Disse epidemiene er farligere enn svineinfluensa

I dag meldte amerikanske helsemyndigheter om svineinfluensadødsfall nummer to i USA. H1N1-viruset har også tatt livet av 29 mennesker i Mexico, der svineinfluensaen først brøt ut.

Svineinfluensaen har nå offisielt spredd seg til 22 land. Til sammen har Verdens Helseorganisasjon (WHO) fått melding om 1.516 smittede i verden, skriver AP.

WHO holder fortsatt pandemialarmen på nivå fem. Hvis sykdommen fortsetter å spre seg utenfor Amerika, vil den trolig heve til nivå seks, full pandemialarm, skriver Reuters.

Les alt om svineinfluensa her

Massedød

Nå mener kritiske røster at svineinfluensaen får langt mer oppmerksomhet enn den fortjener. Nettstedet Foreign Policy har satt opp en liste over epidemier som er langt mer alvorlige uten at de blir omtalt på kveldsnyhetene:

SYK: En kvinne hjelper sitt kolerasyke barn, som ligger på Budiriro Polyclinic i Zimbabwes hovedstad Harare. Foto: REUTERS

Kolera. Diarésykdommen har tatt livet av over 4.200 mennesker og smittet 96.000 i Zimbabwe siden august i fjor. Antallet tilfeller på verdensbasis økte med 96 prosent i 2006.

Leserne diskuterer:Svineinfluensa - en storm i et vannglass

Smittsom hjernehinnebetennelse. Siden nyttår har sykdommen tatt livet av 1.900 mennesker Nigeria, Niger og Chad. 56.000 tilfeller er rapportert i det verste utbruddet av sykdommen siden 1996, da minst 25.000 mennesker mistet livet. Sykdommen har også kostet fire mennesker livet i Florida de siste månedene. To nordmenn døde av meningokokker i 2007, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Les også:Leger uten grenser minner om glemt dødsepidemi

AIDS. Så mange som 7.000 kinesere døde som følge av AIDS bare i de ni første månedene av 2008, skriver Foreign Policy. På verdensbasis lever 33 millioner mennesker med viruset, som har tatt livet til 25 millioner mennesker siden 1981. I 2007 døde ni nordmenn av HIV kombinert med andre infeksjoner.

Ebola. Opptil 90 prosent av de smittede dør av Ebola, som har hatt sporadiske utbrudd siden 1976. Foreløpig har den mest dødelige formen kun forekommet i Sentral-Afrika. I februar omkom 15 mennesker i et utbrudd i Kongo.

AIDS-SYK: AIDS er et stort problem ikke bare i Afrika, men også blant annet i Kambodsja. Foto: Espen Rasmussen/VG

Denguefeber. Mens verdens øyne har vært rettet mot svineinfluensa, har 70.000 mennesker i Bolivia og Argentina blitt smittet. Dødstallet er sannsynligvis godt over hundre.

- Dette er sykdommer som rammer lokalbefolkningen i tropiske strøk. Vi i Vesten opplever dem ikke som en trussel annet enn når vi skal reise. Og da kan vi beskytte oss. En influensasykdom kan spre seg raskt og være svært dødelig, sier overlege i Folkehelseinsituttet, Hans Blystad, til VG Nett.

Hjerte- og karsykdommer

I Norge er infeksjonssykdommer ingen vanlig dødsårsak. Seks av ti dødsfall i 2007 skyldes enten kreft eller hjerte- og karsykdommer.

Kun to prosent av dødsfallene skyldtes infeksjons- og parasittsykdommer, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå og Folkehelseinstituttet.

Andre forutsetninger

Hvis svineinfluensaen hadde blitt så farlig som myndighetenes verste scenarie - med 13.000 døde -, ville statistikken ha blitt helt annerledes. Disse beregningene er gjort utfra Spanskesyken i 1918, men Blystad medgir at mye mer skal til nå enn den gang.

Les også:Norge bestilte 200.000 influensadoser

- Forutsetningen er helt andre i dag. I dag har vi antibiotika, vi har influensamidler og så videre, sier han.

(VG NETT 06.05.2009 kl. 16:18, Sist oppdatert 06.05.2009 kl. 16:48)

Twingly Bloggsøk

Utskriftsvennlig versjon i samarbeid med:

Siste 3 saker

Pandemien slo ut sesonginfluensaen

Helsemyndighetene har registrert rekordlave tall for sesonginfluensaen blant nordmenn. Trolig kan vi takke pandemien i høst for det.

Les hele saken

Snart 15.000 døde av svineinfluensa

På verdensbasis er 14.711 personer hittil døde av svineinfluensa, opplyser Verdens helseorganisasjon (WHO).

Les hele saken

Norge avbestiller tre millioner vaksinedoser

Norske helsemyndigheter har etter hemmelige forhandlinger fått avbestille nær 3 millioner vaksinedoser mot svineinfluensa.

Les hele saken

Svineinfluensa - Vaksinering

Vaksinasjon er det mest effektive tiltaket for å beskytte seg mot svineinfluensa. Særlig utsatt for komplikasjoner er gravide og personer med kronisk luftveissykdom, kronisk hjerte og karsykdom, nedsatt forsvar mot infeksjoner, diabetes type 1 eller 2, kronisk nyresvikt eller leversvikt, kronisk nevrologisk sykdom eller skade, samt personer med svært alvorlig fedme.

Når, hvor og hvordan?

I samarbeid med leserne har VG Nett laget landsdekkende informasjon om hvordan vaksineringen foregår på: vaksineguiden.no

Argumentene FOR og MOT vaksinering

Fortell oss hva du vil gjøre, og hvorfor du har valgt ja eller nei til vaksinering. Les og fortell om dine vaksineargumenter her

Slik er symptomene

Illustrasjon: Symptomer ved svineinfluensa

Symptomer ved svineinfluensa hos mennesker ligner på symptomer som oppstår ved vanlig influensa (se illustrasjon).

En del pasienter har rapportert diaré og oppkast, mens noen får mer alvorlige symptomer. I likhet med sesonginfluensa kan svineinfluensa forverre en underliggende kronisk sykdom.

Grafikk: Tom Byermoen

Slik forebygger du svineinfluensa

Tiltak som kan hjelpe til med å hindre spredning av viruset er som ved vanlig influensasykdom:

Vask hendene ofte med såpe og vann, spesielt hvis du hoster/nyser. Alkoholbaserte desinfeksjonsmidler er også effektive.
Begrens nær kontakt med syke personer
Dekk til nese og munn med et papirlommetørkle når du hoster eller nyser, og kast lommetørklet rett etter bruk.

Dette bør du vite om svineinfluensa

Fakta om svineinfluensa

Oppdaget i slutten av mars og tidlig i april 2009 ble de første tilfellene hos mennesker i dette utbruddet rapportert
Hovedforskjellen mellom vanlig influensa og influensa A(H1N1) er at svineinfluensaen er forårsaket av et helt nytt virus som bare enkelte eldre personer synes å være immune mot. Sesonginfluensa er derimot forårsaket av virus som likner en del på hverandre fra år til år, noe som gjør at en god del av oss er immune fordi vi har vært syke med et liknende virus tidligere.
Svineinfluensa ser så langt ikke ut til å gi mer alvorlig sykdom enn vanlige sesonginfluensavirus. Enkelte grupper viser seg å være mer utsatt for alvorlig sykdom og komplikasjoner enn andre. Disse personene har oftest en sykdom som påvirker lungefunksjonen eller immunforsvaret, slik som astma eller diabetes. Men, siden ingen er immune mot det nye viruset, kan mange flere bli syke samtidig enn ved sesonginfluensa.
Viruset er smittsomt, og smitter forholdsvis lett fra menneske til menneske. Den vanligste måten viruset smitter på, er at en syk person hoster og at små spyttpartikler som inneholder virus inhaleres av andre.
KILDE: Folkehelseinstituttet

Slik smitter svineinfluensaen

Viruset kan smitte fra griser til mennesker, ved kontakt med smittet gris eller miljø som har svineinfluensavirus.

Viruset kan også spres fra menneske til menneske. Smitteoverføring skjer ved hosting, nysing og nær kontakt med syke mennesker.

Grafikk: Tom Byermoen