Stiller svineinfluensadiagnose uten tester

(VG Nett) Den siste utviklingen på svineinfluensaen i Norge er at legen ikke nødvendigvis trenger å teste deg før diagnosen svineinfluensa kan stilles.

NYE RETNINGSLINJER: FHI kunngjorde i dag at retningslinjene for diagnostisering av svineinfluensaen endres. Alle som får diagnsoe skal vurderes for Tamiflu-behandling. Foto: Scanpix

VG Nett følger

Svineinfluensa / RSS

Lag din egen RSS

Les også:

Det kunngjør Folkehelseinstituttet (FHI) på sine nettsider.

På grunn av mange nye smittetilfeller og stor pågang endres nå rutinene til at leger i flere tilfeller kan stille diagnosen klinisk, kun basert på de symptomene du kommer inn med kombinert med sannsynligheten for at du er smittet.

- Vi må snu ressursene til informasjon og teste der sammenhengen ikke er sikker og diagnosen har konsekvenser for den enkelte eller nærmiljøet. Det er ikke lenger hensiktsmessig å ta prøver av alle når ikke laboratoriet rekker å svare, sier overlege Karin Rønning ved FHI til VG Nett.

Les også: Dette er svineinfluensaavdelingen på legevakten

- 30 til 40 prosent av unge kan få smitte

Dermed er også epidemien i Norge på vei over på et nytt utviklingstrinn.

- Du kan si at vi beveger oss fra en fase hvor vi hadde et håp om å kanskje kunne stoppe epidemien i Norge. Vi ante fort at det ville bli umulig når vi så på verden rundt oss, og har beveget oss mot en mer skadebegrensende og utsettende strategi, sier Rønning.

Les også: - 100.000 kan bli smittet daglig

Særlig yngre mennesker viser seg å være utsatt. Ifølge Rønning antar man at at det er fordi en del av de over 60 kan ha såkalt restimmunitet da man mistenker at det kan ha vært lignende virus på ferde i deres ungdom.

- Siden dette er et nytt virus der befolkningen ikke har beskyttelse i seg, vil kanskje 30-40 prosent av den yngre garde være utsatt for smitte på ett eller annet tidspunkt, sier overlegen.

- Ser dødsfall på verdensbasis

De fleste har derimot kun fått relativt milde symptomer av influensaen.

- Stort sett vil jeg si at det ser ut som det har vært mildere enn vanlig sesonginfluensa, med variasjon fra person til person. Typisk er det en ganske brå start med feber og allmennsymptomer. Man får vondt i hodet og kroppen og luftveissymptomer som ikke er så kraftige: litt hoste, sår hals og renning fra nesen, sier Rønning.

Ikke alle trenger behandling med Tamiflu, men det er viktig at man får undersøkt symptomene og særlig de med tilleggssykdommer eller nedsatt immunforsvar.

- På verdensbasis ser vi en del dødsfall blant yngre mennesker. Vi liker ikke det og vi vil jo gjerne unngå at yngre mennesker dør unødig av influensa. Det er et overordnet mål, sier Rønning.

Mangler tester i to dager

Samtidig er det enkelte steder som sliter med å ha nok tester, som Askøy kommune utenfor Bergen der både legevakt og fastleger mangler tester som så sendes videre inn til laboratoriet på Haukeland sykehus.

- Vi har ikke fått ettersendt de vi har bestilt, så de kommer onsdag. Det er generelt at det mangler tester både hos fastleger og legevakt mandag og tirsdag, sier leder av legetjenesten på Askøy, Amy Bruvik Næss, til VG Nett.

Hun sier det derimot ikke vil få store konsekvenser for pasienter som kommer inn med sykdommen, som etter hvert har blitt omdøpt til influensa A.

- Uansett må vi jo ta oss av folk om pasienten er syk og det gjør jo ikke selve testen, sier Bruvik Næss, som understreker at det likevel tar tid å få svar på en test når den sendes til laboratoriet.

Nytt fra FHI er også at det kommer nye varslingsrutiner for leger som fyller ut et skjema og sender det med post.

«Antallet som i disse dager bekreftes syke har nådd et omfang som gjør at det ikke lenger er hensiktsmessig med telefonisk varsling til Folkehelseinstituttet» skriver FHI.

Alle som får diagnosen skal vurderes for behandling med Tamiflu.

Enkelte vil likevel fremdeles ha behov for testing. Dette dreier seg om personer som har influensasymptomer, men som også har ekstra risiko for komplikasjoner. Det gjelder også gravide.

Les mer om influensaen på FHIs temasider.

(VG NETT 20.07.2009 kl. 18:41, Sist oppdatert 20.07.2009 kl. 18:45)

Twingly Bloggsøk

Utskriftsvennlig versjon i samarbeid med:

Siste 3 saker

Pandemien slo ut sesonginfluensaen

Helsemyndighetene har registrert rekordlave tall for sesonginfluensaen blant nordmenn. Trolig kan vi takke pandemien i høst for det.

Les hele saken

Snart 15.000 døde av svineinfluensa

På verdensbasis er 14.711 personer hittil døde av svineinfluensa, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO).

Les hele saken

Norge avbestiller tre millioner vaksinedoser

Norske helsemyndigheter har etter hemmelige forhandlinger fått avbestille nær 3 millioner vaksinedoser mot svineinfluensa.

Les hele saken

Svineinfluensa - Vaksinering

Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot svineinfluensa. Særlig utsatt for komplikasjoner er gravide og personer med kronisk luftveissykdom, kronisk hjerte og karsykdom, nedsatt forsvar mot infeksjoner, diabetes type 1 eller 2, kronisk nyresvikt eller leversvikt, kronisk nevrologisk sykdom eller skade, samt personer med svært alvorlig fedme.

Når, hvor og hvordan?

I samarbeid med leserne har VG Nett laget landsdekkende informasjon om hvordan vaksineringen foregår på: vaksineguiden.no

Argumentene FOR og MOT vaksinering

Fortell oss hva du vil gjøre, og hvorfor du har valgt ja eller nei til vaksinering. Les og fortell om dine vaksineargumenter her

Slik er symptomene

Illustrasjon: Symptomer ved svineinfluensa

Symptomer ved svineinfluensa hos mennesker ligner på symptomer som oppstår ved vanlig influensa (se illustrasjon).

En del pasienter har rapportert diaré og oppkast, mens noen får mer alvorlige symptomer. I likhet med sesonginfluensa kan svineinfluensa forverre en underliggende kronisk sykdom.

Grafikk: Tom Byermoen

Slik forebygger du svineinfluensa

Tiltak som kan hjelpe til med å hindre spredning av viruset er som ved vanlig influensasykdom:

Vask hendene ofte med såpe og vann, spesielt hvis du hoster/nyser. Alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er også effektive.
Begrens nær kontakt med syke personer
Dekk til nese og munn med et papirlommetørkle når du hoster eller nyser, og kast lommetørklet rett etter bruk.

Dette bør du vite om svineinfluensa

Fakta om svineinfluensa

Oppdaget i slutten av mars og tidlig i april 2009 ble de første tilfellene hos mennesker i dette utbruddet rapportert
Hovedforskjellen mellom vanlig influensa og influensa A(H1N1) er at svineinfluensaen er forårsaket av et helt nytt virus som bare enkelte eldre personer synes å være immune mot. Sesonginfluensa er derimot forårsaket av virus som likner en del på hverandre fra år til år, noe som gjør at en god del av oss er immune fordi vi har vært syke med et liknende virus tidligere.
Svineinfluensa ser så langt ikke ut til å gi mer alvorlig sykdom enn vanlige sesonginfluensavirus. Enkelte grupper viser seg å være mer utsatt for alvorlig sykdom og komplikasjoner enn andre. Disse personene har oftest en sykdom som påvirker lungefunksjonen eller immunforsvaret, slik som astma eller diabetes. Men, siden ingen er immune mot det nye viruset, kan mange flere bli syke samtidig enn ved sesonginfluensa.
Viruset er smittsomt, og smitter forholdsvis lett fra menneske til menneske. Den vanligste måten viruset smitter på, er at en syk person hoster og at små spyttpartikler som inneholder virus inhaleres av andre.
KILDE: Folkehelseinstituttet

Slik smitter svineinfluensaen

Viruset kan smitte fra griser til mennesker, ved kontakt med smittet gris eller miljø som har svineinfluensavirus.

Viruset kan også spres fra menneske til menneske. Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker.

Grafikk: Tom Byermoen