steder er helt trygge fordi hele verden er smittet.

- Hva kan jeg gjøre for å unngå smitte?

SVAR: Unngå nærkontakt med personer som du vet er smittet. Ha generelt god håndhygiene. Smitteradius er en meter, så hold deg unna når smittede hoster eller nyser. Når du rer sengen, virvles smitten opp.

- Hjelper munnbind?

SVAR: WHO og andre ekspertorganer er uenige om hvor effektivt munnbind er, men flere sykehus og legevakter i Norge bruker munnbind når friske og smittede må være sammen. Undersøkelser viser at munnbind på gaten ikke er effektivt.

- Hva skal jeg gjøre om jeg kjenner symptomer?

SVAR: Ta kontakt med fastlege på telefon eller lokal legevakt. Fortell om symptomer og hvor du har vært. Hvis du er i risiko for å ha blitt smittet, bør du holde deg isolert i syv dager. Risikopersoner med stor smittefare for husholdning, institusjon eller nabolag får tilbud om test.

- Hvor mange nordmenn vil dø av svineinfluensa?

SVAR: Tall viser at fra en per tusen til en per 5000 registrert smittede dør. Men dette tallet er veldig usikkert fordi det er dårlig overvåkning mange steder og mange ikke registreres, sånn at tallet kan være mye lavere.

- Når forsvinner viruset fra verden?

SVAR: Når det er så mange som er vaksinert eller så mange har vært syke og smittet og dermed er blitt immune at viruset ikke lenger finner nye verter det kan formere seg i. Derfor er vaksine en effektiv pandemidemper.

- Kan myndighetene forlange at du isoleres hvis du er smittet?

SVAR: I smittevernloven finns hjemler for å isolere folk som ikke gjør det av seg selv. Men det er ingen sannsynlighet for at de vil brukes ved denne sykdommen,

- Er det mulig å bli smittet flere ganger?

SVAR: Nei. Er du først smittet, utvikler du immunitet og kan ikke smittes på nytt.

- Er sykehus og legevakten smittebomber?

SVAR: Hvis sykehuset ikke legger til rette, er det mulig selvfølgelig. Derfor sier vi til helsevesenet at de må planlegge, og at folk bør ringe hvis de er syke.

- Hva er rådene for å lette sykdomsperioden?

SVAR: Det beste er å la sykdommen gå sin gang. Ikke anstrenge seg, drikke godt, lese, sove og ta litt Paracet. Dette er en fin periode for å ta med laptopen på sengen og holde kontakt med venner gjennom Facebook.

- Skal du holde barna dine hjemme fra skole eller barnehage hvis de er syke?

SVAR: Ja, for å unngå at det sprer seg. Med en gang man merker symptomer bør de holdes hjemme og man bør ta kontakt med helsevesenet.

- Er svineinfluensa farligere enn fugleinfluensa?

SVAR: Nei, fugleinfluensa er mye farligere. Men den er heldigvis lite smittsom mellom mennesker, nesten alle som har blitt smittet har hatt direkte kontakt med fugler.

- Hvor mange kommer til å bli smittet?

SVAR: Et moderat anslag er 30-40% av befolkningen og halvparten vil bli syke.

- Hvor farlig er svineinfluensaen?

SVAR: For de aller fleste vil det gi et lettere sykdomsbilde enn ved vanlig vinterinfluensa, Det kan gi komplikasjoner for noen, men ufarlig for de fleste. Helt friske kan i enkelte tilfeller bli alvorlig syke.

- Hva har svineinfluensa med svin å gjøre?

SVAR: Viruset startet med influensasykdom blant svin, som ble blandet med arveegenskaper fra fugle- og menneskeinfluensa og man fikk et nytt virus, Dette viruset kunne spres mellom mennesker.

- Er hele verden nå rammet?

SVAR: I praksis ja, men det har vært mer spredning på sørlige halvkule der det er vintersesong nå.

- Er det noen grunn til at et slikt virus dukker opp akkurat nå?

SVAR: Nei, det er nokså tilfeldig, men helsesystemet i Mexico var ikke robust nok til å skjønne hva som foregikk.

- Hvem bør vaksinere seg?

SVAR: Når vaksinen er ferdigprodusert, vil vi vite hvem den er effektiv for og trygg for. Den vil først anbefales til helsepersonell og de med risiko for komplikasjoner. Senere alle andre.

- Når kommer vaksinen?

SVAR: Ventet å komme i begynnelsen av september, men den er ennå ikke godkjent for bruk. Godkjenningen vil trolig være ferdig i slutten av november

- Hvorfor virker folk å bli oftere smittet på flyreiser?

SVAR: På fly sitter ofte folk som kommer fra steder med større smitterisiko. Erfaring viser likevel at det skjer liten smitte i fly for luften er godt filtrert og at det derfor er liten risiko.

- Hva menes med at viruset kan mutere?

SVAR: Viruset invaderer en celle i for eksempel et menneske og bruker arvematerialet til å formere seg. I den formeringen kan arvematerialet endre seg, og det kalles mutering. Mutasjon fører til nye typer influensa.

- Er alt snakket om svineinfluensa overdrevent?

SVAR: Nei, det er ikke det. Det er nytt virus som sprer seg over hele verden i forskjellig hastighet. Mange syke samtidig og det er et stort samfunnsproblem.

- I England har enkelte eksperter frarådet kvinner å bli gravide til etter influensaen er over. Gjelder dette her også?

SVAR: I Norge finnes det ingen slike anbefalinger.

- Har medisinene bivirkninger?

SVAR: Brekninger, vondt i magen og generell uvellhet er bivirkninger avTamiflu. Mindre bivirkninger som allergiske reaksjoner. Pasienter med astma har i visse tilfeller fått nedsatt lungefuknsjon av Relenza.

Kilder: Overlege ved Folkehelseinstituttet, Karin Rønning, www.fhi.no og www.pandemi.no

Siste 3 saker

Svineinfluensa - Vaksinering

Vaksine

Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot svineinfluensa. Særlig utsatt for komplikasjoner er gravide og personer med kronisk luftveissykdom, kronisk hjerte og karsykdom, nedsatt forsvar mot infeksjoner, diabetes type 1 eller 2, kronisk nyresvikt eller leversvikt, kronisk nevrologisk sykdom eller skade, samt personer med svært alvorlig fedme.

Når, hvor og hvordan?

I samarbeid med leserne har VG Nett laget landsdekkende informasjon om hvordan vaksineringen foregår på: vaksineguiden.no

Argumentene FOR og MOT vaksinering

Fortell oss hva du vil gjøre, og hvorfor du har valgt ja eller nei til vaksinering. Les og fortell om dine vaksineargumenter her

Slik er symptomene

Illustrasjon: Symptomer ved svineinfluensa

Symptomer ved svineinfluensa hos mennesker ligner på symptomer som oppstår ved vanlig influensa (se illustrasjon).

En del pasienter har rapportert diaré og oppkast, mens noen får mer alvorlige symptomer. I likhet med sesonginfluensa kan svineinfluensa forverre en underliggende kronisk sykdom.

Slik forebygger du svineinfluensa

Illustrasjon: Slik forebygger du svineinfluensa

Tiltak som kan hjelpe til med å hindre spredning av viruset er som ved vanlig influensasykdom:

  • Vask hendene ofte med såpe og vann, spesielt hvis du hoster/nyser. Alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er også effektive.
  • Begrens nær kontakt med syke personer
  • Dekk til nese og munn med et papirlommetørkle når du hoster eller nyser, og kast lommetørklet rett etter bruk.

Fakta om svineinfluensa

  • Oppdaget i slutten av mars og tidlig i april 2009 ble de første tilfellene hos mennesker i dette utbruddet rapportert
  • Hovedforskjellen mellom vanlig influensa og influensa A(H1N1) er at svineinfluensaen er forårsaket av et helt nytt virus som bare enkelte eldre personer synes å være immune mot. Sesonginfluensa er derimot forårsaket av virus som likner en del på hverandre fra år til år, noe som gjør at en god del av oss er immune fordi vi har vært syke med et liknende virus tidligere.
  • Svineinfluensa ser så langt ikke ut til å gi mer alvorlig sykdom enn vanlige sesonginfluensavirus. Enkelte grupper viser seg å være mer utsatt for alvorlig sykdom og komplikasjoner enn andre. Disse personene har oftest en sykdom som påvirker lungefunksjonen eller immunforsvaret, slik som astma eller diabetes. Men, siden ingen er immune mot det nye viruset, kan mange flere bli syke samtidig enn ved sesonginfluensa.
  • Viruset er smittsomt, og smitter forholdsvis lett fra menneske til menneske. Den vanligste måten viruset smitter på, er at en syk person hoster og at små spyttpartikler som inneholder virus inhaleres av andre.
  • KILDE: Folkehelseinstituttet

Slik smitter svineinfluensaen

Illustrasjon: Slik smitter svineinfluensaen

Viruset kan smitte fra griser til mennesker, ved kontakt med smittet gris eller miljø som har svineinfluensavirus.

Viruset kan også spres fra menneske til menneske. Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker.

Følg VG Netts dekning på Facebook