- Nyheter
- Sport
- Fotball
- Rampelys
- Vær
- Reise
- Bil
- Nytte
- TV-guide
- VGD
- Gøy
Oversikt over hele VG Netts innhold fra A til Å
Disse ble ødelagt i helsevesenet
UTVIKLING/GRAFIKK: Dan Kåre Engebretsen og Tom Byermoen
Les mer: Fem dør hver dag, Helsetilsynet varsler tøffere tak, - Halvparten av feilene kan unngås, Leger fryses ut etter feil, Kirurg: - Jeg jobbet 100 timers uke i to måneder, Mener legenes maratonvakter er klart lovbrudd, DEBATT: Kan legetabber unngås?
Lesernes egne historier


{"id":"10093889","title":"\u00abKunne jeg ha saks\u00f8kt fastlegen, hadde jeg gjort det.\u00bb ","preAmble":"RADIUMHOSPITALET (VG) Fastlegens tabbe gj\u00f8r at Peter snart skal d\u00f8 av kreft. ","vgtv":41320,"bs":"0","image":""}Kulen i brystet var på størrelsen med en tennisball da han ble sendt hjem fra legesenteret for andre gang.
Ut av brystvorten piplet det blod og puss - men legen mente at antibiotika var en tilstrekkelig kur. Peter Franks er én av mange som har fått livet ødelagt av tabber, svikt og uhell i helsevesenet.
15 000 nordmenn blir hvert år påført skader for livet på sykehus, ifølge et anslag gjort for Helsedepartementet i 2004. Det samme anslaget antar at 2000 personer dør hvert år - altså fem mennesker hver eneste dag.
Utregningene ble gjort av legenestor Peter F. Hjort basert på internasjonale rapporter, og er den eneste beregningen som finnes i Norge.
- Det er en skandale at det er gjort så lite, sier pasientombud og tidligere jurist i helsetilsynet, Knut Fredrik Thorne etter å ha lest saken om Franks og de 39 andre pasienthistoriene VG har kartlagt.
- Hvis det hadde blitt kjent at 2000 dør i trafikken hvert år, så hadde samferdselsministeren fått sparken. Men i helsevesenet møtes disse tallene med et skuldertrekk, sier pasientombud og tidligere jurist i helsetilsynet, Knut Fredrik Thorne.
Administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst sier at målinger som er gjort i senere tid viser det samme nivået som anslaget til Hjort:
- Det er mange som ikke er kjent med at vi har en så stor utfordring, sier Mikkelsen.
Rasende
Kreften kunne ha blitt fanget opp ved første konsultasjon hos Peters fastlege, ifølge Pasientskadenemnda.
En tidlig behandling ville ha gitt gode odds.
- Vi går ut i fra at sykdommen ville medført langt mildere behandlingsprosedyrer, samtidig som overlevelsesprognosen ville vært vesentlig forbedret med mulighet for fullstendig helbredelse, skriver NPE i februar 2011.
Isteden fikk den aggressive kreften spre seg i et halvt år ubehandlet.
Nå ebber mannens liv nådeløst ut.
- Ja, jeg er rasende. Rasende for at sønnen min mister faren sin. Legen gjorde ganske enkelt ikke jobben sin, sier Franks i sykesengen på Radiumhospitalet til VG.
Den avmagrede kroppen spenner seg når han snakker.
Franks mener at ansvaret for feilbehandling er pulverisert i Norge, og at det forårsaker at samme feil gjøres igjen.
- Hvis jeg kunne ha saksøkt fastlegen, så hadde jeg gjort det. Andre leger kunne ha lest om søksmålet i avisen. Da ville de ha skjerpet seg for å unngå å gjøre denne feilen selv. Men leger i Norge trenger ikke å ta ansvar for sine feil. Det er det staten som gjør, fastslår Peter Franks.
52-åringens fastlege ønsker ikke å svare på noen av VGs spørsmål om saken. I en e-post skriver legen:
«Dette er en veldig trist sak for pasienten og hans familie, og den viser at diagnostikk kan være vanskelig».
Fikk feil beskjed - to ganger
Peter Franks og kona, Susan Penty (44), er britiske. De har vært fast bosatt i Norge de siste ti årene. Sønnen deres, Alex (9), er oppvokst på Hvalstad. Peter har også en 23 år gammel datter fra et tidligere ekteskap.
Da mannen oppsøkte sin fastlege 12. juni 2006, var kreften på et tidlig stadium. Kulen var da på én centimeter.
- Fastlegen spurte om noen i familien hadde hatt kreft. Jeg svarte at: Ja, søsteren min døde av brystkreft. Faren min døde av prostatakreft. Da ble det tatt blodprøver og legen sendte meg til mammografi. Så ringte hun meg opp etter en uke og sa: Nei, du har ikke brystkreft.
Pasientskadenemnda mener at legen burde ha henvist ham til vevsprøve i tillegg - fordi at kreft ikke kan utelukkes ved en negativ mammografi alene.
Fem måneder senere var han til ny konsultasjon ved legesenteret. Da var det en annen lege som tok imot ham.
- Heller ikke da kjente legen igjen de to eneste synlige symptomene på brystkreft. Da hun bare ville sende meg hjem med en resept på antibiotika, sa jeg nei. Jeg ville ha kulen fjernet, sier Franks.
To måneder senere skulle klumpen fjernes ved Sykehuset Asker og Bærum:
Han lå avkledd på operasjonsbordet. Det var tegnet et kryss hvor kirurgen skulle skjære. Hun reagerte umiddelbart da hun så den verkende kulen - og fikk tatt vevsprøve i løpet av ti minutter.
- En uke senere ringte hun tilbake og sa at det var kreft - og den hadde spredt seg til skjelettet.
Den radmagre kroppen hans rister, når han snakker om dødsdommen. De innhulede kinnene og den gjennomsiktige huden stripes av tårer.
- Når kreften har spredt seg til beina, er det ingen vei tilbake. Jeg var helt knust. Det eneste som betyr noe når man har blitt dødsdømt, er familien, kona og barna dine, sier Peter.
- En helvetes kamp
Etter tre års kamp for erstatning, tilbød NPE ham til slutt 2,7 millioner kroner i kompensasjon. En latterlig lav sum, mener Franks, som har anket.
- Det har vært en helvetes kamp for å bevise at jeg fikk feil diagnose to ganger fra legesenteret, og det har vært en kamp for å få erstatning. Dette har tæret veldig på de siste kreftene våre.
Advokaten hans, Edmund Asbøll, konstaterer at det foreligger et klart regelbrudd, ved at legen ikke foretok nødvendige tiltak for å stille riktig diagnose.
- Dette har medført svært alvorlige konsekvenser. Saker som Franks er blant de mest alvorlige feilbehandlingssakene vi har, fordi konsekvensene kan skille mellom liv og død, sier Asbøll.
Den andre legen som sendte Franks hjem fra legesenteret, med tenninsballstor og verkende kreftkul, ønsker ikke å uttale seg om saken.
«Hun synes saken er trist for pasienten og hans familie, men har ingen kommentarer utover dette,» skriver Peters fastlege, som formidlet VGs henvendelse.
En av landets fremste ekspert på brystkreft, Rolf Kåresen, sier at Peter Franks' fastlege helt klart burde ha tatt en vevsprøve.
- Bør kjenne prosedyrene
Professor Rolf Kåresen har ikke vært sakkyndig i 52-åringens sak, men får den fremlagt av VG.
Han er helt klar på at det skulle vært sørget for en vevsprøve allerede ved første konsultasjon hos fastlegen.
- Alle menn og kvinner som har en følbar, lokalisert svulst skal til komplett trippeldiagnostikk. Det hersker det ingen tvil om. Dette ligger også som klare retningslinjer i handlingsplanen for kreftbehandling i Norge.
Kåresen, som også har fartstid som sakkyndig for NPE, tilføyer at det i alle fall skulle ha vært gjort en trippeldiagnostikk ved andre forsøket.
Nestoren opplyser at det er gode sjanser for helbredelse ved tidlig behandling av brystkreft, også for menn.
- Ved behandling av en svulst på én centimeter er det 80-90 prosent sjanse for overlevelse etter ti år, som er veldig bra. Det er stor forskjell på muligheten til å overleve ved behandling av en så liten kul og en på fem centimeter, sier han.
Selv om bare 15-20 menn får diagnosen brystkreft i Norge i året, mener professor Rolf Kåresen at leger bør kjenne prosedyrene ved klare symptomer på brystkreft.
Han har blant annet mottatt kongens fortjenestemedalje i gull for fremragende legetjeneste i Norge.
Kreften har vokst seg inn i hoftebenet til Peter Franks. Kun morfin lindrer smertene til 52-åringen.
Kona Susan skjøtter jobb og tar vare på sønnen, mens ektemannen ligger lenket til sengen. Hun forteller at hjertet hennes stopper hvis mannen ikke svarer på telefonen når hun ringer.
Hun gråter når hun viser feriebilder fra i fjor. Der smiler Peter til henne på alle bildene.
- Peter vil at halve asken hans skal spres på Oslofjorden, slik at han alltid kan seile med sønnen vår og meg. Resten av asken ønsker han spredd på engen hvor vi møttes for første gang, sier Susan Penty.
Status: Pasientskadenemda har erkjent erstatning
{"id":"10093886","title":"Olve (42) m\u00e5tte fjerne \u00f8yet ","preAmble":"SANDNES (VG) Olve \u00d8steb\u00f8 (42) mistet \u00f8yet etter legesommel. \n","vgtv":41323,"bs":"0","image":""}I januar i fjor gikk maskiningeniøren inn på badet på pasienthotellet i Bergen. Håret på halve hodet hans var barbert bort og operasjonsåret hvor øyet hadde vært, var dekket av mørk sårskorpe.
Han svingte ansiktet fort forbi speilet slik at han så den tomme øyehulen i et kort glimt. Det var nok.
- Jeg er en voksen mann, men har aldri vært så langt nede som da jeg så det for første gang. Jeg ble kvalm og dårlig. Så gikk jeg inn og satt meg på sengen. Der la jeg hodet i fanget og gråt lenge, sier Olve Østebø.
- Kunne ha vært unngått
Det gikk to år fra han først oppsøkte legen med symptomer til det ble slått alarm. Da fjernet de det høyre øyet og alle kjertlene på halsen hans umiddelbart.
Nå er han kreftfri, men risikerer tilbakefall. Skadene har gjort ham delvis utfør. Det er tøft for tidligere spreke Olve, som har vært yrkesaktiv siden han var 16 år.
Han har sluttet å sørge over det tapte øyet. Nå er han bare forbannet.
- Dette kunne ha vært unngått, hvis jeg ble fanget opp i tide, mener 42-åringen.
NPE mener at han burde ha fått diagnosen «kreft i tårekjertelen» allerede i november 2008 - og at sykdommen trolig ble mer omfattende som følge av forsinkelsen.
- Forsinkelsen er foreløpig erkjent med mer enn et år. Med riktige undersøkelser ville kreftsvulsten vært avslørt mye tidligere, sier Olves advokat, Espen Rekkedal.
Send hjem med øyedråper
Marerittet startet med verk og fornemmelse av «rusk i øyet» og en følbar kul på kinnet, som gjorde at Olve oppsøkte bedriftslegen i Sandnes 15. oktober 2007.
Legen sendte ham hjem med øyedråper.
- Det burde ha ringt en bjelle hos legen, og at han burde ha sendt meg videre til en spesialist med én gang, sier Olve Østebø.
Han bruker i dag en silikonprotese med påmalt øye, for å unngå at folk stirrer på ham.
Olve oppsøkte fastlegen igjen etter drøye to måneder, og ble henvist til øre-, nese- og halsundersøkelse. Celleprøver ble tatt uten at kreften ble fanget opp.
24. november 2008 fjernet legene ved Universitetssykehuset i Stavanger det de fortsatt trodde var en harmløs fettkul fra kinnet hans. I forbindelse med operasjonen tok Olve opp at han hadde smerter i høyre øye. Han ble lovet henvisning til øyeavdelingen ved sykehuset - men dette ble glemt.
Etter et halvt år til med plager, fikk han etter purringer fra fastlegen time til røntgenundersøkelse ved Øyepoliklinikken ved sykehuset. Så ble det stille. Øyelegen hadde ikke fått resultatene.
Først da Olve purret, ble papirene oversendt Haukeland.
- Uken etter fikk jeg beskjed om at det skulle bli tatt en vevsprøve der.
Savner unnskylding
Tårekanalen var full av kreft da Olve kom til Haukeland universitetssykehus, og legene endelig oppdaget at han var alvorlig syk.
- Livet mitt har tatt en stor vending i feil retning, mens det ikke får noen konsekvenser for dem som gjorde dette. Jeg har ikke en gang fått en unnskyldning, sier 42-åringen.
Nå kjemper Olve for å få erstatning fra NPE - men må bekoste egen saksføring.
Vev og nerver er skåret bort fra hals og nakke. Han kan ikke bevege armene når han går, og kan ikke løpe. Smertene gnager fra innsiden av benene.
Betaler selv advokat
Men skaden regnes ikke som grov nok til å få dekket utgifter til advokathjelp.
- Denne saken er veldig alvorlig, men Olve får ikke dekket utgifter til juridisk bistand, selv om han har behov for det. NPE har avslått søknaden da de mener den ikke er over gjennomsnittlig alvorlig. Du får vanligvis ikke dekket disse utgiftene når det er spørsmål om det foreligger en pasientskade, opplyser advokat Rekkedal.
- Ved yrkeskade, trafikkskade og voldsskade dekkes advokatutgifter gjennom hele saken. Ved pasientskade dekker NPE først advokatutgifter ved erstatningsutmålingen, og da bare i begrenset grad, forklarer Rekkedal.
Olve Østebø orker ikke tanken på å stå uten advokat i NPE-saken.
- Jeg får kompliserte medisinske skriv som jeg skal kommentere, men ikke har forutsetning til å imøtegå uten hjelp.
Ansvarsgrunnlaget er ganske komplisert. Man trenger helt klart bistand i disse sakene, men får det ikke, sier Olve.
Strengt regelverk
Avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker i Norsk pasientskadeerstatning sier at Olves situasjon gjør inntrykk.
- Det er ikke bare feilbehandling og vår saksbehandling som har påvirket Østebøs liv; han har tross alt en alvorlig kreftsykdom som uansett ville ha påvirket livet hans. NPEs oppgave er å finne ut om det har skjedd noen svikt i behandlingen av Østebø som har påført han en skade som gir rett til erstatning.
Hun påpeker at regelverket er strengt for å få dekket utgifter til advokat.
- Dette kan påklages til Pasientskadenemnda, men det har Østebø og hans advokat så langt ikke ønsket, sier avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker.
Nå vurderer NPE hvorvidt Olve skal få erstatning eller ei.
Innrømmer feil
Stavanger Universitetssjukehus beklager i en e-post på det sterkeste feildiagnostiseringen og medfølgende konsekvenser dette fikk for Olve Østebø og hans pårørende.
- Forløpet er lagt opp for behandling av en godartet tilstand, og er ikke i tråd med god praksis for utredning og behandling av det som i ettertid har vist seg å være en kreftsykdom. Vi er svært lei for at ventetiden mellom konsultasjoner og oppfølging ga pasienten unødvendig merbelastning, skriver fagdirektør Sverre Uhlving.
Feiltolkingen av celleprøve og vevsprøve er av sykehuset registrert som en betydelig pasientskade og meldt til Helsetilsynet etter § 3-3 i spesialisthelsetjenesteloven.
- I ettertid har det vist seg at vevsprøvesvaret feilaktig ble tolket som godartet, og at pasientens utredningstid naturligvis er for lang, gitt kreftdiagnosen som skulle vært stilt ved første undersøkelse.
- Hendelsesforløpet Østebø er utsatt for skal ikke skje, og vi har foretatt grundige gjennomganger av egne rutiner for at dette ikke skal kunne skje igjen, avslutter Uhlving.
Han konstaterer også at første henvisning til øyeavdelingen ikke ble formidlet i tråd med avtale med pasienten, og ventetid og oppfølging ved vår øyeavdeling ble for lang.
Kritiserer behandlingen
NPEs spesialist mener ar diagnostiseringen av Olve Østebø ikke var i tråd med vanlige retningslinjer.
«Pasienten ble sendt til privatpraktiserende øyelege uten at svulsten ble påvist.»
Spesialisten påpeker mangelfull journalføring ved Stavanger universitetssykehus.
Sakkyndige kritiserer at Olves celleprøver ble omtalt som «godartede» av patologen som undersøkte dem, da undersøkelsene ikke var tilstrekkelige for å fastslå det.
Status: Sykehuset beklager. Behandles i NPE.
{"id":"10093887","title":"Fikk hepatitt etter spr\u00f8yteslurv ","preAmble":"T\u00d8NSBERG (VG) Hege Thor\u00e9n (35) er \u00e9n tre av pasienter som fikk hepatittsmitte spr\u00f8ytet rett inn i kroppen p\u00e5 Rikshospitalet. \n","vgtv":41324,"bs":"0","image":""}Det er gått fire år siden marerittet startet. Hun kom til Rikshospitalet å få behandling mot giktsmerter - men ble påført enda større lidelser enn noen gang. Legen spredte hepatitt B-virus fra den ene pasienten til den andre. Istedenfor å kaste sprøyte og opptrekkskanyle etter bruk, brukte han dem om igjen.
Slik påførte han tre leddgiktpasienter hepatittsmitte, som i verste fall gir dødelig leversykdom.
Hege fikk livsvarige plager, og er den første pasienten som orker å snakke om smittedramaet.
Helsetilsynet fastslo at legen hadde utvist så grov uaktsomhet, at de begjærte påtale av ham.
- Etter at smitten ble kjent, tilbød ikke legen oss hjelp. Kontakten bare opphørte. Han gjorde ikke dette med vilje, men det var jo en merkelig og farlig bruk av engangsutstyr, sier Hege Thorén.
Galgenhumor
Skadesaken ble innmeldt til Norsk pasientskadeerstatning (NPE) for 2,5 år siden, hvor saken fortsatt pågår.
- Du må være ressurssterk og oppegående for å orke å ta opp den kampen. Det er utmattende, men jeg nekter å sette meg ned å gi opp. Men det er viktig for meg at livet går videre, sier 35-åringen.
Vårsola ligger lavt over terrassen, mens Hege og Mads forteller.
Det er midt på dagen. Ektemannen er hjemme for å se til kona si. Hver morgen før han går på jobb, har han lagt frem mat og ting som Hege trenger.
- Vi tar én dag av gangen, og bruker mye galgenhumor i hverdagen. Det må vi etter alt som har skjedd, sier hun.
Smertene binder henne ofte til senga i hele dager. Mads må hjelpe kona å kle på seg. På de gode dagene går Hege og Mads turer langs stranden på Ringshaug.
- På gode dager liker jeg å være i aktivitet og få kroppen i gang, selv alle plager og smerter, sier Hege.
Hun var godt fornøyd med legen som ga henne smertebehandling for leddgikten. Sommeren 2007 fikk hun gule flekker i øyene, og akutt leversvikt.
- Jeg går på giktmedisiner, som skal gjennom leveren min. Hepatitten setter seg i leveren. Til sammen gir dette en veldig alvorlig tilstand. Jeg måtte sporenstreks slutte med giktmedisiner, som jeg er avhengig av for å fungere, sier Hege Thorén, som lever i usikkerhet for hvordan den spesielle tilstanden hennes vil utvikle seg.
Status:
Utløste smittejakt
Hepatitt B er en leversykdom som smitter ved bruk av urene sprøyter og seksuell kontakt, som ofte rammer narkomane og prostituerte.
- Da en venninne som også har leddgikt, ble mystisk syk med samme symptomer som jeg hadde, skjønte jeg etter hvert at vi måtte ha blitt smittet på samme sykehus som vi begge gikk til behandling hos. Jeg er jo ikke narkoman eller prostituert, sier Thorén.
De to venninnene oppsøkte sykehuset i Tønsberg, hvor det ble tatt DNA-prøver av viruset - som viste seg å komme fra samme smittekilde. Thorén forteller at hun nærmest måtte mase og gråte på telefonen for å få komme inn på infeksjonsavdelingen ved Rikshospitalet.
Etter at Hege slo alarm, iverksatte Rikshospitalet en omfattende smittejakt. 57 pasienter som hadde vært i behandling hos den aktuelle legen var inne til prøvetakning.
Hun mener det bør legges et større ansvar på behandlende lege når feil oppstår.
- Legen burde i alle fall hjelpe til når skaden har skjedd. Etter feilbehandlingen var det ingen som plukket deg opp. Du fikk ikke noe tilbud om å prate ut med noen. Du blir stående helt alene. Jeg fikk ikke engang en brosjyre om hvor jeg skulle henvende meg etterpå. Det er helt bak mål. Det sikkert ikke sånn de vil at systemet skal virke, men det er jo dette som har skjedd, sier Hege Thorén.
Barnedrømmen brast
Saken fikk enorme konsekvenser for henne.
- Jeg ble hundre prosent ufør og studiene gikk føyken. Jeg hadde studert mye og skulle ta en master i spesialpedagogikk. Når jeg ikke kan ta giktmedisin, løper sykdommen løpsk. Det har blitt mange sykehusinnleggelser, sier hun.
Drømmen om å få egne barn er knust.
På grunn av leddgikten ville det vært en for stor belastning for Heges kropp å bære frem et barn. Derfor ville hun og mannen adoptere.
Beskjeden om at hepatittsmitten ødela for adopsjonsprosessen var traumatisk.
- Vi sa at saken måtte behandles på nytt, og at vedtaket sannsynligvis utfra sakens karakter, ville bli avslått. Det er klageadgang på avslag, opplyser leder Gunn Helen Vårvik av adopsjonsteamet i Bufetat region sør.
- Jeg synes det var helt grusomt. Du går rett inn i sorg. Du har til og med kjøpt inn ting og forberedt deg på barn. Det var som å gå gravid, og så miste barnet rett før fødselen. Dette gikk ikke bare utover oss, men også den nærmeste familien. Det har blitt en lang sorgprosess i ettertid, sier Hege Thorén.
- Burde vært unngått
Legen avviser at smitten kom fordi han brukte samme sprøyte flere ganger.
- Det er ikke brukt samme sprøyte på flere pasienter. Smitten må komme av at et glass med sjeldnere brukt lokalbedøvelsesmiddel er blitt stående igjen fra en pasient til den neste, skriver han via sin kone på e-post.
Legen er nå pensjonert. Han godtok forelegget fordi han følte seg maktesløs.
- Pasientene kunne ha tatt kontakt, og de har visst at han ville ha vært der for dem, står det i eposten.
I februar 2009 fattet NPE vedtak i saken og ga Thorèn rett til erstatning for den skaden smitten har påført henne.
- Dette er et tydelig eksempel på hvor store konsekvenser det kan få for en enkelt pasient at det skjer en svikt i helsevesenet. I dette tilfelle burde svikten ha vært unngått, og vi kan godt forstå at dette føles ekstra belastende for Thorèn, sier avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker i Norsk pasientskadeerstatning.
- Å vente på avgjørelser fra oss, oppleves nok ofte som en tålmodighetsprøve som vi godt forstår er belastende for de som venter. I dette tilfelle har Thorèn også fått forsinkelser i saksbehandlingen gjennom den køen vi har slitt med tidligere og det beklager vi.
Grunnleggende feil
Smittevernlege Egil Lingaas ved Rikshospitalet hadde et inntrykk av at legen forsøkte å spare penger, ved å bruke samme engangsutstyr flere ganger. Han ledet smittejakten på sykehuset.
- Det viste seg at legen brukte samme sprøyte og fylte den flere ganger etter hverandre fra den samme beholderen med bedøvelsesmiddel når det var nødvendig med mer enn én medisindose for å gi tilstrekkelig smertebehandling. Slike beholdere er beregnet for flere doser. Feilen var at den samme beholderen også ble brukt til neste pasient. Hver for seg ville disse to fremgangsmåtene ikke ført til smitte - det var kombinasjonen som var skjebnesvanger, sier Lingaas.
- Ut fra hva legen forklarte, ga legen inntrykk av at han ønsket å spare penger, sier Lingaas.
Han forklarer at det bare skal en mikroskopisk dråpe blod til, for å spre hepatitt B-smitte.
- Det er veldig basic at vi ikke bruker samme engangsutstyr flere ganger. Det som skjedde skal ganske enkelt ikke skje, sier han.
Lingaas ledet det omfattende arbeidet med å gå gjennom timelistene til legen, og foreta testing av 57 av pasientene som hadde vært til behandling hos ham.
Nekter for pengemotiv
Legen svarer i en epost til VG at sykehuset tillegger ham et galt motiv:
- Tragedien er forårsaket i at min mann ble fratatt sin hjelpepleier, som i alle år hadde assistert ham under disse svært krevende behandlingene, skriver hans kone på mannens vegne.
- For at han skulle kunne fortsette å gi behandling til svært rammede smertepasienter med det mål å bedre deres fysiske funksjon, og deres livskvalitet, så måtte han i tillegg til å være lege også fungere som hjelpepleier. Det er en forvrengning å påstå at hans motiv var å spare penger, når det faktisk var sykehuset som hadde gjennomført innsparingstiltak som rammet hans legegjerning vesentlig, med tragiske følger for to av hans pasienter.
Helsetilsynet ga legen advarsel etter smittesaken 30. april 2009.
Tilsynet mente at legens praksis var «klart uforsvarlig», og mente den innebar brudd på helsepersonelloven § 4.
«Etter vår vurdering burde du klart ha forsikret deg om at din håndtering av aktuelle pasienter fulgte elementære regler for smitteforebyggende tiltak. Du skulle selvsagt ikke ha brukt den sprøyten som du hadde injisert pasienten med til å trekke opp væske som skulle brukes flere ganger.»
Legen fikk 24. oktober 2009 et forelegg på 25 000 for brudd på helsepersonelloven § 67 jf § 4.
Terskelen for å bruke straff overfor helsepersonell ved feilbehandling er svært høy i Norge - det vanlige er tilsynsmessig oppfølgning:
Men i hepatittsaken på Rikshospitalet fikk legen bot, som han vedtok.
Flere rammet
Legen fulgte heller ikke opp andre pasienter som ble smittet - etter at tabben ble kjent.
Advokat Henning Borge bisto en av de tre giktpasientene som ble rammet av sprøyteslurvet.
- Etter at det ble konstatert at legen hadde smittet flere pasienter ved sin handlemåte, hørte min klient ingenting fra legen. Dette til tross for at han hadde inngående kjenneskap til konsekvensene, sier Borge til VG.
Den 32-årige kvinnen ble smittet av hepatitt i forbindelse med smertebehandlingen for giktplagene ved Rikshospitalet høsten 2007.
Smitten påførte henne ytterligere smerter og akutt sykehusinnleggelse. Hun kunne av den grunn ikke fortsette i sin deltidsstilling.
- Den behandling hun mottok mot hepatittsmitten, var ikke forenlig med de medisinene hun daglig tok mot giktsmertene. Dette resulterte i at hun gjennomlevde et smertehelvete i lang tid, samtidig som leddgikten fikk utvikle seg, sier Henning Borge.
Han beskriver legetabben som svært grov.
- Det er svært nedslående dersom det er riktig at legen har eksponert en rekke pasienter for alvorlig smitte for å spare noen kroner på engangsutstyr. Det må være enestående at en lege tar en slik risiko for å oppnå så lite. Det er åpenbart i strid med alle regler, og resulterte da også i en advarsel fra Helsetilsynet, påpeker han.
Det ble fremmet et erstatningskrav overfor Norsk Pasientskadeerstatning på 11 000 kroner, som ble innvilget.
Beløpet dekket det hun hadde hatt i inntektstap ved ikke å kunne arbeide i sin deltidsstilling. Videre ble det fremmet et personlig oppreisningskrav mot legen for grov uaktsomhet. Grov uaktsomhet ble aldri innrømmet av legen, men pengene ble utbetalt.
Kvinnen lever i dag med en usikkerhet om at symptomene kan blusse opp.
Status: Kritikk fra helsetilsyn og forelegg fra politiet. Behandles i NPE.
{"id":"10093852","title":"- Vi dr\u00f8mmer om stemmen hennes ","preAmble":"Legevakten mente 9-\u00e5ringen bare hadde f\u00e5tt mensen. Men E.coli-smitten som herjet Hneens kropp gjorde henne invalid. ","vgtv":41319,"bs":"0","image":""}I dag kan Hneen (13) kan verken gå, spise eller snakke. Hun var ni år da legevakten gjorde den fatale feilvurderingen, og ved sykehuset kom behandlingen for sent i gang.
På operasjonsbordet ved Ullevål sluttet hjertet til niåringen å slå i femten minutter.
- Når jenta mi skriker vet jeg ikke om hun er sulten, ligger ubehagelig eller har det vondt, sier mamma Manal Dkakni (34), mens tårene triller.
- Jeg hadde gitt hver eneste erstatningskrone tilbake for at Hneen skulle være seg selv igjen, sier pappa Said Khalil (38).
Juni 2007:
Hneen har vært på skolen og deretter lekt på lekeplassen slik hun pleier. 9-åringen klager på smerter i magen. Fra underlivet blør det, og mor og datter drar til legevakten for å sjekke. Lillejenta har 39 i feber og tegn som tyder på en infeksjon. Men legen sender dem hjem med beskjed om at Heen trolig bare har fått sin første menstruasjon.
- Jeg ble lettet og stolte på legen, forteller moren.
Om Hneen blir dårligere skal de dra til Ullevål, er avtalen. Det blir hun, og niåringen legges inn ved barneavdelingen med en alvorlig infeksjon i buken. Timene går. Prøver blir tatt. Tilstanden forverrer seg, og Hneen flyttes til barneintensiven. Åtte timer etter innleggelsen blir hun operert. Så stopper hjertet.
- Vi fikk ikke vite hvor lenge hjertet hadde stoppet, og fikk beskjed om at alt var i gang igjen og så bra ut, sier Said.
I to uker lå Hneen i respirator, men da hun skulle vekkes var det noe som ikke stemte. Foreldrene ble kalt inn til møte med tre spesialister:
- Vi fikk beskjed om at de hadde en god nyhet, og en dårlig. Den gode var at hun ble frisk av bakterien. Den dårlige var at hun fikk en alvorlig hjerneskade, forteller moren Manal.
November 2007:
Etter rehabiliteringen bor mamma, pappa og tre barn i femte etasje på Grünerløkka. Pappa bærer Hneen opp trappene i bygården hver eneste dag. Det er ikke lenger mulig å få kontakt med henne.
- Vi fikk vite at hjernen til Hneen er som et hus som har brent nesten til grunnen. Ødelagt, men fortsatt er noen få ting gjenkjennbart for henne.
- For eksempel var hun veldig glad i å kjøre bil, og når jeg spør om vi skal kjøre en tur, lyser hun opp, forteller pappa Said.
I sakkyndigerklæringen skriver professor Dag Bratlid at svikten mot Hneen ble utført i flere ledd:
* Pasienten burde vært henvist fra Legevakten til Ullevåø Universitetssykehus (UUS) samme dag for en vurdering om øyeblikkelig hjelp.
* Ved UUS burde diagnostikk og behandling gått betydelig raskere.
* Sluttresultatet kunne vært annerledes dersom hun ikke var kritisk dårlig da operasjonen ble gjennomført.
Mars 2011:
Familien har nå flyttet til en større leilighet i første etasje på Grønland i Oslo. Der bor søsknene Ahmed (14) og Mohammed (8), Hneen (13) og lille Sara (1), som ble født med Downs syndrom.
- Jeg pleide å leke mye med Hneen, men nå går det ikke lenger. Det er trist, sier broren Ahmed.
Hele familien er rammet av feilene som ble gjort i juni 2007. På veggen i stua henger et stort bilde av Hneen, tatt én måned før operasjonen - på niårsdagens hennes. Moren Manal viser bilder av prinsessen sin som gir lillebror en klem.
På et foto sitter Hneen mellom brødrene sine på stranda og spiser vannmelon.
- Det er tatt et par dager før hun ble syk. Det siste bildet av Hneen som hun var. Hele tiden drømmer vi om å høre stemmen hennes igjen slik den var her.
Hneen går i dag på spesialskole på Bøler. 40 timer i uken får familien avlastning hjemme. Det er ikke aktuelt for dem å sende Hneen på avlastningshjem. Hun er fortsatt datteren min, sier mor og rister bestemt på hodet.
Norsk Pasientskadeerstatning har vedtatt at de har et erstatningsansvar for familien. Selv føler foreldrene at erstatningen er for lav, for et ødelagt barns liv.
- Er dere sinte på legene?
- Det er klart vi er sinte på alle som sviktet datteren vår. Men det viktigste er at legene lærer av dette. De må ikke få gjøre de samme feilene mot andre barn, sier Said Khalil.
Terje Rootwelt er klinikkleder ved Kvinne- og barneklinikken på Oslo universitetssykehus. Han sier avdelingen skulle forsikret seg om at all forordnet behandling ble gjennomført umiddelbart, og at de skulle dokumentert dette korrekt i journalen med angivelse av tidspunkter.
- Vi beklager sterkt det tragiske utfallet dette fikk for Hneen. Hun var alvorlig syk da hun kom til oss, og det ble gjort en betydelig innsats for å gi henne best mulig behandling. Norsk pasientskadeerstatning har vurdert at raskere behandling helt i startfasen kunne ha gitt et bedre utfall, og det tar vi meget alvorlig, sier Rootwelt.
- I sakkyndigerklæringen skriver professor Dag Bratlid at «Ved UUS burde diagnostikk og behandling gått betydelig raskere». Hvorfor tok det tid før hun fikk væskebehandling og antibiotika?
- Både væskebehandling og antibiotika ble forordnet raskt, men dessverre er det ikke dokumentert tydelig nok i pasientjournalen hvor tidlig dette faktisk ble gitt.
På legevakten i Oslo understreker de at legen som undersøkte Hneen konfererte med barnelege ved Ullevål, og at de sammen ble enige om at de kunne se det noe an.
- Men pårørende fikk klar beskjed om å dra direkte til Ullevål universitetssykehus hvis det oppstod forverrelse, hvilket de gjorde noen timer senere og pasienten ble innlagt neste morgen, sier direktør for legevakten, Endre Sandvik.
- I etterpåklokskapens navn hadde alle parter ønsket at saken hadde blitt håndtert annerledes. Imidlertid gjorde vår lege en meget grundig undersøkelse, konfererte med spesialist og lyttet til dennes anbefaling. Det må sies at alvorlige infeksjoner hos barn, kan være vanskelig å tolke i et tidlig stadium. Legen forsikret seg imidlertid ved å informere pårørende om at ved den minste forverring eller fortsatt blødning skulle de dra rett til sykehus. Det legen i etterhånd ønsket at hun hadde gjort, var å insistere på en vurdering av barnelege, sier direktøren.
Status: Ferdig behandlet og fått erstatning fra NPE.
{"id":"10093862","title":"- Jeg er for sta til \u00e5 gi opp enn\u00e5 ","preAmble":"(VG Nett) I flere \u00e5r ble Berit Danielsen g\u00e5ende med ubehandlet lungekreft, etter slurv fra sykehuset. ","vgtv":41321,"bs":"8336","image":""}Denne våren får 71-åringen erstatning etter at Ullevål gjorde en feil som kan ha berøvet henne ti år av livet.
Pengene skal Berit bruke på å pusse opp kjøkkenet på Oppsal, bytte vinduer på hytta og fordele til barn og barnebarn.
- Jeg vet ikke hvor lang tid jeg har igjen, sier Berit Danielsen, og tar en slurk av kaffen.
- Men det gjør hverken meg eller andre godt om jeg tenker mye på alt som burde vært annerledes. Jeg vil leve godt i tiden jeg har igjen.
Glemte svulsten
For Berit Danielsen (71) betyr det sommer på hytta i Krødsherad med barnebarn på besøk, blomster på verandaen og kaffebesøk fra gode venner. Like etter påske flyttet fra Oslo til hytta i Buskerud.
- Livet har gitt meg mange prøvelser, og det har gjort meg sterk. Jeg er for sta til å gi opp ennå!
Det er fire år siden Berit Danielsen ble lagt inn på sykehuset med blodpropp i venstre lunge. På røntgenbildet så legen en kul og anbefalte videre kontroll.
Anbefalingen ble aldri fulgt opp og Berit fikk aldri høre om funnet.
For sent for operasjon
I 2009 ble hun stadig mer andpusten, sliten og fikk problemer med å trene som før. På sykehuset oppdaget de kuler på begge lunger, som viste seg å være ondartede kreftsvulster.
- Da legen leste i journalen at svulsten hadde blitt funnet tre år tidligere, printet han øyeblikkelig ut et skademeldingsskjema, beklaget så mye og sa jeg måtte kontakte NPE, forteller Berit.
I skademeldingen fra sykehuset, skriver overlegen at det dessverre var lett å overse funnene, fordi røntgenlegen ikke gjentok dem i sitt resymé.
Da de ondartede svulstene ble oppdaget i begge lungene fastslo legene at den var for sent for operasjon.
Erkjenner ansvar
Avdelingsleder Nina Gulbrandsen svarer på NPEs spørsmål om Danielsens medisinske invaliditet:
«Hun har således sannsynligvis blitt berøvet for 10 leveår. Medisinsk invaliditetsgrad er i dette tilfellet ikke mulig å gi, da hun er i kontinuerlig forverrelse av sin lungecancer mot en for tidlig død.»
Nå er det bare smertelindrende og utsettende behandling igjen å gi 72-åringen.
Erstatningssaken ble raskt avklart fordi Ullevål erkjenner fullt ansvar.
- Dette er en tragisk sak, og vi ble kontaktet av Danielsen da hun var usikker på om den tilbudte erstatning var riktig. Vi forhandlet med Norsk Pasientskadeerstatning og hun fikk betydelig høyere erstatning enn hun først var forespeilet, sier advokat Espen Rekkedal i Codex Advokat AS.
Avdelingen for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus erkjenner sitt ansvar for at mistanken om lungekreft ikke ble fulgt opp i forbindelse med innleggelsen med blodpropp i lungene.
- Vi beklager på det sterkeste utfallet for Danielsen i denne saken, svarer Geir E. Tjønnfjord, leder for avdelingen.
- Det har vært en beklagelig kommunikasjonssvikt mellom radiolog og behandlingsansvarlig lege ved Avdeling for blodsykdommer i dette tilfellet.
Avdelingslederen skriver at de har lært av Danielsens sak og at de hele tiden arbeider for å bedre pasientsikkerheten.
- Ansatte oppfordres til å melde fra hvis de har mistanke om avvik når det gjelder pasientbehandling. Vi har en lav terskel for å melde fra, og det gis løpende tilbakemelding i den enkelte avvikssak, slik at vi kan lære av disse hendelsene og dele erfaringene med hverandre, skriver Tjønnfjord.
Status: Ferdig behandlet og får erstatning av NPEI løpet av året har 2000 mistet livet på grunn av sykehustabber. Det er ti ganger høyere enn antallet som dør i trafikken.
{"id":"10093353","title":"I l\u00f8pet av \u00e5ret har 2000 mistet livet p\u00e5 grunn av sykehustabber. Det er ti ganger h\u00f8yere enn antallet som d\u00f8r i trafikken ","preAmble":"I l\u00f8pet av \u00e5ret har 2000 mistet livet p\u00e5 grunn av sykehustabber. Det er ti ganger h\u00f8yere enn antallet som d\u00f8r i trafikken ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/11\/1305096848991_504.jpg","imageCaption":""}Legetabber fører til 2000 årlige dødsfall, men ikke alle meldes til Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
Ifølge NPEs register har 451 nordmenn mistet livet som følge av skadene de ble påført, viser en oversikt NPE har utarbeidet for VG.
Dette gjelder pasienter som har fått tilkjent erstatning etter påviste feilskjær på sykehuset.
De fleste av de 120 kreftofrene som døde, fikk diagnosen altfor sent i sykdomsforløpet på grunn av tabber.
Fra 2004-2008 registrerte NPE 40 dødsfall knyttet til forsinket eller feil diagnostikk av kreft:
Kreft i fordøyelsesorganer er den mest utsatte diagnosegruppen, etterfulgt av kreft i bryst, åndedrettsorganer og lymfekreft.
{"id":"10093864","title":"Slo av str\u00f8mmen mens Elias ble f\u00f8dt ","preAmble":"ASK\u00d8Y\/OSLO (VG) Elias (6) ble hjerneskadet under f\u00f8dselen, etter at Haukeland gjennomf\u00f8rte en planlagt str\u00f8mstans. ","vgtv":0,"bs":"8330","image":""}Lille Elias ble født med Cerebral Parese.
- Det er bittert å tenke på at skaden til Elias kunne vært unngått, sier mamma Helle Soltvedt.
Fordi fostervannet hennes var misfarget, ville jordmoren at hjertet til Elias skulle overvåkes nøye. I magen ble Elias' hjerte koblet til en STAN-maskin som overvåket hjerterytmen.
Etter at Haukeland universitetssykehus gjennomførte en planlagt test av sykehusets nødstrømprosedyre og kuttet strømmen, fikk de aldri i gang STAN-maskinen igjen.
I stedet brukte teamet en registrering som ifølge rettens sakkyndige var «teknisk dårlig, og ga legene en vanskelig vurderbar situasjon».
- Lamslått og sint
Underveis fikk foreldrene ingen varsel om at noe var i ferd med å gå galt.
- Det var et sjokk å se den livløse babyen. Likevel tenkte jeg ikke at det kunne være så galt, alt gikk jo fint fram til ti minutter før, forteller pappa Rune Soltvedt.
Det viste seg at oksygenmangelen han hadde i timene eller minuttene før fødselen påførte Elias hjerneskade og alvorlig cerebral parese. Seksåringen kan ikke gå, sitte, snakke eller spise selv.
En uke etter fødselen hadde foreldrene et møte med to leger, som sa de ville gjort akkurat det samme om igjen, ifølge foreldrene.
- Jeg ble lamslått og sint av en slik arrogant holdning. Samtidig fikk jeg en veldig skyldfølelse - kanskje var det noe jeg skulle gjort annerledes under svangerskapet og fødselen, sier Helle.
Måtte i retten
I januar i år vant foreldrene frem med sin sak, og har fått medhold i at fødselshjelpen de fikk på Haukeland ikke var god nok.
Det har riktignok krevd en langvarig kamp: Familien fikk avslag både i NPE og Pasientskadenemnda, og først da rettens sakkyndigerapport slo fast at Elias' skadeomfang sannsynligvis ville vært redusert om hjerteovervåkingen hadde fortsatt, inngikk staten et forlik.
- Det var en enorm lettelse å lese rapporten, endelig ble vi trodd. Det har også fjernet mye av min skyldfølelse, sier Helle, men helt borte blir den nok aldri.
- Det følger mye dårlig samvittighet med å ha et så skadet barn som Elias. Det er så mye vi skal trene på. Fysioterapi, kommunikasjon, spisetrening og mer. Samtidig skal vi fungere som familie og være foreldre for vår andre sønn Andreas.
- Vanskelig sak
Fordi Elias trolig er mentalt frisk, reagerer han når han ser barn få til ting han ikke klarer. Han kan bli skuffet eller fornærmet når han merker at han er annerledes. Samtidig forstår han at han ikke kan nekte å være med på butikken som andre barn. Elias må være der foreldrene er, og godtar det - stort sett.
Da Elias var rundt ett år tok familien kontakt med advokatfirmaet Winther Christensen og erstatningssaken startet.
- Det var først da vi selv fikk stille spørsmål til sakkyndige i forkant av rettssaken at strømbruddet ble med i beregningen. Det viser hvor viktig det er at sakkyndige får de rette spørsmålene, sier advokat Thomas Roander.
NPE sier saken var vanskelig å behandle.
- Vi tar domstolens vurderinger til etterretning. Dette er en medisinsk svært komplisert sak hvor det har vært nødvendig med flere sakkyndige vurderinger for å konkludere, sier avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker i NPE til VG.
- Dypt tragisk
Foreldrene til Elias håper at Haukeland Universitetssykehus lærer av saken, slik at lignende episoder kanskje kan unngås i fremtiden. Dette har hele tiden vært en viktig motivasjon for familien.
- Vi håper Haukeland går igjennom rutiner ved svikt av teknisk utstyr, og at avdelingen alltid har den nødvendige kompetansen. Kanskje kunne personalet på avdelingen lese sakkyndiges uttalelse for å lære av det som gikk galt?
- En beklagelse hadde gjort godt, sier mamma Helle.
- Dette er en dypt tragisk fødsel, sier klinikkoverlege Per E. Børdahl ved Haukeland universitetssykehus.
- Ved Kvinneklinikken ble fødselen til Elias Soltvedt etter strømbruddet overvåket med den metode som i 2005 var vanligst i Norge, CTG. Denne fødselen medførte blant annet at vi fikk budsjettert med STAN-apparater på alle våre fødestuer. I dag overvåkes hver tredje fødsel med slike maskiner.
Selv om sykehuset ikke vet eller kan vurdere om Elias' skade ville vært annerledes dersom det ikke hadde vært et arrangert strømbrudd som slo ut STAN-maskinen, sier sykehuset at saken blir tatt like alvorlig.
- Vi går gjennom alle saker med uventet, tragisk utgang. Det er en viktig del av opplæringen. Vi kan alltid bli bedre.
Blant annet har jordmødrene og legene ved avdelingen ukentlige møter hvor de går gjennom STAN-registreringene, og klinikkoverlegen forteller om faste møteplasser der de diskuterer og lærer av alvorlige saker.
- Alle som skal bli spesialister innen vårt område har obligatoriske kurs med sakkyndige, ledelsen i Norsk pasientskadeerstatning og tilsynsmyndighetene, sier Børdahl.
Status: Forlik før rettsrunde, får erstatning fra NPE.
{"id":"10093866","title":"Magni (20): - Jeg synes veldig synd p\u00e5 legen ","preAmble":"(VG Nett) Da legen borret feil i ryggen hennes, ble idrettsjenta Magni Hveem (20) lam. Flere unge har blitt utsatt for samme tabbe. ","vgtv":0,"bs":"8333","image":""}Bare ved advokatfirmaet Ness & Co i Oslo er det tre unge klienter som var friske, men nå sitter i rullestol: De skulle få rettet opp skjevhet i ryggen, men ble lamme etter «feilboring».
Det var ikke noe livsviktig operasjon. Ingen av de unge pasientene ble varslet om at så alvorlige feil kunne skje.
- Alle kan gjøre feil, men under planlagte og rutinemessige operasjoner stilles det større krav, sier advokat Christian Lundin til VG.
Hans klient, Magni Hveem, fikk livet snudd opp ned i mai 2008:
17-åringen forsto ikke hvorfor faren sto der, ved enden av sykesenga, da hun våknet av narkosen. Han skulle jo egentlig ha vært hjemme, for det var midt i våronna.
Så kjente hun det. Det var noe som ikke stemte.
- Det føltes som om beina mine var bøyd oppover, og jeg syntes det var rart at de lå i den stillingen. Da jeg så ned på beina lå de i en annen stilling, strekt ut. Flere leger, kirurger, mor, far og sykepleiere sto i en halvsirkel i enden av senga.
Ryggmargsskadet
Ett år tidligere hadde 17-åringen vært gjennom en vellykket ryggoperasjon. På grunn av infeksjoner, skulle de bytte metallet som var satt inn i ryggen.
Sommeren skulle brukes til å komme i form igjen. Planen var at hun skulle spasere ut av sykehuset etter et par dager.
Men under operasjonen ble ryggmargen skadet. Trolig har legen ved et uhell stukket et instrument inn i ryggmargen.
- Kirurgen sa etter noen dager at han tok på seg all skyld, siden han var den eneste som opererte meg. Han var helt knust. Jeg syntes veldig synd på ham, sier Magni.
Hun håper Rikshospitalet lærer av operasjonsfeilen.
- Jeg håper de har lært at man alltid må gjøre pasienten klar over risikoen ved en operasjon. Vi lurte jo på om det virkelig var nødvendig å sette inn nytt metall, siden ryggraden så ut til å ha grodd fint. Men kirurgene sa det var greit å gjøre det for sikkerhets skyld.
Ble lam
To måneder etter at hun våknet på sykehuset, kunne Magni så vidt gjøre en bevegelse med den ene tåen. Hun trente syv timer om dagen de første to årene.
- Fra dag én var jeg helt sikker på at jeg skulle gå igjen. Jeg tenkte at «jeg skal da ikke sitte i en stol resten av livet. Det er ikke meg.» Skaden har ført til at jeg må kjempe for å få tilbake det jeg før hadde.
Les også:- Å lære å gå igjen er jobben min
Nå går Magni på Project Walk, et rehabiliteringssenter for ryggmargsskadde. Sentret ligger i California, og 20-åringen går samtidig på amerikansk college.
Hun kan nå gå på krykker. Selv om Magni fortsatt er avhengig av rullestol til tider, er de norske legene enormt imponert over ungjenta.
- Gir jeg opp, har ikke livet noen mening mer. I stedet setter jeg meg mål, jobber mot dem og gleder meg for hvert lille fremskritt. Så lenge det går fremover er jeg fornøyd med det.
Lengter etter frihet
Hun vil være positiv, men noen ganger er det bare mørke:
- Da synes jeg ekstremt synd på meg selv og lurer på hvorfor dette skjedde meg. Jeg lengter tilbake til friheten. Jeg savner stort å kunne løpe ut i naturen, gå lange turer og ha en kropp som gjør det jeg ber den om.
Fortsatt har hun langt igjen for å klare seg uten hjelpemidler. Men kanskje kommer hun dit en dag.
- Det verste er når jeg faller på gulvet, fordi foreløpig kommer jeg meg ikke opp igjen uten hjelp eller rullestolen i nærheten. Da skjønner jeg hvor hjelpesløs jeg er. Den dagen jeg klarer å reise meg igjen fra gulvet helt på egen hånd vil bli en stor dag.
Likevel klarer hun å tenke at det tross alt kunne ha vært verre.
- Tross alt er jeg heldig som har armene i behold. Det er jo mye verre for de som har nakkeskade og ikke kan bruke armene. Jeg tenker også på folk som er blinde, og folk som må jobbe ekstremt mye i jobber de ikke trives i. Jeg biter tennene sammen og tenker at det kunne vært verre, og jeg er takknemlig for at jeg har kommet så langt som jeg har kommet.
Mangler overvåkningsutstyr
Sykehuset beklager skaden, og legen ga Magni en personlig unnskyldning like etter operasjonen. Skadesaken er behandlet i NPE, der hun har fått tilkjent erstatning.
Dersom legene hadde overvåket Magnis nervesignaler under operasjonen, kunne de oppdaget skaden og kanskje forhindret den underveis.
- Problemet er at vi mangler et permanent monitoreringsutstyr for å kunne overvåke nervesignalene mellom hjernen og kroppen, svarer ortopedisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
De leier inn personal og utstyr ved spesielt krevende og risikofylte operasjoner - og samler da opp flere pasienter samtidig.
- Økonomi setter grenser for hva vi kan få til uansett kunnskap, så utfordringen for oss har vært å velge ut de mest utsatte operasjonene. Den aktuelle pasienten hørte ikke til den kategorien, men dessverre oppsto det likevel den uventede komplikasjonen, som vi beklager på det sterkeste.
- Var operasjonen nødvendig?
- Vi anså det som vesentlig å operere henne. Årsaken var at man måtte ta ut det opprinnelige metallet på grunn av infeksjon, og at det måtte settes inn nytt materiale for å holde ryggen stabil, slik at man ikke fikk ny utglidning av ryggen.
Status: Ferdig behandlet og får erstatning fra NPE.
{"id":"10093860","title":"Emilie (5) ble hjerneskadet - staten betaler ikke ","preAmble":"MOLDE (VG) Nyf\u00f8dte Emilie var d\u00f8dssyk da legen sendte henne hjem. F\u00f8rst sto kampen om \u00e5 redde jentas liv. P\u00e5 fjerde \u00e5ret nekter staten \u00e5 betale en krone for skadene. ","vgtv":0,"bs":"8332","image":""}Emilie Nerland var bare ni dager gammel, da hun ble slått ut av en livsfarlig tarmbakterie hun fikk på sykehuset.
Noen dramatiske dager etter at hun ble sendt ut fra legens kontor, var skaden et faktum: Jenta ble alvorlig hjerneskadet og multihandikappet.
Fem år senere pågår det en innbitt kamp mellom gårdbrukerekteparet fra Molde og staten. Utfallet kommer til å avgjøre Emilies økonomiske fremtid.
Staten ved Pasientskadenemnda har gjort det helt klart:
Det er pasienten som har bevisbyrden for at vilkårene for erstatning etter pasientskadeloven er oppfylt.
Da mamma Lisbeth Hollingsholm stilte i tingretten og lagmannsretten, satte hun Emilies bitte lille rullestol bakerst i rettslokalet. Alle måtte se den da de gikk forbi.
- Det var min lille styrke, at mens jeg satt og snakket til dommerne, kunne de se rullestolen i øyekroken, sier Lisbeth (46).
Det ble full seier i begge rettsinstanser, senest i Frostating lagmannsrett i februar i år. Men lykken på Hollingsholm gård ble kortvarig: Staten anket saken til Høyesterett, og dommen er derfor ikke rettskraftig.
«Ikke dø nå, du må ikke dø nå»
Selv om Emilie ble født én måned før tiden, var hun frisk og hadde fin vekt. Men halvannet døgn etter utskriving fra sykehuset ble hun slapp, kastet opp og nektet å spise.
- Hun hadde vært en unge som var veldig fornøyd og kikket på deg. Plutselig vek blikket hennes og øynene bare rullet rundt i hodet. Maten rant ut av munnen hennes. Da skjønner du at noe er alvorlig galt, sier Lisbeth.
Klokken var litt over 10 den 4. januar 2006, da hun fortvilet oppsøkte jordmortjenesten ved den lokale helsestasjonen. Jordmora ble med inn på legekontoret.
Jenta var så medtatt at hun ikke våknet da moren kledde av henne. Legen mente at babyen så fin ut, og at det kunne være snakk om økedøgn for den lille. Hun ville avvente formen hennes.
- Nei, dette er en prematur unge som ikke har spist på nesten 12 timer, forteller Lisbeth at hun svarte.
Det ble ikke tatt noen blodprøver av spebarnet, slik den bekymrede jordmoren foreslo - de ble bare sendt ut døren.
Emilie ble sykere og sykere de neste timene. Da de kjørte til legevakten med det livløse barnet, husker Lisbeth at hun tenkte: «Ikke dø nå, du må ikke dø nå».
- Jeg holdt hånden min inni hennes for å kjenne om hun fortsatt levde, minnes Lisbeth.
Den lille munnen var blå og huden gulaktig da Emilie ankom legevakten i Molde kl. 17.10 samme dag. Der ble det umiddelbart rekvirert helikopter.
Emilie hadde hjernehinnebetennelse og blodforgiftning da sykehuslegene tok imot henne.
Aggressiv tarmbakterie
Den farlige tarmbakterien, såkalt Enterobacter cloacae, ga jenta blodforgiftningen som førte til de store skadene.
Pasientskadenemnda mener at babyen ble smittet via fødselskanalen. Lagmannsretten mener at infeksjonen sannsynligvis skjedde via navlen eller navlestrengen, etter at den ble klippet av.
Selve infeksjonen oppstod dessuten etter fødselen, på et tidspunkt barnet var under pleie ved Molde sjukehus.
Frostating lagmannsrett fastslo derfor at det har skjedd en sykehussmitte som gir grunnlag for erstatning.
Sykehuslegene klarte å berge Emilies liv, men hun ble påført alvorlig hjerneskade, hjerneødem, cerebral parese og epilepsi.
I ukevis lå jenta i respirator. Hun ble konstant overvåket og var tilkoblet mye medisinsk utstyr under det ni måneder lange sykehusoppholdet. Den tiende måneden ble hun utskrevet, og begynte da på livet sitt.
- Hun var liten og svak, og hanglet en stund. Hun spiste ikke mat og var mye syk en periode. Det var et stort gjennombrudd da hun skjønte at hun skulle spise mat. Da begynte ting å gå fremover, forteller Lisbeth.
Skadet, men svært glad
I dag kan Emilie verken snakke eller gå. Hun forflytter seg ikke uten rullestol. Lyspunktet for mor og far er at hun er ei veldig, veldig glad jente.
- Hun har et utrolig godt humør, og er veldig sosial og trivelig. Det er det som gjør at vi orker å stå i det. Hvis hun våkner om natten, synger hun og lager koselyder.
Da Lisbeth spurte Emilies behandlende sykehuslege i Kristiansund om jenta noensinne vil klare å gå, sa han:
- Spiller det noen rolle, om du kan ha en 18-åring som er så blid som dette?
Emilie har en svært forsinket psykomotorisk utvikling, og har behov for døgnkontinuerlig oppfølgning.
Like etter sykehusutskrivelsen, 25. oktober 2006, søkte familien om pasientskadeserstatning for datteren.
- Vi er forferdelig sinte på legen som avviste ungen. Sakkyndige har sagt at noen av skadene kunne ha vært minsket, om hun hadde blitt fanget opp med én gang, sier Lisbeth Hollingsholm.
Utover det, fremholder hun at helsevesenet ellers har gitt Emilie og familien en helt fantastisk behandling.
Helse Nordmøre og Romsdal HF ønsker ikke å kommentere saken i dag.
Legen: - Forferdelig og sørgelig
Frostating lagmannsrett konkluderte med at Emilie skulle ha blitt innlagt umiddelbart på sykehus: Når ikke dette ble besluttet, skulle legen i alle fall ha gitt beskjed om at jenta måtte undersøkes på nytt av lege innen to timer, står det i dommen.
Retten mener at legens behandling av Emilie innebar svikt i henhold til pasientskadeloven § 2. Det er avgjørende for skadeutviklingen ved slike infeksjoner å få iverksatt medisinering så fort som mulig.
Det er sannsynlighetsovervekt for at skadeutviklingen ville ha vært redusert, dersom Emilie hadde blitt innlagt på sykehuset av legen ved legesenteret mellom fem og åtte timer tidligere, mener lagmannsretten.
Til VG forteller legen som sendte Emilie hjem at saken er veldig trist.
- Det er forferdelig og sørgelig at det gikk som det gikk. Man gjør jo så godt man bare kan, men av og til går det dårlig, sier legen, som ønsker å være anonym.
- Får du som lege noen reaksjon på det som skjedde da du fikk høre hvordan det gikk med jenta?
- Ja, en går igjennom saken på alle slags måter, og ser om noe kunne ha vært gjort annerledes.
- Kunne du ha gjort noe annerledes?
- Det har jeg ingen kommentar til, svarer hun.
Advokat frarådet søksmål
Ekteparet oppsøkte den ene advokaten etter den andre.
- Like før ankefristen til NPE gikk ut, var vi i møte med en ærverdig, eldre advokat. Han prøvde å gi utrykk for at han hadde sett på saken. I møtet vi hadde, tok han imot flere telefoner som tydelig handlet om hans private ting. Han rådet oss til å legge saken død mot slutten av møtet! Advokaten sa at det ville koste oss mer enn det smakte, og at det er svært sjelden at noen vinner saker mot NPE.
Den dagen Lisbeth og mannen Andreas gikk ut fra advokatkontoret, var de mer forbannet enn noen gang.
Etter å ha vært innom tre advokater, traff de til slutt ekteparet en advokat som engasjerte seg, advokatfullmektig Beathe Bakken.
Endelig følte de at noen lyttet til dem.
- I denne saken har pårørende kjempet en fire år lang kamp mot systemet og de har mange ganger møtt veggen. Mange, som ikke er like ressurssterke, ville gitt opp for lenge siden. Dette er også betenkelig. Jeg synes likevel det er gledelig at de har blitt hørt to ganger i rettssystemet, sier advokatfullmektig Bakken, som har vært prosessfullmektig for Emilie.
- NPE var veldig arrogante
Pasientskadeloven sier følgende om retten til erstatning:
Etter pasientskadeloven § 1 første ledd bokstav a gjelder loven bl.a. skader som er voldt i institusjon under spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
Etter annet ledd regnes slike skader «som pasientskader dersom de er voldt under veiledning, undersøkelse, diagnostisering, behandling», med andre ord behandlingssituasjoner i vid forstand.
§ 2 gir regler om ansvarsgrunnlagene. Det er bare når det foreligger slike ansvarsgrunnlag, at pasientskader utløser erstatningsplikt.
Norsk pasientskadeerstatning og Pasientskadenemnda mener at Emilie ikke har rett til erstatning.
- NPE var veldig arrogante. Du føler at du kjemper mot staten i et forferdelig stort system. Jeg trodde at jeg skulle få fortelle hva som faktisk hadde skjedd, før det kom et brev med avslag fra dem. Jeg trodde at etterforskningen deres skulle være mer seriøs, sier Lisbeth.
Hun etterlyser mer hjelp til pasienter eller pårørende i forbindelse med pasientskadesaker.
- Vi burde ha fått mer hjelp til å forstå dette med pasientskadeerstatning. Vi burde få hjelp til å fylle ut søknadskjema om erstatning. Vi burde få lov til å forklare oss muntlig overfor NPE. Vi burde få lov til å diskutere epikriser med dem. Vi savner at NPE har noe engasjement og forståelse for oss. De var som en stor kjempe som så på oss som en liten maur, som flittig springer og skaffer den ene beviset etter det andre, sier 46-åringen.
Kommunikasjonssjef Øydis Ulrikke Castberg ved NPE opplyser at saken har gått gjennom normal saksbehandling hos dem.
- De foresatte har ikke hatt spesielle tilbakemeldinger til oss underveis i saken, selv om det både er anledning til å kommentere innhentede uttalelser osv. underveis og kontakte saksbehandler direkte hvis man har spørsmål. Det er vanskelig for oss å forstå de foresattes opplevelse av saksbehandlingen, men vi beklager at de ikke opplever seg godt nok ivaretatt, sier Castberg.
- Dersom pasienter eller pårørende har behov for hjelp til å fylle ut skademeldingsskjemaet vårt, hjelper vi dem selvsagt med det. Vi arbeider nøye med den informasjonen som gis underveis i enkeltsaker, og vi har også god og utfyllende informasjon på nettsidene våre om saksbehandlingen og pasientskadeordningen, påpeker hun.
- Dette er ikke min kamp
Det ble tøffe tak i retten også.
Tingretten kom frem til at det forlå ansvarsgrunnlag etter pasientskadeloven § 2, første ledd bokstav c.
Hensynet bak bestemmelsen er at skader som kunne ha vært unngått, skal erstattes.
Pasientskadenemnda fastholdt at det ikke hadde skjedd noen svikt da legen sendte Emilie hjem, med tilbud om å komme tilbake etter et par dager for veiing. De anket saken.
De svartkledde dommerne i lagmannsretten var uttrykksløse da Lisbeth fortalte om Emilie.
- De ser på deg med steinansikt. Du får ingen respons, bare ubehagelige spørsmål. Jeg skjønte at jeg måtte legge bort alle følelsene jeg hadde, og bare fortelle saken nøyaktig som den er, forteller hun.
For å klare og holde fokus, måtte Lisbeth kikke på dommerens panne. Så lot hun blikket vandre fra dommer til dommer mens hun sa:
- Dette er ikke min kamp, det gjelder Emilies fremtid. Det er for å sikre at Emilie ikke skal sitte på institusjon. Det er for at hun, når hun er 25, skal kunne kjøpe seg ting som ikke trenger å være forferdelig nyttige, men er kjekke å ha. Dette er ikke mine penger, det er for å sikre Emilie når jeg ikke lenger kan støtte og hjelpe henne. Jeg må vite at hun har penger nok til å klare seg selv.
Hun påpekte at det er stor forskjell på pleietrengende som har penger, og dem som ikke har det.
- De som har råd til personlig assistent, kan komme seg ut, oppleve ting og mye annet.
Drives av et voldsomt sinne
Lisbeth mener at det er sinnet som driver henne, i en prosess hun beskriver som ekstremt utmattende.
- Jeg blir forferdelig sint av all motgangen. Det er det som driver meg videre. Jeg synes at det er urettferdig at Emilie ble avvist hos legen, og attpåtil skal vi slåss med et så stort system. Vi kommer liksom aldri videre, alt tar så lang tid. Jeg sitter hele tiden foran PC-en og leter etter diagnoser og søker etter alt mulig, fra hjelp til opptrening og hjelpemidler, sier hun.
Seksjonssjef Felix Lous ved rettssakseksjonen i Pasientskadenemnda (PSN) opplyser at de har anket dommen fordi de mener at lagmannsretten anvender infeksjonsbestemmelsen i pasientskadeloven feil, og uten støtte i de sakkyndige vurderingene.
- Videre kan ikke Pasientskadenemnda se at det er medisinske holdepunkter for at det foreligger svikt i forhold til spørsmålet om forsinket diagnose. Uansett ville en tidligere henvisning mest sannsynlig ikke hatt betydning for Emilies skader. Saken er av prinsipiell betydning i forhold til hvordan infeksjonsbestemmelsen skal forstås. Høyesterett har ikke tidligere tatt stilling til dette, skriver Felix Louis i en e-post til VG.
Høyesterett har ennå ikke truffet beslutning om saken henvises til realitetsbehandling.
Den første frihelgen Emilies foreldre hadde på tre år, ble brukt til å skifte gardiner. De malte også stua, kjøkkenet og deler av soverommet. Alt skulle gjøres på én gang.
- Da helga var omme var vi helt utkjørte. Vi kan ikke male når vi har Emilie med oss.
Før kjørte Lisbeth vogntog på heltid. Nå er hun bundet til hjemmet.
Hun og familien har gård med sau og geit. Der foredler kona kjøttet selv, og forteller at hun får en slags rekreasjon i løpet av de to timene hun er i fjøset alene hver dag.
Fortsatt vet ikke femåringens familie hvor og når kampen ender.
- Den har jo bare nettopp begynt. Det er det verste av alt. Emilie er jo skadet for resten av sitt liv, konstaterer Lisbeth Hollingsholm.
Status: Van rett til erstatning i lagmannsretten, Pasientskadenemda anker til Høyesterett.
{"id":"10093874","title":"Stum og lam etter rutinekontroll ","preAmble":"TROMS\u00d8 (VG) Vigdis Jentoft (66) svelget en kapsel for \u00e5 sjekke tarmene. N\u00e5 er hun stum, lam i halve kroppen og sterkt pleietrengende. ","vgtv":0,"bs":"8335","image":""}Av Eirik Linaker Berglund
Kontrastene er enorme for den tidligere så travle og profilerte forretningskvinnen.
Etter at kapselen kilte seg fast i Vigdis' tarmer, gjennomgikk hun flere store komplikasjoner og reoperasjoner på Universitetssykehuset Nord-Norge. Fra å være Tromsøs spadronning og en fremgangsrik gründer, ble hun invalid.
- Situasjonen ble snudd fullstendig på hodet for oss begge to, sier mannen Bjørnar Jentoft (68).
Vigdis har mage- og tarmsykdommen Morbus Crohn. En i utgangspunktet rutinemessig kontroll ble starten på en lang kamp for henne, mannen Bjørnar og resten av familien.
- Et sant mareritt
Det meste som kunne gå galt, gikk galt 1. mars 2007. Ampullen som skulle bidra til å undersøke tarmene satte seg fast. Den ble fjernet, men det oppsto lekkasjer og det ble senere påvist tarmslyng. Tarmen måtte legges ut. Jentoft var gjennom fire operasjoner på 16 dager.
I samme tidsrom fikk hun hjerteinfarkt. Så, på 2. påskedag, rammet hjerneslaget. Hun mistet taleevnen og ble lam på høyre side.
- Det var et sant mareritt, sier mannen Bjørnar Jentoft.
Vigdis har vært inn og ut av sykehuset i fire år - det første halvannet året bortimot kontinuerlig.
- Hun har aldri vært noen tungvekter. Men etter operasjonene veide Vigdis bare 37 kilo, sier mannen Bjørnar.
Det er han som prater. Vigdis gir uttrykk for sine følelser, men greier ikke å formulere mer enn noen få ord.
Hun var daglig leder i Essens Vigdis Dagspa, Essens Franchise og kosmetikkimportøren Spa Equipment. Nå har døtrene overtatt ansvaret, selv om Vigdis fortsatt eier mesteparten selv. Mannen Bjørnar har tatt over som styreleder i selskapene.
- Som du ser, står TV-en på. Det gjorde den aldri før. Vigdis jobbet og jobbet for å utvikle selskapene, sier Bjørnar.
Mener erstatningen er for lav
Jentoft er tilkjent erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) for tapt arbeidsfortjeneste og 705 000 kroner i såkalt ménerstatning for skadene hun ble påført. Skaden er vurdert til å være varig og betydelig og kategorisert til nest høyeste erstatningsnivå.
- Summen står ikke i samsvar med det som har skjedd med livskvaliteten. Det er meningsløst, sier Bjørnar.
Jentofts advokat har påklaget vedtaket, og argumentert for at erstatningen økes til høyeste nivå.
- Det som var en triviell operasjon, har fått enorme konsekvenser. Vi mener at NPE har utmålt en for lav erstatning i forhold til det hun har krav på, sier parets advokat, Christian Lundin, som påpeker at erstatningen blant annet også bør dekke utgifter til pleie og hjelp fra ektemannen.
- Alt jeg hadde, er borte
Bjørnar er i ferd med å avvikle sitt eget firma, som omsatte for 6-8 millioner i året innen gruvedrift, for å ta seg av kona. En kombinasjon lar seg ikke lenger gjennomføre.
- I systemet tas det ikke hensyn til meg. Jeg har sagt opp folk og solgt utstyret. Alt jeg hadde, er borte på grunn av Vigdis sin situasjon.
Kona har hjemmehjelp fra kommunen. Pleierne får skryt. I tillegg går hun til fysioterapi.
- Vigdis gikk to år uten fysioterapi, før jeg ordnet henne et eget opplegg, sier Bjørnar.
Hverdagen er preget av mange kamper. Søknader, vedtak og avslag.
- Hvis du er syk, må du ha noen rundt deg som går i krigen for deg når det trengs. Man må kjempe noen harde fighter.
Bjørnars analyse av helsevesenet etter mange års erfaring er at det ikke mangler ressurser.
- Det er organiseringen som er så riv, ruskende gal. Og den gjennomsyres av ansvarsfraskrivelser.
Kommenterer ikke
Universitetssykehuset Nord-Norge ønsker ikke å kommentere Vigdis Jentofts behandlingssituasjon.
- Vi har et sterkt fokus på kvalitetsarbeid i helseforetaket, og etter at omstillingsprosessen nå er tilnærmet fullført og den økonomiske situasjonen er under kontroll, er kvalitetsarbeidet en hovedprioritet.
Foretakets kvalitetsutvalg gjennomgår alle saker der pasienter får medhold hos Norsk pasientskadeerstatning, for å se hvordan UNN kan trekke lærdom av slike saker og bruke denne kunnskapen for å gjøre hele organisasjonen bedre, sier fag- og forskningssjef Einar Bugge.
Status: Har fått erstatning fra NPE. Anker erstatningssummen.
{"id":"10093708","title":"Christian (6) gikk to \u00e5r med hjernesvulst \n","preAmble":"(VG Nett) Istedenfor \u00e5 hjelpe s\u00f8nnen min, brukte helsestasjonen tiden p\u00e5 \u00e5 berolige meg, sier Yvonne Heiszter. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/12\/1305212128496_249.jpg","imageCaption":"GLAD GUTT: Christian Magnus Heiszter (6) g\u00e5r i dag p\u00e5 vanlig skole og har venner, men vil trolig aldri bli helt frisk etter hjernesvulsten og den sene diagnostikken han fikk som baby. Foto: PRIVAT"}Sønnen var bare fem måneder gammel da foreldrene fryktet at ikke alt var som det skulle.
Hodet hans var mye større enn hos andre barn på samme alder. I ettårs alderen begynte han å skjele, og beina dovnet hvis han satt på dem. Hodeskallen hadde ennå ikke lukket seg, som hos små babyer. Og da han begynte å gå, så familien at han haltet, og at den ene siden ikke fungerte skikkelig.
- Vi var på helsestasjonen ganske ofte, men de hørte ikke på oss. Istedenfor å gjøre det de skulle gjøre, brukte de tiden på å berolige meg, sier Yvonne Heiszter.
Moren fikk blant annet beskjed om at han trolig hadde skader i beinet. I løpet av de to årene var Christian innom fem leger og to helsesøstre, forteller foreldrene.
- Vi fant unnskyldninger for alt. Når legene sier det, ønsker du jo å tro at barnet ditt er friskt.
Akuttoperert
Da Christian hadde hatt symptomer i to år, var det en rutinert lege på helsestasjonen som stusset over hodeomkretsen hans.
- Jeg reagerte spontant og tok Christian i hånda og gikk raskt ut. Jeg fikk en klump i magen og tenkte at nå har de funnet noe veldig galt.
Noen timer senere ringte hun tilbake til legen og fikk beskjeden hun hadde fryktet: Han mente det kunne feile Christian noe alvorlig.
Tolv dager senere lå Christian på operasjonsbordet på St. Olavs Hospital i Trondheim, og ble akuttoperert.
Inne i hodeskallen fant kirurgene en svulst som rommet en tredjedel av hodet.
- Vi var redde vi ville miste ham.
Klarer seg bra
Tiden etter operasjonen var veldig tøff, og Christian var veldig syk. Da han sto opp igjen, måtte han lære mye av utviklingen på nytt.
I dag går seksåringen på vanlig skole, der han får spesialundervisning. Selv om han har perioder med hodesmerter og epilepsi, er han for det meste en glad gutt.
- Vi får klemme ham og holde ham hver eneste dag. Det er det viktigste for oss. Han blir nok aldri helt frisk, men han har venner og klarer seg bra.
- Hva tenker du om jobben som ble gjort på helsestasjonen?
- Det er skremmende og tragisk at så mange involverte i helsetjenesten kunne ta så feil. Dersom de hadde fulgt sine egne retningslinjer, ville han blitt sendt til spesialist og svulsten ville ha blitt oppdaget to år tidligere. Det kunne ha endret mye.
- Beklagelig
Familien klaget saken inn for Norsk Pasientskadeerstatning, som konkluderte med at diagnosen kunne ha vært stilt tidligere. Dette kunne ha begrenset skadeomfanget. Christian har fått erstatning for skaden.
- Vi anser saken som svært beklagelig. At en hjernesvulst hos et barn ikke blir oppdaget i tide skal ikke skje, og vi har helt klart et ansvar når det svikter. Vi erkjente at dialogen mellom helsesøster og lege ved helsestasjonen ikke var tett nok. Han ble henvist til og undersøkt av spesialist, men dette var øyelege og ikke barnelege, slik retningslinjene sier, skriver leder Hans Leo Dagsvik i helsetjenesten i Vefsn kommune i en epost til VG.
Status: Ferdig behandlet og har fått erstatning fra NPE.
{"id":"10093867","title":"Arnes siste \u00f8nske ","preAmble":"Arne Barsnes (65) tapte kampen mot kreften 13. mars. F\u00f8r han d\u00f8de ga han dagboknotatene sine til VG. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/30\/1306737357292_827.jpg","imageCaption":"VILLE FORTELLE: Den pensjonerte rektoren Arne Barsnes dokumenterte sine siste m\u00e5neder i dagbokform. Foto: PRIVAT"}Notatene beskriver hvordan Barsnes opplevde perioden fra han fikk mistanker om føflekkreft, til han fikk god behandling.
I fire måneder gikk 65-åringen fra Sandnes med ubehandlet føflekkreft etter å ha falt ut av innkallingslister og ventet på prøvesvar.
Da den pensjonerte rektoren fikk svar om at kreften hadde spredd seg og han hadde kort tid igjen, skrev Arne Barsnes ned sin historie om norsk helsevesen - møte for møte.
Før han selv rakk å fortelle sin historie til VG, forverret sykdommen seg.
- Arnes høyeste ønske den siste tiden, var å fortelle om hvordan han opplevde å bli syk, i håp om at andre ville få bedre behandling, sier enken Inger Marie Barsnes.
Ble ikke innkalt
I 2007 fikk Arne Barsnes operert bort en ondartet kul etter føflekkreft. Juni 2009 oppdaget han en ny kul på ryggen. Etter å ha oppsøkt fastlegen ble han henvist til sykehuset.
«26. juni 2009. Ble kalt inn til ultralyd + røntgenundersøkelse av legen. Jeg fikk resultatet av medisinstudent. Han sa at han så noe nederst på den ene lungen... Ti minutter senere kom det en irritert lege inn og sa at jeg kunne glemme alt. Det fantes ikke tegn til noe som helst... Jeg ble bedt om å komme igjen en uke senere.»
På neste ultralyd får han fortsatt ingen klare svar og får beskjed om ny kontroll 3-4 uker senere. Barsnes er en tålmodig mann og syv uker går uten at han hører fra sykehuset. På nytt må han ta kontakt med fastlegen for å bli henvist.
«16. September 2009. I journalen har legen skrevet følgende: Han skulle bli innkalt direkte til denne kontrollen, men det er ikke blitt gjort.»
Fikk privathjelp
Kort tid etter oppdager Arne selv en ny kul på den andre siden av ryggen. På sykehuset blir han henvist videre til overlege på Stavanger universitetssykehus.
«09. oktober 2009. Jeg ble overrasket da jeg så at dette var en ortoped. Det første han sa da jeg kom inn var: Dette kan jeg ingenting om, mitt arbeid er å ordne brukne armer og ben.»
Etter å ha kontakt privat helsetjeneste fikk Barsnes endelig behandlingen han burde. Han begynte på første cellegiftkur i slutten av oktober.
- Han var optimistisk og begynte på cellegift med liv og lyst, så å si. Han bestemte seg hele tiden for å la sykdommen ta over så lite som mulig av livet hans, forteller enken.
Kreftspesialist: - Uforståelig
I slutten av januar ble det klart at kroppen ikke tålte mer cellegift, og sykdommen forverret seg. Til slutt måtte Arne Barsnes gi tapt for kreften, og døde på sykehuset 13. mars i år.
- For Arne har det aldri vært et poeng å henge ut leger eller sykehus. Vi ønsker å påpeke hvor viktig det er at kreftmistanke blir fulgt opp raskt, og pasienter ikke faller ut av innkallingslistene.
En kreftspesialist i Kolibri Medical Group møtte Barsnes etter at kreften hadde spredd seg. Han kommer med klar kritikk av sykehuset:
- Når pasienter har hatt føflekkreft og oppdager en ny kul, skal leger mistenke spredning med en gang. Hadde Barsnes blitt henvist videre til rett kompetansenivå på sykehuset, hadde han hatt diagnosen allerede i juni og ikke i november. Fastlegen gjorde en knallgod jobb og henviste ham straks til sykehus, men der ble han uforståelig nok flyttet rundt mellom avdelinger som ikke fulgte læreboken ved kreftmistanke, sier professor i medisin, Dagfinn Øgreid.
Innrømmer svikt
Stavanger universitetssykehus legger seg flate.
- Pasienten opplevde uakseptabel lang ventetid hos oss, og det legger vi oss flate for, sier Sverre Uhlving, fagdirektør ved Helse Stavanger.
Han har forsøkt å ettergå det som skjedde med Arne Barsnes, men sier det har vært vanskelig.
- Der ligger nok noe av forklaringen på svikten. Saken har havnet hos feil adressat, og vi har ikke klart å fange opp budskapet i henvisningen og sørge for rask innkalling slik vi skal.
Pasienter med sterk mistanke om kreft, skal normalt være innkalt i løpet av en uke ved Stavanger universitetssykehus.
- Det skjer i de aller fleste tilfeller, men vi har godt av å bli minnet om de gangene vi svikter. På bakgrunn av slike episoder må vi gå gjennom våre rutiner for vurdering av henvisninger og innkalling til undersøkelser.
Status: Sykehuset beklager feilbehandlingen.
{"id":"10093809","title":"- Ingen tok ansvar for pappa ","preAmble":"(VG Nett) Legene diskuterte i 36 timer. Uenigheten og de d\u00e5rlige rutinene kan ha kostet Thorstein Moen (60) livet. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/21\/1305985116218_92.jpg","imageCaption":"SATT P\u00c5 VENT: Familien kommer med krass kritikk av Sykehuset i Vestfold etter at Thorstein Moen omkom i 2007. Foto: PRIVAT"}Den 7. desember i 2007 ble Moen innlagt med sterke magesmerter ved Sykehuset i Vestfold (SiV). I møtet med sykehuset opplevde han og kona Britt at ingen ville ta ansvar for den alvorlig syke pasienten.
- Han ble en kasteball mellom avdelinger. Ingen tok ansvar og fulgte opp ordentlig. Det gjorde at tiden gikk - tid han ikke hadde, sier sønnen Thor Olav Moen til VG.
Grunnet uenighet mellom sykehusets avdelinger ble Moen liggende på observasjonspost til dagen etterpå. Den som først grep inn var en lege i spesialisering, som midt på natten skjønte at Moen led av blindtarmbetennelse. Men da hadde det gått 36 timer. Blindtarmen hadde på dette tidspunktet sprukket, og bukhulen var infisert.
En uke etter operasjonen døde Moen av multiorgansvikt.
- For oss er det en tragedie at vi mistet pappa. Hadde de bare vurdert den mest åpenbare diagnosen kunne han levd i dag, sier Thor Olav Moen.
Ble ikke hørt
Moen var slagpasient og hadde vanskeligheter med å uttrykke seg. Men Moens kone påpekte hele veien at symptomene tydet på blindtarmbetennelse. Hun ble ikke ble hørt.
- Hun opplevde at legene ikke tok henne på alvor, og bare viste til at dette var det de som hadde greie på, sier sønnen.
Klinikksjef Per Olav Dale ved Sykehuset i Vestfold skriver i en e-post til VG at de synes det er en trist sak.
«Pasienten døde av senkomplikasjoner etter operasjon for blindtarmbetennelse. I etterkant har vi skriftlig og i samtaler med de pårørende beklaget dette utfallet. Vi forstår og har beklaget at de pårørende opplevde diskusjonen mellom involverte leger ved innleggelsen som uttrykk for ansvarsfraskrivelse, og at det tok tid å etablere rett diagnose og dermed gjennomføre operasjon for blindtarmsbetennelse,» skriver Dale i e-posten.
Fikk først bare deler av journalen
Etter dødsfallet ble enken, datteren og sønnen tilbudt en samtale med sykehuset. Da reagerte de på at ikke alt var som det skulle. De krevde å få journalen utlevert.
- Først fikk vi bare en light-versjon, men jeg klaget og fikk ut hele journalen. Jeg fikk venner som er leger til å se på den og de sa at det helt klart var gjort mange feil av sykehuset, sier Thor Olav Moen.
Klinikksjef Per Olav Dale opplyser at hendelsesforløpet i ettertid har vært gjennomgått med det helsepersonell som var involvert, og vært drøftet i kvalitetsrådet i kirurgisk klinikk.
«Vi har i etterkant også gjennomført internrevisjon og innskjerpet plikten til journaldokumentasjon. Generelt er det viktig at vi bruker slike hendelser til læring. Vi har de siste årene jobbet bevisst for å skape en bedre meldekultur, og antall uønskede hendelser som meldes til Helsetilsynet har hatt en stor økning. Dette er viktig redskap for å forbedre helsetjenesten,» skriver Per Olav Dale.
- Ikke i tråd med forsvarlig behandling
Thor Olav Moen skrev til Helsetilsynet i Vestfold og klaget på behandlingen faren hadde fått, og sendte kopi både til sykehuset, Fylkeslegen og Norsk Pasientskadeerstatning. Helsetilsynet reagerte med å opprette tilsynssak. De er ikke nådige i sin dom, og mener muligheten for blindtarmbetennelse burde ha blitt utredet tidligere, på grunn av klare symptomer.
«Helsetilsynet finner fra dette at det ikke var i tråd med kravene til forsvarlig behandling, at kirurgene avviste/omgjorde beslutningen om overføring til kirurgisk avdeling om ettermiddag/kvelden døgn 1.»
Denne beslutningen ble fattet til tross for at en turnuslege og en assisterende kirurg allerede ved innleggelse nevnte blindtarmbetennelse som et alvorlig alternativ.
- Kunne ha overlevd
I sin avgjørelse understreker Helsetilsynet at sykehuset ikke tilbakeviser familiens påstand om ansvarsfraskrivelse ved innleggelsen.
Spesielt avgjørelsene fattet av den kirurgiske avdelingen får hard medfart. Tilsynet understreker at det tok rundt 20 timer før Moen ble overført til avdelingen, og ytterligere et halvt døgn før han ble operert.
«Helsetilsynet finner at kirurgene var involvert i pasienten tilnærmet fra innkomsttidspunktet, og at disse tidsperiodene begge representerer lengre tidsbruk enn det som her kunne forventes, og anses som forsvarlig. Det kan ikke utelukkes at tidsbruken kan ha medført at pasienten døde», skriver de i sin avgjørelse.
Sykehustabbe
Norsk Pasientskadeerstatning opprettet også en sak, og etter halvannet år kom brevet om at familien fikk medhold. Det var gjort en sykehustabbe og de hadde krav på erstatning.
I det første svarbrevet skriver rådgiver ved NPE at Moen mest sannsynlig ville ha overlevd med riktig diagnose og operasjon minst et døgn tidligere. Blindtarmbetennelse er den vanligste årsaken til sykehusinnleggelse grunnet akutte magesmerter.
Det er dette som plager familien mest i ettertid.
- Når man oppsøker lege i tide, skulle det ikke være nødvendig å dø av blindtarmbetennelse i Norge i dag, sier Thor Olav Moen.
Status: Kritikk fra helsetilsynet. Har fått erstatning fra NPE.15 000 blir påført skader for livet i helsevesenet hvert år, ifølge grove anslag myndighetene opererer ut fra.
{"id":"10085982","title":"15 000 blir p\u00e5f\u00f8rt skader for livet i helsevesenet hvert \u00e5r, if\u00f8lge grove anslag myndighetene opererer utifra ","preAmble":"15 000 blir p\u00e5f\u00f8rt skader for livet i helsevesenet hvert \u00e5r, if\u00f8lge grove anslag myndighetene opererer utifra ","vgtv":0,"bs":"0","image":""}Over 86 000 blir utsatt for feilbehandling hvert år ved norske sykehus, ifølge internasjonale anslag. I tillegg kommer behandlingssvikt begått av fastleger, legevakter, i hjemmesykepleien eller ved sykehjemmene.
Mellom 15 000 og 18 000 pasienter blir påført skader som de må leve med resten av livet.
{"id":"10093869","title":"Lammet Elsa p\u00e5 jakt etter svulst som ikke var der ","preAmble":"T\u00d8NSBERG\/OSLO (VG) Mens Elsa Andersen (61) l\u00e5 i narkose, gjennomf\u00f8rte legen operasjonen hun hadde nektet ham \u00e5 gj\u00f8re. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/30\/1306737709884_734.jpg","imageCaption":"I RULLESTOL: Jeg har hatt litt hell i uhell, og byttet ut huset med en stor leilighet like f\u00f8r operasjonen. Derfor klarer jeg meg greit med rullestolen her hjemme, men livskvaliteten er kraftig forringet, forteller Elsa Andersen (61). Foto: Alf \u00d8ystein St\u00f8tvig"}Da hun våknet, fungerte ikke kroppen som før. Elsa hadde fått store lammelser og er blitt avhengig av rullestol.
- Det har alltid vært min store skrekk. Jeg visste hvor krevende det var, etter i elleve år å ha pleiet mannen min som ble lam etter et hjerneslag og døde i 2002.
Fant ikke svulsten
Elsa Andersen har en ryggmargslidelse, og var på jevnlige kontroller ved Rikshospitalet og Tønsberg sykehus. Selv om hun ble noe dårligere med årene, var hun ikke klar for en operasjon.
Men på en kontroll i 2004 fikk hun en ny lege som forklarte at han hadde funnet en tumor i nakken - som måtte fjernes.
- For meg var tumor synonymt med kreft, så jeg tenkte det måtte opereres med en gang. Og svulsten skulle være utenfor ryggraden og derfor ikke påvirke sykdommen min.
Men da hun lå på operasjonsbordet fant ikke legen svulsten utenfor ryggraden, og konsulterte avdelingsoverlege. Sammen besluttet de å åpne ryggmargen.
Her fant de ingen svulst, men en fistel som var en del av Elsas grunnlidelse - og som var skyld i hennes plager.
- Hadde jeg visst at legene ville åpne ryggmargen min hadde jeg nektet operasjonen. Jeg har hele tiden motsatt meg operasjon for grunnlidelsen min.
Ble feilinformert
Det har hun fått støtte for i to rettsrunder. I dommen fra Agder lagmannsrett står det:
«Elsa Andersen var feilinformert da hun ga sitt samtykke til operasjon.»
- Det var godt å bli trodd. Det har jo vært Davids kamp mot Goliat, lille meg mot staten, og det føltes veldig tungt å ta denne kampen, samtidig som jeg måtte gjennom sorgprosessen ved å miste førligheten, sier Elsa Andersen.
- Heldigvis er jeg en person som er født med munnvikene oppover.
Savner beklagelse
Andersen forteller at det hun har savnet aller mest etter operasjonen var å få snakke med en lege ved Rikshospitalet som kunne forklare hva som hadde skjedd og hvorfor det gikk galt.
- En av årsakene til at jeg ønsket rettssaken var at jeg ville at opererende lege skulle se meg inn i øynene, høre hvordan det har endret livet mitt - og kanskje til og med beklage.
Den beklagelsen har hun ikke fått. Legen som gjennomførte operasjonen jobber nå i Australia og stilte ikke i retten.
I august 2010, nesten seks år etter operasjonen, vant hun saken i lagmannsretten og staten trakk sin anke til høyesterett.
- Det hjalp at retten fikk se og høre Elsa. Ideelt hadde også NPE og pasientskadenemnda kunne gjøre det i sin behandling, sier Advokat Thomas Roander i Advokatfirmaet Winther Christensen.
- Du skal ha en del guts for å orke den kampen. Det føles feil å kjempe mot staten som representere «oss alle», også meg. Men jeg er glad jeg orket, sier Elsa Andersen.
Sykehuset beklager
- Dette har vært en vanskelig sak, og vi tar lagmansrettens vurdering til etterretning. Generelt sett kan vi si at det i noen få saker vil være en fordel for saken å møte/høre skadelidte direkte. Pasientskadeordningen er imidlertid basert på at saksbehandlingen i hovedsak skal foregå skriftlig - med en saksmengde på mellom 3000-4000 saker i året er det en nødvendighet. I de aller fleste saker kommer man godt i mål med skriftlig saksbehandling, men vi har også i svært mange saker direkte kontakt med skadelidte, sier avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker i NPE.
Sykehuset beklager sterkt det tragiske resultatet for Andersen, skriver nevrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus i en epost.
«Operasjonen, som ble utført i 2004, hadde som mål å fjerne en svulst i spinalkanalen. Ansvarlig lege tolket det slik at pasientens gradvise, kliniske forverring var forårsaket av denne.»
Imidlertid fant man under operasjonen et unormalt nøste av blodkar som delvis lå inne i ryggmargen, og som forårsaket skade på denne. Da blodkarene ble fjernet, oppsto skaden som ga Elsa Andersen nedsatt førlighet.
- Ser dere i ettertid at noe burde vært gjort annerledes?
- Pasienten ble informert om at inngrepet kunne være risikabelt. I ettertid har vi imidlertid innsett at pasienten burde ha fått enda mer inngående forklaring på hvilken risiko et slikt inngrep kunne medføre, og at vi skulle ha forsikret oss om at hun var fullt inneforstått med dette før vi foretok inngrepet, skriver sykehuset.
Status: Vant rett til erstatning i lagmannsretten
{"id":"10093871","title":"Tonjes f\u00f8dsel endret loven ","preAmble":"OLDERDALEN\/OSLO (VG) S\u00e5 lenge Tonje har levd, har foreldrene kjempet for at hun skal f\u00e5 erstatning. Snart fyller veslejenta 10 \u00e5r, men enn\u00e5 er ikke kampen over. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/30\/1306737624689_992.jpg","imageCaption":"KLEM: Mamma May Liss Thomassen gir datteren Tonje Elise (9) en god klem. Datteren er 100 prosent hjerneskadet og vil trenge pleie d\u00f8gnet rundt resten av livet, etter oksygenmangel i forbindelse med f\u00f8dselen. Foto: Jan R. Olsen"}I 2001 fødte May Liss Thomassen datteren på Sonjatun fødestue i Nord-Troms. Selv ønsket hun å føde på sykehus, men ble ikke hørt.
Under fødselen på den lokale fødestuen satt barnet fast. Fødselsproblemene førte til at det nyfødte barnet måtte gjenopplives.
Under den vanskelige fødselen fikk lille Tonje Elise en alvorlig hjerneskade. Hun kommer aldri til å kunne gå eller snakke.
Lang erstatningskamp
Med en nyfødt og hjerneskadet datter, startet May Liss og Geir Ivar Thomassen kampen for rettferdighet:
Siden 2001 har familien kjempet for en erstatning for Tonjes skader. Fortsatt behandles saken i Pasientskadenemnda.
- Hadde jeg visst hvor mye det kom til å koste, hadde jeg nok aldri begynt, forteller May Liss.
Familien har gått gjennom to runder i Norsk pasientskadeerstatning, igangsatt to rettsrunder som er blitt stanset av uklart regelverk, og er nå i gang med sin andre runde i Pasientskadenemnda.
Skapte presedens
Midt oppi det hele har familien vunnet viktige seire:
* Tonjes sak er en av årsakene til endringen i Pasientskadeloven som fra 2008 fastslår at fødestuer er en del av NPE-ordningen.
* Pasientskadenemnda erkjente erstatningsansvar i mai 2010.
* Samme år fikk de tilkjent erstatning på 8,6 millioner i NPE. Denne ankes nå, og familien får trolig ikke svar før i 2012.
- Jeg er glad for at vi har holdt ut og fortsatt kjemper. Å få endret loven er ikke bare viktig for oss, men for alle som kommer til å oppleve skader ved fødestuer i fremtiden.
Tonje er første barn som har fått erstatning etter fødsel på fødestue.
Familiens advokat, Steinar Winther Christensen, mener det er helt naturlig at fødestuer er en del av pasientskadeordningen.
- Det var veldig uforståelig at fødestuene var unntatt, og det førte til mye forvirring hos rettsapparatet fordi det ikke var klart hvem som var motpart. Heldigvis tok statsråd Sylvia Brustad selv affære, sier advokaten.
- Jeg har hele tiden trodd på morens sak, og er imponert over standhaftigheten hun har vist, sier Winther Christensen.
Men kampen har kostet.
Avviste mors fødselsønske
- Det har vært knalltøffe år. Og fortsatt kjemper vi for at erstatningen skal bli riktig. Kanskje vinner vi kampen etter ti år? sier May Liss.
Hun mener datteren ble et offer i det lokale slaget om å få beholde fødestuen.
- De overså mitt ønske om å føde på sykehus for å få bedre fødselstall å vise til, sier Thomassen.
Erstatningssaken har ikke felt dom over behandlingen ved Sonjatun fødestue, men at ingen hørte på mors ønske om å få føde på Tromsø universitetssykehus.
At hun hadde et slikt ønske ble benektet av jordmødrene ved Sonjatun, men ambulansesjåføren sier at May Liss trodde hun skulle til Tromsø da han hentet henne. Det valgte flertallet i Pasientskadenemnda til slutt å tro på.
- Hadde Tonje blitt født på sykehus ville de hatt bedre metoder for gjenoppliving, hun ville kanskje ha sluppet alle skadene og kunne vært frisk i dag. Det er ganske utrolig at en familie som får et hardt skadet barn ikke får mer hjelp i etterkant.
Tonje er 100 prosent hjerneskadet.
- Hun vil aldri bli en frisk jente, Tonje kan nesten ingenting, ikke sitte, ikke gå, ikke spise selv. Vi ville mye heller hatt en frisk datter, enn hver eneste erstatningskrone.
NPE: - Positiv endring
NPE betviler ikke at Tonje-saken er en av grunnene til at pasienterstatningsloven ble endret.
- Det er klart at engasjement i enkeltsaker som denne kan bidra til at regelverket endres, sier avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker i NPE.
De setter pris på lovendringen.
- Vi forvalter regelverket og har ikke myndighet til å endre det. Likevel synes vi at det er positivt at regelverket ble endret, slik at erstatningssaker som gjelder fødestuer ble inkludert - også for skader som oppsto før pasientskadeloven trådte i kraft i 2003.
Ledelsen ved Kvinneklinikken på Universitetssykehuset i Nord-Norge som driver Sonjatun fødestue, har fått lese gjennom VGs artikkel før trykking, men ønsker ikke å kommentere den konkrete saken, eller hvordan de jobber for at ansatte ved fødestuen skal lære av egne og andre feil.
Status: Erkjent erstatning fra NPE, har anket erstatningssummen
{"id":"10093774","title":"Kjempet fem \u00e5r for erstatning - risikerer ny rettssak ","preAmble":"(VG Nett) Ole Johan Arnestad kjempet fem \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 erstatning etter en legetabbe. N\u00e5 risikerer den kreftsyke 57-\u00e5ringen en ny runde i retten. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/13\/1305269712640_580.jpg","imageCaption":"ST\u00c5R SAMMEN: Line Arnestad (bak) forteller at uenigheten om erstatning er t\u00f8ff for faren Ole Johan, som er pleietrengende. Foto: SILJE RINDAL"}Ole Johan Arnestad (57) mistet begge bena, åtte fingre og ble hjerneskadet etter at legene ikke oppdaget begynnende blodforgiftning. Etter å ha fått avslag på søknad om erstatning i Pasientskadenemnda, gikk han erstatningssøksmål. Tingretten avslo 57-åringens krav. Men etter fem års kamp kunne han endelig juble for full seier i lagmannsretten i september 2010.
Pengene lar likevel vente på seg. Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) vil ikke utbetale ménerstatningen som familien mener er korrekt, men legger en lavere sats til grunn.
- Det er veldig slitsomt. Pasientskadenemda har vært på besøk og har selv sett hvor store skader han har over hele kroppen. Likevel er det lite forståelse å hente fra den kanten, sier datteren Line Arnestad til VG.
Gleden etter seieren i lagmannsretten har nå blitt til sinne og sorg.
- Vi er sinte fordi vi ikke møter mer forståelse og ydmykhet etter alt som har skjedd og alt han har gått gjennom. Selv om han fortsatt er i live, har jeg på en måte mistet faren min, sier Line Arnestad.
- Har det tøft
Ole Johan Arnestad ble plutselig syk fredag 22. juli 2005. Legen stilte diagnosen influensa, ga ham en resept på Tamiflu, og sa at han kunne komme tilbake ved forverring. 57-åringens tilstand ble akutt verre søndag. På sykehuset fikk han diagnosen blodforgiftning. Dette var forårsaket av pneumokokker, en gruppe bakterier som kan gi alvorlige infeksjonssykdommer.
Konsekvensene ble kronisk nyresvikt, og sirkulasjonssvikt. Koldbrann førte til amputasjon av begge beina og alle fingrene bortsett fra tomlene. Han har i tillegg fått en hjerneskade som følge av en hjerneblødning, og er nesten døv.
Line Arnestad ga faren en av sine nyrer, og bruker mye tid på å kjempe for farens sak. 57-åringen har store fysiske problemer, og gjennomgår nå omfattende behandling for kreft.
- Jeg har tenkt mye på det
Den danske legen arbeidet i Norge i 2005. Han bekreftet i intervju med VG i 2009, da Ole Johans sak ble omtalt for første gang, at han tolket sykdomssignalene som influensa.
- Jeg er helt enig med advokaten i at dette kunne fått en heldigere utgang hvis han hadde fått behandling med det samme. Legen understreker at han har medfølelse for Arnestad og hans familie.
- Dette er den verst tenkelige situasjonen en lege kan komme opp i. Det siste man ønsker er at ens pasienter og deres familier ender opp i en så ulykkelig situasjon. Dette har gjort et sterkt inntrykk på meg. Jeg har tenkt mye på det, sa legen til VG.
Sykdommen har medført store kostnader, og ønsket om å investere i fremtiden til barna og barnebarna lar seg foreløpig ikke realisere.
Ekstrabelastning
Ole Johans datter påpeker at ekstrabelastningen på grunn av konflikten familien har med NPE, er tung for faren.
- Han har det ganske tøft og føler seg urettferdig behandlet. Vi var så glade etter at vi fikk medhold i lagmannsretten, og da er det er en nedtur at det tar så lang tid å få erstatningen. Jeg synes det er viktig at han får erstatningen han fortjener mens han ennå lever, sier hun.
Avdelingsdirektør Anne-Mette Gulaker i NPE opplyser at de er i gang med prosessen for å fastsette erstatningsbeløpet.
- Så langt har vi gitt tilbud om menerstatning, i tillegg til et beløp for å dekke deler av det økonomiske tapet, skriver hun i en e-post til VG.
NPE vurderer Arnestad som hundre prosent invalid, mens familiens advokat mener at pasienten bør settes i kategorien for overinvaliditet.
- Det er svært sjeldent overinvaliditetsgraden brukes, og vi finner ikke at det bør brukes i denne saken. Der er vi altså faglig uenige. Vi har allerede utbetalt beløpet vi mener er riktig, opplyser Gulaker.
- I arbeidet med å fastsette mènerstatningen gjøres det juridiske vurderinger basert på medisinske spesialisterklæringer. Begrunnelsene i forbindelse med dette er juridiske, og vi forstår at det for pasienten kan oppleves som at vi ikke viser nok forståelse for hans situasjon. Vi har stor sympati og forståelse for pasientens svært vanskelige situasjon, og vi har hatt god dialog med Arnestad, hans familie og advokat.
Ny rettssak
Ole Johans advokat, Thorsteinn Skansbo, mener det ligger an til ny rettssak.
- Jeg har påvist at NPE i en sak hvor en pasient hadde samme skadeutvikling som Arnestad har gitt ménerstatning slik vi har krevd, men NPE ønsker ikke å behandle disse sakene likt. Dermed kan det se ut til at Arnestad må gjennomgå en ny rettssak for å få erstatningen han har krav på, sier advokaten.
Status: Vant rett til erstatning i lagmannsretten.33 400 pasienter har meldt inn feilbehandling til NPE de siste ti år. Toppen av isfjellet, ifølge NPE-direktøren.
{"id":"10085983","title":"33 400 pasienter har meldt inn feilbehandling til NPE de siste ti \u00e5r, if\u00f8lge en oppsummering NPE har gjort for VG ","preAmble":"33 400 pasienter har meldt inn feilbehandling til NPE de siste ti \u00e5r, if\u00f8lge en oppsummering NPE har gjort for VG ","vgtv":0,"bs":"0","image":""}Mørketallene er store, ifølge NPE-direktør Rolf Gunnar Jørstad.
- Vi må selvsagt huske at det skjer et enormt antall behandlinger i norske helsevesen, og det aller meste er vellykket. Likevel skjer det mange skader, og personer dør grunnet kontakt med norsk helsevesen. De tallene er alvorlige. Det er et potensiale i norsk helsevesen for å volde mindre skade, sier Jørstad.
Det er lovfestet hva slags behandling og oppfølging pasienter har rett på fra sykehus og deres ansatte. Ved de alvorligste feilene som er gjort, og ved dødsfall som skyldes svikt eller feilbehandling, er det ofte begått flere lovbrudd fra sykehusets eller helsepersonellets side.
{"id":"10094143","title":"Lone (11) skadet for livet av legetabbe ","preAmble":"(VG Nett) Lone Kristiansen var d\u00f8den n\u00e6r av tarmslyng som baby. P\u00e5 sykehuset ventet de ti timer med \u00e5 sende henne videre til spesialist. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/23\/1306138322427_930.jpg","imageCaption":"MULTIHANDIKAPPET: Lone Kristiansen ble feilbehandlet som syv m\u00e5neder gammel baby. Foto: PRIVAT"}I dag er Lone multihandikappet, og sakkyndige er ikke i tvil om årsaken:
«Min vurdering er at mangel på adekvat akuttbehandling på sykehuset i Kristiansund, er årsaken til hjerneskaden», står det i vedtaket fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).
Bare syv måneder gammel kjørte foreldrene Lone på legevakten med diaré, oppkast og slapphet. Hun ble på sykehuset i ti timer før hun ble overflyttet med luftambulanse til St. Olavs.
Her ble det oppdaget at babyen hadde alvorlig tarmslyng, og hun ble trillet rett på operasjonssalen.
Etter ni døgn i respirator våknet en annen Lone.
- Livet har blitt annerledes enn jeg hadde tenkt meg, sier mamma Kristin Jørstad.
Legen ønsket ikke å kommentere saken da VG omtalte den for første gang i 2006. Erstatningssaken er avsluttet og erstatning utbetalt fra NPE.
Status: Ferdig behandlet og har fått erstatning fra NPE.
{"id":"10093712","title":"Fredrik (18) ble str\u00e5leskadet under operasjon ","preAmble":"(VG Nett) Fredrik Skaftnes (18) fikk store skader under en hjernesvulstoperasjon som barn. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/19\/1305806504269_52.jpg","imageCaption":"UF\u00d8R: Fredrik Skaftnes sliter med store fysiske plager etter at han ble utsatt for feiloperasjon som barn. Foto: PRIVAT"}Fredrik var bare syv år gammel da legene fant en svulst i hodet hans. I 2000 fikk han en strålingsoperasjon ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) som skulle fjerne cysten.
Et radioaktivt stoff ble ført inn i cysten, i det som var den første operasjonen av denne typen ved Universitetet i Tromsø.
Under operasjonen ble Fredrik utsatt for flere grove behandlingsfeil: Han gjennomgikk i etterkant ytterligere to operasjoner ved det samme sykehuset, som heller ikke var vellykkede.
Fredrik ble senere operert ved sykehus i USA, på Rikshospitalet og i Sverige. Han mistet blant annet synet og lukteevnen under den andre operasjonen i Norge. Han sliter med fysiske plager, inkludert alvorlig hormonsvikt. 18-åringen er i dag hundre prosent ufør.
Foreldrene til Fredrik Skaftnes er svært misfornøyde med behandlingen sønnen fikk i Tromsø. De mener blant annet at sykehuset ga mangelfull og misledende informasjon, og at de manglet nødvendig kompetanse innen nukleærmedisin.
Familien klaget saken inn for NPE, og ble tilbudt 50 prosent erstatning for feil under den andre operasjonen. Saken ble senere anket, og etter ekspertuttalelser fra flere utenlandske leger, fikk Fredrik tilkjent erstatning for alle påfølgende skader etter det første inngrepet.
Saken er etter 11 år fremdeles under behandling.
UNN vil på grunn av taushetsplikten ikke kommentere enkeltsaker og enkeltpasienter, men sier helseforetaket har et kvalitetsutvalg som går gjennom alle saker der pasienten får medhold i NPE.
- Vi bruker denne kunnskapen for å gjøre hele organisasjonen bedre, skriver kommunikasjonsrådgiver Jan Fredrik Frantzen i en epost.
Status: Har fått erstatning fra NPE, etter å ha anket summen til Pasientskadenemda.
{"id":"10094134","title":"Lillian var d\u00f8den n\u00e6r etter feiloperasjon ","preAmble":"(VG Nett) Lillian Olsen (62) ble operert for kreft hun aldri har hatt, og m\u00e5 slite med ettervirkningene resten av livet. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/22\/1306079518834_302.jpg","imageCaption":"SER FREMOVER: Lillian Olsen er p\u00e5 bedringens vei etter \u00e5 ha blitt utsatt for en feiloperasjon i 2009. Hun \u00f8nsker n\u00e5 \u00e5 komme seg videre i livet. Her sammen med ektemannen Stein. Foto: Terje Mortensen"}Legene som gjennomførte operasjonen ignorerte den erfarne operasjonssykepleierens krav om at det skulle tas prøver for å forsikre at hun virkelig hadde kreft. I ettertid viste det seg at hun aldri hadde hatt kreft, og at operasjonen var unødvendig.
Da hadde Olsen blitt påført store indre skader etter at deler av bukspyttkjertelen ble fjernet. Mageinnhold lekket ut i bukhulen, og hun måtte i hui og hast fraktes til sykehuset i Tromsø for livreddende behandling.
Senere gjennomgikk hun en vellykket «oppretningsoperasjon» ved Rikshospitalet i Oslo. Men skadene etter feiloperasjonen vil følge henne livet ut, forteller hun.
- Det som plager meg mest i dag, er det psykiske. Jeg drømmer veldig mye, og har mareritt og dødsangst. Det skyldes i stor grad det jeg opplevde når jeg lå i respirator, sier Olsen til VG Nett.
Hun må i tillegg lære seg å leve med diabetes livet ut. I perioden etter operasjonene har hun daglig måttet sette sprøyter mot blodpropp, og hun venter på nok en operasjon for brokk.
Drømmer om hund
Den siste kontrollen ved sykehuset i Oslo ga imidlertid positive resultater, og Olsen prøver nå å se fremover.
- Vi må prøve å legge det som har skjedd bak oss og gå videre. Når jeg får mer krefter og styrke håper jeg å klare mer i hverdagen. Jeg har en drøm og et mål om å skaffe meg hund igjen og håper dagene skal bli litt mer organisert enn de er nå, sier Olsen.
Ektemannen Stein synes det er vanskeligere å se fremover.
- Han er sint. Det er ikke jeg, jeg er ikke bitter, sier 62-åringen.
Les også:- En helt utrolig og svært alvorlig sak
Olsen ble tilkjent erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) i desember i fjor. «Det foreligger flere avvik fra standard prosedyre for slike inngrep som mangler overbevisende begrunnelse og som ikke er redegjort for i journal eller annen dokumentasjon», skrev NPE i sin konklusjon.
- Vi har fått ménerstatningen og venter på utmålingen av totalbeløpet. Men jeg er ikke så opptatt av pengene. Jeg får uansett aldri livet jeg levde tilbake, sier Olsen.
Direktøren trakk seg
Operasjonen Olsen gjennomgikk, som fant sted ved Nordlandssykehuset i 2009, skulle uansett aldri ha funnet sted. Ifølge Helse Nords retningslinjer skulle denne typen kreftkirurgiske inngrep ha blitt gjennomført ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.
Helsetilsynet konkluderte i mai i år med at flere av pasientene som gjennomgikk kirurgiske inngrep i Bodø ble utsatt for stor risiko for skade som følge av bruddet på funksjonsfordelingen. Tilsynet ser svært alvorlig på saken.
Sykehusdirektør Eivind Solheim beklaget belastningene Lillian var utsatt for da VG avslørte saken i 2010. Sykehusskandalen på Nordlandssykehuset førte til at klinikksjefen på den kirurgiske avdelingen og sykehusdirektør Eivind Solheim trakk seg fra sine stillinger.
De to legene som gjennomførte flesteparten av inngrepene, slapp advarsel fordi Helsetilsynet mente at sykehuset måtte ta hovedansvaret og fordi legene kun opptrådte uforsvarlig i enkelttilfeller.
Status: Ferdig behandlet og får erstatning av NPE. Sykehuset har fått kritikk av Helsetilsynet.
{"id":"10093714","title":"Isak (2) d\u00f8de etter mandeloperasjon ","preAmble":"(VG Nett) To\u00e5ringen Isak Can Daae skulle bare fjerne mandlene, men under operasjonen sluttet han \u00e5 puste. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/12\/1305213623728_496.jpg","imageCaption":"D\u00d8DE: Sykehuset \u00d8stfold fikk kritikk etter at Isak Can Daae d\u00f8de under en mandeloperasjon. Foto: privat"}Dødsfallet skyldtes en hjerneskade, som oppsto i forbindelse med pustestans og langsom puls under operasjonen, skrev Statens helsetilsyn i sin konklusjon.
Les mer om saken til Isak her
Sykehuset Østfold fikk kraftig kritikk etter operasjonen i 2008.
Helsetilsynet mente at sykehuset brøt plikten til å yte en forsvarlig helsetjeneste, at det manglet utstyr til transporten mellom operasjonsavdelingene og oppvåkningsavdelingen, og at anestesilegen brøt forsvarlighetskravet i helsepersonelloven.
Familien til Isak Can Daae har i etterkant av dødsfallet kritisert manglende reaksjon overfor sykehuset og den ansvarlige legen, og lang saksbehandlingstid fra Statens Helsetilsyn. De har godkjent VGs omtale av saken.
Sykehuset har beklaget det tragiske utfallet av operasjonen.
Status: Krtitikk fra helsetilsynet.
{"id":"10093718","title":"Arvid (45) ble sendt hjem fra legevakten - d\u00f8de i bilen ","preAmble":"(VG Nett) - N\u00e5 f\u00e5r jeg vondt igjen. N\u00e5 besvimer jeg, var det siste Arvid Olsen sa. Kort tid i forveien ble han anbefalt r\u00f8ykekutt og Paracet av legen. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/12\/1305214926242_725.jpg","imageCaption":"SENDT HJEM: Arvid Olsen var en entusiastisk jeger og friluftsmann, som nesten aldri var syk. Foto: privat"}Tobarnsfaren og kona oppsøkte i januar 2009 legevakten i Askim etter at 45-åringen opplevde krampelignende brystsmerter.
Der ble han undersøkt av en turnuslege. Han hørte noe knatring fra Arvids venstre lunge via stetoskopet, men kom til at det dreide seg om muskelsmerter.
45-åringen ble hjemsendt med anbefaling om røykekutt.
- Jeg var skeptisk til at legen sendte ham ut så fort, blant annet fordi at både broren og faren har hatt hjerteinfarkt. Men vi dro innom en Esso-stasjon og kjøpte Paracet, som legen foreslo for smertene. Da hodet hans falt ned, holdt jeg det oppe mens jeg kjørte. Det var helt forferdelig... vi har levd halve livet sammen, sa kona Ann Kristin Storsveen Olsen til VG i 2009.
Til tross for at hun forsøkte hjertemassasje og munn-til-munn-metoden, sto ikke livet til å redde. Rettsmedisinsk undersøkelse konkluderte med at dødsårsaken var hjerteinfarkt.
«Jeg hadde innledningsvis mistanke om hjertesykdom. Derfor ble det gjort grundig gjennomgang av sykehistorien og undersøkelse med funn. Ut fra dette kunne jeg ikke finne noen tegn på hjertesykdom og mistanken ble avkreftet», skriver legen til helsetilsynet i Østfold i sin kommentar på klagesaken.
Helsetilsynet kritiserte legens håndtering per brev, men hendelsen fikk ingen ytterligere konsekvenser for vedkommende. Legen var ung og hadde beklaget overfor tilsynet.
Arvids familie fikk tilkjent erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning, etter to års behandlingstid.
- Vi har det etter forholdene bra. Gutta og jeg savner selvfølgelig Arvid - i perioder og i spesielle situasjoner mer enn andre ganger, sier Ann Kristin Storsveen Olsen i dag.
Status: Ferdig behandlet og får erstatning fra NPE.
{"id":"10093706","title":"Ingunn (43) ble fratatt leddgiktsdiagnose ","preAmble":"(VG Nett) Ingunn Bendiksen ble arbeidsuf\u00f8r etter at hun mistet retten til medisinene hun var avhengig av. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/12\/1305211911617_155.jpg","imageCaption":"MISTET MEDISINENE: Livet til Ingunn Bendiksen ble snudd p\u00e5 hodet etter en feilvurdering fra legen. Foto: PRIVAT"}Bendiksen har siden barndommen slitt med leddgikt og Multippel Hereditær Exostosesyndrom (MHE), som gir benutvekster i og rundt ledd i kroppen. Da MHE-diagnosen ble stilt i 1997, ble hun samtidig fratatt leddgiktsdiagnosen. Dette førte til at behandlingstilbudet, inkludert medisinering, for den sistnevnte sykdommen falt bort. Som følge av dette ble 43-åringen arbeidsufør og måtte flytte hjem til foreldrene fordi hun var konstant avhengig av hjelp.
Tre år senere ble det, under en MHE-operasjon, påvist leddgiktsrelatert betennelse i et av Bendiksens ledd. Etter en ekstern vurdering fikk hun igjen diagnosen leddgikt.
Bendiksen klaget saken inn for Norsk Pasientskadeerstatning, og fikk medhold.
- Pengene er ikke viktig for meg. Det viktigste er at jeg fikk trygghet i tilværelsen og vet at jeg får behandling resten av livet. Folk trenger ikke være redde for å klage. Det går an å ta prosessen alene, noe man kan vinne utrolig mye på, sier hun.
Sykehuset vil ikke kommentere enkeltpasienters sykdomshistorie.
- Universitetssykehuset Nord-Norge er glad for at Norge har et godt system som viser at folk kan få erstatning når sykehuset har gjort en feilvurdering, sier kommunikasjonsrådgiver Marit Einejord.
Status: Ferdig behandlet og får erstatning av NPE.
{"id":"10093724","title":"Brisk (5 mnd.) fikk anbefalt eplemost - d\u00f8de av dehydrering ","preAmble":"(VG Nett) B\u00e5de legevakten og fastlegekontoret sendte d\u00f8dssyke Brisk Hasan hjem, i guttens f\u00f8rste og siste m\u00f8te med norsk helsevesen. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/12\/1305216178296_94.jpg","imageCaption":"BLE BARE 5 M\u00c5NEDER: Vesle Brisk Hassan var en frisk og livlig gutt f\u00f8r han ble slapp s\u00f8ndag 29. mars. MMS-bildet ble tatt 17 dager f\u00f8r han mistet livet. FOTO: PRIVAT"}- Jeg tror at Brisk kunne ha vært reddet hvis han hadde blitt sendt til Ullevål med én gang. Jeg ønsker virkelig at legene i fremtiden vil høre mer på mor, når hun ber om hjelp til barnet sitt som er alvorlig sykt. Jeg synes ikke legen gjorde jobben sin, sa mamma Dilberin Silivani (24) til VG i november 2009.
Syv måneder tidligere døde sønnen hennes av dehydrering etter tre dager med diaré. I løpet av det siste halve levedøgnet hans ble det dødssyke barnet sendt hjem fra både legevakt og vikarlegen ved Furuset legesenter. Sistnevnte, som har fått hard kritikk av Helsetilsynet, mente at eplesaft ville kurere den unge gutten.
Ifølge foreldrene hadde Brisk pustebesvær, og han skal ha vært slapp og blå på leppene. Den fem måneder gamle babyen hadde omgangssyke utløst av det svært vanlige rotaviruset, og døde i familiens hjem.
Legen på Furuset hevdet i en rapport til Helsetilsynet at alle nødvendige undersøkelser var gjort, men ønsket ikke å uttale seg til VG.
Legevakten i Oslo opplyste i 2009 at de anbefalte å gi væske til barnet som var plaget av oppkast og diaré, for å hindre uttørking:
- Dette er forferdelig trist. Når et barn har vært hos oss, og dør etterpå, er det selvsagt at vi går gjennom alle detaljer i saken. Vi oppfattet selvfølgelig at barnet hadde oppkast og diaré, og da gir vi råd om å gi væske forsiktig, for å hindre uttørking. I tillegg var det en soppinfeksjon i munnen, som skulle behandles etter at barnet ellers var blitt friskt. Det viser journalen, sa avdelingsoverlege ved Legevakten i Oslo, Anne Kathrine Nore, til VG.
Status: Kritikk fra helsetilsynet.
{"id":"10086084","title":"Lill Margit (33) fikk enorme smerter av epidural-spr\u00f8yte ","preAmble":"(VG Nett) Fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 sette epiduralspr\u00f8yte p\u00e5 Lill Margit Karlsen resulterte i nerveskader og kroniske smerter. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/19\/1305812595056_140.jpg","imageCaption":"JUBEL I RETTEN: Lill Margit Karlsen, her med sin advokat Emund Asb\u00f8ll, inngikk forlik med staten. Foto: EDMUND ASB\u00d8LL"}Under fødselen på Tønsberg sykehus, ønsket Lill Margit Karlsen en epidural-sprøyte mot de voldsomme smertene. Syv sprøytestikk senere hadde legen ennå ikke klart å sette sprøyten.
Ifølge sykehuset ville hun være frisk etter seks til åtte uker, men det skjedde ikke. Snarere ble smertene mer intense. I seks år har hun hatt smerter hun beskriver som «brennende, intense og stikkende i hode og rygg.»
- Det var veldig frustrerende da smertene ikke forsvant. Jeg ble mer og mer desperat og det rammet også psyken. Det blir vanskelig å skille mellom de fysiske og psykiske smertene når begge deler sitter i hodet, sier Karlsen.
Det er ikke fastslått at sykehuset gjorde en feilbehandling, men Lill Margit fikk NPE-erstatning for den alvorlige og uforutsette fysiske skaden i 2006.
- Det er leit at hun har fått slike store plager etter epiduralbedøvelsen. Sykehusets forståelse er at pasienten har fått innvilget erstatning på grunnlag av at dette var en stor og uventet skade utover vanlig risiko. For sykehuset er det også viktig å framheve at de sakkyndige i NPE innstilte på at inngrepet ble utført etter gjeldende retningslinjer. NPE har således ikke sagt at det foreligger svikt i behandlingen fra sykehusets side, sier klinikksjef Per Olav Dale ved Sykehuset Vestfold.
Lill Margit Karlsen valgte å fortsette kampen for også å få kompensasjon for de store psykiske belastningene hun ble påført og under siste dag i Oslo tingrett, inngikk staten forlik med Horten-kvinnen.
- Det har vært en lang og tøff kamp, men da seieren var et faktum i desember 2009 er jeg glad jeg kjempet. Å få den oppreisningen betyr mye.
Status: Har fått NPE-erstatning for fysiske plager. Inngikk forlik og fikk rett til erstatning for psykiske plager i tingretten.
{"id":"10093729","title":"Benjamin (22) d\u00f8de etter benbrudd ","preAmble":"Benjamin Lie (22) m\u00e5tte operere kneet etter et benbrudd. Neste morgen ble han funnet d\u00f8d i sykehussengen. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/12\/1305219713361_928.jpg","imageCaption":"BENBRUDD: 22 \u00e5r gamle Benjamin Lie mistet livet etter en i utgangspunktet ikke-livstruende innleggelse. Foto: privat"}22-åringen ble i september 2009 innlagt på Ringerike sykehus med brukket leggbein, knust kne og løst korsbånd etter et fall på sin motocross-sykkel.
Familien opplyste om at Benjamin kunne være utsatt for hjerterytmeproblemer, og det ble foretatt en EKG-undersøkelse. Resultatene av denne ble ikke gransket.
Timer etter operasjonen ble 22-åringen flyttet til sengepost, tross store smerter. Han ble i løpet av den påfølgende natten gitt store mengder morfin. Etter å ha ligget mange timer uten tilsyn, fant en sykepleier Benjamin livløs morgenen etter.
Les mer om Benjamin Lies sak her
Politiet ila i april 2010 Vestre Viken HF Ringerike sykehus 500.000 kroner i bot for brudd på helsepersonelloven.
- Det vanlige er at sykehus får en bot på 50.000 kroner. Vi har gitt dem en bot på 500.000 og det sier litt om hvor alvorlig vi ser på saken. Vi anser dette som svært grovt, sa politiadvokat Per Thomas Omholt til VG i anledning bøtleggingen.
Vestre Viken har sagt at de tar dødsfallet svært alvorlig og at det er en trist hendelse som går inn på alle dem som er involvert.
Helseforetaket vedtok boten i mai.
Status: Sykehuset fikk bot av politiet.
{"id":"10093698","title":"Ramzan (46) fikk et bein mindre etter s\u00e5r p\u00e5 t\u00e5en ","preAmble":"(VG Nett) Et s\u00e5r p\u00e5 venstre bein fikk utvikle seg til en infeksjon, og Ramzan Dossa (46) m\u00e5tte amputere. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/12\/1305210569749_611.jpg","imageCaption":"ENBENT: Ramzan Dossa f\u00f8ler ikke at erstatningen han fikk etter \u00e5 ha blitt utsatt for en legetabbe, gj\u00f8r opp for tapet av benet. Foto: LINN CATHRIN OLSEN\/VG"}I mai for tre år siden gikk Ramzan Dossa (46) barbent i hagen i Sarpsborg, og fikk trolig gjødsel i et sår på stortåa. Det utviklet seg til gule stafylokokker. Da han tok kontakt med lokalsykehuset ble ikke behandling med antibiotika satt i gang tidlig nok.
NPE har vurdert behandlingen Ramzan fikk ved Sykehuset Østfold, og konkluderer med at han mest sannsynlig kunne unngått amputasjon dersom han hadde fått korrekt behandling fra starten.
«Dersom sykehuset blant annet hadde startet korrekt antibiotikabehandling med det samme han kom til behandling der, ville man mest sannsynlig unngått amputasjon», heter det i vedtaket.
- Jeg fikk erstatningen, men det veier ikke opp for beinet. Jeg har blitt isolert og kommer meg ikke lenger ut blant folk, sier han til VG nå.
Isolasjonen har blitt en belastning både fysisk og psykisk.
- Jeg trøstet meg med mye kaffe og sigaretter, og før jul var det en av årsakene til at jeg fikk et hjerteinfarkt, forteller han til VG.
Sykehuset Østfold sier de tar NPEs avgjørelse til etterretning.
- Dette er en sak som dessverre har fått tragisk utfall for denne pasienten. Sykehuset Østfold vil gå gjennom alle forhold i saken på nytt internt, for å se om retningslinjene og vårt interne samarbeid fungerer godt nok i slike tilfeller, sier kommunikasjonsdirektør Anne Grete Erlandsen.
Status: Ferdig behandlet og har fått erstatning av NPE.NPE betaler ut nesten én milliard kroner i året i erstatning - samlet utbetaling er høyere enn noensinne.
{"id":"10085984","title":"NPE betaler ut nesten \u00e9n milliard kroner i \u00e5ret i erstatning - samlet utbetaling er h\u00f8yere enn noensinne. ","preAmble":"NPE betaler ut nesten \u00e9n milliard kroner i \u00e5ret i erstatning - samlet utbetaling er h\u00f8yere enn noensinne. ","vgtv":0,"bs":"0","image":""}
NPE utbetalte i 2010 svimlende 818 millioner kroner i erstatning. Det er en økning på ni prosent i forhold til året før.
Akkurat nå jobber 5000 nordmenn for å få erstatning av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) etter legetabber eller svikt ved sykehus.
Tusenvis av disse kampene pågår i årevis, også i Pasientskadenemnda og i domstolene.
De offisielle tallene fra NPE viser bare det som blir registrert som feilbehandlinger.
- Dette er bare toppen av isfjellet, ifølge NPE-direktør Rolf Gunnar Jørstad.
{"id":"10093700","title":"Wenche (43) ble hvit etter kjemisk peeling ","preAmble":"(VG Nett) Etter 40-\u00e5rsdagen skulle Wenche Fosseng glede seg selv med en skj\u00f8nnhetsbehandling. Legen p\u00e5f\u00f8rte henne permanent pigmenttap i ansiktet. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/12\/1305211039934_330.jpg","imageCaption":"BLE FEILINFORMERT: Legen som gjennomf\u00f8rte Wenches mislykkede hudbehandling ble d\u00f8mt i Oslo tingrett. Foto: ESPEN SJ\u00d8LINGSTAD HOEN \/ VG"}- Jeg orker knapt å gå ut blant folk, jeg føler at det er veldig synlig. Dessuten tåler ikke ansiktet mitt sol eller kulde lenger. Det er mye jeg ikke får blitt med på, sier Wenche Fosseng (43).
Legen, som driver med hudbehandling i Oslo - såkalt «kjemisk peeling» - ble dømt for å tilbakeholde informasjon om alvorlige bivirkninger ved behandlingen.
Han ble dømt til å betale Wenche en erstatning på 224 700 kroner, pluss hennes omkostninger på 95 400 kroner.
Siden den kjemiske peelingen i 2006 har hun mistet det meste av pigmenter i ansiktet. I 2009 fikk hun tilkjent erstatning i Oslo tingrett.
- Fortsatt er det vanskelig. Jeg isolerer meg, og føler ikke erstatningen veier opp for det jeg har mistet. Ansiktet er det første man møter mennesker med, sier Wenche.
Sjefen for klinikken sier legen mener han ga god informasjon om de mulige bivirkningene.
- Det er beklagelig at pasienten ikke oppfatter at hun fikk god nok informasjon. Vi har i ettertid gått gjennom papirene pasientene underskriver og lar det gå enda tydeligere fram at det er sannsynlig at man opplever en viss blekeeffekt ved denne behandlingen, sier han.
Status: Vant sak mot legen i tingretten.
{"id":"10093701","title":"Alpinstjernen Matthias (30) un\u00f8dvendig amputert ","preAmble":"(VG Nett) Alpinstjernen hadde ikke trengt \u00e5 miste sitt venstre bein, mener pasientskadeerstatningen. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/12\/1305211434754_959.jpg","imageCaption":"FIKK ERSTATNING: Skiproffen Matthias Lanzinger mistet benet etter en ulykke i Kvitfjell. Foto: Hans Chr. Hansson"}Et fall i Kvitfjell skadet Matthias Lanzingers venstre bein kraftig. Legene på Ullevål valgte å amputere.
Den østerrikske alpinstjernen fikk i 2010 tilkjent erstatning for den medisinske behandlingen han fikk i Norge.
- Jeg er glad for at det er fastslått at det skjedde feil ved behandlingen. For meg er det viktig at ulykken blir oppklart og at det treffes tiltak for fremtiden, slik at denne typen feil kan unngås, sa 30-åringen til VG etter at erstatningssaken var klar.
Les også:Lanzinger gråt ved ulykkesstedet
NPE mente det forelå en «pasientskade som følge av svikt ved ytelsen av helsehjelp, og Matthias Lanzinger har krav på erstatning for følgene av amputasjon av venstre ben», slik det heter i deres avgjørelse.
Professor Lars Engebretsen ved Oslo universitetssykehus, Ullevål viser til at alpinstjernen kom hardt skadet inn på sykehuset etter et fall i Kvitfjell.
- Uansett hvilken metode man hadde brukt, ville han mistet benet fordi skadene var så store, sier Engebretsen til VG.
Professoren mener NPE ikke kategorisk fastslår at det ble begått feil, men at tvilen om hvorvidt det skjedde feil kommer pasienten til gode.
Status: Ferdig behandlet og får erstatning fra NPE.
{"id":"10093727","title":"Elisabeth (28) d\u00f8de mens legen sov ","preAmble":"(VG Nett) Elisabeth Bistrup Linnes l\u00e5 30 timer med alvorlig svangerskapsforgiftning p\u00e5 Sykehuset Asker og B\u00e6rum (SAB) - uten legetilsyn. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/12\/1305217126102_90.jpg","imageCaption":"D\u00d8DE: Elisabeth Bistrup Linnes (28) d\u00f8de av svangerskapsforgiftning. Foto: Privat"}Linnes døde av hjerneblødning, forårsaket av skyhøyt blodtrykk på grunn av svangerskapsforgiftning, natt til 19. september 2007. Da hadde 28-åringen i praksis vært uten legetilsyn siden innleggelsen halvannet døgn tidligere.
Les også:Elisabeth (28) døde mens legen sov
Samtidig som Linnes kjempet for livet med kraftige hodesmerter og brekninger hadde den ansvarlige overlegen lagt seg til å sove på vakt.
- Jeg forstår ikke hvordan en ansvarlig lege som får full lønn for å være på vakt kan legge seg til å sove med så syke pasienter på avdelingen. Helsetilsynet har dokumentert at det var flere risikofødende på avdelingen samme natt, sa Elisabeth Bistrup Linnes mor, Solveig Eek Bistrup, til VG i fjor.
Guttebabyen Linnes bar på ble tatt med keisernsitt, og overlevde med et nødskrik.
Beklager rutinebrudd
Sykehuset fikk krass kritikk av Statens helsetilsyn i saken: I sin rapport påpeker Helsetilsynet marginal jordmorbemanning, og at de som var på vakt ikke forsto alvoret i situasjonen.
Legen har bekreftet at hun skulle være på vakt i 24 timer i redegjørelsen til helsetilsynet.
Les også:Sykehuset beklager rutinebrudd da Elisabeth døde
- Rutinene ble brutt. Pasienten skulle vært sett til av lege og behandlet på et tidligere tidspunkt, sa avdelingssjef Marit Kristoffersen ved kvinneklinikken, Sykehuset Asker og Bærum til VG i fjor.
Status: Kritikk og advarsel fra Helsetilsynet.
{"id":"10093730","title":"Nikolai (tre dager) d\u00f8de etter f\u00f8dselstabbe ","preAmble":"(VG Nett) Sykehuset innr\u00f8mmer feil etter at Synne og Bj\u00f8rn Tore Knutsen mistet sin tre dager gamle s\u00f8nn. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/12\/1305221239225_424.jpg","imageCaption":"- SKULLE V\u00c6RT FORL\u00d8ST TIDLIGERE: Nikolai d\u00f8de f\u00e5 dager etter f\u00f8dselen. Foto: PRIVAT"}Den fatale fødselen fant sted ved Sykehuset i Østfold den 21. april 2008. Legene registrerte tidlig at fosteret fikk unormal hjerterytme ved morens rier. Da ga de henne en tablett for å dempe riene, og lot deretter fødselen gå sin gang.
Men barnet satt bom fast. Etter to mislykkede forsøk, fikk de barnet ut ved hjelp av vakuum - seks timer etter at den unormale hjerterytmen ble registrert.
Nikolai, som veide på 4830 gram, fikk omfattende hjerneskade på grunn av surstoffmangel. Etter tre dager døde han.
Moren Synne har diabetes type 1. Hun hadde bedt om at barnet skulle bli tatt med keisersnitt, dersom det var tvil om fødselen ville forløpe som normalt.
- Det ser ut som at barnet skulle ha vært forløst tidligere, og at langvarig fødsel har påført barnet store skader. Ut fra den situasjonen som forelå, burde barnet antagelig ha blitt født på ettermiddagen og ikke på kveldingen, sa kommunikasjonsdirektør Anne Grethe Erlandsen ved Sykehuset Østfold etter dødsfallet.
Sykehusledelsen varslet selv Helsetilsynet i Østfold.
Status: Sykehuset beklager. Behandles av Helsetilsynet.
{"id":"10093733","title":"Birte (40) m\u00e5tte mase for \u00e5 f\u00e5 fjernet kreftsvulst ","preAmble":"(VG Nett) Flere leger konkluderte med at kulen i Birte Pitzners bryst var godartet. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re kreft. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/12\/1305223390101_37.jpg","imageCaption":"KUL I BRYSTET: Legene opererte ikke bort svulsten i brystet til Birte. Da hun endelig fikk den fjernet, viste den seg \u00e5 v\u00e6re ondartet. Foto: privat"}- Kulen i brystet økte i størrelse, men sykehuset ønsket ikke å etterkomme mitt ønske om fjerning av kulen. Jeg ble heller ikke innkalt til etterkontroller eller noen annen form for oppfølging. Dette måtte jeg tvinge frem på egen hånd, sa Pitzner til VG Nett sommeren 2010.
Fire år tidligere oppdaget hun svulsten for første gang da hun var høygravid. Flere leger ved Sykehuset Asker og Bærum (SAB) og Radiumhospitalet undersøkte kulen og konkluderte med at den var godartet. Men den vokste betydelig.
Hun måtte til slutt krangle seg til å få fjernet kulen, som ble operert bort i 2007. Da hadde den vokst seg plommestor: 4,8 centimeter - og den var ondartet.
En måned senere ble venstre bryst fjernet helt, og Pitzner ble behandlet med cellegift og strålebehandling. Etter ferdig behandling ble det høyre brystet fjernet i april 2008.
Ifølge Norsk Pasientskadeerstatning har Pitzner krav på erstatning for forsinket diagnostisering og behandling av brystkreft. De konkluderte i mai 2010 med at det foreligger svikt fra sykehusets side.
Vestre Viken-ledelsen mener at hovedfeilen i Birte Pitzners sak oppsto på Radiumhospitalet. Oslo universitetssykehus beklager, og innrømmer at de sannsynligvis har gjort en feilvurdering.
Status: NPE har erkjent rett til erstatning, men utmålingssaken pågår fortsatt.
{"id":"10093735","title":"Christian (27) ble alvorlig syk etter tabbe ","preAmble":"En strikk kostet Christian Aasland barne- og ungdomstiden. Han m\u00e5tte kjempe i ti \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 erstatning. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/19\/1305813982009_505.jpg","imageCaption":"OPPLEVDE STRIKK-TR\u00d8BBEL: Christian Aasland fikk erstatning for feilbehandling - etter ti \u00e5rs kamp. Foto: EIVIND GRIFFITH BR\u00c6NDE"}- Jeg tror det er veldig mange i Norge som ikke orker å ta opp kampen mot staten. Hadde det ikke vært for mor og far hadde jeg ikke kommet noe vei med det, sier Aasland til VG.
I 2009, etter ti års kamp mot Ullevål universitetssykehus og Norsk Pasientskadeerstatning, fikk han endelig oppreisning for sykdom og smerter livet gjennom.
Christian har slitt med komplikasjoner etter at sykehuset glemte å fjerne navlestrikken som var tvinnet rundt stumpen av navlen rett etter fødselen.
Fremmedlegemet grodde inn under huden og forårsaket innvendig infeksjon. Han måtte fjerne milten, galleblæren og har hatt to levertransplantasjoner med alvorlige komplikasjoner. Sykehuset har avvist at det har vært gjort noen feil, og mente saken var foreldet i sitt tilsvar til NPE.
- Alt har ikke blitt bra, selv om vi vant i retten til slutt. Nå sliter jeg med NAV og jobbsituasjonen. I fire år av livet mitt har jeg ligget på sykehus, sier Christian.
Christians far, Freddy Aasland, har kjempet for sønnens sak i mange år. Hans opplevelse er at sykehuset mangler vilje til å erkjenne feilbehandling, og at de er for dårlige til å innhente ekstern- og tverrfaglig kompetanse.
Av hensyn til taushetsplikten ønsker ikke Oslo universitetssykehus å kommentere saken spesielt. Men sier de tar saken alvorlig:
- Oslo universitetssykehus tar enhver beslutning i NPE til etterretning. Alvorlige hendelser, som kan gå utover pasientsikkerheten, vurderes i ettertid for å redusere risikoen for at lignende hendelser skjer igjen, sier direktør for fag/pasientsikkerhet, Eva Bjørnstad.
NPE har beklaget den lange saksbehandlingstiden Christian Aasland måtte gjennom.
Status: Ferdig behandlet og får erstatning fra NPE.
{"id":"10093732","title":"Askil var frisk i mors mage - d\u00f8de et d\u00f8gn etter f\u00f8dselen ","preAmble":"(VG Nett) Legen og jordmoren gjorde flere livsfarlige feil da lille Askil ble f\u00f8dt. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/12\/1305222313992_780.jpg","imageCaption":"D\u00d8DE: S\u00f8nnen til Lena Merethe Jensen og Per-Herbj\u00f8rn S\u00f8nsterud W\u00e6rp ble kun f\u00e5 timer gammel. Foto: PRIVAT"}30. april 2007 gikk alt galt på Kongsberg sykehus. I flere timer lå Lena Merethe Jensen med store smerter, etter at vannet gikk halv tre om ettermiddagen. Den fødende moren ba om keisersnitt, men fikk nei.
Etter drøyt syv timer kom lille Askil til verden. Han var livløs, og døde dagen etter. Årsak: Surstoffmangel under fødselen. Obduksjonen viste at han var sunn og frisk helt frem til fødselen.
Flere lignende tilfeller er senere avdekket ved det samme sykehuset.
- Jeg skjønner ikke hvordan de kan ha hatt samvittighet til å fortsette å holde på sånn, sier faren, Per-Herbjørn Sønsterud Wærp.
I ettertid har det blitt klart at både den svenske vikarlegen som var på jobb og jordmoren gjorde flere feilvurderinger, og blant annet skulle sett at barnets hjerterytme målt med såkalt CTG viste farlige avvik i tilstanden under fødselen.
Fylkeslegen, som gransket saken, skriver i sin rapport at legen og jordmoren opptrådte uforsvarlig og i strid med helsepersonelloven. Vestre Viken Helseforetak ønsket ikke å kommentere da VG omtalte saken i 2010.
Status: Kritikk fra fylkeslegen.
{"id":"10093779","title":"Rolf (51) d\u00f8de 50 meter fra legevakten ","preAmble":"(VG Nett) Med sterke smerter i brystet, opps\u00f8kte Olympiatoppens Rolf S\u00e6terdal legevakten. Han ble sendt videre til fastlegen. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/22\/1306068269612_83.jpg","imageCaption":"FIKK IKKE HJELP: Rolf S\u00e6terdal hadde problemer med hjertet og h\u00f8yt kolesterol. Likevel ble han avvist p\u00e5 legevakten. Foto: Scanpix"}På parkeringsplassen, femti meter unna legevakten i Bergen, segnet Rolf Sæterdal sammen og døde av hjertestans, 51 år gammel.
- Da Rolf kom til legevakten med store smerter, var ikke legen opptatt av hva slags medikamenter han gikk på. Han hadde jo problemer med hjertet og dessuten høyt kolesterol. Legen burde skjønt at nærmere undersøkelser måtte foretas når han hadde så voldsomme smerter. I stedet ble han sendt hjem, noe som aldri skulle ha skjedd, sa enken Mona Rita Bolstad Sæterdal til VG i 2003, da Rolf døde.
Les mer om Sæterdals sak her
Åtte år senere håper hun først og fremst at helsevesenet skal lære av alle feilbehandlingene som skjer.
- Det er viktig å lære av oss som har vært gjennom krise. Vi har tross alt mye å bidra med. Det gjøres mye godt i norsk helsevesen. Men vi må lære av det som går feil, sier Mona Rita Bolstad Sæterdal i dag.
Enken har fått medhold i erstatning fra NPE og legevakten i Bergen svarte VG at legen ikke lenger arbeider der.
Status: Ferdig behandlet og fått erstatning fra NPE.
{"id":"10093791","title":"- Trygve var n\u00e6r ved \u00e5 d\u00f8 ","preAmble":"(VG Nett) Oksygenmangel f\u00f8rte til at Trygve (6) fikk en alvorlig hjerneskade under f\u00f8dselen. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/13\/1305277752952_780.jpg","imageCaption":"FIKK IKKE HJELP: Trygve Haukeb\u00f8 fikk for lite oksygen under f\u00f8dselen. Han er her avbildet sammen med moren Hege Beate i 2008. Foto: Odd Leif Andreassen"}Ingen oppdaget at Trygve Haukebø i over en time fikk for lite oksygen under fødselen.
- Trygve var nær ved å dø, men det virket ikke som om noen var interessert i å granske rutinene på sykehuset, sa faren Asbjørn Haukebø til VG da dommen falt.
Seksåringen ble født med cerebral parese og epilepsi etter komplikasjoner under forløsningen ved Harstad sykehus i 2004. Turnusjordmoren forsøkte blant annet å presse gutten ut ved å legge seg på magen til moren.
Oksygenmangel gjorde Trygve avhengig av å få mat gjennom en sonde i magen. Han har ikke utviklet normalt språk.
Foreldrene ble avvist både i Norsk Pasientskadeerstatning og Pasientskadenemda. Først i Oslo tingrett ble familien trodd. I 2008 slo retten fast at Trygve aldri fikk den hjelpen han skulle fått da han ble født.
Sykehuset hadde da avvist at det hadde skjedd noen feil. Men Pasientskadenemnda innrømmet at den første vurderingen som ble gitt i saken ikke var grundig nok:
- I noen få tilfeller, som i denne rettssaken, ser vi at beslutningen er fattet på for lite grundig materiale, sa direktør Rose-Marie Christiansen i Pasientskadenemda.
I dag går Trygve (6) på vanlig skole, der han trives godt. Han følges også opp på et privat avlastningssenter annenhver uke.
- Det går ganske bra med ham. Han har nettopp vært gjennom en hofteoperasjon og ser ut til å komme seg fint, sier faren.
Status: Vant rett på erstatning i tingretten.Hver dag dør fem personer som følge av feil gjort av norske leger.
{"id":"10085985","title":"Hver dag d\u00f8r fem personer som f\u00f8lge av feil gjort av norske leger. ","preAmble":"Hver dag d\u00f8r fem personer som f\u00f8lge av feil gjort av norske leger. ","vgtv":0,"bs":"0","image":""}
Anslagsvis mister fem mennesker livet som følge av tabber utført av norsk helsevesen.
Anslaget er basert på den nasjonale gjennomgangen av feilbehandlinger i norske sykehus, gjennomført av professor og legenestor Peter F. Hjort for syv år siden. Dette er tallene Norsk Pasientskadeerstatning forholder seg til i dag.
{"id":"10093803","title":"Geir (54) ble sendt hjem - mistet foten ","preAmble":"(VG Nett) Geir Bornkessel (54) ble sendt hjem fra sykehuset med blodpropp. Det endte med at han m\u00e5tte amputere foten. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/13\/1305280315556_352.jpg","imageCaption":"POSITIV: Geir Bornkessel mistet benet, men velger \u00e5 gj\u00f8re det beste ut av situasjonen. Han mener motgangen har gjort ham sterkere. Foto: TROND SOLBERG"}Det var etter en spinningtime i juni 2003 at den aktive Oslo-mannen fikk smerter i benet. Han kontaktet lege. Etter undersøkelser fikk han diagnosen blodpropp i høyre ben.
På grunn av dårlig operasjonskapasitet, ble han imidlertid sendt hjem fra sykehuset i pinsehelgen. Da han kom tilbake, var blodsirkulasjonen så dårlig at foten måtte amputeres. I dag lever Geir med konstante smerter.
Bornkessel klaget saken inn for NPE, som avviste klagen. Først etter å ha anket til Pasientskadenemnda, fikk han dokumentert at amputasjonen skyldtes feilbehandling og at han hadde krav på erstatning.
- Det skjedde fryktelig mye dumt. I dag er jeg opptatt av å bruke dette til positiv læring, sier Bornkessel, som synes at motgangen har gjort ham til et sterkere og bedre menneske.
Overlege ved sykehusets ortopediske avdeling konkluderte i sitt tilsvar med at «behandlingsskaden mest sannsynlig førte til amputasjonen».
Oslo universitetssykehus sier de tar enhver beslutning i NPE til etterretning, men at de ikke kan kommentere den konkrete saken av hensyn til taushetsplikten.
Status: Fikk erstatning av NPE, etter å ha klaget til Pasientskadenemda.
{"id":"10093806","title":"Mener legen kunne reddet leggen til Alf (46) ","preAmble":"(VG Nett) Legene ved Ullev\u00e5l sykehus overs\u00e5 mulighetene for \u00e5 redde Alf Slettums venstre ben. Dermed m\u00e5tte det amputeres ved kneet. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/13\/1305280887965_179.jpg","imageCaption":"MISTET BENET: Alf Slettum er avhengig av krykker og rullestol etter at han mistet benet etter en legetabbe. Foto: JANNE M\u00d8LLER-HANSEN"}- Hadde de ikke feilbehandlet meg, hadde jeg hatt to ben å gå på. Livet til legen går videre, men jeg blir minnet om det hver gang jeg skal gå tre meter, sier Slettum til VG Nett.
Han ble påkjørt i et fotgjengerfelt og fikk beinet amputert i desember 2000.
Norsk Pasientskadeerstatning mener at legene ved Ullevål universitetssykehus gjorde en feil under behandlingen av Slettum. Benet kunne ha vært reddet, men ble i stedet glassaktig og livløst. Nå må den tidligere verkstedsmesteren bruke krykker eller rullestol.
- Situasjonen min har blitt verre og verre. Jeg har fått slitasjeskader på høyrekneet. Et annet resultat av feilbehandlingen er at jeg sitter mer og mer i rullestol, forteller han.
Alvorlige hendelser, som kan gå ut over pasientsikkerheten, vurderes i ettertid for å redusere risikoen for at lignende hendelser skjer igjen, sier direktør for Stab helsefag og pasientsikkerhet ved Oslo universitetssykehus, Eva Bjørstad.
Sykehuset tar NPE-avgjørelsen til etterretning, men kan ikke kommentere den konkrete saken av hensyn til taushetsplikten.
Status: Har fått erkjent erstatning av NPE.
{"id":"10093836","title":"Legene overs\u00e5 kreften til Vibeke (44) ","preAmble":"(VG Nett) Legene fant Vibeke Nielsens kreft for sent, og feiltolket krefttypen. Det kan koste henne livet. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/19\/1305829149310_656.jpg","imageCaption":"KREFTSYK: Vibeke Nielsen er kritisk til hjelpen hun har mottatt fra helsevesenet. Foto: privat"}Allerede i 2005 undersøkte legene ved Ullevål en kul i brystet til Vibeke. De fant ikke ut at noe var galt. Året etter hadde kulen vokst, og hun ble undersøkt på nytt, uten at sykdom ble påvist.
Den første diagnosen og behandlingen for brystkreft fikk Vibeke i 2007. Da var kulen stor som en appelsin.
I 2009 oppdaget Nielsen en kul på den høyre siden av magen. Hun opplevde at hun heller ikke denne gang ble tatt på alvor av Ullevål. Kulen ble fjernet to ganger på en privat klinikk, da legene trodde det kun var snakk om en fettkul.
Da kulen hadde vokst ut igjen for tredje gang sendte Nielsens fastlege en henvisning til Ullevål. Sykehuset avviste henvisningen uten å undersøke Nielsen. Hun oppsøkte da et privat helseforetak. Her ble det konstatert at kulen var spredning av kreft.
Nytt krefttilfelle
I august 2010 oppdaget Radiumhospitalet at Nielsen diagnose fra 2007 var feil. Hun hadde ikke vanlig brystkreft, men carcinosarkom (bløtvevskreft). Hun ble operert for dette i fjor sommer, men forsinkelsen i diagnostiseringen har ført til at sykdommen sannsynligvis er uhelbredlig.
- Det har vært helt uvirkelig. Man tror jo at man skal bli undersøkt og fulgt opp ordentlig når man får påvist en såpass alvorlig sykdom, men jeg har opplevd at verken Ullevål eller Radiumhospitalet tar meg på alvor, sier Nielsen, som får støtte av sin advokat:
- Hun har mange gode grunner til å komme med kraftig kritikk av sykehuset. De har, på tross av at de burde forstått alvorlighetsgraden, opptråd uforståelig arrogant, sier advokat Erik Johnsrud.
Nielsen klaget i 2007 sin første sak inn for Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Hun fikk erkjent rett på erstatning, men erstatningssummen er fortsatt til behandling.
- Tilstrekkelig utredning
Avdelingssjef Kim Tønseth ved plastikk-kirurgisk avdeling på Rikshospitalet henviser til NPEs vedtak angående undersøkelsene i 2005.
Han understreker at det i 2009 og 2010 ble tatt flere prøver, og mener at kulen på magen ble tilstrekkelig utredet.
- Etter at hun ble henvist til oss av en privat institusjon, ble hun undersøkt og operert i løpet av få uker. Slik jeg ser det har de vurderingene og utredninger som har blitt gjort, vært utført etter god medisinsk praksis. Det er uheldig at to vevsprøver viser negativt utslag når det faktisk dreier seg om en ondartet svulst. Hun ble heldigvis henvist til avdelingen og har fått nødvendig behandling, sier han.
Tønseth synes likevel at det er beklagelig at Nielsen har opplevd møtet med helsevesenet som vanskelig.
- Vi er veldig opptatt av å vise forståelse for pasientenes synspunkt og tar bekymringsmeldinger på alvor, sier han.
Status: Ferdig behandlet og får erstatning fra NPE for de første operasjonene.
{"id":"10093832","title":"Preben (11) ble gitt opp av legene ","preAmble":"(VG Nett) Legene mente at h\u00e5pet var ute for Preben Srideva, etter at han kollapset p\u00e5 skolen. I dag g\u00e5r han i sjetteklasse p\u00e5 vanlig skole. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/21\/1305981740273_348.jpg","imageCaption":"KOLLAPSET: Preben Srideva, som da var seks \u00e5r gammel, falt sammen under en gymtime. Foto: SIMEN GRYT\u00d8YR"}Kollapsen knyttes til en medfødt hjertefeil, som Preben ble behandlet for som baby. Foreldrene mener at behandlingsmetoden som ble brukt den gang, er den direkte årsaken til at sønnen falt sammen under en gymtime i 2006.
Seks år gammel ble Preben i hui og hast fraktet til Ullevål universitetssykehus med hjertestans. De første dagene ble han holdt i kunstig koma. Etter flere uker ga legene opp, og igangsatte livsavsluttende behandling. De mente at gutten hadde en uhelbredelig hjerneskade.
Les også:Ullevål refset for å ville la seksåring dø
Foreldrene protesterte på legenes konklusjon og medikamentsbruken som ble foreskrevet. I dag er Preben såpass frisk at han går i vanlig sjetteklasse på vanlig skole.
- Hadde han fått optimal behandling under hjerteoperasjonen, ville ikke hjertestansen og hjerneskaden ha skjedd, og han ville vært frisk i dag, sier Srideva Myvalganam.
Politianmeldt
I 2008 slo Helsetilsynet fast at Ullevål fattet de nedslående prognosene basert på for dårlige MR- og CT-bilder.
«Det er klart at sykehuset har uttrykt seg veldig klart om det pessimistiske utgangspunktet, og uten tvil igangsatt terminal pleie av pasienten», fastslår tilsynet.
Sykehuset bestrider at terminalbehandling ble igangsatt. Familien politianmeldte anestesilegen, legen som tolket MR-bildene og daværende klinikksjef for grov uaktsomhet. Etter fire års etterforskning henla politiet i fjor sommer anmeldelsen.
- Denne saken er til behandling i Pasientskadenemnda. Oslo Universitessykehus ønsker derfor ikke å kommentere saken, opplyser Erik Carlsen, assisterende direktør for medisin og helsefag ved Oslo universitetssykehus.
Status: Kritikk fra helsetilsynet. Til behandling i Pasientskadenemda.
{"id":"10093828","title":"Livslange fantomsmerter etter feiloperasjon ","preAmble":"(VG Nett) Operasjonen som skulle fjerne smertene i f\u00f8ttene til Roar Bjerknes, gjorde vondt verre. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/19\/1305812287428_761.jpg","imageCaption":"SLITER MED SMERTER: Den internasjonale reporteren Roar Bjerknes har v\u00e6rt forfulgt av ulykker. Foto: ROLF JARLE \u00d8DEGAARD"}Bjerknes ble operert ved Ålesund sykehus i 2005, etter å ha kjempet seg tilbake etter to bilulykker på 1990-tallet. Operasjonen, som skulle fjerne smerter i den erfarne journalistens føtter, ble starten på et liv med kroniske fantomsmerter.
- Det blir verre og verre jo eldre jeg blir. Jeg tar sterke smertestillende medisiner, men det hjelper ikke. Nerver er kuttet, og det er ikke noe som kan helbredes, sier Bjerknes.
Han har i etterkant av operasjonen slitt med søvnproblemer, og har måttet gå gjennom en hjerteoperasjon som han relaterer til dette.
Norsk Pasientskadeerstatning har slått fast at operasjonen i 2005 ikke skulle ha vært gjennomført, og Bjerknes har blitt tilkjent erstatning. Ha har anket erstatningsutmålingen uten å få medhold.
I sin vurdering skriver overlege Per Jacob Desserud at Bjerknes pines av en «betydelig ekstraordinær smerte».
- Det meste av pengene har gått til advokat og administrasjon. Jeg sitter på mange måter med et ødelagt liv som følge av smertene etter operasjonen, sier Bjerknes, som blant annet var i gang med et bokprosjekt før operasjonen.
Helse Sunnmøre HF ønsker ikke å kommentere saken.
Status: Har fått erstatning fra NPE.
{"id":"10093850","title":"Tommy fratatt erstatning fordi han var d\u00f8dssyk ","preAmble":"(VG Nett) I 14 m\u00e5neder overs\u00e5 legene at Tommy Berg (48) hadde f\u00e5tt kreft med spredning. ","vgtv":0,"bs":"0","image":"\/uploaded\/image\/bilderigg\/2011\/05\/21\/1305979173485_549.jpg","imageCaption":"LEGETABBE: Kreftsyke Tommy Berg blir fratatt deler av erstatningen fordi han er d\u00f8dssyk. Foto: TROND S\u00d8R\u00c5S"}En enkel urinprøve kunne reddet Tommy Berg, men kreftprøven ble ikke tatt før hans kone tok ham med til en privatklinikk. Da hadde kreften spredt seg og Tommy hadde blitt uhelbredelig syk.
Feilen som kostet Tommy livet, ble beregnet til å gi en erstatning på 900 000 kroner fra NPE - dersom prognosen hans hadde vært bedre.
Men fordi Tommys forventede levetid var forkortet, krympet NPE utbetalingen til et terminbeløp på 180 000 kroner, som senere ble hevet til 230 000 etter VG-omtale.
- Vi har vært romslige nok i utmåling av ménerstatning i denne saken. Men at dette oppleves som vanskelig å forstå, har vi forståelse for, svarte NPE-seksjonssjef Lars Kjønniksen.
Les mer om Tommys sak her!
Tommy Berg døde lille julaften 2008, hans enke har fortsatt kampen for å endre skadeerstatningsloven. Mer enn 8000 nordmenn støttet deres kamp på Facebook.
Sykehuset Østfold avstår fra ytterligere kommentar.
Status: Har fått erstatning fra NPE.
Lesernes egne historier:
-
Hva er din erfaring med norske leger og sykehus?
Har du blitt offer for tabber i helsevesenet?
Her deler du din historie med VG Netts lesere.
Last gjerne opp et bilde av deg selv.
Tenk nøye gjennom hva du skriver, unngå å navngi leger/sykehus og lignende.
Alle innlegg må godkjennes før de blir publisert.


- Utsatt for helsetabber? Del din historie her!{"title":"Hva er din erfaring med norske leger og sykehus?","text":"Har du blitt utsatt for tabber i helsevesenet?
Her deler du din historie med VG Netts lesere. Last gjerne opp et bilde av deg selv.
Tenk nøye gjennom hva du skriver, unngå å navngi leger\/sykehus og lignende.
Alle innlegg må godkjennes før de blir publisert.","name":""}
{"title":"anestifeil","text":"skulle sterilisere meg og da \u00e5r man smertestillene og som man sovner og s\u00e5 den som lammer muskelaturen.I mitt tillfelle fikk jeg i feil rekkef\u00f8lge og ble lammet og kunne ikke puste men med full bevisthet i hode og f\u00f8lelser som jeg kjente da de gjorde opperasjons omr\u00e5de klart f\u00f8lte jeg alt.kunne ikke puste og tenkte pust ut pust inn men det fungerte jo ikke.Da h\u00f8rte jeg anestilegen si :vi har gjitt henne feil rekkef\u00f8lge og de lyste meg i \u00f8ynene og ga meg noe s\u00e5 da sovnet jeg.trodde de skulle opperere mens jeg kjente alt.Fikk ingen svar f\u00f8r noe tid etter da jeg skulle opperere datteren min og da s\u00e5 jeg samme anesti lege.hun forklarete meg sannheten da etter noen \u00e5r i uvishet hava som gjikk galt.dr\u00f8mmer forsatt om det etter 20 \u00e5r.","name":"may britt","pic":""}
{"title":"Urinpr\u00f8ve???","text":"I 2006, p\u00e5 en tirsdag, s\u00e5 ble jenta v\u00e5r p\u00e5 10mnd plutselig veldig syk. H\u00f8y feber og oppkast. F\u00f8rste gangen vi var hos legen, s\u00e5 fikk vi beskjed om \u00e5 dra hjem, CRP var lav, s\u00e5 dette var noe som trolig gikk over av seg selv. Hun ble ikke noe bedre, s\u00e5 vi dro til en vikar for fastlegen hennes, og fikk utskrevet medisiner mot luftveisinfeksjon. Etter noen dager ble hun mere syk. Allmentilstanden var helt for ferdelig, bare sov og fikk ikke kontakt med henne. Dette var p\u00e5 fredagen. P\u00e5 ettermiddagen dro vi til legevakten, tok CRP, som var p\u00e5 170. Ble sendt til sykehuset med engang. Hun hadde kraftig urinveisinfeksjon, som nesten hadde kommet til nyrene og veeeldig dehydrert. Hadde vi kunne tatt en uvi test f\u00f8rste eller andre gangen n\u00e5r vi var hos legen, s\u00e5 kunne dette v\u00e6rt unng\u00e5tt. Og hadde vi ikke dratt til legevaktenden etttermiddagen, s\u00e5 hadde vi vel ikke hatt jenta v\u00e5r en dag idag.","name":"Victoria Jensen","pic":"106bbf9d65a581df1355c0849c93a497.jpg"}
{"title":"Sprukket blindtarm","text":"For ti \u00e5r siden var jeg veldig d\u00e5rlig. Kastet opp mye og veldig svimmel. Det begynte den f\u00f8rste mandagen i sommerferien med sterke magesmerter. Dro p\u00e5 legevakten og ble sendt hjem med antibiotika og urinveisinfeksjon. Uka gikk og ting ble verre, var hos fastlegen p\u00e5 Onsdag men han fant heller ikke ut av hva det var, han trodde ogs\u00e5 det var urinveisinfeksjon. P\u00e5 Torsdagen hadde jeg 42 i feber og klarte nesten ikke \u00e5 g\u00e5 til do. M\u00e5tte ha hjelp, for hele huset snurret rundt og det gjorde vondt \u00e5 g\u00e5. P\u00e5 kvelden reiste vi til legevakten igjen og igjen ble jeg nektet inngang p\u00e5 sykehuset av helsesekret\u00e6ren som satt i bua der. Husker at faren min ble sint og nektet \u00e5 reise hjem f\u00f8r jeg hadde blitt ordentlig unders\u00f8kt. En lege kom ut, en som kjente faren min. Han l\u00f8ftet p\u00e5 h\u00f8yrebeinet mitt og jeg skrek til. Da sa han at blindtarmen hadde sprukket og at jeg m\u00e5tte inn p\u00e5 oprasjonsbordet. I etterkant fortalte legen at dersom vi ikke hadde kommet og ventet p\u00e5 at antibiotikaen skulle virke, s\u00e5 hadde jeg v\u00e6rt d\u00f8d n\u00e5 fortalte han. Sykepleieren som satt i bua forsvant fort fra bua da hun forstod hva som hadde skjedd ja.","name":"Jon A Ramo","pic":""}
{"title":"Min nylig avd\u00f8de mor","text":"Min mor opps\u00f8kte sin fastlege i 2006 med v\u00e6skende utslett i underlivet. Hun har ikke vondt skrev legen, og diagnoserte det med helvetes ild. med gjentatte bes\u00f8k, endrer han diagnosen 3 m\u00e5neder senere til Atopisk eksem. Mor g\u00e5r med stikkende smerte i lysken og med disse s\u00e5rene, og i 2009 drar hun n\u00e5 benet etter seg. Da skriver legen at hun har Lumbago i lysken. 2011, mars, begynner det og renne puss. Mor har kjempe svulster i underliv, og i begge lysker. Svuklstene er s\u00e5 store at de ikke f\u00e5r nok blod og deler d\u00f8r. Det dannes da abscesser som ikke heles, men som renses og dreneres for verk 2-3 ganger om dagen. Mor har ekstreme smerret, \u00e5pne sv\u00e6re kreft s\u00e5r, og d\u00f8r den 22 mai. Sendt klage med dokumentasjon til fylkesslegen. hun ble ikke henvist, og spekulerte i diagnoser.","name":"Kim S","pic":""}
{"title":"Sendt hjem 2 ganger med pencilin","text":"Er noen \u00e5r siden n\u00e5 da.\r\nmen jeg ble sendt hjem med penicilin 2 ganger fra samme legevakt. dagen etter ble jeg sendt direkte til r\u00f8ngten av min egen lege. mindre enn 1 time etterp\u00e5 ble jeg operert for punktert lunge. det var det v\u00e6rste d\u00f8gnet jeg noen sinne har hatt. eks-kona ble skjelt ut av legen da hun dro meg opp til legevakta for andre gang. og jeg ble vurdert av legen til og kunne puste nok. til tross for store smerter og at jeg ikke kue g\u00e5 mer enn 2 meter f\u00f8r jeg ble \"bl\u00e5 i trynet\".","name":"sigurd","pic":""}
{"title":"GLEMTE NYRESYKDOMMEN MIN!!","text":"JEG BLE F\u00d8DT MED FEIL P\u00c5 MIN H\u00d8YRE NYRE. DET TOK MANGE \u00c5R F\u00d8R LEGENE P\u00c5 SYKEHUSET FORSTOD DET. ETTER MYE SYKDOM OG SMERTER SKULLE JEG TA NOEN NYE PR\u00d8VER. PR\u00d8VENE BLE TATT, MEN NOE SVAR KOM ALDRI. I LEGEVERDENEN BETYR DET EGENTLIG AT ALT ER SOM DET SKAL. MEN MIN MOR VAR BEKYMRET OG PURRET LEGEN HELE 8 GANGER FOR \u00c5 F\u00c5 SVAR P\u00c5 PR\u00d8VENE. HUN BLE M\u00d8TT AV FORKJELLIGE SYKEPLEIERE SOM SA AT PR\u00d8VERESULTATENE VAR FINE. 5 \u00c5R SENERE FIKK JEG NYRESTANS DA JEG VAR P\u00c5 FERIE. JEG BLE SENDT HJEM OG M\u00c5TTE FJERNE DENNE NYREN. DA LEGEN MIN GIKK IGJENNOM JOURNALEN FRA SYKEHUSET S\u00c5 HAN PR\u00d8VERESULTATENE SOM VAR \"FINE\". DER STOD DET SVART P\u00c5 HVITT AT NYREN MIN HADDE SV\u00c6RT NEDSATT FUNKSJON OG AT JEG TRENGTE EN OPERASJON. NYREN MIN KUNNE HA V\u00c6RT REDDET HADDE LEGEN GIDDET \u00c5 SI IFRA. HELDIGVIS VAR DET \"BARE\" EN NYRE..","name":"MARTINE","pic":""}
{"title":"Merket for livet ...","text":"Under en naturlig f\u00f8dsel ville jeg vel selvf\u00f8lgelig ikke ut av det varme tilholdsstedet jeg hadde tilbringt de siste 9 m\u00e5neder og 2 ukene av livet mitt. \r\nDet legen tenkte p\u00e5 da var jo self\u00f8lgelig og dra meg ut ved bruk av verkt\u00f8y, s\u00e5 han brukte sugekobb og tang. Denne tangen ble da tatt over ansiktet mitt, klemt fast og han dro meg ut.\r\nResultatet med denne handlingen er en stor r\u00f8d nese, med f\u00f8lsomme blodkar (bl\u00f8r ofte neseblod) flere \u00e5r med mobbing, smerte og depresjon.\r\nLegene sa at bare med 4-6 laser inngrep hos legen ville gj\u00f8re det ganske minimert, men n\u00e5 etter 6 inngrep og 17 \u00e5r er jeg drit lei.\r\n\r\nVed siden av har jeg hatt 3 inngrep i gommen f\u00e5r noe tannproblemer som kan ha tatt f\u00f8lge av f\u00f8dselen, jeg har ogs\u00e5 en enorm leppe som jeg har hatt 2 operasjoner p\u00e5 men som ble misslykket sist gang fordi legen ikke hadde sydd godt nok s\u00e5 det \u00e5pnet seg igjen. \r\nS\u00e5 neste gang dere snakker med en lege, hils fra meg !","name":"Andreas Karlson","pic":""}
{"title":"Skade etter laser snorkeoperasjon","text":"F\u00e5tt livsvarig skade etter laser snorkeoperasjon. Lege har brent for mye og for dypt og laget b\u00e5de skade p\u00e5 nerver og sterke sammentrekninger i huden samt store partier med arrvev som ikke g\u00e5r vekk. F\u00e5tt 145 prosent \u00f8kning i pustestopp frekvens etter inngrepet og f\u00f8lgeskader p\u00e5 s\u00f8vn mulighet og medikamentbruk for smerte fra laserskaden. \u00d8re nese hals milj\u00f8et visste om at slike problemer kunne oppst\u00e5, men jeg ble ikke advart om det p\u00e5 forh\u00e5nd. Etter skaden fikk jeg denne beskjeden fra ut\u00f8vende lege: -Dette er bestemt ikke et \u00f8re nese hals problem Landeveisr\u00f8veri av en persons helse kaller jeg dette.","name":"Niels L\u00f8kke","pic":""}
{"title":"1 \u00e5r uten h\u00f8rsel.","text":"Da h\u00f8rselsteste p\u00e5 f\u00f8den skulle bli tatt ga den ikke noe utslag,begrunnelsen de ga meg var : Hun har sikkert fostervann i \u00f8rene, eller s\u00e5 er hun for urolig. Vi ble sendt hjem. 6 ukers kontrollen ble en ny h\u00f8rselstest gjort, denne gangen ristet helses\u00f8steren en fargerik bamse vedsiden av \u00f8ret hennes, selvf\u00f8lgelig snudde hun seg for \u00e5 se p\u00e5 den. Konklusjonen ble at hun h\u00f8rer godt p\u00e5 begge \u00f8rene. M\u00e5ndene gikk \u00e5 vi merket at hun reagerte lite p\u00e5 lyd \u00e5 lagde lite lyd selv. S\u00e5 vi bestillte en time hos en audiolog som heller ikke fikk til \u00e5 ta en ordentlig pr\u00f8ve fordi hun ikke satt nok i ro. Vi ble videre sendt til sykehuset. Der ble det konstantert at datteren min er d\u00f8v \u00e5 har aldrig h\u00f8rt. Hadde dette blitt oppdaget p\u00e5 f\u00f8den kunne vi forberedt oss mer. L\u00e6rt oss tegn, finne hjelpemidler \u00e5 hjelp. Idag her hun f\u00e5tt operert inn noe som heter Choclea apperat. Noe hun kunne f\u00e5tt f\u00f8r hadde dette blitt oppdaget. Helsevesenet skylder datteren min 1 \u00e5r med h\u00f8rsel!","name":"Ida Edvardsen","pic":"8917745fb4631f995be75905d9bb999a.jpg"}
{"title":"Glemt p\u00e5 sykehuset","text":"M\u00e5tte i mars 08 opereres akutt for et stort prolaps og etter unders\u00f8kelse p\u00e5 akuttmottaket p\u00e5 sykehuset ble jeg bare lagt i seng p\u00e5 sengeposten. Ingen videre unders\u00f8kelser ble gjort (f.eks r\u00f8ntgen for \u00e5 se hvordan det rent faktisk sto til i ryggen) for jeg virket ikke spesielt smertepreget! Jeg kom meg gjennom natten i sykesenga og v\u00e5knet om morgenen lam fra navlen til kn\u00e6rne. Har f\u00e5tt bl\u00e6re og analinkontinens samt \u00f8delagt seksualfunksjon som f\u00f8lge av alt for sen behandling. Dette er en varig skade, som jeg sliter veldig med.","name":"Mette Simonsen","pic":"1b78a4ee7aad90630f3abae7b84c3620.jpg"}
{"title":"Bein i Z","text":"Brakk beinet p\u00e5 2 steder, kom til sykehuset og fikk beskjed om at de ikke trengte \u00e5 ta r\u00f8ntgen. Ble sendt hjem uten s\u00e5 mye som en krykke. Hinket 2 km hjem.\r\n\r\nEtter 7 uker dro jeg til privat r\u00f8ntgenklinikk og fikk p\u00e5vist brudd, men da var det for sent \u00e5 brekke det opp. N\u00e5 kan jeg ikke l\u00f8pe eller g\u00e5 i fjellet (i nedoverbakker), og er avhengig av fysioterapi.\r\n\r\nPasientskadeerstatning? Glem det.","name":"CMH","pic":""}
{"title":"d\u00e5rlig behandling","text":"ikke jeg , men mine 2 barn har blitt det .Vi fikk 2 eggende tvillinger , f\u00f8dselen ble tatt med keiser snitt p.g.a 2.5 mnd f\u00f8r tiden .rett etter f\u00f8dselen ble det konstatert at det ble en gutt og en jente , men ikke uten komplikasjoner , min datter ble f\u00f8dt med apert syndrom med komplikasjoner++ , hun ble bare 2.5 \u00e5r gammel . Tvilling broren lever i beste velg\u00e5ende men har f\u00e5tt diagnosen moderat psykisk utviklingshemmning.\r\nHistorien er egentelig mye lenger , men det orker jeg ikke \u00e5 skrive her.","name":"max behrens","pic":"5e5208d82efe8f0019bf0176dd4b8814.jpg"}
{"title":"Antibiotika i 7 \u00e5r uten at det var korrekt behandling","text":"V\u00e5r datter har hatt noe som kalles periodisk febersyndrom (PFAPA). I sju \u00e5r (!) gikk vi inn og ut hos allmennlege, to barneleger og en fjerde lege. Barn som har PFAPA skal IKKE ha antibiotika! Datteren v\u00e5r har gang p\u00e5 gang blitt foret med dette. Til slutt fant jeg diagnosen selv p\u00e5 internett. Diagnostiske kriterier for tilstanden ble fastsatt i 1986, hvis jeg husker riktig. Ut fra det jeg har lest meg til, burde legene ha klart \u00e5 diagnostisert henne riktig allerede ved ett\u00e5rsalder ut fra sykdomsbildet. Har ogs\u00e5 selv opplevd feildiagnostisering og feilbehandling i flere tilfeller. Har mistet troen p\u00e5 alt som heter leger. Mitt r\u00e5d: Finn diagnosen selv, samle sammen dokumentasjon p\u00e5 dette, finn ut hvilke pr\u00f8ver som skal tas hvor og n\u00e5r. Men selvsagt: i akutte tilfeller har man jo ikke tid eller mulighet til \u00e5 gj\u00f8re dette selv!","name":"MaritS","pic":""}
{"title":"Infeksjon i ryggen","text":"ble p\u00e5f\u00f8rt dyp s\u00e5rinfekjon under en prolapsoperasjon i 2007\r\nSliter med ettervirkninger og noe nerveskade i et ben.\r\nHar n\u00e5 f\u00e5tt utbetalt 2 140 000 fra NPE","name":"Roar","pic":""}
{"title":"\u00d8delagt av sykehus.","text":"Etter gastroskopi ble det oppdaget maves\u00e5rbakterien Helicobakter Pylori. Dette ble oppdaget i 1997, men m\u00e5tte selv st\u00e5 p\u00e5 kn\u00e6rne for \u00e5 f\u00e5 en ukeskur med rette medisiner. Diagnosen: Anorexia bulimi fordi jeg klarte ikke \u00e5 spise og hadde over 30 innleggelser. M\u00e5tte lese egne rapporter og bruke nettet for \u00e5 selv finne ut hva det var. Fikk kuren 7 \u00e5r etter den ble oppdaget og det kunne kostet meg livet flere ganger. Var extremt syk. Fikk medhold fra NPE. I 2008 ble jeg satt p\u00e5 nye tabl, pga mye migrene. Ble satt p\u00e5 rivotril 1x3, det er en sterk epilepsitabl. Etter en stund klarte jeg ikke holde hodet oppe pga prolaps som ogs\u00e5 helsevesenet hadde p\u00e5f\u00f8rt meg. Da fikk jeg enn\u00e5 mer epilepsitabl. uten \u00e5 sjekke om jeg hadde epilepsi. Jeg utviklet epilepsi symptomer pga tabl. Holdet p\u00e5 \u00e5 d\u00f8 5 ganger og ble erkl\u00e6rt d\u00f8d to ganger. Hadde ca 40 innleggelser frem til jan i \u00e5r. Jeg ble helt borte i hodet og kunne g\u00e5 ut i over 20 kalde grader og to meter sne uten sko og bare bukse og t shirt. L\u00f8p rundt i Oslo sentrum i den tilstanden til jeg falt om et eller annet sted midt p\u00e5 natta og ble heldigvis funnet f\u00f8r det var for sent alle gangene. T.O.M overlegen p\u00e5 legevakta mente jeg m\u00e5tte ha englevakt etter \u00e5 ha v\u00e5knet etter \u00e5 ha blitt erkl\u00e6rt d\u00f8d. Etterhvert mistet jeg kognitive funksjoner og korttidsminne totalt. Har lest i papirene at de hadde tenkt til \u00e5 legge meg inn p\u00e5 sykehjem. Jeg var 50 \u00e5r. Besvimte til slutt hver dag opptil flere ganger daglig i lange perioder. Legene kalt det A typisk epilepsi.I 2010 etter \u00e5 m\u00e5tte be om det fikk jeg endelig tatt EEG og jeg hadde overhodet ikke epilepsi. Da br\u00e5sluttet jeg med tabl og ble bra etter noen uker. I forut for denne perioden fikk jeg hjerteinfarkt pga bevisstl\u00f8shet i 3 d\u00f8gn. Jeg har et \u00f8delagt h\u00e5ndledd etter fall ned en trapp n\u00e5r jeg besvimte. Korttidsminnet er fortsatt litt d\u00e5rlig, jeg m\u00e5 bruke masse hjertemedisin og er \u00f8delagt for arbeidsmuligheter. Var p\u00e5 Sunnaas to ganger ogs\u00e5 i denne perioder. Der tok de hukommelses tester og jeg sk\u00e5ret minus p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5l. Har f\u00e5tt spastisitet i venstre ben. N\u00e5 er jeg i gang igjen med papirer til NPE og n\u00e5 lar jeg meg ikke avspise med sm\u00e5penger. Sist jeg fikk erstatning, endte jeg opp med \u00e5 skylde advokaten 40.000.-. N\u00e5 vil jeg ikke p\u00e5 sykehus mer f\u00f8r jeg er d\u00f8d. Jeg t\u00f8r ikke......","name":"Elizabeth Christiane Roma \u00d8stby.","pic":"39bdb0bb2268b01f63f433cb36e1451a.jpg"}
{"title":"D\u00f8de av sykehus tabbe","text":"Min samboers s\u00f8ster kom inn p\u00e5 sykehuset pga fall fra en hest, ble helt fin igjen p\u00e5 sykehuset, men da hun skulle f\u00e5 surstoff fikk hun s\u00e5 mye at det tok livet av henne, hun var bare 17 \u00e5r. L\u00e5 p\u00e5 enerom, fikk ikke tilsyn av de som var p\u00e5 vakt!","name":"Nina","pic":""}
{"title":"Kreft","text":"Gikk med kreftkuler i skjoldbruskkjertel i 10 \u00e5r og n\u00e5r den kjertelen ikke virker s\u00e5 f\u00e5r det store konsekvenser for den det gjelder. Mistet jobb, ble uf\u00f8r, men er n\u00e5 p\u00e5 vei tibake i jobb siden kreften n\u00e5 er borte og jeg f\u00e5r medisin for stoffskiftet mitt. Hadde vel ikke blitt uf\u00f8r hadde jeg blitt diagnostisert rett mtp stoffskiftet i f\u00f8rste omgang.\r\nTragisk at de ser p\u00e5 en blodverdi(TSH) som isolert sett ikke trenger \u00e5 v\u00e6re relevant i det hele tatt.","name":"Leif","pic":""}
{"title":"RS virus.","text":"Da datteren min var 5 mnd gammel fikk hun akutt pusteproblemer, p\u00e5 det v\u00e6rste hadde hun 90 innpust i minuttet. Hun var blek \u00e5 helt hvit rundt munnen. Livredd dro vi til legevakten for \u00e5 finne ut hva som var feil. Legen var helt sikker p\u00e5 at dette var en mild lungebetennelse \u00e5 ga henne en kur. Vi dro hjem \u00e5 syns hun blir verre \u00e5 verre. Vi ringer foreldrene v\u00e5re som mener bevist at dette ikke er noe lungebetennelse \u00e5 at vi burde dra tilbake. Den natten dro vi tilbake, da var det en ny lege der som ikke n\u00f8lte, hun skulle innlegges dette var ikke noe lunge betennelse. Dagen etterp\u00e5 ble vi send til bod\u00f8 i helikopter. Hun hadde RS virus, hun kunne nesten ikke puste selv \u00e5 m\u00e5tte ha oksygen maske. Hadde ikke vi dratt tilbake til legevakten den natten hadde vi ikke hatt snuppa v\u00e5r idag! hadde det v\u00e6rt opp til meg hadde den legen som mente det var lungebetennelse v\u00e6rt sparket \u00e5 fratatt legelisensen!","name":"Rikke Edvardsen","pic":"2f20531ecfae1db523a848837a42e6be.jpg"}
{"title":"Truende abort er bare til \u00e5 le av.","text":"H\u00f8sten 2010 var jeg gravid med mitt andre barn. I uke 8 fikk jeg bl\u00f8dninger, noe som bekymret meg veldig, og opps\u00f8kte derfor min fastlege. Dette syntes han var festlig, han lo og sp\u00f8kte underveis i samtalen. Til slutt konkluderte han med at alt var i sin skj\u00f8nneste orden, og at mitt eneste problem var at jeg hadde utviklet svangerskapsdiabetes. Dette baserte han p\u00e5 at jeg var tykk i beina. Men det er man ofte n\u00e5r man er overvektig. Konklusjonen hans stilte jeg meg sterkt undrende til, og opps\u00f8kte p\u00e5 eget initiativ gynekolog. Jeg fikk da bekreftet at jeg IKKE hadde antydning til diabetes, men at fosteret allerede var d\u00f8dt, og p\u00e5 vei ut. \r\n\r\nJeg har i ettertid v\u00e6rt i kontakt med andre pasienter av samme lege, legen har hatt flere tilfeller av pasienter som ikke har f\u00f8lt seg tatt p\u00e5 alvor. Han har ogs\u00e5 hatt flere klagesaker mot seg. Men fordi han virker p\u00e5 en liten plass i en utkantskommune ser det ut til at han sitter trygt i sin stilling frem til han for\u00e5rsaker virkelig store skader eller d\u00f8dsfall.","name":"BCE","pic":""}
{"title":"Barselsyke med griseflaks","text":"I 2007 f\u00f8dte jeg mitt f\u00f8rste og s\u00e5langt eneste barn. Jeg var 20 \u00e5r gammel og hadde en fin graviditet og en ok f\u00f8dsel. En frisk fin stor gutt kom til verden men jeg ble klippet opp ganske mye noe som resulterte i mye sying nedentil. Dagen etterp\u00e5 greide jeg \u00e5 snuble og mange av stingene gikk opp. Jeg var fremdeles innlagt og tok dette opp med legene, da fikk jeg beskjed om at det ikke var s\u00e5 farlig og kunne fikses ed neste svangerskap. Jeg var sjokkert men godtok svaret jeg fikk om at dette ikke ville f\u00e5 noen spesielle konsekvenser senere. Men det har jeg f\u00e5tt, et langt stygt kutt som gj\u00f8r at det er mye mer \u00e5pent og jeg f\u00e5r lett infeksjoner. Alikevel er dette barnemat med tanke p\u00e5 hva som skjedde siden. Da jeg var kommet hjem begyte jeg \u00e5 f\u00e5 veldig h\u00f8y feber, jeg ble r\u00e5det til \u00e5 ta vanlig paracet og ble avvist ved sykehuset. Feberen roet seg ,men kortsiktig og feberen steg fort igjen. Etter noen fors\u00f8k tok de meg endelig inn til sjekk fire dager senere. Kvinnen som unders\u00f8kte meg fant ingen spesiell grunn til at det skulle v\u00e6re s\u00e5nn og skyldte p\u00e5 hormonene. Det var da spesialisten tilfeldigvis snublet innom, hun lurte p\u00e5 om han i forbifarten bare kunne ta en kjapp titt. Det reddet sannsynligvis livet mitt. Morkaken var ikke tatt ut, noe som hadde resultert i en infeksjon og jeg ble dermed lagt inn og skulle utskrapes dagen etter. Plassert p\u00e5 enerom med bes\u00f8kskarantene m\u00e5tte jeg kjempe for at jeg skulle kunne f\u00e5 ha samboeren min der som st\u00f8tte. Han fikk bli til jeg hadde sovnet. Han ringte p\u00e5 de i ti-tiden og sa jeg m\u00e5tte ha febernedsettende. d m\u00e5lte meg til 39,3 og ga meg paracet. Kl halv 12 hadde han ringt p\u00e5 de igjen fordi jeg kokte, hadde kramperykkninger og vr\u00f8vlet. Med paracet hadde feberen steget til 40,9-41,2 . Termometerne viste forskjellig . og jeg ble kj\u00f8rt ned for akutt behandling. Utskrapningen ble gjort og jeg har det bra n\u00e5, men hva om ikke denne andre legen dukket opp, eller om ikke samboeren mitt var tilstede? hva da? \r\n\r\nPoenget var at jeg var heldig. Det er ikke sikkert nestemann er like heldig!","name":"sandra","pic":""}
{"title":"Legevakten","text":"July, 2008. Our son got a piece of hot dog stuck in his throat. We began immediately with Heimlich for toddlers. He was one and half years old. At the same time we call the paramedics who arrived after only 4 minutes. The hot dog would not come up. The ambulance drives us to legevakten. When we get there they ask the paramedics what we are doing there. Without checking our son, whom was wheeled into the ER, they send us to barneavdelingen. Here the nurses ask us what his allergy is! He has no allergy he has a piece of hot dog in his throat! They apologize and inform us that they have no doctor on the premises and that we have to go to Ear, Nose and Throat! Back in the ambulance we go...FINALLY, we arrive the hospital and 30 seconds before the doctor comes he coughs up the huge piece of hot dog. I do have to point out that his oxygen level was checked by the paramedics and they were wonderful. However, my son was in stress and that piece of hot dog could have lodged itself even more. Luckily it did not and it ended well. But what a serious mess!","name":"M.N.M.","pic":""}
{"title":"Un\u00f8dvendig operasjon","text":"jeg har en blodlidelse, og for 14 \u00e5r siden ble jeg un\u00f8dvendig operert. jeg kom inn til mottagelsen p\u00e5 sykehuset, leverte inn kortet som jeg alltid b\u00e6rer med meg, hvor sykdommen min er forklart. Dette kortet blir ikke lest av lege som tror jeg har b\u00e5de det ene og andre og opererer meg, 20 cm langt operasjonss\u00e5r p\u00e5 langs i magen. Dagen etter kommer det frem at de ikke har lest\/sett sykdomskortet mitt og min fastlege bekrefter senere at de ikke hadde trengt \u00e5 operert, men kunne bare gitt meg medisin.","name":"Bella","pic":""}
{"title":"Enkel diagnose som ikke legevakt legen klarte \u00e5 sette","text":"Minstemann (1. \u00e5r) hadde hatt oppkast, kvalme, tydelige taktvise magesmerter og r\u00f8dlig avf\u00f8ring da vi var inne p\u00e5 legevakten p\u00e5 l\u00f8rdag kveld. Der fikk vi beskjed om at dette hadde han sett mange tilfeller av de siste dagene, at det var nok bare et virus, og at vi skulle dra hjem og bare avvente og det kom til \u00e5 g\u00e5 over av seg selv. Formen hans forverret seg og vi dro ned igjen p\u00e5 s\u00f8ndag morgen der vi krevde \u00e5 bli henvist videre til sykehus. Etter mye masing fikk vi v\u00e5r henvendelse og dro rett p\u00e5 sykehuset. Der konstanterte de invaginasjon (tarmslyng), som kan i verste fall v\u00e6re d\u00f8delig om oppdaget for sent. Han ble i hui og hast behandlet og siden vi tok det s\u00e5pass tidlig, s\u00e5 slapp han operasjon.\r\n\r\nDen eneste grunnen til at han fikk behandling i god tid, og at det ikke gikk verre, var at vi stod p\u00e5 og krevde \u00e5 komme inn p\u00e5 sykehus.\r\n\r\nDet vi fant ut i ettertid er at symptomene minstemann hadde er klassiske symptomer p\u00e5 invaginasjon, og det burde ringt bjeller hos legen med en gang han fikk forklart disse.\r\n\r\nT\u00f8r ikke tenke p\u00e5 hva som kunne skjedd om vi hadde stolt p\u00e5 legen som sa at det kom til \u00e5 g\u00e5 over av seg selv ....","name":"Erik","pic":""}
{"title":"feil behandlet medisinert i flere \u00e5r","text":"jeg har en sykdom som heter endometriose den ble oppdaget i 2008. jeg har i dag f\u00e5tt tillegs diagnoser som s\u00e5r i spiser\u00f8ret (livslangt) medesinene har \u00f8delagt lukkemuskelen. \u00e5 etset opp s\u00e5r p\u00e5 2-3 cm. ogs\u00e5 f\u00e5tt diagnosen muskelsmertesyndrom pga smerte kramper siste 12 \u00e5rene. sist jeg var p\u00e5 syke huset fikk jeg beskjed om at jeg har endometriose i bl\u00e6ren \u00e5 skulle opereres. kom til operasjonen \u00e5 den ble avlyst pga kirurg fant ikke det han skulle ta pr\u00f8ver av eller operere. jeg har forsatt blod i urinen noe jeg ikke skal ha pga spr\u00f8yter som blir satt hver m\u00e5ned. ingen vet hvorfor jeg har blod i urinen. jeg kjemper dagelig med leger sykehus(flere) jeg er 32 \u00e5r og er alene mor til en datter p\u00e5 7 \u00e5r. jeg f\u00e5r ikke lov av spesialist p\u00e5 gastroavd \u00e5 ta bettennelsedempene medesiner pga s\u00e5ret i spiser\u00f8ret. jeh har ventet 2 \u00e5r fra smertene kom til min seng er bygget opp. jeg kan ikke ta smertestillende \u00e5 har ogs\u00e5 s\u00f8vnproblemer. jeg fikk nylig et brev om ny operasjon skal skje etter sommerferien pga manglende kapasitet pga ferie. jeg forsto ikke \u00e5ssen operasjon s\u00e5 kontaktet sykehuset. legen som sendte brevet ringte dagen etter \u00e5 sa det har blitt gjort en feil, jg kunne kaste brevet \u00e5 di beklaget dette. dagen etter ringer en annen lege som ikke er min lege \u00e5 sier at jeg skal ha operasjonen \u00e5 hun mener det har gjort en feil dagen f\u00f8r \u00e5 leste min journal for meg. dette er to overleger som har tolket samme journal p\u00e5 to ulike m\u00e5ter. jeg var p\u00e5 smerteklinikk for en uke siden. jeg er over medesinert.feilmedisinert. \u00e5 legne har symptombehandlet meg. jeg har f\u00e5tt kronisk hodepine pga alargi av medesin. jeg tar alergi medesiner for t\u00e5ler ikke medesinene jeg har. jeg har g\u00e5tt p\u00e5 rekke medesiner noen ganger opp til 23 tabletter om dagen. vert p\u00e5 en rkke ct, mr osv. jeg skal p\u00e5 ny mr om to dager. di har ikke kontoll over endometriosen. jeg f\u00e5r ikke lov \u00e5 komme p\u00e5 rehabiliterings senter pga for mange diagnoser... jeg haset opp blod, ligger i forster stilling. m\u00e5 ofte ha hjelp til mitt barn. helsen river meg i stykker men jeg ligger i dag hjemme uten \u00e5 vita hva som er galt med meg. jeg st\u00e5r p\u00e5 vent.... legen sier det er trist \u00e5 se en jente kjempe den kampen jeg gj\u00f8r av en aldr i dag 32 \u00e5r jeg begynte hos min fastlege 2007 \u00e5 idag er jeg s\u00e5 handi kappet at jeg ikke engang f\u00e5r lov til \u00e5 b\u00e6re tungt. b\u00f8ye meg fremover. m\u00e5 bite tennene sammen. jeg ligger ofte \u00e5 gr\u00e5ter om natten for hva med min datter. hva skjer med henne. kommer jeg bli frisk, blir legene enige snart. kan jeg f\u00e5 hjelp til \u00e5 leve et liv som \u00e5 v\u00e5kne \u00e5 strekke p\u00e5 meg \u00e5 tenke fader i dag skal jeg g\u00e5 tur i skogen med jenta mi eller idag skal jeg \u00e5 jenta mi herje ute. akuratt idag f\u00e5r jeg ingen smertestillende for er imun g\u00e5tt p\u00e5 parlaginforte i 4 \u00e5r , samt en rekke andre medesiner som ikke kroppen lenger virker p\u00e5..hvem skal jeg henvende meg til for \u00e5 f\u00e5 hjelp av helse norge??? jeg kjemper min kamp for meg \u00e5 min datter hver eneste dag... hvorfor kan ikke legene hjelpe meg \u00e5 min datter i steden for \u00e5 surre \u00e5 sende meg hit \u00e5 dit \u00e5 havner hjemme i sengen min med 0 resultater. legene kastr drit om hverandre. jeg f\u00e5r en beskjed av ale legene \u00e5 allle beskjedene motstrider hverandre. eneste jeg vill er opp \u00e5 g\u00e5 leve mitt liv \u00e5 det ikke p\u00e5 mitt rom med ingeniten om hva som skjer med meg.....","name":"elisabeth br\u00e6kkan","pic":""}
{"title":"P\u00e5 vegne av min venn","text":"Hun fikk p\u00e5vist cyster p\u00e5 eggstokkene. Ble operert november 1999 og hun sa klart fra til innleggende lege at hun \u00f8nsket begge eggstokker fjernet.fikk beskjed om at det skulle de gj\u00f8re. Da hun v\u00e5knet hadde de fjernet bare den ene eggstokken selv om det ogs\u00e5 hadde v\u00e6rt cyster p\u00e5 den andre. H\u00f8sten 2002 ble hun diagnostisert med eggstokk kreft og 5 m\u00e5neder senere d\u00f8de hun, knapt 40 \u00e5r gammel. NPE kom til at det var \u00e5rsakssammenheng mellom operasjonen hvor de til tross for hennes uttrykte \u00f8nske hadde latt en eggstokk bli igjen og det at hun senere utviklet kreft i denne eggstokken og d\u00f8de. Det hadde v\u00e6rt kommunikasjonssvikt mellom innleggende lege og kirurg samt en grov feilvurdering mht risiko for utvikling av kreft i hennes konkrete tilfelle. \r\nSom om ikke dette var nok ble hun utsatt for en ny tabbe da hun ble akutt syk med lungeemboli 5 m\u00e5neder senere og ambulansetjenesten AMK\/113 ikke sendte ambulanse f\u00f8r etter 45 minutter, noe som f\u00f8rte til at hun d\u00f8de. De skal iht egne forskrifter reagere med \u00f8yeblikkelig uttrykning i tilfeller med pustebesv\u00e6r, Helsetilsynet ga etter flere klageomganger operat\u00f8ren hos 113 en anmerkning med advarsel.","name":"kkvello","pic":""}
{"title":"Alvorlighet vurderes ulikt","text":"S\u00f8nnen min hadde stort hode og helses\u00f8ster m\u00e5lte stadig stor hodeomkrets. En lege i familien mente vi burde f\u00e5 sjekket om ungen hadde vannhode. Sykehuset sjekket raskt, men fant ikke noe galt. Ett \u00e5r senere oppdaget de p\u00e5 et r\u00f8ntgenbilde at noe likevel var veldig galt, noen av s\u00f8mmene i hodet hadde vokst sammen for tidlig. Men dette var visst ikke noe problem, han trengte ingen behandling. Jeg slo meg ikke til ro med svaret, men kontaktet sykehuset og kirurger der som kjenner til diagnosen. 3 uker senere var ungen operert ved sykehuset. Tilstanden kan f\u00f8re til \u00f8kt trykk for hjernen, og verste fall hjerneskade\/utviklingshemming. Det at det lokale sykehuset ikke fant ut av det, og heller ikke mente det trengtes behandling har heldigvis ikke f\u00f8rt til noen store helseproblemer for s\u00f8nnen min. Hva smo hadde skjedd om vi hadde stolt p\u00e5 lokalsykehuset vet vi jo ikke. Det eneste problemet er at det ville blitt et langt bedre resultat, kosmetisk sett, om han hadde blitt operert tidligere. Men om det er mulig \u00e5 f\u00e5 erstatning for s\u00e5nt har jeg ikke orket \u00e5 sette meg inn i.","name":"Johanne","pic":""}
{"title":"Blodpr\u00f8vesvar p\u00e5 avveie","text":"Min s\u00f8nn var i to \u00e5rs alderen til en tverrfaglig utredning og unders\u00f8kelser pga at han falt mye og hadde d\u00e5rlig grovmotorikk. Det ble da tatt blodpr\u00f8ve for \u00e5 utelukke den alvorlige muskelsykdommen Duschenne. Vi fikk aldri noe tilbakemelding p\u00e5 blodpr\u00f8vesvarene og regnet da med at vi kunne puste lettet ut i forhold at han ikke hadde Duschenne.Min s\u00f8nns vansker med balanse og grovmotorikk vedvarte og ble verre. Da han var syv \u00e5r var han til sin femte unders\u00f8kelse for symptomene og m\u00f8tte da en lege som umiddelbart mistentke nettopp Duschenne muskeldystrofi. Nye blodpr\u00f8ver ble tatt, og som bekreftet diagnosen. Vi kontakten da det andre sykehuset for \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 hvorfor de aldri hadde gitt oss noen tilbakemelding p\u00e5 blodpr\u00f8vene, vi fikk ogs\u00e5 kopi av blodpr\u00f8vesvarene som helt \u00e5penlyst viste indikasjon p\u00e5 muskelsykdom. Legen vi snakket med kunne rett og slett ikke oss noe forklaring p\u00e5 hva som hadde g\u00e5tt galt, eller hvor blodpr\u00f8vesvaret hadde tatt veien.","name":"B.G","pic":""}
{"title":"Beinbrudd i julestria","text":"Rett f\u00f8r jul i 2006 skle jeg p\u00e5 badet og brakk begge bena i leggen. B\u00e5de det lokale legesenteret og sykehuset mente jeg hadde blodpropp, men ikke beinbrudd. Eksperten p\u00e5 slike tilstander hadde dessverre forlatt sykehuset pga av julestria, s\u00e5 de sendte en annen autoritet, omkranset av beundrende sykepleiersker. Han mente jeg hadde en forstuing, men etter omfattende krangling fikk jeg med meg et par krykker. Nytt\u00e5rsaften (etter 10 dager p\u00e5 krykker) begynte beinet \u00e5 svelle ut, og t\u00e6rne var helt bl\u00e5 og kj\u00e6resten min forlangte at jeg skulle opps\u00f8ke sykehuset igjen. Jeg valgte i stedet den lokale legevakten - som nektet \u00e5 se p\u00e5 beinet siden sykehuset hadde avvist beinbrudd. Denne gangen var jeg imidlertid mer standhaftig - og forlangte r\u00f8ntgenbilde hvilket resulterte i at den samme legen som nettopp hadde avvist meg gledestr\u00e5lende kom l\u00f8pende inn i venterommet og ropte ut at jeg hadde et ekte \"Donald Duck-brudd\" - mao et brudd uten kontakt mellom bruddflatene, og f\u00f8lgelig helt uten h\u00e5p om heling uten legehjelp. Optimist som jeg var, trodde jeg at sykehuset denne gangen ville rydde opp, men den gang ei. Da jeg endelig kom inn, ble jeg liggende i korridoren - beleilig nok utenfor det kontoret hvor legene samlet seg. Timene gikk, og tilslutt h\u00f8rte jeg: \"Hva skal vi gj\u00f8re med ham p\u00e5 gangen?\" \"Vi har ikke tid til \u00e5 se p\u00e5 ham - sett p\u00e5 gips og send ham hjem!\" Heldigvis var min eks sykepleier, og hun kunne berette at slike brudd m\u00e5tte opereres for at beinet skulle bli stabilt i framtida. Da legene omsider kom ut og begynte og mumle om gips, sa jeg bare: \"Dere har \u00e5 gi meg den behandlingen som gir best resultat!\" hvoretter de stammende repliserte \"ja, selvf\u00f8lgelig skal vi operere deg....\" Operasjonen og dagene p\u00e5 sykestua er en historie for seg, men plassen tilsier at jeg m\u00e5 gi meg n\u00e5.","name":"Atle Skaar","pic":""}
{"title":"Mine 2 svangerskap - 3 barn kunne v\u00e6rt d\u00f8de!","text":"Ble gravid f\u00f8rste gang som 19\u00e5ring. Alt var nytt, \u00e5 jeg forholdt meg til det b\u00e5de jordmor og lege sa. Svangerskapet v ar fult av komplikasjoner fra dag 1. Trenger ikke g\u00e5 inn i detaljer p\u00e5 alle, bare den aller siste. 17 mai 2009 ble jeg akutt d\u00e5rlig. Vann i kroppen, smerter i mage, men jeg ville ikke opps\u00f8ke lege for f\u00f8lte jeg var \"til bry\" etter en ikke s\u00e5 varm velkoms sist gang jeg ringte sykehuset for modningsrier i uke 28. Men natt til 19. mai klarte jeg ikke holde ut mer, min mor tok meg med \u00e5 vi dro rett inn til legen \u00e5 ble sendt umiddelbart til ultralyd av magen. Det var ikke rier, men det var kraftige gallesteinsanfall og i tillegg gallebl\u00e6rebetennelse! Det var for tidlig \u00e5 sette igang f\u00f8dsel for terminen min var ikke f\u00f8r 3 juli. Jeg og samboeren min var ikke helt fortrolig med denne terminen, men vi m\u00e5tte bare h\u00f8re p\u00e5 hva legen sa. Jeg ble umiddelbart innlagt for videre antibiotika behandling, men idet jeg skal flyttes fra kirurgen til f\u00f8den, viser det seg at helsekort og alle opplysninger om svangerskapet mitt er borte! Sporl\u00f8st forsvunnet. Etter mye om og men ble jeg flyttet fra xxxxxx sykehus og xx. xxxxx sykehus. Dit kommer jeg fastende for legene p\u00e5 sykehus 1 har konstantert at jeg skal ha planlagt KS pga av de konstante anfallene og de store dosene av morfin. Ankommer sykehus 2 \u00e5 f\u00e5r vite kvelden f\u00f8r at nei - det vil ikke bli noe ks, jeg m\u00e5 vente til riene starter av seg selv for jeg skal f\u00f8de! Dette var 1 juni, jeg inntok mitt siste m\u00e5ltid 18 MAI! Fikk intraven\u00f8st kabiven for \u00e5 f\u00e5 n\u00e6ring til kroppen, + sukkervann og saltvann. Jeg ble ut\u00e5lmodig, jeg var rett og slett ikke istand til \u00e5 f\u00f8de, jeg var tappet for energi! Jeg husker jeg l\u00e5 \u00e5 gr\u00e5t, jeg var livredd, for \u00e5 presse ut en unge med de smertene og energien jeg hadde, det kjemte jeg selv var umulig. Anfallene ga seg ikke, \u00e5 jeg fikk store doser morfin mellom 6-8 ganger daglig, + fast paracet + pinex forte. Men fredag 05\/06 starter riene mine endelig, jeg l\u00e5 p\u00e5 registrering, \u00e5 plutselig blir hjertelyden av gutten v\u00e5r borte. Jeg trilles ned til operasjonsstuen i hui og hast. Gutten v\u00e5r kommer ut, bl\u00e5 og puster ikke. Morkaken er helt forkalket. Dette var en s\u00e5kalt prematur unge, etter som terminene var 3 juli. 1 mnd f\u00f8r kom han - 3930g og 51cm, 37cm i hodeomkrets! Langt fra noen prematur! HAdde jeg g\u00e5tt s\u00e5 lenge som dem mente, til 3 juli, hadde jeg og barnet v\u00e6rt d\u00f8de. Jeg fikk ikke sett s\u00f8nn v\u00e5r f\u00f8r neste dag, \u00e5 det fordi legen feilmedisinerte meg, s\u00e5 gutten v\u00e5r fikk sterke abstinenser \u00e5 l\u00e5 p\u00e5 nyf\u00f8dt intensive overv\u00e5kning. Fikk ikke s\u00e5 mye som et \"vi beklager\" engang, legen som jeg og min familie strittet imot kom aldri \u00e5 pratet med oss etter han ble f\u00f8dt, han l\u00f8p inn p\u00e5 n\u00e6rmeste rom om han s\u00e5 oss i gangen, \u00e5 var ikke \u00e5 f\u00e5 tak i n\u00e5r vi fors\u00f8kte! Latterlig.\r\nEn skulle tro jeg tok skrekken etter dette, \u00e5 at det ikke ble flere barn. Men neida - knappe 5mnd etterp\u00e5 ble jeg gravid. Denne gang med tvillinger! Svangerskapet hadde sm\u00e5komplikasjoner n\u00e5 ogs\u00e5, men var verst den siste mnd denne gang ogs\u00e5. Men gallesteinsanfall og en hvilepuls p\u00e5 180-200 ble jeg atter en gang innlagt til utredning. De tok all verdens pr\u00f8ver, ga med morfindose p\u00e5 morfindose, uten at jeg tillot det! De mente det var det beste for meg! De fant ikke ut hva det var, \u00e5 fortsatte morfinen og paraceten, hver dag, flere ganger for dagen. Til slutt ble hvilepulsen min s\u00e5 h\u00f8y at jeg fikk anfall, da sendte de meg til videre utredning av hjertet. De fant ikke noe, verken p\u00e5 ultralyd eller ekg. 4 uker ett jeg ble innlagt, rett f\u00f8r terminen f\u00e5r jeg en hjertemdisin de protesterer p\u00e5 at jeg skal ta, jeg fikk en sv\u00e6rt d\u00e5rlig magef\u00f8lelse - hjertemedisin n\u00e5r jeg er h\u00f8ygravid? Jobber selv i helsevesenet \u00e5 vet at det er sv\u00e6rt lite av den type medisiner en t\u00e5ler n\u00e5r en er gravid, men legen tvinger meg! Jeg puttet tabletten i munnen for jeg m\u00e5tte, \u00e5 \"skylte ned\" med vann. Gjemte tabletten under tunga \u00e5 spytta den ut rett etterp\u00e5. Jeg ringte samboeren min og moren min \u00e5 fikk dem til \u00e5 sl\u00e5 opp i felleskatalogen p\u00e5 denne medisinen, \u00e5 der stod det med R\u00d8D uthevet skrift at det skal absolutt IKKE brukes under svangerskapet desto mindre sjansen er mindre enn 50% for at svangerskapet skal g\u00e5 bra. Det vil si TIDLIG i svangerskapet, ikke f\u00e5 dager f\u00f8r termin! Jeg ble sv\u00e6rt forbannet, jeg hadde ikke f\u00e5tt noe som helst hjelp, bare blitt pumpet i morfin dag og natt. Men s\u00e5 kommer en jordmor inn \u00e5 sp\u00f8r om de har tatt blodpr\u00f8ver av meg for \u00e5 finne ut blodprosent osv, \u00e5 det har jo ingen gjort! Samme kveld fikk vi svarene, den h\u00f8ye pulsen min var pga jeg hadde en blodprosent p\u00e5 5! Dette er sv\u00e6rt lavt! \u00c5 jeg fikk akutt blodoverf\u00f8ring umiddelbart. Fikk 6 enheter blod \u00e5 vips, var jeg i fin fin form igjen! den 16. august ble tvillingene mine tatt ut ved et planlagt keisersnitt, friske og raske! Takket v\u00e6re at jeg nektet v\u00e6re p\u00e5 sykehuset mer \u00e5 ikke tok noe av de medisinene de sa jeg skulle ta! \r\nS\u00e5 en STOR takk til dette sykehus for ei R\u00c6VVA behandling! Latterlig.","name":"Stine D","pic":"084e53b89595d7dc78619f2adcfa7499.jpg"}
{"title":"Et hoftebrudd ble til to p\u00e5 sykehuset","text":"Moren min kom til sykehuset med l\u00e5rhalsbrudd. Hun var ganske dement, og vi opplyste grundig om at hun trengte tilsyn. Et par dager etter operasjonen, ble hun, etter det vi ble fortalt etterp\u00e5, funnet p\u00e5 gulvet, og det viste seg at den andre l\u00e5rhalsen ogs\u00e5 var r\u00f8ket. Hun greide aldri \u00e5 trene seg opp igjen og sitter n\u00e5 sterkt redusert i rullestol.","name":"M\u00e5lfrid Andresen","pic":""}
{"title":"Med enkle tiltak n\u00e5r jeg var liten s\u00e5 kunne jeg ha sluppet hofteoperasjon om et par \u00e5r!","text":"Ble f\u00f8dt med hoftefeil. Den typen som kan fikses fram til man er 1\u00e5r ved hjelp av enkle grep som \u00e5 putte en stabil pute mellom beina. Mor og far fikk ingen beskjed om ting som kunne gj\u00f8res. Ikke fikk vi noe oppf\u00f8lging heller. Isteden finner jeg det ut i en alder av 19\u00e5r etter at jeg har stupt ut av en buss som f\u00f8lge at beinet ikke vil henge med og hos legen f\u00e5r jeg da beskjed om at det er en medf\u00f8dt hoftefeil og at det er grunnen til at jeg lever med konstant str\u00e5lesmerter i hoftene. Isteden for enkle tiltak n\u00e5r jeg var liten s\u00e5 har jeg n\u00e5 f\u00e5tt beskjed om at den gangen jeg ikke kan jobbe pga smertene s\u00e5 blir det hofteoperasjon. Hofteproblemene har ogs\u00e5 f\u00f8rt til flere skader p\u00e5 beina og f\u00f8ttene. Hvor var oppf\u00f8lgingen i 1989?","name":"Henriette Larsen","pic":"86376a68c9d32b6ba19ccc287661159a.jpg"}
{"title":"keisersnitt uten spinalbed\u00f8velse","text":"5 min etter mitt planlagte keisersnitt var i gang gikk spinalbed\u00f8velsen ut. I steden for \u00e5 legge meg i narkose stakk de meg med lokalbed\u00f8velse som ikke virket over alt og p\u00f8set p\u00e5 med medisin som gjorde meg likegyldig i veneflonen. Forferdelig opplevelse jeg skrek meg igjennom i 40 minutter. Mistet masse blod og var p\u00e5 overv\u00e5kning veldig lenge.","name":"Janne","pic":""}
{"title":"H\u00e5ndleddsbrudd - \u00f8dela hele \"kroppen\"","text":"En l\u00f8rdag kveld i januar, det var mildt og dermedd glatt. Ved en ustr\u00f8dd fotgjengerovergang ved slutten av en str\u00f8dd gangvei, der sto bikkja og jeg nappa i hundeb\u00e5ndet. Hunden sto godt 'plantet' med sine labber - mens jeg gikk overende og knuste armbenet inn til h\u00f8yre h\u00e5ndleddet. \r\n\r\nP\u00e5 sykehuset hadde legen aldri sett makent brudd - p\u00e5 tidsdag ble jeg innlagt p\u00e5 (...), men en Overlege(n) hadde glemt \u00e5 skrive meg ordentlig inn, slik at jeg f\u00f8rst ble operert noen dager senere... Etter operasjonen skulle man absulutt (mot min vilje) kateterisere meg - da fikk jeg \u00f8delagt forhuden gjennom infeksjoner og hudsykdom. Det medf\u00f8rte de neste 5 \u00e5rene to operasjoner til p\u00e5 penis. \r\n\r\nMetallplaten som ble satt inn ved h\u00e5ndleddet inneholdt nok Crom til at jeg ble alvorlig allergisk syk. Tok to \u00e5r \u00e5 f\u00e5 overbevist om at metallet m\u00e5tte ut. Som f\u00f8lgeskade ble ogs\u00e5 skulder svekket - og langvarig fysioterapi m\u00e5tte jeg til slutt betale selv. Det offentlige sykehus tilb\u00f8d en Cortisonspr\u00f8yte - og den hjalp kun noen kort tid mot den kroniske smerten. Som bieffekt gik jeg 15 kg opp i vekt. At jeg ble deprimert ble kompensert med antidepresiva i store mengder. NAV p\u00e5 sin side hadde aldri h\u00f8rt at slikt kunne skje... I dag er jeg 100 % uf\u00f8r - alt etter 6 \u00e5rs kamp mot NAV og deres omskoleringsiver, som ble avbrutt p\u00e5 'm\u00e5lstreken' da tiden n\u00e5 var 'ute' eller jeg hadde f\u00e5tt mange nok mange penger (eller uvenner).\r\n\r\nDengang var det ansett at jeg ikke hadde behov for PC til \u00e5 skrive p\u00e5 under studiene, likeledes at man kunne bli Statsautorisert revisor ved \u00e5 sitte daglig 4,5 time p\u00e5 tog som pendler. Arbeidsdagen skulle da starte kl. 04.15 - og avsluttes etter endt togtur kl. 21.49 med deretter en 30 min. spasertur helt hjem. Den svensktalende overlege mente at dette helelr ikke var noe problem... og NAV sa seg klart enig med ham i det!\r\n\r\nMen idag er jeg en frisk lykkelig ung pensjonist!\r\n\r\n(Hanssen, Ap Helseministeren sa: Alt skal pr\u00f8ves... Men at det ble meg som skulle g\u00f8re s\u00e5 mye ut av det, hadde jeg aldri trodd.)","name":"Handy","pic":""}
{"title":"Brukket ribbein var kreft","text":"Min mormor d\u00f8de for 5 \u00e5r siden. Hun d\u00f8de av kreft, og hun fikk ikke behandling da kreften allerede var kommet for langt. Min mormor opps\u00f8kte sin fastlege 6 m\u00e5neder i forkant pga disse problemene - da sa legen at det var et ribbeinsbrudd, og det kunne man ikke gj\u00f8re noe med. Hun ble sendt hjem. Senere viste det seg \u00e5 v\u00e6re magekreft, men da var det for sent med behandling.","name":"Espen","pic":""}
{"title":"Blodpropp","text":"Var innlagt p\u00e5 sykehuset grunnet en kraftig infeksjon. Var sv\u00e6rt syk, og l\u00e5 for det meste stille i sengen. (Oppe p\u00e5 do 2-3 ganger pr d\u00f8gn) Spurte sykepleier om jeg ikke burde ha noe blodfortynnende pga. langvarig sengeleie, kraftig infeksjon og bruk av p-piller, men fikk til svar at det trengtes overhodet ikke, jeg var jo s\u00e5 \"ung og sprek\".\r\n2 uker senere ble jeg innlagt med en sv\u00e6r blodpropp som rammet begge lungene, og jeg var sv\u00e6rt n\u00e6r d\u00f8den.","name":"Aust Agder","pic":""}
{"title":"Svulst eller urinbl\u00e6re?","text":"Jeg var russ og hadde g\u00e5tt med store smerter i magen i flere dager, det var tilslutt s\u00e5 uutholdelig at jeg fikk min mor til \u00e5 kj\u00f8re meg til legevakten. De sendte meg videre til sykehus og det ble der konstatert at jeg hadde en blodcyste p\u00e5 den ene eggstokken, og det ble bestemt at de skulle fjerne den med scopi via et snitt under navelen. V\u00e5knet opp med et bikinisnitt i tillegg. Og beskjed om at de ville ha meg innlagt en uke. Da jeg fikk samtale med lege f\u00f8r hjemreise, ble jeg informert om at da de gikk gjennom navelen for \u00e5 fjerne cysten oppdaget de en stor svulst ogs\u00e5. De bestemte seg for \u00e5 \u00e5pne et \"keisersnitt\" for \u00e5 fjerne denne. Da de hadde \u00e5pnet det de trengte for \u00e5 finne svulsten, oppdaget de at svulsten faktisk var bl\u00e6ra mi som hadde fyllt seg opp.... S\u00e5 da var det bare \u00e5 lukke igjen. Jeg tenkte aldri da p\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge opp saken. Heldigvis har jeg ikke hatt andre m\u00e9n enn arret.","name":"Helene","pic":""}
{"title":"Muskelstrekk, sier du?","text":"En dag min mor opplevde smerter i brystet, kj\u00f8rte vi umiddelbart til legevakta. Legen sa at det kun var et lite muskeltrekk, mens han smilte. For sikkerhetsskyld ble vi uansett sendt videre til legevakta i byen for \u00e5 f\u00e5 tatt en EKG test (de hadde ikke utstyret p\u00e5 den lokale legevakten). Hos legevakta i byen fikk vi s\u00e5 beskjed om \u00e5 vente p\u00e5 tur til tross for at vi hadde med oss et skriv som klargjorde at vi skulle rett inn p\u00e5 EKG testing. T\u00e5lmodigheten v\u00e5r tok raskt slutt og etter \u00e5 ha skjelt ut resepsjonsdama litt, skj\u00f8nte hun endelig hva vi mente. Med en gang min mor ble testet, var det plutselig b\u00e5de sykepleiere og leger rundt henne. Ambulasen kom fort etter og hun ble fraktet rett til sykehus. Et lite muskelstrekk var hjerteinfarkt...","name":"Jente88","pic":"4ca099114b68c7466b99b32d324b523f.jpg"}
{"title":"Astma","text":"gikk til lege med tungpust og f\u00f8lte meg skikkelig d\u00e5rlig. Legen s\u00e5 ikke p\u00e5 meg eller gjorde noen unders\u00f8keler men p\u00e5viste at jeg nok hadde astma. Og han sa at du f\u00e5r ikke sykemelding av meg. Greit nok siden jeg bare hadde astma. Fik astma medisin. F\u00f8rste drag av den fikk jeg s\u00e5 store pustevansker og s\u00e5 lite oksygen at jeg svimte av. Jeg ble kjemped\u00e5rlig og klarte ikke g\u00e5 p\u00e5 jobb. Var hjemme og tok en tre dagers. Ny time til lege der han denne gang tok en puste pr\u00f8ve og sa at med s\u00e5 lite lunge kapasitet er det garantert astma, men skulle f\u00e5 annen type medisiner. Den hjalp like d\u00e5rlig som den f\u00f8rste, men hanglet meg p\u00e5 jobb. Hadde vondt i halsen som ble v\u00e6rre og ny time til samme lege. Han gav meg apocilin for staffilikokker. Heller ikke denne medisinen hjalp og mandlene ble st\u00f8rre. Ny runde hos legen og ny runde med aposilin men mandlene vokste fremdeles. Fremdeles ingen sykemelding da han ikke synes dette var noe alvorlig og det var bedre at jeg var p\u00e5 jobb. Jobbet som vaktmester p\u00e5 en stor barneskole. Etter 16 apocilin kurer p\u00e5 8-9 m\u00e5neder, ingen sykemelding og mandler som gjorde at jeg nesten ikke fikk luft ned og fremdeles tungpustet og f\u00f8lte meg enda d\u00e5rligere. Fikk et lite s\u00e5r p\u00e5 haken som v\u00e6sket. Ny runde hos samme lege og fikk s\u00e5rsalve. Som heller ikke hjalp. Ny runde med apocilin for mandlene og mer astma medisin som heller ikke hjalp. S\u00e5ret v\u00e6sket mer og mer og \u00e5pnet seg mer og mer. Ny runde hos lege med mer fucidin salve. Fikk samme v\u00e6skende s\u00e5r p\u00e5 begge hendene. S\u00e5ret i ansiktet gikk n\u00e5 fra \u00f8re til \u00f8re, dekket hele ansiktet under nesen og begge kinn.og v\u00e6sken rant. Ingen sykmelding, men ble nektet \u00e5 komme p\u00e5 jobb av rektor. \r\n18 apocilin kurer p\u00e5 et \u00e5r. V\u00e6skende s\u00e5r i hele ansiktet og begge hender og s\u00e5 varm i kroppen, utmattet og s\u00e5 tungpustet at jeg ikke fikk nok oksygen og var s\u00e5 r\u00f8rete og svimmel at jeg hadde vanskeligheter med \u00e5 holde meg oppreist. Aldri sykmeldt, mandlene var n\u00e5 s\u00e5 store at de fylte hele halsen.\r\nKlarte s\u00e5vidt \u00e5 komme meg inn til Oslo akutten der de p\u00e5viste brennkopper, dobbelsidig lungebetennelse og operasjon og fjerning av mandler samt en lang sykemelding. Og 3 forskjellige antibiotika kurer som gjorde meg frisk p\u00e5 4 uker. Hvorfor legen aldri \u00f8nsket\/ klarte \u00e5 gj\u00f8re jobben sin er merkelig. Jeg klaget ham inn til lege foreningen, men de har unnlatt \u00e5 svare og legen holder p\u00e5 fremdeles.","name":"Jan Erik","pic":""}
{"title":"Avvist av lege, gang p\u00e5 gang.","text":"S\u00f8nnen v\u00e5r var bare 3 mnd da dette skjedde. Det starta med at han spiste veldig lite, \u00e5 var sl\u00f8v, sov mye og gr\u00e5t i s\u00f8vne. Vi ringte legen og fikk time. De spurte om feber, s\u00e5 i hals og \u00f8rer, men fant ingenting s\u00e5 det var bare \u00e5 dra hjem og komme tilbake om det skulle bli noe mer. 2 dager etterp\u00e5 er vi i et f\u00f8dselsdagsselskap, og plutselig begynner han hylgr\u00e5te, til at blir helt bl\u00e5. Vi kj\u00f8rer avg\u00e5rde til legevakten uten \u00e5 ringe p\u00e5 forh\u00e5nd, de tar han inn, ser p\u00e5 han, og vi f\u00e5r han til \u00e5 roe seg. De ber oss komme tilbake om det skje en gang til. Jeg fikk helt vondt i mammahjertet, ingen hjelp \u00e5 f\u00e5, \u00e5 jeg s\u00e5 hvor s\u00f8nn v\u00e5r plagdes! Til slutt g\u00e5r han ned 700g i vekt, drikker ikke noe som helst, og vi f\u00e5r nesten ikke kontakt med han. Vi drar nedover p\u00e5 legekontoret \u00e5 forlanger at dem tar pr\u00f8ver \u00e5 finner ut hva det er. Denne gangen ser legen at han er blitt tynn, sl\u00f8v og fester ikke blikket. De tar blodpr\u00f8ver og en crp, den viser godt over 150! Vi ble sendt umiddelbart til et annet sykehus med barneavdeling. De tar en urinpr\u00f8ve og nye blodpr\u00f8ver, samtidig nevner jeg det at han har en sv\u00e6rt kraftig melkeskorpe jeg ikke mener er normal, legen ville ikke gj\u00f8re noe med det, men n\u00e5 tok sykehuset en bakterie og avskrapspr\u00f8ve. Urin og blodpr\u00f8vene viser at han har kraftig urinveisinfeksjon og nyrebekkenbetennelse! Og bakterie og avskrapspr\u00f8ven viser en kraftig infeksjon i hodet om ansikt av gule staflykokker! Men legen satte venflon p\u00e5 den lille tynne handa sovna gutten v\u00e5r, han var for sliten til \u00e5 reagere p\u00e5 noe. Vi ble innlagt p\u00e5 isolat-overv\u00e5kning, \u00e5 der l\u00e5 vi fra jul til nytt\u00e5r! F\u00f8rste legebes\u00f8ket pga lite spising og vektnedgang, nedsatt allmentilstand ++ var i starten p\u00e5 november! Dette kaller jeg d\u00e5rlig behandling! S\u00f8nn v\u00e5r l\u00e5 etter i utvikling pga dette, for han var ikke istand til noe, han l\u00f8ftet ikke hodet i mageleie, \u00e5 han var 3-4mnd. Ikke normalt! Skjerp dere leger, jeg vil ikke at andre m\u00f8dre skal bli behandlet p\u00e5 samme m\u00e5te. Et mammahjerte, og en mammaf\u00f8lelse ang sitt eget barn sl\u00e5r sjeldent feil!","name":"Stine","pic":"d157e63b2db8414e3c84a349914f2d5f.jpg"}
{"title":"min lille datter.","text":"Grunnet rot i papierne hos fastlege ble ikke hjernesvulsten til min datter oppdaget f\u00f8r den var blitt hele 8 cm! Og har gjort mer skade en den trengte, om bare papirene var blitt sendt og mr hadde blitt utf\u00f8rt, men fastlege konkluderte med bare en sterk migrene og ikke noe og tenke p\u00e5. S\u00e5 her er det takket v\u00e6re meg selv og familie at dette ble oppdaget!","name":"Kine jeanette larsen","pic":""}
{"title":"Oppbygging av feil bein","text":"Jeg fikk p\u00e5vist 2,2 cm h\u00f8ydeforskjell i det ene benet. Da dette ga meg ryggproblemer, m\u00e5tte man bygge om mine sko slik at beina hadde riktig lengde. Problemet er at de bygde opp feil bein. S\u00e5 i stedet for utjevning av 2,2 cm forskjell, gikk jeg n\u00e5 rundt med en 4,4 cm h\u00f8ydeforskjell. Etter 5 \u00e5r fant man ut at man hadde bygget opp feil bein. En beklagelse ble gitt - men n\u00e5 har jeg ryggproblemer som aldri blir bra igjen.","name":"Espen","pic":""}
{"title":"Mistet min datter pga turnustabbe.","text":"H\u00f8sten 2004 reiste jeg nordover p\u00e5 bes\u00f8k til mine foreldre.Jeg var gravid i uke 29 og f\u00f8rstegangsgf\u00f8dende.Etter noen dager hjemme hos mine foreldre begynte jeg \u00e5 f\u00e5 rier,men siden jeg aldri hadde f\u00f8dt f\u00f8r viste jeg ikke at det var rier. Moren min kj\u00f8rte meg til legevakten der en turnuslege sa at jeg kun hadde forstoppelse(enda jeg bl\u00f8dde nedentil). Jeg ble sendt hjem med beskjed om \u00e5 ta kontakt hvis det forverret seg. Da jeg kom hjem ble jeg stadig verre og det ble bestemt at jeg skulle sendes til sykehuset i ambulanse,men vi m\u00e5tte stoppe med legevakten siden min datter var p\u00e5 vei ut. Hun ble f\u00f8dt 6 timer etter at jeg var hos legen f\u00f8rste gang.Pga mye sn\u00f8 kunne ikke luftambulansen lette fra sykehuset s\u00e5 kuv\u00f8seteamet ble sendt i ambulansefly til nermeste flyplass. S\u00e5 vi m\u00e5tte ligge p\u00e5 legevakten i nesten 2 timer etter f\u00f8dselen f\u00f8r kuv\u00f8seteamet kom fra sykehuset og da hadde hun problemer med \u00e5 puste selv.Ikke nok med det men kuv\u00f8steteamet hadde tatt feil utstyr med seg pga feil info.Det var rett og slett kaos rundt meg og min datter.Jeg ble kj\u00f8rt i ambulanse mot sykehuset(som tar ca 3 timer) mens min datter skulle flys i ambulansefly. \r\n\r\nFra hun ble f\u00f8dt tok det ca 5 timer f\u00f8r vi var p\u00e5 sykehuset.\r\nHun d\u00f8de 15 timer gammel av pungtert lunge og bl\u00f8dning i hjertet.\r\nHadde turnuslegen sendt meg til sykehuset n\u00e5r jeg var der den f\u00f8rstegangen, s\u00e5 hadde min datter levd idag!","name":"Lisa","pic":""}
{"title":"Det finnes ingen i hele verden som kan gj\u00f8re noe mer for deg.","text":"Dette var beskjeden jeg fikk av en tilbakelent og h\u00e5nlig smilende lege ved sykehuset. Etter diverse klager og uheldige omstendigheter dukker det plutselig opp en annen lege ved samme avdeling som er ekspert p\u00e5 mine skjeldne plager. Jeg blir operert, og er i dag tiln\u00e6rmelsesvis kvitt de plagene jeg hadde.","name":"Borghild","pic":"c707be4ba9a9406200fbbfe93f954c3f.jpg"}
{"title":"Mistet barn","text":"Dette er helt tilbake til 1984, men man glemmer ikke s\u00e5nt. Jeg var 8 mnd p\u00e5 vei med mitt f\u00f8rste barn. Jeg var 23 \u00e5r og stolte den gang p\u00e5 legene. Jeg fikk store akutte smerter og bl\u00f8dninger. Dro til sykehuset, og ble sjekket (s\u00e5vidt). Fikk beskjed om \u00e5 dra hjem og ta det med ro idet de ikke fant noe som tydet p\u00e5 at f\u00f8dsel var igang. Dro hjem med store smerter. Pr\u00f8vde \u00e5 sove (dette var om natten), men det var umulig. M\u00e5tte dra tilbake, og det samme gjentok seg. Etter tredje oppm\u00f8te ble jeg aller n\u00e5digst lagt inn (de s\u00e5 p\u00e5 meg som hysterisk f\u00f8rstegangsf\u00f8dende, men jeg hadde ingen krefter til \u00e5 v\u00e6re hysterisk). Jeg fikk \"drypp\" for \u00e5 stoppe f\u00f8dsel. Magen sto som en sperreballong. Legen kom ikke \u00e5 s\u00e5 til meg idet sykepleier opplyste at han hadde sovende vakt og ville helst ikke forstyrres. Til slutt var det vaktskifte og det kom en nyutdannet jordmor og s\u00e5 til meg. Hun reagerte momentant. Etter det skjedde alt veldig fort. Morkaken var i ferd med \u00e5 l\u00f8sne og det var det som var problemet hele tiden. De hadde funnet det ut med ultralyd hvis de hadde tatt seg bryet f\u00f8rste gangen jeg var der. Det gikk 9 min fra jordmor reagerte til det ble utf\u00f8rt akutt keisersnitt. Barnet var da d\u00f8dt, og jeg holdt p\u00e5 \u00e5 miste livet. Det h\u00f8rer med til historien at jeg ble lagt p\u00e5 barselavdelingen sammen med nybakte m\u00f8dre og deres barn. Jeg fikk til og med h\u00f8re at jeg var \"heldig\" som hadde f\u00e5tt enerom takket v\u00e6re en \"kjendis\" som hadde flyttet ut p\u00e5 annet rom pga min situasjon. Etter et par dager kom det en sykepleier som lurte p\u00e5 om jeg ville ha enegrav eller massegrav. Hjerter\u00e5tt. Da jeg skulle skrives ut var det den \"sovende legen\" som gjorde det. Det siste han sa var: F\u00e5 av noen kilo, bli litt brun s\u00e5 skal du nok se at du blir gravid igjen.","name":"Anonym","pic":""}
{"title":"Sent hjem","text":"Merket en morgen ved frokostbordet at den ene delen av kroppen be nummen og jeg mistet f\u00f8lelsen. SKj\u00f8nte med engang at dette var snakk om hjerneslag eller drypp da det er en sykdomshistorie i familien med dette. Dro med engang til sykehuset. Fikk beskjed der om dette ikke var noe farlig, bare \u00e5 g\u00e5 hjem \u00e5 brette servietter og klippe plenen for \u00e5 holde meg aktiv. Dagen etter fikk jeg et st\u00f8rre hjerneslag som resulterte i 2 m\u00e5neder p\u00e5 sykehus og v\u00e6rt uf\u00f8r siden. M\u00e5tte legge ned bedriften jeg drev og m\u00e5tte g\u00e5 p\u00e5 opptrening igjen i 3 \u00e5r. Fortsatt ikke bra og dette er n\u00e5 snart 7 \u00e5r siden. F\u00f8lte at jeg ikke ble tatt seri\u00f8st iom at jeg ikke kom inn p\u00e5 sykehuset f\u00f8rste gangen med smertehyl.","name":"Erik","pic":""}
{"title":"Hvit stafylokokker etter kneoperasjon","text":"2009\r\nEtter en meniskruptur i kneet m\u00e5tte jeg operere. Jeg ble sendt hjem samme dag, men m\u00e5tte tilbake to dager etter, fordi jeg hadde f\u00e5tt bakterier i operasjonss\u00e5ret under operasjonen. Jeg ble liggende p\u00e5 sykehus i 2 1\/2 uke med antibiotika intraven\u00f8st og ble ytterligere sykemeldt i 3 1\/2 mnd.\r\n\r\nLegene mente at det er sv\u00e6rt sannsynlig at jeg f\u00e5r leddgikt n\u00e5r jeg blir eldre, pga. medfarten kneet fikk av infeksjonen.\r\n\r\nJeg ble d\u00e5rlig oppdatert og informert under sykeperioden og i januar i \u00e5r m\u00e5tte jeg igjen operere, fordi forankringen som legene hadde laget i kneet mitt gikk i stykker.","name":"\u00d8yvind F.","pic":"2c217c23ebc51023c920dcaac0e37a31.jpg"}
{"title":"Barnebarn","text":"for 12 siden fikk jeg akutt et barnebarn. Mor kjente ikke liv. Hadde g\u00e5tt hver 14.dag til ultralyd ang. epilepsi. Der s\u00e5 de ikke at barnet hdde stor hjertefeil, og at hun kanskje hadde navlestrengen rundt halsen. Det vet vi ikke,ingen har noengang sagt det. Hun ble f\u00f8rt som sagt akutt 1 mnd for tidlig med hjertefeil oh hjernebl\u00f8dning. Opererft i oslo etter 2 dager og er blitt ei stor flott jente som er d\u00f8v blind og har CP. Men tenke, tenke. Jeg er bare bestemor. Har h\u00f8rt det mange ganger.","name":"Eva","pic":""}
{"title":"Ignorert","text":"Kommer inn p\u00e5 et akutten etter en trafikkulykke med sterke smerter i ryggen. Sykehuset har p\u00e5 dette tidspunktet feil p\u00e5 r\u00f8ntgenmaskinene. Noe som resulterte i at jeg blir Innlagt og gitt store mengder med smertestillende, hver gang jeg v\u00e5kner gjennom natten sp\u00f8r jeg etter lege og forklarer sykepleieren at jeg har fryktelig vondt og liten f\u00f8lelse i beina, men f\u00e5r bare smertestillende. etter 17 smertefulle timer blir jeg flytte fra intensiven til sengepost, v\u00e5kner til meg selv og f\u00e5r tak i en ansatt som f\u00e5r tak i en lege.... N\u00e5r legen f\u00e5r h\u00f8re at jeg har mistet mer og mer av f\u00f8lelsen i bein og andre deler tar det bare 20 minutter til ambulanseflyet letter og jeg er sendt til et annet sykehus med r\u00f8ntgen, de kunne konstatere at ryggen var knust og at jeg skulle kommet direkte til dem ettersom det andre sykehuset hadde feil p\u00e5 utstyret. Dette har medf\u00f8rt ekstra stor belastning i form av lammelser flere steder p\u00e5 kroppen og ikke minst indre som feks endetarm. Meldte saken inn for NPE men som regel f\u00e5r man avslag, s\u00e5 fikk ogs\u00e5 jeg.","name":"Karl-Erik Andersen","pic":""}
{"title":"Det var ikke kreft","text":"Etter \u00e5 ha satt inn en hormonspiral slet jeg med konstante bl\u00f8dninger og var ganske fortvilet. Legen tok en pr\u00f8ve fra livmorhalsen da jeg for 30 \u00e5r siden hadde hatt et forstadie til kreft og fjernet store deler av limorhalsen , alle pr\u00f8ver i \u00e5rene etterp\u00e5 var helt fine.\r\n\r\nEn uke etter biopsien fikk jeg en tlf fra legen. Du har en alvorlig celleforandring og vi \u00f8nsker \u00e5 operere deg s\u00e5 fort som mulig. Dette var 22 desember. 6 januar l\u00e5 jeg p\u00e5 operasjonsbordet.\r\n\r\nDe fjernet livor, livmorhals og store deler av skjeden s\u00e5nn at denne ble betydelig kortere.\r\nJeg var sv\u00e6rt bekymret for om det var spredning, hadde de f\u00e5tt bort allt osv. Jeg ringte legen ,vettskremt og med hjertebank l\u00f8ftet jeg av r\u00f8ret.\r\nJeg hadde p\u00e5 forh\u00e5nd informert familien min og barna mine og vi var forberedt p\u00e5 det verste. Julen var ikke s\u00e6rlig hyggelig.\r\nLegens beskjed ga meg mitt livs st\u00f8rste sjokk. Det var ikke noe galt og hadde aldri v\u00e6rt det.\r\nHun hadde ingen forklaring p\u00e5 hvorfor de ikke fant noe galt p\u00e5 det vevet som var fjernet.\r\nSa jeg burde v\u00e6re glad for at det ikke var kreft.....\r\nI en alder av 46 \u00e5r var sex livet mitt \u00f8delagt , for meg \u00e5 gjennomf\u00f8re et samleie er s\u00e5 smertefullt pga at skjeden n\u00e5 er s\u00e5 kort. Jeg gikk rett i kjellern, fikk store psykiske problemer, vi gikk fra hverandre og jeg har etter det ikke hatt noen kj\u00e6reste. Hvem vil v\u00e6re sammen med en som ikke orker \u00e5 ha sex fordi det som skal v\u00e6re en god ting mellom to mennesker er form meg bare smerte.\r\n\r\nJeg fikk tilbud om samtale med legen men takket nei.\r\nFikk en mail fra henne der det st\u00e5r at hun beklager at jeg ikke var forn\u00f8yd med operasjonen....\r\nJeg har innsett at jeg komker til \u00e5 v\u00e6re alene resten av livet selv om jeg enda f\u00f8ler meg ung.\r\nJeg har ikke orket \u00e5 ta opp kampen o s\u00f8ke erstatning. Kanskje m\u00e5 jeg gjennom nye operasjoner men det orker jeg ikke. Jeg er lemlestet nedentil og s\u00e5nn er det n\u00e5.\r\nVisst er jeg glad for at det ikke var kreft . Men det faktum at ekteskapet r\u00f8k, jeg har g\u00e5tt sykemeldt i to \u00e5r og er n\u00e5 uf\u00f8r, jeg sliter med psykiske problemer og har det mye vondt .\r\nDet kommer man ikke utenom.\r\n\r\nJeg tar en dag av gangen, er glad jeg ellers er frisk men tanken har streifet meg at kanskje pr\u00f8vene ble byttet om og at en annen kvinne fikk beskjed om at hun er frisk ogs\u00e5 er hun egentlig syk. Og hvem vet, kanskje en av dem er her inne......","name":"DD","pic":""}
{"title":"Frisk mann som d\u00f8de p\u00e5 sykehus","text":"Hei.\r\n\r\nMin Farfar (80) Var en frisk mann. Helse bedre enn de fleste jeg kjenner. Og har aldri brukt medisiner. Ikke smertestillende engang. Han falt og brakk hoften og m\u00e5tte dermed p\u00e5 sykehus. \r\nHan var fortsatt ved god helse, men denne hoften m\u00e5tte fikses. Dagen etter operasjonen var han oppe og gikk, og var \"frisk som en fisk\". Il\u00f8pet av natten s\u00e5 ble han syk. Veldig syk. S\u00e5 syk at de ringte Pappa og spurte om han bare skulle f\u00e5 d\u00f8. Pappa forlot en frisk mann p\u00e5 sykehuset. Det \u00e5 f\u00e5 en slik telefon i ettertid var mildt sagt overraskende. Og han ville selvf\u00f8lgelig at de skulle holde liv i han. \r\nHan ble bedre og bedre neste dag. F\u00f8r han s\u00e5 ble syk igjen. Denne gangen fikk han ogs\u00e5 en infeksjon i munnen, som gjorde at det var vanskelig \u00e5 spise. Han ble bedre igjen, f\u00f8r sykdommen tok en siste runde med han. Da orket ikke min kj\u00e6re Farfar mer, og sovnet inn. Jeg kj\u00f8per ikke dette \"han var jo gammel\" tullet. For han var i bedre helse enn jeg som 24\u00e5ring er. Jeg var selv og bes\u00f8kte han flere ganger. Han l\u00e5 ensomt inne p\u00e5 et rom, uten bevissthet. Kammen og tannb\u00f8rsten hans ligger p\u00e5 gulvet. Katetet m\u00e5tte skiftes og han hadde gjort p\u00e5 seg. Jeg leter etter en sykepleier for \u00e5 finne alle sammen sittende p\u00e5 pauserommet. Der koste de seg med te og tv. Mens arbeidsoppgaver ble ignorert. Forferdelig sak, og jeg legger all skyld p\u00e5 sykehuset for at dette endte som det endte. Han var en gammel man, men d\u00f8de pga. kompetansemangel i helsenorge.","name":"Thomas","pic":""}
{"title":"Feildiagnoserte blodforgiftning. (Reddet av spr\u00f8yteskrekk og hysterisk mor)","text":"Da Jeg var 11 feilvurderte fikk jeg en klump p\u00e5 fingeren (som jeg hadde hatt noen ganger f\u00f8r i mitt liv. Det var heller ikke klart hva det egentlig var). Vi gikk ned til legen som skulle skj\u00e6re den opp og ta noen pr\u00f8ver. \r\n\r\nN\u00e5r vi kom hjem igjen gikk det noen timer f\u00f8r jeg oppdaget at det gikk en r\u00f8d strek opp langs armen min. Den gikk langs en av de store retur\u00e5rene. \r\n\r\nVi fikk time p\u00e5 legekontoret i 8 tiden, men etter en times venting hjemme hoppet vi i bilen og kj\u00f8rte ned dit selv. N\u00e5r vi kom ned ventet vi en stund f\u00f8r vi kom inn. Da vi endelig kom inn fikk jeg eg spr\u00f8yte (husker ikke hva det var), etter at 4-5 leger hadde sett p\u00e5 meg. \r\nEtter det fikk vi (jeg og min mor) et sp\u00f8rsm\u00e5l, om jeg ville ha en sp\u00f8yte i baken, eller om vi skulle inn p\u00e5 sykehuset. Det var veldig enkelt for oss, (siden jeg har spr\u00f8yte skrekk) s\u00e5 vi tok sykehuset. \r\n\r\nVi kom inn p\u00e5 akutten og satte oss og ventet. Etter FEM timer inne p\u00e5 akutten ble det endelig gjordt noe. Klokka n\u00e6rmet seg da midnatt. (Min mor fikk h\u00f8re av legene etter en tid at jeg var en halv time fra \u00e5 forlate verden)\r\n\r\nJeg ble lagt inn og gitt antibiotika intravan\u00f8st, og ble bedre etter noen dager. Jeg hadde da f\u00e5tt diagnosen gammeldags blodforgiftning.\r\n\r\nN\u00e5 8 \u00e5r etter, har jeg en stor redsel for leger, doktorer, og sykehus..","name":"Cathrin (19)","pic":""}
{"title":"ny. Sykdom?","text":"Jeg er en aktiv mann som stort sett alltid har trent og v\u00e6rt i brukbar form. S\u00e5 da jeg for noen \u00e5r siden ble akutt lam i beina kom det som et sjokk.. Jeg ble etterhvert innlagt p\u00e5 sykehus, hvor de ikke fant noen prolaps eller andre feil som skulle tilsi slike symptomer. Etter noen dager p\u00e5 sykehus kunne jeg igjen spasere ut. Smerter i venstre ben og venstre side av rompefyrverkeri, men ingen lammelser.. Dette gjenntok seg flere ganger uten at legene kunne finne noe feil.. Hele tiden hadde jeg store smerter. Etter ca \u00e5tte mnd ble jeg sendt til rehab for \u00e5 trene . Skj\u00f8nte egentlig ikke dette da jeg var tooptrent i utg punktet.. Hvis det kunne trenes bort ville jeg vel ikke f\u00e5tt det!? Jeg ble self ikke bedre og smertene var s\u00e5 store at jeg egentlig ville d\u00f8.. Etter et \u00e5r sa legene p\u00e5 mitt sykehus at det ikke var noe de kunne gj\u00f8re, og at jeg m\u00e5tte leve med dette resten av live, som jeg da visste ville bli kort.\r\nDet var g\u00e5tt over et \u00e5r da en kollega bestille time hos en privat klinikk. Legen der sier at dette ikke er noe prolaps el lignende og at jeg skulle bestille en spesefikk unders\u00f8kelse som heter mr lumbal, denne var ikke tatt tidligere. Dagen etter unders\u00f8kelsen ringer de fra sykehuset og sier at jeg m\u00e5 komme med en gang, de har funnet svulster i ryggen min og det haster. Da jeg fikk beskjeden reagerte jeg lite, hadde da s\u00e5 store smerter at jeg egentlig bare \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 slutt p\u00e5 smertene, samme hva.. Jeg ble operert p\u00e5 p\u00e5 et \r\nannet sykehus, nevrologiske spesialister. Det var da g\u00e5tt over halvannet \u00e5r, halvannet \u00e5r med s\u00e5 store smerter at jeg \u00f8nsket \u00e5 d\u00f8, og ble m\u00f8tt med tvil og skepsis, f\u00f8lte meg som en hypokonder..\r\nDa jeg kom tilbake til mitt hjemmesykehus beklaget legene masse. \r\nEn liten unders\u00f8kelse kunne spart meg for mye tvil og smerter..","name":"Tormod Hansen","pic":""}
{"title":"Baby d\u00f8de rett f\u00f8r termin, syhehuset lyttet ikke n\u00e5r jeg sa det var lite liv!","text":"Gjennom hele svangerskapet gikk jeg p\u00e5 sykehuset. jeg nevnte hver gang det var lite liv. De sa bare det var en rolig baby, og at jeg skulle ta meg et glass saft. Babyen min hadde navlesnor 2 ganger rundt halsen hele svangerskapet, rett f\u00f8r termin d\u00f8de han i magen. Et menneskeliv er det uansett om det er i magen eller p\u00e5 utsiden!","name":"Jeanette","pic":""}
{"title":"Forsinket diagnose av episodisk ataksi","text":"Her er en artikkel som handler om meg, fant et legeforum p\u00e5 nettet som omhandler meg...\r\n\r\nI v\u00e5rt m\u00f8te med pasientene stilles vi daglig overfor problemstillingen: Har vi stilt rett diagnose? Listen over differensialdiagnoser er lang, men med dagens krav til effektivitet m\u00e5 vi st\u00f8tte oss p\u00e5 det faktum at de vanligste tilstandene tross alt forekommer oftest. Det gjengis her et tilfelle der heredit\u00e6r episodisk ataksi ble ment \u00e5 v\u00e6re oversett og i stedet behandlet som posttraumatisk epilepsi. Epilepsien hadde vist seg vanskelig \u00e5 behandle, og et viktig tema var om man burde ha s\u00f8rget for en alternativ vurdering ved annen instans tidligere. Pasientskadenemnda omgjorde delvis et vedtak i Norsk Pasientskadeerstatning fordi man mente tvilen om behovet for denne vurderingen burde komme pasienten til gode.\r\n\r\nI barne\u00e5rene p\u00e5drog en gutt seg sannsynligvis en hodeskade. Det skjedde i 1972. Et par \u00e5r senere fikk han anfall med svimmelhet, bevissthetstap og dobbeltsyn. I 1988 ble han utredet ved sykehus. Nevrologisk status var normal, mens EEG viste epileptogen aktivitet. Det ble antatt at anfallene skyldtes epilepsi, og det ble startet med Tegretol. Pga. tretthet og slapphet seponerte han selv medikasjonen, og anfallene fortsatte. Det ble i 1991 startet med Orfiril, men han hadde fortsatt anfall med svimmelhet og kvalme. Sabrilex og senere Lamictal ble pr\u00f8vd, uten bedring, og han ble s\u00e5 satt p\u00e5 Fenemal og Rivotril.\r\n\r\nI 1998 viste en titimers EEG-registrering under et av pasientens anfall at det ikke var epileptiske forandringer. Konklusjonen ble at han hadde heredit\u00e6r episodisk ataksi og ikke epilepsi. Antiepileptika ble seponert og det ble staret med Diamox. Etter dette har pasienten hatt god anfallskontroll.\r\n\r\nPasienten fremsatte krav om erstatning overfor Norsk Pasientskadeerstatning fordi han mente at han i ti \u00e5r var blitt feilbehandlet for epilepsi. Han hadde flere ganger bedt om \u00e5 bli sendt til Statens senter for epilepsi, men legene hadde gitt uttrykk for at de ville se an en ev. effekt av de ulike medikamentene f\u00f8rst. Dersom riktig diagnose var blitt stilt p\u00e5 et tidligere tidspunkt, ville dette ha spart han for mange bivirkninger av medisiner, som problemer med \u00e5 g\u00e5 og snakke, synsforstyrrelser etc. Han m\u00e5tte slutte i jobben og mistet f\u00f8rerkortet, slik at han ogs\u00e5 ville v\u00e6rt i en annen situasjon hva ang\u00e5r jobb og utdanning.\r\nBehandling i Norsk Pasientskadeerstatning\r\n\r\nSykehuset kommenterte skademeldingen med at hele tre ulike spesialister i nevrologi konkluderte med at pasienten sannsynligvis hadde epilepsi. Siden sykdommen var s\u00e5pass behandlingsrefrakt\u00e6r, kunne det v\u00e6re at diagnosen burde v\u00e6rt revidert og\/eller at pasienten burde v\u00e6rt unders\u00f8kt ved f.eks. Statens senter for epilepsi. Likevel kunne det ikke utelukkes at han hadde hatt epilepsianfall i barne- og ungdoms\u00e5rene. Etter et observasjonsopphold ble det konkludert med at pasientens anfall i de senere \u00e5r ikke var forenlig med epilepsi, men trolig med en sjelden tilstand \u0096 heredit\u00e6r episodisk ataksi.\r\n\r\nSekretariatet i Norsk Pasientskadeerstatning forela saken for sakkyndig lege, som mente det var naturlig \u00e5 konkludere med at pasienten hadde en sannsynlig posttraumatisk hodeskadebetinget epilepsi. Den differensialdiagnostiske sondringen mellom hodeskadebetinget epilepsi med komplekse delvis epileptiske anfall og den sjeldne tilstand famili\u00e6r episodisk ataksi er meget vanskelig. Likevel burde man revurdert diagnosen p\u00e5 et tidligere tidspunkt pga. mislykkede behandlingsfors\u00f8k med flere medikamenter. Fordi 20 \u0096 25 % av dem med epilepsi ikke har tilfredsstillende effekt av medikamenter var ikke diagnostikken \u00e5 regne som inadekvat, men det hadde ikke v\u00e6rt unaturlig \u00e5 henvise pasienten til et annet sted for en fornyet vurdering.\r\n\r\nSekretariatet i Norsk Pasientskadeerstatning fattet vedtak om at han ikke hadde krav p\u00e5 erstatning. Det var uklart om han hadde hatt epilepsi eller ikke, men diagnostiseringen av epilepsi hadde v\u00e6rt adekvat, og unntakene i \u00a7 3e kom til anvendelse.\r\nBehandling i nemnden\r\n\r\nPasienten klaget vedtaket inn for nemnden i Norsk Pasientskadeerstatning. Han mente diagnostikken ikke var adekvat, at det hadde v\u00e6rt grunnlag for revurdering av diagnosen p\u00e5 et langt tidligere tidspunkt og at han var blitt feilbehandlet over lang tid.\r\n\r\nSamme sakkyndige lege ble forelagt klagen. Basert p\u00e5 relevant \u00e5rsak, typisk anfallsutforming og funn av epileptogen aktivitet p\u00e5 EEG konkluderte sakkyndig lege med at det var mer enn 50 % mulighet for at pasienten hadde hatt epilepsi. Etter en rekke mislykkede behandlingsfors\u00f8k og at pasienten falt ut av arbeidslivet og kom over p\u00e5 attf\u00f8ring, burde han v\u00e6rt s\u00f8kt til annet sykehus for diagnoseavklaring og behandling. Dette var ogs\u00e5 blitt overveid av en overlege i 1996. Sakkyndig lege fastholdt imidlertid at pasientens tilstand representerte en sjeldenhet. Tidligere diagnose og behandling med Diamox kunne spart pasienten for plager, men han var ikke p\u00e5f\u00f8rt varige skader.\r\n\r\nNemnden omgjorde sekretariatets vedtak \u0096 pasienten hadde delvis krav p\u00e5 erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning.\r\n\r\nNemnden mente pasienten mest sannsynlig hadde epilepsi i 1988, men at han i perioden frem til 1998 utviklet en annen og mer sjelden sykdom, heredit\u00e6r episodisk ataksi. Bivirkninger og manglende anfallskontroll ble oppfattet \u00e5 v\u00e6re en skade for\u00e5rsaket av forsinket diagnostikk, jf. reglenes \u00a7 2. Det var imidlertid ingen holdepunkter for at pasienten var p\u00e5f\u00f8rt varig skade som f\u00f8lge av dette. Sp\u00f8rsm\u00e5let var om unntaket i \u00a7 3e kom til anvendelse. Nemnden mente det var adekvat \u00e5 stille diagnosen epilepsi i 1988, videre at det ikke var holdepunkter for \u00e5 foreta ytterligere unders\u00f8kelser med tanke p\u00e5 \u00e5 revidere diagnosen frem til 1996. S\u00e5ledes kom unntaket i \u00a7 3e til anvendelse for dette forhold. Nemnden var i tvil om det var inadekvat ikke \u00e5 henvise pasienten til annet sykehus i 1996, og mente at tvilen m\u00e5tte komme pasienten til gode. Nemnden var ogs\u00e5 i tvil om sannsynligheten for at diagnosen heredit\u00e6r episodisk ataksi ville ha bli stilt dersom pasienten var blitt henvist videre, men ogs\u00e5 her burde tvilen komme pasienten til gode. Unntaket i reglenes \u00a7 3e kom s\u00e5ledes ikke til anvendelse hva angikk diagnostikken fra 1996 til 1998. Pasienten hadde etter dette krav p\u00e5 erstatning for en forsinket diagnostikk p\u00e5 to \u00e5r.","name":"Ernst","pic":"1af1bd8f3678b1d67916e615cc840255.jpg"}
{"title":"Eg e uf\u00f8retrygdet p\u00e5 grunn av feilbehandling of feiloperasjon.","text":"Jeg brakk armen i 2003. Armen ble satt i feilstilling og gipsen var for trang, jeg trengte en operasjon for \u00e5 rette opp feilene men ble satt p\u00e5 venteliste. Jeg fikk vite at eg hadde f\u00e5tt en skadesykdom som heter Complex regionale smerter syndrom. Ett \u00e5r senere ble eg feiloperert og sydommen ble verre, jeg fikk varig men. S\u00e5 ble jeg operert en gang til, og sykdommen ble enda verre. Idag er jeg 100% arbeidsuf\u00f8r og jeg f\u00e5r smerter behandling 5x per \u00e5r for resten av livet! Eg fikk erstatning men det kan ikke gi meg livs kvaliteten tilbake. Eg er opprinnelig fra S\u00f8r Afrika og det var mitt f\u00f8rste m\u00f8te med helsetjenesten i Norge. Mvh. Jessica","name":"Jessica Boldermo","pic":"5559496d9dd159e6c56543c18a01433a.jpg"}
{"title":"Hadde kreft - fikk graviditetstest","text":"Jeg har to korte ting jeg vil fortelle, den ene gjelder min elskede som d\u00f8de av kreft for to og et hvalvt \u00e5r siden, og den andre gjelder meg.\r\n\r\nMin samboer fikk kreft i 2008, og p\u00e5 h\u00f8sten samme \u00e5r ble vi n\u00f8dt \u00e5 opps\u00f8ke akutten p\u00e5 sykehuset.\r\n\r\nI l\u00f8pet av noen dager svellet buken hennes opp, og det var meget smertefullt for henne, vi ventet de vanlige 45-60 minuttene p\u00e5 akutten f\u00f8r hun kom inn.\r\n\r\nJeg jeg kunne ikke bli med inn, s\u00e5 jeg fant fram et blad, hadde bladd noen f\u00e5 sider da hun kom ut igjen og var b\u00e5de sint og lei seg. Bak henne kom en lege som sa at resultatet av testet kom i l\u00f8pet av et par dager. Hva skjedde spurte jeg? Hvorp\u00e5 hun svarte at de hadde tatt en graviditetstest p\u00e5 henne og sendt henne hjem. Vi ringte straks hjem til fastlegen, og samme kveld kom hun inn p\u00e5 sykehus.\r\n\r\nSelv har jeg opplevd at legen, som nesten ikke forsto norsk, skulle sende meg inn og f\u00e5 fjernet blindtarmen, mens jeg godt visste at jeg bare hadde et kraftig magevisrus og trengte akutt hjelp. Heldigvis kjenner man kroppen sin godt, ville vel blitt operert flere ganger om man bare ga etter.","name":"Berger","pic":""}
{"title":"Kyssesyken","text":"Jeg var blitt veldig syk, jeg trodde det var influensa, men s\u00e5 ble jeg gul i \u00f8ynene,pannen og halsen, og jeg hadde helt sort urin. Jeg gikk derfor til legevakten der feberen min ble m\u00e5lt til 42,6. de sendte meg hjem \u00e5 sa jeg bare m\u00e5tte ta masse hodepiller \u00e5 bli sengeliggende fordi det bare var en influensa. Etter 2 uker med helvette var jeg ikke blitt bedre, og hadde g\u00e5tt ned 13kg. Jeg gikk til fastlege, han sa at de to ukene jeg var hjemme skulle jeg ha vert innlagt p\u00e5 sykehus med full overv\u00e5king,og at jeg var den sykeste pasienten han hadde sitt p\u00e5 30\u00e5r. Han sa ogs\u00e5 at lever verdiene mine var d\u00f8delig lave, og at jeg risikerte transplantasjon om jeg hadde tatt flere hodepiller. S\u00e5,her kunne jeg ha d\u00f8dd p\u00e5 grunn av slurvete arbeid p\u00e5 legevakten.","name":"Espen","pic":""}
{"title":"Helsevesenet gj\u00f8r stort sett feil !!!","text":"Bortsett fra min fastlege,som jeg har valgt selv og er meget forn\u00f8yd med, har jeg stort sett D\u00c5RLIGE erfaringer med helsevesenet .\r\n1.\r\nI 1975 gikk en skabbepedemi . Jeg kl\u00f8dde mellom fingrene og gikk til Oslos \"beste\" hudlege . Han fortalte meg , nesten uten \u00e5 ha sett p\u00e5 det, at nei, jeg hadde ikke skabb ! S\u00e5 gikk jeg med skabb i over 6 mndr. og smittet sikkert andre ogs\u00e5 samtidig som k\u00f8en ble verre , inntil jeg flyttet til Holland. Der ble det konstatert skabb ved f\u00f8rste legebes\u00f8k (litt grundigere leger , hudavskrapning og mikroskop).\r\n2.\r\nJeg hadde masse bronkitt fra 27 \u00e5rs alder, og i 5 \u00e5r ble jeg bare satt p\u00e5 antibiotikakur , gang p\u00e5 gang. Men etter 5 \u00e5r dro jeg ut p\u00e5 reise til b.l.a. Japan. Der fikk jeg beskjed om \u00e5 ta VITAMIN C for bronkitten !!! Siden har jeg tatt 1 gr. vit. C pr. dag og ALDRI hatt bronkitt (dette var i 1982).\r\n\r\n3.\r\nI 1983\/84 innlagt p\u00e5 (...) for utredning av barnl\u00f8shet . De opererte en eggeleder. Jeg fikk beskjed om at jeg hadde nesten NULL sjans til \u00e5 bli gravid og hvis jeg ble det var det 99% sjans for at det var utenfor livmoren ! Jeg har fortsatt attesten jeg ba om , hvor det st\u00e5r at jeg ikke kan f\u00e5 barn ! Jeg fannt senere ut at jeg hadde bakoverliggende livmor !!! Men dette sa \"expertene\" ingenting om.....\r\n4.\r\nI 1989 viste det seg at jeg var gravid.....jeg hadde testet 2 ganger bl\u00e5tt og ringte (...), ville ha ultralyd (det var jo iflg. dem 99% sjans for at det var utenfor livmoren). Fikk beskjed om aa vente EN m\u00e5ned (dette var i sommerferien).!\r\nHeldigvis bor jeg i Oslo og visste om (...). Der kom jeg til ultralyd p\u00e5 timen !!! Jeg var 7 uker p\u00e5 vei og allt var normalt. Tenk for en lettelse \u00e5 ha noe privat \u00e5 ty til !!! Kontrollene foregikk p\u00e5 (...) og der trodde de ikke p\u00e5 (...) derfor satte de termin 3 uker feil ! Jeg fikk fostervannspr\u00f8ve osv for seint , men heldigvis gikk allt bra p\u00e5 tross av at (...) gjorde allt feil.....JEg tok mange ultralyder , sist 2 dager f\u00f8r vannet gikk og fikk beskjed om at det var 3 uker til termin. MEN barnet ble f\u00f8dt p\u00e5 minuttet n\u00e5e jeg trodde det skulle skje , p\u00e5 tross av enda flere feil p\u00e5 (...). Vannet gikk ca. kl. 1 om natten , jeg ringte (...) men fikk beskjed om at det sikkert ikke stemte og jeg m\u00e5tte vente til neste morgen med \u00e5 komme til kontroll !!! Neste morgen kj\u00f8rte jeg dit og ble lagt inn p\u00e5 flekken......men jeg fikk ikke beskjed om \u00e5 holde sengen !!! Det gikk over et d\u00f8gn etter at vannet gikk f\u00f8r f\u00f8dselen ble igangsatt , jeg fikk epidural og barnet ble f\u00f8dt med navlestrengen rundt halsen og m\u00e5tte opplives med oksygen !!!! De glemte \u00e5 t\u00f8mme min bl\u00e6re......s\u00e5 den ble nesten sprengt og jeg har hatt problemer med den siden.....\r\n5.\r\nJeg fikk svangerskapsdepresjon , ble gitt antidepressiva og ble suicidal av pillene....\r\nGRUNNEN til depresjonen var Hypothyrose !!! Jeg begynnte selv \u00e5 mistenke det etter noen \u00e5r , men p.g.a. dumme norske leger tok det 10- TI \u00e5r \u00e5 f\u00e5 diagnosen !!! Og jeg m\u00e5tte igjen til (...) , der var det heldigvis en oppeg\u00e5ende svensk lege.\r\n10 \u00e5r av livet delvis \u00f8delagt av norsk helsevesens utrolige mangel p\u00e5 kunnskap!\r\n6.\r\nBarnet hadde alltis l\u00f8s avf\u00f8ring - iflg. barnelegen var det \"normalt\" og jeg var en hysterisk mor !!! Barnet hadde eksem , men jeg kuttet ut melken og eksemen forsvannt.\r\nBarnet hadde masse \u00f8rebetennelser ogs\u00e5-det hjalp ogs\u00e5 med null melk p\u00e5 det. Men i 6 \u00e5rsalderen fikk barnet h\u00f8y feber og gikk til utallige utredninger p\u00e5 (...) , allt fra tropesykdommer til allergier - de fannt ingenting !!! S\u00e5 hadde barnet h\u00f8y feber igjen og fantaserte , jeg fikk en legevaktlege som var SVENSK og hun kunne fortelle at dette minnet om Chrons(de f\u00e5r utlagt tarm osv etter hvert).\r\nDa ble Dr. (...) redningen (han har ALDRI f\u00e5tt pengene han burde hatt til forskning , s\u00e5 det han drev med ble ikke \"videnskaplig bevist\" ). Men han reddet barnet !!! Det ble diett uten gluten og melkeprodukter ( ingen kan tjene penger p\u00e5 diett , derfor null kroner til forskning) .\r\nBarnet har ALDRI v\u00e6rt sykt siden og har v\u00e6rt den friskeste og sunneste i klassen !!!\r\n7.\r\nSelv fikk jeg \"folkesykdommen\" hjerteflimmer , men det m\u00e5tte jeg til Danmark for \u00e5 f\u00e5 konstatert !!! Og til Tyrkia ! for \u00e5 finne ut akkorat \"hvorfor\" osv\r\nUTROLIG men sannt........\r\n\r\nNorge har verdens dyreste helsevesen , men ogs\u00e5 et meget d\u00e5rlig fungerende helsevesen !!! Jeg er s\u00e5 glad jeg er en oppeg\u00e5ende og resurssterk person , hvis ikke ville historien endt med TO \u00f8delagte liv - takket v\u00e6re verdens \"beste \" helsevesen - som er under lavm\u00e5l......\r\n\r\nJeg har enda en historie ; \u00e5reknuteoperasjon i 2008 (skulle v\u00e6rt en bagatell) hvor jeg fikk infeksjon i s\u00e5rene og iflg legen VAR DET MIN SKYLD !!! Jeg hadde ikke r\u00f8rt bandasjen osv\r\nPGA av denne infeksjonen, fikk jeg et langvarig hjerteflimmeranfall (over 200 slag i min).Det ble ambulanse til (...) osv og et d\u00f8gns innleggelse . Men INGEN der fortalte meg at jeg hadde infeksjon - derimot fikk jeg beskjed om \u00e5 begynne \u00e5 ta piller , 3 Isoptin pr. dag !!! Heldigvis fulgte jeg eget hode og ventet med pillene til jeg hadde snakket med fastlegen ! Det viste seg \u00e5 spare meg for mye kjemikalier ! OG mye hjerteflimmer!\r\nI stedet for Marevan , tynner jeg blodet med C vitamin og 2 gr. omega 3 pr. dag (p\u00e5 eget ansvar) og jeg tar kun Isoptinpiller hvis jeg f\u00e5r et hjerteflimmeranfall p\u00e5 reise e.l. ( d.v.s. totalt 5-10 piller pr. \u00e5r).\r\nOg hjeteflimmeret har ikke blitt verre , det \"holder seg p\u00e5 et lavt niv\u00e5\" .\r\nJeg har lest boken skrevet av \"hjerteflimmerlegene\" , de ser ut til \u00e5 ha det mye verre enn meg . Kanskje p.g.a. alle pillene de inntar.........\r\nJeg h\u00e5per vi snart kan velge sykehus i hele Europa - da vil norske sykehus v\u00e6re mitt sistevalg !!!\r\nJeg tror det er feil personer som blir leger i Norge - noe galt m\u00e5 det da v\u00e6re. For \u00e5 bli en god lege m\u00e5 man ikke ha SEKSERE og et \u00f8nske om h\u00f8y l\u00f8nn , men derfimot empati og et \u00f8nske om \u00e5 hjelpe syke mennesker!!!\r\nDesverre har jeg INGEN suksesshistorier \u00e5 fortelle fra mitt liv med norsk helsevesen......det har jeg ikke opplevd - enda.","name":"GP","pic":""}
{"title":"\u00d8delagt rygg","text":"Da jeg var f\u00f8rstegangs f\u00f8dnde bare noen dager f\u00f8r jeg fyldte 19 \u00e5r ble min rygg \u00f8delagt ettersom legene ved sykehuset hele tiden forskj\u00f8v keisersnittet som egentli skulle ha funnet sted allerede flere dager tiligere.\r\n\r\nDet hele startet med at f\u00f8dselen startet slik den gj\u00f8r hos de aller fleste og etter ca 12 timer hadde jeg full \u00e5pning \u00e5 begynte \u00e5 f\u00e5 pressrier, etter en stund med pressrier s\u00e5 fant gynekologen og jordmoren ut at jeg hadde litt for trangt bekken til \u00e5 klare og f\u00f8de normalt s\u00e5 de satte meg fastende i p\u00e5vente av et keisersnitt som aldrig kom, jeg l\u00e5 fastende i 3,5 d\u00f8gn f\u00f8r de endelig bestemte seg for \u00e5 virkelig utf\u00f8re keisersnittet men da hadde min s\u00f8nn allerede stanget \u00e5 presset s\u00e5 lenge p\u00e5 bekkenet mitt at han kom av seg selv p\u00e5 tur inn til opperasjons stuen, i det han endelig klarte \u00e5 komme ut s\u00e5 fikk jeg varig bekkenl\u00f8sning og vridning av ryggvirvler nede i ryggen siden alt m\u00e5tte vri og t\u00f8ye seg mer enn normalt for at kropen min skulle klare \u00e5 f\u00e5 han ut, det tok ett \u00e5r etter f\u00f8dselen f\u00f8r legene i det hele \u00e5 det store ville forklare \u00e5 si hvorfor jeg hadde hatt s\u00e5 store ryggsmerter osv siden f\u00f8dselen, \u00e5 har v\u00e6rt lite hjelp \u00e5 f\u00e5 etter dette s\u00e5 n\u00e5 ganske snart 13 \u00e5r etter dette er jeg ung uf\u00f8r og sliter enda med en ubrukelig \u00e5 vond rygg og et vondt bekken som ikke fungerer slik det skal. F\u00f8r denne f\u00f8dselen var jeg en frisk \u00e5 oppeg\u00e5ende person som hele tiden var i fysisk aktivitet noe jeg ikke klarer \u00e5 v\u00e6re n\u00e5 lenger s\u00e5 har f\u00e5tt \u00f8delagt mye av mitt liv ved at de hele tiden forskj\u00f8v dette keisersnittet.","name":"annonym","pic":""}
{"title":"Psykisk pasient i Norge","text":"Dette er snart halvannet \u00e5r siden. Jeg hadde ikke spist, drukket eller sovet p\u00e5 tre d\u00f8gn. Jeg gikk i tredje klasse p\u00e5 videreg\u00e5ende, var med i skolerevy og hadde altfor mye i hendene. De f\u00f8rste symptomene jeg merket var konstant kvalme, utslitthet, svimmelhet, magesmerter og d\u00e5rlig konsentrasjonsevne, og dro derfor til fastlegen min p\u00e5 (...) legekontor. Jeg trodde det var kyssesyken, borelia eller matintoleranser. Legetimen jeg bestilte skulle v\u00e6re starten p\u00e5 et rent helvete. F\u00f8rst mente fastlegen min at jeg hadde anorexia, da jeg hadde g\u00e5tt ned ti kilo p\u00e5 veldig kort tid. Jeg hadde ikke anorexia, jeg \u00f8nsket \u00e5 spise men klarte det ikke. Jeg tok blodpr\u00f8ver for kyssesyke, borelia(fl\u00e5ttsykdommen) og en haug med andre ting. H\u00f8rte aldri noe fra pr\u00f8vene, og regnet med at de var negative. Jeg ble d\u00e5rligere og d\u00e5rligere og m\u00e5tte til slutt slutte p\u00e5 skolen og revyen som jeg s\u00e5 inderlig \u00f8nsket \u00e5 fortsette med. Til slutt ble det s\u00e5 ille at jeg ikke engang klarte \u00e5 g\u00e5 ut d\u00f8ren. Jeg spiste ikke, sov d\u00e5rlig med en haug av mareritt, hadde et enormt raseri og var rett og slett ikke mulig \u00e5 bo med. Jeg ble mer og mer borte i meg selv, og familien min engstet seg veldig.\r\nFastlegen min trodde ikke p\u00e5 meg da jeg sa at jeg ikke hadde anorexia, s\u00e5 hun henviste meg til en privatpsykiater (m\u00e5 legge til at det var en god venninne av henne). Psykiateren skulle hjelpe meg gjennom anorexiaen. Men hennes spesialitet var psykiske lidelser hos idrettsstjerner. Javel?! Det tok meg tre m\u00e5neder fra fastlegens henvisning kom frem og jeg ble tatt inn i systemet.\r\n\r\nEtter fire-fem samtaler hos den private psykiateren avsluttet jeg behandlingen da det bare gjorde vondt verre. Hun var mer opptatt av h\u00e5ret sitt og st\u00f8vlettene sine enn \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 hva jeg sa- at jeg IKKE hadde anorexia. Tiden gikk og jeg ble d\u00e5rligere og d\u00e5rligere. \r\n\r\nJeg endte opp p\u00e5 legevakten og fikk endelig en diagnose: kraftig depresjon og angstlidelse. De henviste meg til (...) poliklinikk og jeg fikk en herlig psykolog som hjalp meg gjennom mye vondt. \r\n\r\nDet hele startet i januar, og jeg fikk behandling hos (...) i MAI!!! MAI! I de fem m\u00e5nedene som gikk var jeg suicidal og \u00f8nsket ikke noe annet enn \u00e5 d\u00f8. Jeg er forbanna p\u00e5 (...) legekontor. Jeg er forbanna p\u00e5 at legen overkj\u00f8rte meg og bestemte hva som feilte meg - selv om jeg sa flere ganger at NEI, jeg har ikke anorexia. Jeg er forbanna p\u00e5 at jeg m\u00e5tte avbryte skolegangen og alt det jeg \u00f8nsket \u00e5 fortsette med - bare fordi legen min ikke h\u00f8rte p\u00e5 meg. Dette helvete har kastet meg inn i en VGS-tur p\u00e5 fire og et halvt \u00e5r, da alt kunne v\u00e6rt fanget opp i januar i tredje klasse s\u00e5 jeg kunne avsluttet sammen med vennene mine. Men nei. \r\n\r\nDet er latterlig at ting skal ta s\u00e5 lang tid. De fem m\u00e5nedene har v\u00e6rt de verste i mitt liv, ikke bare pga depresjonen men pga et forferdelig helsevesen i dette landet. FIRE M\u00c5NEDER VENTETID?! Det er ikke rart mennesker tar livet av seg n\u00e5r man roper etter hjelp men aldri f\u00e5r det. \r\n\r\nN\u00e5 har jeg byttet fastlege og er forn\u00f8yd. Jeg flyttet til en annen by og ble derfor skrevet ut av (...), men h\u00e5per jeg kan bli skrevet inn igjen til behandling for \u00e5 forebygge fler depresjoner. Jeg kommer til \u00e5 f\u00e5 et avslag.\r\n\r\nDet er h\u00e5pl\u00f8st. Det norske helsevesenet m\u00e5 skjerpe seg! Dette er for d\u00e5rlig! Og jeg var bare 18 \u00e5r da! Hva slags signaler sender dere ut til norsk ungdom med problemer?!","name":"Thea Margrethe","pic":""}
{"title":"Hva med de p\u00e5r\u00f8rende?","text":"Er det noen som tenker p\u00e5 at i dette bildet er det hele familier som blir rammet?\r\nJeg er selv p\u00e5r\u00f8rende til en gutt som kunne ha sluppet nyretransplantasjon dersom sykehuset foretok en enkel operasjon i hans f\u00f8rste leve\u00e5r. \r\nHan er i dag 20 \u00e5r.\r\nFamilien ble oppl\u00f8st for ti \u00e5r siden og vi har slitt alle sammen. \r\nJeg kan snakke for meg selv.\r\nJeg har g\u00e5tt gjennom mye siden hans f\u00f8dsel: sjokk, skyld, utmattelse, indre uro, sorg, avmakt, isolasjon, store \u00f8konomiske belastninger, egen depresjon, muskelsmerter for \u00e5 nevne noe. Mitt m\u00f8te med helsevesenet og min kamp for \u00e5 komme meg p\u00e5 beina igjen. Det er de p\u00e5r\u00f8rende som m\u00e5 sloss for sine syke. Men jammen er det mange som faller av lasset og blir trygdemottakere som f\u00f8lge av langvarig kamp.\r\nJeg har ogs\u00e5 holdt p\u00e5 med estatningskamp for min s\u00f8nn siden 2004. Saken er ikke avsluttet og n\u00e5 blir det rettsak. Jeg har en historie som jeg \u00f8nsker \u00e5 dele, b\u00e5de av det jeg har opplevd men ogs\u00e5 hvilke muligheter for finnes.\r\nHar som f\u00f8lge av mine pr\u00f8velser dannet en forening. Sitter inne med mye informasjon om gruppene, p\u00e5r\u00f8rende og unge med somatiske sykdommer og\/eller psykiske lidelser.\r\nJeg har ved flere anledninger henvendt meg til bla helsedep, helsedir, fylket, kommune, NAV,stortingspolitikere, organisasjoner med det form\u00e5l \u00e5 f\u00e5 etablert et godt nok egnet rehabiliteringstilbud for p\u00e5r\u00f8rende og unge syke. Men, ikke uventet, kanskje, jeg h\u00f8rer ikke noe tilbake. Dette til tross for at jeg kan vise til store \u00f8konomiske innsparinger gjennom gode tiltak\/tilbud som faktisk fungerer for sv\u00e6rt mange. \r\nHeia helse Norges politikere som l\u00e5ser seg inne p\u00e5 sine kontorer og ikke hverken vil h\u00f8re eller har peiling p\u00e5 hva vi opplever av overtramp og smerte.Heia de politikerne som legaliserer lovbrudd ved \u00e5 bryte v\u00e5re pasientrettigheter, bla tilbud om rehabilitering. De blir lovbrytere fordi de er fullstendig klar over at mange kommuner ikke engang vet hva et koorinderende habiliteringstilbud er. Fant nylig en rapport fra forskermilj\u00f8et som kan vise til dette. \r\nEr det noen som kjenner seg litt igjen?","name":"Janecke","pic":""}
{"title":"Legevakta","text":"Den st\u00f8rste tabben de gjorde var \u00e5 nekte meg da eg fikk hjerteinnfakt for f\u00f8rste gang i 2006 bare 33 \u00e5r gammel.Ringte legevakta tidligt p\u00e5 morningen og sa eg hadde vondt men fikk beskjed om var det ikke alvorligt m\u00e5tte eg komme tilbake etter kl 16.Tror det var rundt kl 14 fikk eg et massivt hjerteinnfakt og ringe legevakta ut 2 ganger uten de svarte meg.Ringte 113 selv da ingen kunne hjelpe meg.Mer husker eg ikke,bare glimmt her og der.Det er ikke f\u00f8rste gangen de har nektet meg behandling,Slo ankelen kraftig og ville gjerne ha r\u00f8nken men fikk beskjed om at det ikke var verken brist eller knekkt for da kunne eg ikke ha g\u00e5tt p\u00e5 foten..Sennere hviste det seg at eg hadde brist som har gitt meg plager i sennere tid..N\u00e5 i dag 3\/6 2011 skal eg opp til sykehusete for og se hva de kan gj\u00f8r.Men vet vel egentligt hva svare blir(m\u00e5 bare leve med det)","name":"Anita Vilholm","pic":"a16f0fa738ab1cd17c9acd30e14e3e0e.jpg"}
{"title":"Legevakt tabbe","text":"s\u00f8nn var var 5 \u00e5r. Han hadde f\u00e5tt en lettere infeksjon under forhuden. Dro til legevakta og regnet med at legen skulle skrive ut en kolorafenikol for \u00e5 behandle. Isteden dro legeen forhuden tilbake som da satt seg fast natuligvis ettersom det var betent. Rett til sykehuset og i narkose for \u00e5 operere. I dag er han 10 \u00e5r og n\u00e5r st\u00e5r og tisser g\u00e5r str\u00e5len til h\u00f8yre. \r\nHele operasjonen kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt hadde ikke legen p\u00e5 legevakta gjort den tabben. Vi angrer p\u00e5 at vi ikke sendte noe klage.","name":"evsa","pic":""}
{"title":"Feil diagnose - fastlege","text":"Etter nesten \u00e5tte \u00e5r med konstant hodepine hver eneste dag, ble det tilfeldigvis oppdaget av en reguleringstannlege at pasienten hadde en svulst i hjernen som var s\u00e5 stor som en plomme.\r\n\r\nFastlegen hadde p\u00e5 bakgrunn av registrert historikk om foreldre og s\u00f8sken diagnostisert at vedkommende har migrene - uten \u00e5 ta noen form for test som skulle p\u00e5si at det var riktig. P\u00e5 toppen av det hele viste tester som ble utf\u00f8rt ved sykehuset at dersom pasienten ikke hadde blitt behandlet innen 6-9 m\u00e5neders tid, ville han blitt blind for resten av livet.\r\n\r\nI dag er vedkommende operert og kommer ikke til \u00e5 bli kvitt hele svulsten nettopp fordi det har g\u00e5tt altfor lang tid (takket v\u00e6re en udugelig fastlege!).","name":"Stores\u00f8ster","pic":""}
{"title":"syk i 2 \u00e5r, ignorert av legen","text":"Jeg har siden jeg var liten v\u00e6rt plaget med magen og ford\u00f8yelsen, og det er mye mat jeg ikke kan spise. For to \u00e5r siden ble tilstanden ekstrem. Gikk til legen om og om igjen over to \u00e5rs tid, men legen min sa at det var vanlig \"magesjau\" som ville g\u00e5 over av seg selv. Hun mente det ikke var n\u00f8dvendig \u00e5 kj\u00f8re tester og pr\u00f8ver for reaksjonene jeg hadde var vanlig. N\u00e5 er jeg i utlandet og studere, for et par uker siden ble jeg skikkelig syk, kom p\u00e5 sykehus og legene for f\u00f8rste gang tok meg alvorlig og kj\u00f8re alle mulige tester de kunne tenke p\u00e5 som hadde sammenheng med symptomene mine. Det viser seg at jeg ar c\u00f8liaki, noe som lett kunne blitt oppdaget av legen min i Norge hadde hun giddet \u00e5 ta meg alvorlig.","name":"Linn","pic":""}
{"title":"Feildiagnose","text":"16.juni 09 kom jeg med store smerter i magen og jeg hadde mistanke om at det var blindtarmen, noe jeg ga beskjed til legen. Jeg ble unders\u00f8kt og fikk beskjed at jeg hadde en bakteriell infeksjon. Jeg ble sendt hjem med 3 forskjellige antibiotika. To timer etter at jeg tok antibiotika fikk jeg enorme smerter. Jeg ringte legen siden p\u00e5 pakningen sto at det var en type bivirkning hvor lege m\u00e5tte kontaktes. Beskjeden jeg fikk var at legen skulle p\u00e5 ferie og ikke hadde tid til \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 sin PC. Hun fortalte til meg at jeg burde ringe 113 og jeg gjorde det. Med da fikk jeg beskjed at jeg burde ringe legen som gav meg antibiotika, og at smertene kan v\u00e6re en reaksjon p\u00e5 antibiotika. Jeg ventet en dag til, men da m\u00e5tte jeg til legevakten p\u00e5 grunn av smertene. Der ble jeg sendt med en gang til sykehuset hvor jeg ble akutt operert samme dag p\u00e5 grunn av sprukketblindtarm. Jeg fikk i tillegg beskjed at tarmene mine hadde stoppet \u00e5 fungere fordi det tok s\u00e5 lenge f\u00f8r jeg fikk riktig behandling og diagnose. Dette kunne ha kostet meg livet.","name":"Amir","pic":"f9428b93b4d3735de5f3c5b91bca0ec5.jpg"}
{"title":"L\u00e5 p\u00e5 sykehuset med store indre bl\u00f8dninger i 5timer uten observasjon -fikk total sirkulasjonssvikt i benet","text":"Per ankommer sykehuset i (...) etter en stygg arbeidsulykke. Han blir sendt til akuttmottaket med en knust albue og et lukket l\u00e5rbensbrudd. Legene oppfatter sirkulasjonen som stabil og han m\u00e5 vente i 5timer p\u00e5 intensivavdelingen f\u00f8r operasjon. I operasjonspapirene st\u00e5r det notert at den knuste albuen skal stabiliseres f\u00f8rst og sirkulasjonen i benet blir av den grunn ikke observert under ventetiden p\u00e5 intensivavdelingen. P\u00e5 operasjonsbordet 5 timer senere, finner legene et kaldt, hvitt og pusl\u00f8st ben, og det iverksettes en \u00f8yeblikkelig hjelp-operasjon. Under operasjonen finner man perforerte blod\u00e5rer og rift i hovedpuls\u00e5ren. Som f\u00f8lge av sirkulasjonssvikten i benet, blir Per sendt til en ny \u00f8yeblikkelig hjelp-operasjon neste dag. Muskulaturen i leggen hans fikk ikke nok oksygen og det ble gjennomf\u00f8rt en fasciotomi-operasjon. Idag vil ikke sykehuset innr\u00f8mme at de to \u00f8yeblikkelig hjelp-operasjonene m\u00e5tte utf\u00f8res som f\u00f8lge av den lange ischemitiden (sirkulasjonssvikten i benet). Sykehuset mener det er vanlig at det utf\u00f8res en fasciotomi i benet som f\u00f8lge av et lukket l\u00e5rbensbrudd og skjulte at den siste operasjonen var en \u00f8yeblikkelig hjelp-operasjon. Saken har blitt sendt til Pasientskadeerstatningen to ganger, men avsl\u00e5tt klagen. Underveis oppdager Per at det har blitt gjort endringer i pasientjournalen, hvor viktige opplysninger og tidspunkt for operasjonene er endret p\u00e5. Dette har blitt endret slik at man ikke skal oppdage at operasjonene ble gjennomf\u00f8rt under \u00f8yblkkelig hjelp. Per fikk heller aldri beskjed om sirkulasjonssvikten som oppsto i benet f\u00f8r etterkontrollen hos karkirurgen flere m\u00e5neder senere. N\u00e5 skal saken behandles hos Pasientskadenemnda for ny vurdering av behandlingen Per fikk p\u00e5 sykehuset i mars-2009","name":"Anneline Holter","pic":"15c6b79f7eac14662503f48ef6e6ddc1.jpg"}
{"title":"Sendt hjem uten at morkake var fjernet.","text":"Etter f\u00f8dselen ble jeg sendt hjem etter tre dager. Jeg har hadde store smerter og f\u00f8ltes som jeg skulle f\u00f8de p\u00e5 nytt. Jeg trodde f\u00f8rst at det var etterrier. etter to dager hjemme, s\u00e5 oppdaget jeg en stor klump hengende fast fra skjeden. Jeg var i sjokk og skrek. ringte til f\u00f8deavdeling uten svar, til slutt ringte jeg jeg til 113, der de satte over til f\u00f8deavdeling. Legen sa at livmoren hadde l\u00f8snet og at jeg m\u00e5te dytte det inn i skjeden igjen og ta kontakt med legen dagen etter. Jeg sa jeg klarte ikke \u00e5 se det en gang, hvordan skal du forvente skal jeg dytte det inn. Til slutt ringe jeg til legevakten der jeg bodde. Legen var veldig hyggelig og kom hjem til meg. han oppdaget at de glemte \u00e5 fjerne morkake og ringte til f\u00f8deavdeling og snakket med legen som jeg snakket med. Hun sa det samme til legen at det var livmora som l\u00f8snet og at det ikke var alvorlig. De kranglet litt og legen som unders\u00f8kte meg videre sendte meg til f\u00f8destue. dro ditt samme kvelden. Ventet lenge med store smerte, spurte om seng og de hadde ikke plass. ble unders\u00f8kt og hun kom fram til at det var litt morkake som m\u00e5te fjernes. Jeg ble sendt hjem og m\u00e5te komme tilbake neste dag for at de skulle skrape\/fjerne. Kom p\u00e5 sykehuset kl 9 neste dag, men fikk ikke hjelp f\u00f8r kl 16. Legen som utf\u00f8rte fjerning av morkake, sa at 80% av morkake var ikke fjernet og sa han jeg var s\u00e5 heldig, for hadde jeg ventet en dag til, s\u00e5 kunne det endt tragisk. \r\nJeg sliter enda med \u00e5 forst\u00e5 hva som har skjedd og jeg gjenopplever situasjonen hele tiden. Jeg er redd for \u00e5 f\u00e5 flere barn og redd for \u00e5 oppleve det samme igjen.","name":"adele","pic":""}
{"title":"Min h\u00f8yre fot","text":"For 4 \u00e5r siden, jeg falt fra noen trap og knuket femor beine i min h\u00f8yre fot og ble operert, slik at et plate med 7 skruer, 6 i femore (l\u00e5rbeinet) og 1 til hoften. Etter 4 uker gikk jeg p\u00e5 f\u00f8rste kontroll ved sykhuset,og snakte med legen som hadde operert meg, og han sa at det ser bra ut og du kan begynne \u00e5 laste foten, gradvis, men det varte bare i 2 uker!Jeg m\u00e5tte tilbake til sykehuset, fordi hadde jeg veldig vondt, tok nytt r\u00f8gtegnbilde, og en annen lege kom og fortalte at 4 av det 6 skruene var knukket og jeg m\u00e5 ikke blaste foten til jeg f\u00e5 beskjed! kort sakt, det har g\u00e5tt 4 \u00e5r og jeg ble operert flere ganger og beinen min keneker stadig vek med en gang jeg blaster den! N\u00e5 det har jeg mer en 16-17 skruer i h\u00f8yre femoren, og fremdeles foten min er h\u00e5ven og vondt!","name":"Ramin","pic":"cf9b74598b29c2ea8a951dc7b36646cf.jpg"}
{"title":"Kreft \/ betennelse.","text":"For 6-7 \u00e5r siden l\u00e5 jeg inne p\u00e5 sykehuset for en oprasjon. Den gikk greit. Men da jeg v\u00e5knet fikk jeg beskjed om at jeg hadde kreft. En svulst p\u00e5 st\u00f8rrelse med en tennis ball og at jeg m\u00e5tte opereres igjen s\u00e5 fort som mulig. Dem hadde hatt ekspert til \u00e5 se p\u00e5 dette og det var ingen tvil.\r\nBle lagt inn igjen for ny oprasjon og b\u00e5de jeg og min familie var knust etter en s\u00e5nn diagnose.Det rant mange t\u00e5rer denne tiden ja.\r\nFikk beskjed at jeg ogs\u00e5 ville ende opp med \" utlagt Tarm \". Ble operert og ble vekket til GLADNYHETEN : DU HAR IKKE KREFT, DET ER BARE EN BETENNELSE !!!!!!Selvf\u00f8lgelig gledelig. Men diagnosen kreft sitter fortsatt i meg.. Selv s\u00e5 mange \u00e5r etter.\r\nVar tross alt heldig at det ikke var andre veien. Men er REDD sykehus etter det........","name":"Laila","pic":""}
{"title":"Fra tok min bestemor og bestefar","text":"Jeg fikk aldri m\u00f8tt min bestefar pga en sykhus tabbe, jeg er n\u00e5 21 \u00e5r.\r\nHan hadde \"r\u00f8yke bein\" som enkelte kaller det, og skulle bli operert for det, men det endte med indre bl\u00f8dninger, s\u00e5 han bl\u00f8dde ihjel.\r\n\r\nBestemor d\u00f8de altfor tidlig i 2004, etter han ho hadde f\u00e5tt lungekreft. Pga lungekreften l\u00e5 ho p\u00e5 sykehuset for behandling, og ho ble d\u00e5rlig.\r\nDet stod i sykehus journalen hennes at ho ikke t\u00e5lte antibiotika, men allikavel ga dem henne det, og ho d\u00f8de av blodforgiftning.\r\n\r\ns\u00e5 \"TUSEN TAKK\" til norske leger for at dere gjorde det mot mine besteforeldre...\r\nTrodde Norske sykehus\/leger var trygge, for er ikke Norge egentlig ett \"trygt\" land?\r\nStoler ikke p\u00e5 det norske helsevesenet lenger, takket v\u00e6re deres feil!\r\n\r\nS\u00e5 v\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 la norske helsevesen, og andre lese for mye feil det egentlig gj\u00f8res!\r\nSkjer det meg noe engang, blir jeg faktisk mer redd for hva som vil skje meg hvis jeg havner p\u00e5 norsk sykehus!","name":"Jente 21 \u00e5r.","pic":""}
{"title":"muskel smerter og innbilte vondter","text":"Var det Legene konkluderte med, siden di ikke fant eksakt \u00e5rsak!\r\nFor 4,5 \u00e5r siden gikk jeg gravid og ble veldig d\u00e5rlig, flere innleggelser p\u00e5 sykehuset med antatt nyrestein (kunne ikke gj\u00f8re s\u00e5 mye i svangerskap) Etter sv. kom disse plangene ved gjevne mellomrom (symptomer p\u00e5 nyrestein) kraftige smerter og bl\u00f8dninger, som f\u00f8rte til inleggelser p\u00e5 sykehus.\r\nMen legene sa det bare var en nyrestein som hadde \"g\u00e5tt\" av seg selv.\r\nSiste inleggelse i juni, fikk jeg endelig m\u00f8te en spesialist fra et st\u00f8rre sykehus i landet som tilfeldigvis var der, og etter bare en CT og noen ul, fant han en nyresykdom som var uheldig \u00e5 g\u00e5 med i mere en 8 uker. jeg gikk med det i 4,5 \u00e5r. N\u00e5 er jeg opperert to ganger i fjor h\u00f8st og er nesten frisk. bortsett fra noen plager som sansynligvis ikke forsvinner siden det tok s\u00e5 lang tid f\u00f8r di oppdaget det. Hipp hurra for Norske leger (bortsett fra urologen som oppdaget \"feilen\") synes v\u00e5rt helsevesen er en skam og tragedie :\/","name":"jente 28","pic":""}
{"title":"\"Slutt \u00e5 syte\" - Fastlege","text":"Min n\u00e5 avd\u00f8de onkel klaget i mange \u00e5r over vondt plager og vondt i ryggen. Fastlegen hans sendte han gang p\u00e5 gang hjem igjen med smertestillende uten \u00e5 unders\u00f8ke noe mer. Den dagen onkelen min ble sittende og gr\u00e5te av smerte fikk han beskjed om \u00e5 slutte \u00e5 syte s\u00e5nn. Folk hadde hatt litt vondt i ryggen tidligere ogs\u00e5, sa fastlegen.\r\nNoe senere gikk han til legen igjen, og denne ganger var det en vikar som tok i mot han. N\u00e5 ble han tatt p\u00e5 alvor og sendt til unders\u00f8kelse. Resultatet var at de oppdaget kreft i ryggmargen han trolig hadde hatt i flere \u00e5r. Dessverre ble dette oppdaget altfor sent. \r\nDet skal sies at fastlegen hans faktisk gr\u00e5t en skvett n\u00e5r han h\u00f8rte det, men det var ogs\u00e5 alt han noen gang gjorde.","name":"Fred M.","pic":""}
{"title":"Min s\u00f8ster","text":"min lilles\u00f8ster kontaktet legevakten i 2005 pga bl\u00f8dninger,der fikk hun beskjed om at dette var en spontan abort og ble sendt hjem..bl\u00f8dningene fortsatte og hun fikk smerter f\u00f8rst i 2007 1,5\u00e5r etter bl\u00f8dningene begynte tok de oss alvorlig og tok henne inn til en akutt time p\u00e5 sykehuset s\u00f8f. Pr\u00f8vene viste livmorkreft med spredning. S\u00f8stern min begynte med behandling og i august 2009s\u00e5 ting bra ut,og cellepr\u00f8vene var bra! Hun gikk smerter i desember 09 og ble innlagt med lungebetennelse...22desember gikk hun d\u00f8dsdommen: 2mnd+ - \u00e5 leve diagnosen var kreft i lungene og den ene nyra som funket.hun hadde jo tatt bilder av lungene i august,og de s\u00e5 bra ut 4mnd senere og kun 2dager f\u00f8r hennes siste jul fikk hun d\u00f8dsdommen!!! S\u00f8stern min tapte kampen mot kreften juni 2010 bare 26\u00e5r gammel etterlot seg 3barn. \r\n11dager senere d\u00f8r mamman v\u00e5r av overdose,hun hadde blitt erkl\u00e6rt frisk 14dager f\u00f8r! Dette er en lang lang historie og mange kjenner til denne saken via se og h\u00f8r eller gruppen p\u00e5 fb osv... Men legene b\u00f8r skjerpe seg \u00e5 begynne \u00e5 ta jobben seri\u00f8st.det er altfor lett \u00e5 la folk d\u00f8 pga tabber. Tenk p\u00e5 oss som sitter igjen!!! Jeg mistet moren min p\u00e5 43\u00e5r og s\u00f8ster min p\u00e5 26\u00e5r og sitter igjen med store nerveproblemer mine 5barn og s\u00f8sterns 3barn.... Har ingen annen familie. Blir feil n\u00e5r man m\u00e5 sl\u00e5ss og krangle med leger som bare sender hjem de syke:-(","name":"evy","pic":""}
{"title":"Kreft","text":"Min mor d\u00f8de av kreft, hun hadde sansylivis hat dene ondaret kreften en del \u00e5r. Men hennes privat lege h\u00f8rte ikke etter. Bare kaldte henne narkoman og pille misbruker, og at hun var deprimet og ga henne mer piller som hun skule ta. N\u00e5r hun blie inlagt p\u00e5 sykehuset f\u00f8rste gangen beskyldte de henne for \u00e5 ta dop og vere alkeholikere. Jeg sto \u00e5 sa gang etter gang at det ikke stempte med de h\u00f8rte ikke. De mente det var urinsveiinfeksjon.\r\nAndre gangen samme oppleget ingen tok oss seri\u00f8st. Jeg grein og spurte etter hjelp, hadde aldri sett min mor i s\u00e5 store smerten, men igjen sendt hjem betenelse i urinenveien. Tredje gangen fandt de endeli ut hun hadde kreft i lungene. Dette var i oktober vi fikk begholde v\u00e5r mor til januar.Da hadde kreften blit p\u00e5vist i hjerne og lungene, kropen hennes ga opp. To d\u00f8tre st\u00e5r igjen med tanker om hva vis noen hadde bare tat oss seri\u00f8st kune hun levd den dagen i dag?","name":"To d\u00f8ttre alene.","pic":""}
{"title":"F\u00f8dselstabbe","text":"Jeg hadde g\u00e5tt 14 dager over termin, og hadde flere ganger v\u00e6rt i kontakt med f\u00f8den. N\u00e5r jeg endelig fikk veer, kom de veldig hyppige og jeg kjente at noe var feil. Smertene satt kun i bena og jeg fikk aldri nok \u00e5pning. Etter 16 t og masse styr bestemmes det endelig haste-keisersnitt fordi pulsen til min datter var nesten opph\u00f8rt. Noen timer etter f\u00f8dsel f\u00e5r min datter kramper, jordmor sier at hun sikkert bare var i ferd med \u00e5 sovne og skvatt, men fordi jeg sto p\u00e5 mitt tok hun med seg barnet p\u00e5 vaktrommet. Etter f\u00e5 min kommer hun og sier det har v\u00e6rt nytt anfall og at hun blir lagt p\u00e5 Intensiven. Der nede kommer 3. anfall og hun slutter \u00e5 puste. Heldigvis rakk jeg ikke ned f\u00f8r de hadde f\u00e5tt hun igang. Hun l\u00e5 med masse slanger og ledninger, og l\u00e5 neddopet og ukontaktbar. Heldigvis, min datter er sterk, og alt ordnet seg. Fikk det skrevet i jornalen hennes at krampene skyldtes p\u00e5f\u00f8rte f\u00f8dselstraumer fra sykehuset sin side. Hun er n\u00e5 snart 7 \u00e5r og er frisk, pga en stor porsjon flaks og fordi jeg sto p\u00e5 mitt.","name":"singel-mamma","pic":"c06f8fcecc46c66b1f628d07ebcf9e4b.jpg"}
{"title":"sammenblanding av journalnotater!","text":"Det jeg ikke viste var at vi var to personer med det samme navnet ved legekontoret og at det var sammenblanding av v\u00e5re journalnotater.....og det i 20 \u00e5r. Den muligheten tenkte jeg aldri p\u00e5!!! Jeg stolte p\u00e5 legen og jeg trodde ogs\u00e5 at hun hadde ansvar for meg som pasient, S\u00e5 begynte jeg hos kiropraktor som sa jeg skulle bli frisk igjen. Etter 300 behandlinger over 10 \u00e5r fant jeg ut at det hadde v\u00e6rt sammenblanding av journalnotater der. Hun andre pasienten med det samme navnet var pasient der ogs\u00e5. Dette har f\u00f8rt til at skadene jeg fikk ikke er reversible og jeg har f\u00e5tt f\u00f8lgeskader. Jeg er idag avhengig av elektrisk rullestol og m\u00e5 gjennom en hjerteoperasjon!! Konkulsjon: Sjekk journalen!! Det er ikke alltid \"kartet stemmer med terenget\"","name":"Jojo","pic":""}
{"title":"Av og til l\u00f8nner det seg \u00e5 v\u00e6re sta!","text":"Jeg hadde g\u00e5tt i noen dager og hatt magesmerter, uten \u00e5 tenke at jeg burde g\u00e5 til lege. Jeg har hatt problemer med magen i noen \u00e5r n\u00e5, uten at noen har klart \u00e5 finne ut hva det er s\u00e5 jeg har derfor lagt meg til den vanen at n\u00e5r det er snakk om magesmerter er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 dra til legen. Men n\u00e5r feberen kom ble jeg redd for at jeg kunne ha en betennelse og dro til legevakten. Der ble bakterie niv\u00e5et mitt m\u00e5lt til 120, og jeg fikk beskjed om \u00e5 dra rett til sykehuset hvor jeg m\u00e5tte legges inn, under misstanke av at jeg hadde blindtarmbetennelse. \r\nP\u00e5 sykehuset ble jeg m\u00f8tt me misstro, basert p\u00e5 \"tester\" utf\u00f8rt av min tildelte lege. En av disse var at han fikk meg til \u00e5 g\u00e5 opp trappen, istedenfor \u00e5 bruke heisen, n\u00e5r jeg skulle tilbake til mitt rom etter utf\u00f8rt ultralyd. Han mente at fordi jeg hadde klart dette kunne jeg umulig ha s\u00e5 vondt, eller v\u00e6re s\u00e5 d\u00e5rlig som jeg ville at de skulle tro. Det skal sies at bakteriet niv\u00e5et i kroppen min p\u00e5 denne tiden hadde steget, og l\u00e5 p\u00e5 rundt 180. Jeg m\u00e5tte ta ultralyd to ganger fordi de f\u00f8rst sjekket feil side av magen. Legen min fors\u00f8kte \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at det var der jeg hadde sagt at jeg hadde vondt, men det nektet jeg for, og fikk en ny unders\u00f8kelse. Denne viste heller ingenting. Pga mine tidligere erfaringer med sykehus visste jeg at den eneste andre mulighet til \u00e5 se hva som var galt er gjennom en kikkhullsunders\u00f8kelse. Jeg ba legen min om en slik ,men han sa at det beste ville v\u00e6re om jeg bare dro hjem, s\u00e5 kom det sannsynligis til \u00e5 g\u00e5 over av seg selv. Jeg var mildt sagt sjokkert. Alle tester viste at jeg var alvorlig syk, bortsett fra ultrlyden. Legen min argumenterte ved \u00e5 si at hadde jeg v\u00e6rt dattra hans ville han nektet meg operasjonen, noe jeg synes var grusomt nedlatede. Jeg satte meg p\u00e5 bakbena og ble trillet inn. Gjennom operasjonen fant man ut at jeg hadde en kraftig betennelse i livmoren min. Jeg ble tildelt ny lege, og av han fikk jeg vite at betennelsen hadde v\u00e6rt s\u00e5 fremtredende at huden p\u00e5 utsiden av magen min hadde sett ut som cellulitter. Han hadde aldri sett noe lignende f\u00f8r. Jeg ble \u00f8yeblikkelig satt p\u00e5 intraven\u00f8s antibiotika i to dager, og m\u00e5tte fortsette en pillekur n\u00e5r jeg kom hjem. Hadde jeg ikke v\u00e6rt sta, og trumfet gjennom min egen vilje er det ikke godt \u00e5 si hva som ville skjedd. En det hadde hvertfall ikke g\u00e5tt over av seg selv. Jeg angrer p\u00e5 at jeg ikke tok kontakt med pasientombudet, for jeg er redd for at neste pasient som f\u00e5r min lege ikke er like standhaftig...","name":"Randa","pic":""}
{"title":"Hjerteinfarkt, la oss gi henne astma medisin","text":"Den 10 februar var jeg ute i skogen p\u00e5 \u00f8velse med r\u00f8de kors da jeg plutselig f\u00f8lte meg s\u00e5 utrolig svak, jeg klarte ikke \u00e5 st\u00e5 oppreist, jeg fikk store puste problemer. S\u00e5 ble jeg fryktelig kvalm og begynte \u00e5 kaldsvette og jeg f\u00f8lte at jeg hadde et par elefanter sittende p\u00e5 brystkassa mi. Mine r\u00f8de kors kollegaer skj\u00f8nte at jeg ikke ville klare turen tilbake til bilen og rekviderte en sn\u00f8scooter for \u00e5 ta meg ut p\u00e5 den m\u00e5ten. Da jeg kom p\u00e5 legevakten hadde jeg ogs\u00e5 f\u00e5tt smerter i kjeven. Noe jeg den gang ikke skj\u00f8nte var et symptom p\u00e5 hjerteinfarkt. Jeg fikk ogs\u00e5 vondt i venstre albue, men det glemte jeg \u00e5 nevne for legen. Da jeg kom frem p\u00e5 legevakta og kom inn til legen, fortalte hva som hadde skjedd, satte hun meg p\u00e5 forst\u00f8ver (maske-astma medisin) og sendte meg hjem. Hele natten hadde jeg forferdelige smerter. Jeg f\u00f8lte jeg ikke fikk puste, jeg \"hadde 2 elefanter\" p\u00e5 brystkassa, jeg hadde helt forferdelig vondt i kjeven og smertene i venstre albue \u00f8kte p\u00e5. Jeg sov ikke et sekund den natta. P\u00e5 morgenen ringte jeg etter en ambulanse. Men de ville ikke sende en til meg, nei jeg fikk da jammen meg klare karre meg til legevakta. S\u00e5 bar det avsted til ny legevakt. Der m\u00e5tte jeg vente i 1 1\/2 time p\u00e5 min tur, til tross for at jeg insisterte p\u00e5 noe var fryktelig galt og trengte \u00e5 se legen med en gang. Vel, n\u00e5r jeg endelig kom inn til legen satt han foran pcen, s\u00e5 ikke p\u00e5 meg i det hele tatt, han lyttet kun p\u00e5 to luftinndragninger, tok IKKE blodtrykk, sjekket ikke puls, men joda forst\u00f8ver skulle nok hjelpe p\u00e5. P\u00e5`n igjen med astma medisin. Men j\u00f8ss, det funket ikke jo. P\u00e5 ny m\u00e5tte jeg sitte \u00e5 vente p\u00e5 legen, i en time denne gangen. Legen visste ikke sim arme r\u00e5d s\u00e5 han fikk sende meg p\u00e5 lungeposten p\u00e5 sykehuset for n\u00e6rmere sjekk. Men jeg m\u00e5tte ordne skyss dit selv. Vel fremme p\u00e5 akuttmottaket tok det tre minutter fra jeg l\u00e5 i sykesenga til jeg fikk beskjed om at jeg hadde et kraftig hjerteinfarkt og ble kj\u00f8rt i hui og hast til sykehuset for utblokking og satt inn en STENT. Da var det g\u00e5tt 18 timer fra hjerteinfarktet startet. Og de enorme pusteproblemene mine, det var lunge\u00f8dem, m\u00e5tte f\u00e5 lungene mine t\u00f8mt 2 ganger og jeg l\u00e5 p\u00e5 sykehus i 3 uker og 2 dager.\r\nJeg har ikke ork til \u00e5 ta opp kampen for erstning. Men vil gjerne gj\u00f8re folk oppmerksom p\u00e5 at damer i alder av 37 \u00e5r ogs\u00e5 kan f\u00e5 hjerteinfarkt, eller skal jeg si, at jeg vil gj\u00f8re legene oppmerksomme p\u00e5 det?","name":"Mona Johansen","pic":""}
{"title":"Lege tilbakeholdt informasjon om hjertefeil i 6 \u00e5r","text":"P\u00e5 min 1 \u00e5rs kontroll p\u00e5viste legen en hjertefeil hos meg, som kunne v\u00e6re kjempefarlig dersom jeg fikk en infeksjon eller bakterier i kroppen.\r\nDenne hjertefeilen ble ikke min mor informert om f\u00f8r vi var p\u00e5 min 6\u00e5rs kontroll. Fikk da innsyn i journal, hvpr det sto uthevet av ved den minste infeksjon eller betennelse - m\u00e5tte jeg til sukehus for observasjon og evt. behandling, for hjertet mitt kunne svikte.\r\nSom 1 \u00e5ring fikk jeg kraftig lungebetennelse, og 4 \u00e5r gammel ble jeg lagt i narkose for tannproblemer. Har ogs\u00e5 hatt andre typer betennelser.\r\nJeg hadde flaks og fikk ingen ekstra plager pga dette, men m\u00e5 fremdeles opperere inn en ny hjerteklaff innen jeg er 50, og dette holdte legen skjult for min mor i alts\u00e5 SEKS \u00e5r.","name":"CM","pic":"a7e93ee79491c2824561ba1bdf93d70b.jpg"}
{"title":"Min Mor d\u00f8de under rutineoperasjon!","text":"Hei. Er utrolig glad dette kommer opp; Endelig! Min Mor fikk kreft i ca 1993. Jeg bodde hjemme hos henne, sammen med min s\u00f8ster. I 1996, skulle hun operere bort kreften i urinbl\u00e6ra, som skulle inneb\u00e6re utlagt pose. Dette hadde visst blitt foretatt p\u00e5 dette sykehuset mange hundre ganger f\u00f8r uten komplikasjoner. Derfor var ingen av oss engstelige, og moren min som hadde stor gjeld i huset, valgte da heller ikke og skrive gjeldsforsikring f\u00f8r operasjonen. Husker jeg snakket med henne p\u00e5 telefon f\u00f8r hun skulle bli rullet inn i operasjonssalen, tydelig da neddopet av medikamenter. B\u00e5de jeg og min s\u00f8ster gikk da p\u00e5 videreg\u00e5ende skoler og var ca 20 \u00e5r. N\u00e5r vi kom hjem fra skolen denne dagen mottok min s\u00f8ster en telefon at vi m\u00e5tte forte oss komme til sykehuset; Moren v\u00e5r ville d\u00f8 sa de. Vi hastet oss ned og fikk heldigvis st\u00e5tt alle oss 3 s\u00f8sken med familier rundt henne da hun sovnet inn. Det var en traumatisk og uvirkelig opplevlese og jeg savner henne enda like sterkt! Det som visstnok skjedde var at operasjonslegen kom n\u00e6r en vene ved en feiltagelse og de klarte ikke stoppe bl\u00f8dningen. S\u00e5 hun bl\u00f8dde rett og slett ihjel. Sykehuset hadde ikke nok blodposer, og kunne heller ikke f\u00e5 det tilsendt p\u00e5 s\u00e5 kort varsel. S\u00e5 her var det flere tabber i ett! Vi fikk erstatning for dette, ca 20000 kroner hver, men herregud! Fikk denne legen noe reprimande; Nei. Er klar over at hver en operasjon er risiskofylt, men tabber er tabber! Det er n\u00e5 16 \u00e5r siden dette skjedde; Livet g\u00e5r videre; men vi savner Mamma!","name":"\u00d8ivind Kristian Stavik","pic":""}
{"title":"Hjemsendt med 2 uker gammel baby med nyrebekkenbetennelse","text":"V\u00e5r to uker gamle baby fikk h\u00f8y feber og jeg reagerte spontant siden jeg vet at s\u00e5 sm\u00e5 barn ikke skal ha feber. Reiste til legevakt som avviste det hele med virus. Lyttet s\u00e5vidt p\u00e5 barnet. Hjemsendt med en stikkpille som han delte i to med beskjed om \u00e5 la det bero til neste dag. Neste dag var barnet alvorlig sykt og vi reiste direkte til barneavdelingen. Barnet hadde da nyrebekkenbetennelse med fare for blodforgiftning. Heldigvis har jeg jobbet med helsepersonell som har l\u00e6rt meg at disse sm\u00e5 ikke skal ha h\u00f8y feber. Ellers kunne dette g\u00e5tt virkelig ille..","name":"Miamaja","pic":""}
{"title":"Ble sendt hjem med kolapset lunge!","text":"For noen \u00e5r tilbake v\u00e5knet jeg med sterke smerter i skulderomr\u00e5det. Jeg dro p\u00e5 legevakten, og ba dem om \u00e5 sette skulderen p\u00e5 plass.. De mente den ikke var ute av ledd etter \u00e5 ha vridd litt p\u00e5 den. Siden det var s\u00f8ndag, ba de meg komme tilbake neste dag, de hadde lite bemanning. Neste dag tok de r\u00f8ntken, og fant ut at lungen hadde kollapset. De ba meg kj\u00f8re selv til sykehuset. I ettertid har jeg f\u00e5tt vite at denne tilstanden kan f\u00f8re til at lungevev d\u00f8r, hvis ikke den behandles umiddelbart! Men dette fikk jeg aldri noe informasjon om. Den arrogante maktsyke overlegen som behandlet meg, p\u00e5sto han var ekspert, og at jeg ville bli helt frisk og normal ca 14 dager etter at de behandlet meg i ca en uke med et dren som sugde ut luften utenfor lungen s\u00e5 den fikk plass til \u00e5 rette seg ut igjen. Jeg var aldri p\u00e5 noen oppf\u00f8lging, selv om jeg ba om det. Legen er ekspert, men vet ikke hvorfor dette skjer, og vil ikke vite det heller. \"de har jo behandling\" Jeg ble IKKE frisk, jeg var kraftig redusert, fra \u00e5 v\u00e6re en livsglad energisk ung dame, til \u00e5 oppleve at 80 jogget forbi meg, mens jeg hev etter pusten og gikk s\u00e5 sakte jeg kunne. Jeg fikk ingen hjelp fra NAV, fordi i f\u00f8lge legen var jeg jo frisk.. Til slutt kom jeg meg ut i en vikarjobb p\u00e5 et kontor, men etter bare noen uker, kolapset lungen igjen, p\u00e5 jobb. Da ble jeg kj\u00f8rt av en kollega til sykehuset. Ny behandling, og samme arrogante lege. ( Trodde jeg hadde blitt puttet inn i en tidsmaskin, og satt tilbake minst 70 \u00e5r i tiden! Alle pleierne m\u00e5tte bukke og neie, og stillte jeg sp\u00f8rsm\u00e5l til legen, s\u00e5 ble de askegr\u00e5 av redsel! S\u00e5 ut som at de ventet \u00e5 bli sl\u00e5tt av legen! Tydelig at de ville bli beskyldt for \u00e5 ikke ha gjort jobben sin n\u00e5r jeg spurte sp\u00f8rsm\u00e5l, som de ikke skulle kunne forventes \u00e5 vite svaret p\u00e5, de er jo ikke leger. Man sp\u00f8r tydeligvis ikke legen, han skal bare hylles! \u00c6rlig talt, slikt hierarki gagner i alle fall ikke passienetene! Og er ikke Pasientene hele poenget med sykehuset?? Det trodde jeg, men virket p\u00e5 meg som om det hanler om beinhardt hierarki, der ingen kan kommunisere med noen som er under seg.. Alts\u00e5 ingen komunikasjon mellom noen av leddene. Er det rart det blir gjort tabber? - En liten digresjon om systemet, som sjokkerte meg i 2001... Desverre tror jeg fortsatt det er s\u00e5nn. Ogs\u00e5 andre gangen p\u00e5sto legen at jeg skulle bli helt frisk.. noe jeg ikke ble. Jeg t\u00e5lte ikke kulde \/ kald luft i lungene, sterke lukter, eller st\u00f8v\/pollen ol. Jeg var sengeliggende, kom meg ikke ut for \u00e5 handle mat, fikk ingen hjelp fra NAV, og m\u00e5tte pantsette leiligheten for \u00e5 overleve. Mistet hele 20 \u00e5rene mine, og sliter fortsatt med ettervikningerne, og \u00f8konomien, selv om jeg fikk litt hjelp fra NAV etter fire \u00e5r.. Senere har det vist seg at jeg har hull i ryggmargen, og det lekker spinealveske ut.. Men heller ikke det var bra nokk til \u00e5 kunne gi med arbeidsavklaringspenger\/ attf\u00f8ring, s\u00e5 jeg kunne f\u00e5 r\u00e5d til \u00e5 omskolere meg! Neida, men i en alder av 32, fikk jeg diagnosen AD\/HD og fikk etter mye krangling med NAV att f\u00f8ring, og lov til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skole, ikke bare bli plassert i tullete tiltak, i jobber som ikke teller, eller er relevente for det jeg vil\/kan jobbe med.I f\u00f8lge legen er det eneste jeg trenger \u00e5 tenke p\u00e5, at jeg aldri kan dykke, for da kan jeg ikke g\u00e5 opp til overflaten hvis lungen kolapser under vann, pga. trykket. Og hvis det skjer i et fly, s\u00e5 m\u00e5 de g\u00e5 ned s\u00e5 fort som mulig.. Alts\u00e5 forsiktig med flyturer over store hav?? Jeg har hanglet i mange \u00e5r, og pr\u00f8vd utallige leger, men de har bare sjekket jern, og et par ting til, og komkludert med at jeg er frisk.. Jeg skulle gjerne hvert det, s\u00e5 n\u00e5 har jeg gitt opp Norsk helsevesn, og holder meg til alternative behandlingsformer, de funker, og hjelper! Vet ikke om det er for sent \u00e5 klage for \u00e5 f\u00e5 erstattning.. Men etter mange \u00e5rs kamp i NAV systemet vet jeg ikke o jeg orker mer br\u00e5k.. Satser p\u00e5 \u00e5 vinne i lotto!","name":"Elisabeth","pic":""}
{"title":"baby 5 mnd uten mat i 4 dager!!","text":"Da jenta v\u00e5res var 5 mnd ble hun br\u00e5tt tett i brystet og mistet all matlyst.\r\nHun brukte bare flaske p\u00e5 denne tiden, s\u00e5 det var lett \u00e5 m\u00e5le inntak av mat. Den f\u00f8rste dagen hun var syk spiste hun bare noen f\u00e5 ml. Legevakta sa de ikke kunne gj\u00f8re noe og at det var helt normalt at spedbarn hadde mye feber og kunne ha h\u00f8y feber uten at det betydde noe. men legen ba oss allikevel komme inn igjen for skjekk sent samme kveld. Hun sendte oss ned p\u00e5 sykehuset for en skjekk med RS-pr\u00f8ve. Den viste positivt, men vi ble sendt hjem. Jenta v\u00e5res har n\u00e5 spist bare noen f\u00e5 ml denne dagen. Denna natta var t\u00f8ff, da vi s\u00e5 hun hadde problemer med \u00e5 puste, vi v\u00e5ket over henne p\u00e5 vakt. Neste dag kom og hun ble v\u00e6rre og v\u00e6rre. spiser ingen ting, s\u00e5 nytt sykehusbes\u00f8k var n\u00f8dvendig. Etter 4 timer venting kom en lege innom ventekontoret og lyttet kjapt og sa det kommer nok en lab med blodpr\u00f8vetaking etterhvert. (ikke ante vi da at hun var lege engang da hun ikke presenterte seg)Hun kom tilbake etter blodpr\u00f8vene og sa vi m\u00e5tte reise hjem. p\u00e5 d\u00f8gn 2 uten mat n\u00e5 og bleiene er t\u00f8rre.\r\nnatten her er vi slitne og veldig sinna p\u00e5 helsenorge. i tilfelle f\u00e5r vi barnevakt for v\u00e5res to eldre barn.\r\nVi v\u00e5ker over lillejenta v\u00e5res.\r\nHun har lyst til \u00e5 skrike hele tiden, men det kommer kun sm\u00e5 lyder..hun orker ikke gr\u00e5te engang.\r\nNeste dag er vi p\u00e5 sykehuset igjen og f\u00e5r prate med flere leger..til slutt kommer overlegen og virker mer im\u00f8tekommende, selv om hun sa sykehuset var fullt av rs-barn, s\u00e5 hadde ikke plass til v\u00e5rt. Min mor ringer (...) og er veldig ute av seg, og sp\u00f8r om en ny vurdering. der sa de at et fullt sykehus ikke er god nok grunn for ikke \u00e5 legge inn en p\u00e5 5 mnd.\r\nSykehuset vi reiste til sa at en p\u00e5 5 mnd er stor og kan klare rs helt fint selv.\r\nNeste natt puster hun sv\u00e6rt raskt, og tungt. egentlig som hun har v\u00e6rt, men siden vi n\u00e5 er p\u00e5 4, d\u00f8gnet og hun bare blir v\u00e6rre, s\u00e5 kledde vi p\u00e5 oss p\u00e5 natta og reiste p\u00e5 sykehuset.\r\nEtter litt venting kommer en ung lege og sa det var helt normalt at sm\u00e5 barn hadde feber, og siden hun hadde v\u00e5te bleier og spiste skulle vi ikke bekymre oss. Da dette er det 4. bes\u00f8ket p\u00e5 sykehuset og vi har sagt HVER GANG at hun IKKE har spist p\u00e5 4 dager, s\u00e5 er dette innmarri rart av en lege \u00e5 komme med! finnes det JOURNALER??!! \r\nSamme overlege som tidligere kom \u00e5 sa de endelig ville legge henne inn. Tusen takk sa jeg. du skal ikke takke, dette m\u00e5 vi jo, fikk jeg til svar! (er det mulig)\r\nFlere timer etter hun ble lagt inn s\u00e5 de hun ikke spiste s\u00e5 de la inn sonde p\u00e5 henne. Da var henne s\u00e5 utt\u00f8rket at sondematen kom opp igjen med engang. selv p\u00e5 sykehuset turte jeg ikke sove f\u00f8rste natten fordi hun kunne bli kvalt i sitt eget spy. \r\nhun begynte issteden for med GEM og fikk sonde satt p\u00e5 hele d\u00f8gnet. 100 ml p\u00e5 hele dagen skulle kontinuerlig g\u00e5. det sier seg selv at tiden for \u00e5 bli frisk vil ta tid. \r\nVi fikk romkamerat p\u00e5 dag 2. han var gjevngammel og hadde samme virus. MEN han spiste mat som vanlig, han hadde v\u00e5te bleier som vanlig. Moren til denne gutten syntes ogs\u00e5 dette var en helt syk m\u00e5te \u00e5 behandle oss p\u00e5. Dette er en situasjon som vil prege meg i mange \u00e5r. jeg kan ikke stole p\u00e5 Helsenorge.\r\nDet skal sies at jeg er utdannet innenfor Helse og har som sagt to barn fra f\u00f8r s\u00e5 jeg er ingen hysterisk mor! men vet min rett!\r\n\r\nN\u00e5r vi endelig ble lagt inn ville jeg aldrig kjefte eller si noe, bare ta imot den hjelpen vi kunne f\u00e5. Men vi la stor merke til at all personale l\u00e5 veldig lavt den tiden vi l\u00e5 der. \r\n\r\nJenta v\u00e5res er helt frisk n\u00e5, og setter virkelig pris p\u00e5 min evne til ikke \u00e5 gi seg. stole p\u00e5 leger er det mange som gj\u00f8r, og hadde jeg gjort det hadde dette g\u00e5tt galt!","name":"Anniken","pic":"d63bd7b35453eaa1243e8d09a062880e.jpg"}
{"title":"Hjerteinfarkt","text":"Min mor gikk til legen for en del \u00e5r siden, med vondt for \u00e5 puste og surkling i brystet. Hun jobbet selv innenfor helsevesenet og fortalte fastlegen at hun var sikker p\u00e5 at hun hadde hatt ett lite hjerteinfarkt. Legen lyttet p\u00e5 henne og skrev ut en resept p\u00e5 antibiotika med beskjed om at hun hadde lungebetennelse. Dagene gikk og hun ble verre. Var innom legevakten to ganger,men ble sendt hjem derfra og. Til slutt var det s\u00e5 ille at jeg nektet \u00e5 reise andre steder med henne enn til akutten p\u00e5 sykehuset. Ble etter mye om og men henvist dit. Hun ble \u00f8yeblikkelig innlagt og gikk i koma bare timer etterp\u00e5. Jeg satt da hjemme som 19 \u00e5ring alene med min bror p\u00e5 14. Telefonen ringte kl fire den natten med beskjed om at vi kanskje burde ta oss en tur opp p\u00e5 sykehuset da de ikke visste hvordan dette ville g\u00e5. Resten av familien ble informert og det ble samling p\u00e5 sykehuset over flere dager. Det ble akutt operasjon for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 blokkere opp igjen,men det var for sent. Hun hadde allerede hatt opp til flere hjerteinfart b\u00e5de f\u00f8r hun ble innlagt og etter. Det gikk som det m\u00e5tte g\u00e5. Hun d\u00f8de bare 45 \u00e5r gammel. Hadde legen tatt henne p\u00e5 alvor.. Hadde legevakten tatt henne p\u00e5 alvor.. S\u00e5 kanskje hun kunne v\u00e6rt her i dag og f\u00e5tt oppleve sine to barn vokse opp. F\u00e5tt oppleve sine to flotte barnebarn. Hvis de bare hadde lyttet...","name":"monica","pic":""}
{"title":"2 ganger flaks er \u00e5rsak til at jeg lever i dag!","text":"Jeg var 25 \u00e5r. Akutte,enorme smerter oppsto i mageregionen. Jeg ble innlagt p\u00e5 sykehuset, der de antok at det kunne v\u00e6re blindtarmbetennelse, men da jeg ikke fikk feber (noe jeg sjelden f\u00e5r, selv med infeksjoner i kroppen), ville de bare skrive meg ut fordi, slik de sa det, mest sannsynlig \"ville g\u00e5 over av seg selv\". L\u00e5 hele natta der med uvirkelige buksmerter, som bare \u00f8kte i intensitet. Jeg nektet \u00e5 bli skrevet ut og fikk \"overtalt legen, gr\u00e5tt meg til\" en kikkhullsoperasjon for \u00e5 kunne avdekke at det ikke var noe alvorlig galt i mageregionen. Jeg kunne da umulig ha slike smerter uten alvorlig \u00e5rsak? \u00d8nsket ble etterkommet og jeg ble lagt p\u00e5 operasjonsbordet. V\u00e5knet etter mange timer. Ikke bare hadde de \"kikket inn\", men men de hadde i tillegg hasteoperert meg da det viste seg \u00e5 v\u00e6re en blodcyste p\u00e5 eggstokken som hadde sprukket og 1 1\/2 liter blod hadde da rent ut i bukhulen. Uten mas fra meg hadde ikke dette inngrepet funnet sted, og jeg kunne ikke delt denne hendelsen med dere.\r\nUvirkelig nok ble jeg utsatt for nok en sykehustabbe for 11 \u00e5r siden, da jeg m\u00e5tte fjerne gallebl\u00e6ren. Det som skulle v\u00e6re et enkelt poliklinisk inngrep med kikkhullsmetoden, ble et sant mareritt. Ble utskrevet f\u00f8r narkosen var ut av kroppen, og hadde nok en gang intense smerter i buken da jeg kom hjem. Pr\u00f8vde \u00e5 st\u00e5lsette meg, fokuserte p\u00e5 at \"smertene avtar nok snart\", men de bare \u00f8kte. Jeg kunne knapt bevege meg p\u00e5 grunn av smertene da jeg, p\u00e5 eget initiativ, dro tilbake til sykehuset for \u00e5 f\u00e5 hjelp. Hjelp fikk jeg mildt sagt ikke. Jeg ble avvist med beskjed om at: \"dette gir seg nok i l\u00f8pet av en uke\". \"Dere kan ikke sende meg ut med disse smertene? Noe m\u00e5 v\u00e6re galt!\", sa jeg og f\u00f8lte meg fullstendig maktesl\u00f8s. \"Alt er normalt\", sa legen uten \u00e5 s\u00e5 mye som \u00e5 unders\u00f8ke meg en gang. Jeg dro til en privat klinikk, og besvimte i inngangsd\u00f8ren. Ble tatt p\u00e5 alvor, og r\u00f8ngten viste at operasjonslegen under inngrepet med \u00e5 fjerne gallebl\u00e6ren, hadde perforert\/sk\u00e5ret hull i tarmen. Tarminnhold sev ut i bukhulen! Ble hasteoperert i et stort snitt fra navlen og ned. Jeg overlevde denne gangen ogs\u00e5, men fikk \"sykehusbakterien\" i operasjonss\u00e5ret etter dette inngrepet, som jeg brukte 2 m\u00e5neder p\u00e5 \u00e5 bli frisk av. Dette infeksjonsproblemet kunne jo ikke sykehuset bruke tid p\u00e5, s\u00e5 de sendte meg ut med antibiotika, som ikke virket. \"Ta kontakt med fastlegen dersom dette ikke gir seg\", var beskjeden jeg fikk. Det ga seg ikke, det rant verk ut av arret p\u00e5 flere steder og allmentistanden min var sv\u00e6rt d\u00e5rlig i lang tid etter dette. Beskjed fra leger om at jeg bare m\u00e5tte rense s\u00e5ret selv sammen med nye bredspektrende antibiotikakurer hjalp ikke. Opps\u00f8kte til slutt p\u00e5 nytt en privat klinikk, som med sin behandlingsmetode, kompetanse, profesjonalitet og ikke minst pasienth\u00e5ndtering (de tok pasienten p\u00e5 alvor!), bidro til at jeg etter nye to uker var kvitt bakteriene og \"majonesen\" som konstant hadde verket ut av magen min. \r\n\r\nSom et resultat av alt det kroppen hadde m\u00e5ttet t\u00e5le, var mitt immunforsvar kraftig svekket. Jeg ble derfor alvorlig ME-syk etter at jeg fikk en bagatell av et halsvirus. Denne absurde ME- tilstanden, som for min del \"heldigvis\" ikke varte i mer enn i 1 1\/2 \u00e5r, ble den tyngste reisen av dem alle. Denne sykdommen var det tross alt all verdens mulighet for alle fagfolk \u00e5 ha sine private meninger om! Som lege og ekspert m\u00e5 du til slutt forholde deg til en pasient med blod eller tarminnhold som lekker ut i magen. Men, n\u00e5r en pasient med masse livskraft, glede og energi havner i en \"gr\u00f8nnsakstilstand\" der all fysisk og kognitiv kraft forsvinner p\u00e5 et uforst\u00e5elig vis, og samtidig alle sanseinntrykk bare utl\u00f8ser sinnsyk smerte og nulltoleranse, du blir sengeliggende med uforklarlige smerter i et m\u00f8rsk rom i m\u00e5neder, da er du virkelig avhengig av at den du m\u00f8ter tror p\u00e5 deg og din vanvittige historie, og sammen med deg bevarer troen p\u00e5 at en frisk morgendag der fremme et sted vil komme.\r\n\r\n \r\nTakk derfor til de av dere fagfolk der ute, som i tillegg til medisinsk kompetanse har sosial kompetanse, etikk, moral, samvittighet, og ikke minst evnen og viljen til \u00e5 lytte til, og til ta sin pasient p\u00e5 alvor. De fleste av oss vil faktisk v\u00e6re friske, og vi gj\u00f8r alt vi kan for \u00e5 kunne nyte morgendagen n\u00e5r vi blir rammet av sykdom. Da hjelper det selvsagt mye dersom legen\/eksperten tar deg p\u00e5 alvor og st\u00f8tter deg. Hvis ikke, skriv en bok om din reise til tilfriskning. Den kan hjelpe andre i samme situasjon. Jeg h\u00e5per min bok vil gj\u00f8re det n\u00e5r den kanskje kommer ut en dag.\r\n\r\nJeg fikk i prakis pr\u00f8ve hva uttrykket \"du skal v\u00e6re frisk for \u00e5 kunne v\u00e6re syk\" betydde for meg. For meg, som i dag har f\u00e5tt livet tilbake og er frisk og nyter \u00f8yeblikkene, betydde det \u00e5 hente opp alt jeg har av mental viljestyrke og h\u00e5p,og ikke gi opp etter de mange m\u00f8ter med med fagfolk som ikke vil ditt eget beste, men snarere er medmennesker som er likegyldige til dine u\u00f8nskede plager\/sykdommer. Det finnes noen leger\/spesialister der ute som er en gave til oss n\u00e5r vi trenger dem - synd at det kreves s\u00e5 mye mot og energi av oss som blir syke for \u00e5 finne han eller henne!","name":"Heidi","pic":""}
{"title":"Ventetid","text":"Helt siden jeg var barn har jeg hatt problemer med \u00f8ret, men det roet seg i en periode fra jeg var 10 til 18 \u00e5r, men sommeren 2008 fikk jeg \u00f8rebetendelse. Jeg dro til legen og fikk noe penicillin, men dette hjalp ikke. Jeg hadde fortsatt like vondt i \u00f8re og det vesket fortsatt. S\u00e5 jeg dro til forskjellige leger, men det endte bare med penicillin. S\u00e5 dro jeg til en lege p\u00e5 en privatklinikk, han sa faktisk at dette ikke var noenting \u00e5 gj\u00f8re med, jeg m\u00e5tte bare l\u00e6re \u00e5 leve med det. Men jeg ga meg ikke \u00e5 dro videre, til slutt havnet jeg hos en lege som sa jeg hadde kronisk \u00f8rebetendelse, og at m\u00e5tte gj\u00f8re et inngrep med transplantasjon og fjerning av verk, f\u00f8r det gikk til hjernen. Etter den beskjeden gikk det et halvt \u00e5r til og n\u00e5 i mai 2011 l\u00e5 jeg p\u00e5 operasjonsbordet, men det tok altfor lang tid og jeg sitter igjen med grusom tinitus, s\u00f8vnproblemer og sv\u00e6rt svekket h\u00f8rsel","name":"Erlend Vattekar","pic":"cef0e3d461b9edd50f633edf6b05956d.jpg"}
{"title":"D\u00e5rligere etter bes\u00f8k","text":"Hadde et kutt i h\u00e5nda som trengte en transplantasjon av nerve fra fot til h\u00e5nd. Da jeg v\u00e5knet opp ga de meg fikk jeg en alergisk reaksjon, trolig fra uren spr\u00f8yte eller morfin. Uansett kveltes jeg, og det kunne g\u00e5 virkelig ille. Var klinisk d\u00f8d i ca 2 min f\u00f8r de fikk meg tilbake.\r\n\r\nSkulle operere menisk i kne. Ga beskjed om hendelens som var skjedd tidligere. Arogante leger avfeide denne varselen. V\u00e5knet opp fra operasjonen og kastat opp etter en reaksjon fra narkosen. Fikk oppkast og gass i lungene som medf\u00f8rte en dobbel lungebetenelse. ble liggende p\u00e5 sykehuset i 14 dager med antib intravin\u00f8st. \r\n\r\nN\u00e5 har jeg mellomgulvsbrok som m\u00e5 opereres. Har utsatt m\u00f8te med kirurg til desember. G\u00e5r heller og tygger Somac istedet. Vurderer om jeg heller skal g\u00e5 p\u00e5 den tablett resten av livet istedet for \u00e5 g\u00e5 frivilig til slakte huset. Tror de lykkes med \u00e5 ta livet av meg nestegang. 3 times luckly......","name":"Kay","pic":""}
{"title":"Tilbakefall av kreft tolket som ufarlig muskelbrist","text":"I 2005 ble jeg operet for nyrekreft,etter at den ble opdaget p\u00e5 CT. Jeg ble sendt videre til et annet sykehus, men i papieren stod det at svulsten var i nedre pol og ikke i \u00f8vre pol. Dermed ble det ikke tatt n\u00e6rmere pr\u00f8ver f\u00f8r operasjonen og hele nyren ble fjernet, men ikke binyren. Etter oprasjonen var jeg i fin form og kom meg raskt, var til \u00e5rlig kontroll. \r\nUtover v\u00e5ren 2008 begynte jeg \u00e5 f\u00e5 en stikking murring bak i ryggen der nyren hadde v\u00e6rt. Tok dette opp med den nye legen som jeg hadde f\u00e5tt til den \u00e5rlige kontrollen. Han mente jeg sikkert bare hadde p\u00e5dratt meg en muskelbrist eller at det var en muskelknute som gjorde vondt inni mellom. Mente det ikke hadde noe med operasjonen \u00e5 gj\u00f8re og aviste min foresp\u00f8rsel om ny CT. Det ble bare tatt ultralyd og blodpr\u00f8ver. Utover vinteren ble smertene mer konstsnt og jeg tok p\u00e5 ny kontakt for \u00e5 f\u00e5 tatt CT. Ingen ting ble gjort, utp\u00e5 v\u00e5ren lovet han meg til sist \u00e5 bestille CT, men glemte det av. Til sist forlangte jeg at det ble bestilt og sist i april fikk jeg resultatet. Legen var brydd n\u00e5r han fortalte det og sa f\u00f8lgende \"var ikke denne beskjeden \u00e6 ville gi deg\". CT viste en stor tumor p\u00e5 ca 5x10cm som strakk seg fra der nyren hadde v\u00e6rt via bukspyttkjertelen og opp til leveren. Han skulle sende elektronisk henvisning til det andre sykehuset, den kom aldri frem. Jeg m\u00e5tte selv ordne med at henvisningen til sist ble fakset. \r\nSist i mai ble det tatt sintografi av sjelettet, som heldigvis ikke viste spredning.Det ble tatt MR som viste at svulsten ikke var innvolvert i buksputtkjertelen, men bare trykte p\u00e5 den, vene cava var kraftig kompremert i 6 cm og det s\u00e5 ut som den var infiltret i leveren. Etter MR ble det bestemt at de skulle operer, men de kunne ikke garantere at de kunne fjerne den. 9juni 2009 ble sulsten fjernet med godt resultat, ved en total THORACOABDOMINAL TILGANG.\r\nDet viste seg at resedive hadde oppst\u00e5tt i binyren som ikke ble fjernet ved f\u00f8rste operasjon i 2005. I reglativet for kirugi under kirugi.no st\u00e5r det at dersom svulsten er i \u00f8vre nyrepol skal binyret fjernes, da sannsynligheten for resediv og innvekst i binyret er stor.\r\nHos meg ble ikke binyret fjernet og det oppstod resediv 3 \u00e5r etter.\r\nEtter siste operasjonen ble jeg sv\u00e6rt plaget med ryggsmertet og kan ikke l\u00f8fte\/b\u00e6re \"tunge\". Samme legen som avfeide smertene i ryggen med muskelsmerter sa p\u00e5 f\u00f8rste etterkontrollen at alt var bra. N\u00e5r jeg spurte spesefikt om hva jeg ikke kunne gj\u00f8re, bortsett fra det \u00e5 l\u00f8fte tungt for \u00e5 unng\u00e5 arbrokk. Fikk jeg til svar at jeg kunne gj\u00f8re hva jeg ville for det var grodd s\u00e5 fint.\r\nSist i august begynte jeg \u00e5 f\u00e5 en form for krampe rundt arret og p\u00e5 kontrollen midt i sep f\u00e5r jeg beskjed om at jeg har f\u00e5tt et lite arrbrokk. Da f\u00e5r jeg ogs\u00e5 beskjed om at jeg ikke skulle ha strekt eller vridd meg etter operasjonen, med andre ord skulle jeg ikke ha hengt opp klesvask.\r\nBrokket er i dag s\u00e5 stort at det ser ut som jeg g\u00e5r med en halv fotball i siden. Jeg er blitt frar\u00e5det \u00e5 gj\u00f8re noe med det av begge legene som har hatt med meg \u00e5 gj\u00f8re, grunnet at det er komplisert og stor fare for komplikasjoner. Funksjonsmessig er jeg sterkt redusert, sliter med d\u00e5rlig tarmfunksjon, konstante magesmerter og svekket kraft p\u00e5 h\u00f8yre side. Er avhengi av hjelp til de dagligdagse tingen som husarbeid,handling ect \r\nSaken min ble sommeren 2010 meldt til NPE gjennom norsk pasientskadeforening og er under behandling der nu.\r\nJeg fungerer i dag tilfredstillende","name":"Aud Torunn Eli","pic":""}
{"title":"tabbe","text":"eg ble operert i 2008,og etter det s\u00e5 ble det innfeksjon i operasjon s\u00e5ret,,eg hovnet opp i beina og eg selv sa at det sikkert var blodpropp,,eg var sikker p\u00e5 det,men legen sa det var vannansamling og helt normalt..gikk til kontroller hver uka i 2 mnd,og det rant blod ut av s\u00e5ret hele tiden,,di kalte det siving.men det var kraftige bl\u00f8dninger hver dag! s\u00e5nn gikk ukene og eg ble bare sjukere,men eg ble aldri sent p\u00e5 en ultra lyd eller r\u00f8ngen ! det endte med at eg ble lagt inn i hu \u00e5 hast.og di \u00e5pnet s\u00e5ret,og da gikk bakterien ut i kroppen,eg fikk multig organsvikt,var i koma og ble sent med helikopter til et st\u00f8rre sykehus,der ble det funnet 5 blodpropper!!!der l\u00e5g eg i koma 28 dager,v\u00e5knet lam og uten tale!di reddet s\u00e5 vidt livet mitt,der ble eg i 3,5 mnd,eg m\u00e5tte ta den ene lunga og den eg har er ikke bra,eg er \u00e6rkl\u00e6rt 85 prosent invalid.s\u00e5 p.g.a.dette s\u00e5 er eg avhenig av surstoff,rullestol.rulator,og skooter for \u00e5 komme meg ut,og m\u00e5 ha hushjelp! eg fikk avslag p\u00e5 min s\u00f8knad p\u00e5 erstatning,s\u00e5 eg har ikke mye fint \u00e5 si om noen innen helsevesenet!!livet mitt er snudd helt p\u00e5 hode!HEILT \u00d8DELAGT !","name":"lillian jabar","pic":""}
{"title":"Syk ved f\u00f8dsel","text":"I 2009 skulle jeg f\u00f8de mitt tredje barn ved et lite sykehus p\u00e5 Vestlandet. Natt til torsdag gikk vannet, ikke mye, men litt. Reiste til sykehus, fikk unders\u00f8kelse der jordmor p\u00e5sto at vannet ikke hadde g\u00e5tt. Pr\u00f8vde hardnakket \u00e5 protestere, men jeg ble hjemsendt. Natt til fredag (ett d\u00f8gn senere) g\u00e5r det en foss av fostervann, inn p\u00e5 sykehuset igjen til samme jordmor. Hun unders\u00f8kte og trodde meg f\u00f8rst ikke. Hinnen var fortsatt hel sa hun. Problemet var at fostersekken hadde revnet lengre opp i magen. Men hun trodde meg til slutt. Jeg ble innlagt uten rier pga vannavgang. F\u00f8rst s\u00f8ndag kl 14.30 kommer barnet. Syk. Jeg ble f\u00f8rst ikke trodd da heller, men dagen etter kom heldigvis barnelegen og konstaterte at hun var syk. Vi fikk da ambulanse til et st\u00f8rre sykehus. MEd intensivbehandling av penicillin i flere dager klarte hun seg. \r\n\r\nP\u00e5 de fleste sykehus i Norge f\u00e5r mor penicillin 1 d\u00f8gn etter vannavgang, jeg fikk aldri penicillin selv om det tok nestn 3 d\u00f8gn f\u00f8r barnet ble f\u00f8dt med en kraftik infeksjon som f\u00f8lge av dette.","name":"Berit","pic":""}
{"title":"Drepte bestefar","text":"Kirurgen gjorde en feil under hjertekirurgi og drepte bestefar.","name":"Anonym88","pic":""}
{"title":"Motoriske skader og migrene","text":"Da jeg var liten, var jeg ofte og lenge p\u00e5 sykehus grunnet et langt sykdomsforl\u00f8p. Da jeg var ca 1.5 \u00e5r, hadde jeg ligget p\u00e5 samme sykehus i ca. 1 av disse \u00e5rene, og mine foreldre stolte nok p\u00e5 sykehuset til \u00e5 la meg v\u00e6re der mens de var p\u00e5 jobb, eller ordnet andre ting. \r\nSiden jeg gikk p\u00e5 masse medisiner (inkludert adrenalin), var jeg en vilter gutt med masse energi. Noe som skulle vise seg og bli fatalt. En morgenen jeg skulle stelles av en sykepleier, en dag foreldrene mine ikke skulle komme, ble jeg mistet ned fra stellebordet, og fikk kranie-brudd. Jeg ble sendt p\u00e5 akutt, og ble reddet. Dessverre ble ikke noen av mine foreldre varslet, og fikk ikke vite om hendelsen f\u00f8r dagen etter. Da jeg 12 \u00e5r senere, skulle sjekke grunnen til migrene, s\u00e5 var svaret klart: Stellebordet for 12 \u00e5r siden. Jeg sjekket ogs\u00e5 motorikk rundt den samme tiden, fordi jeg rett og slett ikke klarte og forme bokstaver ved \u00e5 skrive, eller klarte andre motorisk krevende oppgaver. Det viste seg da at hardt slag\/fall p\u00e5 hodet, var grunnen til disse vanskene ogs\u00e5. S\u00e5 n\u00e5 sitter jeg som 22 \u00e5ring, med migrene-anfall som varer fra 1 dag til 1 uke, og kan ikke skrive mitt eget navn ordentlig med penn.","name":"Andreas","pic":""}
{"title":"D\u00e5rlig Informering","text":"Da jeg var p\u00e5 rutinesjekk i 2004 fant fastlegen v\u00e5r Baotis syndromet p\u00e5 ungen v\u00e5r, syndromet tilsvarer \u00e5 v\u00e6re ekstremt sjeldent og h\u00f8yst p\u00e5virkende p\u00e5 hjernecellene( alts\u00e5 hjerneskadet). \r\n\r\nVi ble ikke fortalt om hva han hadde funnet ut f\u00f8r han hadde vikar p\u00e5 neste rutine sjekk, med det samme kunne vi ogs\u00e5 f\u00e5 vite at viss ungen v\u00e5r hadde begynt DA med kuren ville denj h\u00f8yst sannsynlig ikke bli skadet.\r\n\r\nJeg kan v\u00e6re VELDIG glad av \u00e5 v\u00e6re en av de f\u00e5 som f\u00e5r oppleve at s\u00f8nnen min klarte seg med kuren s\u00e5ppas sent.\r\n\r\nGrunnen til at jeg deler dette er for \u00e5 forebygge at flere skaffer seg s\u00e5ppas dumme fastleger, det handler jo om liv!","name":"Kjersti Svendsen","pic":"5a98857b6a9ed98a950d3a3085e99221.jpg"}
{"title":"Feildiagnosering av hjertefeil","text":"Da jeg ble f\u00f8dt fortalte legene foreldrene mine at jeg hadde en liten hjertefeil, men at det ikke kom til \u00e5 ha betydning for min videre utvikling.\r\nJeg var p\u00e5 mange kontroller opp i gjennom \u00e5rene, grunnet hjertefeilen men ogs\u00e5 pga en annen diagnose jeg har. P\u00e5 hver kontroll fortalte foreldrene mine at alt ikke var som normalt. At jeg var mye syk, ble raskt sliten og at jeg kunne sitte helt i ro mens svetten silte.\r\nLegene avfeide dette, og sa at de bare skulle presse meg. Heldigvis gjorde ikke foreldrene mine dette.\r\nDa jeg var 9, var det en eller annen lege som s\u00e5 p\u00e5 ultralyd av hjertet mitt, og sa at det kanskje, kanskje, kunne v\u00e6re noe annet enn det de trodde.\r\nJeg ble sendt til et annet sykehus, der det tok dem fem minutter \u00e5 finne ut den rette diagnosen, som var at jeg hadde et stort hull i hjertet.\r\nNoen m\u00e5neder senere ble jeg operert p\u00e5 det sykehuset, og de tettet et hull p\u00e5 1,5x2 cm p\u00e5 den ene celleveggen mellom to hjertekammer. Dette hullet gjorde at noe blod kom gjennom der, og at hjertet m\u00e5tte jobbe mye hardere enn det som er vanlig, for \u00e5 f\u00e5 nok blod ut til kroppen.\r\nEtter noen dager ble jeg sendt tilbake til det f\u00f8rste sykehuset, som er n\u00e6rmere hjemmet mitt. \r\nLegen som tok i mot oss, s\u00e5 ikke igjennom epikrisen min en gang, og sa at jeg bare skulle v\u00e6re der en natt til observasjon. \r\nDet til tross for at jeg hadde med meg en sykepleier p\u00e5 flyturen hjem, og ble fraktet i ambulanse fra flyplassen til sykehuset.\r\nDagen etter dro vi hjem.\r\n2 uker senere, etter p\u00e5sken, s\u00e5 ble jeg syk. S\u00e5 syk at foreldrene mine tok meg med til legevakten. Vi fikk beskjed om \u00e5 kj\u00f8re til sykehuset, som ventet oss, der jeg ville bli unders\u00f8kt n\u00e6rmere.\r\nDa vi kom til sykehuset viste deg seg at jeg hadde vann i hjerteposen, og m\u00e5tte opereres.\r\nForeldrene mine ble fortalt av noen at n\u00e5r de \u00e5pnet meg, s\u00e5 sto blodspruten i taket, og det hadde v\u00e6rt kritisk.\r\nOperasjonen gikk heldigvis bra.\r\nNoen dager senere m\u00e5tte jeg opereres p\u00e5 nytt, ogs\u00e5 n\u00e5 pga vann i hjerteposen.\r\n\r\nP\u00e5 grunn av stoltheten til legene, ble jeg ikke sendt til et annet sykehus med bedre kompetanse, som baby. Noe som kunne gjort at jeg hadde blitt operert tidligere.\r\nHvis legen hadde sett i epikrisen n\u00e5r jeg ankom sykehuset etter den f\u00f8rste operasjonen, ville han sett at vann i hjerteposen var en vanlig komplikasjon, og at jeg ikke burde bli sendt hjem med en gang. Hadde han lest den, hadde det ikke g\u00e5tt s\u00e5 lang tid f\u00f8r posen ble t\u00f8mt, og det har kunnet v\u00e6rt unng\u00e5tt at det ble s\u00e5 dramatisk.\r\n\r\nJeg er i dag erkl\u00e6rt hjertefrisk, men hvis ikke de feilene ble beg\u00e5tt, har jeg kunnet hatt en normal barndom, og unng\u00e5tt mye smerte.\r\n\r\nSelvf\u00f8lgelig har jeg ikke f\u00e5tt noen beklagelse.","name":"Jente 19","pic":""}
{"title":"Skulle bare!","text":"skulle bare ta mandlane i en alder av 19.. v\u00e5kna opp etter narkose, h\u00f8rte et smell, s\u00e5 va h\u00f8rselen p\u00e5 eine \u00f8re vekk. ka so har sjedd? Det e ingen so veit.","name":"jannicke","pic":""}
{"title":"Mistet synet etter sykehustabbe.","text":"Etter \u00e5 ha v\u00e6rt veldig syk i 2 uker, mistet lillebror synet etter sykehuset ikke tok han alvorlig. De mente det var helt normalt \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 syk i den alderen, og ville derfor ikke unders\u00f8ke han noe n\u00e6rmere. Det var ikke f\u00f8r vi ble lagt inn p\u00e5 sykehuset at de endelig tok han seri\u00f8s og fant ut hva som var galt. Noe som virkelig ikke er normalt for gutter i den alderen!","name":"Marit Peelen","pic":"70d0d5c20b12f1568ff8a4abf0f0f8c3.jpg"}
{"title":"Hyggelig m\u00f8te med fastlege","text":"Mannen min fikk kyssesyke som 40 \u00e5ring og ble alvorlig syk. Var til fastlegen tre ganger p\u00e5 fire uker, de var fortsatt fast bestemt p\u00e5 at det var influensa og sendte ham hjem med resept p\u00e5 sterkere paracet og ibux, for det var det eneste som hjalp. Etter halvannen mnd var han fortsatt syk, l\u00e5 bare hjemme og hadde store smerter, feber og klarte ikke lenger st\u00e5 p\u00e5 bena, s\u00e5 vi purret legen mange ganger for \u00e5 f\u00e5 vite n\u00f8yaktig hva blodpr\u00f8vene hadde sagt - og de svarte som vanlig at det var ingenting galt, det var kun influensa. \r\n\r\nTil slutt hadde jeg f\u00e5tt nok og dro ham med til privatlegeklinikk, de tok blodpr\u00f8ver, ul og r\u00f8ntgen, og sendte ham direkte p\u00e5 sykehus, da var leververdiene hans s\u00e5 d\u00e5rlige og almenntilstanden s\u00e5 nedsatt at han ble akuttinnlagt og der ble han liggende i over en mnd f\u00f8r de fikk stabilisert ham igjen.. \r\n\r\nPrivatlegen ringte rett etter han hadde blitt innlagt og ba om tillatelse til \u00e5 hente ut journalen hans fra fastlegen, noe vi gav tillatelse til, og da viste det seg at de hadde skrevet i journalen allerede etter f\u00f8rste bes\u00f8k at blodpr\u00f8vene viste sv\u00e6rt forh\u00f8yede verdier av monocytter, men legen hadde ikke gitt beskjed videre til oss, og n\u00e5r vi kom tilbake de andre gangene s\u00e5 hadde de \"oversett\" resultatene gang p\u00e5 gang selv om verdiene bare ble h\u00f8yere og h\u00f8yere. \r\n\r\nHadde det ikke v\u00e6rt for at han ikke klarte \u00e5 svelge paracet etter f\u00f8rste uken s\u00e5 hadde iflg sykehuset ikke leveren hans klart seg i hele tatt.. Fastlegen mener fortsatt at det var influensa og at ingen skade er skjedd - at han brukte nesten to \u00e5r p\u00e5 \u00e5 klare \u00e5 v\u00e6re v\u00e5ken nok og f\u00e5 tilbake nok krefter til \u00e5 kunne g\u00e5 tilbake i jobb er visst ikke s\u00e5 farlig.. \r\n\r\n..kan si det s\u00e5nn at den fastlegen ikke er fastlegen v\u00e5r n\u00e5 lenger. N\u00e5 betaler vi heller litt ekstra for \u00e5 g\u00e5 til privatklinikken.","name":"Tussi","pic":""}
{"title":"Mann 50\u00e5r. Sendt hjem fra legevakt.","text":"Ble sendt hjem fra legevakt med venstresidig lammelse - totalt ute av stand til \u00e5 g\u00e5 - m\u00e5tte ambulansepersonale b\u00e6re meg til soverommet. 45min senere utviklet lammelsene seg til \u00e5 omfatte h\u00f8yre side ogs\u00e5. Er idag lam fra brystet og ned - grunnet slag som ble tolket av lege til \u00e5 v\u00e6re \" et litet drypp\" - dermed ingen behandling. Respekten for leger forsvant for lenge siden - allerede lenge f\u00f8r dette. Kjenner til flere som ble sendt hjem med p\u00e5g\u00e5ende hjerteinfarkt fra legevakt, med et par paracet lommen. Arrogante inkompetente drittsekker som bruker \"tidspress\" som alibi.","name":"Christian Olsen","pic":"6ed21bc0a558c206a26e705525cea5cf.jpg"}
{"title":"Litt for selvsikker fastlege = forsinket kreftdiagnose","text":"Til fastlegen med symptomer fra tarmen. Fikk beskjed om at dette var hemmoroider som jeg m\u00e5tte leve med. S\u00e5 levde jeg med symptomene - som gikk av og p\u00e5, til slutt bare p\u00e5. Gikk til en annen lege som sendte meg til koloskopi. Fikk da vite at jeg gikk med en kreftsvulst som m\u00e5tte fjernes sammen med omkringliggende vev. Enden p\u00e5 visa ble sv\u00e6r tarm-amputasjon og livsvarig kolostomi (utlagt tarm). If\u00f8lge Norsk pasientskadeerstatning, ville jeg ha unng\u00e5tt denne operasjon hvis f\u00f8rste lege hadde henvist meg videre med en gang.","name":"Edvin","pic":""}
{"title":"Sterilisering !","text":"Jeg kom til et mindre sykehus og skulle sterelisere meg.Dette ble utf\u00f8rt.Men etter 5 \u00e5r ble jeg gravid igjen utenfor livmoren.Ble deretter lagt inn p\u00e5 et sykehus et annet sted i landet,og ble resterelisert der.Og fikk fjernet fosteret.Fikk beskjed etterp\u00e5 at den jobben det f\u00f8rste sykehuset hadde gjort,var noe av det d\u00e5rligste kirurgene hadde sett ! Dette innebar mye smerte og t\u00e5rer for min del.Fikk ikke beholde fosteret,det m\u00e5tte fjernes.Det var g\u00e5tt s\u00e5 langt at det holdt p\u00e5 \u00e5 sprekke,hadde det gjordt det s\u00e5 hadde jeg d\u00f8dd !","name":"Marianne","pic":""}
{"title":"ankel brudd","text":"jeg brakk anklen min for 4 \u00e5r siden,jeg dro til legevakta dem sa at det var forsuet, men jeg ble sendt til fastlegen min for sikkerhetsskyld , fastlegen sendte meg til sykehuset jeg tok r\u00f8gntegn bilde i sykehuset jeg ble sendt hjem fordi det var ingenting.jeg ble sendt hjem med smerter og ankeln var brekt. dagen etter blir jeg inkalt til skehuset jeg drar og f\u00e5r gips siden dem s\u00e5 at det var brekt og dem hadde sett bilden feil og hadde ikke studert g\u00e5tt p\u00e5 bilde. etter 3 uker blir jeg inkalt for skjekk. der s\u00e5 dem at gipsen var ikke 90 grader den var 120. jeg m\u00e5tte g\u00e5 med gips i 8 uker. dagen idag til n\u00e5 kan jeg ikke g\u00e5 hoppe eller om vinteren m\u00e5 jeg har p\u00e5 meg to sokker.","name":"anonym","pic":""}
{"title":"Kjeftet opp av sykes\u00f8ster","text":"Gutten min tippet p\u00e5 sykkel da han var 8\u00e5r. Han bl\u00f8dde mye fra haken og klaget p\u00e5 at han h\u00f8rte suselyder.Han hadde p\u00e5 seg b\u00e5de hjelm, albubeskyttere og leggiser. Vi stakk innom sykehuset der han ble kjeftet opp av pleieren som beskylte han for ikke \u00e5 ha brukt hjelm.Han sa han hadde gjort det. De tok ingen r\u00f8ntgen og sydde fire sting i haka.Da vi kom p\u00e5 gangen klaget han p\u00e5 at han hadde ondt P\u00c5 halsen.Jeg stoppet en turnuslege som kikket litt p\u00e5 gutten min.\"Hvordan ser r\u00f8ntgenbildene ut?Skal dere innlegges?Ser ut som han har knekt kjevebeinet!\"\r\nTakket v\u00e6re turnuslegen var vi p\u00e5 tur til \u00c5lesundsykehus dagen etter....men det m\u00e5tte alts\u00e5 en nyutdannet lege til for \u00e5 konstatere at kjeven var brukket. I f\u00f8lge ham hadde ingen lov til \u00e5 sy sting, f\u00f8r et skikkelig r\u00f8ntgenbilde var tatt. Hva hadde skjedd hvis vi hadde dratt hjem etter den behandlingen vi fikk??????","name":"Anne Swan","pic":""}
{"title":"Adhd diagnose billigere enn \u00e5 behandle enn pts","text":"Det hele begynnte p\u00e5 Videreg\u00e5ende skole \u00e5ret 2000-2001, skole\u00e5ret etter Sleipner ulykken i Haugesund.Jeg hadde slitt lenge som p\u00e5r\u00f8rende under og etter ulykken. Tider med hjemme konflikter, sosial mistilpassning og dalende skolekonsentrasjon var noen av f\u00f8lgene.\r\n\r\nJeg tok kontakt med Psykriatisk Ungdomsteam og forklarte problemet, men kontakten ble brutt da jeg ble bedt om \u00e5 \"slutte p\u00e5 skolen\" fordi jeg hadde for stort frav\u00e6r.\r\n\r\nJeg fortsatte \u00e5 jage min dr\u00f8m tiltross om \u00e5 v\u00e6re yrkesmilit\u00e6r. Men en av mine kontakt offiserer fisket fort opp problemet ved observasjon og gav meg r\u00e5d om hva PTS var og tilbydde meg lettere tjeneste med anbefaling om tjeneste tilretteleggelse med hyppige hjemreiser og lignende istedenfor dimmisjon \"siden jeg hadde en evne og mulighet til \u00e5 utrette noe\".\r\nPlanen var \u00e5 fullf\u00f8re verneplikten, s\u00f8ke meg inn p\u00e5 befalsopptak etter det som ble kallt en klimatiseringsprosses.\r\nVed dimmedagen, tok jeg nok en gang kontakt med PUT, med ambisjoner om \u00e5 f\u00e5 oppf\u00f8lgning p\u00e5 dette ny oppdagede\r\n\r\nJeg fikk kontakt sykepleier, men pga \"min cv\" og skolekarri\u00e6re s\u00e5 var konklusjonen etter en praktisk kinetisk test at jeg hadde \"adhd\" og ville dra nytte av en slik medisinering. KUN 1 TEST BLE GJENNOMF\u00d8RT!\r\nNoe som resulterte i 1 \u00e5r med c preparatet Strattera som forverret symptomene og livet. MEdisinene ble for\u00f8vrig utskrevet av en psykriater hver gang og ingen epikrise ble presentert til min fast lege, til ettertanke s\u00e5 var alt \"halveis\" ordna og jeg m\u00e5tte ta kontakt pr telefon og ny resept ble utstedt, kan ogs\u00e5 opplyse om at jeg m\u00e5tte ut med 1500 kr til medisinene selv da de var p\u00e5 \"test\" stadie i helsevesenet og dermed ikke godkjennt p\u00e5 bl\u00e5resept.\r\n\r\nJeg ble deprimert, tenner og tannkj\u00f8tt hadde direkte bl\u00f8dninger.. \r\nH\u00e5pet om \u00e5 utdanne meg innad i Forsvaret visnet borttross de anbefalingene og tjenesteutalelsen jeg hadde f\u00e5tt med meg videre.\r\nJeg pr\u00f8vde meg p\u00e5 \u00e5 komme meg aktiv i det sivile yrkeslivet, men merket fort at b\u00e5de stemningsleiet og forst\u00e5else for arbeidet var betydelig svekket.\r\nS\u00e5 jeg trappet ned medisinene og sluttet med de etterhvert.\r\n\r\nDa merket jeg at Nav hadde fisket opp dette, og uten \u00e5 hverken si direkte eller insinuere s\u00e5 var jeg rett p\u00e5 plass hos psykriater som skrev ut Ritalin av sterkeste depot dose, istedenfor \u00e5 fullf\u00f8re utpr\u00f8vningen av en Adhd diagnose.\r\nOg her startet narkomanitendensene, uten at jeg var innebefatted med narkotika.\r\nJeg mistet tenner, tok drastisk av, venner og bekjennte mistrodde meg tross faresignalene og de kuttet sakte men sikkert kontakten med meg, da jeg \"virka som et speedtryne\" uten \u00e5 vite hvorfor.\r\n\r\nI mars 2010 s\u00e5 sendte fastlegen meg til et psykiatrisk senter med krav om \u00e5 revurdere adhd medisineringen, og jeg fikk ei kvinnelig psykolog som var p\u00e5 min alder og som kjennte til meg sosialt.\r\nDet tok 5 samtaler om tilbakelagt medisinering, dagens status og at jeg hadde akseptert at jeg var livredd.\r\nDa endte jeg opp med en epikrise som antydet feilmedisinering som f\u00f8lge av en kraftig feildiagnose.\r\n\r\nJeg er p\u00e5 bedringens vei, men tenner r\u00e5tner bort, personligheten og mine evner er tydelig svekket, sosial angst, samlivsbrudd med problemer om barnefordeling, lavl\u00f8nnet tross potensiale og faglig forst\u00e5else.\r\n\r\nF\u00e5r hjelp fra hverken Nav eller Helfo til rehabilitering av tenner, og kjenner n\u00e5 at jeg er i ferd med \u00e5 utvikle bihule og kjeve infeksjon pga igjengrodde r\u00f8tter og lignende.\r\n\r\nJeg sitter her som \"persona non grata\" ventende p\u00e5 infeksjonsfremkallt hjerneslag.. Og jeg er livredd!!","name":"Geir","pic":""}
{"title":"Mistet en tvilling","text":"Jeg ventet tvillinger men den ene d\u00f8de fordi legene ikke tok affere n\u00e5r pr\u00f8vene ikke var bra. De trodde ikke det var s\u00e5 ille sa de.","name":"Isabell Berg","pic":"f396e691ffb38869b280241def8e5b49.jpg"}
{"title":"For sen kreft diagnose","text":"Min eksmann fikk vondt i armhulen og diagnose betennelse i skulderen for 10 \u00e5r siden. V\u00e5r s\u00f8nn var da 10 \u00e5r og han hadde nettopp f\u00e5tt et barn til med sin nye kone. Skulderen blei verre og et halvt \u00e5r senere etter mange legebes\u00f8k, garanterte legen hans at det ikke var kreft. Da hadde han kuler rundt p\u00e5 overkroppen og halsen. Han kontaktet Volvat og fikk konstantert lymfekreft. Et \u00e5r senere d\u00f8de han.","name":"Kirsten Helgeland","pic":""}
{"title":"Tok fra oss Bestemor og Bestefar...","text":"Jeg fikk aldri m\u00f8tt Bestefar, pga han d\u00f8de rett f\u00f8r jeg ble f\u00f8dt. Han skulle inn \u00e5 operere noe som enkelte kaller \"r\u00f8yke ben\", men det endte i at han fikk indre bl\u00f8dninger etter operasjonen og d\u00f8de pga han bl\u00f8dde ihjel.\r\n\r\nBestemor d\u00f8de altfor ung i 2004, ho hadde f\u00e5tt lungekreft og l\u00e5 derfor p\u00e5 sykehus for behandling pga ho ble d\u00e5rlig av behandlingen. I sykehus journalen stod det klart svart p\u00e5 hvit at ho ikke t\u00e5lte antibiotika, men allikavel ga di henne antibiotika, og det endte i at ho d\u00f8de av blodforgiftning.\r\n\r\nS\u00e5 for \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig, hvis jeg en gang blir alvorlig syk, s\u00e5 vet jeg ikke om jeg heller blir mest redd for om det er sykehuset\/legene som kommer til \u00e5 ta knekken p\u00e5 meg, eller om det er sykdommen. (Hvis jeg kommer til \u00e5 bli alvorlig syk..)\r\n\r\nS\u00e5 \"TUSEN TAKK\" til norskt helsevesen for at dere tok livet til Bestemor og Bestefar!!\r\n\r\nJeg trodde virkelig dere utdannet dere som legen osv for \u00e5 redde liv, ikke for \u00e5 TA menneskeliv....\r\n\r\nJente 21 \u00e5r.","name":"Malin F.","pic":""}
{"title":"Bare en vanlig lungebetennelse","text":"Torsdag 2 desember 2010 begynte jeg \u00e5 merke smerter i mellomgulvet mens jeg var p\u00e5 jobb, men tenkte ikke noe videre over det ettersom smerten gav seg litt ettersom hvilke site stilling jeg hadde. Fredag 3 desember 2010 v\u00e5knet jeg av sv\u00e6rt sterke smerter i hele venstre siden av kroppen min, tilstanden forbedres seg da ogs\u00e5 etter sittestillingen, men p\u00e5 kvelden hadde jeg s\u00e5 store smertet at vi bestemte oss for \u00e5 dra p\u00e5 legvakten. Legen spurte om jeg hadde pustebesv\u00e6r, gr\u00f8nnt slim og hoste. \u00c5 konkuderte med det at jeg hadde en vanlig lungebetennelse. Siden apoteket da var stengt m\u00e5tte jeg vente til dagen etter med \u00e5 kj\u00f8pe antibiotika, men fikk ta smertestillende gjennom natten. L\u00f8rdagen dro vi for \u00e5 hente antibiotikaen, jeg tok doseringen jeg var bedt om l\u00f8rdag og s\u00f8ndag f\u00f8r jeg s\u00f8ndag kveld var s\u00e5 d\u00e5rlig at jeg gjentatte ganger hadde ringt legevakten for \u00e5 h\u00f8re om jeg fikk komme inn igjen til en ny sjekk. Der fikk jeg beskjed om \u00e5 vente til fastlegen min hadde time til meg. Den dagen spiste jeg smerte stillende til nye h\u00f8yder, ikke engang forte kunne hjelpe meg. S\u00e5 senere p\u00e5 kvelden 5 desember, bestemte min svigerfar seg for \u00e5 ringe ned til legevakten, han ga streng beskjed om at enten tok dem meg inn til en ny sjekk ellers\u00e5 ringte han ambulansen. Da tok han meg inn igjen \u00e5 der ringte han sykehuset for at jeg skulle f\u00e5 komme til dem for \u00e5 f\u00e5 antibiotika intraven\u00f8st pga lungebetennelse. P\u00e5 akuttmotaket m\u00e5tte vi vente en times tid f\u00f8r jeg endelig fikk komme inn til en sykepleier, han gav meg klare beskjed om at okygenslangen M\u00c5TTE jeg ha. Etter flere timer med venting kom det en lege som ville ta en blod pr\u00f8ve fra en av hoved blod\u00e5rene i armen min for \u00e5 utelukke en sv\u00e6rt krafting lungebetennelse. S\u00e5 fikk vi ikke noe mer beskjed p\u00e5 enda to timer, da fikk jeg beskjed om at r\u00f8ntgen og CT var neste for meg. Jeg l\u00e5 en stund \u00e5 ventet p\u00e5 denne CT'n. S\u00e5 etter 7 timer p\u00e5 sykehuset med venting og sjekk ble jeg trillet opp p\u00e5 hjertevadelingen hvor jeg fikk beskjed om at det ikke var en vanlig lungebetennelse jeg hadde, men to relativt store lungeembolier som blokerte for lungene og hjertets oksygen tilf\u00f8rsel \u00e5 at jeg hadde flaks med n\u00e5r jeg kom dit for en natt til hadde jeg kanskje ikke overlevd. Det er takket v\u00e6re leger og sykepleiere jeg fikk p\u00e5 AHUS at jeg i dag kan nyte hver dag jeg har sammen med samboeren min og v\u00e5r datter, hadde det v\u00e6rt opp til legevakten hadde jeg nok ikke v\u00e6rt her.","name":"May Knutsen","pic":""}
{"title":"Hastekeisersnitt","text":"I 95 m\u00e5tte jeg ha hastekeisersnitt da min datter l\u00e5 i tverrleie. Det var ingen anestesilege tilgjengelig, s\u00e5 de 4-5 leger og sykepleiere som sto over meg hisset seg opp og ville skj\u00e6re meg \u00e5pen uten anestesi ved \"neste ri\". Jeg gr\u00e5t og nektet, og heldigvis etter lang tid kom en lege l\u00f8pende. Han hadde hatt m\u00f8e \u00e5 gj\u00f8re, sa han. Da jeg gikk gravid med min s\u00f8nn 3 \u00e5r senere sa jeg fra at jeg ville ha keisersnitt, fordi jeg merket noe var galt. Mitt gamle arr var presset og ilr\u00f8dt, i tillegg til \u00e5 gj\u00f8re vondt. De ville ikke gi meg det. Da jeg s\u00e5 kom inn for \u00e5 f\u00f8de hadde jeg 1 pressve, s\u00e5 sprakk livmora og jeg kunne ikke presse mere. En v\u00e6rre kjeft skal man lete lenge etter. De ropte p\u00e5 meg om \u00e5 presse, men self\u00f8lgelig kunne jeg ikke presse n\u00e5r muskelen var sprukket. En pleier la seg p\u00e5 magen min og presset barnet ut, mens en annen klipte meg \u00e5pen og dro og halte. Min s\u00f8nn ble hastet ut av rommet og fikk hjertekomp og krampehindrende spr\u00f8yter. Han er i dag en oppeg\u00e5ende gutt, men autist. \r\nSitter her \u00e5 tenker at jeg rett og slett ikke orker \u00e5 fortelle om alt det andre... Min nyeste operasjon er mindre enn 3 uker siden, og det var en stor operasjon av sammenvoksninger og ett enormt brokk. Ble sendt hjem etter 3 dager uten \u00e5 f\u00e5 vite hva de hadde gjort, ikke snakket med kirurgen og ble nektet smertestillende. Sykepleierne beklaget og sa at de skulle ta ansvaret!! Jeg skulle bare si fra n\u00e5r det var vondt, s\u00e5 skulle jeg f\u00e5. De skulle ta det for hver gang med vakthavende. Utrolig flott gjort. B\u00e5de senvakt og nattevakt beklaget p\u00e5 avdelingens vegne. I fjor l\u00e5 jeg p\u00e5 gangen etter en blindtarmsoperasjon, mens de fedmeopererte spankulerte fra rommene sine uten \u00e5 ha v\u00e6rt under kniven enda. Ogs\u00e5 i fjor - m\u00e5tte fjerne en god del av tykktarmen, l\u00e5 med smertepumpe i en periode, og dagen etter den var borte ble jeg sendt hjem. Da hadde de s\u00e5 hast at de ikke hadde tatt ut veneflonen f\u00f8r jeg skulle reise.","name":"Helle","pic":""}
{"title":"Operasjon i buken","text":"Den 31-5-08 gjennom gikk jeg en operasjon som skulle v\u00e6re et enkelt ingrep men den gang ei.De klarte og kappe ei nerve i buken som har gir meg mye problemer,spesielt n\u00e5r det er kaldt ogg r\u00e5tt.Har opperert inn en nervestmulator i ryggen som gir lindrende impulser og g\u00e5r p\u00e5 tabletter i tilegg.Har \u00e5tt konstatert en permanent nerve skade,venter n\u00e5 p\u00e5 eventuelt ersteatning fra npe, vis det g\u00e5r igjennom.","name":"Roy Bertelsen","pic":""}
{"title":"Daniel ble bare 2\u00e5r","text":"Var inne for en mandel operasjon som gikk bra etter planen. Skrevet ut p\u00e5 en Tirsdag, Torsdag`s morgen innlagt p.g.a bl\u00f8dninger. Ingen sjekk p\u00e5 Daniel ved ankomst eller senere. Ingen leger, ingen sykepleiere tok en sjekk av han. Foreldrene er der hele tiden og er bekymret og sp\u00f8r. Ingenting skjer. Natt til Fredag gikk kroppen i sjokk og han fikk hjertestans. Turnusleger og sykepleiere kranglet om hva de skulle gj\u00f8re og ikke gj\u00f8re. Tiden gikk. Daniel fikk ikke riktig p\u00e5satt surstoff f\u00f8r etter 45 min. Han ble gitt koagulerende medisin, enda mage sekken hans val full i blod etter s\u00e5rene som hadde g\u00e5tt opp etter operasjonen. Hadde de bare sjekket han. Hadde de bare kunnet jobben sin. Etter 45 min kom en tysk lege inn og pr\u00f8vde \u00e5 \"redde\" det siste som var igjen av Daniel. Han s\u00e5 de graverende feilene de andre hadde gjort. Kjeftet de huden full og fikk rettet opp feilene deres. Men s\u00e5 altfor sent. Faren som var til stede hele tiden var det ingen som tenkte p\u00e5. Han sto der i sjokk og s\u00e5 alt. Daniel ble fl\u00f8yet med helikopter til St. Olavs i Trondheim. Fikk all mulig hjelp og st\u00f8tte som overhodet mulig der. Men det var ingen mulighet \u00e5 f\u00e5 tilbake v\u00e5r kj\u00e6re Daniel. S\u00e5 familien feiret bursdagen hans 1 m\u00e5ned for tidlig p\u00e5 sykehuset i Trondheim. Han rakk aldri selv \u00e5 feire 3 \u00e5rsdagen som han hadde gledet seg s\u00e5 veldig til. \r\nDaniel d\u00f8de p\u00e5f\u00f8lgende Tirsdag. \r\n27.01.2009 vil for evig v\u00e6re en meget tung dag. \r\nMen det slutter ikke her. Det burde ikke slutte her. Det KAN ikke slutte her. Noen har gjort en stor feil. Noen m\u00e5 stilles til ansvar, slik at dette ikke skjer igjen. For Daniel er det dessverre for sent. \r\n\r\n30. Mai 2011 n\u00e5. Dagene er fortsatt tunge. Nettene v\u00e6rre. \r\n\r\nHvilke etterspill har s\u00e5nt i Norge? INGENTING.\r\n\r\nEtter etterforskningen er ferdig s\u00e5 kommer det frem bevis ifra Kripos at sykehuset har gjort graverende feil med Daniel. Senere har de forfalsket Journalen, kastet utskrifter, byttet utskrifter og hatt hemmelige m\u00f8ter for \u00e5 dysse ned og forandre p\u00e5 fakta. Men selv om det er beviser for dette. KLARE beviser s\u00e5 henlegger statsadvokaten saken. For ett M\u00d8KKALAND vi lever i.\r\nHat avler hat er det noe som heter. Men det gj\u00f8r ogs\u00e5 rett systemet og helsevesenet i Norge.","name":"Svein Ove","pic":"6a1340dbbe28dd0422ac44a9c8410449.jpg"}
{"title":"Ble delvis blind..","text":"Har hele llivet slitt med \u00f8ynene mine, mens legene kunn har avfeid det at det har v\u00e6rt diverse infeksjoner eller allergi.. P\u00e5 ferie i Spania i 08 dro jeg til optikker pga d\u00e5rlig syn, der fant han ut jeg hadde en \u00f8yesykdom (Keratoconus) Hjemme i norge dro jeg til \u00f8yespesialist hvor dette ble konstantert, da var jeg allerede delvis blind p\u00e5 ene \u00f8yet og sv\u00e6rt redusert syn p\u00e5 det andre, ble satt i k\u00f8 for hornhinnetransplantasjon, etter ca 1 \u00e5r i k\u00f8 sprakk hornhinna p\u00e5 det ene \u00f8yet, ble sykemeldt 1 \u00e5r og hadde en utrolig smerte 24\/7, og slet med deprisjoner og legene kunne ikke operere f\u00f8r hevelsene hadde g\u00e5tt ned litt. Fikk til slutt transplantert p\u00e5 det ene \u00f8yet og 1,5 \u00e5r etter det andre.. men alt dette kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt om legene hadde tatt fatt i dette n\u00e5r jeg var yngre.. Egentlig en lang historie, men kort fortalt.","name":"Kim","pic":"a946a43a045794d76c0b1ef2cbd68913.jpg"}
{"title":"Mistet sans","text":"Jeg gikk til legen fordi jeg f\u00f8lte meg skikkelig elendig, og fordi jeg hadde rare lukter som fylte hele hodet.\r\nDet ble insinuert at jeg var deprimert og hypokonder. \r\nDet var jeg ikke. Det var en infeksjon. \r\nTre m\u00e5neder etter var luktesansen utradert. Jeg ar fortsatt ingen luktesans, og kommer aldri til \u00e5 f\u00e5det igjen heller. \r\nHuset har holdt p\u00e5 \u00e5 brenne ned fordi jeg ikke lukter r\u00f8yk. Mat smaker ingenting. \r\nJeg kunne tenkt meg \u00e5 f\u00e5 beholdt den sansen.","name":"Sansel\u00f8s","pic":""}
{"title":"Mistet hukommelse takket v\u00e6re legene!","text":"En venn som kom seg borti en ullyke p\u00e5 veien ble sendt hjem uten \u00e5 f\u00e5 en MR for \u00e5 se om han hadde noe hjernerystelse. Vel etter et par uker viste det seg at kompisen hadde noe problem i hodet sitt. Legene opererte og fikk han p\u00e5 beina igjen. Men siden den dagen har han mistet sin hukommelse over 30 ganger, han glemmer hvem vi alle er og f\u00e5r minne tilbake om et par dager og mister han det igjen.. Han mistet sin evne \u00e5 snakke og g\u00e5..\r\n\r\nAlt p\u00e5 grunn av de som sendte han hjem med krykker etter en ulykke der det var bevist at han fikk skader over hele kroppen..\r\n\r\nstoler ikke p\u00e5 helsevesenet lenger..","name":"Humas","pic":""}
{"title":"Skadet for livet","text":"I 1995 arbeidet jeg som yrkesdykker da jeg hadde en ulykke. Jeg hadde symptomer p\u00e5 trykkfallsyke (dykkersyke) Og var veldig d\u00e5rlig. Vakthavende dykkerlege ble ringt til p\u00e5 n\u00f8dnummeret for dykkere, men han trodde ikke det var s\u00e5 farlig.\r\nMen jeg var skikkelig d\u00e5rlig, s\u00e5 kollegaen min fortsatte \u00e5 mase p\u00e5 denne vakthavende dykkerlegen som var der for \u00e5 redde dykkere. S\u00e5 omsider fikk vi reise til n\u00e6rmeste sykehus der jeg skulle unders\u00f8kes av en nevrolog.\r\nEtter mye venting og mange ulidelige timer smarter ble jeg sett p\u00e5 av denne nevrologen. Som ikke hadde erfaring med dykkere eller dykkerrelaterte skader. Hun fant ingen feil og dimmiterte meg. Men jeg var skikkelig d\u00e5rlig, svimmel, kvalm og kunne nesten ikke gj\u00f8re rede for meg. Vakthavende dykkerlege ble igjen kontaktet og jeg ble sendt inn til den samme nevrologen en gan til. Med samme negative resultat. Hun fant ingenting galt. S\u00e5 jeg ble bare sendt ut igjen.\r\nMen jeg var d\u00e5rlig. Begynte n\u00e5 virkelig \u00e5 miste bevisstheten ogs\u00e5. Og det hadde n\u00e5 g\u00e5tt mange timer, ja faktisk var mesteparten av dagen g\u00e5tt. S\u00e5 vakthavende dykkerlege ble igjen kontaktet. Han var n\u00e5 skikkelig sur over at vi maste. Men etter mye krangling ble vi sendt til et annet sykehus der de hadde trykkammer. Jeg skulle n\u00e5 endelig f\u00e5 behandling.\r\nMen ryktene hadde g\u00e5tt f\u00f8r oss, s\u00e5 den mottagelsen vi fikk p\u00e5 det neste sykehuset var alt annet enn hjelpsom eller forst\u00e5elsesfull. Og det var en skikkelig cowboygjeng fra brannvesnet som skulle operere trykkammeret. Min kollega ble sendt hjem, trass i at det i forskriften for arbeidsdykkere heter at han skal v\u00e6re til stedet.\r\nI trykkammeret pustet jeg oksygen, men klaget over at masken var tungpustet, noe den slett ikke skulle v\u00e6re. Jeg fikk beskjed fra denne brannmannen som var med inn som hjelper at det bare var noe jeg innbilte meg. \r\nS\u00e5 husker jeg ikke mer. Da svimte jeg av. Fikk oksygenforgiftning med etterf\u00f8lgende oksygenkramper. S\u00e5kalt o2hit.\r\nN\u00e5r jeg tilslutt v\u00e5knet opp s\u00e5 jeg inn i ansiktet til en annen hjelper. Jeg forstod ingenting, men ble fortalt at den f\u00f8rste hjelperen fikk panikk n\u00e5r jeg fikk oksygenkramper, s\u00e5 brannvesnet prioriterte \u00e5 redde ut ham.\r\nMin behandling ble avsluttet br\u00e5tt og brutalt. Og jeg ble satt p\u00e5 gaten.\r\nDen neste uken husker jeg ikke stort. Men fikk p\u00e5 en eller annen m\u00e5te tak i en professor ved ett tredje sykehus. Han fikk meg til \u00e5 komme over til ham. Han var ekspert p\u00e5 slike dykkerskader jeg hadde, og han konstanterte raskt at her var det noe galt. Jeg fikk flere behandlinger ved det lokale trykkammeret der, og etter gjentatte behandlinger f\u00f8lte jeg meg bedre.\r\nMen saken ender jo ikke der. For det viste seg at jeg hadde f\u00e5tt uhelbredelige og permanente skader i hjernen som f\u00f8lge av dette. Ikke av selve ulykken, som egentlig ikke var veldig dramatisk, men av feilbehandling og somel fra de legene jeg var hos f\u00f8rst. Det var ikke til min fordel at jeg m\u00e5tte g\u00e5 med dykkerskader i mer enn en uke f\u00f8r jeg ble behandlet, og det var heller ikke lurt og fly. Faktisk s\u00e5 p\u00e5f\u00f8rte den avbrutte behandlingen p\u00e5 det andre sykehuset meg en skade til. S\u00e5 det som f\u00f8rst s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re en bagatell viste seg \u00e5 v\u00e6re 3 potensielt d\u00f8dlige skader. Som burde v\u00e6rt behandlet i l\u00f8pet av timer, ikke dager.\r\nSaken endte tilslutt hos pasientskadenemda, og jeg fikk medhold i at vakthavende dykkerlege hadde brutt forskriften om behandling av skadede dykkere. Og at jeg var feilbehandlet av de to andre sykehusene ogs\u00e5. Men det ble jo bare erkjent objektivt ansvar, og ingen fikk noe skjenn eller reprimande.\r\nJeg derimot, fikk \u00f8delagt livet. Selv n\u00e5 16 \u00e5r etter ulykken sliter jeg med ettervirkninger av ulykken. Jeg har v\u00e6rt inn og ut av utallige sykehus. Jeg har f\u00e5tt s\u00e5 mye medisiner at jeg ikke har oversikt over hva lenger. Jeg er 100% arbeidsuf\u00f8r, lider av konsentrasjonsvansker, har f\u00e5tt ME (kronisk utmattelsessyndrom), har ekstrem hodepine (selvmordshodepine), nedsatt imunforsvar, balanseproblemer, smerter i nakke og rygg, puste problemer problemer med lys og lyd og jeg er ikke helt god i hodet heller. \r\nJeg er blitt en einst\u00f8ing som ikke har no spesialt sosialt liv lenger. Familien orket ikke mer av alle problemene mine og f\u00f8rst n\u00e5 mange \u00e5r senere har jeg greid \u00e5 f\u00e5 livet mitt s\u00e5nn nogenlunde p\u00e5 skinner igjen. Men jeg er langt fra den jeg engang var, og jeg blir det ikke igjen. Livet mitt er \u00f8delagt, bare fordi en som var der for \u00e5 hjelpe dykkere i n\u00f8d ikke trodde det var s\u00e5 farlig.","name":"EL","pic":""}
{"title":"Lege p\u00e5stod at det ikke var hjernerystelse, men \"fake\" og at hun hadde \"hoppet ned trappa\"","text":"I januar 2008 datt jeg ned trappa og fikk en hjernerystelse. Dagen etter kom jeg meg til lege og ble sendt rett p\u00e5 sykehus. \r\n\r\nGrunnet mye br\u00e5k ble jeg sendt hjem, men noen timer senere m\u00e5tte jeg komme tilbake pga. oppkast.\r\nEtter to dager p\u00e5 det lokale, f\u00f8r jeg ble sendt hjem og helt friskmeldt.\r\n\r\nVed hjemkomst ble ting bare verre. P\u00e5 skolen klarte jeg bare \u00e5 ligge p\u00e5 pulten og gikk \u00e5 kastet opp flere ganger om dagen. Ved kontroll og samtlige bes\u00f8k hos fastlege sa de at det ikke var noe galt og at det ikke var noe galt med meg.\r\n\r\nMen ca en m\u00e5ned etter fallet, s\u00e5 kom jeg til kontroll hos en vikar fra det fylkesentrale sykehuset som fastslo at det var noe galt med meg og sendte meg til barneavdelingen ved det fylkesentrale sykehuset.\r\n\r\nResultatene fra det oppholdet vistes seg til \u00e5 v\u00e6re kraftig og uvanlig langvarig ettervirkninger av hjernerystelser. Jeg ble sykemeldt fra skole og var bare p\u00e5 skole noen enkeltdager det siste halv\u00e5ret.\r\n\r\nDet tok 2 \u00e5r \u00e5 bli frisk fra det. Jeg har ikke f\u00e5tt noen unnskyldning fra det lokale sykehuset, men v\u00e6rt offer for en litt mindre situasjon p\u00e5 h\u00f8sten av 2008.\r\n\r\nResultatet av denne behandlingen er mange. Ved \u00e5 ikke bli trodd p\u00e5 samt kraftig slag mot hodet har psyken \u00f8delagt mye av hverdagen. Hodepine og relaterte plager er noe som kommer n\u00e5r jeg blir sliten selv den dag i dag.","name":"Aili Str\u00f8meng","pic":"f8ef34d275aba90f69ce188cd97cb61d.jpg"}
{"title":"Smertehelvete","text":"Jeg skulle bare fjerne gallebl\u00e6ren i en enkel laproskopi operasjon som er en ren rutinesak for sykehusene i dag. Det gikk 6 dager etter operasjonen s\u00e5 kollapset jeg p\u00e5 badegulvet og min samboer m\u00e5tte ringe 113. jeg kom p\u00e5 sykehuset og de gjorde noen unders\u00f8kelser men kunne ikke klare \u00e5 finne \u00e5rsaken til smertene jeg hadde i magen, slik at etter et d\u00f8gn til oppservasjon bestemte dem seg for \u00e5 \u00e5pne buken, hvor dem kuttet meg langs ribbeina fra den ene siden til den andre. Da de \u00e5pnet meg fant de et snitt i 12 finger tarmen som lakk ut g\u00f8rr i bukhulen. de tettet og sydde meg sammen igjen etter at de hadde tatt ut alt av innmat for unders\u00f8kelse. Etter dette som skjedde i 2008 er jeg pr. i dag plaget med s\u00e5 sterke smerter at jeg ikke er i jobb eller klarer \u00e5 gj\u00f8re stort hjemme. Smertene er der 24 timer i d\u00f8gnet. og av og til kommer det noen smerteanfall som gj\u00f8r at jeg kollapser og ikke klarer \u00e5 r\u00f8re meg. etter annfallene er jeg s\u00e5 sliten at jeg bare m\u00e5 legge meg ned for \u00e5 slappe av og pr\u00f8ve \u00e5 klare meg gjennom dagen. Jeg var en kar som elsket \u00e5 jobbe og var meget glad i livet, men n\u00e5 vet jeg ikke lenger.","name":"Richard","pic":"aa80bb375ecac842ab1c9aae19776c17.jpg"}
{"title":"Uf\u00f8r etter enkel skjeleoperasjon","text":"Ble uf\u00f8r etter en enkel skjeleoperasjon utf\u00f8rt i lokalanestesi.\r\nFor ca 11 \u00e5r siden skulle jeg utf\u00f8re en enkel skjele operasjon, dette var nr 4 i rekken. Problemene var at n\u00e5r jeg ble litt sliten og tr\u00f8tt p\u00e5 kvelden, s\u00e5 kunne \u00f8ynene skli litt fra hverandre.... dette var ikke et stort problem, kun litt irriterende. Og siden jeg hadde hatt slike operasjoner f\u00f8r, tenkte jeg at dette g\u00e5r sikkert bra igjen. Legen sa ogs\u00e5 at man hadde mange \u00f8yemuskler, s\u00e5 det \"var nok \u00e5 ta av\" som han sa. Det var ikke noen risiko forbundet med dette, som jeg ble informert om... Husker veldig godt spr\u00e5kproblemene med den utenlandske Ortoptisten f\u00f8r operasjonen, f\u00f8lte hun ikke forstod meg helt, noe som bekreftes i pasientjournalene fra den tiden. Jeg fors\u00f8kte \u00e5 ta opp spr\u00e5kproblemene med sykehuset, men det ble bare avfeid som bagateller. \r\nOperasjonen ble gjennomf\u00f8rt, og jeg husker veldig godt fordi jeg var i v\u00e5ken tilstand, at det l\u00f8snet et sting i \u00f8yemuskelen under operasjonen. Dette ble festet igjen, men det ble ikke skrevet ned som et uhell under operasjonen. Uten at jeg visste noe, ble det ogs\u00e5 fjernet deler av den aktuelle \u00f8yemuskel. Samme dag ble jeg sv\u00e6rt svimmel og kvalm. \r\nDagen etter ringte jeg til sykehuset \u00e5 fortalte at jeg hadde f\u00e5tt et ekstremt dobbelt syn, hvor ogs\u00e5 det ene \u00f8yet var rotert, alt jeg s\u00e5 p\u00e5 med det opererte \u00f8yet stod p\u00e5 skr\u00e5 og i en helt annen h\u00f8yde enn med det andre \u00f8yet. Jeg hadde alts\u00e5 f\u00e5tt alle tenkelige feil p\u00e5 det ene \u00f8yet. Men sykehuset sa at dette var \u0094muskelsjokk\u0094 som ville g\u00e5 over av seg selv\u0085.. Det gjorde det imidlertid ikke. Kvalmen og svimmelheten ble etter hvert ekstrem, klarte ikke kj\u00f8re bil eller g\u00e5 p\u00e5 butikken lenger. Jeg var f\u00f8r operasjonen i full jobb og aktivitet, og ble n\u00e5 mye sykemeldt pga \u00f8yet.\r\nSpr\u00e5kproblemene med ortoptisten vedvarte, og hun skriver i journalene at jeg n\u00e5 er helt bra\u0085..Tiltross for at jeg sliter noe ekstremt\r\nDet gikk ca 8 mnd, s\u00e5 skj\u00f8nte de at jeg hadde f\u00e5tt et betydelig nytt problem.\r\nBle operert igjen, og n\u00e5 lovet de at jeg skulle bli bedre, bare de fikk ordnet p\u00e5 h\u00f8ydeskjelingen min. De gikk n\u00e5 inn p\u00e5 en ny \u00f8yemuskel, som aldri var operert f\u00f8r. Jeg stilte legen sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor han ikke heller skulle \u0094reparere\u0094 den muskel som de hadde \u00f8delagt synet med.. men det var ikke interessant for ham \u00e5 h\u00f8re p\u00e5. Han lovet det skulle bli bedre, og jeg stolte p\u00e5 ham\u0085 det skulle jeg ikke gjort. N\u00e5 ble alt bare verre\u0085.. Det ble satt opp enda en ny operasjon, og han ville n\u00e5 sette den sist opererte muskel tilbake til opprinnelig feste. Dette kunne ikke g\u00e5 verre sa han\u0085. Men der tok han feil igjen. Det ble bare enda verre og jeg utviklet en ekstrem svimmelhet og skjev nakke, for kroppen pr\u00f8vde selv \u00e5 kompensere for skjevheten i synet. Underveis fors\u00f8kte jeg \u00e5 bli henvist til andre speialister, men det ville de ikke gj\u00f8re\r\nMen etter den siste operasjonen n\u00e5, ble jeg endelig henvist til en spesialist. \r\nDet f\u00f8rste han gj\u00f8r er \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 reparere den muskel som f\u00f8rst \u00f8dela synet mitt.. Det blir noe bedre n\u00e5, og han fors\u00f8ker s\u00e5 \u00e5 reparere muskelen som sist har blitt operert. Alt blir bedre, men langt ifra bra.\r\nSakte men sikkert mister jeg mulighet til \u00e5 fungere i jobb, s\u00e5 jeg mister etter hvert mulighet til \u00e5 f\u00f8 meg selv via vanlig arbeid, blir nav klient. Her begynner et nytt helvete. Man m\u00e5 sloss for \u00e5 ha tak over hodet og mat p\u00e5 bordet. Denne kampen m\u00e5 man ta hver uke\u0085\u0085\r\nSaken min ble klaget inn til NPE. Men leger og ortoptisten stod ikke p\u00e5 min side. Og nektet for at noe galt hadde skjedd, jeg ble helt alene om \u00e5 sloss mot NPE. De nektet \u00e5 innvilge erstatning. Pga helsa og mye annet som skjedde rundt, klarte jeg ikke \u00e5 overholde fristen for f\u00f8rste klageinstans \u0094Nemnda\u0094 \r\nNPE sier at utfallet er p\u00e5regnelig, og at arrdannelser som jeg ogs\u00e5 m\u00e5 t\u00e5le er det som gir meg alle probleme. Det ble ogs\u00e5 sakt at dette skyldes min psyke. Noe som er avfeid av senere eksperter som har uttalt seg.\r\nEtter ca 8 \u00e5r tok en ny lege bladet fra munnen, han st\u00f8ttet meg 110% og sa det hadde skjedd en pasientskade. Og han gav ogs\u00e5 nye diagnoser som en f\u00f8lge av alle de feilsl\u00e5tte operasjonene. \r\nNye eksperter sier at utfallet er sv\u00e6rt uvanlig og sv\u00e6rt komplisert og at man ikke skal bli arb.uf\u00f8r av en slik operasjon... Men NPE st\u00e5r p\u00e5 sitt...\r\nSaken ble fors\u00f8kt gjenn\u00e5pnet i NPE to ganger med bakgrunn i nye opplysninger, men det ble avslag. Og jeg f\u00e5r ikke saken opp i Pasientskadenemda, de fratar meg muligheten til \u00e5 klage saken inn for dem.\r\nHar hatt flere advokater som t\u00f8mmer forsikringspengene mine og ruinerer meg helt, Alle sier forskjellige ting, og jeg har v\u00e6rt i retten. Det jeg trodde var en rettsak om \u00e5 f\u00e5 erstatning, styrte advokaten til \u00e5 dreie seg om \u0094prosessuelle sp\u00f8rsm\u00e5l\u0094. Med andre ord, mye un\u00f8dig tid har medg\u00e5tt og jeg ble tappet for penger. Ny advokat skulle hjelpe meg, men rett f\u00f8r de nye opplysningene var foreldet og vi skulle i retten, trekker han seg fordi jeg ikke f\u00e5r fri sakf\u00f8rsel. S\u00e5 tilbake st\u00e5r man uten advokat og uten juridisk hjelp.\r\nJeg har nylig oppdaget at sakkyndige rapporten til NPE er meget usakelig, de har brukt opplysninger som ikke er relevante for saken, og de har brukt journalopplysninger som er meget mangelfulle og direkte feil. Har ogs\u00e5 nylig oppdaget at meget vitkige opplysninger er Borte fra journalene mine. Man kan jo bare lure p\u00e5 hvorfor de er borte\u0085 \r\nDette er en sv\u00e6rt t\u00f8ff kamp, og syns det er rett og slett sykt hva det offentlige gj\u00f8r med enkelt mennesker og enkeltskjebner for \u00e5 redde sitt eget skinn. Jeg er sjokkert over arrogansen og deres evne til \u00e5 fraskrive seg ett hvert ansvar.\r\nDet m\u00e5 til en lovendring som sikrerer allerede skadede personer p\u00e5 en bedre m\u00e5te.\r\nNPE er INGEN objektiv instans. De er sv\u00e6rt partiske. Og deres behandling er IKKE rettferdig. \r\nHadde den v\u00e6rt det, hadde man kunne f\u00e5tt saken opp i Nemda om ikke annet for en skikkelig behandling. \r\n\r\nhttps:\/\/www.facebook.com\/group.php?gid=107693389252372","name":"Frank","pic":"678d43d72976592bd9b1a4834bfd7fca.jpg"}
{"title":"PTSD","text":"S\u00f8nn diagnostisert med kompleks PTSD, en lidelse som s\u00e5 mange andre lidelser ikke n\u00f8dvendigvis er s\u00e5 \u00e5penbare for det blotte \u00f8yet. Psykaiatrien hadde likevel godt dokumentert de omfattende s\u00f8vnproblemene - sjokkartede oppv\u00e5kningene, badet i svette - ofte 10 ganger pr natt - kronisk tilbakevendende mareritt - daglige panikkanfall -flashbacks - og tiltagende personlighets forandringen - tiltagende depresjon osv. Den senere tid oppfattet jeg s\u00f8nnen min som tiltagende suicidal - der han befant seg i en tilstand han f\u00f8lte seg som en belastning, og samtidig m\u00e5tte t\u00e5le den fornedringen det vil si \u00e5 ha en fastlege med ballast fra s\u00e6rdeles uinformerte tider - alts\u00e5 en tendensi\u00f8s fastlege med holdninger som i klartekst ga utrykk for ingen sympati med psykiatrien - og dermed sidestilling av en n\u00e6rmest biologisk-bettinget tilstand som PTSD med andre mer perifere difuse psykiske lidelse. Etter ca4 \u00e5rs behandling, ble han overlatt til fastlegen \u00e5 f\u00f8lge ham opp rent medisinsk. Dette ble aldrig gjort , og da min s\u00f8nn ikke var av de som roper h\u00f8yest, ei heller hadde krefter til \u00e5 st\u00e5 imot fastleges aversjon overfor ham som pasient - valgte han heller \u00e5 tie - leve med lidelsen alene og til syvende og sist avslutte livet. \u00d8nske om innlleggelse ble avfeid av fastlege med henvisning til at det ikke var hans bord \u00e5 f\u00f8lge opp med dette, men DPS sin oppgave. Alt dette fortalt inng\u00e5ende i avskjedsbrev.","name":"J. F.","pic":"38ad3eaa2c464e6c5f4d09dbe2461ea4.jpg"}
{"title":"Staten anker saker de taper","text":"Hvorfor er det slik at alle saker som pasientskadenemda taper i tingretten s\u00e5 anker de til lagmansretten?\r\nJeg har selv vunnet en sak mot nemda i tingretten men den anka de til lagmansretten.\r\nJeg ble ryggoperert med en metode som skulle gj\u00f8re at jeg ville kunne fortsette i jobben min, men de inplantantene de brukte l\u00f8snet og delte seg opp i biter og etter 6 mnd s\u00e5 ble jeg reoperert hvor dem fjerna det som var l\u00f8st og satte inn skruer og stag. Jeg m\u00e5 i dag bruke rullestol vis jeg skal noe og klarer heller ikke \u00e5 sitte i vanlige stoler. Alle er enige at mine problemer er behandlingrelaterte, men npe og nemda er tydligvis ikke enige med rettsoppnevnt lege. Nei det \u00e5 kjempe mot staten det er ikke lett","name":"j.t","pic":""}
{"title":"Alvorlig syk, men ble sendt hjem gang p\u00e5 gang!","text":"S\u00f8nnen min var den gang en et \u00e5ring med astma. Han har alltid hatt problemer med tetthet og slimoppkast pga astma. Men denne gangen var det ille. Han hadde feber, l\u00e5 kun \u00e5 sov hele dagen, spiste ikke, var umulig \u00e5 kommunisere og hadde korte og raske pust. Men i det minste s\u00e5 drakk han et par slurker vann om dagen. Vi kontaktet raskt lege, men som de fleste leger, s\u00e5 ga dem beskjed om at vi skulle se ann formen og gi noe febernedsettende, for de kunne ikke finne noe ut ifra de f\u00e5 pr\u00f8vene dem tok. Men vi foklarte dermed at feberen var like h\u00f8y uansett om vi tok febernedsettende eller ikke, men det var ikke noe dem kunne gj\u00f8re og allikevel sendte oss hjem. Denne tilstanden hans ble ikke en bit bedre, og han var slik i en uke, mens vi fl\u00f8y frem og tilbake til b\u00e5de fastlege og legevakt. Og etterhvert drakk han ikke lenger noe vann heller, og vi ga oss ikke. Vi ville ha dette sjekket grundig. S\u00e5 siste gangen vi var hos legevakten, s\u00e5 b\u00f8nnfalte vi dem om \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 snill \u00e5 f\u00e5 bli sendt til sykehuset, for vi kjenner s\u00f8nnen v\u00e5r og denne tilstanden her ligger det noe bak. Dem var utrolig vanskelige og sa bare; \"Vi kan ikke sende alle som vil til sykehuset, for da er det ikke lenger plass til dem som virkelig trenger det\" Men vi maste og maste og etter enda en av dem udugelige pr\u00f8vene dems, s\u00e5 fant dem i det minste ut av at han var blitt dehydrert. Og det er jo ikke s\u00e5 rart n\u00e5r han ikke hadde spist eller drukket p\u00e5 en uke! S\u00e5 med bare det, s\u00e5 syntes jeg dem skulle sendt oss videre til sykehuset for flere dager siden. Men ENDELIG, til slutt fikk vi lov \u00e5 reise til sykehuset nettopp fordi dem fant ut at han var dehydrert, men kun derfor. Men n\u00e5r vi da kom p\u00e5 sykehuset, s\u00e5 tok dem oss p\u00e5 alvor og s\u00e5 at dette ikke var bra, der tok dem r\u00f8ntgen og div andre pr\u00f8ver, og da fant dem ut av at han hadde svineinfeluensa OG lungebettenelse. Og som sagt tidligere, s\u00e5 har han astma og det gjorde ikke tilstanden noe bedre. Vi fikk h\u00f8re av sykehuset at det var godt vi kom n\u00e5r vi kom, for ellers kunne det g\u00e5tt gal vei. Vi ble lagt inn p\u00e5 isolat med fullt oppsyn og han ble koblet til oksygen og intraven\u00f8st + antibiotika, sterke astmamedisiner osv. Vi l\u00e5 p\u00e5 isolat i 9 dager f\u00f8r han ble bra igjen.","name":"C.B","pic":"b2b2ee8ea826ad246c14d9bbdf6ac8c6.jpg"}
{"title":"Blodig alvor","text":"Hammert\u00e5.. Jeg var 19 \u00e5r, skulle operere den bort i 2005. N\u00e5r de tok av gipsen hadde jeg infeksjon fra dag en. Fikk fra sykehuset resept p\u00e5 medesin mot infeksjon, skulle ta 2000mg hver dag. Dette hjalp ikke, feiloperasjon var \u00e5rsaken. H\u00e5ret begynte \u00e5 falle av, infeksjonen spredde seg, hadde vondt i hele kroppen. En dag startet jeg \u00e5 kaste opp blod, ble lagt inn p\u00e5 akutten. Det viste seg at jeg hadde f\u00e5tt bl\u00f8dende mages\u00e5r grad 3-4 og spiser\u00f8rssykdom. M\u00e5tte vente 4 \u00e5r p\u00e5 en ny operasjon, det var da n\u00e6re p\u00e5 at jeg m\u00e5tte amputere foten pga. alle de infeksjoner jeg hadde f\u00e5tt. Er i dag helt \u00f8delagt av helsevesenet, lever n\u00e5 med smerter over hele kroppen, f\u00e5r ikke lov av min nye fastlege \u00e5 bruke smertestillende. Kaster ofte opp blod, t\u00e5ler ikke stress. Har ME og kjemper n\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 ung uf\u00f8r, kjenner meg i dag som en gammel mann og er kun 25\u00e5r.","name":"Simon Hammer","pic":"d70d02a5fde097e8a6dafad045d2be7e.jpg"}
{"title":"\u00d8dela leddb\u00e5ndet","text":"Etter en gymtime med lengdehopping fikk jeg store smerter i kneet. M\u00e5tte hentes p\u00e5 skolen av moren min og ble kj\u00f8rt direkte til legekontoret. Benet m\u00e5tte ligge strakt da jeg ikke klarte \u00e5 b\u00f8ye det pga sterke smerter. Legen kom derfor ut i bilen og stilte diagnosen. \"Bare slapp av i et par dager s\u00e5 g\u00e5r det nok over\" -\"god sommer\" sa han... Utover kvelden ble smertene st\u00f8rre og jeg var avhengig av hoppetau for \u00e5 kunne bevege meg da det f\u00f8ltes som at beina gikk i hver sin retning under knesk\u00e5la..Vi dobbeltsjekket ved \u00e5 dra p\u00e5 legevakt og legen s\u00e5 at leddb\u00e5ndet under kneet var r\u00f8ket tvers over og beinet m\u00e5tte gipses fra ankel og til l\u00e5r... \"god sommer du liksom\"","name":"Sidsel","pic":""}
{"title":"Nesten alle i familien...","text":"Lilles\u00f8ster ble sendt hjem fra legevakten med omgangssyke som 10 \u00e5ring. Viste seg at hun hadde diabetes og 48 i blodsukker. Moren min ble sendt hjem med firomyalgi. V\u00e5knet opp en morgen og kunne ikke g\u00e5. Hadde svulst i ryggen. Tanten min mistet barnet sitt ved at legene overs\u00e5 svangerskapsforgiftning og lot tanta mi f\u00f8de ut det d\u00f8de barnet, hvor hun selv ogs\u00e5 holdt p\u00e5 \u00e5 stryke med. Jeg selv ble sendt hjem fra legevakten med synstap p\u00e5 venstre \u00f8yet og nedsatt f\u00f8rlighet med at jeg \"sikkert hadde det litt t\u00f8ft privat\" Jeg hadde MS...","name":"Trine","pic":""}
{"title":"Ryggmargspr\u00f8ve","text":"Jeg m\u00e5tte ta ryggmargspr\u00f8ve pga hjernehinne betennelse, 2 f\u00f8rste gange gikk bra, helt til en student skulle pr\u00f8ve seg, endte opp med at hun traff meg i en ryggvirvel. \r\nFikk bruskdannelse i mellom virvelene hvor hun traff, som gj\u00f8r s\u00e5 jeg sliter med ryggen i en alder av 25.","name":"Aleksander","pic":""}
{"title":"Mistet en tvilling","text":"Jeg ventet tvillinger men den ene d\u00f8de fordi legene ikke tok affere n\u00e5r pr\u00f8vene ikke var bra. De trodde ikke det var s\u00e5 ille sa de.","name":"Isabell Berg","pic":"f1ffc23ebc5c8ec7563bf8fb14817549.jpg"}
{"title":"Svikt p\u00e5 svikt p\u00e5 svikt unnder og etter f\u00f8dsel","text":"Etter gjentatt svikt og sv\u00e6rt d\u00e5rlig behandling under og etter f\u00f8dsel (jeg klarer ikke skrive utfyllende, det er for smertefult) sitter jeg igjen med kroniske smerter, post traumatisk stress, et underliv som aldri kommer til \u00e5 fungere, analinkontinens, overaktiv bl\u00e6re, skjedefremfall b\u00e5de foran og bak, total angst for helsevesenet og er ute av stand til \u00e5 jobbe og ta meg av barnet mitt. Det er snart to \u00e5r siden og jeg burde ha v\u00e6rt ferdig behandlet for lenge siden. Men ingen h\u00f8rer p\u00e5 kvinner som har blitt skadet under f\u00f8dsel. Vi skal bare tie stille og gjemme oss bort. Det er p\u00e5 tide at norsk helsevesn forteller gravide kvinner sannheten om hva en f\u00f8dsel kan gj\u00f8re med deg, hvor lite hjelp man f\u00e5r og hvor lite hjelp det faktisk er mulig \u00e5 yte. Det finnes ingenting som kan reparere et skadet underliv. Det blir aldri bra igjen. Det skjer oftere enn vi tror og det blir ikke snakket om. I tillegg er det ingen form for psykolog hjelp for slike som meg. Heia norske jordm\u00f8dre og leger, de lyver oss rett i ansiktet og avviser oss etterp\u00e5.","name":"M\u00e5 v\u00e6re anonym","pic":""}
{"title":"Mistet min Nanna","text":"Hei \r\nJeg mistet min kone til kreft, det er selvsagt vanskelig \u00e5 si om hun ville klart seg om diagnosen kom f\u00f8r. Men det er et faktum at almenlegen var veldig opptatt av hennes mentale tilstand og tilskrev hennes fysiske plager det mentale. \r\nF\u00f8rst n\u00e5r hun var i en elendig fysisk form og helt klart syk ble det stilt en skikkelig diagnose. Da var det for sent...","name":"Aril","pic":""}
{"title":"Reflux \/ Spiser\u00f8rsbrokk","text":"Rett etter at jeg var f\u00f8dt, ble jeg diagnosert med REFLUX. Det vil si at lukkemuskelen mellom spiser\u00f8r og magesekk ikke fungerte.\r\nIngenting ble gjort med det, og moren min fikk beskjed om at \"Dette ville g\u00e5 bra\". \r\nDet ble ikke sett p\u00e5, p\u00e5 noen av kontrollene som ble gjort i ettertid.\r\nSom f\u00f8lge av det, utviklet jeg spiser\u00f8rsbrokk, dvs. s\u00e5r og betennelser i spiser\u00f8ret, fordi magesyre kom opp i spiser\u00f8ret.\r\nJeg ble slappere og slappere, kastet opp mer og mer magesyre og hadde veldig s\u00e5r hals. Og n\u00e5r jeg pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 en lege til \u00e5 se p\u00e5 det, fikk jeg bare beskjed om at det var bare i hodet, og m\u00e5tte slutte \u00e5 sutre.\r\nP\u00e5 20 \u00e5rs dagen min, skulle jeg inn i milit\u00e6re, og legen som unders\u00f8kte meg der, sa at her var det noe alvorlig gale. Han h\u00f8rte en bilyd p\u00e5 hjertet mitt, og m\u00e5lte hvilepulsen min til 96 slag i minuttet.\r\nEtter \u00e5 ha konferert med et par andre leger, ble jeg sendt hjem med en haste-rekvisjon til en indremedisiner.\r\nHan fant ut at det var verre enn hva milit\u00e6rlegene trodde,og sendte meg til \u00f8yeblikkelig til sykehuset med en \u00f8yeblikkelig innleggelse.\r\nDa fant de ut at jeg hadde medf\u00f8dt Reflux, og hadde utviklet en veldig kraftig spiser\u00f8rsbrokk, siden det ikke var gjort noe med det.\r\nJeg hadde da s\u00e5 lite blod igjen i kroppen, under 30 prosent, mot normalt 100, at de vurderte \u00e5 gi meg blodoverf\u00f8ring. Men jeg ble satt p\u00e5 syredempende midler og sterke jerntabletter. Og m\u00e5tte vente 6 \u00e5r til f\u00f8r jeg fikk operasjon. \r\nJeg blir 33 i \u00e5r, men siden jeg gikk i 20 \u00e5r med dette, f\u00f8r noe ble gjort, har hjrtet blitt veldig svekket.","name":"Bj\u00f8rn Erik Joensen","pic":""}
{"title":"Uten diagnose","text":"Fikk akutte magesmerter 28.5.2007. Fastelege og Spesialister ble forespurt uten \u00e5 f\u00e5 diagnose. Magen kokte og sydet og brant og bl\u00e5ste seg opp som en ballong. Ble sendt videre til sykehus. Etter 3 \u00e5r, mai 2010, hadde jeg fortsatt ikke f\u00e5tt stilt noen diagnose. Magesmertene har v\u00e6rt kontinuerlige uten stans 24 timer i d\u00f8gnet i 3 \u00e5r uten at legene var s\u00e5 veldig nteressert i \u00e5 finne ut av dette. S\u00e5 lenge jeg ikke gikk drastisk ned i vekt s\u00e5 var ikke dette noe alvorlig mente legene. Smertene g\u00e5r i b\u00f8lger og kommer og g\u00e5r uten at jeg har noe kontroll p\u00e5 dette. I de verste periodene kan jeg ikke gj\u00f8re annet enn \u00e5 ligge helt stille og spise smertestillende. De norske sykehuslegene har fors\u00f8kt \u00e5 stille 4 feildiagnoser. Jeg har m\u00e5ttet finne p\u00e5 metoder for \u00e5 'bevise' at legene har tatt feil gang p\u00e5 gang. Etter dette ville ikke legene ha noe med dette \u00e5 gj\u00f8re. Det passet ikke inn i deres m\u00e5te \u00e5 jobbe p\u00e5. Etter 3 \u00e5r tok jeg saken i egne hender og fikk tatt en avf\u00f8ringspr\u00f8ve (hos et dansk selskap) via en norsk privatklinikk. Pr\u00f8ven viste abnorme mengder av Klebsiella bakterien (den er i 'slekt' med e.coli). Jeg fikk en antibiotikakur og etter en uke var jeg symptomfri. Helt frisk. 6 m\u00e5neder senere 4.1.2011 fikk jeg magesmertene tilbake og n\u00e5 5 m\u00e5ender senre har jeg g\u00e5tt p\u00e5 en mer eller mindre sammenhengende antibiotikakur uten at dette hjelper mer enn at pillene demper smertene og hjelper meg gjennom de neste 2-6 timene av d\u00f8gnet. Slik er situasjonen fortsatt og det er ingen lege eller sykehus som \u00f8nsker \u00e5 ta tak i dette problemet. Jeg f\u00e5r ikke hjelp av det norske helsevesenet.","name":"Oscar","pic":""}
{"title":"Arroganse\/ikke alle leger kan lytte","text":"Gikk i flere \u00e5r og klaget over at jeg var s\u00e5 sliten. Fikk bare beskjed om at jeg fikk trappe ned p\u00e5 stillingen min. Har etterp\u00e5 lest at jeg ble tolket som sur, men saken er jo at jeg ikke ble h\u00f8rt. Da jeg flyttet til ny kommune p\u00e5 landet, kom jeg ikke ut av legekontoret f\u00f8r de hadde sjekket alle muligheter. Jeg hadde da s\u00e5 lavt stoffskifte at jeg ikke klarte \u00e5 g\u00e5 eller snakke i perioder. Alt bylegene kunne ha gjort var \u00e5 ta en blodpr\u00f8ve.Men de var mer opptatt av \u00e5 holde tidsskjemaet. Jeg klager aldri over forsinkelser p\u00e5 et legekontor igjen! Det tok meg flere \u00e5r \u00e5 komme meg igjen og jeg fikk varige konsentrasjonsskader. Hadde de oppdaget det med en gang da det bare var litt lavt, hadde det v\u00e6rt bare litt medisinering jeg trengte. DE STJAL TID OG ENERGI SOM JEG S\u00c5 GJERNE SKULLE HA GITT TIL BARNA MINE!!!","name":"Siri","pic":""}
{"title":"Kateteret var en propp","text":"P\u00e5 sykehuset i 2002. Etter flere timers operasjon og stort s\u00e5r p\u00e5 buken. Fortsatt veldig vondt etter smertestillende, ble derfor satt en smertstillende spr\u00f8yte i tillegg. Kjente jeg trengte \u00e5 tisse,bl.a. vanndrivende effekt av mensen medvirket til det. Eb pleier kom og la bekken under. Jeg sa at jeg ikke greide \u00e5 tisse. Da viste det seg at det var satt inn kateter mens jeg var i narkose, og som jeg da ikke visste at jeg hadde, dette virket i stedet som en propp. Jeg visste ikke at jeg hadde kateter, men det var tydeligvis ukjent for personalet ogs\u00e5 siden det ble lagt bekken under. Ikke rart det gjorde vondt i operasjonss\u00e5ret med full urinbl\u00e6re som presset p\u00e5. Som frisk vet jeg ikke om jeg hadde greit \u00e5 holde p\u00e5 s\u00e5 mye urin, men her var det alts\u00e5 et kateter som virket som en propp i stedet for \u00e5 f\u00f8re urin ut. Godt jeg ikke var i narkose da og jeg er glad for at den smertestillende spr\u00f8yten som jeg fikk i tillegg til stikkpillen som ikke hadde effekten p\u00e5 smertene jeg ventet, at den ikke hadde rukket \u00e5 virke enn\u00e5. Jeg har h\u00f8rt om kateter som fungerer som en propp fra et annet sykehus ogs\u00e5. N\u00e5r man setter inn kateter m\u00e5 personalet sjekke at det virker, syke mennesker kan ikke sjekke det selv, og for mitt vedkommende var jeg heller ikke klar over at jeg hadde kateter, jeg hadde aldri hatt noe slikt f\u00f8r, og det ble satt inn mens jeg var i narkose. NOEN M\u00c5 HA ANSVAR FOR \u00c5 SJEKKE AT ET KATETER SOM BLIR SATT INN F\u00d8RER URIN UT OG IKKE VIRKER SOM EN PROPP. B\u00e5de vondt og farlig.","name":"Gunhild","pic":""}
{"title":"Brudd p\u00e5 hodeskallen","text":"Dette skjedde 1.12.96. Min s\u00f8nn som da var nesten 4 \u00e5r var ute \u00e5 lekte og falt ned en fjellskrent p\u00e5 ca 2 meter. Han hylskrek, og jeg fikk b\u00e5ret han inn. Umiddelbart etterp\u00e5 fikk han en \"donaldkul\" p\u00e5 h\u00f8yre side p\u00e5 hodet, og ble slapp i venstre arm. Jeg ringte legevakten i (...), og fikk da beskjed om \u00e5 se det hele an - selvom jeg beskrev hendelsesforl\u00f8pet og \"den lamme venstre armen\". Fikk ogs\u00e5 beskjed om \u00e5 legge kald klut p\u00e5 hode hans. Jeg nekte \u00e5 se det an, s\u00e5 min mor kj\u00f8rte meg og s\u00f8nnen til legevakten. P\u00e5 vei ned, fikk han spasmer i armen ogs\u00e5.\r\n\r\nDa vi ankom legevakten kom vi raskt inn. Legen var mest opptatt av armen hans, da han trodde den var brukket - han ville ta r\u00f8ntgen av den. Jeg insisterte p\u00e5 at han m\u00e5tte ta r\u00f8ntgen av hodet hans. Dette ville ikke legen. Etter \u00e5 ha mast i ca. 25 min. sa legen: \"det er greit jeg skal ta r\u00f8ntgen av hodet hans, ikke fordi det er er medisinsk grunn til det - men forde du maser\". \r\nR\u00f8ntgen viste at Martin hadde brudd p\u00e5 hjerneskallen et s\u00e5kalt impresjonsfractur. Da legen s\u00e5 det ble han rar. Deretter sa han at vi m\u00e5tte p\u00e5 sykehus. Jeg spurte om det var s\u00e5 alvorlig at jeg m\u00e5tte b\u00e6re Martin, men da \"dyttet\" han oss ut av d\u00f8ra, og sa at vi m\u00e5tte dra. \r\nVi kj\u00f8rte da til Sykehuset i (...). Vi var der 1 times tid til unders\u00f8kelser, s\u00e5 var det bl\u00e5lys og ambulanse til sykehuset hvor Martin ble operert. Legen der sa at en bit av kraniet sto veldig n\u00e6r hjernen. Det var n\u00e6re p\u00e5 en hjernebl\u00f8dning ogs\u00e5.\r\n\r\nDen dag i dag sp\u00f8r jeg alltid etter navnet til legen p\u00e5 legevakta i (...). Er det den aktuelle legen som er p\u00e5 vakt - drar jeg heller til (...). Jeg nekter \u00e5 ha noe med den legen \u00e5 gj\u00f8r som kanskje kunne \"drept\" min s\u00f8nn fordi ha nektet han behandling. Mona","name":"Mona S.","pic":"d23f2230d446a95a7ed70d8b7f3306ea.jpg"}
{"title":"Lam etter sykehustabbe","text":"Min far ble lam etter en feil dem gjorde da dem skulle sette bed\u00f8velse i ryggen i forkant av en operasjon. Operasjonen i seg selv var vellykket. Foreldrene mine (som er av den \"gammeldagse\" sorten som ikke klager eller v\u00e6re til brydderi \u00f8nsket ikke \u00e5 klage til NPE. Etter p\u00e5trykk fra annet helsepersonell og oss barn s\u00e5 s\u00f8kte dem i \"hemmelighet\" erstatning hos NPE. Ganske raskt fikk dem avslag og brevet ble lagt i en skuff. Etter at ankefristen var g\u00e5tt ut fikk vi ungene greie p\u00e5 s\u00f8knaden og avslaget men da var det for sent; NPE er suveren i sin posisjon og hadde gardert seg med at ingen anke er lik ingen mulighet til \u00e5 f\u00e5 tatt opp saken eller bruke sivilt s\u00f8ksm\u00e5l. Dette til tross for at dette var en sykehustabbe. Alle kan gj\u00f8re feil, ogs\u00e5 leger og annet helsepersonell men det f\u00e5r aldri noen konsekvenser slik det normalt er for andre yrkesgrupper. Kj\u00f8rer jeg buss og kj\u00f8rer p\u00e5 en person s\u00e5 er konsekvensen f\u00f8rerkortbeslag, ev. tap av jobb og fengsell! Sier ikke at dette skal v\u00e6re konsekvensen i sukehustilfeller men man skal da vel ikke akseptere at den\/de det f\u00e5r konsekvenser for er den som blir utsatt for tabben og dens p\u00e5r\u00f8rende..!?!?","name":"Martin","pic":""}
{"title":"Feil diagnose","text":"Min mor ble sendt hjem av legen med en video : hvordan leve med revmatisme, etter h\u00f8y senk og slapphet over en lengre periode. Hun d\u00f8de av kreft med spredning knappe 6mnd etter. Ikke \u00e9n pr\u00f8ve ble tatt f\u00f8r konklusjonen om revmatisme ble gjort. Ikke en finger ble l\u00f8ftet for \u00e5 hjelpe i perioden hun var syk heller, en konstant kamp mot helsevesenet. Jeg m\u00e5tte slutte p\u00e5 skolen for \u00e5 gj\u00f8re jobben deres, da de ga totalt f, og det var mer et bryderi enn deres plikt \u00e5 s\u00f8rge for et minimum av livsglede og verdi den siste tiden. Beklager sier de, det betyr ingenting for meg. Jeg ser frem til at de f\u00e5r samme behandling selv en gang i fremtiden.","name":"j\u00f8rgen","pic":""}
{"title":"Latterlige bed\u00f8mmelser!","text":"Jeg vet om mange som ikkje f\u00e5r\/har f\u00e5tt den hjelpen de som pasient trenger og har behov for. Jeg vet ikke hvordan det er andre steder i landet, men st\u00e5r det like d\u00e5rlig til andre steder s\u00e5 fatter jeg ikke hva slags utdannelse legene i Norge for. Jeg personlig ble hjemsendt 2 ganger med feil medisin. Hadde kraftig lungebetennelse \u00e5 noe virus\/bakterie greier i kroppen. Etter vel en uke ble jeg sendt p\u00e5 sykehus \u00e5 innlagt i 4 dager. Da hadde jeg 40,8 i feber og hadde g\u00e5tt ned 6kg. Helt latterlig at man m\u00e5 ligge for d\u00f8den f\u00f8r man for den hjelpen man trenger og har krav p\u00e5. Spesielt i en alder av 31\u00e5r. Dette er en av episodene jeg selv har v\u00e6rt involvert, men ikke den eneste. F\u00f8ler nesten at det blir fullstendig bortkastet tid og ikke minst penger \u00e5 g\u00e5 til lege n\u00e5r man overhode ikke f\u00e5r den hjelpen man trenger for \u00e5 komme seg igjen etter alvorlig sykdom, eller videre i livet generelt med kroniske lidelser. Og ser man p\u00e5 hva disse legene har i \u00e5rs inntekt kontra jobben de utf\u00f8rer s\u00e5 blir jeg mildt sakt skuffet, forundret \u00e5 rett \u00e5 slett forbanna! Helt vanvittig!!!","name":"Kay-Robin Knudsen","pic":""}
{"title":"Smerter i ledd og muskler","text":"Har slitt med smerter i ledd og muskler, spesielt i f\u00f8ttene, i 7-8 \u00e5r. Har ogs\u00e5 hatt tildels d\u00e5rlig konsentrasjon og hukommelse. F\u00e5r bare beskjed om at jeg m\u00e5 kj\u00f8pe innleggss\u00e5ler, eller at jeg m\u00e5 trene. Det har ingen virkning. Ble henvist til ortoped for 5 \u00e5r siden, etter 6 mnd venting fikk jeg time og alt han gjorde var \u00e5 sp\u00f8rre hvor det gjorde vondt. L\u00f8sningen hans var \"det g\u00e5r nok over i l\u00f8pet av noen \u00e5r\", noe han kom frem til etter \u00e5 ha brukt hele to minutter p\u00e5 meg, og uten \u00e5 ha sjekket en eneste ting.\r\nSliter med smertene hver eneste dag, og kan ikke g\u00e5 mer enn 15 minutter i byen f\u00f8r det f\u00f8les som om jeg tr\u00e5kker p\u00e5 gl\u00f8dende kniver.","name":"Jan","pic":""}
{"title":"Uoppdaget diabetes","text":"Var 10 \u00e5r og ble veldig syk p\u00e5 v\u00e5ren. Spiste nesten ikke, var t\u00f8rst og m\u00e5tte tisse hele tiden.\r\nJeg gikk drastisk ned i vekt og s\u00e5 virkelig ikke frisk ut.\r\nMamma tok meg med til lege flere ganger, som ikke reagerte p\u00e5 noe sepesielt og mente det var \"en fase\".\r\nJeg dro p\u00e5 skoletur over 2 netter og ble bare mer og mer syk og spiste ikke p\u00e5 de 2 d\u00f8gna.\r\nDa jeg kom hjem l\u00e5 jeg bare \u00e5 sov i 24 timer, til mamma og tanta mi kj\u00f8rte meg til legevakta ettersom jeg ikke klarte \u00e5 st\u00e5 eller g\u00e5 lengre.\r\nDe trodde jeg var utt\u00f8rket og sendte med meg 2 flasker med brus i sykebil til et st\u00f8rre sykehus 1,5time unna.\r\nVel fremme p\u00e5 isolat p\u00e5 nytt sykehus fikk jeg br\u00f8d med syltet\u00f8y og et glass melk. Fikk ikke i meg noenting og de forsto ikke hva det feilte meg.\r\nDa f\u00e5reslo min mor at de burde ta en urinpr\u00f8ve grunnet misstanke om diabetes. Det viste seg at blodsukkeret var oppe i 47 (normalt skal v\u00e6re 5-7) og var rett og slett d\u00f8den n\u00e6r i 2 d\u00f8gn p\u00e5 intensiv avd. Dette grunnet at legene ikke plukket opp alle de selvf\u00f8lgelige symtomene, ga meg sukkerholdig drikke og mat som f\u00f8rte til at jeg ble d\u00f8dssyk av en sykdom som veldig utbdredt og vanlig. Tok ogs\u00e5 lang tid etterp\u00e5 \u00e5 legge p\u00e5 meg tapt vekt og bli frisk nok, s\u00e5 ble v\u00e6rende p\u00e5 sykehus i 3 uker. Uoppmerksomhet blant flere lege og sykepleiere.....","name":"Mona","pic":""}
{"title":"Tragisk","text":"Knakk venstre l\u00e5r p\u00e5 tre steder og l\u00e5 p\u00e5 opperasjonsbordet i 4 timer hvor de la h\u00f8yre ben i en benst\u00f8tte for \u00e5 sprike s\u00e5 legen kom til fra alle vinkler under operasjonen p\u00e5 venstre l\u00e5r. Men det de glemte var \u00e5 passe p\u00e5 blodsirkulasjonen i h\u00f8yre ben med resultat: legg muskulaturen i h\u00f8yre legg d\u00f8de s\u00e5 n\u00e5 g\u00e5r jeg med ortoseskinne for jeg fikk dropfot. For 3\u00e5r siden knakk jeg venstre l\u00e5r igjen for jeg har slitt med en brist siden 1990 da l\u00e5ret mitt grodde seg b\u00f8yd. Denne gangen klarte de \u00e5 lage en av skruene for lang, det tok meg 10mnd \u00e5 klage f\u00f8r jeg ble h\u00f8rt og det var f\u00f8rst etter at jeg selv valgte \u00e5 reise til legevakten og fikk beskjed om at her tar de bare akutte tilfeller, jeg \"slo\" i bordet og sa at det var det og forklarte min situasjon hvor de ringte sykehuset og jeg fikk beskjed om \u00e5 komme opp med en gang. Traff der den samme ortopeden som jeg har pratet med hver gang jeg gikk til kontroll og klagde p\u00e5 smerter spes n\u00e5r jeg gikk i trapper\/oppover bakker. Denne gangen tok hun meg p\u00e5 alvor og tilkalte to andre ortopeder + hun ringte en r\u00f8ntgenlege og sammen fant de ut at de skulle tro p\u00e5 meg for det kunne se s\u00e5nn ut. Tre dager etter l\u00e5 innkallelse til dagkirurgi p\u00e5 (...) tre dager senere, begynte \u00e5 jobbe 1uke etter og har v\u00e6rt p\u00e5 jobb siden. Det v\u00e6rste er at etter siste kontroll (f\u00f8r jeg dro p\u00e5 legevakta) hadde f\u00e5tt en forst\u00e5else av ortopeden, men hun som opererte meg har skrevet i min journal etter kontrollen at hun s\u00e5 ingen medisinsk hensikt \u00e5 fjerne den ene skruen jeg klagde p\u00e5...!","name":"Sven","pic":""}
{"title":"Feilbehandling og kamp","text":"Diagnose: betent brystvev. Dagkirurgi 20.05.09.Enkel operasjon med endel smerter i ca 2 mnd m\u00e5 p\u00e5beregnes f\u00e5r jeg opplyst om p\u00e5 sykehuset. Skal v\u00e6re sykemeldt i 3 uker etter inngrepet. Jeg er en frisk og aktiv 3 barns mor i full jobb p\u00e5 dette tidspunktet. Noe g\u00e5r galt under operasjonen, og idag 2 \u00e5r etter, har jeg f\u00e5tt beskjed om varig uf\u00f8rhet i armen (ca. 15-24%). Er fortsatt ikke i jobb og g\u00e5r p\u00e5 arbeidsavklaringspenger. Hadde det enda bare v\u00e6rt det. Sliter med sterke kroniske smerter og g\u00e5r p\u00e5 sterke smertestillende. Som en f\u00f8lge av skaden som ble p\u00e5f\u00f8rt, har jeg n\u00e5 f\u00e5tt muskelsvinn i skulder, begynnende skjev rygg og h\u00f8ye leververdier. Barn som lider av at mamma ikke orker s\u00e5 mye som f\u00f8r, og som m\u00e5 se mamma ofte sliten.\r\nDet verste i alt dette her, er den evindelige kampen for \u00e5 bli trodd. Trodd p\u00e5 at skaden oppstod under operasjonen. At det ikke er skuldrene det er noe i veien med. Leger som vil sette deg p\u00e5 nervemedisin med ubehagelige bivirkninger. Som reagerer negativ n\u00e5r du ikke vil bruke medisinene. Utallige legebes\u00f8k, unders\u00f8kelser som ikke har noe med skaden \u00e5 gj\u00f8re. Venting p\u00e5 \u00e5 komme til enda fler unders\u00f8kelser, mer medisinbruk som igjen t\u00e6rer p\u00e5 kroppen. Utgifter til diverse leger og advokat som tar seg av kontakten til NPE.\r\nJeg er tross alt dette, glad for st\u00f8tte fra familie og venner. \u00d8konomien er fullstendig lagt i ruiner. Det er bare det at man m\u00e5 v\u00e6re sterk, relativt frisk og oppeg\u00e5ende for \u00e5 klare \u00e5 kjempe. Systemet er ikke rettferdig, ei heller lagt til rette for \u00e5 hjelpe deg i en s\u00e5rbar situasjon.","name":"Marie","pic":""}
{"title":"Helsetabbe","text":"I 2006 ble jeg lagt inn med nyrebekkenbetennelse. Det viste seg at jeg hadde medf\u00f8dt overgangstenose(trang nyreleder).Operasjon var n\u00f8dvendig.Jeg var da nesten 24 \u00e5r gammel.Jeg er b\u00e6rer av bl\u00f8dersykdommen Hemofili,s\u00e5 det ble satt inn n\u00f8dvendige forberedelser f\u00f8r operasjon(intravan\u00f8s behandling).Veldig godt planlagt , sammen med (...). Denne medisinen slukke jeg ha f\u00f8r operasjon og hver 12 time i minst 3 d\u00f8gn etterp\u00e5. De ga meg den f\u00f8r operasjon,men glemte dosene jeg skulle ha den 12,24 og 36 timen..\r\nResultatet ble store indre bl\u00f8dninger,beste nyren min revnet og jeg ble til slutt sendt til (...) med ambulanse-fly... de regnet med at jeg ikke ville overleve turen engang!\r\nDe 3-4 dagene jeg ble fortalt jeg skulle v\u00e6re innlagt ble til over 100 uker p\u00e5 sykehus... mange operasjoner og kroniske smerter. Nyren m\u00e5tte jeg transplantere i -98 , og fjerne helt i -00. For mye skader p\u00e5 den.\r\nEn av legene som var med p\u00e5 den f\u00f8rste operasjonen sa umiddelbart i fra til meg da jeg retunerte fra sykehuset at det var gjort en stor feil og anbefalte meg Pasientombudet.\r\nDet tok vel 6 \u00e5r og avslag p\u00e5 avslag fra NPE sin side,f\u00f8r jeg valgte \u00e5 g\u00e5 rettens vei.\r\nI papirene dekket den ene legen etter den andre hverandre og skyldte p\u00e5 min grunnsykdom.\r\nMen det viste seg at jeg klarte meg fint under de andre operasjonene,med behandlingen de glemte f\u00f8rste gang. UN\u00d8DVENDIGE operasjoner i utgangspunktet. Den f\u00f8rste,som gikk gale,var en mini operasjon i forhold.\r\n\r\nRettsaken var satt til 4 dager(skal love deg det var F\u00c5 advokater som ville ta saken),men etter en dag og noen timer ville dommeren ha en pause. Kom tilbake og sa at dette var en UPROSEDABEL sak som aldri burde v\u00e6rt i retten. Til og med en av professorene beklaget seg i retten og trakk alle sine tidligere punkter tilbake.\r\n\r\nJoda ; jeg vant saken etter mange \u00e5r og fikk oppreisning,men DET har ikke v\u00e6rt lett.\r\nJeg er n\u00e5 38 \u00e5r og 80 % uf\u00f8r,g\u00e5r med kroniske smerter og mine barn mistet meg i mange \u00e5r(jeg var alenemor og hadde liten familie)...","name":"Gro","pic":""}
{"title":"Sendt hjem","text":"En kveld i h\u00f8st fikk jeg plutselig enorme smerter i venste side av ryggen. De str\u00e5lte fra skulderbladet over skulderen og fram mot bryst og hals. Venstre arm ble nummen og jeg slet med \u00e5 puste. B\u00e5de jeg og samboer ble bekymret og kj\u00f8rte til legevakten hvor jeg ble unders\u00f8kt. de utelukket raskt hjerteproblemer og blodpropper. legen mistenkte lungekollaps, men sa at oksygenopptaket var som normalt og han kunne ikke h\u00f8re noe galt. siden jeg s\u00e5 bedre ut, sendte han meg hjem, med det han mente var stressrelaterte plager og muskelspenninger. jeg dro til fastlege mandagen etter, og han sa seg enig med legen p\u00e5 sykehuset. det var nok kun muskelsmerter. jeg klarte ikke \u00e5 ligge p\u00e5 siden, og heller ikke \u00e5 puste normalt. det \u00e5 g\u00e5 en kort avstand raskt, var ulidelig. etter et par uker ble smertene bedre og jeg tenkte at det var over, f\u00f8r jeg plutselig fikk mer vondt enn jeg noen gang hadde hatt. smerten skar seg inn i meg, og jeg klarte ikke \u00e5 gj\u00f8re annet enn \u00e5 ligge rett ut p\u00e5 gulvet. fikk ikke til \u00e5 snakke eller puste orntlig. jeg f\u00f8lte at det var samme smerte som sist, og siden alle rundt meg hadde konkludert med at det ikke var farlig eller alvorlig, dro jeg hjem og la meg. en uke senere hadde jeg fortsatt enorme smerter, og dro til fastlegen igjen. han lyttet p\u00e5 lungene og spurte om sykehuset hadde tatt r\u00f8ntgen av meg da jeg var der for over en m\u00e5ned siden. det hadde de ikke. han henviste meg til r\u00f8ntgen umiddelbart. hele min venstre lunge var kollapset og jeg ble lagt inn p\u00e5 sekundet, rett til operasjon for \u00e5 f\u00e5 inn et dren som skulle \"bl\u00e5se\" den opp igjen. etter ti dager med dette ble det bestemt at jeg hadde g\u00e5tt med kollapset lunge for lenge (1 og 1\/2 mnd), s\u00e5 det m\u00e5tte en st\u00f8rre operasjon til. etter over to uker p\u00e5 sykehus fikk jeg endelig komme hjem, og etter noen m\u00e5neder er nesten alt som normalt. men hadde det blitt tatt r\u00f8ntgen den dagen jeg kom inn, hadde de oppdaget det i tide til at lungen kunne \"bl\u00e5ses\" opp p\u00e5 kort til, uten st\u00f8rre operasjon. grunnen til at de ikke tok r\u00f8ntgen er at dette oftest rammer unge, h\u00f8ye, tynne menn. men jeg som ung, tynn og h\u00f8y dame, tydeligvis heller hadde muskelsmerter! Det skal sies at de var fantastisk flinke da jeg f\u00f8rst ble lagt inn, og oksygenopptaket mitt var p\u00e5 98% med kollapset lunge, noe som gjorde det vanskelig for legen \u00e5 oppdage kollapsen. Men det hadde kostet han lite \u00e5 sende meg p\u00e5 r\u00f8ntgen uansett.","name":"Ingrid","pic":""}
{"title":"Liten fillesak - mange feil!","text":"Kanskje en liten fillehistorie men viser at det ble gjort 5 alvorlige feil p\u00e5 20 minutter. Kuttet en finger p\u00e5 sirkelsag for kort tid siden. Fikk beskjed om \u00e5 holde fingeren lavt s\u00e5 bed\u00f8velsen fikk \"renne frem i fingeren\". Dette viser mangel p\u00e5 faglig kunnskap siden fingeren hadde ledningsanestesi ved roten. Kirurgen gjorde seg usteril p\u00e5 hansker ved \u00e5 ber\u00f8re usterilt utstyr p\u00e5 operasjonsstuen mens han arbeidet med s\u00e5ret som var \u00e5pent inn beinet. Dette ble p\u00e5pekt av meg og han skiftet hansker. Videre fikk jeg to resepter som var skrevet ut p\u00e5 feil navn, noe som ble oppdaget p\u00e5 apoteket. Dessuten fikk jeg sykmelding utskrevet p\u00e5 feil pasient og feil diagnose. Dette viser: lav kunnskap, f\u00f8lger ikke sterile prosedyrer, feil i pasientjournaler, feil p\u00e5 resepter.","name":"Tommeliten","pic":""}
{"title":"Men varslerne straffes....","text":"Jeg varslet alvorlig systemfeil i sykehuset. Jeg gikk tjenestevei. Represaliene fra n\u00e6rmeste sjef kan ikke beskrives. Karrieren er \u00f8delagt, faglig felleskap er \u00f8delagt. Han tok mine varslinger personlig og tok en grusom hevn. Mitt r\u00e5d til unge nyansatte i helsevesenet: Hold kjeft om systemfeil, - du blir hengt og sjefene dine vil pr\u00f8ve \u00e5 pulverisere ansvaret.","name":"Lillemor","pic":""}
{"title":"Rutine artoskopi i venstre kne","text":"I 2005 skulle jeg inn til en ruting operasjon i venstre kne, hvor jeg hadde hatt betennelsesplager lenge. Dette skulle gj\u00f8res dagkirurgisk. Da jeg snakket med legen f\u00f8r operasjonen virket han stresset, og fortalte at han nettopp hadde kommet tilbake fra en studietur til USA hvor han hadde l\u00e6rt om nettopp denne operasjonen jeg skulle igjennom. Dum som jeg var, trodde jeg mannen tullet. Under operasjonen som ble gjort i lokalbed\u00f8velse fikk jeg voldsomme smerter i kneet, og anestesisykepleierne kom springende til og trykket kanylen jeg hadde i armen helt inn, slik at jeg sovnet. Det siste jeg husker er ansiktet til legen, han s\u00e5 ut som et sp\u00f8rsm\u00e5lstegn. Etter operasjonen hadde jeg fortsatt kraftige smerter og m\u00e5tte f\u00e5 stadig mer morfin. Jeg gr\u00e5t og hadde det ikke bra, men ingen fortalte meg hva som var skjedd under operasjonen. I dag etter 6 \u00e5r, har jeg et \u00f8delagt kne med sterke smerter som forringer min livskvalitet. Jeg har i ettertid pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 vite hva som skjedde under operasjonen, men m\u00f8ter veggen. (...) som var operat\u00f8r sier at det er 1% sjangse for at slike komplikasjoner oppst\u00e5r, noe som sikkert stemmer. Men med tanke p\u00e5 hva som skjedde under operasjonen og de samme smertene jeg kjente da som jeg har n\u00e5, s\u00e5 er dette en sykehustabbe. (...) har rett og slett \u00f8delagt kneet mitt.","name":"Kirsten Kath. Kotte Holiman","pic":"c5902e06d37a96ba13c31107db8eed5f.jpg"}
{"title":"Feil beg\u00e5tt under operasjon","text":"Jeg ble operet for mages\u00e5r for ca 25 \u00e5r siden.Jeg fikk stadig mer og mer problemer med \u00e5 holde p\u00e5 maten,den minste anstrengelse medf\u00f8rte oppkast.Jeg har vert s\u00e5 syk i perioder at jeg har tapt 10kg p\u00e5 to uker.Jeg begynner \u00e5 kaste opp,og klarer ikke \u00e5 stoppe brekkningene.Samme hva jeg spiser s\u00e5 kommer det opp igjen.S\u00e5 hendte dette meg n\u00e5r jeg var i arbeid.Jeg ble lagt inn p\u00e5 sykehus der,og fikk da vite at det var gjort en feil under operasjonen som ble utf\u00f8rt ved sykehus.Jeg var p\u00e5 den tiden ikke i stand til \u00e5 arbeide,s\u00e5 jeg sa til legen min at jeg m\u00e5tte bli sykmeldt fram til de kunne operere meg p\u00e5 nytt.Jeg ble sendt til sykehus for r\u00f8ntgen,mr scaning og en masse andre pr\u00f8ver.To mnd senere var jeg uf\u00f8retrygdet,og jeg fikk medisin som gj\u00f8r at jeg kan holde p\u00e5 maten bare jeg holder meg i ro etter jeg har spist.\r\nS\u00e5 etter det begynner noe jeg oppfatter som merkelig.Jeg var hos nevrolog for \u00e5 unders\u00f8ke beina mine,etter som jeg ogs\u00e5 plages med en del smerter i beina.Det m\u00f8te med den kvinnelige nevrologen er den mest selsomme opplevelse jeg har hatt med en lege noen gang.Hun var klart forutinntatt hun startet med \u00e5 si:Er du kalvbeint?Det er ikke bra \u00e5 v\u00e6re kalv beint.Du skulle trene mer,og holde deg i form.Og slik drev hun p\u00e5 og skikanere meg for mitt utseende.Jeg gjorde et par fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forklare henne at jeg hele mitt liv har v\u00e6rt ertet for at jeg er liten og hjulbeint.Og at jeg ikke var i stand til \u00e5 trene fysisk pga. ford\u00f8yelseproblemer.L\u00f8per jeg hundre meter kaster jeg opp.Hun var ikke interessert i \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 meg i det hel tatt.Jeg var bare ikke \"pen nok til at det ble gjordt noen unders\u00f8kelse.Da jeg kom hjem satte jeg meg ned og skrev en klage.Etter en uke fikk seg et brev med beskjhed om at alle videre unders\u00f8kelser ang.beina mine var blitt avbestillt av samme legen.Dette er n\u00e5 Ca4 \u00e5r siden,og jeg har enn\u00e5 ikke h\u00f8rt et eneste ord.\r\nJeg er rett og slett ikke \"pen\"nok til \u00e5 f\u00e5 behandling ved sykehus,og klager jeg tar de hevn.S\u00e5 etter \u00e5 ha holdt hemmelig at de skadet meg under operasjon(i over 20 \u00e5r).S\u00e5 har jeg ikke noe lokalt sykehus \u00e5 henvende meg til.Jeg f\u00f8ler meg ikke trygg i en slik situasjon.","name":"Rune Otto Nakken","pic":""}
{"title":"Sendt hjem fra legevakt med blodforgiftning","text":"For ca. 11 \u00e5r siden da min mor var ca. 35 \u00e5r ble syk. Hun f\u00f8lte seg uvel, men vi visste ikke hva som feilte henne. Vi dro p\u00e5 legevakten med henne og fikk beskjed av en lege at hun m\u00e5tte legges inn, men det \u00f8nsket ikke min mor. Vi fikk til slutt overtalt henne til at det var best for henne \u00e5 bli p\u00e5 sykehuset. Men da legen kom tilbake ga han oss beskjed om at det ikke var n\u00f8dvendig allikevel, hun kunne bare reise hjem. Dagen etter dette var jeg alene hjemme med min mor, tilstanden hennes ble verre og verre. Hun l\u00e5 i sengen sin og kastet opp blod. Hun spurte meg om jeg kunne hjelpe henne inn p\u00e5 stuen, hun m\u00e5tte st\u00f8tte seg til veggen og meg for \u00e5 klare \u00e5 g\u00e5. Hun satte seg i sofaen og spurte om jeg kunne gni hendene og f\u00f8ttene hennes, for hun var s\u00e5 kald. P\u00e5 dette tidspunktet begynte taleevnen hennes \u00e5 bli d\u00e5rligere. Jeg som var alene med henne var p\u00e5 denne tiden ganske ung og forsto ikke alvoret i situasjonen. Min far kom hjem og s\u00e5 hvor d\u00e5rlig mamma var, han ringte etter sykebil straks. Sykebilen kom og tok henne med til legevakten, deretter ble hun innlagt p\u00e5 intensivavdelingen.\r\n\r\nSenere den dagen dro vi til sykehuset for \u00e5 bes\u00f8ke henne, og m\u00f8tte en lege som ga oss beskjeden \u0093dere skulle kommet f\u00f8r\u0094, hvor vi svarte at vi hadde v\u00e6rt der dagen f\u00f8r, deretter snudde han og gikk sin vei. F\u00f8r jeg gikk inn til mamma p\u00e5 sykehuset var det ingen som forberedte meg p\u00e5 hva som hadde hendt, jeg fikk totalt sjokk da jeg \u00e5pnet d\u00f8ren og ser mamma ligge der i koma fullstendig oppbl\u00e5st og ikke til \u00e5 kjenne igjen. Jeg rygget i d\u00f8ren og stormet ut derfra. Hun hadde f\u00e5tt alvorlig blodforgiftning fordi det hadde g\u00e5tt s\u00e5 lang tid siden hun f\u00f8rst ble syk. Min mor ble flyttet til et annet sykehus i fylket. To dager etter innleggelsen f\u00e5r vi en telefon fra sykehuset med beskjed om at vi m\u00e5 komme, mamma kommer til \u00e5 d\u00f8 i l\u00f8pet av natten. Hadde det ikke v\u00e6rt for at mamma er et utrolig sterkt menneske, som ikke gir opp s\u00e5 hadde hun ikke levd i dag. Hun ble liggende ca. en mnd i koma, i l\u00f8pet av denne tiden ble tuppen av alle fingrene hennes, det ene benet fra kneet og ned samt alle t\u00e6rne p\u00e5 det andre benet amputert. S\u00e5 v\u00e5knet endelig mamma, hun kunne ikke prate pga. slangen hun hadde hatt i halsen, men ellers var hun klar og fin. Hun ble etter hvert flyttet til en annen avdeling, og hadde n\u00e5 en lang vei \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 sykehuset f\u00f8r hun skullebli frisk nok til \u00e5 komme hjem.\r\n\r\nP\u00e5 denne avdelingen skulle hun ha kontinuerlig overv\u00e5kning pga. nedtrapping p\u00e5 medisiner og fare for epilepsianfall. Sykepleieren som skulle overv\u00e5ke henne gikk ut av rommet og var borte i ca. femten minutter, da han\/hun kommer tilbake har mamma hatt epileptisk anfall. F\u00f8lgene av dette ble at mamma fikk en hjerneskade som gjorde at hun mistet hukommelsen samt evnen til \u00e5 kunne snakke og skrive. Hun fors\u00f8kte desperat \u00e5 skrive til oss for \u00e5 kommunisere, hun husket bokstavene, men ante ikke hvordan hun skulle sortere dem for \u00e5 f\u00e5 setninger. Ting ble etter hvert bedre og med \u00f8ving ble hun igjen i stand til \u00e5 f\u00f8re en samtale, dog med begrenset ordforr\u00e5d og mange pauser for \u00e5 finne ut av hvordan ordene skulle uttales. Det samme gjaldt skriving, hun kunne gj\u00f8re seg forst\u00e5tt, men det var p\u00e5 niv\u00e5 med 5-6 \u00e5ringer.\r\n\r\nEtter vel et \u00e5r p\u00e5 sykehus og opptreningssteder kom min mor hjem. Hun var lenket til rullestol og hadde f\u00e5tt hele livet forandret. Hun var ikke lenger i stand til \u00e5 jobbe, gj\u00f8re husarbeid, ta seg av barna sine, lese en bok eller strikke. I tillegg hadde hun pga. sykdommen f\u00e5tt nedsatt nyrefunksjon slik at hun m\u00e5tte p\u00e5 sykehuset (40 min \u00e5 kj\u00f8re hver vei) 3 ganger i uken for \u00e5 f\u00e5 dialyse. Dialysen slet henne ut og hun hadde ingen energi. I tillegg var hun mye sint p\u00e5 alt og alle oss som var rundt henne. Det var et slit hjemme i \u00e5rene etter sykdommen, da jeg hadde fylt atten \u00e5r valgte jeg \u00e5 flytte hjemmefra, jeg orket det ikke lenger. Ikke lenge etter at jeg hadde flyttet ble min mor nyretransplantert med ukjent donor. Dette var ca. 3 \u00e5r etter at hun ble syk, operasjonen var ikke vellykket og nyren ble frast\u00f8tt.\r\n\r\nDet har v\u00e6rt mange tunge \u00e5r med mye sykdom og utallige opphold p\u00e5 sykehus. Hun fikk etter hvert hjemmedialyse for at hun skulle slippe \u00e5 reise s\u00e5 mye, dette ble bedre for henne i hverdagen, men med denne dialysen blir en slange operert inn i magen og det er ekstremt viktig med renslighet n\u00e5r man skal koble denne slangen til dialysen. Dette har v\u00e6rt hjemmesykepleiens jobb, og det har feilet mang en gang. Hun har endt opp med bukhinnebetennelse s\u00e5 mange ganger at jeg ikke husker antallet. Bukhinnebetennelse er livstruende, og har hver gang f\u00f8rt til lange sykehusopphold, som kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt. Endelig i \u00e5r, 11 \u00e5r etter at sykdommen rammet har hun blitt nyretransplantert p\u00e5 nytt. Forel\u00f8pig ser det ut til at operasjonen har v\u00e6rt vellykket og vi krysser alt vi har. Hun er fremdeles p\u00e5 sykehuset til rehabilitering, men h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 komme hjem snart.\r\n\r\nAlle disse \u00e5rene har v\u00e6rt en enorm belastning for min mor og resten av familien. Det har g\u00e5tt hardt utover samliv, jobb og utdannelse for mange i familien. Alt dette pga. en blodforgiftning som kunne blitt stoppet f\u00f8rste gangen hun var hos legevakten. Forklaringen vi har f\u00e5tt p\u00e5 blodforgiftningen var at en lungebetennelsebakterie hadde g\u00e5tt i blodet, for eksempel hvis man spiser en halspastill og f\u00e5r et lite rift p\u00e5 innsiden av halsen. Dette kunne med andre ord ha rammet hvem som helst, men det ble min mor.","name":"illa","pic":""}
{"title":"Sendt hjem med brukket ben etter p\u00e5kj\u00f8rsel av bil","text":"V\u00e5r s\u00f8nn ble p\u00e5kj\u00f8rt av en bil da han var 6 \u00e5r.\r\nBle lagt inn p\u00e5 sykehuset til observasjon. Dagen etter ble han utskrevet uten at de fant skader p\u00e5 han.\r\nMen da vi skulle hente han nektet han \u00e5 tr\u00e5 p\u00e5 h\u00f8yere ben, slik at han fikk krykker.\r\nHjemme var han en time hos dagmammamens jeg var nede og kj\u00f8pte en presang til han. Da jeg kom tilbake klaget han over smerte i det h\u00f8yere benet, som var hovnet kraftig opp.\r\nJeg tok han med til legevakta som tok r\u00f8ntgenbilde av benet hans. Det var brukket tvers av ! Han ble gipset og gikk p\u00e5 krykker i 5 - 6 uker.\r\nEn og en halv time etter at han ble skrevet ut av sykehuset, ble han gipset p\u00e5 legavakta i...","name":"Erik B. Hansen","pic":""}
{"title":"Ikke h\u00f8r p\u00e5 legevaktens r\u00e5d","text":"I 2004 hadde jeg ekstremt vondt i magen (s\u00e6rlig nede p\u00e5 h\u00f8yre side).. s\u00e5 vondt at jeg ikke klarte \u00e5 bevege meg. Moren min ringte legevakten, bekymret for at det var blindtarmbetennelse. \"Har hun feber?\" \"Nei..\" \"Da er det helt sikkert ikke blindtarmbetennelse\"\r\n\r\nDagen etter dro vi (heldigvis!) til fastlegen og jeg ble sendt med sykebil til sykehus. Etter operasjonen fikk vi vite at jeg i tillegg til blindtarmbetennelse hadde nekrotisk blindtarm og bukhinnebetennelse, og at om vi hadde latt v\u00e6re \u00e5 dra til legen hadde jeg ikke levd i dag :-\/\r\n\r\nStol p\u00e5 magef\u00f8lelsen!! Dra heller en gang for mye enn en gang for lite til legen!!","name":"Hannah","pic":""}
{"title":"Sykehuset var treig, og n\u00e5 er foten min skadet for resten av livet..","text":"I November 2008 begynte alt sammen. Begynte \u00e5 f\u00e5 vondt i leggen. Ignorerte det i begynnelsen, og trodde det kom til \u00e5 g\u00e5 vekk, men slik var det ikke. Etter 2 uker med smerte i leggen dro eg til fastlegen min. Han kjente p\u00e5 leggen min, og s\u00e5g litt p\u00e5 den. Han sa at han trodde det var blodpropp og sendte meg til sykehuset med en gang. \r\n\r\nEg ble sendt til sykehuset her, p\u00e5 akutt venterommet. De var redd at det var blodpropp og at den kom til \u00e5 sprenge, og de ville se p\u00e5 den s\u00e5 snart som mulig. De tok litt blodpr\u00f8ver og slikt mens eg ventet. Eg endte opp med \u00e5 vente p\u00e5 akutten i 6 timer f\u00f8r eg endelig ble sett p\u00e5. De tok meg opp til r\u00f8ntgen avdelingen, slik at de kunne bruke ultralyd til \u00e5 se p\u00e5 blod\u00e5rene mine fra l\u00e5ret ned til leggen for \u00e5 se etter blodpropp. Legen som s\u00e5g p\u00e5 meg sa at det var ingen blodpropp der. Han sendte meg ned til venterommet igjen, og sa en annen lege ville komme ned og snakke med meg etter litt. Ventet rundt 2 timer f\u00f8r legen endelig kom. Hun sa at det viste ingen blodpropp i ultralyden, og at det var bare en helt enkel muskelrift. Eg fikk en krem som skulle hjelpe, og fikk beskjed om \u00e5 ta det rolig i to uker. Etter det sendte de meg hjem.\r\n\r\nDet skjedde alts\u00e5 i 2008, november, da var eg 16\u00e5r, snart 17. \r\n\r\nJanuar,2009;\r\n\r\nEtter 2 m\u00e5neder, og foten var ikke blitt bedre, dro eg tilbake til fastlegen min. Han sendte meg videre til sykehuset igjen. De sa igjen at det var bare muskelrift etter en ny evaluering, og sendte meg hjem, og sa at noen ganger tar det bare tid. \r\n\r\nEg ventet enda litt lenger, men ingenting av det sykehuset gav meg hjalp. Smerten var der enda. Smerten i leggen var ganske s\u00e5r. Den gjorde at eg ikke kunne st\u00e5 eller g\u00e5 i mer enn 10min uten \u00e5 f\u00e5 ekstrem smerte i leggen. I tilegg var det sv\u00e6rt \u00f8mt i omr\u00e5de der det var s\u00e5rt, ingen kunne ta p\u00e5 omr\u00e5det i det hele tatt, uansett hvor svakt uten at eg fikk vondt. \r\n\r\nSeinere etter en god del venting, eg husker ikke n\u00f8yaktig hvilke m\u00e5ned i 2009 det var lenger, dro eg tilbake til fastlegen min og klagde igjen p\u00e5 store smerter i leggen som ikke ville gi seg. Han ringte sykehuset, og skaffet meg en MR time. Eg m\u00e5tte vente noen uker f\u00f8r eg fikk komme inn pga ingen ledige timer, men til slutt fikk eg timen min og kom inn. Eg ble henviste til (...) et slags legeplass, der de sender folk for \u00e5 ta MR bilder. Eg dro dit og tok bildene mine, som de sendte til sykehuset. Etter noen uker hadde legen sett p\u00e5 bildene og gjort en evaluering, og de sendte meg et brev i posten om hva de hadde funnet. I brevet stod det masse medisinske utrykk og store ord, men det de kom fram til var at eg hadde en muskelrift, som har vart unormalt lenge, og at det skjer med noen stakkars f\u00e5 uheldig. Eg fikk denne beskjeden i Juni, 2009. Leggen min var enda utrolig s\u00e5r og \u00f8m, men sykehuset sa de ikke kunne gj\u00f8re noe for meg. S\u00e5 da dro eg p\u00e5 min sommerferie til USA. \r\n\r\nN\u00e5r eg kom tilbake var leggen min enda ikke bedre. B\u00e5de meg og familien min begynte \u00e5 bli rimelig lei av \u00e5 f\u00e5 det samme svaret igjen og igjen. S\u00e5 vi kontaktet fastlegen min igjen. Han sendte meg tilbake til sykehuset, der eg fikk en ny MR, p\u00e5 sykehuset, denne gangen med kontrast veske. N\u00e5r resultatene var klar for \u00e5 bli sett p\u00e5 av legen ble eg kalt inn igjen til Haraldsplass for \u00e5 snakke med topp ortopedisk legen p\u00e5 sykehuset. Eg fikk snakke med han, og han var usikker p\u00e5 hva det var denne gangen. Det var veske rundt en form for kul som var i muskelen min. De mistenkte at det var en svulst. S\u00e5 eg ble sendt videre til en lege som spesialiserte seg p\u00e5 kreft og svulster. Han sa at det ikke var en svulst, og sendte meg tilbake til ortopediske avdelingen. De sa eg m\u00e5tte ta en CT og en ny MR. Etter hvert ble eg innlagt p\u00e5 sykhuset s\u00e5 de kunne ta mange pr\u00f8ver for \u00e5 finne ut av det. S\u00e5 kom topp legen av ortopedisk avdeling inn p\u00e5 sykehus rommet mitt etter 1 dag, s\u00e5g p\u00e5 meg, tok opp foten min, og tok fingen sin og preste den s\u00e5 langt han kunne inn i leggen min der eg hadde ekstremt vondt, og sa \u0094Ja, dette kan eg klart kjenne er en muskelrift\u0094, og s\u00e5 sa han til meg at eg kunne dra hjem, og at det ville ordne seg. Eg m\u00e5tte bruke h\u00f8ye heler sa han, slik at muskelen som hadde \u0094rift\u0094 i seg kunne ta en pause. S\u00e5 dro han fra rommet mitt, med alle de andre legene som f\u00f8lgte etter han for \u00e5 l\u00e6re. Sjokkert at eg ble sendt hjem med samme diagnose, og som kur at eg skulle bare g\u00e5 med h\u00f8yeheler. Men eg dro heim, og kj\u00f8pte meg h\u00f8yhelte sko, i et h\u00e5p om at det ville hjelpe p\u00e5 smerten i leggen min som hadde blitt verre. Dessverre hjalp det ikke.\r\n\r\nEtter dette s\u00e5 g\u00e5r det inn i hverandre, s\u00e5 tar den korte versjonen av det. Eg fikk mange flere MR, CT, ultralyd og r\u00f8ntgen bilder. Eg ble sendt fram og tilbake mellom sykehus. Ingen visste hva det var, og var helt bestemt p\u00e5 at det var muskelrift. Sykehus 1 og sykehus 2 sendte meg fram og tilbake mellom hverandre. Ble og henvist til et privat sykehus, men de ville heller ikke ha meg, fordi de mente det var bare en enkel sak av muskelrift. \r\n\r\nEtter over et \u00e5r, og nermet seg to \u00e5r, sa fastlegen min til meg at han skulle henvise meg til haraldsplass igjen, og at eg m\u00e5tte v\u00e6re der helt til de gjorde noe med saken for \u00e5 hjelpe meg. Dette gjorde eg, til slutt tok de en biopsi av kulen som var i leggen min. Den er rundt 3cm stor i diameter. De fant ut at det ikke var muskelrift, noe eg sa til de hver gang. Men de fant ut at eg har en hemangion i leggmuskelen min, Soleus. For de som ikke vet hva dette er, er det et f\u00f8dselsmerke, men det som gjorde min spesiell, var at min var p\u00e5 muskelen, de fleste f\u00e5r den p\u00e5 hud overflaten, som gir et r\u00f8dt merke. En hemangion er mange sm\u00e5 blod\u00e5rere som er som et garnn\u00f8ste. De er veldig sm\u00e5. Forn\u00f8yd med \u00e5 endelig finne ut hva det var, og vite at alle topp legene p\u00e5 ortopedi tok feil, gang p\u00e5 gang, var det ikke over enda. Det eg har er veldig sjeldent, og veldig f\u00e5 sykehus som behandler dette. Eg m\u00e5tte n\u00e5 hele veien til Oslo, for hver legetime fremover. \r\n\r\nEg fikk min f\u00f8rste time til sykehuset i Oslo i 2010 en gang. Eg fikk beskjed om at pga det er s\u00e5 sjeldent var de ikke helt sikker p\u00e5 hvordan de skulle behandle det. De sa de ville ta en MR, selv om eg hadde mange MR bilder fra f\u00f8r av, men de ville ha sine egne. S\u00e5 min f\u00f8rste time hos sykehuset var en MR unders\u00f8kelse. N\u00e5r de hadde sett p\u00e5 bildene fikk eg et brev i posten av sykehuset, de hadde bestemt seg for at de skulle spr\u00f8yte inn noe greier direkte inn f\u00f8dselsmerke. De sa vi skulle gj\u00f8re dette tre ganger. F\u00f8rste gangen skulle v\u00e6re i september 2010. S\u00e5 i september tok eg flyet til Oslo. N\u00e5r eg kom fram sjekka meg og moren min inn p\u00e5 sykehotellet. Slik som f\u00f8r alle operasjoner m\u00e5tte eg faste fra toll. Eg skulle f\u00e5 det gjort dagen etter klokken 07.30. N\u00e5r eg kom dit i tide, fikk eg beskjed om at de m\u00e5tte flette meg inn n\u00e5r de fikk plass. Eg endte opp med \u00e5 vente i 7 timer f\u00f8r eg fikk komme inn. N\u00e5r eg kom inn og kom p\u00e5 bordet og var helt klar, kom legen inn og sa at de ikke skulle gj\u00f8re det. De sa at de trodde at blod\u00e5rene var for sm\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 n\u00e5len inn i blod\u00e5ren. S\u00e5 de kartlegga blod\u00e5rene mine istedenfor. Ble sendt hjem seinere den dagen. De sa at de skulle komme tilbake til meg med hva de har tenkt til. Fikk ny innkalling i oktober, for \u00e5 fikse noe som heter spissfot og skj\u00e6re ut den delen av muskelen som har kulen i seg, og det som var skadet, rundt halve muskelen. Spissfoten min hadde utvikla seg pga foten min var s\u00e5 \u00f8m av \u00e5 bruke muskelen, at den sakte trakk seg litt tilbake, s\u00e5 eg ikke skulle bruke den. Eg kunne ikke st\u00e5 rett opp med foten p\u00e5 bakken. Det hadde eg ikke kunne gjort p\u00e5 veldig lenge. Legene sa eg hadde en ganske kraftig og seri\u00f8s spissfot. \r\n\r\nI oktober 2010 var det p\u00e5 tide med operasjonen min for \u00e5 endelig fikse leggen min. Eg reiste igjen hele veien til Oslo for \u00e5 fikse det. N\u00e5r eg kom dit fikk eg et rom, og m\u00e5tte ta blodpr\u00f8ver. M\u00e5tte ogs\u00e5 vente p\u00e5 en MR f\u00f8r eg kunne oppere. Dessverre fikk eg ikke MRen min f\u00f8r to dager seinere, og opperasjonen min ble forsinket med tre dager. Dagen f\u00f8r operasjonen min fikk eg beskjed om at de ikke skulle fjerne den delen av muskelen som var skadet og hadde kulen i seg alikevell. Det var for risikabelt fant de ut, for eg hadde en stor risiko for \u00e5 bl\u00f8 ut p\u00e5 operasjonsbordet. S\u00e5 de skulle bare fikse helen min med en akillesforlengelse. Det gjorde de, men dessverre var det for seint for foten min til at den kunne bli helt normal igjen. Eg kan n\u00e5 bare f\u00e5 den p\u00e5 bakken, men mer enn det kan eg ikke. Eg fikk beskjed av min fysioterapaut at eg aldri kan l\u00f8pe, jogge, st\u00e5 p\u00e5 ski og slike ting noen gang igjen. Sykehuset brukte for lang tid \u00e5 finne ut problemet og fikse ankelen min og n\u00e5 er den permanent slik. Eg har store problemer med \u00e5 b\u00f8ye meg ned, klare ikke \u00e5 g\u00e5 ned trappen normalt, m\u00e5 ta et steg omgangen. Eg klare ikke \u00e5 g\u00e5 normalt, og pga foten min enda ikke eg fikset er den enda veldig s\u00e5r. S\u00e5 den g\u00e5r ut til siden for at eg skal kunne g\u00e5 uten ekstrem stor smerte. Eg pr\u00f8ver \u00e5 rette den opp slik at den ikke sitter seg fast slik som sist. Eg venter p\u00e5 en operasjon enda for \u00e5 fikse smerten min i leggen. Eg skulle egentlig ha den i \u00e5r, 2011, i p\u00e5sken. Men den ble dessverre forskj\u00f8vet til august, og deretter til september. S\u00e5 til den dag i dag, venter eg enda p\u00e5 at eg ikke skal ha vondt hver dag. Eg kan gj\u00f8re minimalt, pga store smerter. Foten begynner \u00e5 ha konsekvenser for hoften min og l\u00e5ret mitt. Eg har ingen styrke i venstre legg, eller l\u00e5r pga det har g\u00e5tt s\u00e5 lang tid uten at eg kan bruke den. S\u00e5 n\u00e5 venter eg bare p\u00e5 at de skal fikse det, og h\u00e5per det skjer snart. \r\n\r\nFoten min har hatt litt konsekvenser for utdanningen min, og normale ungdomsaktiviteter. Eg hadde over 30 dager med frav\u00e6r p\u00e5 et \u00e5r p\u00e5 viderg\u00e5ende pga sykehus timer og lege timer. Russetiden min kunne eg gj\u00f8re minimalt fordi eg klare ikke \u00e5 g\u00e5 langt, fordi smerten blir for sterk. Eg kan g\u00e5 n\u00e5 litt lengre enn f\u00f8r, men etter bare noen minutter med at eg st\u00e5r eller g\u00e5r blir foten min veldig s\u00e5r.\r\n\r\nH\u00e5per noen har nytte av historien min, og at eg snart f\u00e5r hjelp, f\u00f8r mer blir \u00f8delagt.","name":"Sabrina B\u00f8rilden","pic":""}
{"title":"Kroniskesmerter i ryggen","text":"Jeg er 35 \u00e5r og har seks \u00e5r h\u00f8yere utdanning. Jeg har g\u00e5tt i fem \u00e5r med kroniske smerter i ryggen, noe som har f\u00f8rt til at jeg ikke kan jobbe. Fastlegen har kun foresl\u00e5tt tre forskjellige utredninger, mens jeg selv har funnet 16. Fastlege har alltid v\u00e6rt villig til \u00e5 sende henvisning, men det er jungel telegrafen som bidrar. Jeg har hele tiden trent for \u00e5 bli bedre og pr\u00f8vd \u00e5 finne nye behandlere. Det som er merkelig er at jeg ikke har kommet inn p\u00e5 en av de \"store\" sykehusene, eller at noe har sett n\u00e6rmere p\u00e5 det som vises p\u00e5 bilder. Ut i fra hvordan medikamenter har fungert, s\u00e5 har de utelukket mye, uten \u00e5 se n\u00e6rmere eller n\u00f8yere p\u00e5 noe. Noe alle sl\u00e5r fast, er at det er noe veldig galt... Jeg m\u00e5 alltid vente i 3 m\u00e5neder f\u00f8r jeg kommer inn et sted, for s\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve ut \"det nye\" i 1-3 m\u00e5neder. Flott at jeg skal motta trygd i 30 \u00e5r til fremfor \u00e5 ha et normalt liv og betale skatt!!! Hilsen smertehelvete","name":"Alexander","pic":""}
{"title":"Sommel med etterkontroll","text":"Pappa fikk kreft i nyra si og fikk den fjernet , ble ganske fin etterp\u00e5 helt til han fikk en tlf fra sin fastlege at han hadde blitt glemt til etterkontroll. Da denne ble gjennomf\u00f8rt 3 uker etter denne tlf kom var det for sent. Full spredning i hele magen. 3 mnd etter d\u00f8de han 61 \u00e5r ung. Utrolig bittert !!!!","name":"Snekkern","pic":""}
{"title":"Kreft i tarmen-sendt til r\u00f8ntgen av lungene!!","text":"V\u00e5r kj\u00e6re bestemor gikk til fastlegen med magesmerter og blodig avf\u00f8ring. Ble henvist til r\u00f8ntgen av lungene! Det var heldigvis ikke godt nok for henne, s\u00e5 hun opps\u00f8ker sykehuset.. Et par dager senere f\u00e5r hun svar; Kreft i tykktarmen med spredning til bl.a leveren. Et par mnd senere; D\u00f8d. All \u00e6re til det private som tar folk p\u00e5 alvor!! Man betaler dyrt for det, men jaggu blir man behandlet godt!","name":"JT","pic":""}
{"title":"Bare mennesker...","text":"Da jeg fikk kreft i skjoldbruskkjertelen i 2001 var det ren plankekj\u00f8ring, trodde jeg.\r\nDe beste p\u00e5 feltet jobbet p\u00e5 (...) og hadde ansvaret for min operasjon og p\u00e5f\u00f8lgende jodbehandling.\r\nProblemet var at sykehuset ikke hadde kapasitet til \u00e5 gi meg det enerommet i isolasjon som behandlingen krevde, s\u00e5 det ble utsatt.\r\nKreften kom tilbake og jeg ble operert p\u00e5 nytt 6 mndr senere, med den f\u00f8lge at s\u00e5 mye ble fjernet at min h\u00f8yre h\u00e5nd bare fungerer halvt.\r\nN\u00e5 er jeg satt opp for operasjon i underarmenen fordi den har nerver i klem pga smertene i halsen\/skulderen som en f\u00f8lge av dette. Kan ikke strikke engang lenger! :) Kommer antagelig aldri i jobb igjen etter 35 \u00e5r i arbeid (er 49).\r\nG\u00e5r nok bra denne gangen ogs\u00e5 - jeg blir nok bra.\r\nTenker p\u00e5 mange av de som har skrevet her, og f\u00f8ler veldig med dere, MEN;\r\nDere skulle v\u00e6re glad for at dere lever, selv om det er p\u00e5 en annen m\u00e5te enn det dere skulle \u00f8nsket.\r\nLeger og sykehuspersonell er bare mennesker, de og, og vi gj\u00f8r alle feil.\r\nEnten vi er slitne, overarbeidede eller hva det er.\r\nProblemet ligger i KRONER.\r\nJeg gruer meg til operasjonen, men har all respekt for helsepersonellet som gj\u00f8r s\u00e5 godt de kan under forutsetningene.","name":"Tine","pic":""}
{"title":"Sendt p\u00e5 jobb igjen med hjerteinfarkt, senere d\u00e5rlig oppfulgt med kreftdiagnose.","text":"Min far, som er en arbeidssom person med tillit til \u00f8vrighetspersoner og leger, hadde hanglet litt. Vi mente at han burde til legen da det er mye kjent hjertesykdom i\u00e6 familien. Han hadde ikke klassiske symptomer p\u00e5 hjerteinfarkt, men et ubehag i magen som han sa. Han dro p\u00e5 jobb som vanlig om morgenen, men lovte \u00e5 ringe legen i l\u00f8pet av formiddagen. Kom hjem til vanlig tid og vi spurte om han ikke hadde v\u00e6rt hos legen? Jo da, men han hadde tatt et ekg og det viste ikke noe sa han s\u00e5 legen sendte han p\u00e5 jobben igjen med beskjed om \u00e5 ta en paracet \u00e5 se det an!! Ut over kvelden forandret ikke tilstanden seg noe s\u00e6rlig, men ubehaget \u00f8verst i magen ble verre. Til slutt ringte vi AMK som HELDIGVIS tok oss p\u00e5 alvor og sendte ambulanse. Det var hjerteinfart.. Det gikk heldigvis bra med min far denne gangen da det var et lite infarkt p\u00e5 en plass som ikke skadet hjertet s\u00e5 mye, men hvorfor tar ikke legene mennesker p\u00e5 alvor??\r\nN\u00e5 har flere \u00e5r g\u00e5tt og min far har f\u00e5tt kreft. Han fikk kreft i tykktarmen, ble operert, fikk cellegifbehandling og ble etter noen tid erkl\u00e6rt frisk til stormende jubel fra oss alle. Vi stusset dog litt p\u00e5 at han ikke fikk innkalling til etterkontroller.. N\u00e5r det hadde g\u00e5tt dr\u00f8ye 5 mnd kom han endelig inn til kontroll etter at vi m\u00e5tte purre og legen sa at det var spredning... Han sa ogs\u00e5 at legen som opererte han hadde sett at det var noe der, men legen grep bare ikke tak i det! \r\nKreften han har n\u00e5 er uhelbredelig. G\u00e5r p\u00e5 cellegiftbehandlinger for \u00e5 holde det i sjakk s\u00e5 lenge som mulig og ha en s\u00e5 god livskvalitet som det g\u00e5r an.\r\nMen jeg er ikke imponert over legene i denne saken. De har unnlatt \u00e5 gi beskjed om mistanke om kreft, unnlatt \u00e5 kalle inn til etterkontroll \u00e5 unnlatt \u00e5 ta ansvar!!","name":"Datteren","pic":""}
{"title":"dette skulle g\u00e5 over av seg selv","text":"Jeg ble skubbet p\u00e5 en fest, der jeg traff kneet veldig uheldig. Kneedkjellet kom ut av ledd, r\u00f8k korsb\u00e5ndet, miniskskadet og l\u00e5rbein skade.Jeg bes\u00f8kte legevakten 2 dager etter det skjedde, og fikk beskjed at det var minisken, men m\u00e5te snakke med fastlegen fordi de kunne ikke gj\u00f8re noe.\r\nS\u00e5 jeg gikk til fastlegen min, og han tok ikke p\u00e5 beinet mitt, og sa at nei, dette er ikke noe, dette g\u00e5r over av seg selv. ca 3 m\u00e5nader senere, etter masse krykke g\u00e5ing og masse smerter, gikk jeg tilbake til fastlegen og sa at dette g\u00e5r ikke lengre, her er det noe som ikke stemmer. Denne gangen kunne han kjenne p\u00e5 beinet mitt, men nei han mente ikke det var noe, men sa at jeg kunne ringe privat til ei privat spesialist, og g\u00e5 der. N\u00e5r jeg betalte dyre dommer for \u00e5 komme ditt fikk jeg kjeft pga at jeg ikke klarte \u00e5 slappa av med beine og skylte p\u00e5 det, og sa at det var ikke noe.\r\n\r\nJeg ble gravid kort tid etter, og viste at d\u00e5 gj\u00f8r ikke leger noe ting, s\u00e5 jegg gjennom graviditeten med et veldig usabil kneet, som var s\u00e5 masse smerter i at det var s\u00e5 vidt levelig.\r\nEtter jeg fikk min datter, ops\u00f8kte jeg min nye fastlegen(pga av flytting) og fortalte han hele historien.\r\nHan syns dette var velig rart, at det hovnet s\u00e5 mye opp, og at det var s\u00e5 ondt end\u00e5, s\u00e5 han sente meg videre til MR. Jeg kom heldigvis fort til, og fikk tlf dagen etterp\u00e5 fra min legen, at de s\u00e5 en minisk feil, og at jeg skulle f\u00e5 behandlig p\u00e5 (...) for \u00e5 f\u00e5 det fikset.\r\nEtter masse kontroller der fikk jeg operasjons dag 23 des. 2010(2 \u00e5r etter skaden min oppsto) J\r\nJeg gikk inn der for minisken min, v\u00e5knet opp og legen kom med den d\u00e5rlige nyheten..\r\n\r\nDu har ikke bare minisk skade, s\u00e5 vi har ikke fikset det. Du har Ikke korsb\u00e5nd,kneedkjell som er helt l\u00f8s og veldig skadet, minsik skade som trenges \u00e5 sy fast p\u00e5 korsb\u00e5nd, men den var ikke der, og du har et brist i l\u00e5rbeinet, s\u00e5 de sender meg videre til (...).\r\nJeg fikk s\u00e5 ondt i beine n\u00e5r jeg ventet og ventet for \u00e5 komme inn der for \u00e5 f\u00e5 dette fikset, men det tok lange tiden, og med en datter hjemme som krever masse b\u00e6ring (som jeg ikke var i stand til) blir dette veldig tungt. S\u00e5 etter masse frem og tilbake begynte kroppen min \u00e5 gi etter der jeg m\u00e5te bare bli innlagt p\u00e5 akutten, pga at kneedkjell gikk av ledd 2 ganger for dagen.\r\nEtter jeg ble innlagt tok det 6 dager f\u00f8r jeg endelig fikk operasjon, men det eneste de har fikset er nytt korsb\u00e5nd og minisk.\r\nDe sa at de h\u00e5per at det ville hjelpe for kneskjell, men tiden for vise det, at det holder seg p\u00e5 plass.\r\nN\u00e5 er det snart 3 m\u00e5nader siden at de har operert meg og for fysioterapi 2 ganger i uken. Kneet er ikke helt bra end\u00e5, men i ihvertfall bedre enn det det har v\u00e6rt de 2 siste \u00e5rene.\r\n\r\nS\u00e5 jeg takker utrolig masse til den legen som har \u00f8delagt 2 \u00e5r i mitt liv,og f\u00f8rste leve\u00e5ret til min datter!!!\r\n\r\nHeldigvis har de endelig fikset meg litt.","name":"Natasja Hemelsoet Carlsen","pic":""}
{"title":"IKKE GI OPP!!!!!!!!","text":"Har operert 5 ganger for prolaps i samme niv\u00e5, n\u00e5 sier enkelte eksperter at jeg garantert er operert i feil niv\u00e5 minst 2 ganger.\r\n3 gangen fikk jeg en dyp s\u00e5rinfeksjon, m\u00e5tte \u00e5pnes og t\u00f8mmes for puss 2 gangersamt lang behandling med antibiotika i ettertid. \r\nHar fremdeles smerter og nerveplager i et ben.\r\nSendte klage til NPE og fikk for kort tid siden godt over 2 millioner i erstatning. Ja det er et lite plaster p\u00e5 s\u00e5ret, men samtidig er det \u00e5rsaken til at jeg og familien kan bli boende i huset v\u00e5rt og jeg kan gi de rundt meg litt av det de fortjener - selv om jeg ikke kan v\u00e6re med dem i alt.\r\nkj\u00e6re alle sammen, send klage til NPE, st opp, sloss om n\u00f8dvendig, IKKE GI OPP, MAS fra 6-10 m\u00e5neder etter du har sendt inn klagen, fortsett da m\u00e5ndlig med en telefonmas\/terror til saksbehandleren da g\u00e5r det kjappere. Jeg s\u00f8kte erstatning i 2007 - og fikk inn erstatningen i Jan\/februar i \u00e5r\r\nIKKE GI OPP!!!!!!!!!!","name":"Roar","pic":""}
{"title":"Feilbehandling skjer overalt i helsevesenet","text":"Jeg gikk med for lavt stoffskifte, hypothyreose i 11 \u00e5r f\u00f8r jeg ble tatt p\u00e5 alvor av legene. Dette skjedde til tross for at en lege allerede mange \u00e5r f\u00f8r det konstaterte at jeg hadde lavt stoffskifte og ga meg medisin for det. Men han unnlot \u00e5 gi meg noe informasjon om hva lavt stoffskifte var for noe. Jeg fikk ikke vite at dette er en kronisk sykdom, at behandlingen oftest m\u00e5 vare livet ut, og han sa absolutt ingenting om symptomene. Da jeg skulle tilbake til kontroll etter noen uker, hadde legen sluttet ved senteret og jeg fikk time hos han som hadde overtatt praksisen. Men han fulgte ikke opp! Og siden jeg ikke visste noe om hva lavt stoffskifte var og legen ikke gjorde noe med det, sluttet jeg p\u00e5 tablettene da glasset var tomt. \r\n\r\nJeg gikk til denne legen flere ganger i l\u00f8pet av flere \u00e5r, og det eneste han var interessert i hver gang, var at jeg hadde s\u00e5 h\u00f8y senkning. Men han gjorde ikke noe med det heller. Flere ganger var jeg der pga plager som jeg n\u00e5 i ettertid vet skyldtes stoffskiftet. Men det var ikke f\u00f8r mange \u00e5r senere at jeg selv ble klar over at jeg var syk. Og det var takket v\u00e6re et tv-program om lavt stoffskifte som gjorde at jeg skj\u00f8nte hva det var som hadde plaget meg i mange \u00e5r. Jeg gikk til legen, slo i bordet og krevde \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor. Han tok blodpr\u00f8ver, men sa at resultatet viste at jeg ikke hadde sykdommen. Jeg slo meg ikke til ro med svaret, og ordnet p\u00e5 egenh\u00e5nd time hos spesialist som konkluderte med at jeg hadde sykdommen, og hadde hatt den lenge. For f\u00f8rste gang ble det tatt antistoffpr\u00f8ve av meg, og den viste s\u00e5 skyh\u00f8ye verdier at den sprengte m\u00e5leskjemaet og jeg ble umiddelbart satt p\u00e5 medisiner. Hadde jeg f\u00e5tt informasjon om sykdommen hadde jeg selvsagt ikke sluttet med medisinene og da hadde livet mitt blitt helt annerledes. \r\n\r\nDette er en sykdom som stjeler masse energi fra den syke. Den rammer stadig flere organer jo lengre tid den er ubehandlet, man blir langsomt sykere og sykere. Jeg fikk til slutt p\u00e5vist struma, som ogs\u00e5 er en del av denne sykdommen. N\u00e5 har jeg g\u00e5tt 13 \u00e5r p\u00e5 Levaxin, men i fjor kom det til et punkt hvor jeg fikk stadig lavere og lavere stoffskifte og m\u00e5tte \u00f8ke og \u00f8ke medisindosen. Til slutt hadde jeg s\u00e5 store bivirkninger at jeg ikke klarte \u00e5 fungere i dagliglivet. \r\n\r\nJeg har de senere \u00e5rene gjort mye likemannsarbeid via nettet n\u00e5r det gjelder stoffskiftesykdommer, og i den forbindelse hadde jeg f\u00e5tt vite at det finnes andre medisiner enn de syntetiske hormonerstatningene legene tyr til som standard. Den gamle skolemedisinen man hadde f\u00f8r disse syntetiske medisinene kom p\u00e5 markedet bestod av t\u00f8rket og malt skjoldbruskkjertel fra gris, og den eksisterer fortsatt og er mulig \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 spesialresept for godkjenningsfritak. Dette er det ikke mange leger og spesialister som kjenner til, og derfor er det mange av oss som ikke kan bruke Levaxin, som ikke f\u00e5r noe annet tilbud. \r\n\r\nJeg har v\u00e6rt heldig de siste \u00e5rene, jeg har en fastlege som h\u00f8rer p\u00e5 meg, og har v\u00e6rt villig til \u00e5 la meg pr\u00f8ve denne gamle medisinen. Jeg begynte med den for ett \u00e5r siden, og har et mye bedre liv n\u00e5 enn jeg har hatt p\u00e5 lenge! Jeg har pr\u00f8vd \u00e5 ta fatt de legene jeg har g\u00e5tt til f\u00f8r og skriftlig bedt dem komme med en unnskyldning overfor meg for manglende behandling. Men det har de ikke gjort. De har ikke en gang folkeskikk nok til \u00e5 svare verken meg eller pasientombudet. Dessverre er det en foreldelsesfrist p\u00e5 3 \u00e5r for slike saker, s\u00e5 jeg kommer ingen vei. Men jeg synes legene kunne vist meg s\u00e5pass respekt at de svarte.","name":"Sonja","pic":""}
{"title":"Fra aktiv til rullestol over natta","text":"Jeg var nettopp fylt 50, fotballtrener og fotballdommer. I mer en gjennomsnittlig bra form. Etter bes\u00f8k hos fastlegen ble jeg sendt til lokalsykehus. Her gikk jeg i koma rett etter innskrivingen. Var fi l\u00f8pet av fem uker flyttet mellom flere sykehus med tre operasjoner som hadde f\u00f8rt til fullstendig lammelse fra halsen og ned. Har delevis kjempet meg tilbake, men kan p\u00e5 inen m\u00e5te hverke st\u00e5 uten hjelp, enn langt mindre g\u00e5. Skaden er inkomplett og ligger til behandling i Pasientklagenemda.","name":"Oddbj\u00f8rn","pic":""}
{"title":"Jeg fikk feil diagnose !!!","text":"i 2001 fikk jeg melding p\u00e5 sykehuset at jeg hadde MULIG ms, jeg dro til Madrid, Las Palmas, Caracas for \u00e5 f\u00e5 en annen opinion og det var ikke ms, og 10 \u00e5r etter fikk jeg vite takk v\u00e6re en lege i Venezuela at jeg hadde tendinitt, og det har blitt st\u00f8rre fordi jeg fikk ikke rktig diagnose.","name":"Javier Santana","pic":""}
{"title":"Skulle bli bedre!! Ble uf\u00f8r..","text":"Lever med store smerter etter Legetabbe.\r\n\r\n\r\nI 2006 skulle jeg f\u00e5 kneprotese i mitt h\u00f8yre kne. Dette ble forespeilet som en rutineoperasjon og at jeg kunne forvente et relativt smertefritt kne. Jeg stolte p\u00e5 dette og operasjonen med innsetting av totalprotese ble utf\u00f8rt. Umiddelbart etter operasjonen startet mitt livs st\u00f8rste mareritt med smerter og liten bevegelighet . Kort tid etter ble jeg tatt inn til sykehuset og det ble foretatt en s\u00e5kalt mobilisering. (dvs. Bryte kneet i max vinkel for \u00e5 f\u00e5 bedre bevegelighet). Etter dette ble jeg hjemsendt med rekvisisjon p\u00e5 fysioterapi. Min fysiotereapeut oppdaget at det var noe som ikke var riktig med kneet. Komponenten p\u00e5 leggbeinet stakk ut til h\u00f8yre og bak og det oppsto skjelvingstendens ved b\u00f8y. Min Fastlege kontaktet sykehuset som innkalte meg for unders\u00f8kelse. Jeg ble unders\u00f8kt og legene opplyste om at di var klar over hva som var problemet, men anbefalte videre fysioterapi med h\u00e5p om bedring. Etter flere bes\u00f8k ved sykehuset ble jeg tilbudt ny operasjon for \u00e5 bytte ut protesekomponenten uten at det ble utdypet noe mer om grunnen til dette. Jeg f\u00f8lte det som om legen \u00f8nsket \u00e5 bytte ut protesen uten \u00e5 utdype det noe mer om hvorfor protesen m\u00e5tte byttes. Det h\u00f8res ikke riktig ut at en protese m\u00e5 byttes ut dersom det ikke er noe feil med den. Ved \u00e5 lese journalen fra operasjonsdagen kom det frem f\u00f8lgende. Etter at operasjonen har kommet godt igang og legg og l\u00e5rbein er kuttet og leddet er fjernet oppdages f\u00f8lgende. Et metallimplant p\u00e5 leggbeinet etter tidligere korsb\u00e5ndoperasjon oppdages. Dette st\u00e5r i veien for \u00e5 kunne f\u00e5 riktig plassering av komponenten. En skrue som st\u00e5r i implantet blir skruet ut, men selve implantet\/Mutteren blir ikke fjernet. Legen vurderte det som un\u00f8dvendig og reamet opp for stammen like ved implantet og satte inn en tibiakomponent en st\u00f8rrelse st\u00f8rre slik at plat\u00e5et skulle n\u00e5 helt ut til venstre, og satset p\u00e5 at det skulle g\u00e5 bra at plat\u00e5et p\u00e5 komponenten stakk betydelig ut til h\u00f8yre og bak. Jeg ble unders\u00f8kt ved et annet sykehus og legene der mente at \u00e5rsaken til problemene var at det har blitt innsatt en for stor komponent, og at dette har blitt gjort fordi metallimplantet ikke ble fjernet i forkant av operasjonen og at skjelvingen kan komme av at sener og nerver kommer i klem mot det utstikkende tibiaplat\u00e5et. Det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 fjerne metall i leggen under operasjonen etter at prim\u00e6rleddet er blitt fjernet. Jeg takket nei til operasjonen ved sykehuset som gjorde denne tabben, og har n\u00e5 f\u00e5tt byttet tibiakomponenten ved et annnet sykehus. Opprinnelig var planen \u00e5 fjerne det etterlatte metallimplantet og bytte ut den for store tibiakomponenten med en komponent med riktig st\u00f8rrelse ,men det ble ikke helt som planlagt. Ettersom komponenten satt skikkelig fast, l\u00f8snet det benfragmenter fra leggbeinet n\u00e5r komponenten ble meislet l\u00f8s. Dette f\u00f8rte til at det ikke var mulig \u00e5 benytte planlagte komponent med kort stamme. Legene m\u00e5tte da benytte tibiakomponent med lang stamme. (Titanstang i nesten hele leggbeinet),for \u00e5 f\u00e5 underst\u00f8tte og sementere under plat\u00e5et. Smertene og redusert bevegelighet og skjelving i kneet har n\u00e5 blitt noe bedre en tidligere, men jeg har siden operasjonen hvert plaget med stikkende smerter fra leggen ved belastning. Operasjonen som skulle bidra til \u00e5 komme tilbake i arbeid, har blitt til mitt livs st\u00f8rste mareritt med smerter og uf\u00f8rhet som resultat. Har s\u00f8kt erstatning men har f\u00e5tt avslag.","name":"Odd","pic":""}
{"title":"F\u00f8dselskade","text":"Datteren v\u00e5r ble f\u00f8dt i 2003. Ble overf\u00f8rt med helikopter. Innkomstresyme 5 min hjertestans - 15 min pustestans. Da jeg mente dette ikke stemte startet vi med \u00e5 f\u00e5 ut journal. tok kontakt med pasientombud i 2004. Men ingen fikk ut journal fra Sykehus ved ass dir .3, henvendelser fra Pasientombud ble ikke svart.adv + gynekolog og oss som foreldre ikke svar. Den 13-03-2004 tok t\u00e5lmodigheten slutt og vi sendte fax til dav\u00e6rende h-minister H\u00f8ybr\u00e5then. Da fikk vi -ombudet-adv og Sykehuset tilsendt journal.i notat fra jordmor st\u00e5r det hjertestans i 8 min pustestans i 40-45 min. Saken ble heller ikke meldt helsetilsynet. epikrise-alvorlig cp-Epilepsi west syndrom som utviklet seg til lennox g.blind -ikke spr\u00e5k-mik-key p\u00e5 magen for ern\u00e6ring.kan ikke g\u00e5. Etter 6 \u00e5r f\u00e5r vi brev fra dir at det var han som var ans for at skade ikke ble innrapportert etter p\u00e5pakning fra rettsavd i omsorgsdep. Skal sykehusene drive slik og ikke l\u00e6re av feilene som blir gjort? Skader kan skje overalt i dette tilfellet var det nesten verre det som skjedde i etterkant. du m\u00f8ter en vegg av taushet overalt.Og lurer p\u00e5 hvem blir den neste som kommer i samme situasjon","name":"Tor jakobsen","pic":"ddc84d7f46d4f0d41cced29d21b633ff.jpg"}
{"title":"Operasjo, indre bl\u00f8dninger, blodpropp og arrogante leger","text":"Ble i 2003 operert for reflux. Var ved sjukehuset den f\u00f8rste som gikk igjennom en s\u00e5kalt nissan plastikk eller kikehullsoperasjon mot dette. \r\nVel et \u00e5r senere starter ferden med blodpropper, indre bl\u00f8dninger, 65 gastroskopier,6 ganger m\u00e5tte jeg ha blodoverf\u00f8ring. En rekke andre unders\u00f8kelser ble ogs\u00e5 foretatt. De aller fleste n\u00e5r jeg ikke bl\u00f8dde.\r\nGrunnen til dette var at jeg fikk ikke komme til uten timeavtale. \r\nHar st\u00e5tt mang en gang i lobbyen p\u00e5 (...) med indre bl\u00f8dning,diagnose Malena, uten \u00e5 f\u00e5 slippe til.\r\n\r\n\u00c5 leve livet med en hemagloboin niv\u00e5 som i mange \u00e5r l\u00e5 mellom 5,8 -10 er ikke noe moro n\u00e5r en har jobb og barn en m\u00e5 ta seg av som fulltids alenefar.\r\n\r\nEn gang da jeg var p\u00e5 jobb i Nordsj\u00f8en,s\u00e5 ringte jeg til sykehuset en fredags morgen. Fortalte at jeg hadde en st\u00f8rre p\u00e5g\u00e5ende bl\u00f8dning. Overlegen sa at jeg fikk komme inn s\u00e5 de fikk sett p\u00e5 dette. Etter at Statoil ordnet med Sar helikopter transport til meg s\u00e5 ringte jeg sykehuset. \r\nDa svarte overlegen at de manglet utstyr og folk siden det var fredag. Hva skal jeg gj\u00f8re da spurte jeg, jo du f\u00e5r f\u00e5 deg en time hos fastlegen og s\u00e5 f\u00e5r han henvise deg til oss.\r\n\r\nJeg ble forbanna og truet med advokat og TV2. Etter 15 minutt s\u00e5 ringer sykehuset og ba meg droppe TV2 og heller komme inn.\r\n\r\nInne p\u00e5 sykehuset var avdelingsleder og overlegen ufine og skikkelig uh\u00f8flige.\r\n\r\nSykes\u00f8ster som monterte p\u00e5 sensorer og gav meg det lille kameraet som jeg svelget....fortalte meg at det var folk nok til \u00e5 gj\u00f8re dette samt at de hadde mange kamera som var ledige. Med andre ord, overlegen bl\u00f8ffet hele veien.\r\n\r\nHar v\u00e6rt alvorlig syk og bl\u00f8r enn\u00e5 av og til innvendig men sykehuset ser ikke ut til \u00e5 ha kompetanse eller vilje til \u00e5 finne ut av mine problemer. \r\n\r\nTenk om vi p\u00e5 drift og vedlikehold i Nordsj\u00f8en gjorde det samme overfor teknisk utstyr som det mange Norske leger gj\u00f8r mot levende mennesker?\r\n\r\nTil slutt, har en fastlege som det virkelig st\u00e5r respekt av og som har st\u00e5tt rakrygget og gitt meg full st\u00f8tte i alle disse \u00e5rene.","name":"Ronny Bru","pic":""}
{"title":"En operasjon utf\u00f8res som regel 2 ganger","text":"Ble operert ved sykehus for bytte hofteprotese.\r\n5 uker etterp\u00e5 ble jeg kj\u00f8rt til annet sykehus med store smerter i hofta. S\u00e5ret ble \u00e5pnet, infeksjon og d\u00e5rlig sydd muskel. De brukte 9 l saltvann for rensing og sydde muskel p\u00e5 nytt. Operasjonss\u00e5r sydd igjen og 4 uker med pencilin intraven\u00f8st 0g 4 uker med tabeletter. Ingen garanti om det blir bra. Jeg er sjokkert over den d\u00e5rlige kommunikasjonen som er mellom pasient og lege\/sykepleiere. Har ikke tall p\u00e5 hvor mange leger og sykepleiere som hvar med p\u00e5 rotasjon-turnus den tiden jeg hvar der. Jeg hvet ikkje hvem jeg skal kontakte hvis problemer. Neste gang det blir operasjon s\u00e5 skal jeg til utlandet.","name":"Herbj\u00f8rn Str\u00f8mmesen","pic":""}
{"title":"Beinbrudd","text":"I en alder av 13 \u00e5r brakk min s\u00f8nn l\u00e5rbeinet p\u00e5sken 2010. Ortopeden valgte feil metode, noe annen ortoped har bekreftet. Det har medf\u00f8rt at l\u00e5rbeinet hans stadig blir skjevere (24 grader n\u00e5). N\u00e5 v\u00e5ger de ikke \u00e5 brekke det opp igjen for \u00e5 rette det opp, s\u00e5 gutten m\u00e5 f\u00e5 innmontert en slags skrustikke der han daglig p\u00e5f\u00f8rer knokkelen et press slik at knokkelen retter seg gradvis opp. Dette inngrepet skal utf\u00f8res til h\u00f8sten, og gutten m\u00e5 belage seg p\u00e5 fem m\u00e5neders smerter i tillegg til de smertem\u00e5neder han allerede har gjennomlevd. Vi frykter at med s\u00e5 langvarig bruk av smertestillende som vi er forespeilet, s\u00e5 ender s\u00f8nnen v\u00e5r opp som narkoman n\u00e5r han i en alder av n\u00e6r 16 forh\u00e5penlig er ferdig med dette beinbruddet.","name":"STS","pic":""}
{"title":"\u00d8dlagt rygg.","text":"Jeg ble avstivet i 2002 nedre rygg, operasjonen gikk galt. Jeg ble uf\u00f8r og pr. definisjon ferdigbehandlet. Har i 10 \u00e5r g\u00e5tt med store smerter og mange f\u00f8lgeskader. Jeg var i arbeid i 35 \u00e5r og s\u00e5 tok det slutt, men ingen har gjort noe feil.Har i dag store problemer med bevegelse og f\u00f8righet! Einar B.","name":"Einar Brendboe","pic":"316397e7e0b9ffed7ee7f43d902fa6f3.jpg"}
{"title":"Feil diagnose - Store konsekvenser.","text":"Min stefar var en fullt oppeg\u00e5ende mann, inntil august 2009. Han ble plutselig veldig d\u00e5rlig, med kvalme, oppkast og kraftig hodepine som ikke vil gi seg. Min mor og stefar kontakter legekontoret, som konstaterer att dette var svineinfluensa, p\u00e5 tross av att han aldri har v\u00e6rt i n\u00e6rheten av noen med smitte. Han f\u00e5r Tamiflu og blir sykemeldt. Har kontakt med legen flere ganger. Ogs\u00e5 legevakten. F\u00e5r bare mere og sterkere smertestillende medikamenter f\u00e5r og dempe hodesmertene. Etter 2 1\/2 uker fra f\u00f8rste legebes\u00f8k faller han bevisstl\u00f8s om med kramper. Blir fraktet i luftambulanse til sykehuset. Det viser seg att det er en massiv subarachnoidal bl\u00f8dning fra 3 Aneurismer i Hjernehinnen. (Stor hjernehinne bl\u00f8dning). Han blir operert og ligger flere uker i koma. Han er i dag en mann p\u00e5 43 \u00e5r, som er 100% pleietrengende. Han ha ogs\u00e5 mistet spr\u00e5ket sitt pga Afasi. Grunnen til att min stefar var s\u00e5 d\u00e5rlig, var att det begynte og bl\u00f8 fra den ene aneurismen, som snart skulle sprekke og f\u00e5 store konsekvenser. (IKKE SVINEINFLUENSA) Dette ville blitt unng\u00e5tt hvis legen hadde tatt dette p\u00e5 alvor, og sent han inn p\u00e5 en CT med det samme. Hjerteknusende.","name":"Jane Kristine","pic":"279ed057aabb6cb85972a4ec185dacd1.jpg"}
{"title":"Sykehusk\u00f8er og behandling","text":"20.mars 2009 tok jeg \u00e5rlig blodpr\u00f8ve hos min prim\u00e6rlege, der bl.a. PSA-verdiene skulle kontrolleres.\r\nCa en uke senere ble jeg oppringt av min prim\u00e6rlege med beskjed om at PSA-verdiene var svakt forh\u00f8yet, og at dette indikerte at jeg kunne v\u00e6re syk, bl.a. kunne jeg ha f\u00e5tt prostata-kreft. Siden verdiene var s\u00e5 lave ble jeg bedt om \u00e5 ta ny PSA-m\u00e5ling etter et-par-tre uker.\r\n8.april fikk jeg brev fra legen med samme opplysninger som jeg hadde f\u00e5tt pr telefon.\r\n27.april tok jeg ny blodpr\u00f8ve, og det fortsatte jeg med ca m\u00e5nedlig framover.\r\nMin prim\u00e6rlege henviste meg til urolog for n\u00e6rmere unders\u00f8kelse.\r\n13.august ble jeg unders\u00f8kt av privatpraktiserende urolog og han henviste meg videre til sykehuset for biopsi. Men urologen, som ogs\u00e5 jobbet som urolog ved urologisk poliklinikk ventet i flere uker f\u00f8r henvisningen ble sendt sykehuset.\r\n9.desember ble det tatt biopsi ved sykehusets urologiske poliklinikk.\r\nCa. 10.januar fikk jeg telefon fra sykhuset om at biopsien bekreftet mistanken om prostata-kreft.\r\n20.januar fikk jeg samtale med lege ved sykehuset, og m\u00e5tte selv bestemme om jeg ville st\u00e5 i k\u00f8 for operasjon eller str\u00e5ling.\r\nPga av en sv\u00e6rt vanskelig livssituasjon for hele familien, bl.a. etter \u00e5 ha mistet en s\u00f8nn i selvmord h\u00f8sten 2009, kontaktet jeg alle som kunne tenkes \u00e5 bidra for \u00e5 f\u00e5 en rask behandling.\r\n24.mars 2010 ble jeg operert for kreft. Ett \u00e5r etter at blodpr\u00f8ver viste mistanke om kreft!\r\nP\u00e5 sykehuset fikk jeg opplyst at ventelistegarantiene var overholdt siden det gikk under to m\u00e5neder fra de mottok henvisningen fra urolog til jeg fikk utf\u00f8rt biopsi. Sykehuset regnet datoen for biopsi som at de da hadde begynt behandling!\r\nFor meg begynte behandlingen da jeg ble operert! Hadde jeg m\u00e5ttet vente enda lengre i operasjonsk\u00f8en, hadde jeg ikke kunnet skrevet dette innlegget i dag....","name":"Kjetil Sveinsborg","pic":""}
{"title":"S\u00e5 utrolig flaks.","text":"Jeg f\u00f8dte mitt f\u00f8ste barn i januar 2011. Dette er noe jeg takker h\u00f8yere makter for hver eneste dag. Svangerskapet var langt og t\u00f8ft. Jeg sluttet \u00e5 g\u00e5 til jordmor etter at hun ikke tok meg seri\u00f8st, og fortsatte hos fastlege. Jeg hadde bl\u00f8dninger p\u00e5 bl\u00f8dninger, vekta raste opp, jeg var s\u00e5 \u00e5 si handicappet de siste to mnd av svangerskapet. B\u00e5de jeg og legen ropte svangerskapsforgiftning til jordm\u00f8drene p\u00e5 f\u00f8den. Neida, hysterisk f\u00f8rstegangsf\u00f8dende. Ikke svangerskapsforgiftning. Tiden gikk og jeg ble v\u00e6rre og verre. Jeg kunne ikke kle p\u00e5 meg selv, ikke b\u00f8ye fingrene, ingenting. Overvektig, lat og ustabil sa de. Svangerskapsforgiftning, sa vi. Positiv p\u00e5 protein og sukker i urin, \u00f8dem p\u00e5 3, men babyen i magen hadde det fint, sa de. Fikk inn p\u00e5 UL flere ganger. Beskjed om en overvektig baby fordi jeg var s\u00e5 uansvarlig og overvektig. Jeg hadde kroppen full av vann, ikke noe annet. To uker f\u00f8r termin, g\u00e5rt jeg mine modige t\u00e5rer til fastlegen og sa at hvis ingen hjalp meg snart, kom jeg til \u00e5 d\u00f8. Jeg kom ikke til \u00e5 klare \u00e5 v\u00e6re mamma om jeg overlevde heller. Ei helg med krangling med sykehuset f\u00f8rte fream. F\u00f8dselen ble igangsatt mandag morgen, natt til onsdag kom en perfekt gutt til verden 3500 gram og 50 cm lang. Lykken var ubeskrivelig. Kom over p\u00e5 barsel med en frisk og nydelig gutt. Etter ett d\u00f8gn kom jordmor og lege som var med p\u00e5 f\u00f8dselen innom for \u00e5 snakke med meg. De sa det var bra jeg hadde presset p\u00e5 for igangsettelse, for s\u00f8nnen min hadde ikke levd hvis jeg gikk til termin. Alvorlig svangerskapsforgiftning. Morkaken s\u00e5 ikke ut. Flaks, sa de! Fy, sa jeg. Jeg hadde rett i tre mnd! TRE mnd hadde min lille levd i faresonen. Stakkar, lille gutten min. Jeg er heldig som har han, og jeg skal ALDRI f\u00f8de p\u00e5 samme sted igjen.","name":"Alice","pic":""}
{"title":"Fare for mors liv etter f\u00f8dsel","text":"Jeg hadde et variert svangerskap med min siste.\r\n\r\nVar p\u00e5 flere kontroller p\u00e5 sykehuset pga. magesmerter, og ble sendt hjem uten noen diagnose. \r\n\r\nJeg husker spesielt godt siste gang jeg var p\u00e5 kontroll p\u00e5 sykehuset, 4 dager f\u00f8r f\u00f8dsel, falske rier og smerte i mageregionen. De sendte meg nok engang hjem og da tenkte jeg :visst noe skjer galt under f\u00f8dselen n\u00e5 som f\u00f8lge av at de unders\u00f8ker meg d\u00e5rlig, da blir jeg sint alts\u00e5\".\r\n\r\n4 dager etterp\u00e5 ble min nydelige s\u00f8nn f\u00f8dt, frisk \u00e5 rask. Men s\u00e5 begynner jeg \u00e5 bl\u00f8 mye, det tar en stund f\u00f8r jordm\u00f8drene forst\u00e5r alvoret, jeg husker jeg begynte \u00e5 bli gr\u00e5lig i huden, litt svimmel. Og h\u00f8rte barnelegen si: \"n\u00e5 har hun mistet 1500 liter blod\".\r\n\r\nEn lege stakk h\u00e5nden i magen min \u00e5 jeg ble kj\u00f8rt til operasjon. Legene sa ikke mye.Jeg var sikker p\u00e5 at mine siste timer var kommet..\r\n\r\nDet neste jeg husker er en legen som st\u00e5r ved siden av meg p\u00e5 intensiv avdelingen \u00e5 sier:\" vi har operert deg i 5 timer, \u00e5 klarte \u00e5 redde livmoren din.\" Jeg fikk 4-5 liter blodoverf\u00f8ring og hele hendelsen var en f\u00e6l opplevelse.\r\n\r\nJeg fikk da vite at jeg hadde en s\u00e5kallt inngrodd morkake. Morkaken hadde grodd seg inn i livmoren, s\u00e5 ved f\u00f8dsel ble livmoren min revet opp og fikk alvorlig blodmangel som f\u00f8lge av dette.\r\n\r\nHeldigvis gikk jeg hel utav det, men ingen kan svare p\u00e5 hvordan det skjer eller om det kunne bli oppdaget tidligere..\r\n\r\nJeg er forsatt ung og \u00f8nsker flere barn i fremtiden, \u00e5 tenke at det kan skje med noen s\u00e5 unge \u00e5 friske forst\u00e5r jeg ikke.. \r\n\r\n\r\nSjangsen for at det vil skje igjen ved nytt svangerskap er stor.\r\n\r\nHva skjedde?","name":"Linn","pic":"7c0b50b59b4e39043918bac82b893996.jpg"}
{"title":"Dr. Helsenorge!","text":"Min far ble aldri tatt seri\u00f8st da han gang p\u00e5 gang gikk til lege og legevakt pga hoste og vondt i brystet.Han fikk kols diagnose og gitt medisiner for dette. Han ble d\u00e5rligere og begynte \u00e5 miste f\u00f8lelen i den h\u00f8yre arm og jeg som datter fulgte han til hans fastlege,jeg krevde r\u00f8ntgen,men dette var ikke n\u00f8dvendig mente lege. Noen dager etter ble han v\u00e6rre og redd og jeg fulgte han da opp til legevakten.Her ble han skikkelig unders\u00f8kt og innlagt samme dag. En uke etter innleggelse fikk jeg tlf fra sykehus om at han hadde kreft i lunger som var spredt seg til lever og hode. Han fikk god behandling der etter,men det var for sent og han d\u00f8de 1 1\/2 mnd etter innleggelse. Min far ble kun 60\u00e5r. I denne periode p\u00e5 3mnd gikk han til sin fastlege 2 ganger og legevakt 3ganger uten \u00e5 bli unders\u00f8kt skikkelig. En skremmende tanke,DR HELSENORGE!!??","name":"Janic","pic":""}
{"title":"blodpropp.","text":"Min mor d\u00f8de i 1985 av blodpropp etter et hjerteinfarkt. Utskrevet av sykehus i bedring etter 9 d\u00f8gn p\u00e5 sykehus.Ellers frisk dame. Fikk blodpropp etter 2. dag hjemme. Grunn: ingen marevan eller blodfortynnende .Man kan grine blod.Hun d\u00f8de julaften.Skam dere leger.","name":"Nina L\u00f8vli Wangen","pic":""}
{"title":"\u00d8delagt etter prevangtiv fjerning av friskt bryst.","text":"Min historie er ikke s\u00e5 alvorlig for meg lenger, da jeg endelig f\u00f8ler med s\u00e5nn noenlunde hel igjen.Det som skjedde med meg var dette: Jeg hadde kreft , farlig brystkreft som ofte ville \"g\u00e5\" \"melkeveien\" som det ofte kalles, dva fra brystet ned i livmor og til det andre brystet. Denne typen kreft hadde tatt flere av mine slektninger sitt liv, og jeg ble n\u00f8ye fulgt opp av sykehuset. Jeg fjernet det venstre brystet og det var ikke kommet noe i \"vaktpostlymfen\" og dermed slapp jeg \u00e5 ha b\u00e5de str\u00e5ling og cellegift. Jef fjernet preventivt livmor etter litt tid, og legen min anbefalte meg \u00e5 ta det h\u00f8yre brystet ogs\u00e5. Alt dette hadde jeg allerede tenkt p\u00e5 lenge, og det var greit \u00e5 ta vekk det brystet ogs\u00e5. Jeg ble lagt inn p\u00e5 sykehuset, og sa INNSTENDIG til legen som skulle operere meg at han IKKE skulle bruke noe av mitt brystvev (brystvorten som var igjen) til \u00e5 lage noen ny. For som jeg sa til ham s\u00e5 ville jeg ikke ha noe brystvev, siden denne kreften vokser i dette vevet. Jeg sa og til ham at det bare var tull \u00e5 ha EN brystvorte, og jeg mente det ville bli dummere enn \u00e5 v\u00e6re uten. P\u00e5 operasjonsstuen bad jeg narkoselegen vente med \u00e5 legge meg i narkose, for jeg m\u00e5tte snakke med legen. Til legen, i alle assisterende sitt p\u00e5h\u00f8r sa jeg igjen :\"ikke bruk NOE av brystvorten, det er derfor jeg fjerner det for \u00e5 kunne slippe mere angst for tilbakefall. Neste morgen kom legen og flekket av bandasjen og jeg fikk sjokk, der under var noe svart og utrolig stygt som han hadde laget, p\u00e5 kun et bryst. Han hadde brukt den brystvorten han fjernet og laget en ny p\u00e5 dette allerede innvendige opererte brystet. S\u00e5 den stakkars kroppen min skulle ikke bare gro fra innsiden, n\u00e5 m\u00e5tte dette p\u00e5sydde vevet ogs\u00e5 gro fra utsiden. Det gjorde det IKKE. Jeg ble sendt hjem etter ti dager og med litt antibiotika og ingen oppf\u00f8lgingstime. Seks m\u00e5neder med antibiotika, hjemmesykepleier, hastefjerning av den nye protesen som jo og var lagt inn under samme operasjon.Et smertehelvete og mye mye un\u00f8dig, som denne legen ikke engang kunne be meg om unnskyldning for. Jeg kj\u00f8rte dette s\u00e5 langt som Pasientskadenemda dekket, og de vet jo at folk ikke kan klare \u00e5 ta de utgiftene som det kommer p\u00e5 hvis en skal g\u00e5 videre. Jeg fikk avslag . De skyldte det p\u00e5 at jeg selv hadde bakteriene i kroppen, at det andre brystet som ble operert samtidig ikke ble betent var det ikke snakk om. Hele problemet kom jo fra den p\u00e5sydde brystvorten som ble betent samme dag som en sykepleier kom og presset fingeren p\u00e5 den for \u00e5 se om den \"sirkulerte\" Dette bemerket b\u00e5de jeg og ei som delte rom med meg. Vi sa nesten i kor til henne; \"Tar du p\u00e5 meg uten \u00e5 vaske deg\" Hun spritet ikke hendene engang f\u00f8r hun l\u00f8ftet bandasjen og trykket p\u00e5 brystvorten. Sykepleieren sa bare: \"\u00c5 det g\u00e5r s\u00e5 bra s\u00e5!\" DET GJORDE IKKE DET! Idag har jeg godtatt at jeg ikke har noen brystvorter. Jeg har f\u00e5tt to nye proteser innvendig, og en fantastisk god plastkirurg fant hud under armen min for \u00e5 fylle det \"krateret som var blitt etter denne \"slaktingen\".Jeg skrev i den siste anken min at det som var det viktigste for meg var at legen sa unnskyld til meg. Selvf\u00f8lgelig hadde det v\u00e6rt god bruk for erstatning ogs\u00e5, jeg har jo blitt uf\u00f8r mye pga alt jeg har v\u00e6rt gjennom. Men jeg tror ikke denne legen bare har kj\u00f8rt over mine \u00f8nsker. Han skulle se hvor mye han kunne utf\u00f8re p\u00e5 EN operasjon, det er jeg sikker p\u00e5. S\u00e5nne leger skulle f\u00e5tt en smekk, men jeg tror ikke de engang f\u00e5r vite om at det er klage p\u00e5 dem. Dette er veldig FEIL syns jeg. Jeg er frisk fra kreften, men sliter jo med eget selvbilde. Er alene (t\u00f8r ikke m\u00f8te en ny mann og m\u00e5tte blottstille kroppen min igjen) S\u00e5 tross alt lever jeg og har klart meg bra!","name":"Toril Marie Egeland","pic":"35b479e3c7f67c4ea4fc622171d92897.jpg"}
{"title":"SYKEHUS TABBE \/PROSEDYREN BE FULGT","text":"Har en datter som n\u00e5 er 14 \u00e5r. Under f\u00f8dsel merket mor at barnet pustet overfladisk og mente det var noe galt. Da jordmor etter samr\u00e5d med en sykepleier p\u00e5 f\u00f8deavdelingen mente at barnet pustet normalt ble ikke lege tilkalt og barnet ble plassert p\u00e5 vakt rommet. Om morgenen ved legevisit kl. 10 tok de vekk teppet og beina var bl\u00e5 , da 6 timer etter f\u00f8dsel begynte de \u00e5 ta situasjonen alvorlig og barnet ble overf\u00f8rt til respirator. Det ble konstantert en hjerte feil og duktus ble fors\u00f8kt \u00e5pnet uten \u00e5 lykkes og barnet ble s\u00e5 fl\u00f8yet til sykehuset med og ankom med kritisk lavt blodtrykk. Det tok flere timer etter ankomst f\u00f8r hun ble behandlet for lavt blodtrykk som i enhver element\u00e6r legevitenskap skal v\u00e6re f\u00f8rste prioritet. Som f\u00f8lge av den mangelfulle blodtrykksbehandlingen ved ankomst som sykehuset mente var i.h.t prosedyren \/slik de vanligvis gjorde ble min datter p\u00e5f\u00f8rt omfattende hjerneskade , CP og er multifumksjonshemmet. Etter hjemkomsten startet kampen mot kommunen for \u00e5 f\u00e5 den hjelp hun trengte slik at vi kunne leve et normalt liv , NPE betalte ut erstatning etter 8 \u00e5r , samt en runde i retten , ellers er det ogs\u00e5 en kamp \u00e5 f\u00e5 utbetalt av erstatningen til utgifter relatert til barnet fra overformynderiet selv om dette st\u00e5r i vedtaket fra NPE. Roser VG for \u00e5 sette s\u00f8kelys p\u00e5 dette enorme problemet som skuldest ukultur i Norsk Helsevesen der de ikke vil inr\u00f8mme\/l\u00e6re av feil. Vet som ogs\u00e5 Professorene p\u00e5 sykehuset utalte skriftelig at Dersom de ble kjent skyldig ville det g\u00e5 ut over mange barn da dette var vanlig praksis. En hver som kommer opp i en slik situasjon \u00f8nsker at \u00e5rsaken skal avdekkes og at ingen andre i fremtiden blir utsatt for dette .","name":"Anna","pic":"2b0a8dbe13c7ebc22b14dc548230bf98.jpg"}
{"title":"N\u00e5r det er for sent, begynner de \u00e5 jobbe!","text":"For et \u00e5r siden ble jeg innlagt pga en blindtarmsbetennelse. Det var tre dager f\u00f8r bursdagen min, og jeg husker at den ene legen sa at jeg kunne g\u00e5 hjem dagen etter operasjonen.\r\nSlik ble det ikke, jeg ble propet full med dobbel doser av paracet, og jeg fikk til og med en stor dose morfin. I 7 timer l\u00e5 jeg ute i gangen med kaldsvette og h\u00f8y feber. Jeg husker at flere leger og sykepleiere gikk forbi meg, og hver gang jeg spurte dem om n\u00e5r jeg skulle opereres, svarte dem kjapt: snart!\r\nDeretter ble jeg flyttet inn p\u00e5 et rom, der ventet jeg enda 4 timer til, og da klarte jeg ikke mer ... Smertene ble bare verre, men heldigvis, etter 11 timer venting, ble jeg endelig operert!\r\nS\u00e5 var det neste dag, jeg tenkte at jeg skulle hjem, men slik ble det ikke. Blindtarmen hadde nemlig sprukket og jeg hadde tre ganger s\u00e5 h\u00f8yt bakterie niv\u00e5 i blodet, alts\u00e5 jeg holdt p\u00e5 \u00e5 d\u00f8!\r\nDet resulterte fire ekstra dager p\u00e5 sykehuset, samtidig som jeg gikk glipp av 16. mai, og 17. mai som ogs\u00e5 er min bursdag!\r\nJeg husker ogs\u00e5 at det kom flerne leger inn til meg og tok noen pr\u00f8ver f\u00f8r jeg ble operert, og de hadde ogs\u00e5 forskjellige meninger ... Den ene p\u00e5stod at det var bare en forstoppelse, mens de andre mente det var blindtarmen ... \r\n- Jeg syns at norske leger burde skjerpe seg! De er for trege, de har ikke kompetansen som det sies de har, og ikke minst de gir folk falske forh\u00e5pninger! Dette m\u00e5 forandres, ellers forsetter d\u00f8dstallene \u00e5 stige p\u00e5 grunn av deres feil!!","name":"Nermin","pic":""}
{"title":"Babyen v\u00e5res","text":"Vi ble gravide etter \u00e5 ha ventet ufattelig lenge.Det var det st\u00f8rste som hadde hendt oss.. jeg tok ultralyd n\u00e5r jeg var 4 uker p\u00e5 vei, og igjen 2-3 ganger i l\u00f8pet av de neste 3 ukene. Legen og vi s\u00e5 at fostersekken vokste som normalt. Men mannen og jeg s\u00e5 ingenting annet. Men legen viste oss den lille hver eneste gang. \"se der er den, der! kan du se den?\" sa legen gang p\u00e5 gang. Vi visste ikke bedre, men jeg merket p\u00e5 legen at noe kanskje ikke var som det skulle. Men hun insisterte p\u00e5 at der var fosteret. Etter bl\u00f8dninger fikk jeg igjen ultralyd hos legen. Jeg var sikker p\u00e5 at det var en spontanabort og vill ikke se p\u00e5 skjermen, men legen sa igjen at fosteret var der, at fostersekken hadde vokst og bad meg flere ganger om \u00e5 se p\u00e5 fosteret. Etterp\u00e5 bad jeg legen om \u00e5 f\u00e5 innvendig ultralyd, noe jeg fikk under sterk tvil. Jeg er nesten 9 uker p\u00e5 vei, med det kj\u00e6reste jeg har, n\u00e5r de p\u00e5 sykehuset sier at jeg ikke har hatt noe foster, at embryoet d\u00f8de med en gang jeg ble gravid, selv om graviditeten forl\u00f8p som normalt. Vi hadde tenkt ut navn og planlagt hvis det var jente eller gutt,vi var s\u00e5 glad i den lille og trodde p\u00e5 legen v\u00e5r n\u00e5r hun gjentatte ganger sa at h*n s\u00e5 fosteret og viste oss hvor det l\u00e5. I brevet til sykehuset skrev legen at der var fostersekk uten innhold. Hva med \u00e5 fortelle oss det, istedenfor \u00e5 insitere p\u00e5 at fosteret var der og snakke om den lille som ikke engang eksisterte! Vi har aldri f\u00e5tt en unnskyldning for tabben og legen har heller ikke snakket om det..Det har gjort oss s\u00e5 veldig vondt.","name":"Julia","pic":"72f525297d306a3c336e80df45a9791f.jpg"}
{"title":"D\u00f8de i kreftk\u00f8","text":"Min mor ventet i 6 m\u00e5neder f\u00f8r hun ble kreftoperert. Dette er en relativt vanlig krefttype hvor det ansl\u00e5s at man lever et tiln\u00e6rmet normalt liv hvis det opereres p\u00e5 et tidlig stadium. Det burde ikke komme som noen overraskelse at hun er d\u00f8d i dag.","name":"Anne","pic":""}
{"title":"Hjertesyk","text":"P\u00e5 90-tallet, begynte de f\u00f8rste symptomene p\u00e5 hjertekrampe, som ble stabilisert p\u00e5 legevakten. Deretter bar det til sykehus, uten det ble p\u00e5vist hjertesykdom. Men fastlegen har tatt dette p\u00e5 alvor, \u00e5 skrevet ut N.G siden. \r\nSiden dette, har jeg v\u00e6rt utredet flere ganger b\u00e5de p\u00e5 sykehus og hos hjertespesialister. Jeg ble til slutt henvist til psykolog for min \"innbilte\" hjertesykdom fra sykehuset. Jeg takket nei.\r\nFor 1 1\/2 siden var det en del stress, som f\u00f8rte til stadig oftere hjertekramper og h\u00f8yt B.T. Noe som gj\u00f8r at jeg til tider bruker mer N.G enn vanlig.\r\nJeg begynner etterhvert \u00e5 f\u00e5 TIA-anfall. Som noen antok at det var rusrelatert eller av psykiske \u00e5rsaker. (Komplementopplysninger til sykehuset, fra flere ).\r\nJeg blir bl.a behandlet for \r\nthyriodeakrise, (Jeg fikk i 1 mnd. tredobbelt dose med levaxin, uten opptrapping ). Den ene legen var i mot levaxin-behandlingen, men turde ikke \u00e5 si imot. \r\nJeg fikk en beklagelse av den legen i etterkant. \r\nMen jeg ble ogs\u00e5 behandlet for flere sykdommer.\r\nJeg advarte legene, mot behandlingen de ga meg. Og de var opplyst om at jeg jeg hadde f\u00e5tt p\u00e5vist ustabil angina p\u00e5 90-tallet. Men de ville fortsatt ikke h\u00f8re. \r\nDa begynte jeg \u00e5 bli alvorlig hjertesyk, som senere f\u00f8rte til innleggelse til et annet sykehus. Som tok meg p\u00e5 alvor, og som da p\u00e5viste en alvorlig medf\u00f8dt hjertefeil. Og i tillegg en ny hjertesykdom. Som kom av den tidligere feilbehandlingen.\r\nDet er alvorlig, da komplementopplysninge legges for grunn for behandlingen. Da det er fra personer som ikke kjenner en`s sykehistorie.\r\nF\u00e5r n\u00e5 hjelp til \u00e5 skrive skademelding om \u00e5 s\u00f8ke pasientskadeerstatning.","name":"Ebbe","pic":""}
{"title":"Helse og NAV og \"Jeg har ikke r\u00e5d\"","text":"Har s\u00e5 sent som i dag v\u00e6rt i kontakt med NAV om hjelp til husleie + str\u00f8m! Uten resultat!\r\nJeg ble syk i 2003, f\u00f8rst h\u00f8yt blodtrykk i januar, senere hjerneslag i september. (Begynte \u00e5 jobbe for tidlig, da jeg ikke fik sykepenger)- et skarpt brev fra legen fik meg p\u00e5 minimums-sykepenger, trass i jeg tjente bra i 2001 og 02. Har sittet 'fast' i NAV-helse siden. Jeg har kommet meg nesten 100% etter slaget, men sliter lidt med hukommelse og veik arm, s\u00e5 jeg er ikke i stand til \u00e5 yte, som jeg gjorde f\u00f8r slaget. Jeg har gjennomf\u00f8rt vaktmesterskolen, men er tydeligvis ikke interessant p\u00e5 arbeidsmarkedet lengre. Siste 'innspurt' er tiltak som kanskje har mulighet for \u00e5 'sparke' meg igang igjen?? - P.t. sliter jeg med husleie, da jeg bor 'alternativt' les billig - 5000 kr\/m\u00e5neden + str\u00f8m for ca. 85 m2. (Lager, bad, kontor og en kj\u00f8kkenavdeing! - Har rigget et soverom til, s\u00e5 jeg trives (og overlever) - Sentralt og uten trapper.\r\nProblemet er, at NAV ikke kan\/vil st\u00f8tte, s\u00e5 lenge det er snakk om 'n\u00e6rings-eiendom' - har f\u00e5tt 'tilbud' om hospits eller liten 1-roms-leilighet! (Vil koste mer enn jeg betaler n\u00e5 uansett!) \r\nDiabetes, som reguleres via kost - ingen insulinbehov enda!?? Pr\u00f8ver \u00e5 klare meg for 6.800 netto i m\u00e5neden, men blir trukket bl.a. til en 'tvilsom' s\u00f8nn - tvil om farskapet! - Trass i dekningsloven etc....\r\n\r\nKort sagt - slitsomt \u00e5 overleve, s\u00e5 lenge mat, husleie og str\u00f8m m\u00e5 betraktes som uforutsett utgift! Tar ikke telefon fra utleier lengre - har ikke noe positivt \u00e5 si ham! Stort sett klar til \u00e5 ta en utrivelig 'endl\u00f6sung'!\r\nAt jeg blev 'dobbelt' bestefar til b\u00e5de en gutt og en jente i april og ikke har r\u00e5d\/mulighet til \u00e5 dra \u00e5 se dem er ogs\u00e5 lidt skammeligt.\r\n8 \u00e5r med \"Jeg har ikke r\u00e5d\" er dr\u00f8yt!\r\n\r\nIngen regler uten unntakelse heter det s\u00e5 flott, men \u00e5 f\u00e5 NAV til \u00e5 't\u00f8ye' regler er like lett som \u00e5 f\u00e5 en gravid elefant inn i en folkevogn!","name":"Arne","pic":"221ef1967caccdf62d7ea9547a83d4b4.jpg"}
{"title":"Matallergier","text":"Fastlegen skj\u00f8nte ikke at matallergier var \u00e5rsaken til kvalme og magetr\u00f8bbel i 8 \u00e5r. En privatlege l\u00f8ste problemene p\u00e5 en uke, har det bra i dag, men \"omgangssyke\" fra 8-16\u00e5r g\u00e5r utover barndommen..","name":"Morten","pic":""}
{"title":"\"Han er p\u00e5virket av noe\"","text":"En fredagskveld i 22-tiden for 8-10 \u00e5r siden ringte en kamerat av min bror meg. De var p\u00e5 fest sammen og han kunne fortelle at brodern hadde kun drukket 2-3 flasker \u00f8l men var \"helt vekke\". Som tidligere ambulansearbeider skj\u00f8nte jeg med en gang at dette kunne v\u00e6re en alkoholforgiftning og reagerte deretter. Jeg heiv meg i bilen og kj\u00f8rte avg\u00e5rde til stedet 10 min. unna. P\u00e5 de knappe ti minuttene hadde tilstanden forverret seg og han hadde begynt \u00e5 spy og gled inn og ut av bevissthet. Ambulansen vet jeg ville brukt 20-30 minutter p\u00e5 \u00e5 komme, hvis den var ledig, s\u00e5 jeg fikk han i bilen og kj\u00f8rte til Legevakten. I forkant hadde jeg ringt og meldt v\u00e5r ankomst og bedt om at vakthavende lege stod klar. Det viste seg \u00e5 prelle av som vann p\u00e5 g\u00e5sen. Vi fikk beskjed om \u00e5 sitte oss ned \u00e5 vente. Jeg antok at legen var opptatt med en annen pasient s\u00e5 jeg la brodern p\u00e5 seng som bare stod der og la han i sideleie. Minuttene gikk og jeg ble litt forbanna og sa skarpt til damen i skranken: \"N\u00e5 f\u00e5r du f\u00e5 fingen ut av r*ven og f\u00e5 vekket legen\" Hun tok opp telefonen og riktignok kom legen med r\u00f8de \u00f8yne og soveh\u00e5r etter et par minutter. (kjekt \u00e5 vite hvordan det fungerer) Jeg forklarte legen hvorfor vi er der og han begynte \u00e5 sp\u00f8rre: \r\n\"Hvor mye har han drukket?\"\r\n\"2-3 \u00f8l, type 0,33 alk. 4,7%\"\r\n\"Hva bruker han?\"\r\n\"At det var?\"\r\n\"Hvilket stoff har han tatt?\"\r\n\"Ingenting. Han tar ikke Paracet, engang.\" Svarer jeg som kjenner gutten. Godt!\r\n\"Som du vet, ja\" Eller noe slikt, mumler doktor Itzat respektl\u00f8st. Da rabler jeg og skjeller mannen ut samtidig som jeg forklarer hvem jeg er, hvor godt jeg vet at han er lite kompetent i sitt virke og hvor godt jeg kjenner hans trang til \u00e5 bestemme hva som feiler pasienten f\u00f8r han m\u00f8ter dem, fra tidligere utrykninger med han som legevaktlege. Da f\u00e5r pipen en annen lyd og han rekvirerer umiddelbart ambulanse som kommer rett etter at vi er ferdig med pumping av mageinnhold. Jeg blir med i bilen de p\u00e5 turen som skal ta 40 minutter. Etter vel 10 minutters kj\u00f8ring blir turen oppgradert fra hastetur til akuttur. Etter avlevering p\u00e5 akutten f\u00e5r jeg h\u00f8re at det stod om minutter. Etter klagegang og mye press jobber heldigvis ikke den legen her lenger, men jeg frykter at andre sliter med ham. Lykke til alle som sliter. St\u00e5 p\u00e5!","name":"Robert","pic":""}
{"title":"SKAM","text":"mamma hadde f\u00e5tt en kraftig infeksjon i stor t\u00e5a i februar, mamma dro til fastlegen sin og sa til han at, henne ville bli innlagt p\u00e5 sykehus. fordi hun hadde hatt en tidligere infeksjon i den motsatte t\u00e5a f\u00e5r noen \u00e5r tilbake s\u00e5 hun var sikker p\u00e5 at hun trengte ordentlig hjelp. men neiii, fastlegen sa bare at henne skulle ta antibiotika hun tokk det i 14 dager, det funket ikke da ba fastlegen henne om \u00e5 ta en st\u00f8rre mengde med antibiotika hun gjorde det i noen dager men hun klarte ikke mer av smertene s\u00e5 hun dro til legevakten der fikk hun beksjed om at henne m\u00e5tte bli innlagt fortest mulg, hun ble innlagt den samme dagen n\u00e5r hun ble innlagt, s\u00e5 stoppet ikke problemene. det tok 1 uke f\u00e5r \u00e5 ta en test er ikke sikker hva en heter men det var no r\u00f8ntgen bilde eller no , til slutt ble det amputasjon av stor t\u00e5a hun ble sendt hjem etter 2 dager p\u00e5 sykehuset. det tok 4-5 dager f\u00f8r hun ble innlagt p\u00e5 sykehus igjen p\u00e5 grunn av at det var infeksjon der d hadde opperert , tilsammen hadde min mor v\u00e6rt p\u00e5 sykehus 31 dager, n\u00e5r de kunne ha hatt henne der i 2 uker maks om de hadde fulgt henne opp bedre.","name":"Kazmi","pic":""}
{"title":"Kreft","text":"Min bestemor ble diagnosert med kreft i strupehodet for en stund siden. Hun var oppvokst med en sykdom som gjorde at hun hadde s\u00e5r i matr\u00f8ret. Hun merket at det var noe annet enn hva hun var vant med og fortalte dette til legen, men ble sendt hjem igjen. Hun holdt p\u00e5 et helt \u00e5r f\u00f8r de fant ut hva det var. Heldigvis hadde det ikke spredd seg og hun fikk laser behandling uten nytte. Endte opp med \u00e5 fjerne strupehodet. Utrolig trist at legene ikke er istand til \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 pasientene sine. Vi kjenner v\u00e5r kropp best og vet n\u00e5r det er noe som er galt. Er bare 26 \u00e5r men er livredd for \u00e5 legge mitt liv og mine n\u00e6rmeste i norske legers hender.","name":"Lindy","pic":""}
{"title":"Endometriose","text":"Jeg fikk menstruasjonen som 11 \u00e5ring. Den var alltid s\u00e5 kraftig at de 3 f\u00f8rste nettene satt jeg rett opp ned i sofaen og sm\u00e5sov. De sterke smertene f\u00f8rte som regel til oppkast og jeg kunne ikke gj\u00f8re noen ting. Perioden varte i 10 11 dager, jeg bl\u00f8dde s\u00e5 mye at jeg konstant hadde jernmangel og svimte av noen ganger ogs\u00e5. Min s\u00f8ster har endometriose og hun sa at vi hadde like symptomer. jeg snakket om dette til flere gynekologer opp gjennom \u00e5rene, men alle sa at endometriose, det hadde ihvertfall ikke jeg!Ikke tale om! Jeg forteller om alle sm\u00e5bl\u00f8dninger jeg har mellom hver mens, om s\u00e5 kraftige menssmerter mellom periodene som gj\u00f8r at det er virkelig vondt \u00e5 g\u00e5 i flere uker om gangen. Om alle avtalene mine jeg har m\u00e5ttet avlyse, selv om jeg ikke har hatt mens. Tilfeldigvis, under en operasjon, blir det oppdaget endomtriose p\u00e5 eggstokk og livmor Da er jeg nesten 30 \u00e5r gammel. Senere gir jeg beskjed til legen min om at jeg tror at endometriosen er kommet tilbake, og viser henne bl\u00f8dningsdagboken min. Hun tar det p\u00e5 alvor der og da og sender meg videre til sykehuset. Der mener den erfarne gynekologen at jeg ikke har f\u00e5tt tilbake endometriosen, at det jeg viser ham er helt normalt, og at det dessuten er for tidlig \u00e5 \u00e5pne meg opp igjen. Det har da g\u00e5tt minst 2 \u00e5r siden siste operasjon. Han sender meg tilbake til fastlegen. Hun sier at jeg ikke har endometriose n\u00e5 og at hvis jeg likevel merker noe, m\u00e5 jeg ta p-piller som kan t\u00f8rke det ut. Da jeg sier at vi pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 barn, sier hun at det er mitt valg og at vi ikke skal snakke mer om det. Noe senere blir jeg hasteoperert pga ekstreme smerter og store bl\u00f8dninger i buken. Kirurgen som kommer og snakker med meg etterp\u00e5 synes veldig synd p\u00e5 meg. Hun sier at de har funnet enometriose tett i tett p\u00e5 hele bukhinnen min. Legen p\u00e5 sykehuset som snakker med meg senere sier at jeg har v\u00e6rt veldig uheldig og at han forst\u00e5r at dette m\u00e5 v\u00e6re veldig t\u00f8ft for meg \u00e5 h\u00f8re. Sykepleiere som kommer inn sier til meg: du m\u00e5 jo sikkert ha hatt sterke smerter og plager til vanlig!? Jeg sier ingenting. N\u00e5r gynekologer f\u00e5r oppskriften p\u00e5 en nekter for at jeg har det, hva kan man egentlig si...? Jeg har lest at det tar i gjennomsnitt 7-8 \u00e5r \u00e5 f\u00e5 den diagnosen her til lands. Men er det virkelig n\u00f8dvendig? Har gynekologer s\u00e5 liten utdannelse mht endometriose, at pasientene skal m\u00e5tte lide seg gjennom s\u00e5 mange \u00e5r mens de selv vet at de har den lidelsen? Har aldri f\u00e5tt noen beklagelse for noen tabber de gj\u00f8r. Hvorfor skal de bry seg, de slipper jo \u00e5 leve med virkningene av deres d\u00e5rlige vurdering (noe som skjer ofte).","name":"Elisabet","pic":"f9265fcfcb1b92921afe9fb0459cca85.jpg"}
{"title":"D\u00e5rlig opplevelse med tannlege og sykehus","text":"Trakk tann hos tannlegen.\r\nFikk ikke antibiotikakur.\r\nHovnet fort opp, ble d\u00e5rlig og lagt inn p\u00e5 sykehus med CRP over 300.\r\nHadde en stor abscess ved tinningen. Det viste seg at tannlegen glemte en bit av roten. \r\n\r\nP\u00e5 sykehuset l\u00e5 jeg over helgen uten oppsyn av lege.\r\nFikk smertestillende etter behov. P\u00e5 mandagen ble jeg operert og ble utskrevet f\u00e5 dager etter.\r\n\r\nUka etter ble jeg d\u00e5rlig igjen. Dro tilbake til sykehus, men fant ingenting der. De utelukket en infeksjon i kjeven.\r\n\r\nP\u00e5 eget initiativ dro jeg til oralkirurg hvor han fant en infeksjon (osteomyelitt) i kjevebeinet.\r\nBle da lagt inn p\u00e5 sykehus igjen for antibiotika intraven\u00f8st. Etter det, 2 m\u00e5neder med antibiotika i pilleform.\r\n\r\nI dag er gapeevnen redusert.\r\nOg pga operasjons\u00e5r i munnhulen er ene kinnet litt st\u00f8rre enn det andre.\r\n\r\nEtter bes\u00f8ket hos oralkirurgen ble for\u00f8vrig 'hyperbar oksygenbehandling' vurdert, men pga min lave alder holdt det med kraftig antibiotikakur.","name":"Per","pic":""}
{"title":"Blodpropp...","text":"Min historie begynnte sommeren 2008, jeg var gravid me mitt 3 barn og var 26 \u00e5r gammel. Guttungen ble f\u00f8dt i sverige, fordi at jg plutselig fant ut at jeg ville p\u00e5 ferie selv om e hadde da 7 dager igjen til termin.. F\u00f8dselen gikk greit, men jeg ville hjem til norge igjen s\u00e5 jeg ble sendt til bake til s\u00f8rlandet p\u00e5 sykehuset hvor jeg bor. N\u00e5r jeg kom hjem i fra sykehuset merket jeg at det var ubehaglig i underlivet og jeg f\u00f8lte meg ikke helt p\u00e5 topp, men jeg hadde jo just f\u00f8dt s\u00e5 jeg tengte ikke s\u00e5 mye p\u00e5 dette.. Da det hadde g\u00e5tt ei uke f\u00f8lte jeg meg fortsatt ikke bra, ubehag i underlivet og jeg hadde f\u00e5tt feber, kunne sitte inne om kveldene \u00e5 fryse og plutselig s\u00e5 var jeg kjempe varm, \u00e5 svetten randt. Min samborer begynnte \u00e5 bli redd s\u00e5 vi kontaktet legevakten p\u00e5 sykehuset og jeg m\u00e5tte bare komme inn.. Da jeg kom inn sjekket di CRPn min og den l\u00e5 da p\u00e5 ca 50, fikk en gynokologisk unders\u00f8kelse men di fant ingen ting som var galt.. Jeg fikk da diagnosen Nyre og bekkenbetennelse.. Fikk en tabelett kur som jeg skulle ta en uke.. \u00c5 var forn\u00f8yd med dette, for da kunne jeg bli frisk og konsentrere meg om min ny f\u00f8dte s\u00f8nn. Men dagene gikk og jeg ble ikke friskere, jeg begynnte \u00e5 svimle og jeg fikk ikke lov av min samboer \u00e5 dusje alene for den ene gangen n\u00e5r jeg kom ut i fra dusjen s\u00e5 var jeg blitt helt hvit i ansiktet og jeg krabbet meg inn i stua fordi at beina mine ikke orkt \u00e5 b\u00e6re meg og jeg besvimte, feberen ble bare h\u00f8yere og underlivet mitt verket som en gal. Da min fastlege hadde ferie s\u00e5 m\u00e5tte jeg kontakte et lege senter i min by og fikk time hos en turnuslege. Han m\u00e5lte crp'en min igjen og fikk da beskjed om at den var over 150 men at di ikke viste n\u00f8yaktig pga at maskinen ikke m\u00e5lte h\u00f8yere. ble da sendt inn til sykehuset igjen p\u00e5 gynokologisk avdeling.Hvor jeg igjen ble lagt opp\u00e5 en benk og unders\u00f8kt. Fikk det samme resultatet her ogs\u00e5 hvor jeg fikk diagnosen nyre og bekken betennelse.. Fikk en ny kur, en litt stekere denne gangen. Ble sendt inn igjen til den samme gynokologen et par dager seinere av en annen lege p\u00e5 dette legesenteret fordi at smerten ble utholdig \u00e5 leve med. Denne samme gynokologen sjekket magen min men IGJEN di fant ingen ting annet og da eksploderte samboeren min p\u00e5 legen, for han mente at dette var jo helt forf\u00e6rdelig for tydligvis s\u00e5 m\u00e5tte det v\u00e6re noe annet, siden tabelettene jeg fikk ikke virket og jeg ikke ble frisk.. Han ble da sendt ut og jeg fikk igjen nye tabeletter.. Som igjen ikke fungerte.. En kveld to dager etterp\u00e5 l\u00e5 jeg p\u00e5 sofaen, n\u00e5r jeg skulle reise meg opp fikk jeg en utrolig smerte i lysken p\u00e5 h\u00f8yre side og det kjentes ut som om noe ble \u00f8delagt inni der, smrten gikk ovr litt etter litt og jeg hadde glemte det innen jeg gikk \u00e5 la meg den kvelden. Neste morgen v\u00e5knet jeg av at h\u00f8yre beinet mitt var dobbelt s\u00e5 stort som vanlig. ringte min veninne som den dagen skulle komme p\u00e5 bes\u00f8k og forklarte og hun fikk jo helt panikk og sa at jeg m\u00e5tte rett til legen for dette kunne jo v\u00e6re blodpropp.. 5 min seinere var hun klar til \u00e5 kj\u00f8re meg og vi lo ganske s\u00e5 godt av beinet mitt, for det var jo s\u00e5 stort og resten av meg var s\u00e5 tynnt pga av vekt tap siden jeg var syk. Fikk da komme akutt inn til denne turnus legen som jeg var hos f\u00f8rste gangen. Dro av meg buksa og han unders\u00f8kte binet mitt, bekymrings fullt fortalte jeg han min frykt for at dette kunne v\u00e6re blodpropp, han svarte da meg med et sp\u00f8rsm\u00e5l om jeg hadde vondt under kneet??? nei sier jeg, har vondt i lysken. S\u00e5 sier han at det ikke er blodpropp, for siden jeg ikke har vondt under kneet, s\u00e5 var det ikke det. \u00c5 at jeg m\u00e5tte hsuke p\u00e5 at jeg just hadde f\u00f8dt, s\u00e5 jeg m\u00e5tte ta meg et par smerte stillende og legge meg. Noen forklaring p\u00e5 hvorfor beinet mitt var blitt dobbelt s\u00e5 stort fikk jeg ikke. To dager gikk og jeg v\u00e5knet en morgnen \u00e5 da hadde det venstre beint \u00e5 hovnet opp over natta. jeg ringte da i panikk til min pappa, vi ble enige begge to om at jeg m\u00e5tte ringe rett til legen min som da var kommet til bake i fra ferie, pappa sa at han trodde at dette var blodpropp for siden det ligger i familien og min bestemor d\u00f8de av dette. Jeg rinte lege kontoret mitt og pratet me sekreteren der, forklarte alt som hadde skjedd di siste 14 dagene og fortalte om det andre beinet som hadde hovnet opp. Du m\u00e5 rett p\u00e5 sykehuset sier hun til meg. \u00c5 ikke ring t det sykehuset du allrede har v\u00e6rt p\u00e5, men det som ligger i den andre komunenen. (For i denna byen som jeg bor i kan vi velge i mellom disse 2 sykehusene)S\u00e5 jeg ringte rett til legevakten p\u00e5 det andre sykehuset og m\u00e5tte komme rett inn.. Da jeg kom inn dit ble jeg f\u00f8rste prioritert fordi jeg ikke kunne g\u00e5 p\u00e5 beina, di v\u00e6rket s\u00e5 utrolig mye og hadde hovnet s\u00e5 mye opp at f\u00f8ttene mine hadde \"fryst\" i en umulig stilling som gjorde at jeg ikke kunne g\u00e5 ordentlig.. Da jeg kom inn til legen hjalp di meg opp p\u00e5 benken og jg lo av meg selv og sier Ja jeg har jo ikke blodpropp. da kikker legen veldig dumt p\u00e5 meg \u00e5 sier Jo dt har du faktisk, i begge beina.. \u00c5 da falt verdenen rundt meg. Endelig s\u00e5 fikk jeg en diagnose som kunne v\u00e6re rett og han trykket p\u00e5 magen min som fortsatt gjorde utrolig vondt og menet at jeg hadde infeksjon oppe i underlivet mitt. helt utrolig f\u00f8lelse av \u00e5 endelig bli trodd og jeg fortalte hva jeg hadde v\u00e6rt igjennom di siste 14 dagene.. Han ble helt sjokkert. Jeg ble sendt opp p\u00e5 sykehuset til en gynokolog der og skulle videre p\u00e5 kvinneavdelingen etterp\u00e5, for videre behandlig av blodpropp. Gynokolgen der han unnskylde seg veldig og luktet p\u00e5 denne ultralyd \"staken\" som di unders\u00f8ker med, \u00e5 jeg fikk jo helt sjokk. men han sa det med en gang.. Du har en alvorlig infeksjon dypt inne i livmoren pga et s\u00e5r der inne som ikke har grodd ordentlig etter f\u00f8dselen. \u00c5 han viste meg det p\u00e5 skjrmen.. Jeg var helt i sjokk.. S\u00e5 ble jeg sendt inn p\u00e5 en vente stue hvor jeg skulle p\u00e5 satt innen kanyle i honda som jeg skulle f\u00e5 inn medisiner i.. \u00c5 di m\u00e5lte igjen CRP'en min.. Denne gangen var den OVER 350!!!! Di mente at det var et under at jeg fortsatt var i v\u00e5ken tilstand. Den kvelden fikk jeg spr\u00f8ytet inn rein marevan i magen min, var utrolig vondt men jeg M\u00c5TTE ha det. Dagen etterp\u00e5 skulle jeg bli unders\u00f8kt i en MR maskin, hvor di skulle finne ut av hvor dype blodproppene var.. \u00c5 jeg var livredd huskr jeg.. GR\u00e5t veldig mye, men det gikk veldig greit og jeg skulle f\u00e5 svar innen et par timer. samboeren min kom p\u00e5 bes\u00f8k me min lill nyf\u00f8dte og mine to andre barn og vi var veldig lykkelige over at endelig begynnte vi \u00e5 finne ut av hva som var galt me meg.. S\u00e5 kom resultatet fra MR'en.. Jeg hadde blodpropp i fra begge t\u00e5sene og helt opp til levra mi og alt var tett.. men at di var veldig bekymret for di viste ikke nok om sykdommen til at di kunne behandle den.. S\u00e5 di ville sende meg til Oslo. S\u00e5 under 2 timer seinere l\u00e5 jeg klar og venetet p\u00e5 at sykebiln skulle kj\u00f8re meg. P\u00e5 denne tiden s\u00e5 hadde jeg gitt opp, jeg var utr\u00f8stelig.. samboeren min han grein han \u00e5.. Jeg var s\u00e5 redd!!!! Vi var s\u00e5 redde.. Turen til oslo husker jeg ikke s\u00e5 mye av, jeg sov hele veien og da jeg ble trillt inn p\u00e5 riksen m\u00f8tte jeg mange hyggelige mennesker som alle viste omsorg. S\u00e5 da grein jeg litt mere. Ble sendt opp p\u00e5 avdeingen for blodsykdommer og her fikk jeg mat og eget rom.. Sov litt den natten, neeste morgen pratet jeg me legen og fikk beskjed om at di skulle operere inn tynne slanger inn under knea mine som di skulle stake opp til levra mi med rein marevan, som hele tiden skulle skylle inni der. da di trillet meg inn t operasjons salen var jeg livredd jg grein og grein.. Fikk to tabeletter som skulle gj\u00f8re meg likegyldig siden jeg skulle v\u00e6r v\u00e5ken under oprasjonen.. men det funka jo ikke, jeg bare grein. Ble lagt opp\u00e5 bordet p\u00e5 magen og legen begynnte \u00e5 gj\u00f8re sitt.. Gikk veldig bra og han h\u00e5pte p\u00e5 at innen et par dager s\u00e5 skulle blodproppene begynne \u00e5 l\u00f8sne og at blodet mitt igjnn ville flyte ordentlig.. Den kvelden ble jeg syk igjen, feberen skj\u00f8yt i v\u00e6ret og jeg husker ikke s\u00e5 mye, pratet litt me pappa husker jeg, han var p\u00e5 vei t singapore, mn han snudde tvers rundt og tok f\u00f8rste fly til oslo for \u00e5 komme til meg.. Morgenen etterp\u00e5 var han der, \u00e5 han var helt i sjokk, for jeg hadde faktisk blodpropp i begge bein og dette s\u00e5 jo helrt sykt ut. V\u00e6r dag s\u00e5 var jeg inne p\u00e5 sykestua og di tok r\u00f8nken bilder av blod\u00e5rene mine og v\u00e6r dag s\u00e5 ble det ogs\u00e5 mere og mere fart p\u00e5 blodet mitt.. Men jeg var s\u00e5 utrolig rastlaus og ville at beina mine skulle bli normale igjen, s\u00e5 jeg var jo s\u00e5 lei meg v\u00e6r morgen jeg v\u00e5knet og s\u00e5 at di fortsatt var store. Den femte dagen s\u00e5 var resultatet s\u00e5 bra at di tok ut slangene og jeg fikk lov t \u00e5 reise hjem dagen etterp\u00e5.. Dagen etterp\u00e5 pratet jeg og min veninne med legen og han fortalte meg da at di hadde v\u00e6rt veldig redde for meg, for jeg var en uke i fra \u00e5 miste beina og 2 uker i fra \u00e5 d\u00f8.. S\u00e5 det skremte meg fryktelig. dagene etter at jeg kom hjem i fra sykehiset husker jeg ingen ting av, for jeg var i et s\u00e5 smerte helvete pga at blodet mitt m\u00e5tte finne nye veier \u00e5 g\u00e5, fordi at blod\u00e5rene mine er \u00f8delagte, spessielt hoved blod\u00e5ra i fra magen og nedover beina.. S\u00e5 jeg fikk parlagin forte som jeg skulle g\u00e5 p\u00e5 for \u00e5 ta bort smerten, men jeg ble jo bare dopa av det og smerten gikk ikke bort.. S\u00e5 to mnd gikk bort pga smertene, to mnd som jeg ikke f\u00e5r tilbake, to mnd av min nyf\u00f8dets liv.. 2 mnd med helvete.. \u00c5 n\u00e5 har det g\u00e5tt snart 3 \u00e5r.. Beina min er tilbake til det normale, men jeg kan ikke g\u00e5 langt for muskelmassen i beina mine er \u00f8delagt pga presset av bloddproppen. Jeg m\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 marevan for resten av livet mitt, jeg kan bare glemme \u00e5 noen gang slutte pga at di fant \u00e5ss\u00e5 ut p\u00e5 sykehuset at jeg har sykdommen V leiden mutunasjon, als\u00e5 blodet mitt lager egene blodpropper og er altfor tykt. jeg er ikke den samme personen som jeg en gang var, jeg eier ikke energi lenger og blir fryktelig fort sliten. G\u00e5 turer er et helvete, byturer er et helvete pga smertene i leggene mine.. Har ogs\u00e5 f\u00e5tt akutt kl\u00f8e pga marvanen, s\u00e5 jeg m\u00e5 ogs\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 atarax tabeletter. den akutte kl\u00f8en har ogs\u00e5 noe med levera mi \u00e5 gj\u00f8re pga blodproppene der inne.. Jeg har s\u00f8kt om erstatning i fra pasient skade forsikringa, pga at vi alle mener at s\u00e5 mange leger har gjort s\u00e5 utrolig mange feil. er helt utrolig mener jeg.. Saken min har n\u00e5 holdt p\u00e5 i 16 mnd, s\u00e5 jeg venter i spenning p\u00e5 om jeg f\u00e5r medhold og hva som skjer videre med legene.. For jeg mener at alt dette kunne ha v\u00e6rt ung\u00e5tt og legene kunne ha funnet ut av dette tidligere.. \u00c5 dette mener pasientskade forsikringa \u00e5, siden di har tatt saken min videre.. Jeg h\u00e5per at rettferdigheten seirer!!! Selv om jeg aldri blir frisk..","name":"Miriam johansen","pic":""}
{"title":"Fikk hjelp i Danmark","text":"Dette er en anderledes historie enn den mange andre deler. Jeg ble feiloperert, men i etterkant har sykehuset hjelpt meg s\u00e5 mye som de kan ved \u00e5 dekke alle utgifter for operasjon og behandling i utlandet. Historien min har v\u00e6rt i media lokalt, og jeg fikk flere henvendelser fra folk som fikk tr\u00f8st i n\u00e5r jeg kunne fortelle at det er h\u00e5p! S\u00e5 mitt m\u00e5l med denne historien er at noen kanskje leser den, og f\u00f8ler det samme :) ..\r\n\r\nEtter mange \u00e5r p\u00e5 h\u00e5ndballbanen, og med elektrikerstudier fikk jeg p\u00e5vist en medf\u00f8dt hofteleddsysplasi, med tanke p\u00e5 at jeg var s\u00e5pass \"gammel\" var operasjon eneste muligheten jeg hadde for \u00e5 forhindre at hoften en dag skulle komme ut av ledd. Jeg valgte \u00e5 f\u00e5 operasjonen utf\u00f8rt. Det ble fortalt meg flere ganger at ventelisten var lang, for jeg var s\u00e5 \"heldig\" at jeg skulle f\u00e5 en av de f\u00e5 legene i Norge som kunne denne type operasjon, og han var visst s\u00e5 dyktig! Jeg fikk operasjon i tentamen-tider desember -05. Etter operasjonen var jeg veldig d\u00e5rlig, som er normalt, men med meg gikk det aldri over. Sykehusoppholdet som skulle vare maks 5 dager ble til nesten 2 uker f\u00f8r jeg klarte \u00e5 bevege meg i det hele tatt. Jeg kom hjem like f\u00f8r jul p\u00e5 krykker og med godt mot! Etter jul var planen at jeg skulle begynne p\u00e5 skolen igjen og ta igjen det tapte, men det gikk aldri. Jeg klarte aldri \u00e5 f\u00e5 noen \u00f8nsket bedring,stadig plaget med smerter, og krykkene klarte jeg aldri kvitte meg helt med. Jeg var til kontroller hyppig ved sykehuset, der legen kunne konstantere at alt var i skj\u00f8nneste orden. Ca 10 m\u00e5neder etter operasjonen og fremdeles kunne jeg ikke g\u00e5, og skole\u00e5ret var jeg tvunget til \u00e5 ta opp igjen, dro jeg til sykehuset og slo i bordet. De fortalte meg at jeg hadde v\u00e6rt utsatt for en \"vanlig\" komplikasjon som ikke var mulig \u00e5 gj\u00f8re noe med, og jeg ble anbefalt uf\u00f8retrygd og holde meg mest mulig i ro resten av livet. Jeg gikk inn i en dyp depresjon etter denne beskjeden. \r\n\r\nEtter noen uker bestemte jeg meg for \u00e5 google litt rundt. Jeg fant ut at den beste ekspertisen fantes p\u00e5 et sykehus i Danmark, hvor en av verdens beste hoftekirurger utf\u00f8rte den type operasjon jeg hadde f\u00e5tt utf\u00f8rt p\u00e5 folk over hele verden. Jeg kontaktet han. Der m\u00f8tte jeg en helt annen verden, han var smilende og blid, \u00f8nsket \u00e5 hjelpe meg mer enn noe annet, ba om \u00e5 f\u00e5 tilsendt journal og r\u00f8ntgenbilder. Etter det hadde v\u00e6rt i hans hender en liten stund fikk jeg beskjeden \"Stygt feiloperert\".. Han som hadde operert meg hadde snudd hoften min altfor langt rundt, satt skruer i feil vei (for mange skruer ogs\u00e5), kuttet noen nerver og sener, og gjort en feil med sying p\u00e5 operasjonss\u00e5ret at hver gang jeg strekte foten ble alt inni strekt og, som ga mye smerter. Pga min unge alder (da n\u00e6rmet jeg meg 19 \u00e5r) ville han gjerne pr\u00f8ve \u00e5 fikse dette for meg, isteden for kunstig hofte som m\u00e5tte da byttes ut ofte. Mitt sykehus her i Norge innr\u00f8mte at han var s\u00e5 flink og kjent, at jeg gjerne m\u00e5tte dra til han. De dekket alle utgifter for meg og en p\u00e5r\u00f8rende til b\u00e5de konsultasjon og etterhvert operasjon. \r\n\r\nEtter operasjonen i Danmark var jeg p\u00e5 bena samme dag som jeg ble operert, dagen etter gikk jeg p\u00e5 krykker og var p\u00e5 vei tilbake til Norge med allerede da s\u00e5 mye mindre smerter kun 1 uke etter operasjonen. Etter rehabiliteringsperioden kunne jeg plutselig g\u00e5 nogenlunde normalt, jeg kunne delta p\u00e5 sosiale aktiviter, jeg p\u00e5 sikt fikk kommet meg ut i arbeidslivet igjen. Smertene var dog fremdeles til stede. Jeg holdt ut maks 15 minutter gange, og l\u00f8pe kunne jeg aldri klare igjen pga alt som ble \u00f8delagt under f\u00f8rste operasjon, men et helt nytt liv hadde jeg f\u00e5tt! N\u00e5 er jeg under rehabilitering for en 3. operasjon i Danmark (Ogs\u00e5 dekket av sykehuset her hjemme).. H\u00e5per p\u00e5 sikt at denne vil ogs\u00e5 gi meg bedring, det var litt sm\u00e5ting som m\u00e5tte fikses p\u00e5. Legen min i Danmark er bestemt dog, jeg vil aldri fungere som normalt igjen, jeg vil ha en uf\u00f8rgrad p\u00e5 25% og vil aldri kunne drive sport eller hard trening noen gang igjen. Men herregud, jeg kan g\u00e5 i jobb hver dag og v\u00e6re med vennene mine i helgene! Jeg er veldig glad for det! Skal tilbake til Danmark i august for ny unders\u00f8kelse, se hvordan ting har blitt etter denne siste operasjonen. S\u00e5 all skryt til sykehuset som har st\u00f8ttet meg gjennom denne perioden! Har sammen med advokat pr\u00f8vd siden konstantert feiloperasjon pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 igjennom erstatning, kjemper enda, pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 de til \u00e5 se omfanget p\u00e5 saken min. Tapt arbeidsinntekt, tapte \u00e5r, og b\u00e5de f\u00f8r og etter det \u00e5 ikke kunne f\u00e5 delta p\u00e5 det mine venner og familie kan. H\u00e5per p\u00e5 en slutt p\u00e5 saken n\u00e5 snart, for jeg begynner \u00e5 bli godt sliten av saken.. Dr\u00f8mmen min er \u00e5 f\u00e5 l\u00f8pe igjen, dog den dr\u00f8mmen er veldig lite realistisk.. Men til alle der ute, ST\u00c5 P\u00c5! Ofte s\u00e5 er hjelpen der ute, det gjelder bare \u00e5 finne den riktige legen!!","name":"Susanne Nordb\u00f8","pic":"9fd48c30929a79701a0fb8ec9dfdaa95.jpg"}
{"title":"Gynekolog tabbe....","text":"Etter et keisersnitt hadde jeg ingen renselses bl\u00f8dning, noe som er normalt etter f\u00f8dsel. Ble ikke tatt p\u00e5 alvor da jeg ved flere anledninger nevnte dette for gynekolog og jordm\u00f8dre. Ble sendt hjem og 3 uker senere ble jeg innlagt med store smerter samt rier. Det viste seg at de hadde glemt \u00e5 blokke livmorhalsen, noe som er normalt \u00e5 gj\u00f8re under et keisersnitt, slik at all renselse og blod ble liggende igjen i livmoren til det gav smerter og rier. Der og da s\u00e5 \u00e5pnet de livmorhalsen og dagen etter foretok gynekologen en utskrapning, uten noe slags form for bed\u00f8velse. Jeg kan ikke engang begynne \u00e5 beskrive hvor vondt det var. Normalt s\u00e5 blir utskrapninger utf\u00f8rt i lett narkose. Resultatet er i dag en livmor som ligger feil med de f\u00f8lgende at menstrasjonsblod ikke kommer ut og blir liggende igjen... Har s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 kirurgi slik at de kan fjerne livmoren for \u00e5 slippe smerter og bl\u00f8dninger. Snakket med den gynekologen som utf\u00f8rte keisersnittet og hun bare lo det vekk og jeg f\u00f8ler at hun ikke har tatt meg p\u00e5 alvor i det hele tatt.","name":"Josefine","pic":""}
{"title":"Bl\u00e6rekreft ble til urinveisinfeksjon","text":"Min far fikk bl\u00e6rekreft i 2007. \r\nFastlegen var bestemt p\u00e5 at det var snakk om urinveisinfeksjon, s\u00e5 min far fikk tre antibiotikakurer, den ene sterkere enn den andre.\r\nN\u00e5r jeg fikk vite dette, s\u00e5 sa jeg klart fra til min far at dette nok var snakk om en svulst i urinbl\u00e6ra.\r\nDet var det selvf\u00f8lgelig, og hadde fastlegen hatt kompetanse utover grunnskolen s\u00e5 hadde han skj\u00f8nt det.\r\nResultatet ble spredning til hjernen, siden behandlingen startet for sent. Min far d\u00f8de v\u00e5ren 2010 etter et langt smertehelvete.","name":"Kjell Kristian","pic":""}
{"title":"V\u00e5rt m\u00f8te med helsevesenet.","text":"N\u00e5r jeg gikk gravid var jeg plaget med lite liv,som f\u00f8rstegangsf\u00f8dene visste jeg ikke hva som var \"normalt\" og gikk noen ganger til ekstra kontroll p\u00e5 sykehuset pga lite liv. I tillegg hadde jeg h\u00f8yt blodtrykk, eggehvite i urin,og masse \u00f8demer! Her hvor vi bor har kun helses\u00f8ster halv stilling, og i tilegg skulle jeg f\u00f8de midt i ferieaviklingen. S\u00e5 min siste kontroll ble tatt av en vikarfastlege. Han brukte over 5 min p\u00e5 \u00e5 finne hjerterytme, trodde hun l\u00e5 med hodet opp n\u00e5r hun allerede hadde vert festet i 8 uker! I bekymring ringte jeg sykehuset rett etter legetimen og forklarte min bekymring siden jeg hadde kjent mindre og mindre liv og aldri hatt s\u00e5 h\u00f8yt blodtrykk som den siste sjekken. Men legen reagerte ikke. Jordmor ved sykehuset sa at det ikke var noe \u00e5 bekymre seg over og at det var normalt med mindre bevegelse s\u00e5 sent i svangerskapet. \r\n\r\nDagene gikk \u00e5 jeg kjennte mindre og mindre liv, kunne gjerne g\u00e5 1 d\u00f8gn og s\u00e5 kun kjenne 1 spark. Ringte sykehuset flere ganger, men fikk vite at alt var normalt, jeg ba om \u00e5 bli satt i gang, men det kom ikke p\u00e5 tale. \r\n\r\nDagen kom \u00e5 jeg fikk rier, hadde ikke kjent datteren min p\u00e5 over 24 timer, vi kom oss kjapt til sykehuset og ble satt til ctg m\u00e5ling, ingen bevegelse ble registrert fra datteren v\u00e5r, vi ble sendt hele 2 ganger til ultralyd mens jeg hadde rier, og ingen bevegelse ble funnet, men hjerteaktivitet, dog noe stresset. \r\n\r\nM\u00e5tte konstant g\u00e5 med ctg frem til vannet ble tatt, da satt di p\u00e5 m\u00e5ler p\u00e5 hodet hennes. fikk full \u00e5pning kjappt, \u00e5 l\u00e5g i hele 3!!! timer med full \u00e5pning og ingen pressrier, under alt dette kjente jeg fortsatt ikke aktivitet,hjerterytma hennes hoppet opp \u00e5 ned, jeg fikk feber og var superd\u00e5rlig, til slutt fant di ut at di m\u00e5tte ta henne med vaakum \"da hun ikke hadde det helt bra\" . \r\nUtfallet ble at vi holdt p\u00e5 \u00e5 miste henne, hun hadde hatt oksygenmangen en god stund i tilegg til at hun hadde en kraftig infeksjon i kroppen sin, der l\u00e5g v\u00e5r lille livl\u00f8se datter, med null bevegelse og ble intubert og gudene m\u00e5 vite hva annet, jeg fikk ikke engang sett henne f\u00f8r di l\u00f8p med henne, og ikke fikk jeg se henne f\u00f8r flere timer etter f\u00f8dselen! Hun var kritisk i nesten 1 d\u00f8gn, og de trodde en stund at vi kom til \u00e5 miste henne! Ikke fikk vi informasjon om hva som skjedde, i tillegg er v\u00e5r datter f\u00f8dt med en sjelden hudforandring som vi m\u00e5tte \"google\" oss frem til selv, da det tok dagevis f\u00f8r det kom en hudlege. Vi fikk INGEN informasjon om denne hudforandringen som dekker over 20% av kroppen hennes. Vi fikk oss et sjokk n\u00e5r vi kom hjem og det havnet et brev(epikrisen hennes) i posten der det st\u00e5r at denne medf\u00f8dte hudforandring har st\u00f8rre sjangse for \u00e5 utvikle kreft,hun m\u00e5 ha oppf\u00f8lging hele livet for \u00e5 se til at det ikke utvikler seg! i tilegg til det fysiske er det og hjernen det kan g\u00e5 utover med motoriske og nevrologiske skader, vi m\u00e5 ta MR av henne jevnlig gjennom hennes levetid, og f\u00f8rste MR hun tok, tok sykehuset \"feil\" MR, og i tillegg fikk vi vite at svar skulle vi f\u00e5 etter noen dager, det gikk hele 4 mnd f\u00f8r vi fikk svar!! All informasjon vi har om hennes hudforandring har vi n\u00e5 funnet selv og f\u00e5tt med hjelp av en familie vi har blitt kjent med gjennom en st\u00f8tteside p\u00e5 facebook!! Vi har ved 2 anledninger blitt sendt ned til sykehuset der \"ekspertisen\" satt, og vi skulle tydligvis f\u00e5 informasjon der, men vi har f\u00e5tt helt misvisende informasjon HVER gang og var ikke inne i mer enn 5 min MAKS! \u00e5 da har vi i tilegg reist over halve landet rundt for \u00e5 f\u00e5 denne \"ekspertisen\"! v\u00e5r datter kan ALDRI sole seg, men legene p\u00e5 riksen mente vi skulle behandle det som vanlig hud?, vanlig hud,sprekker ikke opp, kl\u00f8r ikke og kan utvikle seg til kreft! Nei, vi har gitt opp helsevesenet i Norge og h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 litt mer hjelp i utlandet!\r\n\r\nSykehuset jeg f\u00f8dte p\u00e5 innr\u00f8mmet at hun skulle vert tatt med keisersnitt etter f\u00f8rste ultralyd , men det hjelper oss veldig lite! \r\nEllers s\u00e5 vil vi uansett takke neontal intensiv avdelingen for \u00e5 ha reddet datteren v\u00e5res, det som skulle bli en lykkelig start p\u00e5 familielivet ble til 11 dager p\u00e5 sykehus, og mange sp\u00f8rsm\u00e5l og lite svar, vi sitter fortsatt pr .dags dato og mangler mye informasjon og journalen vi har etterlyst med sykehuset har vi fortsatt ikke f\u00e5tt!\r\n\r\nAnsvarfraskrivelse er iallefall Helse Norge eksperter p\u00e5!!","name":"Anonym","pic":""}
{"title":"Psykisk...?","text":"Jeg mistet tidlig h\u00f8rsen p\u00e5 det ene \u00f8ret. Jeg h\u00f8rte d\u00e5rlig p\u00e5 det andre fra f\u00f8r. Legen min sa at jeg latet som for \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet (foreldrene mne ble skilt)selv om jeg var veldig sjenert og rolig av meg. Han s\u00e5 fort inn p\u00e5 \u00f8ret og sa at det var litt r\u00f8dt men alt s\u00e5 bra ut. Alle fikk vite at det var psykisk betinget og at jeg kunne h\u00f8re hvis jeg ville. Gjett om alle, ogs\u00e5 l\u00e6rere behandlet meg meg d\u00e5rlig. De mente at hvis ingen gav meg oppmerksomhet, s\u00e5 ville alt bli bra igjen! Det var aldri noen som gadd \u00e5 gjenta hva de hadde sagt. P\u00e5 skolen ble jeg satt bakerst for \u00e5 roe ned andre elever. I mange \u00e5r. Jeg mistet en del av barneskolen og hele ungdomskolen pga av at legen trodde det var psykisk. Han tok aldri noen test p\u00e5 meg, bare kikket inn p\u00e5 \u00f8ret. Etter 1,5 \u00e5r, sendte han meg til en h\u00f8rselsspesialist p\u00e5 sykehuset. Det tok enda 2 \u00e5r f\u00f8r jeg fikk komme inn. Han syntes historien min bar h\u00e5rreisende. Alle tester viste at jeg var d\u00f8v p\u00e5 det ene \u00f8ret og nedsatt h\u00f8rsel p\u00e5 det andre. Og at trommehinnen min var blitt helt stiv og virket ikke. I tillegg manglet jeg retningssans. Jeg fikk selvsagt h\u00f8reapparat. Jeg har virkelig lidd under dette. Ikke bare rent faglig men ogs\u00e5 sosialt. \u00c5 vite gjennom s\u00e5 mange \u00e5r at alle tror at du later som om du h\u00f8rer d\u00e5rlig bare for at jeg liksom taklet mine foreldres skilsmisse d\u00e5rlig og derfor ville ha oppmerksomhet, det preger meg den dag i dag. Det er vanskelig for meg. Legen har aldri beklaget NOEN av de flere tabbene han gjorde med meg. Uansett hva som feilte meg, h\u00f8rsel, \u00f8delagt menisk eller influensa, alt var psykisk. Jeg var bare et barn, det var hans ansvar.. Som voksen leste jeg at hvis jeg hadde f\u00e5tt korrekt behandling for mitt h\u00f8rselstap innen 48 t etter at det skjedde, hadde jeg mest sannynlig reddet den.","name":"Elisabet","pic":"6306f5311136e80c5b8658d02a17d965.jpg"}
{"title":"Blod mangel","text":"N\u00e5r jeg gikk gravid med mitt f\u00f8rste barn, s\u00e5 ble jeg veldig syk i 6 m\u00e5ned.. jeg sov d\u00f8gnet rundt, spiste ikke og hadde lepper og munn\/tunge fulle av smertefulle verkende blemmer\/s\u00e5r.. jeg gikk gjentatte ganger til legen.. ingen svar \u00e5 f\u00e5.. jeg hadde vist bare herpes jeg.. og jeg gikk.. ble blekere, svakere og tynnere.. p\u00e5 2 m\u00e5neder mistet jeg 20 kilo! og jeg var gravid! og n\u00e5r jeg hadde g\u00e5tt slik i 3 m\u00e5neder s\u00e5 fikk jeg rier, vesla mi truet med \u00e5 komme ut.. 2 m\u00e5neder f\u00f8r tiden!! jeg hastet meg inn p\u00e5 f\u00f8den, der de la meg rett inn og ga meg 2 poser med blod i armen.. riene stoppet heldigvis.. men jeg hadde da ikke herpes, det viste seg at jeg hadde f\u00e5tt anemi og hadde en blod prosent p\u00e5 8... hadde det ikke vert for den jordmoren s\u00e5 kunne det g\u00e5tt riktig s\u00e5 ille.. jeg var innlagt i 4 dager.. kom ut blemme fri og opplagt! en dag etter s\u00e5 ringte legen min, da hadde han skj\u00f8nt hva som feilte meg..","name":"Elisa","pic":""}
{"title":"Etterlatt p\u00e5 pasientv\u00e6relse under f\u00f8dsel","text":"Jeg var med samboeren min p\u00e5 sykehuset da hun skulle f\u00f8de s\u00f8nnen v\u00e5r for 5 \u00e5r tilbake. Vi var p\u00e5 sykehuset, f\u00f8dselen var i gang og vi ventet p\u00e5 at gutten skulle \"komme ut\". Etter \u00e5 ha ventet i ca 15 timer, ble det bestemt at det skulle foretas keisersnitt, da hjerterytmen til ungen ble svakere. Vi ble rullet ut av rommet i all hast. Sykes\u00f8steren som fulgte oss gikk inn p\u00e5 rommet der det allerede foregikk et keisersnitt, og hun virket oppgitt over at ingen hadde gitt henne beskjed om at rommet var opptatt. Hun rullet oss derfor inn p\u00e5 et tomt pasientv\u00e6relse, og lot oss v\u00e6re uten tilsyn og uten overv\u00e5kning. Vi satt der i ca 20 minutter f\u00f8r vi begge sovnet. Hvor lang tid som gikk f\u00f8r vi ble vekket vet jeg ikke, men samboeren ble omsider rullet inn for \u00e5 ta keisersnitt. Da de begynte \u00e5 skj\u00e6re i henne skrek hun og sa det gjorde vondt; de hadde glemt \u00e5 sette bed\u00f8velse. De la henne derfor i narkose og dyttet meg ut av rommet. \r\n\r\nEtter f\u00f8dselen ble vi kalt inn til overlegen som beklaget hendelsen og h\u00e5pet at vi ikke hadde blitt for skremt av opplevelsen. \r\nVi var bare glade for at s\u00f8nnen v\u00e5r var frisk, og bestemte oss for \u00e5 legge episoden bak oss. \r\n\r\nJeg angrer p\u00e5 at vi ikke sendte inn klage.","name":"J\u00f8rn & Stine","pic":""}
{"title":"Psykisk???","text":"Jente 20\r\nJeg v\u00e5knet en dag i slutten av 2009 med Uttalt tungpustet. Fra f\u00f8r av hadde jeg god kondis, men denne morgningen kunne jeg ikke g\u00e5 opp en trapp uten at pulsen steg og jeg hyperventilerte.\r\nDro til fastlegen, og han kunne da fortelle at det bare var psykisk. Uten noe unders\u00f8kelse, sendte han meg bare hjem. P\u00e5 det verste hadde han f\u00e5tt min egen moren til \u00e5 tru selv at det var psykisk.\r\n\r\nI en uke var jeg sengeliggende \u00e5 klarte ingenting. \r\nS\u00e5 dro da til legen en uke etterp\u00e5, og satte foten ned \u00e5 krevde flere pr\u00f8ver.\r\n1 time etterp\u00e5 ble jeg sendt med hurtig ambulanse til sykehuset der de kunne fortelle at jeg hadde dobbel lungeemboli (blodpropp i lungene).\r\nOg at det var s\u00e5 ille at der var mer blod i lungene enn lungekapasitet. \r\nMed hvile puls p\u00e5 190 ble jeg sengeliggende i 5 dager. \r\nSom min fastlegen uten \u00e5 ta noen pr\u00f8ver kunne si at alt var psykisk er bare helt utrolig.\r\nDen dag idag er jeg 20\u00e5r og fortsatt plaget, g\u00e5r daglig p\u00e5 blodfortynnende spr\u00f8yter i magen og har konstante smerter i lungene b\u00e5de framme og bak. De vil ikke ta noe videre unders\u00f8kelse fordi de mener de ikke f\u00e5r svar.\r\n\r\nLegene p\u00e5 sykehuset fortalte at viss jeg ikke hadde kommet inn den dagen jeg gjorde s\u00e5 kunne blodet ta overh\u00e5nd i lungene mine, Og jeg hadde ikke vert i live den dag idag. \r\naarrrg!","name":"jente 20","pic":""}
{"title":"Jeg kan godt forst\u00e5 det h\u00f8ye sykmeldingstallet..","text":"For ganske n\u00f8yaktig 2 \u00e5r siden opps\u00f8kte jeg fastlegen min etter en lengre periode med hoste og matthet. Han konstaterte bronkitt med noen dagers sykmelding og p\u00e5f\u00f8lgende pillekur som resultat. Hostingen avtok gradvis, men jeg merket jeg bare ble slitnere og slitnere. M\u00e5tte legge meg kl 19 fordi jeg var utmattet etter en arbeidsdag. Opplevde ogs\u00e5 hyppig hodepine og svimmelhet, s\u00e5 tilbake til fastlegen m\u00e5tte jeg. Han hadde imidlertidig tatt ferie s\u00e5 der begynte egentlig det som er min historie. F\u00f8rste lege antok at jeg fortsatt hadde bronkitt, men mattheten kunne han ikke svare for. Han sykmeldte meg i 2 uker for at jeg skulle komme \"til hektene\". Etter 4 uker klarte jeg ikke mer; n\u00e5 inns\u00e5 jeg selv at noe var virkelig galt og at sykmeldinger ikke ville hjelpe. Tilbake til legekontoret; der jeg m\u00f8tte en ung lege som \u00e5penbart visste hvor jeg er f\u00f8dt og oppvokst for han var mere opptatt av detaljer rundt dette enn \u00e5 unders\u00f8ke meg. Det hele var en selsom opplevelse for da jeg satt p\u00e5 venterommet var h\u00e5pet mitt at de skulle finne ut noe, ta flere etc. Men nei.. 5 minutter ut i samtalen s\u00e5 f\u00e5r jeg beskjed om at jeg var deprimert og at jeg m\u00e5tte g\u00e5 tur i skog og mark. Han sykmeldte meg... Det var med t\u00e5rer i \u00f8ynene jeg forlot legekontoret.\r\nVel hjemme ringte jeg en slektning som er sykepleier og gr\u00e5t og bannet om hverandre. Jeg var fullstendig utslitt og f\u00f8lte meg maktesl\u00f8s mtp \u00e5 f\u00e5 hjelp. Jeg var for pokker ikke deprimert! Hun fikk en lege hun kjente til og ringe meg; og etter \u00e5 ha lyttet til hva jeg hadde \u00e5 si var konklusjonen: Opps\u00f8k en kiropraktor i morgen. Som sagt s\u00e5 gjort; den dagen snudde hele tilv\u00e6relsen... 30 minutters behandling og livet var p\u00e5 vei til og bli mitt igjen. \r\nJeg har ikke v\u00e6rt til lege etter denne episoden, men til h\u00f8sten skal jeg tilbake (da skal jeg ha tilbake fastlegen min!). Jeg antar at det i journalen min st\u00e5r at jeg lider av depresjon; det skal de pent f\u00e5 fjerne. Og den unge mannens oppf\u00f8rsel skal kritiseres. \r\nDette er ikke uhu-historie, men en historie om hvor lette enkelte leger tar p\u00e5 ting, deler ut diagnoser etter konsultasjoner p\u00e5 ett par minutter, sykemelder i hytt og pine, og er arrogante. Det er forstemmende at en i enkelte tilfeller m\u00e5 g\u00e5 ad omveier for \u00e5 f\u00e5 hjelp...","name":"Lille My","pic":""}
{"title":"Sendt hjem fra legevakten 2 ganger med bl\u00f8dende milt","text":"Jeg ble i mai 2009 sendt hjem fra legevakten 2 ganger uten at de unders\u00f8kte med annet enn \u00e5 m\u00e5le CRP. De visste at den kunne vise feil pga. cellegift tablettene jeg nylig hadde startet med. Jeg var bltt veldig syk med feber over 41. Historien min ble kjent for allmennheten gjennom media og det ble \u00e5pnet tilsynsak fra helsetilsynet. Men de konkluderte med at legene p\u00e5 legevakten ikke hadde gjort noen feil da miltbl\u00f8dning er veldig sjelden. Jeg sa til legene at jeg f\u00f8lte meg d\u00f8dsyk. Hva med og lytte litt til pasientene og ta dem p\u00e5 alvor? Hadde de tatt meg inn p\u00e5 akuttmottaket for opservasjon ville kanskje b\u00e5de jeg og min familie fortsatt hatt litt tillit til helsevesenet. Jeg har ogs\u00e5 mistet en bror i prostatakreft etter at de oppdaget kreften altfor sent. Det var jo ikke vanlig at s\u00e5 unge menn fikk prostatakreft. Min s\u00f8ster har ogs\u00e5 f\u00e5tt stilt sin kreftdiagnose veldig sent. Den ble f\u00f8rst oppdaget n\u00e5r det sto om livet i 2009. Hun er n\u00e5 tilbake i jobb etter en lang og t\u00f8ff kreftbehandling. Diagnosen er alvorlig og fremtidsutsiktene er usikre. Saken ligger n\u00e5 hos helsetilsynet. Jeg er lykkelig for \u00e5 v\u00e6re i live.","name":"Inger Holgersen","pic":"f403920e85567b4e6ed30bf2800c7c2f.jpg"}
{"title":"V\u00e5r datter var d\u00f8den n\u00e6r","text":"V\u00e5r datter ble f\u00f8dt med et stor navlebrokk - s\u00e5 stort at det ikke gikk tilbake av seg selv, men ble operert da hun var 2 \u00e5r gammel. Det ble mye arrvev etter operasjonen da brokket var s\u00e5 stort.\r\n\r\n Ett \u00e5r senere blir v\u00e5r datter br\u00e5tt syk med oppkast og slapphet og sterkt redusert allmenntilstand. Hun kaster opp alt hun f\u00e5r i seg, og har ikke avf\u00f8ring, men ikke feber. Var i kontakt med legevakt pr tlf to ganger p\u00e5 de to f\u00f8rste sykedagene - den 3. sykedagen er v\u00e5r datter s\u00e5 sterkt redusert og d\u00e5rlig at jeg tar henne med til fastlegen. Hun har da m\u00f8rke ringer under \u00f8ynene, er totalt apatisk og sl\u00f8v hos legen, og reagerer ikke p\u00e5 hverken unders\u00f8kelse eller blodpr\u00f8ver - jeg forteller at dette er sv\u00e6rt ulikt henne og at allmentilstanden er sv\u00e6rt d\u00e5rlig. Legen f\u00e5r vite om hennes sykehistorie (om navlebrokket) -(legen er en vikar for egen fastlege) og lytter p\u00e5 v\u00e5r datter etter tarmlyder - han kan ikke ha funnet noen. Men han konkluderer likvel med at det bare er et mage-tarm virus, og foreskriver et mage-tarm regulerende middel og sender oss hjem. Dette var 3. sykedag p\u00e5 formiddagen.\r\n\r\nV\u00e5r datter blir bare sykere, hun forsvinner mellom hendene p\u00e5 oss - og kl 5 om morgenen den p\u00e5f\u00f8lgende dag drar vi p\u00e5 legevakta - der blir hun sendt i ambulanse med bl\u00e5lys til et fylkessykehus hvor hun blir lagt rett p\u00e5 intraven\u00f8s v\u00e6ske da hun er utt\u00f8rret - det blir etterhvert konstatert tarmslyng pga arrvev etter brokk operasjon.\r\n\r\nDet KUNNE ha v\u00e6rt et kraftig mage-tarm virus, men med hennes sykehistorie, ingen tamlyder, ingen avf\u00f8ring, ingen feber og den d\u00e5rlige allmentilstanden BURDE den udugelige vikaren ha sjekket ut andre ev. diagnoser - det BURDE har ringt en bjelle og en fire-fem r\u00f8de lys burde ha blunket.\r\n\r\nJeg g\u00e5r aldri til ham mer - v\u00e5r datter var n\u00e6r en grense man ikke kommer tilbake fra. \r\n\r\nFor\u00f8vrig var det en kjempes\u00f8t og flink kirurg p\u00e5 Buskerud Sentralsykehus som opererte henne - samt noen like s\u00f8te og snille sykepleiere ved deres barneavdeling i 13.etg - satte stor pris p\u00e5 dem:) Og v\u00e5r datter er en meget frisk, vital, vakker og levende jente idag - men ikke takket v\u00e6re fastelgevikaren, som for\u00f8vrig ogs\u00e5 er tilknyttet byens helsestasjon. Han var s\u00e5ledes i kontakt med brokket p\u00e5 spedbarnsstadium.","name":"Siw L.","pic":""}
{"title":"Vi var livredde","text":"Jeg og min far fikk vite at samboeren til far ikke hadde lenge igjen \u00e5 leve. Etter ferier og en god stund senere, og masse t\u00e5rer..ble hun erklert frisk fra kreften.Hvordan kan noen ta s\u00e5 feil?Og hvorfor kan de si med sikkerhet en s\u00e5 trist nyhet? Dette har v\u00e6rt s\u00e5 fryktelig vondt for oss alle.Jeg forts\u00e5r ikke hvordan de kan gj\u00f8re dette mot oss. Jeg er enn\u00e5 ikke trygg p\u00e5 at hun faktisk er fri for kreft. Hvordan kan jeg v\u00e6re det etter dette? Jeg stoler ikke p\u00e5 legen min, og heller ikke p\u00e5 sykehusene. Jeg er ordl\u00f8s, med t\u00e5rer i \u00f8ynene n\u00e5r jeg n\u00e5 sitter her \u00e5 \u00f8nsker \u00e5 skrive noe som f\u00e5r noen til \u00e5 gj\u00f8re noe med dette problemet. Jeg finner ikke ord. NOE M\u00c5 BARE GJ\u00d8RES!!! Vi M\u00c5 kunne stole p\u00e5 legene. Vi er ikke leger selv!!!","name":"Lunna","pic":"a6aa04256bb69697ebe8283e262aa56a.jpg"}
{"title":"Cyste???","text":"Det hele startet en torsdag etter trening, jeg hadde smerter i magen, men tenkte at det kanskje var etter treningen. Torsdagen gikk, litt mer smerter, litt gangsperr kanskje?? l\u00f8rdagen kom og jeg v\u00e5knet av at jeg ikke klarte \u00e5 strekke meg ut. Smertene satt p\u00e5 h\u00f8yre side i magen! p\u00e5 ettermiddagen hadde jeg f\u00e5tt nok, klarte ikke \u00e5 g\u00e5, spise, bare ligge i fosterstilling p\u00e5 h\u00f8yre side. Jeg ringte legevakten for \u00e5 h\u00f8re hva jeg skulle gj\u00f8re, fikk beskjed om \u00e5 komme dit. Men klarte verken \u00e5 g\u00e5 eller sitte, pluss at jeg var alene hjemme. Spurte om de ikke kunne komme til meg, men svaret jeg fikk var at de hadde viktigere ting \u00e5 ta seg av! Jaja tenkte jeg, og fikk tak i mamma som var p\u00e5 jobb. Da jeg kom til legevakta var det k\u00f8, k\u00f8 og atter k\u00f8! En hyggelig dame sa at jeg kunne f\u00e5 g\u00e5 inn f\u00f8r henne, siden hun bare hadde forstuet armen. (hadde det bare v\u00e6rt flere som henne). Men kom meg ikke s\u00e5 mye fortere inn, pr\u00f8de \u00e5 sette meg p\u00e5 en stol, noe som var helt grusomt. Sykepleierne og legene satt p\u00e5 pauserommet og drakk kaffe, mamma gikk og sa at de m\u00e5tte komme \u00e5 hjelpe meg... Men de hadde da pause s\u00e5 m\u00e5tte bare vente! Jeg ble svimmel, holdte p\u00e5 \u00e5 besvime, gikk ut, fikk frisk luft. da jeg kom inn, stilte jeg meg rett fremfor pauserommet, da reagerte de. Legen tok en gynekolog unders\u00f8kelse, for han mente jeg hadde cyste!! Noe jeg var uenig i. Ble sendt p\u00e5 sykehuset til enda en gynekolog unders\u00f8kelse, men de kunne ikke finne noe... Helgen gikk og smertene var der fremdeles. Natt til mandag spydde jeg i 9 timer i strekk, hvert 15. minutt.. Ringte fastlegen min s\u00e5 fort kontoret \u00e5pnet. Han skj\u00f8nte hva det var da jeg ringte. Tok Crp pr\u00f8ve, 195 var den. Han ba meg dra hjem, pakke baggen \u00e5 dra p\u00e5 sykehuset! Da jeg kom dit, ventet jeg i 7 timer f\u00f8r de undes\u00f8kte meg. De tok blodpr\u00f8ver, feber \u00e5 alt som h\u00f8rer til.. Ble innlagt p\u00e5 et rom. kl 23 samme dag ble jeg sendt til CT unders\u00f8kelse, 10 minutter etter at jeg va kommet opp p\u00e5 rommet, kommer en lege.. \"Du har blindtarmbetennelse! Ring dine n\u00e6rmeste, det blir operasjon om 2 timer\" var beskjeden jeg fikk! Etter ca en halv time kommer legen inn for \u00e5 hente meg, trodde jeg. Da hadde han studert bildene mine, og blindtarmen var allerede sprukket, s\u00e5 de kunne ikke operere. var alt for betent i magen til at de kunne \u00e5pne magen, fare for at jeg d\u00f8de. Ble koblet til intraven\u00f8st, med to sorter antibiotika. Ble liggende p\u00e5 sykehuset i 1 uke, med intraven\u00f8st antibiotika 3 ganger om dagen! Har smerter av og til enda! Legen p\u00e5 sykehuset sa; hadde legen p\u00e5 legevakta sendt meg p\u00e5 MR unders\u00f8kelse med en gang hadde de kunne operert ut f\u00f8r den sprakk! Hadde de ikke v\u00e6rt for at jeg ringte fastlegen min hadde jeg v\u00e6r d\u00f8d n\u00e5...","name":"Dina","pic":"ce1e763926cd934b80315f1b4413d77a.jpg"}
{"title":"To operasjoner, to tabber","text":"Ble operert i venstre arm i 2009 grunnet nerve i klem ved albuen som hadde skapt veldig ubehag i venstre lillefinger og delvis ringfinger. Fingrene var konstant nummene og f\u00f8ltes ut som de sov. Etter operasjonen fikk jeg samme symptomene og legen sa p\u00e5 en lite omtenksom m\u00e5te \"tjah, jeg kom vel kanskje borti en nerve n\u00e5r jeg opererte da\". Jeg har n\u00e5 st\u00f8rre ubehag i armen etter operasjon som f\u00f8lge av dette og dette vil muligens v\u00e6re der resten av livet.\r\n\r\nBle ogs\u00e5 operert for navlebrokk tidligere i \u00e5r \u00e5 opplevde \u00e5 f\u00e5 feilplassert kanyl av sykepleier. Jeg p\u00e5pekte at dette gjorde veldig vondt og lurte p\u00e5 om det var noe galt. Sykepleier sjekket kanylen og sa den satt som den skulle. Jeg ble gitt to doser med smertestillende og avslappende midler som ikke hjalp noe f\u00f8r legen satte i gang \u00e5 skulle trykke brokken tilbake p\u00e5 plass. Etter 15-20 min med smertehelvete s\u00e5 ble jeg satt p\u00e5 drypp og fikk beskjed om at jeg m\u00e5tte operere. Det var ikke f\u00f8r jeg hadde f\u00e5tt narkose i ett minutts tid uten \u00e5 slokne at anestesilegen kom inn og sa at dette var en d\u00e5rlig plassert kanyl. Han satte en ny og byttet slangen over i denne og jeg sloknet p\u00e5 sekunder. Jeg v\u00e5knet opp dagen etterp\u00e5 med sterke smerter i venstre arm da jeg hadde f\u00e5tt masse drypp, smertestillende, narkose etc rett inn i armen pga feilplassert kanyl. Armen var oppbl\u00e5st og hoven. Aner ikke om dette kunne v\u00e6rt farlig eller ikke, men det var en sv\u00e6rt ubehagelig opplevelse!","name":"Stian","pic":""}
{"title":"Utrolig ventetid","text":"Da jeg knakk armen min under en fotballkamp m\u00e5tte jeg vente utrolig lenge p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 snakke med en lege. Siden bruddet var i \u00f8verste del av overarmen ringte fastlegen min til sykehuset i og ordnet r\u00f8nken time slik at vi slapp og sitte p\u00e5 akkuten. R\u00f8nken var tatt innen en time og s\u00e5 ble vi sendt ned til akkuten for \u00e5 vente p\u00e5 at en lege skulle se p\u00e5 bildet. Da adrenalinet begynte \u00e5 g\u00e5 ut kjente jeg utrolige smerter i armen ettersom hele armen hang igjen i muskelen. Jeg satt der og bannet og hadde forferdelig vondt, men det endte opp med at jeg m\u00e5tte sitte i 7 timer og ventet p\u00e5 at en lege skulle se p\u00e5 bildet i 10 minutter, gi meg noen smertestillene og si hold armen i ro i 6 uker. Flere som ikke hadde v\u00e6rt p\u00e5 r\u00f8nken engang kom f\u00f8r meg. legen sa da han kom ut \"N\u00e5 er det din tur, du har sittet lengst\" ingen sa beklager engang. vi snakket ogs\u00e5 med damen p\u00e5 akkuten, og hun sa bare at vi skulle vente.","name":"Lars H H","pic":""}
{"title":"M\u00e5tte ringe fra sykehuset for hjelp","text":"For vel 10 \u00e5r siden kom jeg til akuttmottak etter et ankelbrudd p.g.a fotballspill. Etter jeg brakk beinet kom ambulanse ca 1 time etter det ble ringt. Var f\u00f8rst nedom legevakta hvor jeg l\u00e5 p\u00e5 vent 2-3 timer. Etter beinbruddet ble konstantert, ble jeg kj\u00f8rt til sykehus. Der ble jeg liggende lenge igjen, f\u00f8r jeg fikk \"likegladspr\u00f8yte\" f\u00f8r operasjon. Etter denne spr\u00f8yten fikk jeg et skjema med forsp\u00f8rsel om jeg ville delta p\u00e5 et pr\u00f8veprosjekt vedr m\u00e5ten det ble operert p\u00e5. I p\u00e5virket tilstand skrev jeg under. N\u00e5r jeg s\u00e5 ble trillet inn til kirurgene, ble det bestemt at jeg m\u00e5tte ligge en uke p\u00e5 vent fordi det var g\u00e5tt over 6 timer sidden bruddet. Ble liggende p\u00e5 Urologisk avdeling grunnet kapasitet. Etter en uke ble jeg trillet tilbake for operasjon med spinalbed\u00f8velse.Rakk ikke \u00e5 f\u00e5 dusje f\u00f8rst. Ble deretter trillet tilbake p\u00e5 Urologisk avdeling. Etter et par nye dager fikk jeg vedvarende sv\u00e6r h\u00f8y feber, men foten ble ikke ettersett. Personellet trodde jeg hadde f\u00e5tt urinveisinfeksjon fordi jeg ble katalisert etter operasjonen. Dette var visst vanlig og ikke farlig. Tiden gikk, og feberen vedvarte noen dager til. En morgen kom en lege og spurte hvorfor jeg hele tiden holdt sengen, han beordret meg til \u00e5 g\u00e5 med en rullator med en fysioterapeut annenhver time. Sa jeg skulle utskrives dagen etter. P\u00e5 kvelden ringte jeg en onkel fra et mynttelefon p\u00e5 sykehuset,han jobbet som lege p\u00e5 en annen avdeling p\u00e5 sykehuset. Han forstod raskt at noe var galt, han fikk derfor to leger til \u00e5 komme til Urologisk avdeling og de sjekket foten. Det ble straks sl\u00e5tt alarm. Deretter fulgte nesten to mnd p\u00e5 sykehuset med i alt 8 nye operasjoner, fem i full narkose. Var n\u00e6rme amputasjon, og fikk varige men i h\u00f8yre fot. Senere ble det konkludert med omfattende sykehussvikt. Jeg hadde ogs\u00e5 uttalt til sykehuspersonellet at jeg var redd for infeksjon, dette stod ogs\u00e5 i journalene. M\u00e5tte slutte med min operative jobb i politiet. Jeg hadde blitt helt bra uten feilbehandlingen.","name":"P\u00e5l O.","pic":""}
{"title":"Nerveskadet","text":"Min historie er ikke av like h\u00f8y alvorlighetsgrad som de i artikkelen. Jeg ble p\u00e5f\u00f8rt en meget un\u00f8dvendig nerveskade under en rutineoperasjon i september 2010. Jeg skulle fjerne to plater som var operert inn etter et komplisert albueburdd sommeren 2009 (som ble alvorlig feilbehandlet og feiloperert f\u00f8rste gang, i Tyrkia), men under operasjonen i fjor kom nervus ulnaris i klem. I ettertid viser det seg at nevnte nerve mer eller mindre er revet av; noe som har f\u00f8rt til enorme smerter i h\u00e5nden samt at halve h\u00e5nden er uten f\u00f8lelse og har mistet mye muskler\/styrke pga skaden. Jeg skal opereres igjen hos en h\u00e5ndkirurg, s\u00e5 jeg h\u00e5per virkelig det hjelper!\r\n\r\nJeg har problemer med vanlige daglige ting; oppvask, husarbeid, PC-bruk, l\u00f8fte ting (PC, stekepanne, o.l.) er umulig pga manglende muskler. \r\n\r\nIkke s\u00e5 alvorlig som de i nevnte artikkel, men alikevel en skade som kompliserer min hverdag.","name":"Linn","pic":""}
{"title":"3 1\/2 \u00e5rs ventetid for riktig diagonose av brystkreft","text":"Kjente en kul i mitt h\u00f8yre bryst i 2004, tok kontakt med min fastlege som straks sendte meg videre til sykehus for videre oppf\u00f8lging. Dette sykehuset hadde sluttet med \u00e5 ta videre pr\u00f8ver, som mammografi og filn\u00e5lbiopsi. Jeg ble sendt videre til et annet sykehus. Der ville de ikke stikke i min kul som var fast. Jeg var i god tro om at det ikke var noe farlig i mitt bryst, MEN kulen var der.Hadde i 2000 mistet min mor i brystkreft.I 2006, blir jeg innkalt til offentlig mammografiscreening,jeg forteller igjen om kulen min som da var blitt stor som en mandel, damen som tok bildene og som jeg snakket med sa at dette var sikkert bare en cyste.Jeg h\u00f8rte ikke fra screeningen og regnet med at alt var bra, men kulen ble st\u00f8rre. Jeg trodde p\u00e5 dette offentlige helsevesenet rett og slett. I 2007 tar jeg kontakt med en privatpraktiserende lege og sp\u00f8r ham om kulen i mitt bryst. Han skriver raskt en henvisning til sykehus. Da blir det tatt filn\u00e5lbiopsi og mammografi. Det var lett \u00e5 stikke i kulen som legen sa. Jeg fikk konstantert kreft kul som var 3,5 cm og med spredning til lymfeknuter. Det viser seg at bildene som offentlig screeningen tok ikke var rett i forhold til min kul. Og at kulen var den samme som i 2004. Hva om jeg ikke hadde g\u00e5tt til en privatpraktiserende lege? N\u00e5r skulle sykehuset ta meg p\u00e5 alvor? S\u00e5 var det runder med pasientskadeerstatningen og n\u00e5 er det anket til Pasientskadenemda, og tror en ikke at nemda holder med legene p\u00e5 det aktuelle sykehuset, de beskytter hverandre s\u00e5 det holder. Legene velger \u00e5 bruke et ordspr\u00e5k og forsvar for egen feil som sier at \"en av landets beste leger har operert meg\" osv og at det derfor ikke kunne v\u00e6re gjort feil. Det er nesten ikke til \u00e5 tro! Dette gjelder samme lege som skrev at det ikke var noe i mitt bryst som de aldri tok biopsi av i 2006. Alle har da h\u00f8rt at dersom det skal sjekkes om det er noe i kulen skal det taes biopsi. Ingen kan med sikkerhet se om en kul er ondartet av bilder.Det tok meg over 3\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 tatt biopsi av min kul som var lett og kjenne og ikke minst se. Hvem st\u00f8tter hvem i dette offentlige systemet? ihvertfall ikke pasienten. Noen unnskyldning har jeg aldri f\u00e5tt fra sykehuset. Det er en skandale at slik skjer og at det ikke blir tatt p\u00e5 alvor n\u00e5r slike alvorlige feil blir gjort. Nemda hvem er de? og hvem er de for? legene passer p\u00e5 hverandre og jeg, hvem blir jeg. Hva har ikke dette kostet meg av tid energi, tanker osv.S\u00e5 sier legene dette m\u00e5 du glemme, nei, en skal ikke glemme. P\u00e5 tide at vi som er feilbehandlet eller ikke behandlet f\u00e5r et sted \u00e5 tenne et lys og legge fra oss v\u00e5re vanskelige opplevelser.Vi skal ha en dag i \u00e5ret hvor dette blir synlig, slik som de som d\u00f8r i rus. Vi skal ikke holde kjeft, vi skal synes og de som gj\u00f8r slike feil skal aldri bli beskyttet, ja det kan skje feil, men st\u00e5 for det da, ikke skul hverandre slik legene gj\u00f8r bl.a nemda og andre steder.Bli \u00e6rlige og voksne, det ditt og mitt liv som gjelder. Du som er lege har selv valgt dette yrke, innr\u00f8m n\u00e5r du gj\u00f8r feil st\u00e5 for dine feil bli \u00e6rlig.","name":"Marit","pic":""}
{"title":"Ti \u00e5r av livet \u00f8delagt s\u00e5 langt.","text":"Det startet med en blindtarmbetennelse. Ble sendt hjem derfra med beskjed om \u00e5 ta paracet, for det var ikke som fastlegen hadde sagt. (Fastlegen hadde konstatert sprukken blindtarm) Legevakten sa tynntarmbetennelse. Fem dager senere kom jeg tilbake i koma hvorp\u00e5 jeg l\u00e5 i seks timer f\u00f8r noen i det hele tatt kom \u00e5 s\u00e5 p\u00e5 meg. Etter operasjonen, var det tabbe p\u00e5 tabbe. Bl.a en lungedrenering med lokalbed\u00f8velse som ble satt feil. Tre uker senere ble jeg sendt hjem, men sykehuset var klar over at halve betennelsen satt igjen i kroppen uten \u00e5 gj\u00f8re noe med det. \u00c5rene gikk og jeg ble aldri frisk. Tvert i mot, ble jeg sykere og sykere. \u00c5tte \u00e5r senere var blodbanene \u00f8delagte. Jeg hadde kronisk anemi og m\u00e5tte f\u00e5 blodoverf\u00f8ring en gang i m\u00e5neden. Bindevevet var \u00f8delagt og alle leddene i kroppen var \u00f8delagt. Jeg fikk konstatert flere revmatiske lidelser og ingenting ble gjort med blodet som forsvant ut i intet. Etter at vi begynte \u00e5 true med \u00e5 g\u00e5 til retten, begynte de \u00e5 ta meg p\u00e5 alvor. Blodprosenten var helt nede i 4 uten at de brydde seg om \u00e5 finne ut hvorfor. Senere fant de betennelsene etter blindtarmen og fikk endelig operert ut resten. N\u00e5 er det snart to \u00e5r siden jeg ble operert sist og livet mitt er fortsatt \u00f8delagt. Kroniske smerter hver dag, ledd som dislokerer, angst og stress. Skolegangen ble \u00f8delagt og jeg vet ikke om jeg noen gang vil kunne jobbe eller fullf\u00f8re skolen.","name":"Heidi-Marie Faller Andreassen","pic":"86aaf2555f59ec8c7fb97a85dcad68f7.jpg"}
{"title":"Tabbe av fastlegen","text":"Min far gikk til fastlegen flere ganger grunnet stor vekttap og mye mageproblemer. Han var engstlig og var redd for at det var alvorlig. Fastlegen tok diverse pr\u00f8ver, men kunne ikke finne noe galt. Ble ogs\u00e5 sendt til coloskopi, men den viste ikke noe galt. Fastlegen slo seg derfor til ro med en diagnose som kan v\u00e6re plagsom, men ikke alvorlig. Problemene fortsatte for pappa og 1 \u00e5r senere sendte fastlegen han endelig til riktige unders\u00f8kelser og det ble da p\u00e5vist en alvorlig kreftdiagnose. Kreften hadde spredd seg og selv om han fikk behandling s\u00e5 ble det gjort klart at i og med at kreften hadde kommet s\u00e5 langt som i fjerde stadiet med spredning s\u00e5 ville det bli sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 kurere han. Det gikk dessverre heller ikke og han d\u00f8de ca 1 \u00e5r senere. Fastlegen tenkte tydeligvis ikke over at tarmen best\u00e5r av b\u00e5de tykktarm (som ble sjekket) og tynntarm (som ikke ble sjekket og hvor kreften faktisk var). Pappa skulle v\u00e6rt sendt til CT\/MRunders\u00f8kelse p\u00e5 et tidligere tidspunkt noe fastlegen har innr\u00f8mmet at han som medisinsk personell burde og skulle ha tenkt p\u00e5 og ikke tenkt s\u00e5 snevert som han gjorde. N\u00e5r man har s\u00e5pass merkbare symptomber som pappa hadde s\u00e5 skulle all alvorlig sykdom v\u00e6rt utelukket eller avdekket s\u00e5 raskt som mulig i utredningen.Da hadde kanskje pappa fortsatt v\u00e6rt hos oss n\u00e5.................. N\u00e5 stoler verken min familie eller jeg p\u00e5 legene lenger.","name":"Marita","pic":""}
{"title":"Tabbe","text":"Har en lam fot, takket v\u00e6re helsevesenet, skulle ta en liten opperasjon i hofta men er lam og avhengig av krykker,p\u00e5 3 \u00e5ret. Helsevesenet mente at siden jeg hadde bekkenl\u00f8sning 11 \u00e5r f\u00f8r, s\u00e5 var det min feil at foten ble lam... men jeg har jobbet og fungert bra i dei 11 \u00e5ra ja.. er veldig skuffa over helsevesenet her, er sv\u00e6rt vanskeligt og f\u00e5 erstatning og hjelp, har fam. og barn s\u00e5 hverdagen er ikke s\u00e5 lett nei...","name":"pasient","pic":""}
{"title":"ble reddet i thailand","text":"jeg har hatt hydrosephalus siden jeg ble f\u00f8dt.var inn \u00e5 ut fra sykehuset flere ganger sist n\u00e5r jag var 12 \u00e5r \u00e5 hver gang har det g\u00e5tt prikkfritt.i november i fjor m\u00e5tte jeg opperere igjen n\u00e5 er jeg 36 \u00e5r.har ei kone fra thailand.jeg ble opperert p\u00e5 rikshospitalet oslo.spurte legene hvorfor jeg hadde s\u00e5nne stikkinger i hode etterp\u00e5 men de sa at det g\u00e5r over kona spurte ett par ganger om vi kunne reise til thailand jeg spurte ett par ganger \u00e5 det var greitn\u00e5r vi kommer til bangkok s\u00e5 begynte jeg \u00e5 spy.hadde no j\u00e6vlig vondt i hode.dro rett p\u00e5 sykehus i pattaya.der sa legen at jeg hadde f\u00e5tt hjerehinnebetennelse p\u00e5 grunn av alle de bakteriene som de ikke hadde f\u00e5tt rensket ut i verdens beste land.n\u00e5 er det bare \u00e5 krangle med det offentlige her hjemme for det er jo ingen som st\u00e5r til ansvar.heia norge!!!!!","name":"ole","pic":""}
{"title":"MS i Norge en skjult Pengemaskin?","text":"Historie\r\n\r\n \r\n\r\nFra jeg var bitte liten har jeg alltid v\u00e6rt en livlig krabat som alle andre sm\u00e5barn.Jeg klarer godt \u00e5 huske blaff fra 2 \u00e5rsalderen f\u00f8rste gang jeg falt fra et tre kanskje 2 meter h\u00f8yt og rett p\u00e5 hodet.alts\u00e5 loddrett ned. Jeg husker jeg m\u00e5tte ligge helt stille noen dager for legen sa jeg hadde \u0094stuket\u0094 nakken.. En annen gang falt jeg ned en trapp og fikk trykt hodet bakover. Har som mange barn f\u00e5tt noen knaller i hodet og nakken.Grunnen til at jeg skriver om dette blir forklart senere.\r\n\r\n \r\n\r\nUngdom Migrene\r\n\r\nMitt f\u00f8rste migrene anfall fikk jeg som atten\u00e5ring da stod jeg \u00e5 vasket bilen og fikk noen kraftige synsforstyrrelser som i dag kalles aura. Etterp\u00e5 spydde jeg som en gris.Denne migrenen har fulgt meg hele tiden den har intervaller ,den kommer hver 5 uke p\u00e5 slaget og varer i 3 dager,den er ikke vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere den er ikke kraftig. Jeg l\u00f8ser det med 2 paracet og en br\u00f8dskive med brunost og et glass melk. 20 min i en stol med \u00f8ya igjen s\u00e5 er jeg som ny igjen, dette har jeg gjort helt fra jeg var 18 \u00e5r og gj\u00f8r det enda.Hvorfor jeg skriver om dette da, blir ogs\u00e5 forklart senere.\r\n\r\n \r\n\r\nSport og Idrett\r\n\r\nFra jeg var 22 og helt til jeg var 38 drev jeg med idrett aktivt og har alltid hatt skikk p\u00e5 kroppen min.\r\n\r\n \r\n\r\nSykdommen\r\n\r\nEtter at jeg passerte 40 begynte rare ting og opptre, jeg bemerker at trim og idrett n\u00e5 var opph\u00f8rt. Har alltid g\u00e5tt p\u00e5 fjellet og begynte \u00e5 snuble i sm\u00e5kvister, resten kjenner Dere, opp til diagnose.For min del utvikler sykdommen seg sakte men ille nok.Jeg har stusset mange ganger over at n\u00e5r jeg fikk migrene og kj\u00f8rte paracetprosedyren min f\u00f8lte jeg meg s\u00e5 mye bedre i forhold til ms,n.Jeg har som Dere v\u00e6rt ut og inn av MR kaklet med leger og nevrologer, blitt tilbudt meisiner og: kom bare tilbake til neste \u00e5r for kontroll.Tror jeg kan bruke mange timer p\u00e5 \u00e5 fortelle om mine m\u00f8ter med nevrologer som har fortalt meg eventyr.\r\n\r\nAlle dere har jo f\u00e5tt samme info som meg opp gjennom \u00e5rene via media, nevrolog, fastlege,forbund, egenl\u00e6ring osv.Vi har vel alle brukt masse tid p\u00e5 \u00e5 ransake oss selv og v\u00e5r diagnose, uten \u00e5 bli nevneverdig friskere.alts\u00e5 vi er i realiteten overlatt til oss selv.\r\n\r\n \r\n\r\nInn i Materien\r\n\r\n \r\n\r\nSom alle kjenner til har MS v\u00e6rt betegnet som en autoimmun sykdom som angriper sentralnervesystemet, at vi angripes er det ingen tvil om, men p\u00e5 hvilken m\u00e5te ? Etter mange \u00e5r med det samme greia har ikke forskerne kommet videre bortsett fra \u00e5 pr\u00f8ve og feile med medisiner.Jeg har aldri brukt ms medisiner og f\u00f8ler meg veldig komfortabel med det.N\u00e5 vil noen si at MR viser endringer i plakk, har blitt mindre etter bruk av visse medisiner, faktum er at plakk kommer og g\u00e5r hos alle mennesker. Hos meg har det aldri v\u00e6rt endring i min plakk, likevel er jeg verre i kroppen n\u00e5 en for 4 \u00e5r siden feks.Forklaringen er innlysende for dette. Kommer etterp\u00e5.\r\n\r\nCCSVI\r\n\r\nHvorfor er dette en ting som n\u00e5 gj\u00f8r folk bedre? Det er dette jeg n\u00e5 skal pr\u00f8ve \u00e5 forklare.\r\n\r\nZamboni sier at det er en medf\u00f8dt feil hos oss som gj\u00f8r at venene er ustrukturerte eller deformerte eller kollapset, for \u00e5 f\u00e5 korrekt drenasje fra hodet finner kroppen ny vei tilbake til hjertet, det er ogs\u00e5 bevist at kroppen lager nye vener her og der.N\u00e5r drenasjen skal skje via de venene i hals og nakke som er der er tette f\u00e5r vi det som kalles REFLUX det betyr at blodet stanger nedover men kommer ikke videre og g\u00e5r i retur til hodet igjen for og finner andre veier til hjertet \u00e5 n\u00e5 n\u00e6rmer vi oss kjernen i hele greia. Hvis blodet ikke f\u00e5r renset seg fort nok vil ikke bare jern men ogs\u00e5 andre tungmetaller bli igjen i hjernen i et h\u00f8yere kvanta enn \u00f8nskelig.hvis disse ulumshetene kommer igjennom \u00e5revegger og setter seg p\u00e5 nervebaner er det innlysene at det f\u00e5r konsekvenser. Jeg er overbevist om at n\u00e5r vi har reflux opptrer migrene med aura, f\u00f8rst alts\u00e5 synsforstyrrelser etterp\u00e5 f\u00e5r vi vondt i hodet for i i all litteratur om migrene f\u00e5r vi vi vondt i hodet fordi blodkarene i hjernen utvider seg. Og mine venner pr i dag kan jeg kjenne min egen reflux. Alts\u00e5 aura med p\u00e5f\u00f8lgende trykk smerter h\u00f8yt oppe i halsen og over i nakken opp til hodet.Denne refluxen har da holdt p\u00e5 i \u00e5revis, grunnen til at jeg ikke har hatt \u0094ms-symptomer\u0094 er innlysende, jeg har alltid v\u00e6rt i knallform med h\u00f8yt trykk i vener selv de deformerte, kombinasjonen mellom paracet som er litt blodfortynnende samt optimale blodbaner s\u00e5 langt det var mulig gjorde at drenasjen kom raskere p\u00e5 den tiden.Etter at jeg stoppet \u00e5 trene gikk det fort for venene mine \u00e5 bli totalt udugelig og drenasjen tar lenger tid og flere ulumskheter kommer ikke ut og blir igjen. DETTE forklarer sen debut av min ms.N\u00e5r man s\u00e5 legger sammen det som st\u00e5r oppe fra jeg var barn er det godt mulig at deformasjonen kommer fra sm\u00e5 ulykker i nakke og hals. Hvis det er medf\u00f8dt gj\u00f8r det ikke saken bedre med knall i nakken og hode som barn.Ene eller andre eller begge... S\u00e5 hvordan forklare tidlig debut . Det er ogs\u00e5 innlysende for meg, det fungerer ved medf\u00f8dt feil eller ulykke der vener er deformerte.Det som blir sp\u00f8rsm\u00e5let hva blir gjort ved tidlig debut, hadde ikke jeg hatt migrene og spist disse parecetene, som da var aspirin eller andre preparater av acetylsylizalsyre og trent som en gris ville jeg ogs\u00e5 hatt en tidlig debut.\r\n\r\n \r\n\r\nDe forskjellige typene\r\n\r\n \r\n\r\nMs er ms\r\n\r\nFor meg blir det hele s\u00e5 logisk,noen f\u00e5r problemer med det ene noen med det andre.selvf\u00f8lgelig varierer det hvor m\u00f8kka legger seg.s\u00e5 til shub, det definerer jeg som en kraftig opphopning som kroppen reagerer kraftig p\u00e5. Blir noe liggene igjen kommer disse pasientene ikke seg opp der de var f\u00f8r.Kommer de seg opp igjen har drenasjen g\u00e5tt greit og ingenting eller lite er blitt igjen og det g\u00e5r tid til neste angrep.S\u00e5 hvorfor tid.?Det har med hva man putter i kroppen alts\u00e5 kosthold og ern\u00e6ring.Dette kan andre forklare slike som John Ronny.Etter det jeg husker holder kolestol venene mer flexible og mener jeg har lest at for lite av kolstrol gj\u00f8r venene stive (usikker).dette med vitaminer og sol og kost kjenner vi alle til n\u00e5.\r\n\r\nJeg kan skrive under p\u00e5 at sol virker positivt p\u00e5 min ms men det trenges h\u00f8ye doser over lang tid.etter min tur i denne vinteren i sol i 2 mnd reiste jeg meg opp av rullestolen og gikk bak den.N\u00e5 n\u00e5r jeg er hjemme klarer jeg ikke dette. Det er da innlysendet at D vitamin og varme f\u00e5r \u00f8kt drenasje samt at kroppen starter med restureingsprosjekt.\r\n\r\n \r\n\r\n \r\n\r\n \r\n\r\nHvorfor er jeg Overbevist?\r\n\r\n \r\n\r\nMin egen historie bekrefter overfor meg det jeg tenker.\r\n\r\nJeg har mye vodt i ryggen fordi jeg sitter i rullestol jeg kan ta en stor dose paracet n\u00e5r jeg har virkelig vondt, men jeg f\u00e5r ikke s\u00e5 mye mindre smerter av den grunn men alle andre bevegelser g\u00e5r s\u00e5 my lettere med armer og bein. Er ikke det litt rart da? Kanskje det vaskul\u00e6re har ting \u00e5 si likevel. Hvis jeg ligger 6 timer horisontalt \u00e5 sover v\u00e5kner jeg med vondt i hodet \u00e5 bruker lang tid p\u00e5 \u00e5 komme meg. Hvis jeg sitter 45 gader i en stol \u00e5 sover i 6 timer er jeg kjempekvikk n\u00e5r jeg v\u00e5kner Kanskje det har med drenasje \u00e5 gj\u00f8re?.Spiser jeg mye kj\u00f8tt f\u00f8ler jeg meg fort d\u00e5rligere. Kanskje det er for mye jern der? Jeg kan nevne masse av slike senarioer poenget er at ved korrigering av vener vil det bli resultater for meg ogs\u00e5 om enn ikke s\u00e5 mange eller kanskje mange.det vet jeg ikke f\u00f8r inngrepet er gjort.\r\n\r\n \r\n\r\nFagmilj\u00f8et\r\n\r\n \r\n\r\nDisse har jeg ikke lyst \u00e5 snakke s\u00e5 mye om annet enn at jeg registrerer at alt annet enn det de selv driver med p\u00e5st\u00e5r de er useri\u00f8se inkludert meg selv. Her kan man lese om useri\u00f8shet : http:\/\/www.vg.no\/helse\/artikkel.php?artid=138421 (En dansk forsker reagerte imidlertid da han leste artikkelen og gjorde Tidsskriftet oppmerksom p\u00e5 at en betydelig del av artikkelen var en ren oversettelse av en tysk artikkel i The Lancet tre \u00e5r tidligere.) Man kan lure p\u00e5 hvem som er useri\u00f8se.Fagmilj\u00f8et er det som helsemyndighetene st\u00f8tter seg p\u00e5 og n\u00e5r fagmilj\u00f8et p\u00e5st\u00e5r at jeg med mange mange andre samt alle milj\u00f8ene i 30 land som utf\u00f8rer inngrep er useri\u00f8se da logger jeg av disse personene og vil ikke ha noe med dem \u00e5 gj\u00f8re, i tilegg til dette st\u00f8tter forbundet seg p\u00e5 dette fagmilj\u00f8et og er etter min mening helt ute \u00e5 kj\u00f8re","name":"Alex","pic":""}
{"title":"S\u00f8nn reddet ved en tilfeldighet","text":"Min s\u00f8nn brakk benet, noe som burde v\u00e6re en relativt smal sak. Det ble en lang, vond og bred historie som endte med respirasjonsstans pga. for stor dose Ketorax uten overv\u00e5kning. Bare flaks at det gikk bra. Alle detaljene og alle tabbene som ble gjort er s\u00e5 mange at det blir for mye \u00e5 skrive her.Deler gjerne for at systemet kan l\u00e6re. Systemsvikt og divergerende \"faglige vurderinger\" kunne blitt fatalt.","name":"Anette W. Kamfjord","pic":""}
{"title":"Et lite kutt, et lite mareritt.","text":"Fikk feilbehandling ved akuttmotakk ved sykehus p\u00e5 Island og ved legevakt i Bergen. Skade: Kutt i finger. Viste seg \u00e5 v\u00e6re avkuttet sene. Ikke rart da legen plukket 2 stk 1cm store glassbiter ut av s\u00e5ret. Er n\u00e5 1 \u00e5r siden skaden skjedde. Har f\u00e5tt medhold i Norge om feilbehandling fra NPE og venter p\u00e5 neste operasjon enda. Kan ikke arbeide skikkelig som musiker lengre og er blitt 5% uf\u00f6r p\u00e5 vegne av skaden. Mest trist p\u00e5 grunn av musikken, men ogs\u00e5 vondt og plagsomt. Blir m\u00f6tt med arroganse av sykehuset p\u00e5 Island og i Norge blir man m\u00f6tt av en evig ringende telefon eller leger som er umulige \u00e5 f\u00e5 tak i via mail eller oppm\u00f6te. \r\nDet som skulle v\u00e6re en 3,5 m\u00e5nders arbeids\u00f6kt over sommeren i Norge endte med det evig mareritt mellom legevakt og usikkerhet helt til innleggelse p\u00e5 sykehus. For \u00e5 ikke glemme at jeg ikke hadde noen penger over hele sommeren og m\u00e5tte plukke flasker for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d til noe \u00e5 spise. Fordi om du har v\u00e6rt i utlandet og studert faller du automatisk gjennom alle hull i systemet og har ikke krav p\u00e5 noenting. Tapt arbeids inntekt: ca 70-100.000++.\r\nDen store l\u00e6rdommen er som f\u00f6lger: Alltid stol p\u00e5 at du vet bedre enn legen og st\u00e5 p\u00e5 ditt. Enklest er \u00e5 lage utrolig mye kvalme om de ikke h\u00f6rer p\u00e5 deg. Du vet allitd bedre en legen om det er noe feil med deg.\r\n\r\nDagens helsevesen er fyllt av arrogante leger som ikke vet hva de driver med. F\u00f6ler de gambler med livet ditt og lurer p\u00e5 hva har de egentlig l\u00e6rt de 8 \u00e5rene p\u00e5 medisinstudiet?\r\n\r\nJeg har bare en liten skade, men for meg har det betydd mye nedgang da jeg elsker \u00e5 jobbe. Jeg brukte som h\u00f6yrehendt 3 m\u00e5nder p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re meg \u00e5 skjere br\u00f6d igjen f.eks eller holde skikkelig rundt en oppvaksb\u00f6rste. Ikke alle har ett tykkt nettverk av familie \u00e5 lene seg p\u00e5 der alt bare \"ordner seg\", og dette blir det ikke en gang spurt om p\u00e5 sykehuset. Du blir bare slengt ut av d\u00f6ren og klarer ikke en gang \u00e5 \u00e5pne en d\u00f6r med smekkl\u00e5s.\r\n\r\nDette er min skade for livet. Ikke ser jeg klart for meg at de klarer \u00e5 fikse h\u00e5nden min igjen. Hadde jeg blitt behandlet rett med en gang hadde jeg v\u00e6rt akkurat som f\u00f6r, men siden en lege var lat og sa: \"det g\u00e5r sikkert fint\" er livet mitt egentlig snudd p\u00e5 hodet.\r\n\r\nNeste steg blir \u00e5 finne ut hva som skjer, n\u00e5r det skjer og hvordan det skjer. Jeg skal visst om jeg blir operert, ha hele armen i gips i 3 m\u00e5neder. Hvem skal passe p\u00e5 meg i 3 m\u00e5nender? Hva skal jeg spise og hvor skal jeg bo?","name":"Hannah Sigur\u00e5st","pic":"0e68ce6f38c143c578d869e63a5a744b.jpg"}
{"title":"oprasjonskadd","text":"- jeg er helt utkj\u00f8rt av \u00e5 kjempe av \u00e5 kjempe for erstatning og holde meg selv i livet etter alle mageoprasjoner som ikke skulle v\u00e6rt tatt. Fjernet frisk livmor uten patologi organforandring. fikk tarmslyng m\u00e5tte fjerne 1,5 m av tynntarm overgangtynn tykktarm og ileosacralklaffen m\u00e5tte fjernes pgr koldbrann.Jeg d\u00f8de nesten. L\u00e5 og kastet opp gr\u00f8nn galle i 14 timer p\u00e5 et sykehus. Det skulle ikke skje men det skjedde. Sittet p\u00e5 do med kolikksmerter og diare i 7 \u00e5r. tar d\u00e5rlig opp n\u00e6ring. Jeg t\u00e5ler ikke medisiner da jeg har f\u00e5tt skadet lver og nyrer pgra kontrastvesker. F\u00f8r dette amalgamsanering uten beskyttelse svelget amalgambiter og pustet inn dampen.F\u00f8lt jeg har v\u00e6rt levende d\u00f8d mange ganger i mitt korte liv.SEr andre med tragiske historier.Grunnen til at de har holdt motet oppe er at de har f\u00e5tt en eller pasientskaderstatning \u00e5 se framover mot. Man blir ikke skadefri av erstatning men det gj\u00f8r s\u00e5 folk klarer holde seg i gang psykisk og fysisk.jeg har ikke livskvalitet.Har ikke f\u00e5tt erstatning.Hva har vi NPE for?","name":"Mariann.Alvestad","pic":"c99b8b4693a7e3a9831a5872d5baf5c4.jpg"}
{"title":"Fare med depresjonsmedisin","text":"Jeg begynte med en peiode med mye og varierende magesmerter. Noen f\u00e5 blodpr\u00f8ver ble tatt, men de gav ingen svar p\u00e5 hva det kunne v\u00e6re.\r\n\r\nFastlegen min var rask med \u00e5 konkludere med at jeg hadde en depresjon. Jeg sa meg uenig, siden jeg aldri f\u00f8lte meg tris og lei meg. Jeg var forn\u00f8yd med livet, men legen insisterte p\u00e5 at det var depresjon.\r\n\r\nEtter ca et \u00e5rs tid med stadig masing om at jeg burde ta antidepresiver gav jeg etter. To m\u00e5nder senere var jeg innlagt p\u00e5 psykriatrisk sykehus og et rent helvete startet.\r\n\r\nJeg ble mer og mer apatisk. Begynte \u00e5 f\u00e5 agresive anfall som forsatt skremmer meg med tanken. Ble sjekket for psykose pga anfallene og m\u00e5tte pr\u00f8ve ut medisin etter medisin.\r\n\r\nEtterhvert ble jeg suicidal og jeg gjorde flere fors\u00f8k. Det siste fors\u00f8ket med overdose fikk meg til \u00e5 bestemme meg for \u00e5 nekte \u00e5 ta flere piller. Og det var det som gav resultater.\r\n\r\nNoen f\u00e5 mnd senere ble jeg skrevet ut for siste gang. Og alt har bare g\u00e5tt oppover siden. Dessverre er det mye jobb med \u00e5 komme seg opp av en psykisk sykdom og de fleste reservene var allerede brukt opp. Pga dette har jeg ikke hatt krefter til \u00e5 g\u00e5 rettens vei for erstatninger.\r\n\r\nIdag er jeg nesten normalt fungerende igjen, og jeg h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 kunne begynne en utdannelse til h\u00f8sten etter \u00e5 ha mistet jobben og 5\u00e5r av livet.\r\n\r\nDet er fremdeles noen psykiske bivirkniger slik som angstanfall og d\u00e5rlig evne til \u00e5 takle stress. I tillegg kan \"systemet overopphetes\" slik at kroppen sl\u00e5r seg av. Rent fysisk s\u00e5 har jeg mistet masse muskelmasse og bivirkninger fra medisinene gj\u00f8r at jeg er overvektig.\r\n\r\nHva som egentlig feilet meg? Jeg har matintolleranse. Det er ikke som allergier og kan ikke testes ut ved en enkelt blodpr\u00f8ve.","name":"Ingeborg Sund","pic":""}
{"title":"Er tannleger en del av legevesenet?","text":"M\u00f8kka tannlegen jeg gikk til knakk av visdomstanna mi og sjefen hans kom inn og tok over. Var der i n\u00e6rmere to timer. Fyren hosta i kjeften min, jobba uten hansker, skremte vettet av meg ved \u00e5 prate til den andre duden om at \"det der har jeg aldri sett f\u00f8r\", stakk meg i leppa et par ganger med hva enn han dreiv med. Etter mye knoting inni kjeften min s\u00e5 tok han fram beinsag uten \u00e5 sp\u00f8rre meg \u00e5 skrar av en del av kjevebeinet mitt for \u00e5 komme til. Hele greia endte med at dusten faktisk MISTA tannrota mellom tannkj\u00f8ttet og kjeven min og n\u00e5 ligger det under kjevebeinen. Ikke at det endte der, han pr\u00f8vde \u00e5 grava det fram, mens han flere ganger s\u00e5 \"vi burde ikke holde p\u00e5 nede der med alle nervene\". Og jeg skal lova deg jeg var enig for det var heeeelvetes vondt.","name":"Don","pic":""}
{"title":"Psykisk var c\u00f8liaki","text":"C\u00f8liakisymptor og infertilitet ble tolket som psykiske plager\/sykdom. Mistet jobb og inntekt. Ny lege og biopsi ble redning til et nytt friskt liv!:-) \r\nDet er tydeligvis et generellt d\u00e5rlig kunnskapsomr\u00e5de blandt en del leger om C\u00f8liaki!","name":"Anonym","pic":""}
{"title":"Psykriatisk avdeling svikter","text":"Jeg har lenge v\u00e6rt under psykratrien. \r\nsucidal men ikke klart \u00e5 fullf\u00f8re, jeg var ogs\u00e5 selvskader som jeg har klart og s\u00e5 \u00e5 si kommet meg ut av selv! \r\n\r\nJeg ble innlagt til slutt p\u00e5 en avdeling hvor jeg fremdeles er. Jeg har mistet all lyst og g\u00e5 i behandlingen. De mener de verken har kapasitet til og ringe meg om morgen s\u00e5 jeg v\u00e5kner, de har heller ikke kapasitet til og hente meg lengere, mens andre pasienter blir b\u00e5de oppringt og hentet om de trenger. \r\n\r\nJeg har heller ingen fast sl\u00e5tte diagnoser kunn sosialangst, men de har aldri tid til en grundig utredning. Noe som virkelig s\u00e5rer b\u00e5de meg og mine nermeste. Jeg vet ikke hvor jeg st\u00e5r, de vil skrive meg ut etc jeg aldri er der lengere. Det er jo klart jeg ikke vil komme n\u00e5r de verken gidder eller har ''kapasitet'' til noe. \r\n\r\nJeg har v\u00e6rt pr\u00f8vekanin for de fleste medeisner, feildiognasert en million ganger p\u00e5 tidligere avdelinger. N\u00e5 vet jeg ingenting. Dette er noe som virkelig har trekt meg ned i s\u00f8la igjenn. Jeg trenger og komme meg opp og ha ett stabilt forhold til kontaken min og de andre der. Men det er noe jeg f\u00f8ler jeg bare kan glemme! \r\n\r\nJeg vet ikke hvem jeg er, jeg kjenner ikke meg selv n\u00e5r de ikke kan hjelpe meg og sette fingeren p\u00e5 hva som er galt. Hva jeg selv m\u00e5 jobbe med! Jeg f\u00f8ler meg totalt sviktet. Hva skal jeg gj\u00f8re? Om de ikke vil ha meg der lengere, hvor vil jeg da befinne meg? Jeg har mye selvmordstanker men jeg f\u00f8ler ikke for og snakke om det, n\u00e5r jeg vet at det ikke blir gjort noe annet enn \u00e5 ta en enkel sucidaltest. \r\n\r\nJeg f\u00f8ler jeg virkelig trenger og bli tatt serri\u00f8st, jeg trenger og ha st\u00f8ttespillere som tar meg for den jeg er og kan hjelpe meg med og finne ut hvor jeg st\u00e5r i livet! Men det er noe psykratrien fullstendig gir blanke i!","name":"anonym","pic":"a26ea3f2962d042ff7cc8cf89b602cae.jpg"}
{"title":"Nyrestein eller kreft?","text":"Min mann gikk til legen da han oppdaget at venstre del av testikklene var r\u00f8d og han hadde vondt i nedre del av rygg. Han fikk beskjed av legen, uten sjekk at det var nyrestein. Han fikk smertestillende og tabletter som skulle behandle nyrestein. Etter hvert fikk han vondt lengre opp over ryggen. Han jobber p\u00e5 kontor og sitter p\u00e5 data hele dagen s\u00e5 jobben bestemte seg for \u00e5 kj\u00f8pe ny stol til han. Han var igjen hos legen og fikk enda mer smertestillende. Han gikk med smerter i rygg men ville ikke klage siden jeg gikk h\u00f8ygravid med barn nr to og nr 1 var bare 12m\u00e5neder. Etter hvert ble v\u00e5rt barn f\u00f8dt og jeg kom hjem fra sykehuset til en mann som slet veldig. En dag l\u00e5g han p\u00e5 gulvet og sa at smertene var utholdelig. Kj\u00f8rte han p\u00e5 legevakten, der ble han sendt til sykehuset. De to ct av han som viste en kropp full i lymfeknuter. Han hadde testikkel kreft med mye spredning. Etter t\u00f8ffe lange cellegifts kurer og 3store 8timers operasjoner er min mann endelig kommet i hus og f\u00e5tt tilbake livet sitt. Har v\u00e6rt harde \u00e5r og ikke minst s\u00e5 har han mistet en del av begynnelsen p\u00e5 barna v\u00e5res sitt liv. Samme fastlege som feil diagnoserte han fikk den store \u00e6ren av \u00e5 ta vekk stiftene fra operasjonene, slik at han fikk selv se feilen han har gjort.\r\n\r\nMin mann fyller 30\u00e5r i \u00e5r, og for 3\u00e5r siden var vi veldig usikker p\u00e5 om han ville bli 30\u00e5r.","name":"Kristine","pic":""}
{"title":"Skjerp dere leger!","text":"Har v\u00e6rt oppi flere episoder vedr\u00f8rende min helse hvor jeg setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved legers kompetanse etter noen \u00e5r p\u00e5 nakken. Et par saker her. Hjertet mitt begynte for noen \u00e5r siden \u00e5 sl\u00e5 uregelmessig. En av medisinene som ble gitt var selozok. Det ble flere bes\u00f8k p\u00e5 sykehus og elektrokonvertering er brukt. En kvinnelig lege p\u00e5 sykehuset mente at da jeg hadde s\u00e5pass store problemer og kom ofte innom sykehuset som hun sa, rekvirerte hun en kur p\u00e5 14 dager med daglig dosering 400 mgr. selozok. Femte dagen m\u00e5tte min hustru kj\u00f8re meg inn til sykehuset da jeg skj\u00f8nte at noe var galt. Jeg kom inn med under 30 i puls og lege ved mottaket fortalte at medisinen var i ferd med \"\u00e5 kvele\" hele hjertet. Da hadde jeg v\u00e6rt d\u00f8d :)\r\nMen hjertet hopper videre (s\u00e5kalt hjerteflimmer). Her har det ikke v\u00e6rt lett \u00e5 f\u00e5 hjelp i dette \"verdens beste helseland\". Men etter \u00e5r har det blitt 3 ablasjoner p\u00e5 sykehus. Det har v\u00e6rt ca. 3 \u00e5rs ventetid mellom sykehusbehandlingene, men legen sier et halvt \u00e5r er opptimalt. Jeg har v\u00e6rt sv\u00e6rt plaget og g\u00e5tt sykemeldt. Har utbetalt rundt 300.000,- i sykepenger i \u00e5ret ganger 3 \u00e5r = nesten 1 mill. kr. Hadde helsevesenet sendt meg f.eks. til Danmark hvor ventetiden er ca. 2-3uker hadde de spart store penger og jeg hadde f\u00e5tt et annet liv! Men s\u00e5 lenge landet styres av politikere som er alergiske mot alt annet enn offentlig helsevesen lider folket!","name":"pedro","pic":""}
{"title":"bukplastikk ble et helvete","text":"Jeg skulle endelig f\u00e5 operert bort den hengende bukmagen min. F\u00f8rst ble jeg klargjort \u00e5ret f\u00f8r det gikk s\u00e5 langt som at de gav meg piller og tegnet meg opp og ombestemte seg og fant ut at jeg skulle g\u00e5 ned 10kg til for \u00e5 slippe betennelse.\r\nS\u00e5 de sendte meg hjem helt rusa holdt p\u00e5 \u00e5 bli overkj\u00f8rt p\u00e5 vei til bussen.\r\n\u00c5ret etter var jeg 10kg mindre og m\u00f8tte opp til dags operasjon p\u00e5 4 1\/2 time ble sendt hjem etter 2 timer med to dren hengende p\u00e5 hver side av magen. Dro tilbake f\u00e5r \u00e5 t\u00f8mme drenene i 3 dager den 3 dagen var de halvfulle og ville fjerne dem noe jeg bemerket men de sa det var bra.\r\nDen feilen kosta meg nesten livet.\r\nDagen etter fikk jeg h\u00f8y feber ringte sykehuset men de hadde ikke tid til \u00e5 ta meg jeg skulle komme p\u00e5 kontrolltimen dagen etter.\r\nLike f\u00f8r vi g\u00e5r sprekker en del av s\u00e5ret opp og det renner og renner seig veske. Da jeg kom til timen l\u00f8p de for \u00e5 hente kirurgen.\r\nJeg s\u00e5 panikk i \u00f8ynene hennes og det gjorde meg veldig redd,hun sa detta m\u00e5 klippes opp med en gang vi har ikke tid til \u00e5 reise opp til operasjonstua vi har ikke tid \u00e5 sette bed\u00f8velse detta haster.Hun satte i gang \u00e5 klippe opp tre lag med hud hvor mye hun \u00e5pnet aner jeg ikke,jeg var i sjokktilstand det var som det ikke var meg det gjaldt jeg var sikker p\u00e5 at jeg skulle d\u00f8 n\u00e5r hun hadde \u00e5pnet nok fikk jeg beskjed om \u00e5 snu meg p\u00e5 siden og de fortalte at det rant ut 1liter med betent veske hun skrapte og skylte for det m\u00e5tte bli helt rent.\r\nAlt var helt uvirkelig s\u00e5 stappet de en klut i s\u00e5ret og ba meg g\u00e5 over p\u00e5 den andre siden \u00e5 legge meg inn.\r\nJeg m\u00e5tte sitte p\u00e5 ventev\u00e6relse i 6 timer for \u00e5 vente p\u00e5 en ledig seng.\r\nJeg fikk pencelin hver 4 time gjennom hele d\u00f8gnet de skylte s\u00e5ret 2 ganger om dagen da fikk jeg morfin.\r\nDe m\u00e5tte \u00e5pne meg enn\u00e5 mer men det ble p\u00e5 operasjonsalen etter en uke fikk jeg lungebetennelse alle de jeg l\u00e5 sammen med var s\u00e5 redde for \u00e5 bli smitta for jeg hosta s\u00e5 veldig det gikk en uke til meg skylling og like mye pencelin.Det var en hjelpepleier som skylte s\u00e5ret mitt og sa det var s\u00e5 stygt og at jeg kom til \u00e5 ligge der lenge antagelig m\u00e5tte de ta hund fra et annet sted for \u00e5 lukke det.\r\nDa kom sammenbruddet s\u00e5 kom endelig den dagen de skulle lime igjen s\u00e5ret og det gikk delvis bra.\r\nN\u00e5r jeg kom hjem sprakk s\u00e5ret opp p\u00e5 nytt da reiste jeg ned til legevakta og de tok pr\u00f8ver men takk \u00e5 pris det var ikke betent.\r\nMen i hele 3 mnd etter limingen m\u00e5tte jeg til legekontoret hver dag og skylle til slutt grodde det.\r\nN\u00e5 har jeg ikke f\u00f8lelse i magen og innemellom kjennes det som magen fryser til is det er ikke noe pent arr de kutta meg nesten helt rundt.\r\nOg bukser truser bare ruller ned.Hadde jeg vist detta hadde jeg aldri gjort noe s\u00e5nt jeg skulle bli bedre men ble mye verre","name":"Bente","pic":""}
{"title":"Waiting lines","text":"The man from the video touched the problem of waiting times in medical care institutions. It is enormously slow in Norway. To get simple blood test result one needs 5 working days! To get X-ray results one needs from 7 to 10 working days. But if you go to a private hospital you will have it done in a day. Why then people pay such high taxes, if at the end in order to have fast diagnosis and treatment you anyway need to pay yourself?!","name":"John","pic":""}
{"title":"Magen revnet etter keisersnitt...","text":"Jeg vil ikke p\u00e5st\u00e5 at det som skjedde med meg er en legetabbe. Heller en tabbe fra de som sitter og snur og vender p\u00e5 krona... De skal spare inn litt her og litt der, og finner frem til l\u00f8sninger ikke kirurgene liker engang. For hvem har egentlig best kunnskap om \u00e5 uttale seg om hvilket utstyr som er best i bruk?!\r\n\r\nI 2007 fikk jeg en datter, f\u00f8dt 3 mnd for tidlig ved hjelp av keisersnitt. Da stingene skulle fjernes l\u00e5 jeg p\u00e5 benken, men da jeg reiste meg opp revnet magen. De indre stingene som fester livmor og muskultatur l\u00f8snet. Tarmene og bukinnholdet hang utenfor.","name":"Kristin Knudsen","pic":""}
{"title":"Min historie om Cauda Equina(ryggmargsskade)","text":"Det startet i april 2008. Da fikk jeg vondt i ryggen p\u00e5 ei trening. Det var den gangen jeg liksom aldri ble bra igjen........\r\nJeg hadde kjempevondt hele sommeren, og ble sykemeldt da jeg kom hjem fra ferie i juli 2008. \r\nStartet p\u00e5 jobb igjen f\u00f8rst p\u00e5 september , fremdeles full av smerter.\r\nBle sent MR p\u00e5 R\u00f8ntgen, men ingenting skjedde. Opps\u00f8kte kiropraktor av egen fri vilje, men hun ville ikke behandle meg pga at prolapset i ryggen var for stort. \r\nSnakket ogs\u00e5 med min bedriftslege, som \"unders\u00f8kte\" meg. Han sa til meg at de ikke opererte rygger noe mer, s\u00e5 jeg slo meg til ro med det og h\u00e5pet p\u00e5 at treningen skulle hjelpe.\r\nFredag den 27. februar 2009 dro jeg til fastlegen min. Da hadde jeg s\u00e5 sterke smerter, og begynte \u00e5 dovne bort p\u00e5 innsiden av l\u00e5ret. Han snakket med vakthavende lege p\u00e5 nevrologisk avdeling og jeg ble sendt rett nedover til sykehuset. Noen timer etter at jeg ble innlagt p\u00e5 akutten, kom det en nevrolog og unders\u00f8kte meg. Da hadde jeg \"knasket\" paracet i noen timer, og smertene hadde gitt seg litt, s\u00e5 han sendte meg bare hjem igjen. Resultatet av dette var at han skulle sette opp time til meg for at jeg skulle f\u00e5 tatt nye MR-bilder.\r\nNesten 2 mnd senere, den 20. april 2009 fikk jeg ny time p\u00e5 nevrosenteret. Dette syntes jeg var veldig lang tid, jeg mener jeg skulle ha f\u00e5tt den i \"uka etterp\u00e5, ikke 2 mnd etterp\u00e5\"!!! \r\nOnsdag 28. april 2009 fikk jeg time p\u00e5 ryggpoliklinikken for samtale om ryggen og ev. operasjon. Men dessverre, dit kom jeg aldri, da var det for sent..........Resultat; Cauda Eqina, en ryggmargsskade. Lammelse i underlivet, bl\u00e6ra, tarmene, rompa og delvis i h\u00f8yre foten.....\r\nMandag 27. april 2009;\r\nSmerter, smerter , smerter.... Satt p\u00e5 jobb i flere timer f\u00f8r jeg gr\u00e5tende dro ut til bilen. Klarte s\u00e5vidt \u00e5 kj\u00f8re for \u00e5 hente min mann p\u00e5 jobben slik at han kunne kj\u00f8re meg til legevakta. Her var det ikke noen vits i \u00e5 kj\u00f8re til fastlegen, for smertene sa meg at her var det noe galt.....\r\nKom p\u00e5 legevakta ca kl 15:00. Da fikk meg ei seng med en gang da f\u00f8ttene mine sviktet meg, og smertene var uutholdelige. Fikk ganske fort smertestillende f\u00f8r en lege kom p\u00e5 gangen og snakket med meg. Ble \"unders\u00f8kt\" og han ville sende meg hjem. Jeg sa til han;\"- men du kan da ikke sende meg hjem, jeg klarer jo ikke \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 f\u00f8ttene mine, de svikter meg.....\". Han tok meg heldigvis seri\u00f8st, tok en telefon opp til nevrologisk avdeling som sa de ville unders\u00f8ke meg. \r\nBle trillet over til akutten ca kl 16:00. L\u00e5 i senga ute p\u00e5 gangen i flere timer f\u00f8r jeg omsider fikk meg et rom. Klarte s\u00e5vidt \u00e5 \"karr\u00e9\" meg opp p\u00e5 f\u00f8ttene kl 16:45 for \u00e5 tisse. Det var siste gangen.... Timene gikk og gikk, og jeg l\u00e5 der helt alene. Ingen som var og spurte hvordan det gikk med meg mens jeg sakte men sikkert dovnet bort i underlivet og smertene gradvis forsvant.\r\n\r\nTror kl var rundt 23:00 f\u00f8r nevrologen kom inn til meg. Da hadde jeg ligget p\u00e5 akutten i over 7 timer f\u00f8r hun omsider kom. Jeg husker jeg sa;\"- jeg er s\u00e5 redd...\" S\u00e5 svarte hun;\" - hva er du redd for da?\" Jeg svarte;\"- for at jeg skal bli lam, jeg kjenner ingen ting....\". Hun \"tr\u00f8stet\" meg og sa;\"- det har jeg aldri h\u00f8rt om at noen har blitt, s\u00e5 du kan bare slappe av\". Hun gjorde sin unders\u00f8kelse, men en ting som jeg har skj\u00f8nt i ettertidensom er viktig, er at hun spurte meg ikke noe om jeg hadde v\u00e6rt p\u00e5 do i det siste. Og det er jo litt viktig i denne saken, jeg hadde ikke v\u00e6rt p\u00e5 do siden kl 16:45, og det var mange timer siden. Jeg tenkte jo ikke noe p\u00e5 det, for jeg er ingen lege. Tenkte ikke noe over det jeg, jeg er jo ingen lege..... Jeg m\u00e5tte ogs\u00e5 fortelle henne at det nettopp var tatt nye bilder av meg da hun kom inn med de som var tatt i september 2008. Da tenkte jeg, ligger ikke opplysningene om meg p\u00e5 samme journal??? Hun bestemte seg heldigvis for \u00e5 legge meg inn p\u00e5 nevrologisk avdeling, der de skulle ta det opp p\u00e5 morgen-m\u00f8tet om de skulle operere meg eller ikke.\r\nKl var litt f\u00f8r 01:00 om natta da en mannlig sykepleier kom inn og skulle skanne bl\u00e6ra mi. Jeg skj\u00f8nte fremdeles ikke hvorfor han skulle det, jeg trodde at jeg ikke bare var tissetrengt. Resultat; 8-9 dl urin i bl\u00e6ra . Det som er normalt er mellom 3-5 dl. Dette viser seg ogs\u00e5 i ettertid at nevrologen ikke ble informert om dette.\r\nOperasjonsdagen, tirsdag 28. april 2009;\r\nLegen kom til meg p\u00e5 legevisitten, de kom for \u00e5 fortelle meg at jeg skulle opereres utp\u00e5 dagen. De sa at dette skulle g\u00e5 bra. Jeg ble s\u00e5 glad for at jeg endelig skulle f\u00e5 slippe smertene, og at jeg skulle f\u00e5 tilbake f\u00f8rligheten igjen, t\u00e5rene trillet.....\r\nRundt kl 14 ble jeg operert, operasjonen tok rundt en time. L\u00e5 ca i to timer p\u00e5 overv\u00e5kningen f\u00f8r jeg omsider v\u00e5knet i det fjerne av at intensiv sykepleieren sa, \"- hun vil ikke v\u00e5kne\".... Over meg sto ogs\u00e5 legen og fortalte meg at operasjonen var vellykket. Kvalm og svimmel ble jeg flyttet over til nevrokirurgien.\r\nDa jeg kom til meg selv, m\u00e5tte jeg kjenne etter. Var smertene borte? Var f\u00f8rligheten kommet tilbake? Kunne jeg klare \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 do? Ja, smertene var borte, men kjente fremdeles ingenting. M\u00e5tte fremdeles ha hjelp til \u00e5 kateterisere meg, noe som var helt forferdelig, og lammelsen i foten hadde egentlig blitt verre. \"- H\u00e5per jeg blir bedre i morgen\", tenkte jeg. legen sa jo at operasjonen var \"vellykket\"....\r\nMens jeg l\u00e5 der de dagene, hadde jeg 1000 sp\u00f8rsm\u00e5l. Ingen av sykepleierne kunne svare meg og jeg spurte etter legene, men hvor var dem? M\u00e5tte forklare hver sykepleier hva det var med meg, og det var mange av dem. Leser de ikke journalen min f\u00f8r de kommer inn p\u00e5 rommet mitt tenkte jeg? \r\nP\u00e5 torsdagen m\u00e5tte jeg bli med p\u00e5 do. Da fikk jeg beskjed om fra en sykepleier, med en sykepleierstudent slepende, at n\u00e5 skulle jeg l\u00e6re meg \u00e5 kateterisere meg. Jeg m\u00e5tte jo l\u00e6re meg det, for jeg skulle jo hjem p\u00e5 perm i helga. Det var jo langhelg, 1. mai og greier. Trodde ikke det var sant det jeg h\u00f8rte jeg....Bare den frekke m\u00e5ten sykepleieren sa det p\u00e5 gj\u00f8r meg s\u00e5 forbanna i dag n\u00e5r jeg tenker p\u00e5 det. De skulle ha hatt seg et kurs i hvordan man behandler mennesker p\u00e5. Jeg var jo i sjokk! Det var en helt j\u00e6vlig opplevelse, holde i speilet, skreve, holde inn magen og f\u00f8re det lange myke kateteret i et hull jeg aldri hadde sett f\u00f8r. Jeg manglet jo ei hand for \u00e5 f\u00e5 til dette. Har ikke akkurat studert meg der nede, s\u00e5 dette var skikkelig trasig. Det var jo bare dager etter operasjonen.... (til info s\u00e5 bruker de flere uker p\u00e5 spinalavdelingene p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re folk \u00e5 kateterisere seg).\r\nDen helga dro jeg hjem p\u00e5 perm. Det var skikkelig t\u00f8ft, jeg visste jo ingenting hva som skjedde med meg og n\u00e5r jeg ville bli bra igjen. T\u00e5rene kom bare ungene og mannen min snakket til meg, jeg var helt knust inni meg. Jeg var livredd...\r\nP\u00e5 l\u00f8rdagen m\u00e5tte jeg ogs\u00e5 p\u00e5 sykehuset igjen, jeg begynte \u00e5 f\u00f8le ubehag der nede, et stramt trykk. Fikk hjelp av en hjelpepleier. F\u00f8rst pr\u00f8vde vi med klyster, noe som var skikkelig vondt, men det kom ingenting. S\u00e5 m\u00e5tte vi g\u00e5 mer drastisk til verks, hun begynte \u00e5 \"plukke\" b\u00e6sj ut av rompa mi. Gud som jeg gr\u00e5t og tenkte; \"- hva er det som skjer med meg?\" Hun fikk heldigvis ut litt...\r\nEllers besto helga av \u00e5 skrive opp hvor mye jeg spiste og drakk, og n\u00e5r jeg gjorde det. Hvilket klokkeslett jeg kateteriserte meg, og hvor mye som kom ut. Det foregikk i senga. Min kj\u00e6re snille mann, holdt i literm\u00e5let og speilet, mens jeg pr\u00f8vde \u00e5 treffe s\u00e5 godt jeg kunne med kateteret. Dette var samarbeid p\u00e5 h\u00f8yt plan , men dette m\u00e5tte v\u00e6re en av de \"vonde\" dagene i ekteskapet man snakker om...\r\nP\u00e5 mandagen ble jeg m\u00f8tt av den andre legen p\u00e5 gangen p\u00e5 avdelingen, s\u00e5 vi tok like gjerne legevisitten der i full offentlighet med det samme. Han spurte meg hvordan det gikk, og jeg fortalte at ingenting hadde endret seg. Han sa at han skulle gi meg medisin som gikk p\u00e5 at hevelsen skulle g\u00e5 ned fortere for \u00e5 se om den ville hjelpe. Han spurte ingenting om hvordan \"jeg\" hadde hatt det den helgen...\r\nSenere p\u00e5 dagen ble jeg sendt til unders\u00f8kelse p\u00e5 urologisk avdeling. Skj\u00f8nte egentlig ikke hvorfor jeg skulle dit, det var det ingen som sa til meg. Og jeg m\u00e5 si, fy f... for en forferdelig unders\u00f8kelse. Det var noe av det verste jeg hadde v\u00e6rt med p\u00e5, noen elektroder opp inni bl\u00e6ra mi, gjennom urinr\u00f8ret, trenger jeg \u00e5 si noe mer...\r\nP\u00e5 tirsdag ble det sendt henvisning til spinalavdelinga p\u00e5 sykehuset, men det var ingen som kom og snakket med meg om hvorfor. Hvor var legene??????????\r\nOnsdag den 8. april 2009 var den t\u00f8ffeste dagen i mitt liv. Klokka 12 den dagen m\u00f8tte jeg opp p\u00e5 Spinalavdelinga. Da jeg kom inn m\u00f8tte jeg folk i rullestol, noen med jernstativ rundt hodet, og jeg tenkte; - \"h\u00e6rregud, har jeg kommet p\u00e5 rett plass? Er det her jeg skal v\u00e6re ?\" \r\nJeg ble m\u00f8tt av en psykiatrisk sykepleier, ei hyggelig dame, og ble henvist til et av kontorene. Det var hun som hadde f\u00e5tt i oppdrag \u00e5 fortelle meg den harde sannheten. \r\nHun sa;\"- Rannveig, du har blitt ryggmargsskadet, du har f\u00e5tt en skade som heter Cauda Equina! Og her er en artikkel som er skrevet av ei dame som har den samme skaden som deg. Du kan lese litt om det her, for jeg vet ikke mer enn det jeg heller....Og s\u00e5 kan du jo f\u00e5 snakke med en mann som er her p\u00e5 avdelinga n\u00e5, han fikk skaden for 3 mnd siden.\" Jeg holdt p\u00e5 \u00e5 dette av stolen, og det svartnet helt for meg. Fra den dagen levde jeg i ei boble, og den tror jeg ikke jeg har kommet meg helt ut i fra enda heller... Vil jeg noen gang gj\u00f8re det tro?\r\nHusker s\u00e5vidt f\u00f8rste m\u00f8te med teamet mitt. Det var sammensatt av leger, sykepleiere, eksperter p\u00e5 urin, tarmer, sex og masse andre ting. Det var bra min mann var med meg, for jeg s\u00e5 bare mange lyse frakker og mennesker som satt der. \r\n\r\nDet f\u00f8rste de bestemte seg for \u00e5 gj\u00f8re med meg var \u00e5 sette meg p\u00e5 en 3-dagers lakeroljekur, jeg hadde jo ikke v\u00e6rt p\u00e5 do p\u00e5 10 dager. Tr\u00f8ste meg, det var ikke bare bare, sterke magesmerter og svettetukter. Klarte nesten ikke \u00e5 holde meg fast p\u00e5 dosk\u00e5la n\u00e5r det meldte sin ankomst. Da m\u00e5tte jeg bare sp\u00f8rre stomisykepleieren; \"- finnes det virkelig ikke en \"snillere\" m\u00e5te \u00e5 t\u00f8mme tarmene p\u00e5? Lever vi i 2009 eller?\" \r\nSenere p\u00e5 dagen da jeg \u00e5 spiste lunsj b\u00e6sja jeg p\u00e5 meg. Det rant nedover l\u00e5rene, og det var s\u00e5 utrolig pinlig. Det satt heldigvis bare ei jente der, en rullestolbruker, og jeg glemmer aldri det hun sa- \"det g\u00e5r bra, det er s\u00e5nn som skjer\"...\r\nDen natta sov jeg ikke, angsten fylte meg. Jeg fikk pustevansker og hodet mitt var fylt med 1000 tanker. Jeg f\u00f8lte meg som et lite barn igjen, og ropte h\u00f8yt inni meg etter mamma og pappa....\r\nDagen etterp\u00e5 kom det en mannlig sykepleier p\u00e5 inn p\u00e5 rommet mitt. Det var f\u00f8rste dagen i hele mitt liv at jeg ikke hadde lyst til \u00e5 st\u00e5 opp. Det hjalp akkurat ikke p\u00e5 at han begynte \u00e5 snakke om stomi til meg heller, helt utrolig men sant. Jeg var jo nervevrak etter den t\u00f8ffe natta. Da bestemte jeg meg for at jeg ville hjem, og fra den dagen ble jeg dagpasient i noen uker..\r\nTiden etter har v\u00e6rt som en \"rollercoaster\". Den sosiale angsten for \u00e5 ikke b\u00e6sje p\u00e5 meg, og at jeg fjerter ukontrollert. Har jeg husket \u00e5 ta med hansker, v\u00e5tservietter, kateter og gelen? Tar fort til t\u00e5rene og gr\u00e5ter for ingenting. Opps\u00f8ker all mulig hjelp jeg kan f\u00e5, og krysser fingrene for at jeg skulle bli bra igjen.\r\n\u00c5 f\u00e5 v\u00e6re sammen med barna min mann, som jeg elsker over alt p\u00e5 jord, er den beste medisinen for meg.\r\nMen, uansett, dette er min krise. \u00c5 ikke kjenne noe er helt forferdelig og jeg skal gj\u00f8re alt jeg kan for at jeg og min kj\u00e6re skal holde sammen.... \r\nI dag er jeg delvis uf\u00f8r, og har f\u00e5tt andre plager i tillegg til CE. Jeg har f\u00e5tt medhold fra NPE. Og med det samme, hvis det er noen andre der ute som har samme skaden som meg, s\u00e5 ta gjerne kontakt p\u00e5 v\u00e5r facebook side som vi har opprettet....","name":"Rannveig","pic":"d602e154b398790080ea7ebd244f6aec.jpg"}
{"title":"Ble lam etter legetabbe","text":"Ble lam og rullestolbruker etter en feil operasjon i ryggen. Legen satte staver inn i ryggen p\u00e5 feil m\u00e5te slik at ryggmargen ble skadet. Det kom frem etterp\u00e5 at han blant annet ikke hadde gjort alle n\u00f8dvendige unders\u00f8kelser og f\u00f8lgt forsvarlige rutiner under operasjonen. Lever n\u00e5 i tilegg med kroniske smerter. Fikk innvilget erstatning og informasjon fra spesialist om at opeasjonen ikke trengte v\u00e6rt utf\u00f8rt. Sykehuset og legen som opererte meg har aldri gitt noen som helst form for innr\u00f8mmelse eller beklagelse, men legen kommenterte at informasjonen jeg hadde f\u00e5tt fra spesialisten var \"oslo-preik\" s\u00e5 snudde han p\u00e5 h\u00e6lene og gikk. Han hadde ogs\u00e5 en del andre holdninger som var virkelig skammelige. Jeg kan tilgi en menneskelig feil, men tilgir ALDRI at jeg ikke har f\u00e5tt en beklagelse, og den arrogansen legen viste.","name":"Nina Olsen","pic":""}
{"title":"ELENDIGE LEGER","text":"Min Historie,\r\nI 1981 fikk jeg hjerneslag. V\u00e5knet opp hjemme tidlig. Vinduet jeg s\u00e5 mot la seg 180\u00a4 til hver side. Vedvarte en stund, men ble etterhvert bedre.\r\nSenere p\u00e5 dagen var jeg i garasjen for \u00e5 reparere en bil som var jekket opp. bilen begynte dreie seg 360\u00a4. Jeg sto p\u00e5 kne, og v\u00e5knet ved at jeg sto med hodet i gulvet.\r\nSelvsagt forsto jeg noe var galt, og kontaktet lege. Denne sa; du har virus, og m\u00e5 ta det med ro ett par dager.\r\n11 \u00e5r senere; jeg svimer av og havner hos lege. 4 timer senere v\u00e5kner jeg p\u00e5 seng ved siden av en lege. Han sier; jeg har ringt central-sykehuset og snakket med spesialist; Det feiler ikke deg noe! Sp\u00f8rsm\u00e5l fra meg, kan jeg kj\u00f8re bil? Ta det med ro ett par dager.\r\nSelv jeg forsto noe var riv ruskende galt, og ringte min venn og en av landets mest kjente leger - forklarte situasjonen. \u00d8yeblikkelig sa han; du har hatt hjerneinfarkt - kom deg til lege - N\u00c5!\r\nNy - bekjent leg ble kontaktet, som igjen sender meg p\u00e5 central-sykehuset. Ved scanning ble konstatert hjerne-infarkt - lege og sykepleier bekreftet.\r\nJeg ble dyttet\/vinket ut igjen - UTEN KOMMENTARER, og UTEN MEDISINER.\r\nYtterligere noen \u00e5r g\u00e5t - totalt ca 14 \u00e5r, s\u00e5 kjenner jeg at jeg har STORE problemer. Noe er kjempegalt, og forst\u00e5r detg er alvorlig.\r\nSkaffer meg en lege utenfor mitt distrikt, som sier; du kommer hit \u00f8yeblikkelig!\r\nEtter et par timer sitter jeg p\u00e5 hans kontor. Han tar blodtrykk, ser p\u00e5 meg, og sier; \u00e5ssen f--- har du kommet hit?\r\nVet du hva du har i blodtrykk?\r\n??? Du har 260\/160, og st\u00e5r ikke opp av stolen. Jeg ringer etter ambulanse.\r\nF\u00f8rst da , fikk jeg medisiner\r\nSenere har jeg hatt ytterligere 3 hjerneslag - FORDI OGS\u00c5 denne legen unnlot \u00e5 gj\u00f8re hva han skulle. Mvh. Martin\r\nTILLIT til legestanden er null. Legene gir f---.","name":"martin","pic":""}
{"title":"da jeg holdt p\u00e5 og miste jenta mi .","text":"i 2007 ble lille jenta v\u00e5r p\u00e5 da 13 mnd veldig syk. Hun fikk f\u00f8rst en form for influensa og kom seg liksom aldri av den. En fredag i mai begynte hun og puste veldig rart. mentaltilstanden hennes var fin, hun var v\u00e5ken og blid jente som vanlig, men pusten hennes var ikke normal. Vi reiste til doktor, og der ble hun sett p\u00e5 og ingen pr\u00f8ver ble tatt. fortvilet sendt hjem fordi hun var s\u00e5 fin form sa de. Hun sov hele natten til l\u00f8rdag, og n\u00e5r vi skulle vekke henne om morgenen s\u00e5 ville hun ikke v\u00e5kne. Og de v\u00e6rste var at nesa hennes var marinebl\u00e5,m\u00f8rk stygg farge. Ringte f\u00f8rst 113 ,men de kunne ikke gj\u00f8re noe f\u00f8r lege hadde vurdert henne, noe jeg og mannen syntes var rart n\u00e5r hun var noe lignende i koma, iverfall ikke bra tegn at hun ikke reagerte p\u00e5 oss,og hadde den ekkle pusten. Ringte s\u00e5 fortvilet til legevakten og ble m\u00f8tt av en sint og irritert mannlig lege, jeg f\u00f8lte at jeg forstyrret han. jeg la fram hvordan vesla v\u00e5r var og da hadde han diagnosen klar uten og se p\u00e5 henne mente han. Urinveisinfeksjon. Viss vi ville ha legehjelp ,s\u00e5 m\u00e5tte vi komme til han, for han hadde ikke f\u00f8rerkort og kom seg bare frem med drosje. 1\/2 time unna var han, s\u00e5 vi hoppa inni bilen, da hadde hun sovet i 15 timer i strekk. kom frem og der var det ingen lege.Plutselig svinger en drosje inn og ut kommer legen, beruset . Sjangler opp trappa og inn p\u00e5 kontoret sitt. Vi m\u00e5tte vente, vente og vente fordi han skulle se p\u00e5 noen andre f\u00f8r oss, greit nok. I disse minuttene forverret vesla seg,og vi ble reddere og reddere og skj\u00f8nte at noe var veldig galt. S\u00e5 fikk vi komme inn. Han tok ikke p\u00e5 henne en gang. Han var borti pannen hennes med 2 fingre og sa \" 37.5 , sm\u00e5 barn som ikke har feber er heller ikke syke\" Han s\u00e5 en ting og det var at hun var dehydrert, og spurte hva hun hadde drukket i det siste. Da sa vi vann. Da klikka han fulstending og spurte hvem i H..... som hadde sagt at hun skulle ha vann , det var jo det st\u00f8rste svineriet en kunne ha i seg. COLA skulle hun drikke , det var viss knallbra for barn. S\u00e5 ville han at vi skulle sette p\u00e5 en s\u00e5nn tissepose for barn s\u00e5 han fikk tatt urinpr\u00f8ve. Jeg sa at hun var veldig s\u00e5r nedentil , s\u00e5 det vilde jeg ikke gj\u00f8re , da mente han jeg var frekk og at jeg motsa hans sin profesjonalitet.(seinere fikk jeg vite at jeg hadde handlet rett , da han egentlig skulle tatt en uristix i bleia hennes og f\u00e5tt svarene sine der.) S\u00e5 senda han oss avg\u00e5rde til en butikk s\u00e5 hun fikk Cola , for da ble hun bedre mente han. Vi dro, trodde p\u00e5 han , kj\u00f8pte cola, vesla blei enda verre og spydde som en gal. Da fikk jeg nok. Reiste tilbake og forlangte sykebil ,ivertfall f\u00e5 reise til sykehuset . Neeei sa han , det var jo bare urinveisinfeksjon. Jeg tror vi stod en halv time og trygla og bad om og f\u00e5 komme p\u00e5 sykehuset. Tilslutt ordna han s\u00e5 vi fikk reise. Ingen sykebil bare oss. S\u00e5 vi dro nedover , og n\u00e5r vi kom halveigs skjedde noe med Vesla , s\u00e5 vi ringte 113 og heldige var vi da, for sykebilen var 5 min unna. Etter det gikk alt veldig fort , for inne i sykebilen holdt vesla p\u00e5 og d\u00f8. Kom oss til sykehuset og der skjedde alt ogs\u00e5 veldig fort. Vesla fikk masse slanger ,n\u00e5ler her og der. blei trilla til intensiven og mens vi satt der og s\u00e5 p\u00e5 den vesle jenta v\u00e5r, s\u00e5 begynte hun og spy en m\u00f8rk veske, som jeg trodde var blod,men det var \"bare\" colaen. Da ble jeg geleidet ut ,for dette taklet jeg ikke. Vi fikk et lite rom og l\u00e5 hele natten og venta p\u00e5 beskjed. Om morgenen etter null s\u00f8vn , kom en dame inn og sa vi kunne komme til henne. Da fikk vi vite at hun hadde f\u00e5tt Diabetes 1 , hadde over 50 i blodsukker (skal ligge normalt mellom 4-7) og svevde mellom liv og d\u00f8d da hun kom inn kvelden f\u00f8r. Der og da holdt jeg p\u00e5 og svime av, hvordan i all verden hadde den legen tenkt? Og jeg f\u00f8lte meg som en d\u00e5rlig mor som ikke hadde skj\u00f8nt noe. Dagene etter fikk vi vite at vi ikke hadde gjort noe galt.den mannlige Legen vi hadde v\u00e6rt hos hadde ringt l\u00f8rdag hadde ringt til legen vi var hos fredag og skjelt henne ut og sagt at det var deres skjyld alt sammen. Og i rapporten fra fylkeslegen kalte han vesla Djevelungen og vi var hysteriske foreldre. Og jeg som f\u00f8lte at jeg tok alt litt for rolig da jeg trodde det \"bare\" var urinveisinfeksjon.Noe hun ogs\u00e5 skulle blitt sendt til sykehuset for, det er nemmelig ogs\u00e5 veldig farlig for sm\u00e5e barn. Den mannlige legen r\u00f8mte landet etter dette.Og slapp unna refs fra fylkeslegen. Jenta v\u00e5r er i god form idag og takler diabetesen veldig bra. Selv om det kunne blitt oppdaget mye tidligere. Jeg er veldig redd for og bruke legene her , s\u00e5 vi har f\u00e5tt god oppf\u00f8lging og kan komme til sykehuset viss det er noe spesielt. Jeg bruker skjeldent lege til meg selv ogs\u00e5, og n\u00e5 venter vi nr 2 og jeg er redd. Skal det virkelig v\u00e6re s\u00e5nn i norge ?","name":"Stine","pic":"469edf499981de1ef28bc9afcc4c17fc.jpg"}
{"title":"V\u00e5r s\u00f8nn ble hasteoperert","text":"I 2003 var v\u00e5r s\u00f8nn nesten 2 \u00e5r og ble plutselig veldig d\u00e5rlig. Han fikk h\u00f8y feber, veldig slapp og almenntilstanden var veldig d\u00e5rlig. Det lille vi klarte \u00e5 f\u00e5 i ham av mat kastet han opp etter kun ett par minutter. Vi trodde han hadde omgangssyke og tenkte at det ville g\u00e5 raskt over s\u00e5 vi passet p\u00e5 han kontinuerlig det neste d\u00f8gnet. Han ble enda d\u00e5rligere og dagen etter tok vi ham til legevakten i Sandnes. Der fikk vi komme inn til en lege som snakket veldig d\u00e5rlig norsk. Vi pr\u00f8vde \u00e5 forklare problemet for ham, men vi f\u00f8lte at han ikke forsto hva vi snakket om. Vi m\u00e5tte repetere gang p\u00e5 gang sakte slik at han skulle forst\u00e5 det vi sa. Etter en stund sa han at det er bare vanlig omgangssyke og ba oss om \u00e5 g\u00e5 hjem og gi barnet vann og chips med salt. Chipsen og saltet ville gj\u00f8re ham bedre men hvis almenntilstanden ble forv\u00e6rret kunne vi komme tilbake igjen. HVA? Om almenntilstanden ble v\u00e6rre? Vi pr\u00f8vde \u00e5 forklare ham at s\u00f8nnen v\u00e5r ikke klarte \u00e5 drikke eller spise og det ble kastet opp kun etter ett par minutter og at almenntilstanden hans var veldig d\u00e5rlig, men legen mente at det ikke var noe \u00e5 bry seg om for dette var ikke noe alvorlig. S\u00e5 ble vi vist ut av kontoret for det var mange andre som ventet p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 komme inn til legen. Og s\u00e5 sto vi ute p\u00e5 gangen og vi viste like lite som da vi kom. Dette godttok vi ikke! Rett og slett. Vi nektet \u00e5 g\u00e5 ut av gangen f\u00f8r vi hadde f\u00e5tt snakket med en annen lege. En hyggelig sykepleier p\u00e5 legevakten h\u00f8rte p\u00e5 oss og s\u00e5 p\u00e5 s\u00f8nnen v\u00e5r og skj\u00f8nte raskt at her var det noe som ikke stemte. Hun ble overrasket n\u00e5r hun h\u00f8rte hva legen hadde sagt om vann og chips. Hun ba oss vente og s\u00e5 gikk hun inn p\u00e5 ett kontor. N\u00e5r hun kom ut igjen s\u00e5 hadde hun snakket med en annen lege og forklart situasjonen v\u00e5r. Han kom ut og s\u00e5 p\u00e5 barnet og forsto at noe var galt. Han fortalte at vi m\u00e5tte inn p\u00e5 sykehuset i Stavanger med en gang og lurte p\u00e5 om vi \u00f8nsket ambulanse eller om vi ville kj\u00f8re selv. Vi valgte \u00e5 kj\u00f8re selv da det kun tar 12 minutter. Da vi kom til sykehuset ble v\u00e5r s\u00f8nn straks lagt inn p\u00e5 barneavdelingen og diverse tester ble utf\u00f8rt. Mor ble liggende p\u00e5 sykehuset mens far reiste hjem. N\u00e5r far kom p\u00e5 sykehuset var sengen tom og etter mye springing i gangene kom far til ett rom der de spr\u00f8ytet kontrastmiddel inn i tarmene for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 fikse problemet. V\u00e5r s\u00f8nn hadde f\u00e5tt diagnosen Invaginasjon som er n\u00e5r tarmen trekker seg inn i seg selv og skaper en blokkasje. Etter mange fors\u00f8k m\u00e5tte de gi opp og v\u00e5r s\u00f8nn ble lagt p\u00e5 operasjonsbordet. De kunne ikke vente lenger da det kunne skape enda flere komlplikasjoner. Etter 2 timer var v\u00e5r s\u00f8nn operert med ett stort arr over hele magen. Men i live og i god form. Ca. 15 timer etter at legen p\u00e5 legevakten ba oss g\u00e5 hjem og gi barnet vann og chips s\u00e5 var v\u00e5r s\u00f8nn ferdig operert og i bedre form. Tenk hvis vi hadde fulgt legens r\u00e5d! Da hadde nok utfallet v\u00e6rt anderledes. Vi mener problemet er at legene har alt for mye \u00e5 gj\u00f8re og det blir mer fokus p\u00e5 kvantitet enn p\u00e5 kvalitet. Og s\u00e5 var det spr\u00e5kbarrieren da. Burde det ikke v\u00e6re noen krav til legene at de kan forst\u00e5 hva som blir sagt? Dette forhindrer jo at det blir misforst\u00e5elser.","name":"Kenneth Enoksen","pic":"2d858a74777255db511914d22639c66c.jpg"}
{"title":"Sykehjemmet drepte mamma med overlegg. Fylkeslegen var kriminell.","text":"Pleierne lyver at beboer har drukket godt og har beboer liggende uten intraven\u00f8s v\u00e6ske og ringer ikke legevakt og p\u00e5r\u00f8rende, for \u00e5 fremkalle d\u00f8den. De drepte mamma med innt\u00f8rking i 2002. Hun ble syk, fikk ikke intraven\u00f8s v\u00e6ske. Var dehydrert med temperatur p\u00e5 42.3. De ringte ikke legevakt og meg, n\u00e5r hun ble alvorlig syk. Da jeg ble oppringa var hun d\u00f8ende. Bestyreren sa til meg, hva jeg kunne gj\u00f8re der hos et d\u00f8ende menneske. Innt\u00f8rkingen oppdages ikke n\u00e5r beboer d\u00f8r p\u00e5 sykehjemmet. Da mamma kom til sykehuset var hun d\u00f8ende og dehydrert. D\u00f8de br\u00e5tt om kvelden. I denne saken l\u00f8y pleierne for tilsynslegen at mamma drakk tilfredsstillende. Jeg klaget p\u00e5 behandlingen til fylkeslegen. Tilsynslegen forfalsket journalen til mamma i sin redegj\u00f8relse til fylkeslegen, og skrev at hun ville d\u00f8. Fylkeslegen korrumperte saken og har i sin saksbehandling lagt til grunn forfalskningen fra tilsynslegen. Har utelatt sakens faktiske kjerne, at mamma egentlig ble feilbehandlet av legen, at pleierne hadde l\u00f8yet og at de ikke ringte legevakt og meg n\u00e5r hun ble alvorlig syk. Fylkeslegen har l\u00f8yet p\u00e5 mor og meg, stykket opp saken, diktet opp p\u00e5stander i samsvar med dokumentforfalskningen fra tilsynslegen. Jeg anmeldte saken for sent til politiet, var ikke obdusert. Politiet gjorde ikke noe fordi saksbehandlingen fra fylkeslegen er korrupsjon og henla min anmeldelse p\u00e5 grunn av bevisets stilling. Det er et \"m\u00f8nster\" i det som skjedde mens mor var p\u00e5 sykehjemmet. Personalet unnlater og gj\u00f8re ting som de har plikt til \u00e5 gj\u00f8re. Mamma fikk ikke vedtak om at hun hadde f\u00e5tt fast plass der. De meldte flytting til sykehjemmet for henne. Flyttemelding var underskrevet av en kontoransatt. Hun fikk heller ikke kvitteringen som hun skulle ha fra folkeregisteret. Vi ble ikke informert om noe. Jeg fikk bevist to forhold, at sykehjemmet dreper mennesker med innt\u00f8rking og at fylkeslegen var kriminell, tar parti med helsepersonellet. Jeg var blitt klar over begge forholdene tidligere. Det var en lignende sak som ble klaget p\u00e5 til fylkeslegen nesten samtidig som jeg klaget. Det var skrevet om i lokalavisen. I den saken d\u00f8de beboer p\u00e5 sykehjemmet, ble ikke sendt til sykehus. Datteren av beboer ringte sykehjemmet for \u00e5 gratulere moren med dagen. Moren er da s\u00e5 syk at hun nesten ikke klarer \u00e5 prate med datteren. Datteren ba en sykepleier p\u00e5 sykehjemmet at de m\u00e5tte ringe legevakten. Pleieren nektet bestemt \u00e5 ringe legevakten og svarte datteren at hun ikke kunne sitte mange mil unna og vurdere hvor syk moren var. Neste dag ringer samme pleier ved sykehjemmet til datteren og opplyser at moren bare har noen timer igjen \u00e5 leve. Litt senere samme dag ringer pleieren tilbake til datteren og forteller at moren er d\u00f8d av hjertesvikt. I den saken har fylkeslegen avsl\u00e5tt datterens klage. I min sak har de lagt til grunn forfalskningen og utelatt sakens faktiske kjerne. Skrevet om saken, fra aktiv til passiv d\u00f8dshjelp, konkludert med brudd p\u00e5 helsepersonelloven, at mamma ikke fikk nok hjelp i livets siste fase. Mamma hadde f\u00f8r hatt et opphold p\u00e5 sykehjemmet, hun oppdaget da et tilfelle hvor pleierne l\u00f8y for p\u00e5r\u00f8rende at beboer hadde drukket godt. Litt senere d\u00f8de beboer. Dette gikk i oppfyllelse i hennes andre opphold p\u00e5 sykehjemmet, hvor de drepte henne og pleierne har denne gangen l\u00f8yet for tilsynslegen at hun drakk nok. Neste dag n\u00e5r hun ble innlagt p\u00e5 sykehuset var hun dehydrert og d\u00f8ende. Det er en likhetstrekk mellom begge oppholdene p\u00e5 sykehjemmet. Under hennes f\u00f8rste opphold begynte en kreftkul og vokse i pannen. Hun ble unders\u00f8kt av den samme tilsynslegen, som sa det ikke var noe \u00e5 bekymre seg for. Henviste henne heller ikke da videre til sykehus. Hun fikk flere kuler, men personalet gjorde ikke noe med kulene. Det fikk som resultat at kreften fikk utvikle seg i \u00e5tte mndr f\u00f8r hun fikk behandling. Jeg klaget fylkeslegens avgj\u00f8relse inn for departementet, som igjen har tatt parti med fylkeslegen. De vurderte ikke alle sider av saken som de skulle gj\u00f8re. Helsevesenet har \u00f8delagt livet mitt med denne saken. Sykehjemmet drepte mamma og fylkeslegen forsterket det hele, at de korrumperte saken. L\u00f8y p\u00e5 mor som er d\u00f8d og p\u00e5 meg. Jeg fikk aldri avsluttet saken. Hadde anledning av politiet \u00e5 reise privat straffesak for domstolene. Men hadde ikke \u00f8konomi til det.","name":"Bj\u00f8rnar Hansen","pic":""}
{"title":"Mamma d\u00f8de av legetabbe, og jeg ble d\u00f8mt til d\u00f8den","text":"Min mamma d\u00f8de av en kreftsvull p\u00e5 3.5 kg som skulle v\u00e6rt oppdaget 3 \u00e5r f\u00f8r hennes d\u00f8d. Mamma klarte ikke puste lenger, var bl\u00e5 p\u00e5 leppene og klarte ikke holde p\u00e5 urinen de siste m\u00e5nedene og var veldig redd. Da hun var til legen 2 uker f\u00f8r hun d\u00f8de, sa han at hun var sprek som en ungfole, hjerte til en 17 \u00e5rign. Mamma spiste ikke fra 25 desember 1997 til hun d\u00f8de 13. april 1998. Hun var mager, blek og bl\u00e5 og helt ugjennkjennelig. Men legen tok en titt p\u00e5 henne og sendte henne hjem........ Kom ikke noe sted med saken da vi hadde den oppe i pasientskade....","name":"Eldrid Antonesen","pic":""}
{"title":"Reddet fra prostatakreft:","text":"Jeg fikk prostatakreft etter at \u00e5rlig i 5 \u00e5r gikk til ders\u00f8kelse hos fastlege og en annen privatpraktikant. Ingen tok blodpr\u00f8ve. De kjente etter med en fing og sa alt er OK. Min kone ble s\u00e5\r\nirritert over m\u00e5ten jeg ble behandlet p\u00e5 at hun tok direkte kontakt. (Hun er selv lege). Da ble det fart i sakene. Blodpr\u00f8ve ble tatt og det ble fastsls\u00e5tt at jeg sansynligvis hadde kreft, men biopsi m\u00e5tte f\u00f8rst tas. Det viste seg at jeg jeg hadde kreft i de tre biopsiene som ble tatt. En urolog tok fatt i saken umiddelbart og spurte hvor lang tid jeg trengte p\u00e5 \u00e5 ford\u00f8ye dette. Jeg kunne bare si det er un\u00f8dvendig, jeg har tenkt i 5 \u00e5r. Han ledet meg til \u00e5 ta str\u00e5ling. Det skulle gi de beste resultatne. Etter en uke var jeg p\u00e5 plass og fikk behandling. Jeg har v\u00e6rt frisk n\u00e5 i 8 \u00e5r.","name":"Joachim","pic":""}
{"title":"Tabbe av fastlegen","text":"Min spreke 64\u00e5rige bror,ble utsatt for en hurtig d\u00f8d p\u00e5 grund av flere tabber av fastlegen. Opps\u00f8kte lege, da han hadde maveproblemer. Diagonose, maves\u00e5r. I l\u00f8pet av en tre m\u00e5neder's periode, med to kurer, ble han bare v\u00e6rre. N\u00e5 mente legen det var mark i maven, ny kur. Etter fem m\u00e5neder, opps\u00f8kte samboeren en lege ved sykehuset, der de bor. Han ble \u00f8yeblikkelig lagt inn. Kreft i tykktarm, med spredning til lever. Ble opperert og sydd igjen. 14 dager senere var han borte.\r\nTror sykehuset tok saken opp med helsetilsynet, og legen mistet retten til \u00e5 praktisere.","name":"Roger","pic":""}
{"title":"mistet datter","text":"Jeg fikk tvillinger, 2 jenter 6 des 1999. Hilda Marie e f\u00f8dd med vannhodet, vart fulgt veldig godt opp av sykehuset, helt til den fatale dagen. Var blitt drillet p\u00e5 symptomer med shuntsvikt og kor viktig det var \u00e5 komme fort til sykehuset om det skulle skje. 8 mars 2001, ble Hilda d\u00e5rlig med alle symptom om shuntsvikt, vi ankom sykehuset p\u00e5 kvelden, men vart m\u00f8tt av en kvinnelig lege som sa det var omgangsyke og ikke ville ta ct- unders\u00f8kelse av shunten. Natt til 9 mars reiste Hilda seg i sengen og strekket seg til meg, og d\u00f8de i armene mine...D\u00f8ds\u00e5rsaken var:Shuntsvikt. Sykehuset skjermet legen, som slapp \u00e5 st\u00e5 til rette for noe. Pasientskadeerstatningen kom frem til at sykehuset hadde vore uaktsomme, men ikke grovt uaktsomme...Jeg sitter igjen med eit barn forlite og eit stort savn kvar einaste dag...","name":"Bodil Kolltveit","pic":"60c85423ca5043eeb3d88b4159dff3b9.jpg"}
{"title":"Det er best \u00e5 holde seg frisk","text":"Jeg ble feiloperert i blindtarmen n\u00e5r jeg var liten, og har et utrolig stygt arr igjen for den tabben.\r\nMin bestemor d\u00f8de av blodforgiftning p\u00e5 grunn av en sykehus feil.\r\nMin s\u00f8ster har hatt ekstrem allergi (utslett\/kl\u00f8e) siden hun fikk den siste vaksinen i ungdomskolen, men ingen leger eller spesialister vil vedkjenne at den vaksinen kan v\u00e6re \u00e5rsaken.\r\nVi har aldri sett noe erstatning for noe av dette, og jeg har INGEN tro p\u00e5 det norske helsevesen!","name":"Karma86","pic":"e54fef3c97d0306ddcbfb3cfae809082.jpg"}
{"title":"Legevakten fikk meg til \u00e5 f\u00f8le meg dum!","text":"Fikk en akutt kneskade under en h\u00e5ndballkamp og endte p\u00e5 legevakten. Dette var sent p\u00e5 kvelden, rett f\u00f8r stengetid. Da jeg kom inn til legen ble det gjort noen \"b\u00f8y og t\u00f8y\" \u00f8velser og jeg ble sendt hjem med smertestillende og beskjed om at det sannsynlig ikke var noe alvorlig, kanskje en liten rift i menisken. Ble satt opp p\u00e5 en kontrolltime en uke etter, var ikke snakk om \u00e5 bli rekvidert til MR-unders\u00f8kelse.\r\n\r\nEtter to dager var hele beinet mitt 3 ganger s\u00e5 stort, varmt og \u00f8mt. Bekymret for blodpropp ringte jeg legevakten og fortalte om min bekymring. Svaret jeg fikk i andre enden fikk meg til \u00e5 f\u00f8le meg dum og naturligvis var det ikke blodpropp. Men om jeg absoultt insisterte p\u00e5 \u00e5 komme s\u00e5 kunne jeg det da. Satt igjen med f\u00f8lelse om \u00e5 ikke bli tatt p\u00e5 alvor, s\u00e5 jeg reiste til en annen legevaktsbase i byen. Der ble jeg straks direkte send tl sykehus hvor jeg ble behandlet for blodpropp og innlagt i 3 dager og medisinering i 6 mnd etterp\u00e5. Heldigvis gikk det bra med meg denne gang, men kunne g\u00e5tt riktig ille om proppen hadde l\u00f8snet og vandret opp til hjertet. \r\n\r\nEtter noen dager var jeg hos min fastlege som ikke var i tvil om at jeg skulle rekvideres til MR med mitt skadde kne. Det ble konstantert avrevet fremre korsb\u00e5nd og satt opp til operasjon. Grunnet blodpropp m\u00e5tte denne utsettes 7 mnd, noe som er frustrerende for en aktiv h\u00e5ndballspiller \u00e5 f\u00e5 en enkstra lang vei tilbake.\r\n\r\nSendte inn klage til fylkeslegen og saken ble gransket. Det ble p\u00e5pekt flere feil utf\u00f8rt av legevakten jeg var p\u00e5 f\u00f8rste gang, b\u00e5de i unders\u00f8kelse av kneet, samt at det ikke ble tatt noen medisinsk historie av meg som kunne ha ung\u00e5tt blodproppen. Samtidig ble det p\u00e5pekt feilaktig behandling n\u00e5r jeg ringte tilbake etter 2 dager med bekymring om blodpropp. \r\n\r\nDet eneste som skjedde var at legevakten fikk en \"fy-fy\" p\u00e5pekelse av min behandling. M\u00e5tte jeg bare be og h\u00e5pe p\u00e5 at ingen andre opplever det samme, og anbefaller alle \u00e5 opps\u00f8ke private leger\/sykehus - ja det koster mye, men de tar seg i allefall tid til deg som pasient fremfor statlige leger som jobber etter prinsippet \u00e5 behandle flest mulig p\u00e5 kortest mulig tid!","name":"d\u00e5rtig erfaring","pic":""}
{"title":"\"Mystiske smerter\"","text":"Mamma var i slutten av 50-\u00e5rene og jobbet innen eldreomsorgen. Da hun gikk til fastlegen sin med sterke ryggsmerter fikk hun beskjed om at hun hadde lumbago, hekseskudd o.l., relatert til alder og jobb. Et \u00e5r senere hadde hun sterke smerter i b\u00e5de rygg og mage. Fastlegen hadde dette \u00e5 si: \"det var da mystisk\". Etter flere resultatl\u00f8se bes\u00f8k hos fastlegen dro hun og pappa til et privat medisinsk senter. Da resultatet av pr\u00f8vene derfra var klare, ble hun lagt inn p\u00e5 sykhuset samme dag. Mamma d\u00f8de tre m\u00e5neder senere av kreft. Jeg mistet mamma i ung alder og kan ikke la v\u00e6re \u00e5 tenke p\u00e5 om hun fortsatt hadde levd dersom hun hadde hatt en annen fastlege.","name":"Anonym","pic":""}
{"title":"F\u00f8dselsskade. Erfaringer med NPE","text":"Datteren min fikk en alvorlig hjerneskade i forbindelse med f\u00f8dsel.\r\n\r\nVannet gikk, CTG-registereringen ga grunn til bekymring, lege ble tilkalt flere ganger av jordmor, men kom ikke. Etter ca 5 timer ble det gjennomf\u00f8rt et hastekeisersnitt, men for sent.\r\n\r\nVi ble veldig godt ivaretatt under den tiden datteren v\u00e5r var innlagt p\u00e5 sykehusets akuttavdeling (ca 1 m\u00e5ned). Dessverre kan vi ikke si det samme om sykehusets fremstilling av hendelsesforl\u00f8pet (til tilsynsmyndigheter og NPE), som var en sv\u00e6rt \"sminket\" historie. Denne delen av historien endte med at en av sykehusets egne lege kom med nye og korrekte opplysninger under NPEs behandling av saken.\r\n\r\nN\u00e5r det gjelder pasientskadesaken, ble det tidlig klart at datteren v\u00e5r hadde blitt utsatt for feilbehandling og blitt skadet som f\u00f8lge av dette. P\u00e5 grunn av uklarhet knyttet til hvilke deler av skadene som kunne knyttes til feilbehandlingen m\u00e5tte vi likevel g\u00e5 til domstolene med saken. Kun f\u00e5 dager forut for hovedforhandling innr\u00f8mte Pasientskadenemnda fullt ansvar for skadene. Det hadde da g\u00e5tt nesten 6 \u00e5r siden saken ble meldt inn til NPE. Saken ble deretter sendt tilbake til NPE til utm\u00e5ling. Det har n\u00e5 g\u00e5tt i overkant av 7 \u00e5r, og utm\u00e5lingsvedtaket er p\u00e5klaget til PNE. Vi regner det som rimelig sannsynlig at saken nok en gang vil bli brakt inn til domstolene. Det store sp\u00f8rsm\u00e5let er: Vil vi blir ferdige med saken f\u00f8r datteren v\u00e5r fyller 10 \u00e5r?\r\n\r\nMitt r\u00e5d til foreldre i tilsvarende situasjon: Bring saken inn for NPE, men vurder meget n\u00f8ye om dere har behov for advokatbistand (gjerne med spesialkompetanse i pasientskadesaker). NPE-systemet bygger p\u00e5 at man ikke skal trenge advokatbistand under utredningen av ansvarssp\u00f8rsm\u00e5let. Etter min mening er f\u00f8dsesskadesaker s\u00e5 kompliserte (medisinsk og juridisk), at svaret gir seg selv. \r\nHusk ogs\u00e5 at bare ca. en tredjedel f\u00e5r medhold. Og kle dere for en vinternatt. Som v\u00e5r historie viser er saksbehandlingstiden i slike saker hinsides alt.","name":"Pappa","pic":""}
{"title":"Ble sendt hjem med brudd i ryggen","text":"For sykehuset er dette garantert kun nok en \"uheldig\" episode , men for meg er situasjonen h\u00e8lt annerledes .\r\nVurderer \u00e5 skrive en bok om dette tilfellet , men velger kortfattet \u00e5 si at behandlingen jeg fikk ved sykehuset var TOTALT frav\u00e6rende.\r\nI ettertid fikk jeg en beklagelse muntlig: det var desverre mange vikarer hos oss denne sommeren .\r\nJavel tenker jeg .... ikke bli skadd om sommeren for DA D\u00d8R DU!\r\n\r\nSak: Jeg skled \/ ramlet ned landet p\u00e5 en stor spiss stein med ryggen.\r\n\r\nHar i ettertid f\u00e5tt p\u00e5vist brudd i 3.rygghvirvel\/tverrtagg.\r\n\r\n( en overlege ringte meg fra sykehuset dagen etter og spurte hvordan jeg hadde det , etter at jeg forklarte hvordan ting var fortalte han at de ikke hadde folk til \u00e5 \"lese\" \/se p\u00e5 bilder om kvelden og at det var derfor jeg ble sendt hjem .\r\n\r\nGreit for meg, s\u00e5 ny konklusjon, bli for all del ikke syk eller ikke ha uhell p\u00e5 kvelden om sommeren for da ligger en virkelig ille an.\r\n\r\nLang k\u00f8 i mottaket er noe ingen kan noe for og er en naturlig hendelse!\r\n\r\nN\u00e5r jeg endelig kom inn til legen hadde 2 andre pasienter som kom ETTER meg f\u00e5tt behandling f\u00f8rst.\r\nIkke s\u00e5 veldig lite irriterende det.\r\n\r\nS\u00e5 til saken.\r\n\r\nFortalte kort om skadeforl\u00f8p der legen derp\u00e5 ser lett \u00e5 taket og sa han ville gi meg en sykemelding. Kunne ikke annet enn \u00e5 le der og da ....skulle nok ikke ha gjort d\u00e8t .... for etter \u00e5 ha kranglet til meg et r\u00f8ntgenbilde av korsrygg endte jeg med en bestilling av lungene som sitter 1 METER h\u00f8yere opp ..... \r\n\r\nJeg ble deretter sendt hjem med en muntlig \"god bedring\". Dagen etter fikk jeg s\u00e5 en telefon av en klarttalende overlege med budskapet fracture lumbaltkolomna.r.3\r\n\r\nJeg fikk s\u00e5 beskjed om \u00e5 ligge veldig rolig ..... i ca 3-4 uker ... det gikk veldig av seg selv ... for ryggen ville ikke annet enn \u00e5 v\u00e6re veldig i ro!\r\n\r\nGOD SOMMER !","name":"Frode","pic":"0e3138aa9140e5da01050f11c435b620.jpg"}
{"title":"Lille gutten min.","text":"4. mai v\u00e5kner barnet mitt p\u00e5 3,5 \u00e5r og spyr ekstreme mengder+ kraftig diare. Dette fortsetter utover hele kvelden uten stopp. ringer legevakta 22.00 og forteller at barnet er i forferdelig form og har bl\u00e5 lepper og bl\u00e5 rundt \u00f8ynene. drar til legevaka kl 03.00 og f\u00e5r beskjed om at barnet ser kjekk og fin ut!! klarer ikke engang \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 bena sine.. f\u00e5r diagnose \u00d8REBETENNELSE. drar til fastlegen 6.mai og f\u00e5r avkreftet \u00f8rebetennelsen, legen vil gi barnet en dag til og f\u00e5r resept p\u00e5 afipran, noe som overhode ikke virker. samboer drar til legevakten p\u00e5 nytt 7.mai og KREVER innleggelse p\u00e5 barneavd tvert, noe vi faktisk f\u00e5r. barnet blir lagt inn og det viser seg at han har to virus i kroppen og er KRAFTIG dehydrert. Det handler om \u00e5 ikke gi seg \u00e5 virkelig st\u00e5 p\u00e5 sitt for \u00e5 f\u00e5 noe gjort.","name":"Tina H.N","pic":"74df68d39254eaf24c91d07ecb0eda58.jpg"}
{"title":"l\u00e5rbeinsbrudd under hofte operasjon","text":"det skulle settes inn hofte protese og under operasjonen ble l\u00e5rbeinet del i tre deler, det tok lengre tid ( 4timer) og sementert i ung alder(30 \u00e5r) det m\u00e5 ha hendt noe mer enn bruddet fordi enn\u00e5 er ikke muskelens funksjon godt nok.\r\nbeinet er ca 3cm kortere enn den andre, det ble gjort etter operasjon uten held.\r\ni 9 \u00e5r har jeg hatt smerte og halter meget.","name":"Jama","pic":""}
{"title":"Ambulanse tjeneste?","text":"Min datter som da var 7-8 \u00e5r gammel hadde h\u00f8y feber en morgen ved 0800 tiden og var skikkelig d\u00e5rlig. Jeg tok tempen som viste 41,5 allerede s\u00e5 tidlig om morgen. Jeg har h\u00f8rt at temperatur stiger utover mot kvelden og s\u00e5 h\u00f8y feber kan v\u00e6re farlig. Siden dette var l\u00f8rdag s\u00e5 m\u00e5tte jeg ringe legevakt og ikke min faste lege. De sa at sm\u00e5 barn ofte fikk h\u00f8y feber og at jeg hadde avlest temperatur m\u00e5leren feil og at den ikke var s\u00e5 h\u00f8y. M.A.O kunne jeg bare ta det med ro. Jeg la kalde, v\u00e5te kluter i pannen hennes, \u00e5pnet vinduet og av med dynen. Feberen steg utover dagen og jeg valgte \u00e5 gi henne en halv paracet. Da gikk tempen ned til 41 i en halv time f\u00f8r den gikk opp igjen til 42. Etter mange Tlf til legevakt ringte jeg n\u00f8d nr. For \u00e5 f\u00e5 ambulanse. Jeg snakket med ei som hadde litt dialekt og som fortalte meg at mitt barn ikke hadde s\u00e5 h\u00f8y feber og at jeg fikk ta kontakt med min lege p\u00e5 mandag og at jeg som privat person ikke har lov til \u00e5 rekvirere ambulanse. Det m\u00e5 nemlig min lege gj\u00f8re dersom han finner det n\u00f8dvendig.\r\nKl. 20:00 ringte jeg igjen til legevakt og fortalte at min datter hadde f\u00e5tt 6 paracet totalt i l\u00f8pet av dagen og at feberen n\u00e5 er oppe i 42,5 og han hun halusinerte. Hun p\u00e5 legevakten sa at det var s\u00e5 mange med skrubbs\u00e5r og at k\u00f8en var s\u00e5 lang som 4 timers ventetid, men dersom jeg f\u00f8lte meg tryggere kunne jeg komme. Noe jeg gjorde. Da vi endelig kom inn til lege kl 23:00, etter 3 timers venting tok han blodpr\u00f8ve som viste over 900 men han trodde pr\u00f8ve resultatet var feil fordi det er ingen som har s\u00e5 h\u00f8ye verdier. Han trodde kanskje det var noe med blindtarmen, eller kanskje urinveisinfeksjon. Men jeg m\u00e5tte ut i venterommet s\u00e5 lenge fordi han m\u00e5tte plastre et kne i mellomtiden. N\u00e5r vi kom inn igjen tok han en ny blodpr\u00f8ve som viste det samme. Datteren min gikk ut og inn av bevissthet. Han s\u00e5 det og ringte barne avdelingen p\u00e5 SiA.\r\nN\u00e5r han kom inn igjen til oss var han blek og sa at det sto en seng til henne og at vi m\u00e5tte forte oss. Jeg kj\u00f8rte nok altfor, altfor fort og var p\u00e5 SiA f\u00f8r kl. 00:00. Hun hadde dobbelsidig lungebetennelse og jeg fikk beskjed om at dersom jeg hadde kommet en halvtime senere hadde det ikke v\u00e6rt noe mer \u00e5 gj\u00f8re. Legen p\u00e5 Ski legevakt hadde utelukket lungebetennelse fordi hennes lunger h\u00f8rtes veldig fine ut. Dette er f\u00f8rste av totalt tre ganger jeg har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 ringe etter ambulanse og desverre f\u00e5tt den samme dama p\u00e5 tr\u00e5den og f\u00e5tt det samme svaret, og alle gangene har det st\u00e5tt om livet.","name":"Jan","pic":""}
{"title":"B\u00e6rum sykehus suger!","text":"L\u00f8rdag 14 mai var som alle andre l\u00f8rdager for en 18 \u00e5ring som meg, borsett fra at jeg brakk benet. Begge bena i venstre leggen for \u00e5 v\u00e6re presis. Etter \u00e5 a ventet p\u00e5 sykebil i over 45 minutter! (selvom jeg l\u00e5 midt i Nordstrand) Kom jeg omsider til b\u00e6rum sykehus? Der satt de p\u00e5 en kjapp gips, og tok r\u00f8ngten som fastslo at begge bena var brukket. De lot meg faste derfra siden jeg m\u00e5tte i narkose og operere. Men ingenting skjedde i 2 dager! I 2 hele dager l\u00e5 jeg med brukket ben med en ussel gips og ventet behandling. N\u00e5r jeg omsider fikk operasjon jeg trengte, etter masse smerte, startet komplikasjonene. Etter ett par dager merket jeg at benet gjorde mer, og mer vondt. Til slutt sa jeg det til sykepleieren, som ringte en lege, som m\u00e5lte trykket i benet mitt, som n\u00e5 nesten hadde dobblet i st\u00f8rrelse. Hun sa med en gang at jeg trengte akkutt behandlig. De satt en slik en Epidural i ryggen min, og skj\u00e6rte to lange kutt nedover leggen min (som kommer til \u00e5 bli 2 SV\u00c6RE arr!) og satt en pumpe til \u00e5 suge ut all vesken i benet. Da l\u00e5 jeg p\u00e5 akutten igjen. Men smerten i benet var ikke borte, den var faktisk blitt v\u00e6rre! Det viste seg at Epiduralen de satt i benet mitt, bed\u00f8vet feil ben! ( Jeg hadde i tillegg ekstremt vondt der hvor epiduralen var satt, pga at den hadde lekket inn i vevet i ryggen) totalt m\u00e5tte de bytte Epidural 3 ganger! Fordi at den var satt slurvete, og ikke hjalp! Det viste seg senere at grunnen til at de m\u00e5tte lage 2 sv\u00e6re arr i benet mitt, var fordi de ventet i 2 dager med \u00e5 behandle benet mitt, som f\u00f8rte til at benet ble alt for hovent! Jeg risikerte \u00e5 f\u00e5 all muskulaturen i benet \u00f8delagt pga av dette.\r\nJeg m\u00e5 n\u00e5 resten av livet b\u00e6re disse 2 arrene som begge er over 25 cm lange resten av livet, alt fordi de ikke kunne behandle meg \u00f8yeblikkelig!\r\nMvh en veldig misforn\u00f8yd pasient!","name":"Odin","pic":"d2f7885ee401f328d99084ab93f4b44c.jpg"}
{"title":"Min mor ble GLEMT av Aker sykeshus.","text":"Det var p\u00e5 begynnelsen av 90 tallet at min mor oppdaget en kul nederst i magen og gikk omsider til legen. Legen henviste henne til Aker for videre konsultasjon og fikk etter kort tid konstantert eggstokk kreft, lokalt.\r\n\r\nSvulsten hennes viste seg \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 str med en tennisball under operasjonen og hun var forberedt p\u00e5 \u00e5 kanskje d\u00f8 under et slikt stort inngrep.\r\n\r\nMen hun kom seg raskt fysisk etter operasjonen og ble sendt hjem. Jeg var 10 \u00e5r den gangen og mamma var min eneste forelder, da min far d\u00f8de 2 \u00e5r tidligere.\r\n\r\nS\u00e5 etter 7 \u00e5r, begynte min mor \u00e5 f\u00f8le seg anpusten i trappene og ute av form, til tross for jevnlig trening og relativt sunt kosthold.\r\n\r\nHun gikk til legen og ble sendt til bryst r\u00f8ntgen.\r\n\r\nKreft spredning til venstre lunge.\r\n\r\nDette var i utgangspunktet en liten svulst s\u00e5 alle var h\u00e5pefulle.\r\n\r\nMen str\u00e5ling lot seg ikke gjennomf\u00f8re grunnet at svulsten l\u00e5 i hjerte regionen.\r\nKemo hadde ingen effekt.\r\n\r\nSamtidig som hun fikk sin andregangs diagnose, ble det oppdagetat Aker sykehus hadde fors\u00f8mt henne p\u00e5 90 tallet.\r\n\r\nDet kom klart frem i brev (utsendt fra Norsk pasient skade erstatning) at dr Claes Tropes hadde sendt brev til Aker sykeshus om viktigheten av at mor m\u00e5tte f\u00e5 kemo oppf\u00f8lging, da risikoen for tilbakefall\/spredning l\u00e5 p\u00e5 90% uten oppf\u00f8lging av kemo.\r\n\r\nTil tross for denne beskjed fra dr Tropes klarte Aker sykehus likevel \u00e5 glemme min mor. Da de oppdaget dette var det for sent \u00e5 gi henne kemobehandling.\r\n\r\nMamma kjempet for \u00e5 f\u00e5 sin sak igjennom hos NPE, uten hell. If\u00f8lge NPE kom ikke fors\u00f8mmelsen av mamma KLART NOK FREM. Jeg har v\u00e6rt sjokkert og sint p\u00e5 b\u00e5de Aker sykehus for \u00e5 aldri ha innr\u00f8mmet sin tabbe og jeg lurer p\u00e5 hva er GODT nok for \u00e5 f\u00e5 et unnskyld her i landet fra disse hvitfrakkene som ikke kan jobben sin?? Mamma tapte mot kreften \u00e5ret etter lungekreft diagnosen, da var jeg 18, full av sorg, m\u00f8rke og bitterhet.\r\n\r\nI dag g\u00e5r jeg til psykolog beh, har stadig mareritt om mammas kamp mot sykdommen og systemet og vet ikke ved min Gud hvordan jeg skal finne fred i livet..\r\n\r\nT\u00e5rene renner n\u00e5.. Jeg har v\u00e6rt s\u00e5 sliten.. \r\n\r\nTil legene p\u00e5 Aker vil jeg bare si: dere tok ifra meg min unge mor. Hun d\u00f8de 38 \u00e5r gammel og kunne hatt en sjanse om det ikke var for deres stygge tabbe. How could you..\r\n\r\nTil alle d\u00f8dsd\u00f8mte som er innlagt p\u00e5 sykehus rundt om i landet kan jeg anbefale \u00e5 ta kontakt med Dr Audun Mykja.\r\n\r\nHan driver senter for livshjelp og var min mors lege p\u00e5 Lovisenberg hospits.\r\n\r\nDr Mykja er utdannet lege innen skolemedisin og driver ogs\u00e5 med alternativ behandling som jeg har tro p\u00e5.\r\n\r\nOm ikke annet kan livskvaliteten til pasientene bedres.\r\n\r\nSe ogs\u00e5 Humleg\u00e5rden.no for annen alternativ behandling.\r\n\r\nTakk for at jeg fikk dele min historie. Det gjorde godt.\r\n\r\nMvh\r\n\r\nJune H Winther","name":"June H Winther","pic":""}
{"title":"Sukkerslag","text":"Jeg Mistet min s\u00f8ster 36 \u00e5r, gamel pga at legen ikke tok blodpr\u00f8ver, hun var hos legen 16 ganger:( hun f\u00f8lte seg slapp,tr\u00f8tt, kvalm og ikke minst hadde hun f\u00e5tt d\u00e5ligere syn,og vekt tap p\u00e5 10 kg. s\u00e5 viste det seg at hun d\u00f8de av sukkerslag(diabetes)helsetilsynet mener han har gjort feil, men det fikk ingen konsekvens!!! hilsen s\u00f8ster","name":"nina torp","pic":""}
{"title":"Kne-tr\u00f8bbel","text":"Jeg knakk kneet etter \u00e5 skulle hoppe over ett gjerde.. Da jeg kom inn p\u00e5 Innherred Sykehus dagen etter for \u00e5 f\u00e5 sjekka det, ble jeg hjemsendt med 2stk paralgin forte i lomma.. \"Neida.. Her er det ingenting galt.. G\u00e5 hjem og b\u00f8y kneet masse\" Den beskjeden fikk jeg av en turnuslege.. Det gikk 1 1\/2 uke ble jeg oppringt.. Jeg m\u00e5tte komme inn med en gang for operasjon.. De glemte meg etter operasjonen.. Og jeg gikk 3 uker for lenge med skinna p\u00e5 foten, s\u00e5 jeg mista verdifull tid til trening.. Det var 10 \u00e5r siden, og n\u00e5 etter 4 kneoperasjoner, sliter jeg veldig med kneet. M\u00e5 til tider ta mye smertestillende (noe jeg ikke liker)..","name":"Monica","pic":""}
{"title":"RS Virus","text":"leste att flere foreldre har blitt sendt hjem med ett veldig sykt barn fra legevakten. det ble vi ogs\u00e5.\r\nLille gutten v\u00e5r var 8 mnd da han ble veldig syk og hadde en feber p\u00e5 over 40 som ikke ville ned uansett hva vi gjorde. etterhvert begynnte han \u00e5 puste d\u00e5rligere \u00e5 vi reiste til legevakten. der fikk vi beskjed om att dette var helt normalt og ble sendt hjem. noen timer senere ble s\u00f8nnen v\u00e5r s\u00e5 d\u00e5rlig att vi ringte igjen , men da fikk vi beskjed om \u00e5 ta det helt med ro \u00e5 gi han febernedsettende og jeg burde absolutt ta noe selv for \u00e5 roe meg ned. \r\ndagen etter var han s\u00e5 d\u00e5rlig og jeg fikk knapt kontakt med han. vi reiste igjen til legen som da hevdet det var \u00f8rebetennelse \u00e5 hjem igjen ble vi sendt.\r\nen time gikk og jeg ringte selv til barneavd ved ett annet sykehus som sa vi skulle komme med en gang.\r\netter en kjapp unders\u00f8kelse og blod pr\u00f8ver ble s\u00f8nnen v\u00e5r lagt med o2 og ble isolert, etterhvert fikk han bra medisiner p\u00e5 forst\u00f8ver og fikk sonde ned til magen s\u00e5 han fikk i seg v\u00e6ske.\r\nslik skal det vireklig ikke v\u00e6re. att vi m\u00e5 kjempe og kjempe f\u00f8r vi blir tatt p\u00e5 alvorlig. ja vi er redde og bekymrede foreldre, men hvem kjenner barna sine bedre enn vi =)","name":"Kine","pic":""}
{"title":"hjertefeil","text":"Min farfar har alltid hatt hjerteproblemer og hjerteinfarkt, det ligger i familien. For noen \u00e5r tilbake reiste han og farmor til Israel p\u00e5 ferie i tre uker. Dagen f\u00f8r de skulle reise hjem, fikk han hjerteinfarkt, og ble sendt p\u00e5 sykehus. Han skulle overf\u00f8res til et st\u00f8rre sykehus, men det lokale sykehuset krevde betaling f\u00f8r flytting, som var 40,000kr. Hvem har 40,000 st\u00e5ende p\u00e5 konto rett f\u00f8r ferien er slutt? De kontaktet forsikringen, men de kunne ikke overf\u00f8re\/betale, s\u00e5 de endte opp med at far m\u00e5tte ned i banken for de, og overf\u00f8re penger. N\u00e5r han endelig var overf\u00f8rt, trengte legene journalen hans, og de kontaktet norsk sykehus. De kunne ikke sende jorunalen elektronisk pga personvern, s\u00e5 de m\u00e5tte benytte seg av papir-post, som ville tatt over en uke, og han trengte akutt hjelp. Far m\u00e5tte kontakte sykehuset, og etter mye om og men, fikk de sendt det i fars navn, i tilfelle det skulle komme p\u00e5 avveie, s\u00e5 ville ikke informasjonen stemme. Hvorfor i huleste kan ikke norge ogs\u00e5 benytte seg av det papirl\u00f8se samfunnet og sende LIVSVIKTIGE dokumenter? N\u00e5r de var vel hjemme igjen, slet de med forsikringen for \u00e5 f\u00e5 tilbakebetalt sykehusoppholdet, og telefonregningen p\u00e5 ca 4000kr, p\u00e5 grunn av at de m\u00e5tte hele tiden kontakte norsk sykehus via far, p\u00e5 mobil...","name":"Anonymen","pic":"9455406b8ff7ddcc73aac9c0076ff483.jpg"}
{"title":"Hjerneslag","text":"Min far fikk for noen \u00e5r siden hjerneslag p\u00e5 lille julafte klokken 20. Vi ringte sykebil men de ville ikke komme f\u00f8r en lege hadde konstatert at det var hjerneslag. Min far ble s\u00e5 liggene hjemme i over tre timer f\u00f8r han ble kj\u00f8rt til sykehuset. Der ble han lagt p\u00e5 en seng p\u00e5 akutten. Der l\u00e5 han til klokken 04 p\u00e5 natta s\u00e5 ble han kj\u00f8rt p\u00e5 hjerteavdelingen uten noe form for medesinering. Dagen etter p\u00e5 Julaften var jeg hos min far \u00e5 s\u00e5 til han. Han fikk da flere hjerneslag \u00e5 falt i koma. Der l\u00e5 han i 5 mnd f\u00f8r vi bestemte oss for \u00e5 avslutte livet hans. Men han v\u00e5knet som en gr\u00f8nsak. Vi fikk beskjed om at han ville d\u00f8 i l\u00f8pet av dagen. Noe som ikke stemte i det hele tatt. Min far satt som en gr\u00f8nsak uten noe form for behandling i 10 \u00e5r f\u00f8r han d\u00f8de. Hadde sykehuset sendt en sykebil n\u00e5r vi ringte samt startet behandling av min far. kunne han ha hatt et liv. Han var 50 \u00e5r n\u00e5r han fikk slag. Det er trist at man ikke blir trodd n\u00e5r en ringer sykebil. Man kan lett se n\u00e5r folk har hatt et hjerneslag. Men nei en lege m\u00e5tte bekrefte. I jula var det heller ikke leger som kunne ta ansvar for slike pasienter. Det er trist \u00e5 vite at de frar\u00f8vet han kanskje for mange gode \u00e5r.","name":"TM","pic":""}
{"title":"Feil Arm","text":"Det var vel i en alder av 10\u00e5r tror jeg, da brakk jeg venstre armen min i et fall. \r\nVi kj\u00f8rer inn til lege vakten i Horten, der blir vi mottatt av en lege som sier at hvis min mor holder meg fast s\u00e5 kan han brekke den tilbake p\u00e5 plass der \u00e5 da. Vi drar fra lege vekte i Horten og videre til T\u00f8nsberg sykehus (hadde jo ikke noe i Horten \u00e5 gj\u00f8re) der blir vi sittende \u00e5 vente i 7-8 timer f\u00f8r vi blir tatt inn for \u00e5 gipse armen. Da jeg har havnet i narkose, da starter de og de holder p\u00e5 \u00e5 gipse \u00e5 fikse feil arm (den brukte armen hadde brukket begge bein i armen og de stakk opp), heldigvis var min mor med inn og hindret dem i i gipse feil arm.","name":"Patrick","pic":"82284528f744ea2c85e3aa2c2c0a154f.jpg"}
{"title":"\u00d8delagte ben og rygg","text":"Jeg ble f\u00f8dt med en skjev fot som vendte innover, men til tross for at det vanlige er \u00e5 b\u00f8ye foten utover manuelt p\u00e5 spedbarn for \u00e5 rette den opp, ble jeg operert fler ganger frem til to \u00e5rs alder. Legen som opererte meg brakk opp bena i foten og opererte den - for langt andre veien. Har dermed levd i 30 \u00e5r med en skjev fot utover isteden. Siden kneet peker riktig vei og fotbladet utover har jeg slitasjeskader i kne, hofter og ankel, pluss en kronisk vond rygg pga vridninger og feilbelastning. Har ikke f\u00e5tt rettet opp noenting i ettertid.","name":"Hedmark","pic":""}
{"title":"Absess i hoften etter keisersnitt.","text":"Det var i Mars 2008, da jeg var 18 \u00e5r gammel at jeg ble lagt inn p\u00e5 sykehuset og skulle f\u00f8de min s\u00f8nn. Jeg hadde hatt masse komplikasjoner igjennom hele svangerskapet, med svimmeling, besvimelser og falske rier. De siste 2 mnd av svangerskapet var jeg inn og ut av f\u00f8deavdelingen. Men hver gang ble jeg sendt hjem igjen, med l\u00f8fter om at alt var i orden med meg og barnet mitt inni magen. En s\u00f8ndags kveld 16 mars, fikk jeg veer med 5 min mellomrom. Da jeg kom opp opp p\u00e5 sykehuset viste det seg at jeg hadde 2 cm \u00e5pning. De ville ikke legge meg inn, men min familie fikk presset dem til og legge meg inn. Hele den natten fikk jeg h\u00f8re ifra sykepleier til sykepleier at det m\u00e5tte ha klikket for dem som var p\u00e5 jobb som hadde lagt meg inn, siden jeg ikke var i n\u00e6rheten av og f\u00f8de enda.\r\n- Kl 08.00 17 mars ble jeg sendt inn p\u00e5 en f\u00f8destue hvor de satte igang f\u00f8dselen ved og gi meg drypp og ta fostervannet.\r\n- Jeg klagde p\u00e5 at jeg hadde s\u00e5 utrolig vondt, som om det var noe som ikke stemte at han ikke ville ut. Men ingen h\u00f8rte p\u00e5 meg og i 13.00 tiden fikk jeg epidural. Da hadde jeg utvidet meg til 4 cm. Jeg ble slapp og tr\u00f8tt,men plutselig la jeg merke til at tallene p\u00e5 skjermen som overv\u00e5ket barnet begynte og g\u00e5 nedover. Jeg sa da ifra til jordmoren som l\u00f8p oh hentet 2 overleger ved Arendal Sentral Sykehus. De bestemte seg for og ta akutt keisersnitt p\u00e5 meg. \r\n- Dette gikk veldig bra helt til de fant ut at jeg hadde mistet 2\\3 deler av blodet i kroppen, ingen leger hadde bedt meg ta blodpr\u00f8ver under svangerskapet. \r\n- Keisersnittet gikk fint, men jeg ble nesten lam pga epiduralen blandet med spinal bed\u00f8velse. Jeg kunne ikke bevege min h\u00f8yre side p\u00e5 5-6 timer etter operasjonen. \r\n- Dagen etter operasjonen hadde jeg begynt og merke en hevelse p\u00e5 st\u00f8rrelse med en sprettball helt ute p\u00e5 hoften min. Jeg sa ifra om dette til legen p\u00e5 legevisitten dagen etterp\u00e5. Han bortforklarte dette med at jeg hadde hatt en allergisk reaksjon p\u00e5 noe av medisinene jeg hadde f\u00e5tt. \r\n- 1 uke senere skulle dette vise seg og v\u00e6re gule stafyllikokker. Jeg havnet p\u00e5 legevakten hvor de m\u00e5tte stikke hull p\u00e5 absessen og rense for betennesle. \r\n- Jeg m\u00e5tte ha hjemmesykepleien hjem for og rense b\u00e5de absessen som det rant betennelse ut av pluss keisersnitts\u00e5ret. \r\n- Det rareste med disse 2, er at det ikke var noen sammenheng mellom betennelsene siden det ikke var kanal fra s\u00e5ret til hoften hvor absessen satt.\r\n\r\n\r\n- Alt dette kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt ved raskere avgj\u00f8relser p\u00e5 f\u00f8deavdelingen i Arendal. Min s\u00f8nn d\u00f8de nesten under f\u00f8dselen, hjertefrekvensen hans sank drastisk etter og ha ligget i 18 timer med veer. Jeg som ble gravid ved en alder av 17 visste ingenting om oppf\u00f8lgingen under graviditeten og regnet med legen min og jordmoren ville forklare meg alt sammen, men jeg ble aldri informert om den vanlige blodpr\u00f8ven du tar i svangerskapet. Jeg ble anemisk i l\u00f8pet svangerskapet. \r\nEtter f\u00f8dselen l\u00e5 jeg til sammen 10 dager p\u00e5 sykehus, jeg var ikke istand til og amme mitt eget barn, 3 av dagene l\u00e5 jeg p\u00e5 smitteavdeling pga betennelsene i hofte og mage, da m\u00e5tte jeg sende min 1 uke gamle s\u00f8nn til min mor. \r\n\r\n- Alt kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt ved bedre oppf\u00f8lging. Istede tok avgj\u00f8relsene til helse personellet nesten livet av mor og barn under en helt vanlig f\u00f8dsel.","name":"Jannicke Pettersen","pic":"cace1a295dec95bb1354fdbd4b9a225c.jpg"}
{"title":"Helsevesenet v\u00e5rt er sykt","text":"V\u00e5rt helsevesen er sykt, hvem har IKKE blitt utsatt for tabber? Sp\u00f8r heller om det, for de skjer hele tiden! I verdens rikeste land har vi et helsevesen som folk i andre vestlige land blir sjokkert over. Uten olje f\u00e5r de plass p\u00e5 sykehus og aldersbolig ved behov og f\u00e5r en verdig pleie. De tror Norge er minst like bra fordi vi har olje og er den ivrigste til \u00e5 gi bort penger til andre land og organisasjoner. Hva med \u00e5 ta et lite tak i eget land og i et helsevesen som r\u00e5tner p\u00e5 rot? Hva med \u00e5 gi spesielt de eldre en verdig alderdom? Hva med \u00e5 gi de syke den hjelpen de trenger? ELLER, hvorfor ikke gi oss alle en trygghet om at hvis vi blir syke s\u00e5 blir vi tatt vare p\u00e5? I dag vet vi at vi kun kan stole p\u00e5 oss selv, at helsevesenet kun tenker \u00f8konomi.","name":"Forbannet","pic":""}
{"title":"sendt hjem\/avvist fra legevakt","text":"opplevde at jeg og mannen ble avvist fra legevakt de to gangene vi ble akutt syke...\r\nden ene gangen skjedde i 2003, mannen hadde f\u00e5tt kyssesyk... han hadde h\u00f8y fever, kramper, osv. og vi dro til LV men vi ble skikkelig avvist i resepsjon, m\u00e5tte vente til mandag f\u00f8r han fikk dra til fastlegen og blodpr\u00f8ver ble tatt og diagnosen avgjort...\r\nDa jeg var gravid i uke 34 ble jeg plutselig d\u00e5rlig, skikkelig svimmel anfall, kastet opp og klarte ikke \u00e5 g\u00e5 noen vei pga svimmelhet, det var tidlig p\u00e5 morgen (0600), mannen kom hjem igjen fra jobben og jeg var skikkelig skremt, visste ikke hva som var galt, vi ringte LV for \u00e5 f\u00e5 hjelp, se en lege, osv. og de mente (etter symptomene) det var bare omgangsyke!!!!! Fikke se fastlegen seinere p\u00e5 dagen og jeg m\u00e5tte legges inn under observasjon over natt, det var kanskje tinnitus (noe med \u00f8re) har veldig lite tro p\u00e5 legevakt egentlig og jeg jobber selv i helsevesenet.","name":"Lola","pic":""}
{"title":"psykisksjuk????? igjen.......","text":"min historie begynner slik....eg var en gong speiderleder...vi hadde bes\u00f8k av ambulansen..greit nok...neste m\u00f8te fekk vi ogs\u00e5 bes\u00f8k..d\u00e5 reiste eg med ambulansen med mulig hjerteinfarkt...reiste til et st\u00f8rre sjukhus med helikopter..komdit og fekk vite at dei fant ikkje noko....dei meinte eg var psykisk sjuk..reiste heim med den forvisning omjaja..var vel kansje det...det gjek ei lita stund..plagene mine kom igjen..d\u00e5 med smerter i ryggen...gjekk p\u00e5 nytt til fastlegen..ho m\u00e5tte forholde seg til det det store sjukhuset hadde komt fram til..eg var psykisk sjuk..tilbaud meg \"lukkepille\"..noko eg sa nei til..fekk henvisning til kiropraktor..gjekk til han ei god stund..blei d\u00e5rligare og d\u00e5rligare...ikkje fekk eg MR heller...fordi det tok eg p\u00e5 sjukhuset...s\u00e5 det var ikkje vits i...fekk eg beskjed om...kiropraktor sende meg til en privat senter..der sende dei bildene til en nevrokirug...eg hadde d\u00e5 en svulst(cyste) i ryggmargen..eg var d\u00e5 en av 5 som har hatt denne diagnosen..en meget sjelden diagnose..eg var lam i beina..m\u00e5tte f\u00e5 morfin p\u00e5 slutten...f\u00f8r eg blei operert..denne legen som utf\u00f8rte denne oprasjonen...er mannen i mitt liv....han redda meg fr\u00e5 rein fortvilelse til glede....hadde sjukhuset gjort jobben sin d\u00e5 eg kom dit f\u00f8rste gongen og fastlegen h\u00f8rt p\u00e5 pasienten sin...s\u00e5 hadde eg spart meg for et \u00e5r smertehelvete....fastlegen meinte eg hadde store psykiske problem....denne legen er ikkje lenger min lege...en b\u00f8r f\u00e5 vekk slike leger..det er ikkje alle som er psykisk sjuk..legane tar det enkelt..n\u00e5r dei ikkje finn ut av ting..istedefor \u00e5 sende dei til andre med ein gong....","name":"laila joh vang gangdal","pic":""}
{"title":"F\u00f8dsel","text":"Da jeg ble gravid med nr 3 fikk jeg vanvittig f\u00f8dselsangst.Jeg gikk til samtaler p\u00e5 sykehuset og fikk innvilget keisersnitt.Jordm\u00f8drene og \r\noverlege overtalte meg til slutt til \u00e5 f\u00f8de normalt med en detaljert f\u00f8dselsplan som inkl tidlig epidural.Dette skulle bli en positiv opplevelse for meg,etter mine 2 foreg\u00e5ende f\u00f8dsler hvor den ene var sv\u00e6rt traumatisk.N\u00e5r tiden var inne for f\u00f8dsel dro jeg p\u00e5 sykehuset i den tro at Planen skulle f\u00f8lges, men vakthavende amnesstesilege nektet \u00e5 sette epidural, han mente jeg som 3.gangsf\u00f8dende ville f\u00f8de raskt.Kort fortalt l\u00e5 jeg med pressveer og full \u00e5pning i 6 timer uten smertelindring og var i sjokk av smerter og angst.Barnet kom omsider ut, 4,6 kilo.Jeg fikk s\u00e5 store skader i underlivet og m\u00e5tte ha 2 operasjoner etterp\u00e5,mulig utlagt tarm i fremtiden pga \u00f8delagt endetarm.Barnet var tilsynelatende frsikt men har idag store adferdsvansker og en autismediagnose.Jeg har f\u00e5tt erstatning fra NPS.Men sliter med store fysiske og psykiske vansker enda.","name":"mammakriger","pic":""}
{"title":"Stol ikke blindt p\u00e5 helsepersonell !","text":"Jeg syklet til min bestemor som bodde 2 gater lengre ned enn meg og min mor. Jeg kom syklende ned en bakke da en veps traff magen min, og jeg ble s\u00e5 redd at jeg slapp rattet. noe som resulterte i at jeg falt over sykkelen og styret kom i magen p\u00e5 meg, som resulterte i at jeg fikk hull i tynntarmen og hadde indre bl\u00f8dninger. Jeg l\u00e5 p\u00e5 veien 200 meter bortenfor huset til bestemor og skreik om hjelp. Det tok ca 10-20 min til en av naboene kom ut og kj\u00f8rte meg hjem. Jeg klarte p\u00e5 det tidspunktet ikke \u00e5 bevege meg eller st\u00e5 oppreist. Jeg l\u00e5 p\u00e5 sofaen i fosterstilling i ca 30min med ekstreme smerter i mageregionen. Da vi skj\u00f8nte noe var alvorlig galt kj\u00f8rte vi til lege som etter en kort titt p\u00e5 meg sa at det var mest sannsynlig bare luft i tarmene og ga meg 2-3 glass vann, noe som bare ville renne rett it i buken p\u00e5 meg. Han sa vi ikke skulle bekymre oss og at jeg skulle fortsette \u00e5 ligge i fosterstilling \u00e5 massere magen p\u00e5 meg selv. Da jeg hadde s\u00e5 sterke smerter at jeg ikke kunne bevege armene eller puste normalt var det r\u00e5det helt uaktuelt, han var ganske bestemt p\u00e5 at det var luft i systemet s\u00e5 vi dro hjem... for vi stoler jo p\u00e5 legene v\u00e5re sant? etter vi kom hjem igjen \u00e5 ble b\u00e5ret inn p\u00e5 sofaen igjen begynte jeg \u00e5 kaste opp. Jeg f\u00f8lte meg da meget tr\u00f8tt og sleit med \u00e5 holde meg \"v\u00e5ken\". Da ringte vi en annen barnelege som skulle komme om litt. etter et par minutter begynte jeg \u00e5 kaste opp blod. Da kom lege nummer 2 inn d\u00f8ra, s\u00e5 i b\u00f8tta meg oppkast og blod \u00e5 ringte ambulanse med en gang. da jeg ble lagt inn i bilen mistet jeg bevisstheten og v\u00e5knet f\u00f8rst mange dager senere.. Jeg ble send til det lokale sykehuset f\u00f8rst men ble etter en rask sjekk fl\u00f8yet til et st\u00f8rre og mer resurssterk sykehus. M\u00e5tte gjennom en operasjon i buken med 1 av den beste barnekirurgen i Norge. Vet ikke om jeg bare var heldig at han var det eller om han kom for \u00e5 operere akkurat meg. etter en vellykket operasjon ble jeg lagt i kuntsig koma. f\u00f8rste gangen de skulle vekke meg igjen hadde jeg s\u00e5 sterke smerter at jeg skulle f\u00e5 en morfindose som en av sykepleierne ga meg. Jeg var da 8 \u00e5r \u00e5 ble gitt en voksendose morfin. Jeg ble s\u00e5 \"borte\"at jeg hoppet \u00e5p sykesengene: etter en beskrivelse av et vitne \"en ape\" og slet ut ledningene jeg hadde i halsen, handa og penis. jeg merket ingenting til smertene. Jeg fikk h\u00f8re et par \u00e5r senere av min mor at en av sykepleierne sa at det var \"heldig, for jeg skulle ta ut slangene n\u00e5r de vekte meg \u00e5 det hadde gjort mye vondere.\". Vel, jeg er frisk n\u00e5 med et arr p\u00e5 magen, men det kunne f\u00e5tt fatale f\u00f8lger for meg som 8 \u00e5ring! ikke bare barnelegen som ga meg vann med indre bl\u00f8dninger i tynntarmen, men en s\u00e5 stor dose morfin til en s\u00e5 liten og spinkel gutt kunne gitt varige men. Etter det har vi valgt v\u00e5re leger sv\u00e6rt n\u00f8ye \u00e5 bestandig spurt ekstra for \u00e5 v\u00e6re litt mer sikre p\u00e5 at legen vet hva han\\hun snakker om.","name":"Eirik","pic":""}
{"title":"Alt som kunne g\u00e5 galt gikk galt...","text":"Fikk diagnose fra Bergen Legevakt som gikk ut p\u00e5 at jeg hadde blindtarmbetennelse. Ble derfor sendt til Haukeland for videre behandling. Ble der fors\u00f8kt utredet av en lege - som fors\u00f8kte \u00e5 finne alle mulige andre diagnoser. Fikk mensen samtidig og derfor mente de at jeg hadde et svangerskap utenfor livmoren - men jeg fors\u00f8kte det jeg kunne \u00e5 forklare at jeg bare hadde mens. Fikk veldig sterke smerter, da mente legen at jeg kanskje hadde nyrestein. Smertene var s\u00e5 intense at jeg tilslutt fikk helt black-out og husket ikke mer f\u00f8r jeg v\u00e5knet p\u00e5 en sal med mange andre pasienter neste dag. Legevisitten var g\u00e5tt da jeg v\u00e5knet - men jeg klarte \u00e5 f\u00e5 kontakt med en assistentlege som trodde meg n\u00e5r jeg sa jeg f\u00f8lte meg veldig d\u00e5rlig. Ble operert samme dag - hvor de fant en sprukken blindtarm i buken. P\u00e5f\u00f8lgende natt ble jeg d\u00e5rlig igjen - og pr\u00f8vde mange ganger \u00e5 f\u00e5 kontakt med natts\u00f8ster. Fikk ikke puste - men det eneste hun foreslo var smertelindring, en paralgin forte: Men jeg hadde ikke smerter - jeg fikk bare ikke puste- og f\u00f8lte at jeg holdt p\u00e5 \u00e5 bli kvalt. N\u00e5r morgenen kom ringte min mor og jeg fikk kontakt med henne fra sykesengen. Hun lurte p\u00e5 hvorfor jeg snakket og pustet s\u00e5 rart. Ikke lenge etter (p\u00e5 min mors innstendige oppfordring)ble jeg trillet i all hast til r\u00f8ntgen. Der viste det seg at lungene mine nesten hadde sluttet \u00e5 fungere. Deretter bar det til intensiven - hvor jeg for f\u00f8rste gang opplevde virkelig dyktige pleiere. Jeg hadde da dobbelsidig lungebetennelse og bukhinnebetennelse og fikk en ganske d\u00e5rlig prognose. Jeg er flink til \u00e5 kjempe og har v\u00e6rt pr\u00f8vd f\u00f8r, s\u00e5 med en liten 2\u00e5ring hjemme - s\u00e5 kjempet jeg meg gjennom noen harde dager. Tilbake p\u00e5 avdelingen n\u00e5r jeg var p\u00e5 bedring ble jeg plassert ved siden av en som hadde influensa - s\u00e5 jeg m\u00e5tte be om at vedkommende ble flyttet - da jeg fremdeles f\u00f8lte meg svak og var redd for smitte. Om natten oppdaget jeg at det var samme natts\u00f8ster p\u00e5 vakt som nesten hadde kostet meg livet tidligere - s\u00e5 jeg ba en annen sykepleier om at jeg ikke \u00f8nsket at den f\u00f8rste pleieren ble satt p\u00e5 meg. Svaret hun ga meg var skremmende: Som en stor og kraftig dame b\u00f8yde hun seg over sengen min og opp i ansiktet ga hun meg streng beskjed om at pasienter ikke burde komme med slike \u00f8nsker. Etter alt jeg hadde slitt meg gjennom, og s\u00e5 nede som jeg f\u00f8lte meg - s\u00e5 opplevde jeg dette som et overgrep. Enden p\u00e5 hele historien var at jeg i takknemlighet for den fantastiske pleie jeg fikk p\u00e5 intensivavdelingen - ikke ville klage p\u00e5 sykehuset etterp\u00e5. Jeg var s\u00e5 glad for at jeg overlevde og kunne dra hjem til min lille datter. Men jeg er blitt veldig redd for \u00e5 bli syk- jeg stoler ikke p\u00e5 leger lenger - jeg f\u00f8ler at grunnen til at jeg overlevde var min mors innsats for at de skulle foreta seg noe med meg f\u00f8r det var for sent - samt at jeg selv hele tiden m\u00e5tte v\u00e6re min egen lege og fortelle dem hva jeg trodde som m\u00e5tte gj\u00f8res. Jeg tror at det er livsviktig \u00e5 ha p\u00e5r\u00f8rende som f\u00f8lger med n\u00e5r man selv blir for svak - de p\u00e5r\u00f8rende kjenner deg som person og vet raskt om noe virker veldig galt. Det er viktig \u00e5 ikke undervurdere den kontrollfunksjon som alle p\u00e5r\u00f8rende m\u00e5 v\u00e6re klar over at de m\u00e5 ivareta. Man er ikke trygg p\u00e5 et sykehus - tvertimot.","name":"kem","pic":""}
{"title":"Bestemor d\u00f8de av hjerteinfarkt","text":"Min bestemor d\u00f8de i 1995, 76 \u00e5r gammel av hjerteinfarkt, etter \u00e5 ha blitt sendt hjem fra legen med diagnosen \"bronkitt\" F\u00f8r hjerteinfarket var hun frisk og rask","name":"Anonym","pic":""}
{"title":"Taxi!","text":"MIn bestevennvar p\u00e5 hytte sammen med noen student kompiser for \u00e5 feire slutten p\u00e5 at dem hadde greid m\u00e5let. Etter midnatt skulle noen + min venn bade litt i boblebadet. \r\n\r\nOg etter noen slurker med champagne s\u00e5 ville min venn ta et bad i bassenget f\u00f8r dem skulle legge seg. Det var da det skjedde. \r\n\r\nHan skulle ta sats og hoppe ut i det varme vannet. I det han tar sats, s\u00e5 sklir han p\u00e5 bassengkanten og sl\u00e5r nakken kraftig. At han mister f\u00f8lelsen i sin h\u00f8yre side. Han skj\u00f8nner fort at det er noe som skjer med kroppen og klarer \u00e5 klamre seg til stigen som ikke er s\u00e5 langt unna. Heldigvis s\u00e5 st\u00e5r hans student venn ikke s\u00e5 langt vekk, og skj\u00f8nner hva som skjer. Dem greier \u00e5 f\u00e5 opp min venn og legger han stabilt p\u00e5 bassengkanten. Og alle sammen greier \u00e5 f\u00e5 lagt han i en sofa. \r\n\r\nEn etter en pr\u00f8ver \u00e5 ringe ambulansen. Det som dem f\u00e5r i svar er at ambulanse f\u00e5r dem ikke. S\u00e5 etter en time med mange oppringninger, s\u00e5 f\u00e5r dem i svar at dem b\u00f8r ringe etter en taxi. \r\n\r\nTaxien kommer, og taxien skj\u00f8nner fort at det er veldig ile. En student kompis av min venn er med i taxien f\u00e5r \u00e5 holde hode i stabilt. Turen tar 1,5 time. Og med en gang han kommer til sykehuset, blir han lagt i en oppbl\u00e5sbar seng. Og dem p\u00e5 sykehuset skj\u00f8nner ikke hvorfor ikke en ambulanse ikke kunne hente han. Og det vet ikke vi heller! \r\n\r\nHan brakk nakken i 6 virrveler. Han er n\u00e5 heldigvis oppe \u00e5 g\u00e5r igjen, og det kan han takke taxi-mannen for og sin snille kamerat som satt i taxien med han. S\u00e5 jeg ville bare f\u00e5 frem at ambulanse senteret ikke er til \u00e5 stole p\u00e5!!","name":"Venn","pic":""}
{"title":"Ikke oppdatert medisinark i hjemmet","text":"Min far var kreftsyk. Han var ut og inn av sykehus den sisten tiden han levde. Hadde mye smerter. og hadde f\u00e5tt spredning til skjellettet. Rett etter den siste turen inn p\u00e5 sykehus ringte hjemmesykepleien til sykehuset og informerte om at medisinarket ikke var oppdatert. Hvilket betydde at hadde f\u00e5tt mer morfin og smerteplaster enn han egentlig skulle da en gammel dose var ikke seponert p\u00e5 medisinarket. Sykehuset ringte oss og fortalte at han var uvanlig sl\u00f8v... Han sovet inn.....\r\n\r\nMoren min som d\u00f8de noe \u00e5r f\u00f8r hadde ogs\u00e5 kreft. Hun fikk smerteplaster f\u00f8r hun var blitt \"vant\" til opiater og hun ogs\u00e5 sovnet inn av en \"overdose\" Begge skulle jo d\u00f8 og begge var klar over det, og begge sovnet inn etter for mye medisiner....Det var vel bare snakk om dager, men alikevel....det hele f\u00f8ltes ikke bra.","name":"Elise","pic":""}
{"title":"11 dager gammel baby alvorlig syk","text":"Dette er snart tre \u00e5r siden, og det endte heldigvis bra, men jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg fryktet det v\u00e6rste. Mindatter ble alvorlig syk 11 dager gammel. Hun hadde siden f\u00f8dselen (f\u00f8dt 6dager over termin) v\u00e6rt veldig kvikk og forn\u00f8yd. Med 11.dagen snudde det br\u00e5tt. Jeg kunne ikke ta i jenta mi uten at hun hylte. Og jeg som mor kunne h\u00f8re at hun hadde det vondt. Hun l\u00e5 \u00e5 ynket seg og virket slapp. Hun var virkelig ikke seg selv. Vi reiste p\u00e5 legevakten men ble sendt hjem med beskjed om at jenta lagde godlyder og at hun sikkert skrek n\u00e5r jeg tok henne opp fordi hun ikke ville opp.\r\nMente de kunne ta noen pr\u00f8ver men det nektet de.\r\nVi reiste hjem og fikk ikke roet oss med dette. S\u00e5 kom tanken p\u00e5 at snart er det vakt skifte, s\u00e5 vi reise igjen p\u00e5 legevakten da. Men med samme resultat.\r\nDa vi kom hjem andre gangen syns jeg datteren v\u00e5r virket varm, s\u00e5 jeg m\u00e5lgte nok en gang tempraturen. Denne gangen var den opp i 38,2. Da ringte vi legevakten igjen, og pga feberen fikk vi sykebil til sykehuset som l\u00e5 4timer unna.\r\nda vi var i sykebilen m\u00e5tte de riste liv i henne et par ganger da det virket som hun ikke pustet.\r\nP\u00e5 sykehuset fant de ut at hun hadde blodforgiftning.\r\nog de var glad for at vi kom n\u00e5r vi kom. antibiotika ble startet med det samme, men f\u00f8r dette virket var det flere ganger at \u00f8ya forsvant og vi s\u00e5 kun det hvite i \u00f8ya hennes. Feberen steg til 41.2. Ble lagt p\u00e5 overv\u00e5kning i to d\u00f8gn, deretter isolat. \r\nendeling var hun p\u00e5 bedringens vei. \r\nHadde jeg ikke sjekket feber jevnt og trutt og ringt flere ganger s\u00e5 tror jeg ikke vi hadde hatt henne frisk og rask hos oss i dag.\r\nN\u00e5r skal legene begynne \u00e5 stole p\u00e5 m\u00f8drene i slike saker???","name":"Jannike","pic":""}
{"title":"Mammas m\u00f8te med norsk helsevesen","text":"Det var like f\u00f8r jul og min mor hadde f\u00e5tt klarsignal for \u00e5 gjennomf\u00f8re en lenge etterlengtet prolapsoperasjon. Etter mange \u00e5r i et tungt omsorgsyrke var det p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 bukt med de intense ryggsmerter som hadde utviklet seg opp gjennom \u00e5rene. Inngrepet ble utf\u00f8rt ved et privatsykehus. Operasjonen ble beskrevet som sv\u00e6rt enkel. Den skulle gjennomf\u00f8res med kikkhullsteknikk og hun fikk beskjed om \u00e5 kunne reise hjem etter 4 timer p\u00e5 overv\u00e5kningen. \r\n\r\nEtter operasjonen v\u00e5knet hun til ekstreme smerter og et fullstendig paralysert venstrebein. De ga henne smertetillende og sa at beinet vil komme til etter en times tid. Men smertene bare \u00f8kte og ingenting forandret seg. Avdelingen som var en dagavdeling og tilsynelatende lite forberedt p\u00e5 \u00e5 ha pasienter med liggetid utover de vanlige 4 timene, valgte \u00e5 tilkalle en sykepleier som skulle observere henne natten over. Dette til tross for at en kirurgisk sengepost med muligheter for kontinuerlig legetilsyn kun var 5 minutter unna. I l\u00f8pet av 24 timer skjedde ingenting annet enn at smertene bare \u00f8kte, og min mor ble pumpet full med smertestillende som hadde tilsynelatende liten effekt. Etter det hun har beskrevet som den v\u00e6rste natten i sitt liv, fikk hun omsider legetilsyn, og ble sendt p\u00e5 et annet sykehus. Her blir hun sendt rett p\u00e5 r\u00f8ntgen og siden fortalt at det er skjedd en feil under operasjonen, og det sitter igjen en restprolaps som trykker p\u00e5 nervene i ryggraden. Videre sier de at for at prognosene skulle v\u00e6re gode burde en reoperasjon ha skjedd innen 6 timer etter prolapsoperasjonen, og at dette burde v\u00e6rt oppdaget mye tidligere. \r\n\r\nDet er n\u00e5 2 \u00e5r siden hendelsen. Mye har skjedd siden min mor tilbrakte hele julen lenket til en rullstol i den tro at hun aldri skulle klare \u00e5 g\u00e5 igjen. Etter to \u00e5r med intens trening og rehabilitering har hun n\u00e5 kjempet seg opp p\u00e5 beina igjen, men er enn\u00e5 plaget med hevelse og store smerter ved p\u00e5kjenning i ryggen samt nedsatt sensibilitet i venstre bein. Resultatet er to \u00e5r med tapt arbeidsinntekt, s\u00e6rdeles redusert livskvalitet og en usikker framtid med tanke p\u00e5 om hun i det hele tatt vil kunne fungere fullt i et yrke igjen. P\u00e5 bakgrunn av dette har hun likevel ikke f\u00e5tt en eneste krone i pasientskadeerstatning. Til tross for sterke protester og reaksjoner fra v\u00e5r side opplever vi fortsatt \u00e5 ikke bli h\u00f8rt. \r\n\r\nPer dags dato har mine foreldre gitt opp h\u00e5pet om \u00e5 f\u00e5 noe gjennomslag da det koster for mye tid og krefter. Det er synd at syke mennesker skal beh\u00f8ve \u00e5 disponere all sin energi p\u00e5 et elendig og tilsynelatende dysfunksjonelt system. Det er p\u00e5 tide at legene blir stilt til ansvar for sine egne handlinger. I stedet dysses det ned av helsenorges frykt for \u00e5 miste sin troverdighet og sitt gode rykte. Selvf\u00f8lgelig er det menneskelig \u00e5 feile. Og det er ikke mitt poeng at hoder skal rulle hver gang det skjer menneskelig svikt i helsenorge, men det skal heller ikke feies under teppet som \u00e5penbart skjer s\u00e5 altfor ofte. Ikke bare \u00abg\u00e5 gjennom prosedyrene og rutinene\u00bb som helsetoppene serverer oss hver gang en sak kommer fram i mediene, de m\u00e5 faktisk forandres ogs\u00e5. Og ikke minst er det viktig \u00e5 s\u00f8rge for at de som blir rammet f\u00e5r en s\u00e5 enkel vei som mulig tilbake til et verdig liv!","name":"Ingunn Haug","pic":""}
{"title":"Mammas mageplastikk","text":"Etter 2 svangerskap ble min mamma sittende igjen med store mengder overfl\u00f8dig hud. Hun var ellers slank og opplevde det som meget sjenerende og ubehagelig i ettertid. Hun fikk grunnet de psykiske belastninger av dette innvilget operasjon ved et av landets sykehus. \r\nI ettertid oppdaget hun at navelen var sydd p\u00e5 igjen ca. 3 cm lenger opp enn der den opprinnelig var, noe som f\u00f8rte til at f.eks. kl\u00f8e i navlen var umulig \u00e5 kl\u00f8 bort, for der det kl\u00f8dde var det jo ingen navle lenger! \r\nOperasjonss\u00e5ret formet som en T opp ned s\u00e5 ut som om det var stiftet i blinde, og det ser i dag veldig stygt ut. I tillegg til dette fjernet ikke kirurgene den overfl\u00f8dige huden jevnt, slik at hun i dag har en liten pose med hud p\u00e5 den ene siden av magen. Alts\u00e5, hun fikk fjernet huden, men endte i stedet opp med et sv\u00e6rt sjenerende arr, en hudpose p\u00e5 venstre side og en navle langt opp\u00e5 magen.","name":"Kine","pic":""}
{"title":"avvist p\u00e5 legevakten...","text":"I 2006 gikk jeg gravid og fikk voldsomme smerter i benet, legene antok at det bare var bekkenl\u00f8sning og s\u00e5 ikke no mer p\u00e5 det, etter et par uker hovnet h\u00f8yret benet mitt enormt opp og ble bl\u00e5lilla, smertene ble bare v\u00e6rre og v\u00e6rre, slet med og bevege meg og sitte uten \u00e5 gr\u00e5te. \r\nS\u00e5 fort jeg s\u00e5 at benet hadde honvet opp s\u00e5 reiste jeg til legevakten i Moss for \u00e5 sjekke det opp. \r\nDamen bak luken s\u00e5 ikke p\u00e5 meg en gang n\u00e5r jeg fortalte henne at jeg var gravid og hadde store smerter og benet hadde hovnet opp og var 8 cm st\u00f8rre enn det andre, ho snakket litt med en lege som var bak henne og de sammen fant ut at jeg bare skulle reise hjem for dette var ikke akkutt og kunne fint vente til mandag og jeg kunne reise til fastlegen, var ikke unormalt og ha vondt n\u00e5r man gikk gravid fikk jeg beskjed om.. Jeg ble paff og begynte og gr\u00e5te og gikk ut der i fra i ren frustrasjon, etter litt tenking gikk jeg inn igjen n\u00e5r jeg visste de hadde hatt vaktskifte og den nye legen m\u00f8tte meg i luken og ble helt paff og forbanna over at jeg i det hele tatt kunne bli sendt hjem s\u00e5nn.. \r\nBle lagt inn p\u00e5 flekken og i lysken fant de en diger blodpropp, denne hadde jeg da g\u00e5tt med i 2-3 uker og hvem vet n\u00e5r den kunne l\u00f8snet.. den nye legen beklaget seg veldig over kollegaene sine, men det eneste jeg fikk av lege og kontordame var at jeg burde sagt at jeg var gravid for det h\u00f8rte henne ikke.. vel jeg var 29 uker p\u00e5 vei, hadde stor mage og sa TYDELIG i fra at jeg er gravid og dette er ikke bekkenl\u00f8sning..","name":"camilla \u00f8degaard","pic":""}
{"title":"Feilmedisinering kunne ha f\u00f8rt til fatale f\u00f8lger","text":"Etter at legen stilte diagnosen migrene, fikk jeg tabletter mot dette.\r\nP\u00e5 skjermen st\u00e5r det alt jeg er allergisk mot, s\u00e5 feilmedisinering b\u00f8r ikke skje.\r\nMen det viser seg at etter \u00e5 ha brukt de nye medisinene s\u00e5 kjenner jeg det knytter seg i halsen min. Jeg er da rask med \u00e5 ta allergimedisin som jeg alltid har tilgjengelig. Da blir det fort bedre.\r\nDet viser seg at de nye tablettene inneholder stoffer jeg ikke t\u00e5ler og som st\u00e5r p\u00e5 skjermen at jeg ikke skal ha. Gikk bra siden jeg er f\u00f8re var da jeg er allergisk mot flere ting og alltid har det allergimedisin tilgjengelig.\r\nUtrolig sl\u00f8vt av legen.","name":"Jannike","pic":""}
{"title":"Udefinerte plager= lengst bak i k\u00f8en","text":"Har slitt med til tider enorme magesmerter de siste 6 \u00e5rene, og v\u00e6rt frem og tilbake p\u00e5 legevakt og lege. Pga generellt god helsetilstand, blir jeg ikke tatt inn til unders\u00f8kelsene jeg trenger, og blir g\u00e5ende med ekstreme magesmerter og nedsatt livskvalitet. Og jeg er ikke 30 \u00e5r engang.","name":"Vondt i magen","pic":""}
{"title":"Overlege s\u00e5 p\u00e5 journalen p\u00e5 pasienten f\u00f8r meg og ga meg hjertemedisin...Lurer p\u00e5 hva pasienten f\u00f8r meg fikk.....","text":"Jeg har sukkersyke og var inne til kontroll hos overlege. Hun sa at der var utrolig h\u00f8ye verdier i urinen, hun ga meg da hjerte medisin.... Jeg var utrolig sjokket\/fortvilet.. tok en tabelett av hjertemedisinen... Tenkte og tenkte utover kvelden og funderte p\u00e5 at dette var jo utrolig for jeg hadde jo ikke levert urinpr\u00f8ve p\u00e5 flere \u00e5r til sykehus. Jeg ringte legen dagen etterp\u00e5, og fikk bekreftet at hun hadde sett p\u00e5 feil pasient...hun hadde sett p\u00e5 pasient journalen p\u00e5 han som var f\u00f8r meg.. Lurer p\u00e5 hvordan det gikk med han f\u00f8r meg, samtidig s\u00e5 jeg vet ikke hva f\u00f8lger det kunne hatt for meg om jeg fortsatte p\u00e5 medisinene...","name":"K","pic":""}
{"title":"Svulst ikke tatt p\u00e5 alvor","text":"Min s\u00f8ster gikk i september 2008 til legen med en kul i brystet. Hun ble henvist til mammografi og til \u00e5 ta bindevevspr\u00f8ve. kulen s\u00e5 grei ut og legen tar den skjebnesvangre valget \u00e5 ikke sende henne videre til pr\u00f8ve. P\u00e5 grunn av hennes unge alder,31 \u00e5r,var det ogs\u00e5 tvilsomt at det var kreft.kulen vokser og blir etterhvert vond. Hun opps\u00f8ker lege igjen i mai 2009 og f\u00e5r time til \u00e5 fjerne kulen, men r\u00e5d om at hun sikkert vil vente til bikinisesongen er over. I september fjernes kulen og pr\u00f8ver viser at det er kreft. Brystet blir raskt fjernet og lymfer der det viser seg \u00e5 v\u00e6re spredning. Hun blir grundig unders\u00f8kt, men man \"glemmer\" \u00e5 ta MR av hodet. Hele vinteren blir det cellegift og i mai 2010 friskmeldes hun. Kort tid etter kommer det vedvarende hodepine og det viser seg \u00e5 v\u00e6re svulst p\u00e5 hjernen. Det blir gjennomf\u00f8rt hjerneoperasjon. Men det er spredning til hjernehinne. Etter rask forverring og lammelser av alle kroppens funksjoner d\u00f8r hun i november 2010, 33 \u00e5r. To sm\u00e5 barn mister sin mamma.","name":"Oda Hansen","pic":""}
{"title":"Kreft","text":"Da jeg var 29 \u00e5r,3 mnd etter pappa d\u00f8de ble jeg sendt hjem med brokk da jeg hadde oppdaget en kul p\u00e5 magen. Etter litt \"masing\" om \u00f8nske \u00e5 f\u00e5 unders\u00f8kt denne brokken viste det seg at det var en svulst som var 7 cm i diameter. Fikk beskjed da de fjernet nyren min at det var i \"grevens tid\"! Tenk hvis jeg hadde sl\u00e5tt meg til ro med brokk......Det skal ogs\u00e5 nevnes at legen min var klar over familiens sykdomshistorie hvor vi har v\u00e6rt 3 av 4 s\u00f8sken med kreft!","name":"Marit","pic":""}
{"title":"Satte en diagnose over telefonen","text":"Jeg hadde lenge g\u00e5tt rundt \u00e5 klaget p\u00e5 smerter i magen og at jeg var kvalm og slik. Helt til jeg en dag plutselig besvimte p\u00e5 badet og ikke fikk puste. Det ga seg da jeg v\u00e5knet igjen, og jeg begynte \u00e5 kaste opp. Slik holdt det p\u00e5 i en uke, helt til jeg plutselig ble helt gul i huden. Mamma pr\u00f8vde \u00e5 ringe til legevakta for \u00e5 r\u00e5df\u00f8re seg og sp\u00f8rre om jeg kunne f\u00e5 en time hos fastlegen min. Men damen som var i den andre enden p\u00e5 telefonen fortalte at det ikke var noe verre enn omgangssjuken. I all frustrasjon la mamma p\u00e5.jeg l\u00e5 p\u00e5 sofaen og vrei meg av smerte. Dagen etterp\u00e5 s\u00e5 skulle jeg p\u00e5 do, og ettersom at jeg besvimte st\u00f8tt og stadig s\u00e5 m\u00e5tte mamma v\u00e6re med meg inn p\u00e5 do. Jeg var godt forberedt p\u00e5 \u00e5 besvime, og klarte fint \u00e5 si ifra for jeg kjente igjen f\u00f8lelsen. Da jeg v\u00e5knet skj\u00f8nte jeg at noe var galt.Jeg hadde \u00f8ynene p\u00e5 vidt gap med kunne ikke se en verdens ting. Etter fem minutter kunne jeg se litt, men ikke like bra. Da bestemte mamma seg for at jeg M\u00c5TTE til legen. S\u00e5 da var det ut d\u00f8ra og bort til legen. Da jeg kom til legen fikk jeg h\u00f8re at jeg var p\u00e5 vei inn i koma, blodtrykket var s\u00e5 lavt og pulsen var s\u00e5 lav at han ikke kunne merke noe til den. S\u00e5 han sendte meg akutt til et sykehus. Men ikke med ambulanse, men med venninnen til mamma sin bil (siden ventetiden p\u00e5 ambulanse hadde v\u00e6rt 1 time, jeg kunne v\u00e6rt d\u00f8d innen da). S\u00e5 kom jeg p\u00e5 sykehuset, der dem tok masse pr\u00f8ver, men fant ikke ut hva det var. S\u00e5 jeg ble sendt p\u00e5 alt som var av ultralyd og r\u00f8ntgen. Da kom dem frem til at jeg hadde lungebetennelse, infeksjon rundt gallebl\u00e6ra, betent lever, 1 liter v\u00e6ske i venstre lunge og litt i h\u00f8yre lunge, og i tillegg var jeg p\u00e5 vei til \u00e5 f\u00e5 blodforgiftning. S\u00e5 jeg fikk antibiotika, da begynte det \u00e5 se lysere ut. Men jeg holdt p\u00e5 \u00e5 drukne innvendig, s\u00e5 m\u00e5tte f\u00e5 den v\u00e6ska ut s\u00e5 fort som mulig. Og da m\u00e5tte legen stikke en slange inn i lungen min. Legen ga meg ikke nok bed\u00f8velse, s\u00e5 jeg merket alt (han satte slangen i ryggen). Senere n\u00e5r operasjonen var utf\u00f8rt s\u00e5 kom jeg tilbake p\u00e5 rommet mitt. Jeg fikk bes\u00f8k av familien og slikt, men s\u00e5 m\u00e5tte jeg p\u00e5 do. Jeg syns det var rart at ikke en eneste sykepleier var inne hos meg og passet p\u00e5 meg mens jeg var p\u00e5 do med tanke p\u00e5 at jeg nettopp hadde operert. Jeg begynte \u00e5 f\u00f8le meg svimmel, og ringte s\u00e5 etter sykepleieren. Da hun kom inn s\u00e5 besvimte jeg, og neste sekundet v\u00e5knet jeg med at det sto to sykepleiere. Jeg mumlet et eller annet rart like f\u00f8r jeg svimte av en gang til. Legen fryktet at jeg hadde f\u00e5tt hjertesvikt i f\u00f8rste omgang. Og grunnen til at han trodde det var fordi da han skulle tappe v\u00e6ska i lungen, punkterte han den samtidig. S\u00e5 det kom luft ut i brystlomma, noe som er d\u00f8delig. Dette f\u00f8rte til at jeg m\u00e5tte sette inn en ventil i brystet. Men da gikk alt som det skulle. Og resten er bare en fin fortelling. Men jeg var p\u00e5 vei til \u00e5 d\u00f8 flere ganger p\u00e5 grunn av legenes sl\u00f8ve arbeid. Dette har gjort slik at jeg g\u00e5r rundt og er redd for at hvis jeg blir syk, og kommer til legen, at det kanskje er noe annet enn det han sier. at det er noe farlig. Men her er jeg. 16, snart 17 \u00e5r. Jeg lever enda!","name":"Siri","pic":"27b6261bf8f6d685133c9c26dd53a53b.jpg"}
{"title":"Vi vet ikke hva det er men det er ikke noe farlig...endte med blodpropp.","text":"Jeg husker ikke akkurat \u00e5ret, men det er 10-12 \u00e5r siden det hele begynte. Merket at jeg hadde en kul p\u00e5 halsen, som var vond og ubehagelig, spesielt n\u00e5r jeg tok p\u00e5 den. Reiste p\u00e5 legevakta, hvor de tok bilder og en \u00f8re,nese hals lege kom for \u00e5 prate med meg. Han s\u00e5 bekymret ut, og sa at han ikke kunne se hva det var men s\u00e5 helt klart noe p\u00e5 bilde. Jeg ble da henvist til sykehus. For \u00e5 gj\u00f8re en lang historie litt kortere, s\u00e5 var jeg inn og ut av sykehuset 5-6 ganger, med forskjellig lege hver gang,de tok nye bilder for hver gang, men fant ingen ting. Jeg ba dem ta kontakt med legevakta som hadde sett noe p\u00e5 bildene sine, men dette ville de ikke for det var ikke deres praksis. Siste gang jeg var p\u00e5 sykehuset(h\u00e5per det blir siste) s\u00e5 fikk jeg beskjed av enda en ny lege, at \"vi vet ikke hva det er, men det er ikke noe farlig!\"Jeg ble litt irritert over at de kunne si noe s\u00e5nt, n\u00e5r legevakta faktisk hadde sett noe p\u00e5 sine bilder, hvorp\u00e5 legen bare svarte, \"Her blir du sur n\u00e5r det ikke er noe galt, andre blir glade!\" Jeg ble s\u00e5 paff og lei meg at jeg bare l\u00f8p ut derifra..pr\u00f8vde i \u00e5rene etter \u00e5 legge det bak meg og tenkte at det ikke var noe farlig. Helt til jeg i 2008 kjente at det gjorde vondt i kulen igjen og jeg ble iskald p\u00e5 to av fingerene p\u00e5 samme side som kulen var p\u00e5. Reiste s\u00e5 til fastlegen, som ikke skj\u00f8nte hva dette kunne v\u00e6re og sendte meg p\u00e5 skjelett sientegrafi. N\u00e5r den unders\u00f8kelsen var over p\u00e5 sykehuset noen uker senere s\u00e5 fikk jeg beskjed om at skjelettet mitt var helt fint, men at jeg m\u00e5tte be legen sende meg til kar thorax avdeling p\u00e5 samme sykehus. Gjorde som de sa, og han sendte henvisning. Imellomtiden ble mer av h\u00e5nden kald, og ble vondere og vondere for hver dag som gikk. I mellomtiden havnet min dav\u00e6rende samboer p\u00e5 sykehus etter en p\u00e5kj\u00f8rsel. Da hadde jeg s\u00e5 vondt at jeg gikk konstant med vante p\u00e5 h\u00e5nda(midt p\u00e5 sommeren), og n\u00e5r jeg skulle rulle ham i rullestolen s\u00e5 m\u00e5tte jeg bruke albuen, for armen var s\u00e5 ubeskrivelig vond. Men det er utrolig hva man biter i seg, n\u00e5r man f\u00f8ler den man elsker har det verre enn seg selv. Til slutt, s\u00e5 spurte vi p\u00e5 sykehuset om det var noe vi kunne gj\u00f8re for \u00e5 fremskynde unders\u00f8kelsen av meg, og de gjorde det de kunne og jeg fikk da time 3 uker etter det igjen. N\u00e5 hadde det g\u00e5tt over 2 mnd siden jeg merket at noe var galt. N\u00e5r jeg kom inn og ble unders\u00f8kt, fikk jeg beskjed om \u00e5 m\u00f8te opp p\u00e5 et annet sykehus neste morgen klokka 0900. Der ble jeg lagt inn med blodpropper i h\u00f8yre arm. det viste seg da at jeg hadde 2 blodpropper, 1 i overarmen og 1 i underarmen. Jeg hadde s\u00e5 vondt at jeg tenkte ikke rasjonelt og trodde selv jeg hadde g\u00e5tt kortere tid med smerter enn hva som var reelt. De valgte \u00e5 pr\u00f8ve aktelysebehandling(Mennesklig plumbo,m blir det p\u00e5 folkemunne kalt) rett inn p\u00e5 den \u00f8verste proppen. Etter f\u00f8rste d\u00f8gn var det ingen resultat, men de valgte \u00e5 pr\u00f8ve ett d\u00f8gn til. Da s\u00e5 de s\u00e5vidt det begynte \u00e5 piple litt blod gjennom den f\u00f8rste proppen, og jeg ble derfor satt p\u00e5 behandlingen et 3. d\u00f8gn. Da f\u00f8lte jeg selv jeg var n\u00e6r d\u00f8den, og det kunne dav\u00e6rende samboer bekrefte i ettertid, at jeg s\u00e5 d\u00f8d ut. De stoppet da behandlingen, da det var stopp p\u00e5 det 3. d\u00f8gnet. De m\u00e5tte da gi opp h\u00e5pet om \u00e5 l\u00f8sne proppene. Men som det s\u00e5 fint st\u00e5r i epekrisen min, \"hun er heldig som f\u00e5r beholde armen\". Og det er min magre tr\u00f8st i dag, at jeg har faktisk begge armene i behold, selv om jeg har 3 blodpropper som har flyttet inn.Jepp, 3...den nederste proppen har sluppet ut en bit som er g\u00e5tt ned i ene fingertuppen min. Alt dette var takket v\u00e6re den kulen p\u00e5 halsen som de p\u00e5 sykehuset mente de ikke visste hva var, men ikke var noe farlig. Det de fant ut p\u00e5 det andre sykehuset, var nemlig at kulen min, er en skadet hoved\u00e5re som bla. g\u00e5r ned til armen, som over \u00e5rene har levret seg og slapp til slutt fra seg propper som tettet \u00e5ren ut i armen. S\u00e5 tusen takk for Helse Norge, som ikke tar folk p\u00e5 alvor! Men jeg m\u00e5 f\u00e5 rette en stor takk til det sykehuset som faktisk reddet armen min oppi det hele. Etter dette, pr\u00f8vde jeg \u00e5 rette sak mot det f\u00f8rste sykehuset jeg var p\u00e5, men fikk beskjed om at saken var foreldet . Alt jeg kunne gj\u00f8re var \u00e5 rette sak mot fastlegen som ikke skj\u00f8nte hva det var. Skal ikke klage jeg alts\u00e5, for jeg lever et s\u00e5 godt som normalt liv i dag, bortsett fra at jeg fryser p\u00e5 h\u00f8yre h\u00e5nd\/arm selv p\u00e5 sommeren, og m\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 blodfortynnende resten av livet. Men det er utrolig ergelig n\u00e5r det hele kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt, hvis jeg hadde blitt tatt seri\u00f8st da jeg f\u00f8rst opps\u00f8kte hjelp.","name":"Monica","pic":""}
{"title":"Manglende risikovurdering ved medisinering","text":"Knokene mine hovnet opp, s\u00e5 jeg opps\u00f8kte lege for \u00e5 sjekke om det kunne v\u00e6re revmatisme. Blodpr\u00f8ver viste at jeg hadde antistoffene anti-ds-DNA, som er spesifikke for SLE, eller lupus. Fastlegen sendte meg videre til et sykehus som behandler revmatisme. Etter to dager p\u00e5 betennelsesdempende midler var jeg imidlertid helt bra. Diagnose ble ikke stilt, men jeg skulle utredes for SLE. Jeg fikk beskjed om at jeg m\u00e5tte ta medisiner, og fikk med en egenprodusert bruksanvisning hvor det var oppgitt bagatellmessige bivirkninger.\r\n\r\nTil tross for at det var kjent at sulfapreparater kan indusere autoantistoffer, ble jeg verken informert om risikoen eller om at dette var et sulfapreparat. Jeg var jo i utgangspunktet helt uten symptomer, men bruk av ordet collagenose (som var meg ukjent) p\u00e5 epikrisen, beskjed om at jeg m\u00e5tte ta medisinene og en litt for naiv tillit til legene, medf\u00f8rte at jeg ble d\u00f8dssyk.\r\n\r\nN\u00e5 ble livet mitt reddet av dyktige leger p\u00e5 et annet sykehus, men hadde dette skjedd 15 \u00e5r tidligere ville jeg v\u00e6rt d\u00f8d.\r\n\r\nAlle blod- og urinpr\u00f8ver viste at jeg ikke hadde det minste tegn til nyresvikt dagen f\u00f8r jeg begynte med medisinen. Etter 14 dager opps\u00f8kte jeg lege, tok blod- og urinpr\u00f8ver som ble oversendt sykehuset - som rotet disse bort. Jeg kuttet selv ut medisinen, og informerte sykehuset. Etter en tid ble jeg innkalt, men til tross for at jeg p\u00e5pekt at det var noe galt med nyrene (urinen skummet), og n\u00e6rmest tvang legen til sjekke Felleskatalogen for bivirkninger, ble hovedfokuset lagt p\u00e5 leddene mine - som jeg overhodet ikke hadde hatt problemer med. Blodpr\u00f8vene som ble tatt - og som var alvorlige, ble det f\u00f8rst reagert p\u00e5 etter 4,5 uker, men da hadde jeg allerede ligget p\u00e5 et annet sykehus i 14 dager.\r\n\r\nNPE var en sak for seg selv. Sakkyndiges f\u00f8rste rapport inneholdt en rekke generelle - og fullstendig irrelevante - betraktninger om SLE, men ikke ett eneste ord om mitt ankepunkt - nemlig at jeg ikke burde hatt medisiner overhodet, og i s\u00e6rdeleshet ikke sulfapreparater. Sakkyndiges konklusjon - som ligger til grunn for NPE's avslag - var at ettersom 30% av SLE-pasienter fikk nyreaffeksjon, var det 100% sikkert at jeg ikke hadde f\u00e5tt det av medisinen. Det hjalp ikke at legene p\u00e5 sykehuset som reddet meg kunne si med relativt stor sikkerhet at jeg hadde hatt SLE i over 20 \u00e5r, men at det dengang ble forvekslet med skader etter en bilulykke. Det hjalp heller ikke at sykdomsforl\u00f8pet oppsto dagen etter at jeg fikk medisinen, for deretter \u00e5 eskalere fram til innleggelsen. Gjennom rapportene viser det seg ogs\u00e5 at pasientjournalen er sterkt manipulert med en rekke l\u00f8gner som framstiller meg som om jeg var temmelig redusert da jeg ankom sykehuset - selv om jeg kan dokumentere at jeg b\u00e5de var uten symptomer, sterk og sv\u00e6rt aktiv. \r\n\r\nNPE's saksbehandling er under enhver kritikk. Her har man tatt utgangspunkt i gudommelige sp\u00e5dommer, og sett helt bort fra all faktainformasjon. Ankemulighetene g\u00e5r via advokat, men etter \u00e5 ha betalt flere tusen kroner for \u00e5 vite at den beste legen, alternativt den beste advokaten vinner, ga jeg opp. \r\n\r\nHenvendelse til Helsetilsynet med hensyn til en rekke vesentlige mangler ved element\u00e6r kvalitetssikring, medf\u00f8rte kun en p\u00e5pakning p\u00e5 grunn av den lange responstiden p\u00e5 alvorlige blodpr\u00f8ver. Alle de andre punktene, som enhver med minimumskunnskap om kvalitetssikring tar som en selvf\u00f8lge, skulle f\u00f8lges opp av Helsetilsynet dersom JEG fikk medhold hos NPE. Erfaringsoverf\u00f8ring og forebyggende tiltak er tydeligvis ukjente begreper ogs\u00e5 hos Helsetilsynet.\r\n\r\nKontakt med det offentlige helsevesen er en risikosport som jeg ikke vil utsette meg selv og min familie for uten at det er h\u00f8yst n\u00f8dvendig. Men heldigvis finnes det dyktige leger som jeg har full tillit til.\r\n\r\nPasientrettigheter er noe som st\u00e5r p\u00e5 papiret, og ikke praktiseres. Som pasient b\u00f8r man v\u00e6re klar over dette og s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 informasjon f\u00f8r man tillater behandling.","name":"Sissil Bruun S\u00f8rensen","pic":""}
{"title":"For sent oppdaget hoftefeil","text":"Jeg ble f\u00f8dt med hofteleddsdysplasi, en relativt vanlig hoftefeil som 1 av 100 barn i Skandinavia blir f\u00f8dt med. Det vil si at det er en medf\u00f8dt feil i hoftesk\u00e5len. Hofteleddet er et kuleledd der \u00f8verste del av l\u00e5rbeinet er formet som en kule. Denne kulen skal passe inn i en \"sk\u00e5l\" i bekkenet, som kalles hoftesk\u00e5len. Hos barn med hofteleddsdysplasi er denne sk\u00e5len for grunn. L\u00e5rbeinet kan da lettere \"glippe\" ut av festet sitt (hofta g\u00e5r ut av ledd).\r\nAlle barn blir sjekket for dette en av de f\u00f8rste dagene etter f\u00f8dselen. Blir det p\u00e5vist hoftefeil blir det behandlet med en s\u00e5kalt Freikas pute i en periode p\u00e5 2-4 m\u00e5neder, noe som gj\u00f8r at hoftesk\u00e5len tilpasser seg l\u00e5rbeinet og hoftefeilen forsvinner. \r\n\r\nDenne unders\u00f8kelsen kan i omtrent alle tilfellene fortelle med sikkerhet om barnets hofter er normale eller ikke. Skulle man v\u00e6re s\u00e5 uheldig at feilen ikke blir oppdaget med en gang, burde det ihvertfall oppdages innen barnet er 6 mnd for at den rette behandlingen skal gis. Skulle man igjen v\u00e6re s\u00e5 uheldig at det ikke blir oppdaget innen denne tiden, m\u00e5 man sette igang med en mer omfattende behandling. En setter da hoftene i stadig mer strekk i en periode p\u00e5 1-4 uker, deretter m\u00e5 hoftene holdes i ro av en gips de neste 4-6 m\u00e5nedene. Hos vel 5% av barna vil det bli komplikasjoner av denne behandlingen. Dette mest sannsynlig fordi det ble oppdaget for sent, no som f\u00f8rer til en forholdsvis stor risiko for at hoftefeilen kan gi problemer videre. Nesten 50% vil f\u00e5 problemer, enten i form av gangvansker eller i form av slitasjeforandringer og smerter fra hofteleddet allerede i tidlig alder. Her har du meg. Jeg er en del av de 5 % som var uheldig nok til \u00e5 ikke f\u00e5 p\u00e5vist hoftefeilen i tide, noe som f\u00f8rte til for sen behandling, som det igjen ble komplikasjoner av. Deriblant d\u00e5rlig blodsirkulasjon i hofteleddet, som f\u00f8rte til at benet ikke utviklet seg p\u00e5 lik linje med det andre, og at vevet i hoftekulen d\u00f8de og dermed en deformert hoftekul.\r\nDet verste er at p\u00e5 6 ukers kontroll hos helses\u00f8ster ble det fattet mistanke om hofteleddsdysplasi, og jeg ble henvist til barnelege som avkreftet mistanken blankt. Det var f\u00f8rst p\u00e5 6 m\u00e5neders kontroll at det ble oppdaget av en annen barnelege, og da ble det oppdaget med en gang. Jeg har hele livet hatt store plager p\u00e5 grunn av dette, b\u00e5de fysisk og psykisk. Det f\u00f8rer med seg st\u00f8rre belastninger enn man kan forestille seg. Jeg kunne ikke drive med de fritidsaktivitetene jeg ville, og om jeg pr\u00f8vde meg ble jeg n\u00f8dt til \u00e5 slutte pga fysiske begrensninger og smerter, jeg fikk ikke v\u00e6rt like aktiv som jeg burde, noe som f\u00f8rte til overvekt, overbelastningsskader i det andre \"friske\" benet, jeg ble veldig usikker p\u00e5 meg selv i forhold til hvordan jeg s\u00e5 ut, m\u00e5ten jeg gikk p\u00e5 fordi jeg haltet, og har alltid konstant pr\u00f8vd \u00e5 skjule benet mitt p\u00e5 alle mulige m\u00e5ter ettersom jeg skammet meg over hvordan det s\u00e5 ut.. Da jeg var 19 \u00e5r var slitasjen i hofteleddet og smertene s\u00e5pass ille at jeg gjennomgikk en operasjon der jeg fikk hofteprotese og samtidig forlenget benet mitt slik at lengeforskjellen ble noenlunde utjevnet. Jeg har det mye bedre etter operasjonen, men alle \u00e5rene med fysiske og psykiske plager har satt spor, og preger meg fortsatt som menneske. I tillegg er dette en operasjon jeg m\u00e5 gjennomg\u00e5 flere ganger i framtiden, s\u00e5 jeg blir aldri ordentlig kvitt \"problemet\" heller, jeg er n\u00e5 22 \u00e5r.\r\nJeg har s\u00f8kt om erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning, men har blitt m\u00f8tt med minimal forst\u00e5else og ingen st\u00f8tte. I det fattede vedtaket konkluderer de med at \"saken er foreldet etter foreldelsesloven, og at Norsk pasientskadeerstatning har kommet fram til at behandlingen var adekvat, samt at risikoen for de tilkomne komplikasjoner ligger innenfor det som pasienten m\u00e5 akseptere\".\r\nEr det innenfor det jeg som pasient m\u00e5 akseptere, at legen ikke var dyktig nok til \u00e5 oppdage min hoftefeil i tide, noe som igjen f\u00f8rte til komplikasjoner av for sen behandling OG fysiske og psykiske plager gjennom hele livet? For meg er dette en g\u00e5te.","name":"Iselin","pic":""}
{"title":"Lege overs\u00e5 svulst i 4 \u00e5r..","text":"Gikk med svulst i lungene i 4 \u00e5r uten at legene klarte \u00e5 finne den p\u00e5 skanning\/r\u00f8ntgen. I l\u00f8pet av de 4 \u00e5rene ble jeg d\u00e5ligere og d\u00e5ligere, og fikk akutt nedsatt lungekapasitet.. Ble s\u00e5 sendt til ett annet sykehus, der svulsten ble oppdaget med en gang, og fjernet raskest mulig...I ettertid ble de f\u00f8rste r\u00f8ntgen bildene gjennomg\u00e5tt igjen, og svulsten kom tydelig frem p\u00e5 bildene.. Legen svarte bare med at han trudde dette ikke hadde noen betydning... Jeg er i dag heelt frisk, mene kunne v\u00e6rt spart for 4 \u00e5r med sykdom og mye problemer..\r\nJeg var for \u00f8vrig i begynnelsen av 20 \u00e5rene da dette begynte...","name":"\u00d8yvind","pic":""}
{"title":"\u00d8delagte bihuler","text":"Jeg ble operert i bihulene, og skulle f\u00e5 laget noen hull s\u00e5 det ble \u00e5pnet opp p\u00e5 den ene siden. Legen opererte gjennom feil nesebor, og i tillegg ble det ble et stort hull mellom neseborene som ikke skulle v\u00e6re der. Jeg fikk ingen oppf\u00f8lging av sykehuset i etterkant, og fikk et enormt arrvev som gjorde det nesten verre enn det var f\u00f8r operasjonen. Den kroniske bihulebetennelsen vedvarte, og det m\u00e5tte en ny operasjon til. Jeg valgte selvf\u00f8lgelig et annet sykehus, og denne gangen gikk det bedre da de fikk fjernet alt arrvevet i tillegg til \u00e5 \u00e5pne opp p\u00e5 riktig side. Fortsatt er det store hullet i neseveggen der, det er ikke sikkert at dette kan rettes opp i. P\u00e5 grunn av dette hullet t\u00f8rkes slimhinnene ut, og jeg m\u00e5 bruke saltvann-nesespray hver dag, opp til en halv flaske daglig (neseskyllehorn kan jeg ikke bruke fordi vannet renner tvers igjennom hullet og ikke kommer til der det skal). Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 jevnlig til kontroll hos \u00f8re-nese-hals lege; ergo bruker jeg fortsatt veldig mye penger p\u00e5 dette!","name":"Maria","pic":""}
{"title":"Hva skjer n\u00e5r en med kronisk sykdom - blir syk??","text":"Min kj\u00e6re venninne sa; \"jeg blir ikke like gammel som deg\".\r\n\r\nVi fleipet mye om dette - fordi hun er f\u00f8dt et halvt \u00e5r senere enn meg ;-)\r\n\r\nHun var kjent i n\u00e6romr\u00e5det fordi hun elsket \u00e5 h\u00f8re andre menneskers historie. Genuint interessert i andre :)\r\n \r\nSykdommen gjorde at hun i perioder var anhengig av elektrisk rullestol for \u00e5 komme seg rundt. Hun var av den sjeldne sorten, som aldri syntes synd p\u00e5 seg selv eller forbannet sin skjebne. Hun hadde for lengst akseptert sykdommen - p\u00e5 godt og vondt. \r\n\r\nDa hun fikk enorme smerter i ryggen som hun ikke kunne relatere til sykdommen - opps\u00f8kte hun sin fastlege (ikke nevrolog fordi hun trodde ikke det var ms'en).\r\n\r\nLang historie kort - fastlegen ga henne piller for smertene - og sendte henne hjem. Hun opps\u00f8kte han p\u00e5 ny, og nye piller. 3.gang s\u00e5 sendte han henne til privat nevrolog. Han ga henne epilepsimedisin som han mente ville hjelpe mot smertene... \r\n\r\nIkke en gang ble hun unders\u00f8kt! Da hun skulle til den private nevrologen var jeg bekymret - finner han ingen ting?? Trenger vel ikke v\u00e6re nevrolog for \u00e5 h\u00f8re at du knapt f\u00e5r puste!!??\r\n\r\nNei - ingen av de har tatt eller lyttet p\u00e5 meg - ???\r\n\r\nKj\u00e6resten hennes var lynende forbanna og respekterte at n\u00e5 var hun lei.Hun ville ikke pr\u00f8ve flere leger fordi det var kort tid til hun hadde time hos sin faste nevrolog p\u00e5 sitt sykehus, som hun hadde tillitt til.\r\n\r\nDen \u00e5rlige rutineunders\u00f8kelsen endte med innleggelse - p\u00e5 kreftavdeling med kun m\u00e5neder igjen \u00e5 leve...\r\n\r\nHun ble ikke like gammel som meg - - - - -","name":"Monica Christin B\u00f8yum","pic":"2a66c46150bd0e2970a0e24d867bbb1c.jpg"}
{"title":"Muskelstrekk som var blodpropp","text":"Var hos tannlegen og trakk en visdomstann, f\u00f8lte meg ikke i form. Gikk hjem \u00e5 la meg p\u00e5 sofaen . neste morgen kjente jeg plutselig at jeg fikk s\u00e5 inmari vondt fra rompa og nedover hele benet. sto opp og gikk p\u00e5 do besvimte jeg for f\u00f8rste gang i mitt liv. Dro til legen , legen sa det var muskelstrekk i beinet noe jeg ikke fikk helt til \u00e5 stemme men men legene h\u00f8rer en jo p\u00e5. fikk noe \u00e5 slappe av p\u00e5 \u00e5 l\u00e5 hjemme gruet meg til hver gang jeg m\u00e5tte st\u00e5 opp siden det var s\u00e5 vondt \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 foten. etter fire dager hjemme m\u00e5tte jeg opp et n\u00f8dvndig \u00e6rend og kjente plutselig det var noe som revnet i foten den este ut og ble knall bl\u00e5, s\u00e5 fikk jeg plutselig ikke puste...ble sendt med ambulanse til sykehuset hvor det ble konstntert blodpropp i ben et og i lungene det var en h\u00e5rsbredde fra den ikke gikk til hjerte eller hodet...noe som legen p\u00e5 sykehuset sa ville v\u00e6rt d\u00f8den...vel etter det ble jo livet ikke like godt med mye angste og mye smerte...det endte godt men etter det stoler jeg aldri p\u00e5 en lege jeg har faktisk begyynt \u00e5 protestere n\u00e5r jeg ikke er enig.","name":"Jane","pic":""}
{"title":"Ingrodd negl","text":"P\u00e5 slutten av svangerskapet mitt h\u00f8sten 2010 fikk jeg mye vann i kroppen. Fingrene hovnet opp til dobbel st\u00f8rrelse og presset ved neglekantene ble for mye for fire fingre. Neglspisser grodde inn og det begynt \u00e5 verke. Jeg stelte s\u00e5rene etter beste evne selv, med gr\u00f8nns\u00e5pebad og bandasjer. To uker f\u00f8r termin g\u00e5r vannet, jeg reier inn til sykehuset. Ingen rier, og en prosess med modningspiller starter etter to d\u00f8gn (ja, to d\u00f8gn!) For deretter \u00e5 v\u00e6re i tre dager, maximale seks piller blir satt og jeg lider meg gjennom det hele! Det stemmer, det hele ender i ett keisersnitt fem dager etter vannavgang! LATTERLIG, RINGERIKE SYKEHUS! mens jeg ligger innlagt f\u00e5r jeg ikke stelt fingrene mine og jeg f\u00e5r stafylokokker (den kjente sykehusbakterien) i s\u00e5rene mine. N\u00e5r barnet mitt er to uker gammelt har det blitt s\u00e5 ille at jeg opps\u00f8ker lege. Som skriver ut en S\u00c5RSALVE til meg, jeg opps\u00f8ker derfor en annen lege som skriver ut penicilin. Jeg vet jo at dette ikke har noe effekt ettersom det er en neglspiss i bunnen som skaper betennelsen, men kommer ikke igjennom til legene. Etter MYE mas blir jeg henvist til Gj\u00f8vik, og etter minst fire turer der oppe (hvor INGENTING blir gjort) blir jeg henvist til riksen. Dette er n\u00e5 et halvt \u00e5r siden jeg var der for f\u00f8rste gang. Jeg husker faktisk ikke antall oprasjoner jeg har hatt hittill, men jeg er fortsatt ikke frisk! I skrivende \u00f8yeblikk har jeg bandasjer p\u00e5 tre fingre og en t\u00e5, og er i stor smerte!\r\n\r\nJeg ringer rikshospitalet ofte for \u00e5 komme i kontakt med legen min, men som oftest lykkes jeg ikke.\r\n\r\nJeg har enda ikke f\u00e5tt badet min snart 9 mnd gamle datter...","name":"Gina Skovly","pic":"a50b89a7ccc6d503758ec84889c604f7.jpg"}
{"title":"Hadde jeg h\u00f8rt p\u00e5 legene hadde jeg nok v\u00e6rt d\u00f8d.","text":"Etter flere \u00e5rs medisinering for min Multiple Sklerose, bestemte mitt sykehus \u00e5 sette meg p\u00e5 Tysabri. Uten \u00e5 f\u00f8lge protokollen med \u00e5 ta div av blodpr\u00f8ver og MR bilder. Mine barn m\u00e5tte sitte \u00e5 se p\u00e5 at mamma holdt p\u00e5 \u00e5 d\u00f8, uten noe form for hjelp. Men lykken er at jeg tok ansvar, reiste til utlandet. Men mine etterskader, er at jeg nok aldri kommer til \u00e5 stole p\u00e5 noen i Norsk-helsevesen igjen.","name":"Silje Ask","pic":"733b68b921d8e93079f530a4bf7456d1.jpg"}
{"title":"\"Stol p\u00e5 meg, jeg vet hva jeg gj\u00f8r!\"","text":"Jeg var 22 \u00e5r gammel den gangen jeg fikk meniskraptur og ene benet var fanget i 45 graders vinkelen uten at jeg hadde muligheten til \u00e5 rette det ut. Jeg var p\u00e5 legevakta i \u00c5lesund som s\u00e5 at det var mye vann i kneet og at det var hovnet opp. Jeg fikk Brexidol for smertene, som var sterke. De mente at det kanskje var menisken som hadde r\u00f8ket, men at jeg skulle se det an. Greitt nok. Sov ikke om natten da trykket inni kneet var s\u00e5 h\u00f8yt og det var ganske vondt. Alle som har hatt det vet hvor vondt det er..Dro s\u00e5 til fastlegen som mente at det var psykisk (naturlig nok...?)men sendte meg likevel til r\u00f8ntgen av kneet, fordi jeg ville det. Etter lang ventetid, kom jeg inn i r\u00f8ntgen-rommet og ble bedt om \u00e5 komme meg opp\u00e5 den h\u00f8ye benken, uten hjelp selvsagt! Jeg fikk ogs\u00e5 beskjed om \u00e5 rette ut benet for det var ingenting i veien som de kunne se (f\u00f8r r\u00f8ntgen). En av dem pr\u00f8vde \u00e5 gj\u00f8re det manuelt noe som gjorde virkelig vondt. Etterp\u00e5 ble jeg ble satt ut p\u00e5 gangen, der en pleier kommer etter ca 1\/2 t og sier at n\u00e5 kan jeg bare g\u00e5 hjem! De fant ingenting og det var heller ikke noe som feilet kneet mitt. Dro igjen til legen som s\u00e5 at kneet var hovent. S\u00e5 begynte han med \u00e5 fortelle at han selv hadde hatt meniskruptur for maaange \u00e5r siden, og at han hadde f\u00e5tt utf\u00f8rt en operasjon som gjorde s\u00e5 vondt at han ikke ville anbefale meg \u00e5 f\u00e5 det utf\u00f8rt. Lett \u00e5 si n\u00e5r ikke ditt ben st\u00e5r ut i n\u00e5 30 graders vinkel!! Sa jeg skulle komme tilbake om 2 uker hvis det ikke var blitt bedre. Det var s\u00e5 vondt og jeg fikk s\u00e5 lite s\u00f8vn at jeg gikk tilbake etter noen dager. Fastlegen var litt oppgitt, men sendte meg til Medi3. Spesialisten sa at for \u00e5 diagnostisere meniskruptur var det n\u00f8dvendig \u00e5 ta ultralyd av kneet og at r\u00f8ntgen ville ikke vise noenting. Hallo! Men visste ikke fastlegen min det det da?? Jeg kom til en onsdag kveld, og ble operert fredag morgen. Det var i rett tid, da jeg holdt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 permanente skader inni kneet. Legen p\u00e5 Medi3 var s\u00e5 oppgitt over feilbehandlingen jeg hadde f\u00e5tt av fastlegen, og det var jeg glad for, at det fantes litt rettferdighet som kunne veie opp for noe av fastlegens inkompetanse. Det er den mest inkompetente legen jeg noen gang har v\u00e6rt s\u00e5 uheldig \u00e5 m\u00f8te. Hadde v\u00e6rt artig \u00e5 navngitt ham, da dette var bare en av mange tullete ideer han hadde, og at han ville v\u00e6rt holdt noe ansvarlig for det han gjorde. Denne historien er ingenting i forhold til andre syke avgj\u00f8relser han tok. Det har jo ingen konsekvenser det de gj\u00f8r disse legene... Og selvsagt er ikke en unnskyldning noe som faller innenfor deres kompetanseomr\u00e5de. Jeg tror ikke s\u00e5 mye blir endret p\u00e5 grunn av disse historiene, p\u00e5 grunn av en arroganse som mangler sidestykke hos mange leger. Men du verden s\u00e5 godt det er \u00e5 f\u00e5 skrevet om det og f\u00e5 det ut! Kanskje vi en dag har mulighet til \u00e5 velge lege basert p\u00e5 hva vi vet om denne erfaring + evt klager.","name":"Elisabet","pic":"003c72687bc5746cd1a0b3dc03cfe594.jpg"}
{"title":"Geniale leger!","text":"Jeg har hatt plager med f\u00f8ttene i over 10 \u00e5r. Etter flere \u00e5r og bomturer til ulike leger begynte jeg selv \u00e5 lete etter informasjon p\u00e5 nettet. Jeg fant raskt ut at jeg har alle symptomer p\u00e5 podagra. Min fastlege hadde ingen tro p\u00e5 dette, men tok for sikkerhets skyld blodpr\u00f8ver. Disse var negative, hvorp\u00e5 han konkluderte med at jeg ikke har podagra og at han ikke kunne hjelpe meg. Jeg spurte om det var mulig \u00e5 f\u00e5 medisiner mot plagene, da jeg etter mitt syn ikke hadde noe \u00e5 tape p\u00e5 \u00e5 fors\u00f8ke. Han sa da at det ikke finnes effektiv behandling mot podagra, og at det ikke var noe han kunne gj\u00f8re. Jeg slo meg ikke til ro med dette begynte \u00e5 lete etter private spesialister som kunne se p\u00e5 f\u00f8ttene. Etter kort tid fikk jeg time i privatpraksisen til en av landets mest respekterte revmatologer, som p\u00e5 dagtid er professor p\u00e5 Rikshospitalet. Etter \u00e5 ha fortalt ham min sykdomshistorie ba han om \u00e5 f\u00e5 se p\u00e5 f\u00f8ttene og r\u00f8ndtgenbilder. Etter ca 20 sekunder og 600 kr i kontanter konkluderte han med at han ikke ante hva som feiler meg. Det eneste han kunne si sikkert er at jeg ikke har podagra eller noen annen form for revmatisk lidelse. Da ga jeg opp og slo meg til ro med at jeg m\u00e5tte leve med plagene. Dette er ca 7-8 \u00e5r siden. I forbindelse med en utenlandsreise opps\u00f8kte jeg for ca et \u00e5r siden min bedriftslege for \u00e5 be om smertestillende f\u00f8r turen (erfaringsmessig vet jeg at plagene har en lei tendens til \u00e5 forverre seg i varmere str\u00f8k). Han skrev ut resept og ba samtidig om \u00e5 f\u00e5 se p\u00e5 f\u00f8ttene mine. Da jeg tok av sokkene og viste ham f\u00f8ttene utbr\u00f8t han spontant: \"J\u00f8ss, det ser ikke bra ut \u0096 hvorfor har du ikke g\u00e5tt til lege f\u00f8r?\" Jeg fortalte ham at jeg gjennom mange \u00e5r har v\u00e6rt hos et utall leger som alle sier det samme: \"Vi vet ikke hva du lider av, men du har ikke podagra\". Min bedriftslege sa seg imidlertid enig med meg i at jeg har alle tegn p\u00e5 podagra. Han fortalte videre at det var meget underlig at legene jeg har v\u00e6rt hos ikke hadde satt meg p\u00e5 medikamentell behandling. For som han sa: Podagra er en av sv\u00e6rt f\u00e5 giktsykfdommer det finnes effektiv behandling mot. Det er en kjent sak at tester som tas for podagra er up\u00e5litelige og at en pasient godt kan ha podagra selv om det ikke sl\u00e5r ut p\u00e5 tester. Det er videre kjent at det er sv\u00e6rt krevende \u00e5 avdekke tegn p\u00e5 podagra p\u00e5 r\u00f8ndtgenbilder og at mistenkte tilfeller derfor b\u00f8r sendes til en radiolog som er spesialist p\u00e5 dette. En vanlig radiolog vil h\u00f8yst sannsynslig ikke se forskjell. Som han selv sa: dette b\u00f8r alle leger vite. Han kunne videre fortelle at om jeg hadde f\u00e5tt medisiner for 10 \u00e5r siden ville jeg sannsynligvis har v\u00e6rt 100% frisk idag. N\u00e5 er imidlertid leddene s\u00e5 \u00f8delagt at det er usannsynlig at jeg blir kurert. I beste fall kan jeg h\u00e5pe p\u00e5 \u00e5 bli bedre. Han skrev sporenstreks ut resept p\u00e5 medikamenter mot podagra og henviste meg til r\u00f8ndtgenunders\u00f8kelse samme dag. Etter to uker fikk jeg brev fra r\u00f8ndtgeninstituttet der beskjeden var klar: \"Det er overveiende sannsynlig at du har podagra. Kontakt din lege for medikamentell behandling\". Jeg har n\u00e5 g\u00e5tt p\u00e5 sterke medisiner i ca 16 m\u00e5neder. Status er at venstre fot et tiln\u00e6rmet uten plager. H\u00f8yre for er bedre, men fortsatt meget smertefull.\r\n\r\nMin konklusjon p\u00e5 dette er den samme som min gamle legefar (som desverre er dikke er blandt oss lenger) alltid gjentok: Husk at leger er som alle andre. De finnes i alle versjoner, fra udugelige til genier. De sistnevnte er like sjeldne i legestanden som ellers i samfunnet. Det gjelder \u00e5 finne dem!\"","name":"Vondt i foten","pic":""}
{"title":"Overs\u00e5 IIH i flere \u00e5r","text":"Jeg gikk til lege i 4 \u00e5r i Berlev\u00e5g kommune og ble behandlet for alt annet enn det som feilte meg. Var p\u00e5 flere sykehusunders\u00f8kelser uten at de tok en pr\u00f8ve av hode og \u00f8ynene. I dag er jeg nesten blind og kun 16 \u00e5r takket v\u00e6re helsevesenet i Norge. Heldigvis har jeg f\u00e5tt god hjelp fra ekspertene p\u00e5 Rikshospitalet i Danmark. Uten dem hadde jeg kanskje ikke v\u00e6rt her lenger eller v\u00e6rt helt blind!","name":"Helena Charlotte Hammer","pic":"fcaef90bc9ec8c423c36cdda49b39484.jpg"}
{"title":"Gips","text":"Det var en turnuslege som skulle fjerne gipsen min.. Han brukte en liten sag som minner om en vinkelsliper. Jeg spurte: tar ikke den borti kj\u00f8ttet da? Legen sa: nei, det g\u00e5r helt fint. S\u00e5 skj\u00e6rte han opp gipsen, og risset flere s\u00e5r i foten min, jeg kunne kjenne blodet renne. Jeg l\u00e5 p\u00e5 magen, og s\u00e5 ingenting, untatt \u00e5 kjenne smerten, men dette var vist nok helt vanlig. da han satt p\u00e5 ny gips kjente jeg i de neste timene hvor det svei i leggen. 2 uker senere fjernet jeg gipsen og hadde flere stygge arr nedover. De har jeg den dag i dag, 8mnd senere.. sjangsel\u00f8st!","name":"Svein","pic":""}
{"title":"Kronisk borreliose satte livet mitt p\u00e5 vent - til jeg tok saken i egne hender.","text":"Opplevde dovninger i hender, f\u00f8tter, ben, armer og halve ansiktet, s\u00f8vnapne, lys- og lyd\u00f8mfintlighet og uforklarlig depresjon et par \u00e5r uten \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor av helsevesenet. Ble mer og mer SLITEN, aggressiv, varm og kald om hverandre og f\u00f8lte at jeg brygget p\u00e5 noe annenhver dag i \u00e5revis. Fastlegen viste liten interesse for \u00e5 f\u00e5 meg frisk, og foruten unders\u00f8kelser jeg ba om selv, begrenset hans initiativ seg til rekvirering av mammografi. Etter at jeg opplevde full kognitiv svikt, der jeg slet med \u00e5 holde en samtale g\u00e5ende, ikke lenger klarte \u00e5 konsentrere meg om selv de enkleste oppgaver og glemte ord i \u00f8kende grad,skj\u00f8nte jeg at det virkelig var noe galt. Jeg begynte \u00e5 renne ned kontoret til fastlegen min - uten \u00e5 oppleve annet enn \u00e5 f\u00f8le at han s\u00e5 p\u00e5 meg som en brysom pasient\/hypokonder. Ved en tilfeldighet ble jeg tipset om at symptomene mine kunne skyldes borreliose etter fl\u00e5ttbitt i m\u00f8te med en nevrolog (var der pga kombinasjonen medf\u00f8dt nevropati\/stor prolaps) og straks jeg s\u00f8kte informasjon p\u00e5 nettet forsto jeg at det var kronisk borreliose jeg hadde g\u00e5tt rundt med i \u00e5revis - ogs\u00e5 kalt \"den store sykdomsimitatoren\"... Takket v\u00e6re at mange lignende historier er publisert i pressen kom jeg i kontakt med mennsker som har opplevd den samme motstanden fra helsevesenet. Alle som en anbefalte meg \u00e5 kontakte en privatklinikk p\u00e5 Ullev\u00e5l som spesialiserte seg p\u00e5 emnet. En pr\u00f8ve sendt til Tyskland p\u00e5viste alle tre typene borreliose samt en co-infeksjon. Jeg ble deretter behandlet med langvarig antibiotika mm. i ca. 1 \u00e5r, noe som samlet har kostet meg ca 50.000,- av egen lomme. Siden fastlegen og ekspertene ved fylkessykehuset definerer behandlingen som \"eksperimentell\" og fortsatt p\u00e5st\u00e5r at jeg MEST SANNSYNLIG IKKE har kronisk borreliose, p\u00e5 tross av spesifikke funn og det kliniske bildet, dekkes ikkek behandlingen av folketrygden. Et halvt \u00e5r etter avsluttet kur merker jeg at enkelte symptomer er i ferd med \u00e5 vende tilbake. Dette skyldes at bakterien har rukket \u00e5 \"sette seg\" etter at den har f\u00e5tt herje med kroppen min i \u00e5revis. Kanhende blir jeg aldri frisk... Er i ferd med \u00e5 psyke meg opp til \u00e5 gn\u00e5le om \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor p\u00e5 nytt, for etter de store utgiftene behandlingen f\u00f8rte med seg, har jeg ikke lenger anledning til \u00e5 benytte meg av tilbudet i Oslo...","name":"C@rina","pic":"e0a91f0c6504723596da137f8fdcbe86.jpg"}
{"title":"1 \u00e5r p\u00e5 krykker.","text":"jeg ble operert for en vanlig halux valgus, fjerning av noe bein p\u00e5 foten. Jeg ble lagt i narkose. N\u00e5r jeg vekkes har de ikke gjort noe, de har bare kuttet en muskel. Blir s\u00e5 sendt hjem, 20 minutter etter jeg ble vekket. Jeg fikk beskjed om \u00e5 belaste beinet fra da. Jeg hadde smerter i beinet, men tenkte ikke mer over det enn at jeg hadde jo operert. Smertene forsvant ikke, jeg tok stingene hos fastlegen. Sykepleieren som tok stingene r\u00f8sket det ene stinget n\u00e5r hun skvakk av sin egen mobil som ringte. smertene forsvant ikke, jeg dro p\u00e5 et oppf\u00f8llingsm\u00f8te p\u00e5 sykehuset. Der legen satte en kortisonspr\u00f8yte inn i storet\u00e5leddet. Fryktelig vondt, legen satte f\u00f8rst en bed\u00f8velsesspr\u00f8yte men den funket ikke. Jeg fikk en resept p\u00e5 50 pinex forte og 20 paralgin forte for \u00e5 ta n\u00e5r jeg hadde vondt. Jeg fikk denne resepten fornyet mange ganger p\u00e5 sykehuset. Etter 9 mnd tok jeg opp saken med fastlegen, siden jeg syntes dette var veldig rart. Jeg hadde da brukt krykker i 9 mnd for det var for vont \u00e5 g\u00e5. P\u00e5 de 9 mnd hadde jeg tatt ca 6 pinex forte pr dag. Fastlegen fikk fortgang i sakene og jeg fikk operasjon 2 dager seinere. Resultatet av denne var velykket, men i dag har jeg veldig stygge arr p\u00e5 beinet, mangler f\u00f8lelse i tre t\u00e6r pga de tok en nerve i den andre operasjonen. Jeg har i tillegg belastningsskader i kn\u00e6rne og hoftene. Kneet sklir ut av ledd. Noe som m\u00e5 opereres.","name":"Johanne","pic":""}
{"title":"Lungeskadet av medisiner?","text":"For snart to \u00e5r siden fikk jeg kraftig bihulebetennelse. Etter noen uker fikk jeg vond lukt fra bihulene. Fastlegen min hadde ferie, og jeg gikk til vikarierende lege. Siden jeg hadde v\u00e6rt p\u00e5 barselbes\u00f8k trodde hun jeg hadde en sykehusbakterie og gav meg tilsammen tre kurer med antibiotikaen Doxylin. Medisinen hadde liten virkning p\u00e5 bihulebetennelsen (som senere ble riktig diagnostisert av en spesialist og senere operert med godt resultat). Rett etter siste kur med Doxylin fikk jeg utslett over hele kroppen og pusteproblemer. Jeg er ikke i tvil om at begge deler skyldtes medisinen. Utslettene gikk raskt tilbake etter at jeg fikk medisin mot allergisk reaksjon fra fastlegen, men etter dette har jeg hatt store plager. Jeg har alltid v\u00e6rt aktiv med trening og mosjon, n\u00e5 orker jeg ikke \u00e5 trene lenger, og jeg henger ikke med p\u00e5 turer og aktiviteter. I perioder har jeg v\u00e6rt s\u00e5 utslitt at jeg har v\u00e6rt hjemme fra jobb, og ofte orker jeg ikke \u00e5 gj\u00f8re noe p\u00e5 ettermiddagen og kvelden etter jobb. Jeg er tungpustet, brystkassen f\u00f8les trang, og jeg m\u00e5 hive etter pusten for \u00e5 f\u00e5 nok luft. Jeg har f\u00e5tt diagnosen astma, men f\u00f8ler ikke at astmamedisinene virker. To ganger under trening har jeg f\u00e5tt et slags anfall av kortpustethet og samtidig v\u00e6rt p\u00e5 grensen til \u00e5 besvime. Ved siste anfall ble jeg sendt til legevakten, der legen mente at problemene skyldes angst. Han stilte ingen sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 \"avdekke\" denne diagnosen, og jeg ble heller ikke tilbudt videre oppf\u00f8lging. I ettertid har flere forskjellige leger sagt at jeg burde aldri f\u00e5tt Doxylin mot bihulebetennelse. Men n\u00e5r jeg senere har fors\u00f8kt \u00e5 snakke med disse og andre leger om min mistanke om at Doxylin har for\u00e5rsaket pusteproblemene, har de benektet og avfeid dette uten sp\u00f8rsm\u00e5l, diskusjon eller videre unders\u00f8kelser. Jeg har s\u00e5vidt passert 40, men f\u00f8ler n\u00e5 at helsa blir d\u00e5rligere og d\u00e5rligere uten at jeg f\u00e5r gjort noe med det. Det eneste jeg \u00f8nsker er \u00e5 trene og holde meg i form for \u00e5 f\u00e5 tilbake et normalt og aktivt liv. Jeg oppfatter det slik at legene ikke er interessert i \u00e5 ta tak i sp\u00f8rsm\u00e5let om jeg har f\u00e5tt skader av Doxylin, og har mistanke om at de ikke \u00f8nsker \u00e5 henge ut kolleger eller legemiddelfirma. Er jeg selv ansvarlig for \u00e5 bevise mine mistanker?","name":"Wilma","pic":"88919482e62527ab46b3f121f632f180.jpg"}
{"title":"N\u00e6re p\u00e5","text":"For 1 og et halvt \u00e5r siden ble jeg plutselig veldig d\u00e5rlig. Det startet med redusert allmenn tilstand og \u00f8mme muskler og ledd. Dagen etter det startet fikk jeg veldig h\u00f8y feber og jeg begynte \u00e5 skjelve ukontrollert, som om jeg fr\u00f8s. P\u00e5 legevakten tok de en CRP som viste 35 og jeg ble sendt hjem igjen uten noen medisiner eller andre preperater. Dagen etter jeg hadde v\u00e6rt p\u00e5 legevakten forverret feberen seg og jeg var i helt elendig form, da bestemte jeg meg for \u00e5 dra p\u00e5 legevakten enda en gang, hvor de tok en ny CRP. Denne gangen viste den 390,som er et tegn p\u00e5 kraftig infeksjon i kroppen. Fastlegen min bestemte seg for \u00e5 skrive en innleggelse, men da jeg kom p\u00e5 sykehuset og satt der med 40+ i feber og CRP p\u00e5 390, og bare det \u00e5 puste var anstrengende. S\u00e5 mente legen at jeg ikke trengtes \u00e5 innlegges, jeg kunne bare ta med meg noen antibiotika piller med hjem s\u00e5 ville alt bli bra... Moren min som var med da ble helt rasende og krevde at jeg skulle legges inn. Det endte med at jeg ble lagt inn p\u00e5 humane grunnlag, ikke klinisk grunnlag. Det var ikke f\u00f8r natta etter jeg var lagt inn at legene inns\u00e5 alvoret: Jeg hadde da konstatert svineinfluensa med dobbeltsidig lungebetennelse og alvorlig sepsis (blodforgiftning)... I tillegg til disse feilene, s\u00e5 valgte de faktisk \u00e5 utelukke feilene som de hadde gjort i rapportene og i Epikrisen jeg fikk skrevet ut.. Hadde det ikke v\u00e6rt for at moren min var med meg den dagen, s\u00e5 ville jeg nok ikke sittet her og krevet dette innlegget.","name":"EGA","pic":""}
{"title":"s\u00f8nnens brannskade feilbehandlet","text":"han fikk en kopp te over seg hos dagmammaen, da han var 15 m\u00e5neder. av en eller annen grunn havnet han p\u00e5 kirurgisk avdeling p\u00e5 sykehuset, ikke barneavdelingen. overlegen der hadde oberhode ikke peiling (fant vi ut etterp\u00e5!) og vi var p\u00e5 sykehuset i nesten 3 m\u00e5neder. 2 mislykkede hudtransplantasjoner, og en p\u00e5tenkt operasjon som HELDIGVIS ble avlyst av vikarlegen som tilfeldigvis hadde visitt dagen f\u00f8r operasjonen. hun tok han ut av avdelingen, og under sine vinger, og 2 uker senere var han helt fin!! han har et ganske stort arr igjen, men hadde ikke lege nr2 \"reddet\" han fra idiotlege nr 1, hadde han slitt med konsekvensene av den planlagte operasjonen resten av livet!","name":"FF","pic":""}
{"title":"Infeksjon","text":"I starten av 2009 fikk jeg en infeksjon i underlivet, og det ble s\u00e5 ille at jeg ikke kunne st\u00e5 oppreist eller i det hele tatt g\u00e5. Broren min bestemte seg for \u00e5 ta meg med ned p\u00e5 legevakta i Skien, og for \u00e5 klare dette tok jeg 2x 5mg nozinan noe som jeg hadde f\u00e5tt av legen p\u00e5 kirkegata legekontor for \u00e5 d\u00f8ve smertene. P\u00e5 legevakta fikk min bror bedskjed om at han skulle ta med meg hjem og f\u00e5 meg avrusa - de trodde jeg var narkoman!2 dager etterp\u00e5 var jeg inne p\u00e5 sykehuset i f\u00f8lge av min mor der ogs\u00e5 \u00e9n av sykes\u00f8strene sa jeg var narkoman og dette var tull..n\u00e5r gynekologen fikk tatt en titt ble jeg tatt inn og satt p\u00e5 pencilin og fikk satt morphin intravan\u00f8st og ble liggende i 5 dager. de skulle ha tatt meg inn den kvelden broren min tok meg med ned p\u00e5 legevakta.","name":"Aina","pic":""}
{"title":"medf\u00f8dt hoftedysplasi","text":"Jeg har medf\u00f8dt hoftedysplasi det ble oppdaget da jeg var ett og et halvt \u00e5r gammel. Jeg ble lagt i hoftegips l\u00e5 slik i hoftegips til helt til jeg var vel 6 \u00e5r gammel. Da l\u00e6rte jeg \u00e5 g\u00e5. P\u00e5 grunn av at jeg l\u00e5 s\u00e5 lenge i gips s\u00e5 fikk jeg feilstilling i kn\u00e6rne \u00e5 det medf\u00f8rte at jeg m\u00e5tte gjennomg\u00e5 godt og vel 50 operasjoner i l\u00f8pet av barne\u00e5rene ogs\u00e5 i voksen alder. Jeg ble tatt fra mine foreldre da jeg var ett og et halvt \u00e5r gammel s\u00e5 s\u00e5 de ikke p\u00e5 mange \u00e5r da man trenger foreldre sine mest. Da jeg var 13 \u00e5r gammel var jeg gjennom to hofteoperasjoner jeg l\u00e5 i strekk i 3 m\u00e5neder og deretter n\u00e5r jeg kom ut av strekken s\u00e5 l\u00e5 jeg da 4 uker uten strekk. Jeg hadde da store problemer med \u00e5 l\u00e6re meg \u00e5 g\u00e5 igjen etter s\u00e5 lang tid i sengen. I 1977 var jeg den f\u00f8rste i landet som gjennomgikk en forlengelse av h\u00f8yre ben. H\u00f8yre ben var 7,5 cm kortere enn venstre s\u00e5 det ble foretatt en forlengelse av venstre ben. Jeg minnes denne perioden med skrekk hadde en lege som var veldig ubehagelig var han ikke p\u00e5 hum\u00f8r s\u00e5 fikk jeg gjennomg\u00e5. Jeg var livredd den legen husker jeg. Men han fikk bena like lange noe jeg er glad for i ettertid jeg ville ha f\u00e5tt store problemer med ryggen om jeg ikke har tatt den operasjonen. Jeg var alts\u00e5 en fors\u00f8kskanin kan man kalle det. Jeg har f\u00e5tt totalproteser i begge hofter har hatt reoperasjoner i hoftene flere ganger. Har nu ogs\u00e5 f\u00e5tt satt inn kneproteser i begge kn\u00e6r. Sist operasjon ble gjennomf\u00f8rt i januar i \u00e5r. Har ogs\u00e5 avstivet begge ankler. Har enda store smerter etter denne operasjon g\u00e5r fortsatt p\u00e5 morfintabl for \u00e5 holde smertene borte. Jeg burde ha f\u00e5tt erstatning av den Norske stat etter all smerte og lidelse som jeg har v\u00e6rt igjennom, men det fikk jeg ikke da det var foreldet fikk jeg beskjed om. Jeg fikk billighetserstatning som skulle v\u00e6re et plaster p\u00e5 s\u00e5ret. I dag har jeg STORE GANGPROBLEMER sliter hardt for \u00e5 komme meg fram p\u00e5 bena. Men pr\u00f8ver s\u00e5 godt jeg kan \u00e5 se lyst p\u00e5 tilv\u00e6relsen tross alt.","name":"Else Torgersen","pic":""}
{"title":"Takk for et fantastisk Helsevesen!","text":"Min mor d\u00f8de Oktober 2008, da jeg var 19, etter \u00e5 blitt diagnosert med Nyrekreft tre m\u00e5neder tidligere, ettersom kreften hadde spredd seg til skjelett. Hun hadde hjerteinfarkt \u00e5ret tidligere, og hadde jevnlige sjekker etter dette, men de fant alts\u00e5 ikke kreften f\u00f8r min mor selv gikk til doktoren i August 2008 etter \u00e5 ha f\u00f8lt seg meget d\u00e5rlig. Selvf\u00f8lgelig er det merkelig at doktorene ikke fant svulsten ettersom hun hadde v\u00e6rt p\u00e5 sykehuset flere ganger, menslik er det bare. Doktorene er bare mennesker, slik som meg. \r\n\r\nHelsevesenet behandlet oss fantastisk. Hun ble sendt til Oslo da det gikk mot slutten og en operasjon var siste utvei, men hennes friske nyre var for svak til \u00e5 b\u00e6re resten av kroppen. De sa at hun hadde et par timer igjen \u00e5\u00a0leve, og sendte henne i Privatfly fra Oslo til Kristiansand(!) Slik at v\u00e5r s\u00f8skenflokk og Pappa kunne ta farvel. Det var bare helt fantastisk \u00e5 f\u00e5 de siste ordene med henne. Vi fikk et eget rom i stillhet hvor vi kunne ta farvel og sove et par netter, ettersom det tok litt lengre tid f\u00f8r hun sovnet inn. Sykepleierne var fantastiske og viste stor barmhjertighet i form av samtaler og person. Vi kunne ikke \u00f8nsket om en bedre m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 tatt farvel, ettersom det gikk fort mot slutten.\r\n\r\nJeg liker ikke bitterhet. Min mor siterte meg den dagen hun fikk kreftdiagnosen og kom opp p\u00e5 rommet mitt: \"Jeg kan huske n\u00e5r du var liten s\u00e5 sa du til meg. Mamma, hvis du d\u00f8r s\u00e5 griner jeg, men jeg kan ikke grine for alltid...\"","name":"Ole Rodberg","pic":""}
{"title":"I koma etter mensik operasjon","text":"Dette er en del \u00e5r siden men i 1986 skulle ejg ta en menisk operasjon. pga ubehag ved en tidligere operasjon uten narkose , valgte jeg derfor \u00e5 ta narkose. Hva som egentlig skjedde vet inge, men jeg fikk oksygenmangel under narkose s\u00e5 jeg havnet i koma med trykkdannelser i hodet. Etter en uke i koma ble jeg vekket opp igjen og alt virket greit. Men morfin mengden og hodepinen var s\u00e5 enorm at jeg i flere \u00e5r etterp\u00e5 ble foreskrevet de sterkeste medesinene som kunne skrives ut.","name":"B\u00f8rge Albertsen","pic":""}
{"title":"Bra det settes fokus p\u00e5 helsetabber,","text":"Har opplevd en rekke helsetabber,fikk f\u00f8rst en feilaktig diagnose diabetes,en kamp som varte i n\u00e6rmere 7\u00e5r,I 7\u00e5r holdt legene fast p\u00e5 diagnosen,selv mot kliniske motbevis,ble deretter en kaste ball i systemet,delvis parallelt med diabetesprossesen fikk jeg en feilaktig hjerneskadediagnose,hjerneskaden skulle behandles ble dermed tvangs innlagt p\u00e5 en institusjon for psykisk uviklingshemmedet,Tiden der varte i 1\u00e5r,et sant mareritt,ble medisinert i alle de \u00e5rene som bare gjorde enda mer vondt,en vond sirkel,tungt medisinert med lykkepiller og antipsykostiske piller som ga meg motsatt effekt.Omsider fikk jeg trygglet til meg en ny hjernepr\u00f8ve,legene fant ingen skade,men en betennelse i hjernen som var roten til alt vondt,betennelsen medf\u00f8rte ogs\u00e5 en betennelse i bukspyttkjertelen,da dette kom frem,ble alt av medisinering seponert,og jeg begynte og leve igjen,det skulle ikke g\u00e5 lenge til neste helsetabbe,jeg skulle ha et planlagt keisersnitt,fra f\u00f8r av hadde jeg gjenomg\u00e5tt et planlagt keisersnitt i fra f\u00f8r hvor alt gikk som det skulle,men s\u00e5 ble jeg gravid med nr2 nok et planlagt keisersnitt men her gikk alt galt,det ble et keisersnitt uten bed\u00f8velse,jeg ble liggende p\u00e5 operasjons benken i 1\/2time f\u00f8r anestesilegen kom,da han satt bed\u00f8velsen og ga klar signal til og starte,kjente jeg det f\u00f8rste snitte og sa i fra,smertene var s\u00e5 inntens at jeg trodde jeg skulle d\u00f8,gjentatte ganger roper vedkommende som ledet operasjons teamet om og stanse,men ingen geh\u00f8r,han fortsatte og snitte,omsider blir min mann bedt om og forlate operasjons salen,da jeg ble satt i full narkose,under dette skjer det ufattelige,de forveksler min mann og tror han er en del av operasjons teamet og blir bedt om og g\u00e5 inn,der er han vitne til og h\u00f8rer at personalet roper ut at vi mister henne nok,de oppdager at far er tilstedet og ber han om og forlate operasjons salen igjen,Det viste seg at personalet trodde far var en del av teamet rundt operasjonen.Jeg har for noen dager siden sendt et brev til helsetilsynet,da det viser seg at det er flere pasienter ved samme sykehus som har opplevd feil narkosebehandling,brevet er nok kommet frem,vi venter p\u00e5 en del svar.Sykehuset kokluderte med at dessverre er det slik at av og til kjenner ikke pasienten noe til snittet i huden,men f\u00e5r store smerter n\u00e5r man kommer inn i buken,sykehusets p\u00e5stand om at siden jeg hadde hatt et keisernitt tidligere,slik at det var en del adheranser,som kan ha bidratt til at anestesien ikke ble tilfredstillende,men jeg ble til tross av dette tortur keisersnitt,gravid p\u00e5 nytt med mitt 3 barn,alt gikk som det skulle,kan anestestilegen gi meg en forklaring n\u00e5????Dr\u00e5pen ble fullsatt for dr\u00f8yt 1\u00e5r siden,fikk vi beskjed at yngste s\u00f8nnen v\u00e5r hadde jo-jo testikkler,et enkelt inngrep skulle til for og legge de til rette,de kunne bare operere en av gangen,urologen som opererte kuttet over s\u00e6dlederen under inngrepet,umulig og f\u00e5 det reparert igjen,er det mulig at ingen skal st\u00e5 til ansvar?Utsatt gjentatte ganger.","name":"Vicky Aasvold","pic":"a6069c1821dd8a963ce8a9f267099cb4.jpg"}
{"title":"Min autiske bror d\u00f8de som f\u00f8lge av overdreven medisinbruk","text":"Det var et innlegg om denne saken i VG 6. januar 2011.\r\n\r\n****\r\nMin autistiske bror d\u00f8de 17. mars 2010. Han ble 33 \u00e5r gammel. Den direkte \u00e5rsaken til d\u00f8dsfallet var massive blodpropper i lungene. \r\n\r\nObduksjonen viste at min bror d\u00f8de av massive blodpropper i begge lungene (Lungeemboli).\r\n\r\nLungeemboli er en livstruende tilstand som krever umiddelbar sykehusinnleggelse og behandling med blodfortynnende middel.\r\n\r\nMin bror hadde i dagene forut for d\u00f8dsfallet alle symptomene p\u00e5 Lungeemboli. Vi p\u00e5r\u00f8rende ble IKKE informert om dette(Dette har vi alts\u00e5 funnet ut etter hans d\u00f8d\u0085)\r\n\r\n- Vondt i brystet\r\n\r\n- Svimmelhet (klagde p\u00e5 dette)\r\n\r\n- Kortpusthet \r\n\r\n- Besvimelse (flere ganger de siste dagene)\r\n\r\n \r\n\r\nNoe av det mest oppsiktsvekkende som vi n\u00e5 i ettertid kan lese i journaler og rapporter, er fra dagen f\u00f8r han d\u00f8de; 16.03.10: \r\n\r\n Min bror besvimte da 3 ganger p\u00e5 en kort tur p\u00e5 200 - 300 meter, han ble lagt i stabilt sideleie, var bleik, cyanotisk (bl\u00e5) p\u00e5 leppene og under \u00f8ynene. Det var vanskelig \u00e5 registrere hans uregelmessige puls. Det st\u00e5r i journalen at behandlende psykriater ble kontaktet umiddelbart pr. telefon etter denne turen. Det eneste han gjorde, var \u00e5 endre dosen av Tegretol.\r\n\r\n \r\n\r\nI tillegg: \r\n\r\n Min bror besvimte og samme dagen som han d\u00f8de, 17.03.10. Behandlende lege ble da og kontaktet. Men det ble ikke foretatt noe.\r\n\r\nBehandlende lege ble og informert pr. brev om at min bror hadde besvimt i dusjen i l\u00f8pet av helga 12. \u0096 14. mars. \r\n\r\nLegevakt ble da tilkalt og EKG ble tatt.\r\n\r\n\r\nBasert p\u00e5 disse opplysningene s\u00e5 er det for meg helt uforst\u00e5elig at ikke behandlende lege sendte min bror til SUS (Stavanger Universitets Sykehus) for grundig utredning!\r\n\r\nDet er tiln\u00e6rmet 100% sikkert at blodproppene min bror d\u00f8de av er for\u00e5rsaket av medisiner. Min bror fikk i ukene f\u00f8r han d\u00f8de sv\u00e6rt h\u00f8ye d\u00f8gndoser av f\u00f8lgende medisin\r\nD\u00f8gndoser:\r\n\r\nHeminevrin, d\u00f8gndose 1800 mg \r\nNozinan, d\u00f8gndose 600 mg \r\nRisperdal, d\u00f8gndose 6 mg \r\nTegretol, d\u00f8gndose 300 mg \r\nEtter d\u00f8dsfallet til min bror, s\u00e5 har jeg diskutert medisinbruk og analyseresultat med flere uavhengige leger, og de sier alle at de dosene min bror gikk p\u00e5 var sv\u00e6rt store!! Man m\u00e5 v\u00e6re ytterst varsom hvis man gir en pasient s\u00e5 enorme doser av disse medisinene. Men da min bror var d\u00f8dssyk i flere dager med alle symptomer p\u00e5 Lungeemboli, s\u00e5 ble ingenting gjort. Heller ikke oss p\u00e5r\u00f8rende ble informert om hvor syk min bror var.....","name":"Tove Irene Asheim","pic":""}
{"title":"Feil r\u00f8ntgenbilder","text":"Jeg hadde et stygt fall hvor jeg rev av festet p\u00e5 tuberkulum major-muskelen. Legene kikket p\u00e5 r\u00f8ntgen og mmr og fant ut at det var et benbrudd i skulderen som m\u00e5tte opereres med metallskrue. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re feil da r\u00f8ntgenbildene var forvekslet med en annens. Jeg ventet et \u00e5r p\u00e5 operasjon forgjeves og fikk ikke fysioterapi som var det som trengtes men jeg synes mer synd p\u00e5 stakkaren som FIKK fysioterapi for en brekt skulder som aldri ville leges med vanlig gips.","name":"\u00d8yvind","pic":""}
{"title":"Du m\u00e5 v\u00e6re frisk for \u00e5 v\u00e6re sjuk.","text":"Klarte ikke \u00e5 sette benet p\u00e5 plass etter ankelbrudd ente opp med et ben som er 1cm lenger enn det var f\u00f8r.\r\nFeil Nesebor opperert to ganger. + nesten gitt spr\u00f8yte med luft i stedet for smertestillende. Ville sende hjem pasient etter \u00e5 ha tappet to liter med veske fra lungene, overdose av medisin, og andre rare l\u00f8sninger. Dette er liten del av det min familie har opplevd. H\u00f8r p\u00e5 pasientene deres!","name":"T","pic":""}
{"title":"To legetabber - f\u00f8rte til en tidlig d\u00f8d for kreftsyk","text":"Min kj\u00e6re mor, som ville fyllt 48 \u00e5r i morgen den 31.mai, d\u00f8de ifra oss 15.mars, n\u00f8yaktig 10 mnd etter at hun fikk diagnosen brystkreft. \r\nHun hadde v\u00e6rt plaget med et \u00e5pent s\u00e5r som ikke ville gro, samt deformert bryst i 5 mnd og opps\u00f8kt fastlege flere ganger. Fastlegen mente dette var brystbetennelse, og sendte henne hjem med antibiotika. S\u00e5ret fortsatte \u00e5 \u00e5pne seg, og hun bl\u00f8dde jevnt og trutt s\u00e5 laken m\u00e5tte skiftes hver natt. Etter 5 mnd fikk hun beskjed om at dette var forstadiet til kreft, Paget Disease, og ble hasteoperert to dager etterp\u00e5. Vi fikk beskjed om at hun hadde v\u00e6rt heldig, siden dette ble oppdaget tidlig.\r\nMen gleden ble kortvarig, for under operasjonen s\u00e5 legen raskt at dette ikke var noe forstadie, dette var kreft i full anmarsj med spredning til lymfene. Mamma v\u00e5knet opp med bare ett bryst..\r\nHun skulle aldri v\u00e6rt operert, det samme mente operasjonslegen, men det var lite som kunne reversere den handlingen. Kreften spredde seg som ild i t\u00f8rt gress, og f\u00f8rte til spredning over stort sett hele kroppen. Lang ventetid p\u00e5 cellegiftbehandling, samt d\u00e5rlig kommunikasjon og mye negativitet hjalp heller ikke. Hun fikk d\u00f8dsdommen ganske raskt etter operasjonen, og gikk rett i kjelleren. Helsevesenets negative innstilling helt fra f\u00f8rste stund, preget oss veldig gjennom hele sykdomsforl\u00f8pet. \r\n5.mars giftet hun seg med mannen i sitt liv, men ekteskapet ble sv\u00e6rt kortvarig.\r\n10 dager senere sovnet mamma stille inn fra intense smerter, s\u00e5 altfor ung.","name":"Linda Svensson","pic":"4986eaf388d727913541817d0ba18d26.jpg"}
{"title":"undrende","text":"Hva skjer her i Norge som statsministeren og regjering skryter s\u00e5 fryktelig av?N\u00e5 er det helse og omsorg,feilbehandlinger som koster livog for mange ett liv med ubeskrivelige smerter etter feilbehandling.Har selv blitt kreft operert for 2 \u00e5r siden hvor hele brystet ble fjernet samt en god del lymfer.Dagen etter operasjon blir man sendt hjem,videre skal prim\u00e6rlegen ta over ansvaret b\u00e5de n\u00e5r det gjelder medesiner og f\u00e5 gjennomf\u00f8rt regelmessige kontroller,noe som er sv\u00e6rt viktig for den type pasienter.Vi blir ikke innkalt,men m\u00e5 selv s\u00f8rge for at dette blir gjort.Hva vet vi som pasienter hva som er viktig \u00e5 f\u00e5 sjekket? Resepter som leger ikke har h\u00f8rt om ,og som ber deg om \u00e5 kontakte sykehuset for f\u00e5 resept? Vi blir kasteballer,mange leger sitter ikke p\u00e5 nok konpetanse,kanskje mest innom de forskjellige typer kreft,som igjen kan v\u00e6re skjebnesvangert.Dette igjen kan ofte g\u00e5 utover den syke selv,uvissheten,utryggheten som f\u00f8lger med.Skulle idag blandt annet ta ultralyd av bukhule samt urinbl\u00e6re som g\u00e5r under kontrollen .Men grunnet helse \u00f8st skal gjennomf\u00f8re ett mye strammere budsjett,kunne jeg ikke f\u00e5 gjennomf\u00f8rt dette f\u00f8r langt ut p\u00e5 h\u00f8sten,noe som ogs\u00e5 kan v\u00e6re utrygt for meg.Bestemte meg for \u00e5 betale dyrt privat bare for \u00e5 f\u00e5 dette gjort.Dette er jo skremmende,alt skulle bli s\u00e5 mye bedre med de nye reformene,men mitt syn er at alt er blitt mye verre.Alt skal bygges stort,mindre regionale sykehus,lengre distanser for mange og reise med kanskje livstruende sykdom,skader.Inn en dag og ut fortest mulig for s\u00e5 og skal bli oppfulgt av prim\u00e6rleger som tidligere nevnt ikke sitter p\u00e5 all kopetanse.Jeg skriver ikke om noen tabber som har hendt meg s\u00e5 langt,men man blir iallefall ikke noe tryggere n\u00e5r man leser disse historiene.","name":"Ingrid","pic":""}
{"title":"Worse than \"Soviet\"-The Norwegian Potempkin Village","text":"If my mom hadn't grabbed a nurse and physically threatened her, either I or my kid would have died-of this I am convinced. I am married to an ethnic Norwegian and came from where I had a comfortable job in an emerging Latin American country because my husband and I had assumed it was best because of the macro statistics. I came 7 months knocked up. \r\n\r\nDuring my pregnancy in this Latin America , I had a 4D ultrasounds and regular controls each month. Treatment was fast and forthcomming even when there was listeria scare.One had options. \r\n\r\nIn the US, where I am originally from, sure you are screwed financially as a result of treatments, but they are top of the line and if you are insured via employment its not a big deal either. \r\n\r\nThen I came here. The entire experience was not good. I went to visit a midwife in the small town my husband is originally from. She and I didnt hit it off and she broke the confidentiality agreement by blabbing and gossiping about me to my mother in law. \r\n\r\nThen we relocated to Oslo, in time for the \"event\" and managed to secure a bed place at Ullev\u00e5l slaughterhouse. At a helsesenter I specifically asked to be sedated or at least calmed by laughing gas as part of my birth plan, and to have my birth at a hospital with dignity. My exams paperwork and even 4d ultrasound taken the month before, disregarded, due to an attitude of \"what do brown people know\".\r\n\r\nI went in when contractions became regular (5 minutes apart) right around the time my \"u-land\" doctor said I would. This was at around noon. I waited until 5 to go to the doctor since some had told me about pseudo contractions...which I had had two weeks prior...and I figured since birth normally takes time, for my husband to come back from work. I gathered my belongings - make up, cute baby clothes, some picture ready stuff- called my husband back from work and went to the hospital. This was at around 5pm They sent me back because I wasnt dialated enough. I spent the whole night, sleepless, since each painful contraction 4 minutes apart, would jolt me awake. The next day I returned to the hospital,at 9:30 looking and feeling like crap, and just really exausted and in pain. No dialation. \r\n\r\nMy mom explained to the doctors that we weren't leaving period. She explained that when I was born she needed some injection to help her dialate. This seemed like an important bit of medical history that someone should have paid attention too, since not everyone's body goes by the book. Moreover, I was in pain and breathing didnt help at all- taking up yoga three months before the proverbial camel goes through the eye of the needle- is not preparation enough, not even for the best trained Indian fakir which might explain why there are no women fakirs. \r\n\r\nIn any case, my mother and her Latin temperament made a big enough issue that I got a bed. That was the last I saw of a doctor for almost 2 days. \r\n\r\nThe room was depressing and dirty with caked dry blood on the stirrups. Like something out of a soviet cinema verite movie. Contractions already really bad were not helping the dialating problem since my insides kept curling into themselves, like a scared turtle, as if punched. \r\n\r\nThe equiptment that monitored my contractions and that of the baby kept loosing signal and breaking, so instead of worrying and running in when the baby \"flatlined\" nothing was done. \r\n\r\nMy mom in the room with me kept being given excuses for why there was no doctor available and assurance that one would be comming soon. Apparantly other patients were having issues, but in my condition clearly not my problem. Obviously a staff shortage, which really shouldnt affect my care, and which, in the world's richest country shouldnt happen when you have resources to buy doctors from around the world (behandlingsregel be damned). \r\n\r\nI was crassly ignored and treated like \"foreigner\", condescendingly and as an annoyance for my lack of stoicism. Heroic stoicism has a place on a battlefield, not in the birthing wing of hospital in Norway where people dont need to suffer and potentially die needlessly. \r\n\r\nAnd still no pain killers. No one wanted to give me relief, turn on the laughing gas, do something useful. My mom grew indignant at the nurses at their station just sitting there. Even when the baby's heart monitor went malfunctioning. My husband trusted the system. I was still not dialating at each irregular midwife \"check\" (eg. my mom dragging a nurse in, or me frantically pressing the goddamn alarm). \r\n\r\nEventually the pain grew unbearable-like a German Panzer tank division rolling over my stomach and some psycho taking an electric chainsaw to my back. The baby monitors never worked. No pain relief. No additional dialating. I gave up. \r\n\r\nMy mom freaked out, worried that either I would loose consciousness or that the kid was being deprived of oxygen. She figured that since I didnt have any more fight in me, the kid would suffocate in there,and since the baby heart monitors kept comming off and not working, you'd never know. \r\n\r\nShe physically dragged a nurse in, and kept opening other peoples rooms in the rudest manner possible to get a doctor.\r\n\r\nEventually, about 40 hours into labor, people began to take my mom's disturbance sufficiently serious. A doctor finally materialized and administered pain relief and the dialation meds. I birthed about an hour later. \r\n\r\nLuckily the kid was ok. I fainted in the elevator falling down and hitting my head on the way to the hotel. I got an infection in my lady bits with was not serious, but I am sure the sanitation of the room may have contributed and everything was ok in the end. I am able to even write this account, hopefully in an amusing manner, though I am sure that my tone would have changed if I was one of those people whose kid had brain injuries, or that died due to birth poisoning. \r\n\r\nThis is not a case that can go to NPE, since I luckily dont require payment, but my solidarity goes out to those that do. And I am sort of glad that in the US, there is a system of accountability, by way of legal criminal and civil action, of keeping doctors on their toes so that they dont get complacent and ruin people's life though neglect. NPE is ok, and the recomendations rules that exist are good, but rules dont mean a thing if they arent enforced. Nothing makes a doctor pay attention like the risk of loosing their house. Your risk is their risk. NPE is a little too late for most.","name":"G. Bate","pic":""}
{"title":"Lovisenberg er det beste sykehus i 0slo","text":"Og kontakte dansk helsevesen for operasjon av hofter er ren galskap,fastlegen i norge skulle ha s\u00f8rget for norsk operasjon av hofter.Jeg ble operert p\u00e5 Lovisenberg Sykehus,hofte,topp service,herlig oppf\u00f8lging,all min st\u00f8rste \"kj\u00e6rlighet\"er til Lovisenberg og legene der,+sykepleiere.Store sykehus s\u00e5 bare forsvinner man i mengden.","name":"Tove","pic":"c341a296b541523bb6f7da7cefbb274d.jpg"}
{"title":"Feildiagnose...","text":"Jeg slet i en god stund med smerter i h\u00f8yre arm og fikk av min dav\u00e6rende fastlege diagnosen senebetennelse. Det varte og rakk med sykemeldingene, siden jeg aldri ble helt bra selv etter m\u00e5nedsvis med Voltaren. Min fysioterapeut skrev da til legen og ba om henvisning til nevrolog siden han mente det m\u00e5tte ligge mer bak. Min dav\u00e6rende fastlege mente at det bare var tull og sa rett til meg \"Du f\u00e5r ikke lurt til deg uf\u00f8retrygd med dette, den senebetennelsen din er over og du kan jobbe. Derfor friskmelder jeg deg fra i dag\". Dette skjer da selv om jeg ikke har f\u00f8rlighet nok i h\u00e5nden til \u00e5 \u00e5pne en brusflaske, og med en jobb som mekaniker s\u00e5 ser man jo hvor det g\u00e5r.. s\u00e5 jeg pr\u00f8ver \u00e5 jobbe, smertene og nummenheten blir uutholdelig, og jeg f\u00e5r ikke jobbet. Mister da jobben etterhvert, siden et tomanns-verksted ikke g\u00e5r s\u00e5 bra med bare en i fysisk stand til \u00e5 jobbe. Sosialen og NAV sier at jeg er frisk, s\u00e5 jeg f\u00e5r finne meg noe annet. Det f\u00e5r jeg jo ikke til, s\u00e5 da raser regningene inn og ikke pengene. Ender med samlivsbrudd og at jeg m\u00e5 flytte tilbake p\u00e5 gutterommet med all den ydmykelse det medbringer. Jeg f\u00e5r da en sv\u00e6rt kraftig depresjon av min da raserte \u00f8konomi.. Tilslutt, etter nesten et \u00e5r i dypt depressiv tilstand og p\u00e5 grensen til selvmord fordi jeg lurer p\u00e5 om det er meg det er noe galt med og om jeg bare innbiller meg smertene f\u00e5r en venn i praksis tvunget meg til \u00e5 gj\u00f8re det jeg burde gjort, f\u00e5tt en annen leges mening og bedt om nevrolog igjen. Jeg gj\u00f8r da s\u00e5, f\u00e5r time og nevrologene finner nerver i klem i h\u00e5ndleddet. Dette blir operert etter noen m\u00e5neder, men armen blir ikke god selv om fingrene da f\u00e5r f\u00f8rligheten tilbake. Viser seg etter ytterligere et \u00e5r med smerter og sv\u00e6rt d\u00e5rlig inntekt at jeg har prolaps i nakken og Thoraxialt utl\u00f8pssyndrom, alts\u00e5 nerver i skulder\/krave-omr\u00e5det i klem, og jeg venter n\u00e5 p\u00e5 en operasjon for \u00e5 rette disse, da en kortisonspr\u00f8yte satt meget presist i nakken av en sv\u00e6rt dyktig mann fjernet smertene helt over natten - det var bare det som skulle til - men grunnet min sv\u00e6rt lange plage s\u00e5 holdt ikke dette, smertene kom tilbake, og jeg m\u00e5 n\u00e5 operere. Hadde dette blitt tatt p\u00e5 alvor av min fastlege dengang da, hadde mitt liv v\u00e6rt et HELT annet enn n\u00e5, for n\u00e5 m\u00e5 jeg ikke bare leve med vissheten om at operasjonen etter s\u00e5 lang tid bare har en knapp 50\/50 sjanse for \u00e5 rette opp ting, jeg har ogs\u00e5 et liv i total \u00f8konomisk og samlivsmessig ruin og et frynsete rykte om \u00e5 v\u00e6re \"lat og jobbsky\" \u00e5 rette opp igjen...","name":"Bj\u00f8rn","pic":"2917c02a288319e2a5b210dc70e19279.jpg"}
{"title":"Da livet ble snudd opp ned","text":"Jeg har levd med diabetes type 2 siden 1993. Det er ikke slik at jeg hver dag tenker p\u00e5 at jeg er syk. Dagene blir rutine med Mindiab en halvtime f\u00f8r hvert m\u00e5ltid og Glucophage tre ganger om dagen. De siste \u00e5rene har jeg i tillegg tatt langtidsvirkende insulin med en spr\u00f8yte om dagen. Jeg har hatt legekontroll hver tredje m\u00e5ned. Blodpr\u00f8ven har vist at langtidsblodsukkeret er slik det skal v\u00e6re. Likevel kjenner jeg at noe er galt. Etter m\u00e5ltidene hender det at jeg kaster opp. Jeg g\u00e5r ogs\u00e5 ned i vekt. Legen sp\u00f8r om endrede kostvaner og mener at det ikke er noe alvorlig. I midten av september 2007 gjennomf\u00f8rer vi en planlagt ferietur til Skagen. Skagen er nydelig med solskinn og h\u00f8stfarger. I l\u00f8pet av denne turen blir jeg gradvis d\u00e5rligere. Jeg kaster opp hver gang jeg har spist. Etter hjemkomsten forst\u00e5r jeg at jeg ikke er klar for arbeid igjen etter ferien. Jeg deler ikke disse tankene med kona mi Tove, men sp\u00f8r om hun vil bli til Hamar, da jeg m\u00e5 ordne noe p\u00e5 jobben. Hun kj\u00f8rer og p\u00e5 vei til Hamar sp\u00f8r hun om jeg synes at det er greit at hun kontakter legevakten. Jeg unders\u00f8kes av legevakten s\u00f8ndagskvelden. Konklusjonen blir unders\u00f8kelse neste dag av nevrolog p\u00e5 Lillehammer. Etter unders\u00f8kelsen kj\u00f8rer Tove meg hjem. Hun m\u00e5 stoppe fordi jeg m\u00e5 kaste opp. Jeg blir d\u00e5rligere i l\u00f8pet av dagen. Det blir mandagskveld og Tove er bekymret. Hun vil ringe Legevakten p\u00e5 Lillehammer. Jeg samtykker. Hun ringer og forklarer slik hun oppfatter tilstanden min. Legevakten sp\u00f8r om de skal sende ambulanse, men jeg rister p\u00e5 hodet da Tove sp\u00f8r meg om dette. \r\nVi kommer til legevakten mandag kveld 24. september, og jeg har bedt Tove om \u00e5 hjelpe til med \u00e5 gi opplysninger. Med hjelp fra Tove kommer jeg ut av bilen. Jeg har problemer med \u00e5 st\u00e5 og Tove ber meg om \u00e5 holde fast i bilspeilet mens hun henter hjelp. Jeg klarer ikke \u00e5 holde meg oppreist og faller i en vannpytt. Det er uklart det som skjer videre. Legevaktlegen fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 kontakt med meg for opplysninger. Han gir opp og henvender seg til Tove. Han antar hjerneslag og vil legge meg inn p\u00e5 nevrologisk avdeling. Etter denne beslutningen blir vi alene en stund i unders\u00f8kelsesrommet. Tove har fortalt at det kom en blond og pen kvinnelig sykepleier, som spurte Tove om hun ikke syntes at jeg var blitt enda d\u00e5rligere etter ankomst til legevakten. Tove er enig og sykepleieren gjennomf\u00f8rer en EKG-pr\u00f8ve. N\u00e5r hun ser p\u00e5 utskriften mumler hun \u0094jeg skj\u00f8nte at dette ikke var hjerneslag\u0094. Sykepleieren forsvinner raskt og deretter fylles unders\u00f8kelsesrommet av leger og sykepleiere. Jeg blir flyttet til overv\u00e5kningsavdeling. Flere leger tilkalles og en laboratorieansatt dro fram og tilbake p\u00e5 sparkesykkelen med blodpr\u00f8ver gjennom sykehuset i l\u00f8pet av natten. P\u00e5 morgensiden ble det konstatert nyresvikt og dialysesykepleier ble vekket for \u00e5 gi meg behandling.\r\n3.10.2007\r\nI g\u00e5r kom jeg hjem fra sykehuset. Det betyr ikke at jeg er frisk. Jeg har hatt et hjerteinfarkt og har nyresvikt. Det blir dialyse tre ganger i uka fremover og unders\u00f8kelse p\u00e5 Ullev\u00e5l. Det er fantastisk at det er mulig \u00e5 rense blodet gjennom en maskin. F\u00f8rst skal blodet ut av kroppen for rensning og deretter tilbake i kroppen. Nefrologene mener at det er gode muligheter for at nyrene kan reddes. N\u00e5 vet jeg at kona mi ble bedt om \u00e5 samle de n\u00e6rmeste, fordi det var kritisk den natten legene fant ut hva som feilte meg. Legene visste ikke om jeg ville overleve natten. Jeg lever og er glad for at jeg har ei kone som fikk meg p\u00e5 sykehuset. Tre dager i uka skal jeg ta drosje til og fra sykehuset for dialyse. Dialysen vil ta ca fire timer hver gang. \r\n\r\n\r\n14.1.2008\r\nNyrene fungerer fortsatt d\u00e5rlig og jeg utredes for nyretransplantasjon. Det blir en tid med mange pr\u00f8ver. Deretter blir det venteliste for donornyre. Jeg funderer litt p\u00e5 hva det inneb\u00e6rer det som st\u00e5r i orienteringen om endret utseende.\r\n19.2.2008\r\nAngst er et problem som mange strir med. N\u00e5 gjelder det ogs\u00e5 meg. Jeg har bestemt meg for at angsten ikke skal f\u00e5 ta kontrollen over meg. Det \u00e5 v\u00e6re alene hjemme er vanskelig. Enkelte dager er b\u00e5de kona og s\u00f8nnen min forsinket, og jeg er ofte og lenge alene hjemme. Det er skremmende. N\u00e5 har jeg m\u00f8tt flere som har hatt nyretransplantasjon, og som lever et vanlig liv. Det har hjulpet meg til \u00e5 tenke mer positivt p\u00e5 det jeg har foran meg. En mislykket transplantasjon vil bringe meg tilbake i n\u00e5v\u00e6rende situasjon. Det er ikke s\u00e5 ille. Mange flinke sykepleiere s\u00f8rger for at jeg fungerer.\r\n28.2.2008\r\nN\u00e5 vet jeg at \u00e5rsaken til akutt nyresvikt har skjedd som f\u00f8lge av medisinen Glucophage. Jeg har hatt nyresvikt i et par \u00e5r, og likevel fortsatt med Glucophage. Det forklarer hvorfor jeg kastet opp og hvorfor jeg m\u00e5 ha dialyse. Glucophage er en god medisin for diabetikere med nyrer som fungerer normalt. Man unng\u00e5r f\u00f8ling. Derimot er medisinen sv\u00e6rt skadelig dersom nyrene begynner \u00e5 svikte. Dette er kunnskap som gir meg svar p\u00e5 det jeg grublet p\u00e5, men fortsatt om det er g\u00e5tt noen sliter jeg med nyresvikten.\r\nJeg er ikke i dialyse n\u00e5, men m\u00e5 trolig transplanteres","name":"Ottar Korsnes","pic":"0e73b0e28d5622563acfc232db62ab4b.jpg"}
{"title":"legetabbe","text":"hei.for en par \u00e5r tilbake opplevde jeg en skremmende episode som jeg fortsatt preges av.er f\u00f8dt med nedsatt h\u00f8rsel og har ikke v\u00e6rt noe stort av den grunn.men s\u00e5 var jeg til en lege som kalte det \u00f8revoks.jeg gikk en stund med hodepinne og fikk til slutt dobbeltsyn.kontaktet spesial list.som konstarterte betennelse opp til hjernen med tumor p\u00e5 tromhinnen.s\u00e5 du kan ikke stole blindt p\u00e5 hva leger sier,jeg fikk skrekken.g\u00e5r jevnlig til kontoll enn\u00e5 pga det her.","name":"solvang","pic":""}
{"title":"Feildiagnose og feil medisinering","text":"Jeg er en jente p\u00e5 24 \u00e5r som alltid har v\u00e6rt frisk. \r\nH\u00f8sten 2010 fikk jeg noe som lignet et migreneanfall. Jeg fikk plutselige og kraftige smerter i hode og nakke som stadig ble sterkere. N\u00e5r jeg ikke klarte \u00e5 komme meg opp av sengen om morgenen dro jeg til legevakten. \r\nDe mente jeg hadde spenningshodepine og bare trengte smertestillende. De tok ikke bilder eller tester. \r\nJeg ble sendt hjem etter en natt p\u00e5 legevakten. Jeg fikk et nytt anfall etter to dager som var v\u00e6rre. Jeg hadde s\u00e5 store smerter at jeg ikke kunne bevege meg og jeg kastet opp.. Da dro jeg rett til Ullev\u00e5l sykehus og ble innlagt der. De var raske med \u00e5 ta bilder av hodet mitt og en rekke tester. Etter litt ventetid kom lege bort til meg og fortalte at de hadde funnet to blodpropper i hodet mitt. De var store og sv\u00e6rt farlige. Jeg fikk beskjed om at enkelte pasienter har d\u00f8dd av samme sykdom og at jeg m\u00e5tte starte p\u00e5 behandling snarest.\r\nPlutselig ble alt snudd opp ned. Studier og jobb ble satt p\u00e5 p\u00e5 vent. Jeg var sengeliggende og fikk ikke g\u00e5 fra avdelingen alene. Jeg fikk to spr\u00f8yter i magen hver dag, blodpr\u00f8ver flere ganger om dagen, sterke smertestillende og konstante anfall. Jeg var livredd og hadde voldsomme anfall og smerter som gjorde at den f\u00f8rste uken er helt t\u00e5kete. Jeg synes ikke anfallene passet helt til diagnosen min og bad legene sjekke dette n\u00e6rmere. Men de mente jeg m\u00e5tte v\u00e6re t\u00e5lmodig. g det var jeg! Etter flere uker uten forbedring ble foreldrene mine og jeg slitne av at ingenting endret seg til det bedre.... Jeg kunne v\u00e6re smertefri en dag og f\u00e5 anfall den andre. ingenting stemte med blodpropp-symptomer. Vi kontaktet andre leger og fikk nye vurderinger. Etter nye bilder sa en lege at jeg forsatt hadde blodpropper og m\u00e5tte ta det rolig fremover, men kunne dra hjem for en helg. N\u00e5r jeg kom tilbake s\u00f8ndagen hadde jeg nytt anfall og var i d\u00e5rlig form. Ambulansen m\u00e5tte hente meg hjemme...Anfallet var helt forferdelig. P\u00e5 ullev\u00e5l kommer en annen lege og sier at han var overrasket over \u00e5 se meg siden han mente jeg var frisk. De siste bildene ahn s\u00e5 hadde v\u00e6rt fine og alt s\u00e5 normalt ut. Tydeligvis elendig kommunikasjon mellom legene... Jeg hadde forskjellige leger hele tiden s\u00e5 at kommunikasjonene der er d\u00e5rlig var ingen overraskelse. \r\nMen plutselig finner legene ut av det; r\u00f8ntgen-legene hadde lest bildene mine feil helt fra starten! Det var kontrastvesken de hadde puttet i meg som s\u00e5 ut som blodpropper.(!) Jeg hadde aldri v\u00e6rt syk. Og anfallene var muskelrelaterte - at jeg var sengeliggende s\u00e5 lenge gjorde det ikke bedre akkurat. \r\nS\u00e5 en stor takk til legene som feilbehandlet meg, lot meg gjennomg\u00e5 mange uker med angst og redsel. Et helt nytt semester og eksamen m\u00e5 tas p\u00e5 nytt og grunnet at jeg ikke rakk s\u00f8knadsfristen er utdanningen min satt p\u00e5 vent i over et \u00e5r. \r\nIngen unnskyldning motatt fra r\u00f8ntgen-legene. \r\nKommunikasjonen mellom legene p\u00e5 nevrologisk avdeling m\u00e5 skjerpes! Legene p\u00e5 legevakten, dere hadde rett..","name":"Mia","pic":""}
{"title":"Har ikke tillit til norsk helsevesen...","text":"Hva skal jeg fortelle om ? \r\nOm legen som ikke henviste meg til sykehuset f\u00f8r tarmen min var i ferd med \u00e5 sprekke og jeg om inn p\u00e5 sykehuset med det ene beinet i grava fordi legen heller mente jeg trengte psykolog pga. *nerv\u00f8s mage* (noe jeg aldri har v\u00e6rt plaga med) ? \r\n\r\nEller skal jeg ta legen som hadde helgevakt da jeg ble syk en fredag, og som ba meg ta kontakt med lege p\u00e5 MANDAG, tiltross for at han mistenkte komplikasjoner pga. en kjent sykdom jeg hadde (og,da jeg dro til sukehuset uten henvisning,ble det igangsatt behandling med en gang)?\r\n\r\nEller skal jeg velge sykehuslegen p\u00e5 lokalsykehuset som nektet \u00e5 henvise meg videre da jeg ble d\u00e5rligere og d\u00e5rligere, men som f\u00f8rst sendte meg til Ullev\u00e5l da jeg veide 40 kg, og som etter unders\u00f8kelser (som KUNNE v\u00e6r gjort p\u00e5 lokalsykehuset et halvt \u00e5r i forveien) viste at jeg m\u00e5tte opereres raskt for \u00e5 overleve ? \r\n\r\nEller skal jeg velge da legen som hadde helevakt sendte meg rett p\u00e5 sykehuset pga. mistanke om tarmslyng, der den utenlandske legen i mottakelsen p\u00e5 sykehuset som snakket VELDIG gebrokkent norsk og som ble irritert fordi jeg ikke klarte \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene hans fordi jeg l\u00e5 og kasta opp ? Den samme utenlandske legen sa at han ikke hadde sett noe feil p\u00e5 r\u00f8ntgenbildene som ble tatt kvelden jeg ble lagt inn...heldigvis dukka det FIRE leger opp p\u00e5 rommet mitt kl. 8 morgenen etter som hadde sett p\u00e5 r\u00f8ntgenbildene og sa jeg m\u00e5tte opereres pga. tarmslyng (da hadde jeg ligget og kasta opp hele kvelden og natta og hatt kraftige magesmerter).\r\n\r\nEtter en serie med feilbehandlinger s\u00e5 har jeg lite tillit til norsk helsevesen. For meg er det lettere \u00e5 g\u00e5 til tannlegen enn \u00e5 g\u00e5 til lege. Jeg har unnlatt \u00e5 dra til lege med \u00f8rebetennelse, bihulebetennelser og piping og surkling og *knivstikk* i brystet n\u00e5r jeg har hatt kraftig influensa, det har v\u00e6rt lettere \u00e5 tenker at det sikkert g\u00e5r over av seg selv, og det har det gjort, etter 3-4 uker ! \r\nJeg vet at hvis jeg f\u00e5r kreft, s\u00e5 vil jeg komme for seint til \u00e5 f\u00e5 behandling. Jeg blir d\u00e5rlig av \u00e5 se leger, de skaper mer angst enn trygghet ! Hva er vitsen med oppfordringer om \u00e5 g\u00e5 til lege hvis man har plager som ikke g\u00e5r over n\u00e5r man allikevel ikke blir tatt p\u00e5 alvor, hverken av prim\u00e6rlege eller sykehuslege ? Jeg f\u00f8ler at jeg m\u00e5 besvise at det er noe galt med meg F\u00d8R jeg g\u00e5r til lege, og det er ikke s\u00e5 lett hvis det kun er r\u00f8ntgen og scopunders\u00f8kelser som kan avsl\u00f8re sykdomstilstandene. Men, jeg vet at det er mange som opplever det samme som meg, og jeg synes det er en stor skam at norsk helsevesen kan fungere s\u00e5nn i ti-\u00e5r etter ti-\u00e5r (for meg begynte sykehistorien i 1988, s\u00e5 jeg vet at det ikke bare er AP eller de R\u00f8d\/gr\u00f8nne sin skyld at norsk helsevesen er d\u00e5rlig). Men, vi m\u00e5 kanskje t\u00e5le lidelse og d\u00f8d n\u00e5r politikera velger \u00e5 sitte p\u00e5 pengesekken framfor \u00e5 bruke de pengene som er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 et helsevesen som fungerer ?","name":"Legeskrekk","pic":""}
{"title":"Hofter","text":"Min kj\u00e6re farmor falt p\u00e5 tur i Spania noen \u00e5r tilbake. Hun ble tatt h\u00e5nd om der nede og sendt p\u00e5 fly tilbake til Norge. Her hjemme ble hun unders\u00f8kt av leger ved Moss Sykehus. Legene sa at det bare var forstuelse, ga henne smertedempende og sa at hun skulle ta det med ro noen dager. Hoften ble bare v\u00e6rre og v\u00e6rre, og etter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 sykehuset par ganger for \u00e5 skaffe nye smertelindrende tabletter s\u00e5 tok min far aff\u00e6re og spurte hva som foregikk. Da s\u00e5 legene etter \u00e5 ha tatt en ny titt p\u00e5 r\u00f8ntgenbildene, at det bar store benbrudd i hoftene. Hun ble operert, men p\u00e5dro seg en del andre sykdommer mens hun var p\u00e5 sykehuset etter operasjonen. Det er jo s\u00e5nt som skjer. Hun var jo gammel \u00e5 syk. Men det \u00e5 ikke se at det er beinbrudd f\u00f8r ukesvis etterp\u00e5 er D\u00c5RLIG arbeid.\r\n\r\nJeg har ikke s\u00e5 mye respekt for helsesystemet vi har her i Norge etter den situasjonen.","name":"mm","pic":""}
{"title":"Mistet h\u00f8rselen","text":"Jeg skulle lappe tromhinnen min pga fare for infeksjoner, og i h\u00e5p om at jeg skulle f\u00e5 litt bedre h\u00f8rsel ettersom den var litt nedsatt. I 14 dager hadde jeg en \"tampong\" og plaster p\u00e5 \u00f8ret, men n\u00e5r dette ble fjernet var h\u00f8rselen min borte p\u00e5 h\u00f8yre \u00f8re. Jeg sa dette til legen, men hun bare snakket det bort og sa dette var tilfeldig.. Det hemmer meg veldig i hverdagen, og skulle bare \u00f8nsket de har innr\u00f8mmet en feil, s\u00e5 jeg slipper \u00e5 leve med denne f\u00f8lelsen om at de ikke forteller meg sannheten, for jeg har ikke f\u00e5tt lest journalen om operasjonen.","name":"Anonym","pic":""}
{"title":"rot i helsevesnet","text":"Jeg hadde falt ned fra 3 etg i et hus, gjennom gulvet.Jeg hadde kragebeinsbrudd i 8 \u00e5r med smerter. Det ble tatt mr. men legene overs\u00e5 brudde. Selv om jeg klaget p\u00e5 at det kneppet i skulderen hver gang jeg l\u00f8ftet. klaget i 8 \u00e5r. Da ba jeg om \u00e5 f\u00e5 mr bilden. Her kunne jeg som ikke er lege se at det var brudd. N\u00e5 har jeg hatt 2 opprasjoner i skulderen. Den er utsitt av feilbelastnin over tid p\u00e5 grund av smerter. Jeg har ogs\u00e5 f\u00e5tt brev om at jeg hadde forh\u00f8yet senkning. Tok kontakt med legen som kunne fortelle meg at det mest sansynligge var blodkreft. Jeg m\u00e5tte komme \u00e5 ta nye pr\u00f8ver innen en uke. Da jeg kom neste gang, viste det seg at breve som var sendt meg skulle vert til en annen pasient. De som hadde skrevet brevet hadde gjordt en feil. Jeg gikk en hel uke \u00e5 trodde jeg hadde blodkreft. Jeg var helt nedsyket. S\u00e5 jeg hvet hvordan det er \u00e5 f\u00e5 beskjed om en alvorlig sykdom. Jeg ble faktisk ganske sint n\u00e5r jeg fikk beskjed om at jeg var forvekslet med en annen person. Jeg har ogs\u00e5 hatt brudd i leggen, her sa legen at det bare var forstuet. Legen min kunne fortelle at jeg heller ikke trengte blodtrykksmedesiner. hadde da brukt dette i 6 \u00e5r. S\u00e5 han tok disse fra meg. Noen mnd gikk. jeg besvimte hjemme med kramper. Ble overv\u00e5ket i et d\u00f8gn. Jeg hadde 221\/120. Det ble skrevet ut nye medesiner. Jeg klaget over at jeg altid var s\u00e5 tr\u00f8tt. La stadigt p\u00e5 meg. Fikk beskjed om \u00e5 trimme. Jeg orket ikke. Gikk til en annen lege som henviste meg til \u00f8nh. jeg hadde s\u00f8vnapper. 45 pr time. Jeg m\u00e5tte bruke c-papp. Jeg har brukt b12 i mange \u00e5r samme lege sa jeg trengte ikke disse. Men det stemte ikke det heller. Jeg har masse allergi. Sp\u00f8rte om jeg kunne f\u00e5 allergimedesiner p\u00e5 resept. Det ble tatt blodpr\u00f8ve. Den viste at jeg ikke hadde allergi s\u00e5 jeg trengte ikke medesiner. Gikk til en annen lege som henviste meg til \u00f8nh. Her ble det tatt pr\u00f8ver, her ble det store utslag p\u00e5 bj\u00f8rk \u00e5 gress \u00e5 mange andre typer pollen. S\u00e5 mitt r\u00e5d til dere som leser dette. Ikke stol p\u00e5 legen din. De er som andre fagfolk. De gj\u00f8r stadigt feil.","name":"TM","pic":""}
{"title":"lege tabbe ja","text":"min mor dle rammet av stupe krefy men ved hjel diagnose ble hun fisk, min fikk saa samme syk dommen,men med ham var det dessverre faarsen. da jeg var paa visitt hos han sa overlegen ved,avdligen at jeg apselutt burde gaa til fast lege da sttemm var meget hes, henvente meg til fast lege som skrev ut 25 mill,g sobril og paralginfote,jeg forklarte om omstrndig hetene runt min fars avdgan og nin mors heldigvis reddnig, dett ga han meg ingen svar paa. Faarklarte han klat og tydelig om mine smerter i hals og svelg, og spurte og purret paa om naar jeg fikk komme til spesjlis ,fikk da besjedom og ta de rolig,da de var stor pagang men at brev ville komme i posten,i mellomtiden ble e fora med tabbelletter,paa den tiden bodde jeg et stykke fra byenmen dro alike vell flere ganger i uka til min adr, for se om der var kommet noen ikkalelse, vis ikke gjikk min e nermeste og saa efter.jeg faarrsatte og mase baade paa tel, ov ved regelmmesige timer; reiner med at dette kan bekreftes av legekontor, men de sammrespter og ta de me ro Saa tok tabbeletterne mer og mer styring og dosene ogsaa,da var de gaatt flere aar i noen ar tidliere var jeg staapett i enpromlle dom, da ba jeg legen om og be om utsettlse til til jeg var blitt undersjktav syke hus og om han kunne kontate den men efter entid fikk jeg besjed om og komme pa nytt.jeg ba legen om de samm og fikk ny utsettelse,3je gangen fikk jeg besjed omm og komme,haddefor resten stilt opp di to faargaaendegangene og og va begynt og bli merogmer rduser. men til bake til den3gangen var jeg ved lege snter og mens legen skr resepter benyttet jeg meg av og veie meg, valig vekt var ca. 67,kg no var jeg nede 47. jeg opplyste legen om dette men han bare trakk paa skuldrene,Jeg dro saa til sonig skulleblider i 18 dager kom paa en mandag og ventet paa legen i mellom tiden hadde di tatt medesinenen var faarbut med den saks medesine. saade ble nesten ingen mat eller blund paa di dagenejeg ventet var hjeg sikker paa at no var de farvrl. men legen kom om sider tok en titt i halsen min noe som min fast lege faare tok seg en gang paa di aara jeg var hos han; fengsels leg og min da daverende leg hadde e lengre tel. der f,legen ville sende meg til sykehuse og min lege filtemeg ingen ting.da jeg saa komm til Sykehuset og fikk stilt diagnose,spurte aaverlegen meg vorfaar e ikk hadde kommet tidligere. sa jeg som sant var at e hadde kotaktet lege oa at e maatte vente paa svar da fikk bebesjed om at de var kommet noe henvndese til dem. jeg spute va var mine muligheter vist jeg sluttet med sigaretter og di var ca.50.50 Blesaa sent ti santolav der jeg ble meget gaatt ivarett.fikk da besjeden at altmaatt fjernrs, den gang varjeg ikke infaarsttaat med va det innebar men er de no.err en sto i mitt eget hjem.Den tiden efter jeg kom hjem gjikke jeg paa saa strke medsiner at legen var saam en gud faar meg,e bsja og ha kjyssa handa hans faa medesinerne.mn da han fant ut at e var begynte og fatte inntresse faar sakeken min ble han mer ogujelsom. saa e fikk meg n ny lege dette hjor meg mer desperat?saatil slutt dro hje fra Norge og et mer aapent system og behovet minsket fikk de jg trenkte naar e trgte saa no svwlle bedre og agsten ha avttatt. Takk","name":"roar srtuen","pic":""}
{"title":"bcg vaksine","text":"jeg ble utsatt for en kj\u00f8ttetende tuberkulose sykdom som oppstod etter bcg vaksinen som vi f\u00e5r p\u00e5 ungdomsskolen.\r\n1 mnd etter vaksinasjon var jeg inne hos min fastlege f\u00e5r og se p\u00e5 stikks\u00e5ret som p\u00e5 kort tid hadde blusset opp og blitt et 6 cm stort \u00e5pent kj\u00f8tts\u00e5r.\r\nDer ble jeg fortalt at en slik reaksjon var vanlig og det var ikke noe vits og sjekke det videre.\r\nJeg var inne gjentatte ganger fremover for s\u00e5ret ble v\u00e6rre og jeg ble sykere, og tarmen min revnet.\r\njeg ble sendt inn p\u00e5 akutten og operert i magen og f\u00f8r jeg ble skrevet ut fikk vi legene p\u00e5 sykehuset til og sjekke s\u00e5ret, der ogs\u00e5 sa de at en s\u00e5nn reaksjon var normal.\r\nDet var ikke f\u00f8r 2 \u00e5r etter vaksinasjon, og kraftig tap av kroppsvekt og mistet f\u00f8lelsen i h\u00f8yere ben hvor fastlegen min sendte meg til r\u00f8ntgen MOT sin vilje.\r\nDer fant de KRAFTIG spredning i kroppen min, skjelettet mitt, hofte, rygg, haleben og skulder, oppspist av tuberkulosebakterier.\r\nDet var n\u00e5r jeg ble sendt p\u00e5 sykehuset OSLO jeg fikk h\u00f8re ALLER F\u00d8RSTE gang at mitt bcg s\u00e5r IKKE var normalt, det var faktisk LANGT FRA normalt.\r\nALLE andre leger f\u00f8r jeg ble sendt til sykehuset oslo, sa at mitt s\u00e5r var normalt.\r\nJeg fikk ogs\u00e5 vite i ettertid hvor langt dette hadde spredd seg, og det de sa var at om ikke jeg hadde blitt sendt inn n\u00e5 s\u00e5 hadde jeg klart meg kanskje 3 mnd til men da hadde det v\u00e6rt over. Kunne ikke bare fastlegen sjekket f\u00f8rste gang jeg spurte.\r\nJeg finner ingen unnskyldning for legene som sa det var normalt, jeg har hatt masse ikke utdannet helsepersonell rundt meg som har st\u00e5tt p\u00e5 sitt og sagt at s\u00e5ret ditt er ikke bra, sjekk det opp, du er syk.\r\nMen vi stolte p\u00e5 legene vi, som har kompetanse til og uttale seg om dette.\r\nJeg har hatt leger som har lyet til meg, de har sagt en ting tidligere og nekter for og ha sagt noe som helst av det senere.\r\nDesverre sliter jeg med mine varige men i dag som ikke kan tillate meg og leve et normalt liv lenger.\r\nJeg er glad jeg har f\u00e5tt en sjangse til, men igjen, dette er ikke m\u00e5ten jeg hadde tenkt og leve livet som 25 \u00e5ring.\r\nMine tanker g\u00e5r til de som har mistet sine pga slike tabber, eller sliter med sitt i dag.\r\nTa EN dag av gangen, verdsett alle stunder du har med alle rundt, for du vet IKKE hva morgendagen vil bringe.","name":"glenn","pic":""}
{"title":"Legevakten nektet \u00e5 unders\u00f8ke meg og kalte det fantasi, en time senere l\u00e5 jeg p\u00e5 akutten.","text":"N\u00e5r jeg var 16 \u00e5r for noen \u00e5r siden fikk jeg pluttselig h\u00f8y puls, sinnsyke brystsmerter og h\u00f8ye surklelyder fra det venstre brystet mitt. Dro rett til legevakten, der legen nektet \u00e5 lytte p\u00e5 lydene eller \u00e5 ta pulsen min, da alt dette var noe jeg innbilte meg. Dette til tross for at jeg aldri tidligere har v\u00e6rt syk, verken fysisk eller psykisk!\r\n\r\nLegen var h\u00e5nlig og sa at den eneste som kan hjelpe meg var en psykolog, og om jeg ville til sykehuset s\u00e5 fikk jeg komme meg dit selv.\r\n\r\nJeg ble mildt sagt helt sjokkert over at legen nektet plent \u00e5 lytte p\u00e5 de surklelydene som kom fra brystet mitt og ta pulsen min! Klarte \u00e5 komme meg til sykehuset og der tok det bare sekunder f\u00f8r jeg ble hivd oppi en seng og fraktet inn p\u00e5 akkutten med puls p\u00e5 170 og en kollapset lunge...","name":"NULL tillitt til legevakten","pic":""}
{"title":"ringte til fastlegen med symptomer paa hjerteinnfark - ble bedt om aa sette seg i en bil aa kjoere til fastlegen","text":"i november 2008 ringte pappa kontoret hvor fastlegen hans holdt til. han pratet med sekretaeren og fortalte henne at han var kvalm, hadde straalinger ut i armen og vondt i brystet. dog bodde pappa like i naerheten av fastlegen sin, men naar en pasient ringer inn med slike symptomer skal telefonen settes rett over til legen. sekretaeren valgte i stedet aa be pappa ta seg til legekontoret paa egenhaand for aa ta en ekg proeve. pappa rakk aldri aa komme seg saa langt, og doede i stua hjemme...","name":"Henriette Gran Myreng","pic":""}
{"title":"En skal vere \"frisk \" for \u00e5 vere sjuk i dette landet!!EN M\u00c5 ST\u00c5 P\u00c5 SITT!","text":"Mitt f\u00f8rste m\u00f8te var n\u00e5r jeg var ca 10 \u00e5r,en dag jeg \u00e5 min s\u00f8ster satt \u00e5 hold p\u00e5 med noe,oppdaget vi br\u00e5tt att jeg hadde en litt stor knokkel p\u00e5 handleddet,fikk so bestilt time p\u00e5 fyso,so til lege,der sendte han meg videre til sjukhuset, p\u00e5 r\u00f8ngten der va jeg innom lege etter lege,fann ingen brudd.Tilfeldigvis va der en spesialist ( gammel kar) han kom inn i rommet s\u00e5g p\u00e5 bilda,ja dette skal jeg fortelle dere va er,dette er madelangsdeformitet,om dere ikke ser det,er den eine handa kortere enn den andre ogs\u00e5. Takk Gud att den mannen dukket opp,va kunna ha skjedd??\r\n\r\n\r\nDet andre startet i 17-18\u00e5rs alderen,jeg fikk fryktlige smerter i hoften,klarte ikke lenger springe som f\u00f8r,g\u00e5 som f\u00f8r,fikk en kraftig betendelse var svaret.Fikk noe medesin,\u00e5 ja den hjalp en liten stund.\r\nFor so til en ny lege,fikk beskjed att dette sikkert bare er av overvekt,jaja tenkte jeg,m\u00e5 vel bare h\u00f8re p\u00e5 dei(fikk en del fysioterapi som ikkje hjalp).Etter mye, ofte smerte i hoft og rygg bestemte jeg meg for \u00e5 pr\u00f8ve det alternative ( noe som jeg var skeptisk til,men i en slik sitvasjon gj\u00f8r man alt) Der fikk jeg meg litt av eit sjokk,har ikke du merket att du har en fot som er kortere enn den andre,att du har skade p\u00e5 hofta di,att du har noe i ryggen,der ho hadde tatt meg p\u00e5 ryggen var jeg heilt bl\u00e5.Jeg fikk da ei enorm kraft\/st\u00e5 p\u00e5 vilje, for til legen \u00e5 krevde \u00e5 f\u00e5 ta r\u00f8ngten av rygg,nakke,hofter.\r\nVart sendt til medi3,for der var det minst vente tid.Satt der spent \u00e5 venta for \u00e5 komme inn,kom inn satt i gang bilde takinga,etter f\u00f8rste bilde kjem en litt sint mann bort,sei meg hvorfor har ikkje du komt f\u00f8r,for jeg har f\u00e5tt beskjed att det er betendelse,overvekt osv osv ..Da ville han ha namne p\u00e5 den som hadde sakt dette,for du har jo hofte feil,den er jo slitt !!\r\nJeg for der ifra sint,fortivilt,letta for endlig ble jeg trodd etter 2-3\u00e5r.Men dei endlige svara m\u00e5tte jeg vente p\u00e5,fekk so breve i posten...Trudde ikkje mine egne \u00f8yne i det jeg las va som sto der. Hofte feil ved venstre side,sammenvokste ryggvirvler i nedre rygg og nakke,skjevt bekken, kortere fot\r\nOKI !! \u00e5 dette har ingen oppdaget verken n\u00e5r jeg var liten( var fortidleg f\u00f8dt \u00e5 ble grudig sjekket) eller n\u00e5r jeg va med fysioterapaut ??Vart so sjekka grudig, \u00e5 dette er mest sannsynlig calve legg perthes (Sykdommen kan starte p\u00e5 forskjellige tidspunkt i de to hoftene. Barna er gjennomsnittlig 5 -7 \u00e5r n\u00e5r diagnosen stilles, men spredningen sies \u00e5 v\u00e6re i aldersspennet 2 -12 \u00e5r. CLP skyldes nedsatt blodtilf\u00f8rsel til l\u00e5rbenshodet) oki ,og du m\u00e5 berre leve med det,for noe hofte opprasjon er du for ung til,blei 70%uf\u00f8re i en alder av 20.\r\nNo er min alder 29\u00e5r,og her sitter jeg \u00e5 venter \u00e5 venter p\u00e5 \u00e5 bli gammel nok til \u00e5 kunne leve,vere sammen med mine barn,springe \u00e5 leke sammen med mine barn,blir med p\u00e5 fjellturer,jobbe,ikkje kan en ha det sosialt n\u00e5r en \u00f8nska for da m\u00e5 en se ann dagen form,alt dette bare for jeg er for ung???\r\nFor 2,5m\u00e5ne sidan var jeg \u00e5 tok nye bilde,sitter fortsatt \u00e5 venter p\u00e5 svar,har vert innom min lege 3ganger for \u00e5 f\u00e5 svaret fra sjukhuset,men ingen svar...Jeg forst\u00e5r att dei kan holde 6m\u00e5nes garantien om dei er ute etter,for den kommer vel ikkje i kraft f\u00f8r en har f\u00e5tt svar ?? \r\n\u00c5 i mine \u00f8yner er dette ikkje snakk om min alder men om penger,for tar jeg denne no,m\u00e5 jeg ta den mange flere ganger il\u00f8pet av mitt liv,enn om jeg venter.Jeg bare lurer??.Men det er no en \u00f8nsker \u00e5 leve!! \r\n\r\nI all denne ventingen har jeg klart \u00e5 f\u00e5tt 2 fantastiske friske barn :) Noe som ikkje er takket vere legen iallefall..N\u00e5r jeg var gravid med den f\u00f8rste var jeg bestemt p\u00e5 att jeg skulle sjekkes grudig for evt.keisersnitt.Men den kampen ble lang !! Jeg var f\u00f8rst innom en lege\/gynekolog der snakket han att og fram,nei dette skal ikkje ha noe \u00e5 sei,det med ryggen,hoften og skjevt bekken...Ok men jeg sto p\u00e5 mitt dette skulle sjekkes opp mer,so jeg ble sett opp p\u00e5 en time litt senere ut i svangerskapet. Under venting til neste time,var min s\u00f8ter med dama som hadde fortalt alt det andre,da sa hun plutseleg,du m\u00e5 sei til s\u00f8stra di ho he krav p\u00e5 keisersnitt,\u00e5 det er en grunn til so mange barn er f\u00f8dt med hjerneskade...OKI tenkte jeg her er kun en ting \u00e5 gjer st\u00e5 p\u00e5 sitt !!\r\nJeg kom til time nr2.der vart jeg m\u00f8tt av den verste lege\/person jeg har m\u00f8tt han sa dei mest grufulle tinge en kan h\u00f8re som gravid,menst jeg satt der i stri gr\u00e5ten,satt han \u00e5 prata om kor farlig det var med keisersnitt,va jeg kunne utsette mitt barn for,\u00e5 att jeg var ikkje noke unikt tilfelle...Til slutt fekk jeg fram NEI vel men jeg skal sjekke dette skikklig! I luken n\u00e5r jeg skulle skrive ny time,fikk han att p\u00e5 til ut av seg,du kan g\u00e5tt f\u00e5 en ny lege neste gang.JA TAKK sa jeg bare.\r\nSo var jeg 8m\u00e5nader p\u00e5 vei \u00e5 fikk endlig tatt r\u00f8ngten,der va det en pr\u00f8velse i seg sj\u00f8l,for dei skulla ha meg til \u00e5 holde en linjal mellom beina,st\u00e5 sann \u00e5 sann,ja men jeg klarer ikke st\u00e5 sann \u00e5 sann,for eine handa mi er kortere enn den andre,joda dette g\u00e5r bra,tok bilde kom tilbake,nei du hadde rett berre ta den vekk...\r\nSo veka etter (8m7d) fikk jeg endlig komme til en snild svenske,som gjekk s\u00e5g p\u00e5 bilda,jaja dette blir keisersnitt ser jeg,denne ungen ha verken komt sej ut eller inn ;) dette var en onsdag,kan du komme mandag,so opperere vi tirsdag ! HURRA endlig ble jeg h\u00f8rt!! Hva om jeg ikke sto p\u00e5 mitt,hva om legene fikk bestemme over meg ???\r\nEn skal ver frisk for \u00e5 ver sjuk i dette landet,alt er en kamp,\u00e5 slik skal det ikke vere!","name":"Julianne H.S","pic":""}
{"title":"NAV, Saksbehandler, Lege, Sosialen, Psykolog og det \u00e5 bli h\u00f8rt.","text":"Det hele startet da jeg hadde en dagmamma som var litt rar. hun forlot meg alene inne hos henne og jeg ble veldig redd fordi jeg f\u00f8lte meg s\u00e5 alene. jeg f\u00f8ler ogs\u00e5 jeg ble stengt inne i et m\u00f8rkt rom (men om det har noe sammenheng med dagmammaen det vet jeg ikke enn\u00e5 (klarer ikke huske det enn\u00e5 heller)). Det neste traumatiske opplevelsen min var da jeg var ca. 5 \u00e5r og startet i barnehage. Der var det en pedofil som jobbet. Mer trenger jeg ikke si om den saken. Har hatt psykiske problemer siden pga det pluss flere ting som hendte i livet mitt i barndommen. Det har jeg fortrengt i lang tid og ikke visst om selv. Det er derfor jeg tror jeg har v\u00e6rt s\u00e5 stille. Alle har fortalt meg at jeg var s\u00e5 stille, og det likte jeg ikke. Jeg skj\u00f8nte ikke hvorfor jeg var s\u00e5 annerledes enn de andre. Jeg fortalte det som skjedde i barnehagen til bestemora mi. Hun var min engel helt frem til 2000 da hun gikk bort. Da var jeg helt knust. Jeg hadde ogs\u00e5 fortrengt alle de vonde tinga (som sagt) som jeg har opplevd, og det er f\u00f8rst n\u00e5 de par siste \u00e5rene at ting har begynt \u00e5 l\u00f8sne seg, har f\u00e5tt god hjelp fra noen som ikke er godkjent av staten(eller n\u00e5 hvem som godkjenner disse tingene). Er ikke det litt rart? Jeg hadde store problemer hos psykolog. Jeg bytta to ganger. Og n\u00e5 er ikke NAV spesielt happy for det har jeg f\u00e5tt inntrykket av. Jeg f\u00f8ler at jeg m\u00e5 forsvare meg selv hver eneste gang n\u00e5r noe ikke fungerer. Det som fungerer for meg det kommer jeg til \u00e5 fortsette med. jeg har begynt \u00e5 huske litt mere om hvorfor jeg alltid var s\u00e5 stille og ikke klarte \u00e5 v\u00e6re med i venne gjengen. Jeg ble ogs\u00e5 mobbet p\u00e5 skolen, helt til jeg bytta skole, det var en befrielse for sinnet. Fikk nye venner, men jeg klarte aldri \u00e5 v\u00e6re meg selv. Pga fortiden. Folk jeg snakker med som sier at det ikke handler om fortiden de tar helt feil, fordi jeg har f\u00e5tt s\u00e5 mye hjelp med de psykiske problemene jeg har hatt og snakke om problemene mine, ikke fortrenge de enda mer som enkelte mennesker pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 meg, det er jo dette jeg trenger hjelp til. \u00e5 ha noen \u00e5 snakke med. som kan h\u00f8re p\u00e5 meg og som kan si at det faktisk er normalt. det har jeg f\u00e5tt h\u00f8re av de menneskene jeg har pratet med som jeg har f\u00e5tt hjelp av. jeg vet ikke hvordan jeg skal f\u00e5 takket de. jeg takker gud for at det finnes gode mennesker der ute. \r\nMen n\u00e5r det er andre mennesker som har \"h\u00f8yere status\" enn meg eller har \"makt\" over meg som sier det motsatte av hva jeg pr\u00f8ver \u00e5 fortelle de at hjelper for meg, fordi de har makt til \u00e5 la meg fortsette eller legge en plan for fremtiden min, s\u00e5 hva kan man gj\u00f8re? Det er s\u00e5 mye jeg kunne sagt, men sv\u00e6rt f\u00e5 i \"systemet\" (jeg kaller det for systemet de som jobber i NAV, lege, sosialen, psykiatrisk senter osv, jeg vet ikke hva annet ord jeg kan bruke, som forst\u00e5r eller bryr seg om de problemene jeg har. Jeg er sikker p\u00e5 at jeg kunne skrevet en hel bok om det jeg har opplevd. Men det er s\u00e5 mye kaos i tankene at jeg klarer ikke \u00e5 sette ord p\u00e5 alt det. Og jeg har det bedre med \u00e5 ikke tenke, men \u00e5 heller f\u00f8le. og slippe de negative tankene. De problemene jeg har, har jeg m\u00e5ttet leve med selv og sv\u00e6rt f\u00e5 i \"systemet\" har forst\u00e5tt meg. Jeg har blitt forst\u00e5tt et par ganger, men det er ikke noe de kan gj\u00f8re som kan hjelpe meg videre. Jeg har ikke f\u00f8lt meg forst\u00e5tt. Det er en lang historie. Det er ikke mange mennesker med medlidenhet og forst\u00e5else, de gj\u00f8r bare \"jobben\" sin, en betalt jobb, som de trenger for \u00e5 overleve, det er nok for de, og s\u00e5 bryr de seg veldig lite om annet. Eller s\u00e5 har de ikke kunnskap om livet, eller s\u00e5 er de for syke selv til \u00e5 hjelpe. Hvis de har en jobb som har med mennesker \u00e5 gj\u00f8re som ikke har det s\u00e5 godt med sitt eget liv (alts\u00e5 en sv\u00e6rt d\u00e5rlig periode i livet) s\u00e5 m\u00e5 de ha respekt og ikke rakke ned p\u00e5 mennesker som har problemer eller gi inntrykket av at du er en taper og du klarer deg ikke videre s\u00e5 da er det ikke noe vi kan gj\u00f8re. De menneskene som faktisk har medlidenhet det er de som ikke er en del av systemet som jeg nevnte tidligere. Jeg skulle si takk for meg, men jeg skriver ned det som kommer opp i tankene mine her og n\u00e5, som jeg er i gang. Jeg var to ganger hos psykolog. Etter samtale med NAV kom vi frem til at det m\u00e5tte jeg gj\u00f8re. Det er greit nok, jeg gikk med p\u00e5 det, jeg ville jo selv finne ut hvorfor jeg ikke klarte \u00e5 jobbe. Jeg m\u00e5tte bytte psykolog fordi jeg f\u00f8lte jeg stod fast, og ikke kom meg noe videre. Jeg kunne ikke bare g\u00e5 til samtale n\u00e5r jeg ikke f\u00f8lte at det hjalp p\u00e5 det psykiatriske senteret. Det var et sammarbeid mellom meg og nav, min saksbehandler om at jeg skulle g\u00e5 til denne behandling. Den neste psykologen jeg fikk var ikke noe bedre. Der ble jeg faktisk s\u00e5 provosert (jeg f\u00f8lte som om de ville lage en kriminell ut av meg med at personen avviste de tankene jeg satt inne med som jeg ville fortelle om. jeg opplevde som at personen mente at dette var noe jeg hadde dr\u00f8mt. jeg sa istarten at det f\u00f8ltes som en dr\u00f8m fordi det var s\u00e5 vagt, men at det ikke var det. det var bilder i hukommelsen min jeg ikke klarte \u00e5 sette sammen.\r\nN\u00e5 det siste \u00e5ret og i fjor har jeg g\u00e5tt til noe som er uavhengig av staten, f\u00e5tt svar p\u00e5 mye, ved hjelp av mennesker som har brukt sin verdigfulle tid som ikke er godkjent av staten eller regjeringa. jeg fikk all hjelpa derifra, at jeg kan g\u00e5 og prate med noen der er det beste som har hendt meg p\u00e5 lenge. jeg har lenge f\u00f8lt at ting g\u00e5r bedre etter at jeg gikk der. jeg har opplevd flere traumatiske ting i barndommen min som jeg har f\u00e5tt svar p\u00e5, men som ikke NAV og det har jeg ikke f\u00e5tt fra NAV, legen sin anbefaling o.l. \r\njeg hadde lenge sagt til legen min at jeg hadde vondt i skuldra mi, og fikk bare noen tabeletter som skulle f\u00e5 vekk smerten, jeg fikk ogs\u00e5 noe som skulle hjelpe mot depresjon, men som jeg bare ble gr\u00e5ere i hodet av. s\u00e5 sa jeg tilslutt at jeg m\u00e5tte f\u00e5 tatt r\u00f8ntgen eller mri av nakken, det var veldig lang tid etterp\u00e5, fordi jeg syntes det tok for lang tid for \u00e5 finne ut av hva som var galt. legen var litt n\u00f8lende i starten om det var noe vits, men s\u00e5 var jeg bestemt for at det m\u00e5tte til. jeg fikk s\u00e5 tatt MRI, og fikk svar en-to uker etterp\u00e5 om at det var en skiveutglidning i nakken. bare det \u00e5 vite dette gjorde at jeg faktisk n\u00e5 visste at jeg ikke er frisk og kan bevise dette. Men jeg har fortsatt ikke f\u00e5tt behandling, og grunnen til det er at jeg ikke har r\u00e5d, det jeg f\u00e5r ifra NAV det er nok til husleie, at og det aller n\u00f8dvendigste, og NAV har ikke fulgt meg opp selv etter at jeg fikk p\u00e5vist de nakkeproblemene. takk for meg.","name":"Anonym","pic":""}
{"title":"Feildiagnostisering i ti \u00e5r","text":"Jeg er ei jente p\u00e5 27 \u00e5r som har v\u00e6rt syk mesteprten av livet mitt. Blindtarmbetennese, morbus chron og diabetes type 1 f\u00f8r jeg fylte 13 \u00e5r. Da jeg i 2001 fikk kyssesyke ble jeg fryktelig syk og orket ingenting. Jeg m\u00e5tte v\u00e6re hjemme fra skolen, gjorde ikke lekser, traff ikke vennene mine og bare l\u00e5 til sengs. Men det gikk jo over og alle blodpr\u00f8ver var normale, s\u00e5 jeg fortsatte som normalt med skole og fritidsaktiviteter selv om jeg ikke f\u00f8lte meg helt frisk. Jeg sov minimalt, jeg var utmatta, jeg hadde aldri overskudd, skolearbeidet led under mangel p\u00e5 energi og jeg f\u00f8lte meg generelt d\u00e5rlig.\r\nJeg begynte kort tid etter friskmeldingen \u00e5 besvime og dro til legen for \u00e5 bli unders\u00f8kt. Jeg var hos alle tenkelige spesialister, men ingen fant noe feil. Etter hvert begynte man \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let om det var psykisk. \r\nEt eller annet sted ble noen enige med seg selv om at \"jo, det er psykisk\". Jeg har v\u00e6rt i psykiatrien i ti \u00e5r uten \u00e5 f\u00e5 noen diagnose. Jeg har klaget og v\u00e6rt en vanskelig pasient, for jeg har s\u00f8kt svar og har \u00f8nsket riktig behandling. \r\nPsykiatrien i Norge er et kapittel for seg selv, men kan jo si s\u00e5pass at jeg har pr\u00f8vd utallige medisiner uten effekt, jeg har blitt kasta p\u00e5 d\u00f8r, jeg har f\u00e5tt kjeft fordi jeg trenger \u00e5 slappe av mens dagsprogrammet p\u00e5 avdelinga sier at man skal bake boller, jeg ble nesten tvunget til \u00e5 ta imot ECT og jeg har ikke blitt trodd. Det er faktisk automatisk de fleste steder - at man blir ikke trodd hvis det st\u00e5r noe om psykiatri i journalen din.\r\nDa jeg i fjor fikk ny psykolog, som utelukkende behandler diabetikere, fikk alle sjokk. Han mente det ikke feilte meg noe og at det er forskjell p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re psykisk syk og \u00e5 ha det vanskelig. Han ba meg g\u00e5 til fastlegen og sp\u00f8rre om utredning for ME (kronisk utmattelse). Fastlegen min gikk til slutt med p\u00e5 \u00e5 henvise til diverse unders\u00f8kelser og ta blodpr\u00f8ver. Da jeg hadde tatt nevnte pr\u00f8ver og endelig fikk konsultasjon hos fastlegen min ble jeg kasta rett p\u00e5 d\u00f8r.\r\nHo hanklaga meg for \u00e5 ville oppn\u00e5 noe med en ME-diagnose og spurte hva jeg skulle bruke den til. Ho sa rett ut at jeg m\u00e5tte f\u00e5 meg ny fastlege, for ho orka ikke mer\u0085Jeg tenker \"er ikke dette jobben hennes? \u00c5 f\u00e5 meg frisk?\". Ho sa ogs\u00e5 at alle visste det var psyksik, det er ikke ME.\r\nJeg har klaget p\u00e5 oppf\u00f8rselen hennes til fylkesmannen, men det fikk ingen konsekvenser for fastlegen.\r\n\r\nJeg har v\u00e6rt hos flere leger i ettertid og f\u00e5tt en vurdering, og de er enige om at det er ME. Jeg venter n\u00e5 p\u00e5 full utredning p\u00e5 Ullev\u00e5l, der ventetiden er p\u00e5 to \u00e5r.\r\n\r\nPga feilbehandling i ti \u00e5r har jeg mistet bortimot all ungdomstid. Jeg har betalt med blod, svette og t\u00e5rer for \u00e5 klare \u00e5 fullf\u00f8re videreg\u00e5ende. Om tre uker er jeg klar for \u00e5 ta eksamen ved fagskole - noe som har tatt dobbelt s\u00e5 lang tid som normalt.\r\n\r\nN\u00e5 sitter jeg her og er virkelig bitter over alle feil som har blitt gjort. Alle legene som har oversett det \u00e5penbare..OG jeg venter fortsatt. I forhold til NAV f\u00e5r jeg ingen ekstra rettigheter hvis ikke diagnosen blir satt av en spesialist. \r\n\r\nTi \u00e5rs feilbehandling, ti \u00e5r med medisiner jeg ikke burde hatt, ti \u00e5r med smerter, ti \u00e5r med minimal energi.\r\n\r\nSiden jeg var 11 \u00e5r har jeg v\u00e6rt inn og ut av sykehus. Jeg har sett og h\u00f8rt mye rart, og jeg har slutta \u00e5 bli sjokkert over historiene folk forteller. Da jeg var 12 \u00e5r, og l\u00e5 p\u00e5 barneavdelinga for 3.gang sa jeg til min kj\u00e6re mor: \"du kan ikke stole p\u00e5 de vet du mamma\" (om leger). Og det har jammen vist seg \u00e5 v\u00e6re sant! Jeg kommer aldri mer til \u00e5 stole p\u00e5 en \"hvitfrakk\" 100%.","name":"Mia","pic":""}
{"title":"Kuttet smaksnerven","text":"Jeg hadde hatt nedsatt h\u00f8rsel siden f\u00f8dselen og i 2004 skulle eg inn og ha en operasjon for de skulle inn og se om de fant ut hvorfor. Dermed s\u00e5 skulle han BARE inn og se, og det ble uke mottatt noen papirer p\u00e5 dette. Etter operasjonen virket alt greit. Og s\u00e5 sa legen at han bare hadde flyttet litt p\u00e5 hammeren i \u00f8ret. Og med alle de nervene som er i \u00f8ret s\u00e5 klarte han og kutte smaksnerven min.. Dette gjorde at vi gikk til sak mot sykehuset, men det ble ingen oppreisning siden det ikke var noen papirer p\u00e5 at de bare skulle se, og legen sier at det var planlagt \u00e5 flytte hammeren, noe som jeg vet ikke er sant. D\u00e5 hadde eg aldri g\u00e5tt med p\u00e5 operasjonen. S\u00e5 no sitter eg her 21 \u00e5r gammel uten smaksans p\u00e5 mesteparten av tungen. S\u00e5 takk skal dere ha helse vest......","name":"Christoffer","pic":""}
{"title":"Sendt hjem med kraftig astma.","text":"Jeg har alltid v\u00e6rt tungpustet og hatt allergier, men det har aldri v\u00e6rt s\u00e5 ille som da jeg v\u00e5knet en morgen klokka 5 og ikke fikk puste. Jeg gikk og vekkte mamma mens jeg gr\u00e5t fordi jeg var s\u00e5 redd for \u00e5 ikke f\u00e5 puste. Hun skj\u00f8nte med en gang at det var noe som var fryktelig galt med pusten min. Hun ringte 113 og fikk beskjed om \u00e5 dra til legen med meg. Da vi ankom dit ble jeg fortalt at det nok bare var en slimklump i halsen som hadde forflyttet seg fra sin vante plass fordi jeg hadde halsbetennelse. Allergimedisiner ble utskrevet for dette. Jeg tok da disse pluss ett par smertestillende for \u00e5 dempe halsen litt. Jeg fortsatte dagen med pusteproblemer. Neste dag var jeg fortsatt like tett, om ikke mer. Mamma dro til byen og jeg l\u00e5 p\u00e5 sofaen resten av dagen siden jeg klarte \u00e5 anstrenge meg s\u00e5 mye heller. Det skal ogs\u00e5 nevnes at jeg hadde store problemer med \u00e5 snakke p\u00e5 grunn av halsbetennelsen. Det ble ettermiddag og jeg gikk for \u00e5 sette meg p\u00e5 en stol. Mens jeg satt der kom pappa inn og komanderte meg i seng fordi han trodde jeg hadde l\u00f8pt rundt i huset og at det var derfor jeg var s\u00e5 anpusten. Jeg klarte ikke \u00e5 si noe, s\u00e5 jeg gikk opp og la meg slik jeg fikk beskjed om. Da pappa kom opp for \u00e5 se til meg og han skj\u00f8nte at jeg fremdeles hadde massive pusteproblemer ringte han til tante. Hun kom innom og s\u00e5 at jeg trengte noe mer enn bare allergimedisiner. Hun ringte 113 og fikk igjen beskjed om \u00e5 dra til legen. Heldigvis var det en annen lege der som forsto at dette var livstruende. Hadde jeg sovna den kvelden hadde ikke jeg sittet her i dag. Ambulanse ble tilkalt, helikopter ble \"reservert\" i tilfelle han ikke skulle klare \u00e5 lette pusten min innen 20 minutter. Jeg fikk spr\u00f8yter med adrenalin, tabletter og damp som m\u00e5tte pustes inn. Ambulansen kom og jeg ble fraktet til sykehuset hvor 6 personer unders\u00f8kte meg samtidlig. Vakthavende lege, ambulansefolkene og sykepleierene sa at dette var det verste astma-anfallet de hadde sett, og at det kunne ha g\u00e5tt riktig galt. Alt dette p\u00e5 grunn av han som mente at en slimklump i halsen l\u00e5 i luftr\u00f8ret og at den ville finne plassen sin om jeg tok allergimedisin! Jeg kunne ha d\u00f8dd den dagen.","name":"Ann-Karin","pic":""}
{"title":"Min mor","text":"I januar 2009 ble min mor veldig syk. Hun ble liggende p\u00e5 sofaen i stuen i lengre tid og vi fikk ikke i henne verken mat eller drikke. Etter en og halv uke fikk jeg henne til legevakten og der sa vakthavende lege at det var influensa, og at jeg skulle f\u00e5 i henne appelsinjuice og paracet. Jeg nevnte flere ganger at hun ikke hadde spist p\u00e5 over en uke og vi fikk ikke kontakt med henne. Min mor kommuniserte p\u00e5 legevakten, og p\u00e5 legekontoret ett par dager etterp\u00e5. Men da vi kom hjem, og i l\u00f8pet av dagen s\u00e5 sovnet hun og vi fikk ikke kontakt med henne p\u00e5 noe vis. Etter ett par dager skulle jeg pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 henne p\u00e5 legekontoret for en blodpr\u00f8ve, men det var umulig for meg \u00e5 f\u00e5 henne dit. Fikk henne ikke opp av sofaen engang. Ringe lege og fikk rekvidert ambulanse og fikk henne p\u00e5 sykehuset. F\u00f8rst etter ett d\u00f8gn fant de ut at det IKKE var influensa, men en kraftig hjernehinnebetennelse som gikk p\u00e5 hjernebarken. Min mor l\u00e5 3 uker uten \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor, uten noe mat og drikke, mens legene sov p\u00e5 sin silkepute og trodde det \"bare\" var influensa. Min mor l\u00e5 3 dager i sovende tilstand p\u00e5 sykehuset mens hun fikk 3 typer antibiotika for \u00e5 ta betennelsen. Hun ble skrevet ut etter 2 uker. Etter en ukes tid hjemme ble hun forvirret. Hun skj\u00f8nte ikke hva en skje var, eller hvor kopper og kar var. Hun kunne finne p\u00e5 \u00e5 sette kj\u00f8leskapsvarer inn i kj\u00f8kkenskapet osv. Da f\u00f8rst hun var til kontroll hos lege etter 2 ukers-tid, s\u00e5 fortalte han at slikt kunne oppst\u00e5. Det gikk heldigvis bra med min mor, og hun er bra igjen i dag. Men hadde det ikke v\u00e6rt for at jeg hadde guts og erfaring fra omsorgsyrket, s\u00e5 hadde hun ikke v\u00e6rt i livet i dag. Jeg har v\u00e6rt noen ganger p\u00e5 legevakten i ettertid hos samme legen i andre omstendigheter, og en har ikke blitt tatt p\u00e5 alvor noen av gangene. \"kontakt fastlege p\u00e5 mandag\". \"kun en vanlig influensa, dette g\u00e5r seg til\". Jeg blir s\u00e5 d\u00e5rlig n\u00e5r en kommer p\u00e5 legevakten, betaler kveldspris og ikke blir tatt p\u00e5 alvor! Hadde en ikke f\u00f8lt at det var akutt, s\u00e5 hadde en selvf\u00f8lgelig ventet til legekontoret \u00e5pnet!!","name":"Silje","pic":""}
{"title":"ingen tillit?","text":"jeg har epilepsi siden barn.Det ble seponert medisiner etter et \u00e5rs tid.Dette for og se om det ville forkomme epileptiske anfall.Legn hadde rekvirert mer spesialist unders\u00f8kelse.De konkluderte med at medisiner ikke var n\u00f8dvendig.Anbefalte oppf\u00f8lging hos almen.lege.Etter 1 \u00e5r og uten epilepsi anfall ville det ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig med noen medisinsk behandling.\r\n1977.Jeg er p\u00e5 sykehus i for epilepsi.Jeg husker ikke noe spesielt fra oppholde.Ikke annet en en kontrast pr\u00f8ve,\r\nSkrevet ut.Denne gangen skulle jeg innta medisiner.\r\nOg jeg skulle komme poliklinisk 1 gang i \u00e5ret.\r\nForel\u00f8pig konklusjon fra mine unders\u00f8kelser.ER.Var det n\u00f8dvendig med medisiner.Jeg hadde ikke noen epilepsi anfall fra 1973 til 1977.\r\nJeg tar medisiner i \u00e5revis.Til anmoder om sepponerings fors\u00f8k.Etter 20\u00e5rs tvilsom begrunnet medisinering.Min faste lege ved nevrologisk avd,som hadde fukgt meg i \u00e5rene d\u00f8r i 1997.Da utsettes spponerings fors\u00f8ket.\r\n1998.Jeg v\u00e5kner opp p\u00e5 sykehus for epileptisk annfal og at jeg har v\u00e6rt bevistl\u00f8s i 2 d\u00f8gn.\r\nDet ble flere annfall.Etter tre inleggelser med alvolig epilepsi med bevisthetstap ba jeg om og f\u00e5 komme til sse.NEI.dette klarer vi.Jeg ba fast legen om henvisning til sse statens senter for epilepsi.Det tok 4 uker s\u00e5 var jeg der.Jeg kom hjem etter 14 dagers opphold.Da med konklusjon om en gk epilpsi.Det er kraftik epilepsi med bevisthets tap.\r\nEtter 1 - 2 s\u00e5 var det anfall i gjenn.Nytt opphol p\u00e5 sse.\r\nHjem i gjennmed nye typer medisiner.Det hjalp ikke.Fler epileptiske og kraftige anfall kommer. Og fysiske skader under fall.\r\nJeg fikk brev fra sse om et tredje opphold.Jeg avslo tilbudet til sse og speialist tjenesten ikke hadde noe tillit til deres med fag.\r\nJeg hadde gjentatte ganger anf\u00f8rt mitt syn p\u00e5 min medisinske sitvasjon om \u00e5rsak og mulig bedring.Den ble ikke tatt til f\u00f8lge.Jeg er bedre i dag.Jeg utelater detajer m.v.\r\nJeg ha en grei beskjed til spesialistene i nevrologi og sse.Det at en gj\u00f8r feil s\u00e5 retter man den.Men og gj\u00f8re samme feil feler ganger uten og ta den til f\u00f8lge og rette de.Det savner side stykke i egen profisjonakitet og respekt oven for passientene.\r\nJeg har ikke noe tillit til tjenesten deres.Min tollmodighet er slutt.\r\nDet er bedre pr i dag.Men det har v\u00e6rt 12 \u00e5rs helvete og skade.Helt un\u00f8dvendig.\r\nDet ble klage til hesetilsynet.Jag er veldig glad det er bedre.Veldig glad.Det n\u00e6r p\u00e5 og koste meg livet.\r\nGod bedring!","name":"JG.","pic":""}
{"title":"Gallestein","text":"Har m\u00e5ttet ha ambulanse to ganger hjem, og en tur p\u00e5 legevakta, der de var mer intressert i alkoholforbruket mitt p\u00e5 \u00e5ttitallet enn av smertene som var helvete...og endelig til Ahus etter jeg s\u00e5 vidt kreket meg p\u00e5 legesentret en morgen, f\u00f8r de s\u00e5 at jeg hadde stappa med gallestein...men p\u00e5 legevakta lurte de p\u00e5 om det var angst...\"hvordan har du det om dagen\"....lurte de p\u00e5 i telefonen, og jeg hadde smerter s\u00e5 jeg trodde jeg skulle bli gal. Jeg fatter ikke at det g\u00e5r an. EN eneste gang har jeg hatt angstanfall s\u00e5 jeg har kontaktet dem og det var for tolv \u00e5r siden! Vel, jo , jeg ringte en gang etterp\u00e5 ogs\u00e5, i starten p\u00e5 2002, men fikk beskjed om \u00e5 ta en vival.\r\nJeg st\u00e5r p\u00e5 venteliste for \u00e5 ta bort gallebl\u00e6ra, utstyrt med en b\u00e6repose med smertestillende. H\u00e5per jeg \"overlever\" operasjonen, blir i tvil n\u00e5r jeg leser hva folk g\u00e5r igjennom. Stakkars folk, det er jammen ikke lett \u00e5 v\u00e6re sjuk her i verdens rikeste land.","name":"Maria","pic":"7a3947ad84cd98876d06724c22bf6009.jpg"}
{"title":"Tabbene som er \"for sm\u00e5\" til at folk bryr seg - fra en omsorgsarbeiders synsvinkel","text":"Jeg \u00f8nsker \u00e5 si noen ord p\u00e5 vegne av dem som ikke sier i fra selv. Jeg jobber i eldreomsorgen og ser flere sm\u00e5 tabber i dagliglivet, men p\u00e5 grunn av at de nettopp er sm\u00e5, s\u00e5 n\u00e5r de aldri ut til andre enn de det gjelder. Flere ganger har det hendt at eldre ikke har f\u00e5tt hjelpen de har krav p\u00e5 daglig. Nedskj\u00e6ringer, innsparinger, tidspress.. Kanskje skulle \"Anna\" hatt 45 minutters hjelp til \u00e5 f\u00e5 stelt seg om morgenen, vasket seg og f\u00e5tt p\u00e5 seg rene kl\u00e6r, i et tempo som er behagelig b\u00e5de for henne og den ansatte, men s\u00e5 er det (som oftest) stress, og vi m\u00e5 kaste oss rundt, ta en kattevask og f\u00e5 p\u00e5 henne kl\u00e6rne p\u00e5 under halve tiden. Ingen snakker om de sm\u00e5 helsetabbene, de som gnager dag etter dag, men kanskje ikke kjennes alvorlige nok til at de f\u00f8ler de kan si i fra. Alle har rett til verdig og skikkelig helsehjelp, enten det er en stor operasjon eller bare noe s\u00e5 enkelt som \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 do. Jeg mener at denne hjelpen burde kunne ytes uten at hverken omsorgsarbeider eller pasient skal kjenne at svetten siler og pulsen er altfor h\u00f8y. Det er forferdelig \u00e5 lese om alle som mister livet eller p\u00e5drar seg varige skader p\u00e5 grunn av helsetabber, men det er ogs\u00e5 f\u00e6lt \u00e5 f\u00e5 beskjeden om at \"nei takk, jeg trenger ingen hjelp i kveld, for det kom ingen for \u00e5 ta p\u00e5 meg st\u00f8ttestr\u00f8mpene i dag tidlig..\" Jeg er sikker p\u00e5 at det er flere som kan kjenne seg igjen, og jeg h\u00e5per s\u00e5 inderlig at p\u00e5r\u00f8rende tar tak i ting n\u00e5r de h\u00f8rer at mor eller bestemor ikke har f\u00e5tt den hjelpen de skal ha, selv om det bare er en \"liten\" helsetabbe i det store bildet.","name":"Turid","pic":""}
{"title":"Plastikk kirurg i rus","text":"Min mann ble henvendt til en plastikk kirurgi i Kristiansand for \u00e5 f\u00e5 fjernet en fett kul (lipoma)p\u00e5 l\u00e5ret. Vi tenkt at det var en fordel \u00e5 f\u00e5 mindre arr fra en plastikk kirurg i stedet for \u00e5 f\u00e5 dette fjernet p\u00e5 sykehus. Da min mann var p\u00e5 konteret og ble forberedet til \u00e5 gjennomg\u00e5 kirurgi, lagt han merke til at legen var meget nerv\u00f8s, litt sur og kjapt, men han trodde at det var kanskje bare en reaksjon fordi min mann har utlandsk aksent, og vi er vannt at mange har fordommer og nekter \u00e5 v\u00e6re hyggelig selv om det hadde v\u00e6rt bare et tegn p\u00e5 at legen oppf\u00f8rer seg profesjonelt og diskriminere ikke pasienter. Etter kirurgi, kom min mann og legen ut av kontoret og jeg sto opp fra vente v\u00e6relsen til \u00e5 f\u00f8lge han til resepsjon. Jeg tok anledning til \u00e5 sp\u00f8rre legen om vi skulle h\u00f8re senere resultat p\u00e5 biopsi (vev pr\u00f8ve). Plastikk kirurgi var veldig uh\u00f8flig mot meg og sa p\u00e5 en agresivt m\u00e5tte at \"Nei, dette var en typisk lipoma, ikke noe annet, s\u00e5 det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 sende det til \u00e5 ta biopsi pr\u00f8ve\". Og vi ble visket ut av lege kontoret. Det eneste vi kunne tenke og observere var at legen var ikke i sin beste balansen, og at han var ikke bare irritert, men s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5virket av rus. Om det var piller eller andre form for kunstig midler, vet ikke vi. Men han oppf\u00f8rt seg p\u00e5 en uvannlig m\u00e5tte, og vi fannt ut senere hvorfor. Etter noen dager med inngrep s\u00e5ret dekket av bandasjen, kunne min mann endelig ta p\u00e5 l\u00e5ret og kjenne om det var mindre smerter p\u00e5 hud overflatte. Det han oppdaget i skrekk og vanntro var at kulen han hadde (lipoma) var der, akkurat p\u00e5 samme plass som den var f\u00f8r kirurgi. Og stedet der kirurgi kuttet \u00e5pen til \u00e5 fjerne lipoma befannt seg ca. 8 cm h\u00f8yere. Alts\u00e5, kirurg kuttet l\u00e5ret til min mann oppover der han skulle. Han oppdaget det uten tvil med en gang og gikk videre og latt som han hadde fjernet lipoma. Han sydde huden, sendt han hjem og etter stunten, ljuget til oss med den falsk forklaringen om at \"Det var en typisk lipoma, s\u00e5 vi sender ikke det til vev pr\u00f8ve\". Selvsagt var det ikke noe lipoma \u00e5 sende til pr\u00f8ve fordi kirurgi var en fantasi i legens hodet!!! Fastlegen beklaget hendingen og var s\u00e5 \u00e6rlig til \u00e5 fortelle at \"andre pasienter har klaget p\u00e5 han\". med andre ord, pytt pytt! S\u00e5 min mann fikk time til \u00e5 fjerne kulen i sykehus, p\u00e5 ordentlig neste gang, og n\u00e5 har han en stygg arr som ligner ingenting p\u00e5 plastikk kirurger verk! Vi tenkt vi m\u00e5tte klage om det, men fakta er at vi vet at ingen konsekvenser skal f\u00f8lges og vi er jo ikke etniske norske, s\u00e5 beskjed ble gitt til fastlegen bare (han virket ikke s\u00e5 oppr\u00f8rt heller, s\u00e5 vi ga oss). Det eneste jeg gjord var \u00e5 fortelle en kollega som skulle operere hos han plastikk kirurg, at hun burde ikke ta sjansen fordi jeg hadde aldri v\u00e6rt bort i en slik situasjonen og f\u00f8lt s\u00e5 usikker p\u00e5 en lege som opererer usynnlige friske deler av kroppen, i tillegg til \u00e5 ha en attferd som er mistenksom. Jeg er skeptisk til helsevesen, og har bekreftet at leger kan ogs\u00e5 bli syk. Noen psykisk, andre har rus problemer. Siste kul som skulle fjernes av min mann ble bestillt hos en lege assistent. Jeg reagert og ba ham \u00e5 ikke akseptere, fordi lege assistenter skal ikke drive kirurgi \u00f8velsen p\u00e5 pasienter. Det er en kirurg ansvar \u00e5 utf\u00f8re kirurgi, ikke sykepleier, ikke assistenter. I utviklet landene, har ikke assistenter lov engang til \u00e5 \u00e5pne og sy pasienter, fordi det tar lang erfaring og praksis \u00e5 bli en kirurg! Jeg kan bare riste hodet og syntes synn p\u00e5 kvinner som s\u00f8ker denne plastikk kirurg til \u00e5 lage implantater, nese operasjoner, osv. Null medisinsk erfaringen skader pasienter, var inntrykk jeg fikk fra denne merkelig opplevelsen.","name":"Ana Elisabeth","pic":""}
{"title":"Legetabbe ganger tre","text":"Jeg har v\u00e6rt igjennom flere tabber fra leger igjennom mitt liv. F\u00f8rste var da jeg var 7-8 \u00e5r gammel. Jeg hadde v\u00e6rt unormalt frisk f\u00f8r dette, men plutselig ble jeg kjemped\u00e5rlig. En mor som er utdannet sykepleier ble s\u00e5 klart kjempebekymret og pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 legene til \u00e5 forst\u00e5 at noe m\u00e5tte v\u00e6re alvorlig galt. Hun ble kalt hypokonder, og de sa hun overreagerte fullstendig. S\u00e5 fikk jeg blodpropp i talesenteret to ganger. De fortsatte \u00e5 kalle henne hypokonder, men tok noen pr\u00f8ver for \u00e5 se om jeg kunne ha en infeksjon av noe slag. Under et 24-timers opphold p\u00e5 sykehuset for kontroll fikk jeg plutselig hjerneslag og gled inn i koma. Jeg v\u00e5knet et d\u00f8gn senere, og ved et fullt mirakel hadde jeg ingen permanente skader. Det neste halv\u00e5ret var sv\u00e6rt smertefullt, og jeg gikk p\u00e5 cellegift. Deler av tiden tilbragt jeg i rullestol, og pga sterke medisiner gikk jeg opp til dobbel vekt. jeg ble diagnosert med lupus med organsvikt. Jeg f\u00f8ler at om de hadde tatt meg alvorlig med en gang et halvt \u00e5r f\u00f8r blodproppen i talesenteret, kunne jeg sluppet mye smerte og behandling.\r\nDen andre gangen var da jeg var 17. Jeg merket at en f\u00f8flekk p\u00e5 foten hadde forandret seg veldig p\u00e5 kort tid, og min mor bestemte at vi skulle fjerne den. Dette gjorde vi, men jeg opplevde omtrent \u00e5 bli ledd opp i ansiktet av legene p\u00e5 B\u00e6rum sykehus som mente at f\u00f8flekken ikke var farlig i det hele tatt. Ble kalt hypokonder der ogs\u00e5. Men jeg sa at den skulle bort, s\u00e5 de fjernet den. Som rutine ble f\u00f8flekken sendt til labunders\u00f8kelse. I mellomtiden hadde jeg sterke smerter og m\u00e5tte bruke krykker, og jeg fikk en infeksjon i s\u00e5ret som gjorde at det grodde sv\u00e6rt sakte, og stingene rev av all huden da de ble fjernet. vi h\u00f8rte ingenting fra legene f\u00f8r et par uker etter de egentlig skal si ifra, og fikk beskjed om at det var en ondartet f\u00f8flekk. Jeg tenkte jo med en gang at den var jo fjernet, s\u00e5 da var den vel borte. nei det viste seg at de legene som fjernet f\u00f8flekken kuttet altfor n\u00e6re kanten av f\u00f8flekken. Dette fordi de var fast bestemt p\u00e5 at den ikke var ondartet. Jeg fikk da beskjed om at kreften hadde spredd seg utover, og jeg m\u00e5tte fjerne et stort omr\u00e5de rundt der f\u00f8flekken hadde v\u00e6rt. jeg m\u00e5tte derfor igjennom en operasjon under narkose, for \u00e5 fjerne masse vev, og transplantere hud fra hoften fordi s\u00e5ret ble s\u00e5 stort. i et halvt \u00e5r i ettertid var jeg avhengig av krykker og store mengder smertestillende. jeg fikk kun sterke smertestillende for de f\u00f8rste dagene etter operasjonen, og m\u00e5tte bruke kun paraset de neste seks m\u00e5nedene, noe som ikke var nok. Jeg fikk en infeksjon i arret i hoften fordi de ikke klarte \u00e5 fjerne den ene tr\u00e5den det var sydd med. Jeg fikk flere dype groper med \u00e5pne s\u00e5r, og jeg dro til legevakten for hjelp. det satt jeg i flere timer f\u00f8r de ba meg ta paraset og rense. Jeg m\u00e5tte inn for flere kontroller for \u00e5 fjerne d\u00f8dt vev fra foten, siden huden kun festet seg p\u00e5 halve s\u00e5ret. han m\u00e5tte da dra opp skorpen, og klippe den av ved \u00e5 klippe igjennom friskt vev. dette var sv\u00e6rt smertefullt!! legen hadde null medf\u00f8lelse, selv om jeg strigr\u00e5t under hver kontroll. jeg fikk heller ingen informasjon om svulsten. jeg fikk et informasjonshefte om kreft, som var tomt. Jeg har n\u00e5 nedsatt f\u00f8lelse i foten, den er helt nummen pga avkuttede nerver, og balansen er helt \u00f8delagt.\r\nDen siste var da jeg begynte \u00e5 slite med s\u00f8vn og sterke smerter i hode og rygg. Igjen fikk jeg h\u00f8re at jeg var hypokonder, og det tok to \u00e5r f\u00f8r jeg i det hele tatt fikk et navn til en spesialist. P\u00e5 denne tiden med smertene og s\u00f8vnproblemene verre og verre. hun ga meg diagnosen Fibromyalgi. hun sa det var p\u00e5 grunn av de andre sykdommene mine som lupus, og medf\u00f8rende stress og p\u00e5kjenninger. alle legene jeg hadde v\u00e6rt hos kjente til diagnosene mine, men jeg var likevel en kasteball i to \u00e5r f\u00f8r jeg ble tatt seri\u00f8st. etter diagnosen tok det et \u00e5r f\u00f8r jeg fikk time hos en psykomotorisk fysioterapeut, som er anbefalt behandling. dette viste seg \u00e5 v\u00e6re naboen min. i l\u00f8pet av dette \u00e5ret m\u00e5tte jeg for egne kostnader finne alternative behandlinger som akupunktur og refleksologi. Psykomotorisk fysioterapi f\u00e5r jeg heldigvis dekket, men kun fordi jeg hadde lupus f\u00f8rst. helsevesenet nekter \u00e5 tro at FM er en sykdom, de tror det er psykologisk. Jeg g\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 faste sovemedisiner, men jeg har fortsatt store smerter, sover ekstremt d\u00e5rlig, og kommer til \u00e5 slite med dette resten av livet. N\u00e5r folk sp\u00f8r meg om fremtidsutsiktene mine er det enten deltid eller uf\u00f8retrygdet. Det er en bitter fremtidsutsikt for en jente p\u00e5 20 \u00e5r.","name":"Kamilla","pic":"cae2985df752ba749947d7d06e2af7b2.jpg"}
{"title":"Oversett p\u00e5 akutten","text":"I juleferien fikk jeg en squashball p\u00e5 \u00f8yet. Ballen traff nesa og \u00f8yet samtidig, noe som dempet st\u00f8tet mot selve \u00f8yet noe. Jeg kunne likevel ikke se noe p\u00e5 \u00f8yet etter uhellet, s\u00e5 min tvillings\u00f8ster kj\u00f8rte meg til sykehuset. Vi kj\u00f8rte rett til akuttmottaket og ble m\u00f8tt av en sur mann som satt i telefonen og ikke ga tegn til at han s\u00e5 oss, p\u00e5 tross av at vi var to vettskremte jenter som sto der. Da vi ventet kom en tilfeldig ambulansesj\u00e5f\u00f8r bort til oss (viste seg at han var distrikts-sj\u00e5f\u00f8r og egentlig ikke har tilknytning til sykehuset). Min s\u00f8ster fortvilte og var enda reddere en meg, og vi sa at jeg ikke s\u00e5 noe p\u00e5 \u00f8yet som var skadet. Han sa at vi m\u00e5tte via legevakten for \u00e5 komme inn til sykehuset (sikkert fordi han ikke trodde det var alvorlig), og sendte oss videre uten \u00e5 engang se p\u00e5 \u00f8yet. Vi gjorde som han sa og kom oss til legevakten. Vi gikk rett forbi hele k\u00f8en (ikke s\u00e6rlig snilt, men folk skj\u00f8nte at det var alvorlig). Der s\u00e5 legen p\u00e5 meg i ca. 5 sekunder f\u00f8r han kom fram til at jeg hadde hyphema og m\u00e5tte til en \u00f8yespesialist. Alts\u00e5 var turen innom legevakten totalt bortkastet, jeg ble jo pasient p\u00e5 sykehuset uansett. P\u00e5 tiden det hadde tatt oss \u00e5 komme oss til legevakten og f\u00e5 beskjeden hos legen der hadde vakten p\u00e5 \u00f8yeavdelingen dradd hjem. Med dette tok det nok en time f\u00f8r jeg fikk en ordentlig sjekk. \u00d8yelegen s\u00e5 at forkammeret p\u00e5 \u00f8yet var helt fylt av blod, og m\u00e5lte trykket til \u00e5 v\u00e6re rundt 32. (Det friske \u00f8yet mitt hadde trykk p\u00e5 rundt 15). P\u00e5 grunn av alt blodet var det vanskelig \u00e5 si noe om synet og om det m\u00e5tte gj\u00f8res noe med netthinnen og\/eller pupillen. P\u00e5 grunn av det h\u00f8ye trykket ble jeg lagt inn og sov en natt p\u00e5 sykehuset. Synet bedret seg gradvis, men jeg ble satt p\u00e5 en medisin (atropin) som \u00e5pner pupillen. P\u00e5 grunn av at jeg har leddgikt i tillegg, var det ekstra store sjanser for videre komplikasjoner, grunnet medisiner jeg g\u00e5r p\u00e5. Aktivitet ville \u00f8ke trykket, noe som lettere ville f\u00f8re til nye bl\u00f8dninger. Jeg m\u00e5tte holde sengen i to uker og holde meg rolig enda lenger. Det tok ca. 3 m\u00e5neder f\u00f8r jeg hadde fylt syn tilbake. Historien hadde heldigvis en lykkelig slutt, men det kunne fort g\u00e5tt andre veien. Feilen, som ogs\u00e5 har blitt diskutert hos sykhuset, var at en tilfeldig forbipasserende sj\u00e5f\u00f8r sendte meg videre uten \u00e5 se p\u00e5 \u00f8yet. Hadde det v\u00e6rt en enda verre skade og han hadde gjort det samme, hadde jeg bare hatt syn p\u00e5 ett \u00f8ye i dag. \r\n\r\nP\u00e5 nett st\u00e5r det om hyphema:\r\nHyphema er et medisinsk n\u00f8dstilfelle, og krever \u00f8yeblikkelig legehjelp.Under behandlingen, b\u00f8r pasienten ikke delta i anstrengende aktivitet. I stedet m\u00e5 pasienten hvile i sengen. Pasienten b\u00f8r ogs\u00e5 unng\u00e5 eventuelle aspirin, steroide anti-inflammatoriske medisiner, eller leddgikt medisiner, fordi disse medikamentene kan fremme bl\u00f8dning.\r\n\r\nHar dessuten h\u00f8rt at det burde v\u00e6re en ordentlig og skikkelig unders\u00f8kelse av \u00f8yet etter at blodet er borte for \u00e5 utelukke skader som kan komme p\u00e5 lengre sikt. Denne unders\u00f8kelsen har jeg ikke blitt kalt inn til...","name":"Anonym","pic":"dfd40e2b04397e1df59b650e287075b8.jpg"}
{"title":"Ufrivillig \"Stomi\"","text":"Dette skjedde meg i 2004. Noe lignende skjedde meg ogs\u00e5 i 2008. N\u00e5 m\u00e5 jeg leve med \"Stomi\" resten av livet.\r\n\r\nSjekk link:\r\nhttp:\/\/www.moss-dagblad.no\/lokalnytt\/article1349318.ece\r\n\r\nAvisen er dessverre nedlagt. N\u00e5 har har vi kun Moss Avis igjen som lokalavis. Artikkelen gjelder 2004. Men jeg var igjennom en ny t\u00f8ff periode i 2008.\r\n\r\nHer er noen ord om min sykehusopplevelse h\u00f8sten 2008. Men det verste er at jeg skulle legge stomien tilbake igjen h\u00f8sten 2008 p\u00e5 Diakonhjemmet sykehus i Oslo. Jeg gleder meg stoooooort til \u00e5 kunne leve uten den. Men seks dager etter operasjonen som tok ca 4 timer s\u00e5 funket ikke alt som det skulle med systemet. Jeg satt og spiste lunsj i korridoren p\u00e5 sykehuset da han som opererte meg kom bort og sa f\u00f8lgende:\r\n\r\n- Vi er dypt bekymret for deg ifl de siste blodpr\u00f8vene og r\u00f8ngenbildene. Du m\u00e5 transporteres med ambulanse til Ullevaal sykehus for \u00e5 ta MR-r\u00f8ngen, pga at Diakonhjemmet sykehus sin MR var i ustand for \u00f8yeblikket. Da gjorde vi jo det. Jeg var dritnerv\u00f8s for \u00e5 si det mildt, helt skjelven. Tenkte tilbake p\u00e5 den gangen i 2004 p\u00e5 Moss sykehus. (Les artikkel)\r\n\r\nCa 30 minutter etter at vi kom tilbake til Diakonhjemmet s\u00e5 fikk jeg beskjed om at jeg m\u00e5tte reopereres akutt.... da falt hele verden i grus for mitt vedkommende. Jeg gr\u00e5t sikkert i ett strekk den neste halve timen frem til jeg sovnet av narkosen, helt febrilsk...uff... To sykepleiere satt p\u00e5 sengekanten min og holdt meg i begge hendene. Rakk heldigvis \u00e5 ringe kona og min mor f\u00f8r jeg ble kj\u00f8rt ned til operasjonsrommet. De kom til Oslo f\u00f8r jeg rakk \u00e5 v\u00e5kne etter operasjonen. \r\n\r\nResultatet er: Dr\u00f8mmen min brast om \u00e5 leve normalt uten stomi. Jeg hadde den p\u00e5 h\u00f8yre siden f\u00f8r, men n\u00e5 ble den lagt ut p\u00e5 nytt. Alts\u00e5 p\u00e5 venstre siden. Det m\u00e5 jeg leve med resten av mitt liv. En stoooor nedtur. Men den reddet livet mitt to ganger p\u00e5 fire \u00e5r. \r\n\r\nJeg har s\u00f8kt om erstatning fra NPE for andre gang, men fikk nok engang AVSLAG.\r\n\r\nJeg er i dag separert.","name":"Alvin Holm","pic":"b132fd640831d895768ebcd9024ef9b2.jpg"}
{"title":"Akutt losjesyndrom","text":"Jeg hos legen to ganger i l\u00f8pet av syv dager for \u00e5 sjekke en veldig vond leggmuskel. Begge gangene fikk jeg beskje om at det bare var en alminnelig bl\u00f8tdelskade og at jeg kunne belaste foten normalt.\r\n\r\nEtter en uke ble hele leggen bl\u00e5. Etter \u00e5 ho motet meg opp til \u00e5 dra til legen p\u00e5 nytt, ble jeg innlagt. Dette endte med et sykehusopphold p\u00e5 14 dager og tre operasjoner. I ettertid har jeg et stygt arr p\u00e5 20 cm og en stil leggmuskel.\r\n\r\nNoen mnd etter denne episoden fikk jeg kikhoste. Etter en massiv blodpr\u00f8ve glemte legen \u00e5 gi beskjed ang diagnosen slik at alt skulle v\u00e6re ok. Isteden ble jeg oppringt 4 mnd seinere og fikk info om at jeg hadde hatt 100 dagers hosten. Amat\u00f8rmessig! \r\n\r\nEtter","name":"Kim","pic":""}
{"title":"tennisalbue operasjon","text":"ble opererert for tennisalbue,men hadde Parkinson","name":"kjell","pic":""}
{"title":"Endetarmskreft eller hemoroider?","text":"Min mor slet med det hun trodde var hemoroider, og s\u00e5klart gikk til legen fordi det gjorde s\u00e5pass vondt. Legen gav henne tabletter og krem som en kur p\u00e5 at dette skulle forsvinne.\r\nI nesten 6 mnd fortsatte dette uten at legen forandret kuren. Noe som normalt skal g\u00e5 over p\u00e5 noen uker, holdt p\u00e5 i nesten et halvt \u00e5r.\r\nBroren til min mor er utdannet lege og fikk h\u00f8re at hun ikke var helt vel. Du forklarte symptomene, og han skj\u00f8nte faren ganske fort. Han la henne inn og fikk sykehuset til \u00e5 ta pr\u00f8ver.\r\nPr\u00f8veresultatene kom tilbake, og diagnosen var som f\u00f8lger; endetarmskreft, med spredning til lunger og lever. Eneste mulighet var livsforlengende behandling.\r\nDet endte opp med livsforkortende behandling. De gav henne feil cellegift fordi legene ikke fikk alle papirer og informasjon de trengte, fordi andre siden ikke s\u00e5 det som 'n\u00f8dvendig informasjon' eller hva det n\u00e5 var.\r\nAlt endte opp med at fra hun fikk diagnosen til hun d\u00f8de s\u00e5 gikk det 4 m\u00e5neder og en dag.","name":"anonym","pic":""}
{"title":"Ble nektet av AMK","text":"Jeg ble plutselig veldig syk og kontaktet lege. Legen sa jeg var frisk. Legen ble oppringt flere ganger og sa det ikke feilet meg noe. AMK nektet \u00e5 sende ambulanse selv om jeg og flere ringte mange ganger i d\u00f8gnet. Etter 7 d\u00f8gn klarte jeg \u00e5 f\u00e5 overtalt AMK. P\u00e5 sykehuset ble jeg fortalt at hadde jeg kommet en time senere hadde jeg ikke overlevd. 2 uker p\u00e5 intensiven og 3 uker slettet fra hukommelsen. Ett \u00e5r tok det \u00e5 bli bra igjen. Og sliter med masse gjeld pga dette. Helsenorge er en stor skam..","name":"T","pic":""}
{"title":"Ble ikke h\u00f8rt- d\u00f8de","text":"2 av mine n\u00e6re og kj\u00e6re har d\u00f8dd - og alt for tidlig fordi legen ikke tok dem alvorlig. Man stoler jo til en viss grad p\u00e5 medisinsk personell, men den kommer en tid hvor man tviler p\u00e5 kompetansen. Min bror ba om medisiner for uvanlig h\u00f8y kolesterol og kombinert med mange d\u00f8dsfall i familien som f\u00f8lge av dette, 4 n\u00e6re slektninger d\u00f8de av hjerteinfarkt f\u00f8r de fylte 60- f\u00f8lte han seg urolig. Vedkommende lege har notert i journalen at han \"anser ikke dette som n\u00f8dvendig\". Over en periode p\u00e5 5 \u00e5r ba min bror om statiner, men fikk aldr. Han d\u00f8de av et massivt hjerteinfarkt 53 \u00e5r gammel, og patologen kontaktet oss s\u00f8sken for \u00e5 anbefale videre tester ettersom vedkommende aldri hadde sett s\u00e5 mye forkalkning hos en relativt ung person, og det var sannsynligvis arvelig.Med behandling ville min bror fremdeles ha v\u00e6rt i live. Noen \u00e5r tidligere ble min mor sendt til legevakt med voldsomme magesmerter og diare. Hun hadde i mange \u00e5r bedt om utreding for disse smertene, men ble fortalt at det var psykosomatisk og at medisiner for magetr\u00f8bbel ville ordne dette. Hun hadde tarmslyng, for\u00e5rsaket av en kreftsvulst i tykktarmen. Denne ble fjernet sammen med en del av tarmen, deretter cellegift. Noe senere ble hun mye d\u00e5rligere, og vi fikk da beskjed om at hun hadde en annen svulst som ikke lot seg fjerne.Denne hadde hun ikke f\u00e5tt vite om, fordi \" det var ikke i pasientens interesse\". Hun ble nektet cellegift for denne svulsten fordi hun ikke ville t\u00e5le den if\u00f8lge legen selv om hun hadde sv\u00e6rt f\u00e5 bivirkninger av den f\u00f8rste kuren.Jeg var sint p\u00e5 legen og spurte om det var en aldersgrense for hvem man velger \u00e5 behandle, er ikke mennesker over 70 \u00e5r verdt noe ? Konklusjonen er blir du syk her i landet og legen avfeier deg med en aspirin og vent til det g\u00e5r over- sjekk inn p\u00e5 et sykehus i India, de kan medisin !","name":"Tilly","pic":""}
{"title":"L\u00c5 8 TIMA P\u00c5 SYKEHUS \u00c5 VENTA P\u00c5 LEGE","text":"2, februar 2006 fikk jeg lammelse i halve ansiktet, mista synet, luktesansen og smak, ringte 113 ble tatt inn til Alta legevakt, der jeg ventet i 5 tima, ble oversett av lege som holdt p\u00e5 med en d\u00f8ende gammel mann, ble s\u00e5 sendt til Hammerfest, der ble jeg lagt p\u00e5 et rom i over 8 tima mens legen p\u00e5 vakt pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 den gamlingen til \u00e5 overleve, noe han ikke gjorde, de orket ikke \u00e5 tilkalle en lege til for jeg var ikke viktig, legen gikk hjem han var utslitt, neste dag fikk jeg CT r\u00f8ntgen p\u00e5 hodet, hadde 4 hjernedrypp, men det var for sein \u00e5 gj\u00f8re noe, det hadde g\u00e5tt for lang tid, ingen unnskyldning. etter 6 tima sa det pang i hodet \u00e5 jeg l\u00e5 3 d\u00f8gn delvis i koma, hjerneslag nr. 2 p\u00e5 1.5 \u00e5r jeg har enda lammelser og hukommelsestap. Jeg var ikke prioritert for ung, for lite masat, for lite syk, ingen trudde jeg kunne f\u00e5 et hjerneslag til etter 2 \u00e5r, men fikk det. legetabbe var det ikke, bare latskap ingen brydde seg jeg ble sendt hjem med svekket spr\u00e5k, skit happens.","name":"siw-lise wrengsted","pic":""}
{"title":"LANGVARIG DIABETES BLE TIL. HJERTEPROBLEMER","text":"Jeg har hatt diabetes i 17 \u00e5r da legen konstaterte forst\u00f8rret hjertevegg og ville t\u00f8mme mine fettfulle blod\u00e5rer f\u00f8r jeg fikk et kraftig hjerteinnfarkt og d\u00f8de, \u00e5 skremme pasienter er dem salig flink til men noe troverdig finner jeg dem ikke lenger, jeg er hysterisk redd spr\u00f8yter og ville ikke gj\u00f8re dette i v\u00e5ken tilstand, jeg sl\u00e5ss i et \u00e5r, men tilslutt m\u00e5tte jeg ta dette med lokalbed\u00f8velse i lysken, han rota rundt inne i meg i 1 time og 15 min, og fant ikke en liten fettdr\u00e5pe, han hadde ikke sett finere blod\u00e5rer p\u00e5 en 25, \u00e5ring, jeg var da 44,5 \u00e5r, s\u00e5 de fant ingen annen forklaring p\u00e5 mine hjerteproblemer enn diabetes og h\u00f8yt blodtrykk, bortkastede penger p\u00e5 en totalt un\u00f8dvendig oprasjon, jeg har mistet all tro p\u00e5 leger. er livredd de skal ta seg til rette hvis jeg er bevisstl\u00f8s har ingen tro p\u00e5 at det finns leger i systemet som kan sette rett diagnose, det h\u00f8rer med at jeg gikk til samme lege med diabetes i 4 \u00e5r og han fant ikke ut hva jeg sleit med, heldigvis byttet jeg lege, ho fant det etter f\u00f8rste konsultasjonen, elsker henne, men hun var s\u00e5 glup at hun flytter til Troms\u00f8, det er bare d\u00e5rlige leger som blir i Finnmark.","name":"Siw-lise Wrengsted","pic":""}
{"title":"Gutt 4 \u00e5r d\u00f8de etter legetabbe!","text":"Jeg har noen i n\u00e6r familie som opplevde \u00e5 miste sin lille s\u00f8nn, for en legetabbe basert p\u00e5 fors\u00f8mmelse og udyktig valuering av sykdomsbilde.\r\n\r\nMin svigermor hadde en liten gutt som ble akutt syk. Hun kontaktet legevakt flere ganger, men fikk beskjed om at dette ikke var noe annet enn at man kunne fint gi smertestillende. \r\nTilstanden forverret seg betraktelig, og som en vanlig bekymret mor visste man at noe var mer alvorlig galt enn noe som kunne behandles med smertestillende og hvile. Gutten, 4 \u00e5r, var sv\u00e6rt d\u00e5rlig, og ambulanse i kommunen ble tilkalt. Igjen ble legevakt tilkalt for \u00e5 legge inn barnet. (LES: Det tok 30 min. \u00e5 kj\u00f8re hver gang man skulle til legevakt, og pasient hadde allerede blitt sendt hjem en gang).\r\n\r\nAmbulansesj\u00e5f\u00f8r blandet seg ogs\u00e5 inn til slutt og mente at innleggelse var eneste rette alternativ, men legevakt nektet at dette var noe som helst alternativ. Det ble n\u00e6rmest et basketak blant sj\u00e5f\u00f8r og lege. Til slutt ble gutten sendt i all hast til sykehuset. Men han kom dessverre ikke tidsnok til \u00e5 reddes. \r\n\r\nI ettertid har det kommet frem at legen var beruset p\u00e5 vakt. Ingen erstatning har blitt s\u00f8kt om, da dette skjedde p\u00e5 80-tallet.\r\n\r\nMor til gutten (min svigermor) har fremdeles ettervirkninger og traumer fra opplevelsen.\r\n\r\n-----------\r\nJeg sp\u00f8r meg: Hvorfor er det s\u00e5nn at leger kan leke med livene til folk og slippe unna med det n\u00e5r de beg\u00e5r et feilgrep. Det er \"vanlig\" og lov i f\u00f8lge deres praksis \u00e5 beg\u00e5 en viss feilmargin. Men, hva da med oss vanlige levende. N\u00e5r vi skader noen blir det med en gang rettsak og gjerne b\u00f8ter\/fengsel i tillegg. Hvorfor er leger s\u00e5 mye mer beskyttet av en eller annen grunn? Ofte leser man om saker som blir tatt opp i en kommisjon og videre lagt til side, med en f\u00f8lelse av at involverte parter f\u00e5r en klapp p\u00e5 skuldra med beskjeden: \"La oss h\u00e5pe dette ikke skjer igjen!\".\r\nNei, jeg mener det burde v\u00e6re like stor nulltolleranse for leger som for vanlig enkeltmennesker. Det er ingen forutsetning at noen skal f\u00e5 gj\u00f8re en viss feilmargin uten betydning og at andre skal straffes hardt om samme hendelse oppst\u00e5r.","name":"Solfrid","pic":""}
{"title":"Nei du har ikke blodpropp","text":"Nei du har ikke blodpropp var svaret mannen min fikk av fastlegen sin 4 ganger p\u00e5 rad. Etter en sykdomshistorie med flere blodpropper gikk vi til fastlegen for \u00e5 f\u00e5 resept p\u00e5 Maravan som er et blodfortynnende middel,men legen nektet for at det var blodpropp og skrev heller ut smertestillende og en beskjed om \u00e5 ta det med ro og legg is p\u00e5 stedet. Tidlig p\u00e5 morgenen v\u00e5kner jeg av et skrik etter meg og finner ham st\u00e5ende p\u00e5 kn\u00e6rne p\u00e5 gulvet og han ramler i fanget mitt og d\u00f8r,pr\u00f8ver med n\u00f8dnr p\u00e5 tlf \u00e5 holde liv i ham til de annkommer men etter en iherdig jobb av amulanseteamet m\u00e5 de til slutt gi opp livet st\u00e5r ikke til \u00e5 reddes. Etter obduksjonen ringer rettsmedisineren meg og forteller at han hadde hatt en enorm blodpropp i venstre kne slik han selv hadde sagt til fastlegen 4 ganger og at den hadde sprukket og sprengt lungene hans..Rettsmedisineren anlegger sak mot fastlegen,har enn\u00e5 ikke blitt avgjort.. Men min elskede ble ikke mer en 37 \u00e5r.Mitt liv raste sammen etter dette,men n\u00e5 3,5 \u00e5r siden begynner jeg endelig \u00e5 se lysere p\u00e5 livet, men min livs kj\u00e6rlighet kommer aldri tilbake til meg,, Savner deg gutten min...","name":"Elisabeth","pic":""}
{"title":"Kluss med blodet","text":"Jeg skulle begynne \u00e5 studere for 2 \u00e5r siden og flyttet derfor en ca. 80 mil fra hjemstedet mitt. Vel fremme og igang med innkj\u00f8p og div. til den nye leiligheten merker jeg at jeg f\u00e5r vondt i venstrebeinet, midt mellom hofte og kne. Det blir bare verre og verre, spesielt trapper blir et umulig hinder, s\u00e5 jeg drar derfor p\u00e5 legevakta. Der f\u00e5r jeg beskjed om at det er en muskelbetennelse jeg har p\u00e5dratt meg og blir sendt hjem p\u00e5 krykker. \r\n\r\nUnder 2 d\u00f8gn senere er jeg tilbake, midt p\u00e5 natten. Beinet er over dobbelt s\u00e5 stort som det h\u00f8yre og det f\u00f8les ut som om huden skal spj\u00e6re. Denne gangen finner legen p\u00e5 legevakta fort ut at det er blodpropp det er snakk om og gj\u00f8r en hederlig innsats for \u00e5 sikre at jeg blir passet p\u00e5. Dessverre er sykehuset fullt den natten, s\u00e5 jeg blir fraktet dr\u00f8yt 4 mil i taxi til n\u00e6rmeste andre sykehus. Morgenen etter blir det tatt ultralyd av beinet, der det fra hofta og ned til kneet blir p\u00e5vist ikke mindre enn 6 blodpropper. Radiologen som utf\u00f8rte ultralyden ser da ingen grunn til \u00e5 lete videre nedover i beinet for \u00e5 finne flere. \r\nCT'en dagen etter viser ytterligere 6 propper til fra kneet og ned. Jeg har ingenting \u00e5 si p\u00e5 oppholdet mitt p\u00e5 sykehuset, jeg fikk fantastisk oppvartning og pleie der. Etter et par dager blir jeg sendt tilbake til sykehuset jeg opps\u00f8kte den natten og hematologisk poliklinikk (avdeling for blodsykdommer). Jeg blir s\u00e5 satt p\u00e5 Marevan i 6 mnd, f\u00e5r tilpasset kompressjonsstr\u00f8mpe som jeg skal g\u00e5 med og oppf\u00f8lgingen var str\u00e5lende. \r\n\r\nEtter disse 6 m\u00e5nedene blir jeg s\u00e5 testet for diverse ting som kan ha utl\u00f8st alle disse proppene. Enkelte blodpr\u00f8ver ble jo ogs\u00e5 tatt den gangen jeg ble innlagt, men det var hakket viktigere \u00e5 f\u00e5 i meg blodfortynnende da enn \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 utrede \u00e5rsak. Dette betyr da at jeg m\u00e5 slutte \u00e5 ta Marevan i ca. 2 uker. Svaret p\u00e5 pr\u00f8vene kommer: jeg har Faktor V Leiden, *OG* Protrombin genmutasjon. Det har i ettertid vist seg at jeg har arvet ett defekt gen fra hver av mine foreldre. Jeg blir igjen satt p\u00e5 Marevan, denne gangen permanent. Dessverre for meg var disse genene relativt aggressive, s\u00e5 jeg fikk enda en blodpropp i venstre bein under denne tiden. S\u00e5 da var det p\u00e5'n igjen med kompressjonsstr\u00f8mpe og alt. \r\n\r\nMarevan krever at man jevnlig sjekker blodets koagulasjonsevne slik at man holder seg innenfor et fastsatt terapautisk niv\u00e5. Ettersom jeg n\u00e5 har f\u00e5tt denne diagnosen, i en alder av 20 \u00e5r, mente hematologen at jeg burde se p\u00e5 mulighetene for \u00e5 anskaffe meg et eget test-apparat for INR-m\u00e5ling (som denne koagulasjonstesten heter). Jeg leter da litt rundt etter informasjon, og oppdager til min forskrekkelse at dette apparatet ikke gis ut som et behandlingshjelpemiddel der jeg har flyttet. \r\nDet som gj\u00f8r meg virkelig frustrert er at det blir gitt ut under det regionale helseforetaket der jeg bodde tidligere. Jeg har da, ved \u00e5 melde flytting til studiebyen, gjort det meget dyrt for meg selv. Jeg bestemmer meg for \u00e5 ikke finne meg i dette og sender mail til alle kanter der jeg h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 gjennomslag og tar en del telefoner, som til tider kunne bli til ganske opphetede diskusjoner. Etter 2 m\u00e5neder med s\u00f8knader, mail og telefoner blir det endelig bestemt og godkjent at jeg skal f\u00e5 dette apparatet dekket. Jeg var jo s\u00e5 klart glad og forn\u00f8yd, men jeg synes det er ille at man skal forskjellsbehandles etter hvor man oppholder seg her i landet. For min del kunne jeg jo bare ha flyttet adressen min \"hjem til ho mor\" over sommeren for \u00e5 f\u00e5 bukt med problemet, men det var mye mer tilfredstillende \u00e5 vinne fram her oppe enn det hadde v\u00e6rt \u00e5 liste seg rundt i gr\u00e5soner. \r\n\r\nEn siste ting, noe mer positiv dog: Etter to runder med blodpropper er beinet nogenlunde fint igjen. Jeg kan ikke l\u00f8pe spesielt langt lengre, men jeg kan g\u00e5 helt normalt. Jeg f\u00f8ler meg stolt over det faktumet, ettersom jeg fikk h\u00f8re i ettertid at legene var skr\u00e5sikre p\u00e5 at jeg ikke kom til \u00e5 kunne g\u00e5 normalt igjen. Men 11 m\u00e5neder etter f\u00f8rste blodpropp stod jeg p\u00e5 toppen av Tyrikvamfjellet, 1252 moh, og i sommer g\u00e5r turen til toppen av Norge. Nemlig Galdh\u00f8piggen =)","name":"Kjell Daniel","pic":""}
{"title":"Skadd etter f\u00f8dsel","text":"Da jeg f\u00f8dte min f\u00f8rste datter i 93 fikk jeg en total ruptur. Pga traumatisk opplevelse og reddsel da jeg ble gravid igjen sa jeg at jeg vile ha keisersnitt. Fikk avslag , f\u00f8dselen endte i en ny total ruptur! Har i ettertid f\u00e5tt to barn til, begge f\u00f8dt vaginalt pga avslag p\u00e5 keisersnitt. Allerede etter f\u00f8rste total ruptur ga jeg beskjed p\u00e5 sykehuset at jeg trodde noe m\u00e5tte v\u00e6re feil, fikk bare beskjed om at jeg m\u00e5tte regne med litt etter en s\u00e5nn f\u00f8dsel. \r\nDet har v\u00e6rt mye styr frem og tilbake og det hele endte til slutt med midlertidig utlagt tarm og mange operasjoner i fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 ordne problemet. Smertene har v\u00e6rt ekstreme til tider. \r\nResultat n\u00e5 er hundre prosent uf\u00f8r i en alder av 38 \u00e5r. Jeg m\u00e5 i tillegg legge ut tarmen varig fordi skaden er for stor til \u00e5 gj\u00f8re noe mer med. Samme legen hadde med under de tre siste f\u00f8dslene. Da jeg pr\u00f8vde \u00e5 bytte sykehus for \u00e5 f\u00e5 keisersnitt ja da grep legen fra det sykehuset jeg hadde f\u00f8dt p\u00e5 tidligere inn \u00e5 forlangte meg tilbake. \r\nJeg har mistet all tro og respekt for sykehuset og ikke minst legen. \r\nN\u00e5r alt er over skal kampen med NPE starte , og bare den er en p\u00e5kjenning!","name":"Berit Bjordal","pic":""}
{"title":"\u00d8delagt for livet.","text":"Min kone gjennomgikk en ryggoperasjon i 2005. Legee brukte en metode som IKKE var anerkjent og resultatet er et smertehelvete som overg\u00e5r all forstand. Daglige h\u00f8ye doser opiater er ikke nok til \u00e5 ta smertene. Hun kan ikke lenger g\u00e5 mer en max 50 m, ligger hele d\u00f8gnet p\u00e5 ei seng i stuen og har ikke lenger et liv. Familie og venner har ingen mulighet til \u00e5 fatte denne situasjonen. Myndighetene sniker seg unna ansvaret og har ikke gjort en eneste positiv ting for henne, ingen oppf\u00f8lging, et evig slit for hver dag som g\u00e5r. Man har ikke noe \u00e5 tilby og dagene g\u00e5r med verre og verre tilstander. Ingen bryr seg. Caudi Equina syndrom er diagnose hun lever med og vi kommer ingen vei med noen i Norge. Det er s\u00e5 det g\u00e5r p\u00e5 livet l\u00f8s, faren for det er s\u00e5 reell at det skremmer meg.\r\nDessverre er det ingen som bryr seg. Hun s\u00f8ker alle muligheter men blir motarbeidet over alt. Vi aner ikke v\u00e5r arme r\u00e5d.","name":"Kjell","pic":""}
{"title":"Feil diagnose.","text":"Min datter var ni n\u00e5r hun falt p\u00e5 skolen under lek. Hun hadde store smerter og sykehuset hevdet hun hadde f\u00e5tt et kraftig slag i l\u00e5ret. Kontaktet etter noen dager legevakta siden hun fortsatt hadde store smerter,de kontaktet sykehuset, som igjen informerte om at det ikke var noe brudd. Etter tre m\u00e5neder var vi igjen p\u00e5 sykehuset og tok nye bilder,og denne gangen ble det kontstatert brudd i hofta. Det ble pr\u00f8vd med lodd for \u00e5 trekke benet ned fra hofta,men etter 14 dager var det ikke bedring s\u00e5 hun ble sendt til Ullev\u00e5l. Der var hun igjennom to store operasjoner f\u00f8r vi ble sendt til Sunnaas for opptrening. Tre m\u00e5neder senere ble vi sendt hjem med beskjed om at hun m\u00e5tte sykle 2 timer hver eneste dag for \u00e5 holde blodsirkulasjonen oppe i det nedslitte l\u00e5rbenet. Etter et halvt \u00e5r begynte hofta og stivne og benet hadde igjen kr\u00f8pet oppover slik at hun var halt. Som mor beordret jeg krykker for \u00e5 forhindre senskader i kne og rygg pga feilbelastning. November 2009 fikk hun total protese i hofta som den yngste i norge. Igjen ble det Sunnaas p\u00e5 opptrening. Saken ble rapportert til NPE og vi venter i disse dager p\u00e5 vedtaket derfra.","name":"Kari-Anne","pic":""}
{"title":"Utlagt tarm","text":"Min bror har MS, og har utviklet resistens mot en spesifik antibiotika. Dette st\u00e5r i hans journal p\u00e5 sykehuset. likevel presterte de etter en operasjon \u00e5 sette denne antibiotikaen p\u00e5 han intraven\u00f8st rett i \u00e5ren hans. Dette resulterte i \u00f8delagt tarmsystem, og utlagt tarm. Han trengte ikke dette p\u00e5 toppen av sin ms-sykdom syns jeg. Saken er overf\u00f8rt til pasientskadenemda.","name":"S\u00f8ster","pic":""}
{"title":"Helsetabbe","text":"Jeg har 2 ggr. blitt utsatt for alvorlig helsetabbe. F\u00f8rste gangen var 1998 hvor jeg skulle skifte lukkemuskel i magen. Dessverre ble begge vagusnervene kuttet slik at jeg t\u00e5ler d\u00e5rlig \u00e5 f\u00e5 mat\/drikke ned i magesekken. Sliter med konstante smerter. Saken meldt til Norsk Pasientskadeerst. hvor jeg vant saken. I 2006 skulle jeg ha en enkel underlivs opr. Fikk da sykehus infeksjon. L\u00e5 i resperator 4 uker. V\u00e5knet lam fra topp til t\u00e5. Var p\u00e5 Sunnaas to lengre perioder for opptrening. Har i dag store nervesmerter + nedsatt f\u00f8rlighet\/funksjon i b\u00e5de armer og ben. Bruker rullestol. Saken meldt Norsk Pasienskadeerst. hvor jeg har vunnet.","name":"Torunn Gran Larsen","pic":""}
{"title":"mensen smerter eller kolikk","text":"S\u00f8ndags kveld 2. mai 2010 merket jeg at jeg begynte \u00e5 f\u00e5 smerter i magen. Tok en voltaren (eller hva det heter) rett f\u00f8r jeg skulle legge meg og satset p\u00e5 at smerten ville gi seg. Sov i rundt 2-3 timer f\u00f8r jeg v\u00e5knet og smertene var verre. Klarte ikke \u00e5 ligge i ro s\u00e5 jeg reiste meg ut av sengen. Etter flerne timer med smerter, ble jeg kj\u00f8rt til legevakten i sandnes. Der fikk jeg f\u00f8rst beskjed om og vente en liten stund, f\u00f8r en sykes\u00f8ster kom og hentet meg. M\u00e5tte ta crp, blodpr\u00f8ve og urinpr\u00f8ve. Etter en liten stund med venting av resultat kom sykes\u00f8ster og sa crp var lav, og ba meg bli med inn til legen. Hos legen ble jeg spurt om hvor jeg hadde vondt osv, og da forklarte jeg at smertene var i magen og hvor lenge jeg hadde hatt dem.Ble ogs\u00e5 tatt graviditetstest for sikkretsskyld ( i tilfelle svangerskap utenfor livmoren).Test var negativ, s\u00e5 ble da fortalt at det enten var mensen smerter eller kolikk.. uten at hun kjente p\u00e5 magen min..(og det kom fra en lege som leste opp fra en bok fra jeg kom inn til jeg gikk.. ) fikk deretter 2 paracett og 2 ibux p\u00e5 200 mg og 400 mg som jeg skulle ta n\u00e5r jeg kom hjem. \r\nP\u00e5 morningen dagen etter (3.mai) ringte jeg min mor og forklarte hva som hadde skjedd og ba meg g\u00e5 innom fastlegen min pga smertene var fremdeles like vonde \u00e5 ble verre da jeg beveget meg. Kom til legen min i 11 tiden og da klokken var 14.45 hadde jeg fremdeles ikke kommet inn ( i tlf hadde min mor f\u00e5tt beskjed om at jeg skulle sjekkes med engang jeg kom).. Da, klokken 14.45 sp\u00f8r jeg sykes\u00f8steren i resepsjonen om jeg kan f\u00e5 bestille en ny time.. blir da fortalt at legen skal ta meg inn med en gang og det blir jeg. Forteller da legen om smertene og turen hos legevakten i sandnes.. f\u00e5r beskjed av legen min om \u00e5 legge med ned p\u00e5 benken og legen begynner \u00e5 kjenne p\u00e5 magen min.. han tar da og presser ned hendene sine p\u00e5 h\u00f8yre side nerforbi navlen og slepper.. Da, bare av reaksjonen min visste han at noe var gale.. det blir tatt crp av meg med en gang.. skj\u00f8nte med en gang at det var noe gale da fastlegen min kom ut ed resultatene og fikk beskjed at crp var p\u00e5 48.. fastlegen min ble ogs\u00e5 sint da han fikk vite at jeg hadde f\u00e5tt 2 paracett p\u00e5 200 mg og 2 ibux p\u00e5 400 mg av den s\u00e5kalte legen i sandnes... fastlegen min tok deretter og ringte til akkutten p\u00e5 SUS og fortalte at han hadde en pasient med mest sannsynlig blindtarm betennelse.. ble kj\u00f8rt opp av min mor og selv\u00f8lgelig m\u00e5tte vi vente i flerne timer f\u00f8r jeg ble innskrevet p\u00e5 sykehuset.. etter resultat av tester som ble tatt fikk jeg beskjed om at jeg skulle p\u00e5 operasjonsbordet pga blindtarmen, som skjedde samme dag 22.00.. Dagen etter hadde legen fortalt min mor at det var flaks at vi fant om blindtarmen, selv om han sa at vi skulle ha kommet f\u00f8r.. Og da begynte jeg litt \u00e5 lure p\u00e5 Hva som kunne ha skjedd hvis jeg ikke gikk innom fastlegen min eller hvis jeg hadde f\u00e5tt ny time?! ... Er forn\u00f8yd med fastlegen min ogs\u00e5 sykehuset er bare VELDIG dumt at ventingen kan v\u00e6re i flere timer.. \r\nmen hun \"legen\" p\u00e5 legevakten i sandnes, kan ikke kalle seg selv for noe Lege!!!!","name":"Smilyen","pic":"98e8c55b8504ab6fa0f6d2905fca9ee0.jpg"}
{"title":"Det tok 28 \u00e5r f\u00f8r jeg ble h\u00f8rt","text":"Den sykdommen som som jeg har er jeg ikke alene om. Fra jeg var 15 \u00e5r har jeg hatt s\u00e5 store smerter i magen at p\u00e5 det v\u00e6rste s\u00e5 kunne jeg besvime. B\u00e5de min far og min bror m\u00e5 ha l\u00f8ftet meg rundt fordi jeg ikke klarte \u00e5 g\u00e5 selv. Jeg fikk beskjed av legene om \u00e5 ta en Paracet-det f\u00f8lger smerter med \u00e5 v\u00e6re kvinne. Jeg har trodd i 28 \u00e5r at jeg har lav smerteterskel..jeg har puschet meg s\u00e5 mye at alle mine nedre organer er \u00f8dlagt. Dette har resultert i at jeg ikke kunne f\u00e5 barn, og i fjor h\u00f8st m\u00e5tte operere\/fjerne alle mine kvinnlige organer. Dette har v\u00e6rt sv\u00e6rt t\u00f8ft. En ting er smertene-en ting er ogs\u00e5 \u00e5 ikke bli h\u00f8rt-men at jeg selv trodde at jeg hadde lav smerteterskel og puschet meg selv s\u00e5 hardt som jeg gjorde DET er det v\u00e6rste. Det tok 28 \u00e5r f\u00f8r noen h\u00f8rte p\u00e5 meg,- og 30 \u00e5r f\u00f8r jeg fikk ordentlig hjelp. Jeg er enn\u00e5 ikke helt frisk. Men jeg er s\u00e5 glad for jeg er mye bedre. Takket v\u00e6re mef selv som er den jeg er!! Ikke alle er like sterke!!\r\n\r\nAnne","name":"NN","pic":""}
{"title":"Arrogante helsetjenester","text":"Jeg ble innlagt med innkapslet lungebetennelse og kraftige kramper. F\u00f8rste opplevelse var \u00e5 ikke blir trodd p\u00e5 krampene, som senere, etter to \u00e5rs mas, endelig ble diagnostisert til \u00e5 ha f\u00f8rt til ribbensforskyvning der ene ryggvirvel var kraftig presset til siden. Det andre var feilmedisinering for en mulig blodpropp i lungene, en vektbasert medisin der jeg fikk bare ca 10 % av det som jeg burde ha f\u00e5tt og fikk senere. Da l\u00e5 jeg nesten fire uker p\u00e5 sykehus. \u00c5ret etter kom tredje opplevelse der jeg fikk frozen shoulder i begge skuldre, og slet da med to udiagnostiserte sykdommer. I alle diskusjoner med helsevesenet ble det etter hvert p\u00e5st\u00e5tt at mine lidelser var psykosomatiske fordi jeg med mine fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor utviklet en liten depresjon. Etter to \u00e5r og mange fysioterapeuter og kiropraktor fant vi endelig ribbensforskyvningen i r\u00f8ntgen, og ett \u00e5r senere frozen shoulder. Jeg var da sykemeldt b\u00e5de pga av dette. Videre kontakt med helsevesen og NAV gjorde s\u00e5 at jeg utviklet en verre depresjon som NAV p\u00e5 sin side brukte som argument for at all hjelp til \u00e5 komme i arbeid var uhensiktsmessig. Etter 8 \u00e5r et mine inntekt redusert fra nesten 500.000 i 2002 til en uf\u00f8retrygd p\u00e5 nesten 14.000, skatt p\u00e5 19 %,og fremtidige uf\u00f8repoeng til 3,2. Dette er 0,3 poeng under hva staten selv mener en minstem\u00e5l, og 2,0 poeng under hva jeg faktisk har krav p\u00e5 hvis NAV hadde foretatt beregningene korrekt. Heller ikke barnetilleggene har jeg f\u00e5tt. Min helse er n\u00e5 s\u00e5 d\u00e5rlig at jeg ikke orker \u00e5 klage mer p\u00e5 NAV da jeg tror dette vil medf\u00f8re en verre helse. Da velger jeg \u00e5 v\u00e6re bostedsl\u00f8s, unng\u00e5r alle kontakt med helsevesen og NAV - og satser p\u00e5 en bedre helse.\r\nFjerde opplevelse var at i alt dette fikk min s\u00f8ster en stor svulst p\u00e5 st\u00f8rrelse med en stor h\u00e5ndball p\u00e5 eggstokken der ingen trodde p\u00e5 hennes smerter inntil smertene ble for store. S\u00e5 gikk det feil under operasjonen og p\u00e5f\u00f8lgende medisinering var en stor bekymring for henne og oss andre da ogs\u00e5 hun opplevde livsfarlige feil der bl.a. pga av hennes allergier. Kreftoppf\u00f8lging ble ikke gjennomf\u00f8rt og hun m\u00e5tte selv purre p\u00e5. Hun er i dag redd for sykehuset og sier: Hva om jeg ikke er bevisst og selv kan f\u00f8lge med? Svaret er dessverre gitt!","name":"Per","pic":""}
{"title":"Ett lite problem som ble til mange st\u00f8rre..","text":"Etter 22 \u00e5r med en meget alvorlig indre sjeling i \u00f8ynene (syns ikke utenfra) har jeg n\u00e5 f\u00e5tt konstantert dette.. B\u00e5de optiker og lege burde sett dette for LENGE siden! P\u00e5 grunn av at jeg har sett verden rundt meg som en t\u00e5kete og uklar verden har jeg ikke klart skole, blitt sett i b\u00e5s for dumhet.. rett og slett tapt barndom. N\u00c5 blir det operasjon, men alikevel er det tungt \u00e5 lese, fokusere og konsentrere seg. 400 ord er for meg 40 000 ... Det er ikke bare \u00e5 operere og tro at alt blir bra. Dette synet har jeg hatt hele livet og det skal mye opptrening til for at jeg skal kunne bli bra. Dette er igrunn bare barnemat i forhold til konsekvenser jeg har f\u00e5tt p\u00e5 grunn av denne tilstanden. En trang til og vise verden at jeg ogs\u00e5 var flink var stadig til stede. Derfor tok jeg vansklige fag p\u00e5 skolen og opplevde \u00e5 v\u00e6re misslykket i alle, mobbingen startet, jeg tr\u00f8stespiste og dermed var jeg til slutt: Feit, dum og ett mobbeoffer. Deretter fikk jeg bulimi, ble tynn som en flis og mer akseptert.. i en alder av 19 ble jeg sendt til psykolog. Nyutdannet og med null innsikt i faget. Jeg sluttet..I en alder av 21 fikk jeg nervesammenbrudd og tilbragte dager og uker i sengen min, jeg haddde da flyttet fra mine foreldre og levde ett isolert liv alene. S\u00c5 tok jeg mot til meg! skal noe skje m\u00e5 JEG ta tak!... Jeg ringte til legen og ba om hastetime, fikk time p\u00e5 dagen. Dette er trolig den verste dagen i mitt liv. Under samtale med legen fortalte jeg hele historien og sa: \"Jeg skj\u00f8nner ikke hva som skjer, jeg klarer ikke \u00e5 st\u00e5 opp, spise, sove, er konstant nedbrutt og alt er kaos... p\u00e5 grunn av bulimi har jeg magesmerter og noe M\u00c5 v\u00e6re galt med hode eller \u00f8ynene, for jeg lever i en t\u00e5keverden, hva gj\u00f8r jeg\"?.... til svar fikk jeg: \"VEL, S\u00c5 GALE KAN DET IKKE V\u00c6RE, DU KOM JO DEG NED HIT.. MEN OK VI TAR BOLDPR\u00d8VE\"... derretter sendte han meg hjem, senere fikk jeg brev om at pr\u00f8vene var fine.. det var alt, ingen oppf\u00f8lgeing eller noe... N\u00e5 er jeg 23 og fikk hjelp etter at jeg presterte \u00e5 skade meg selv og drakk meg nesten til d\u00f8de... helsevesenet sviktet meg, det tok 23 \u00e5r f\u00e6r eg fikk hejelp, n\u00e5 lever jeg ett suksessfullt liv, men jammen skulle det ta \u00e5r!","name":"Hanne Pedersen","pic":""}
{"title":"Blindtarmtabber","text":"Fikk en akutt blindtarmbetennelse og hasteoperert. Det som skulle v\u00e6re en enkel kikkhullsoperasjon endte med at dem skar opp buken pga at dem kom borti og skadet tykktarmen med noe av verkt\u00f8yet. Ble sendt hjem bare noen timer etter operasjonen med beskjed om at dette skulle gj\u00f8re vondt. 1 uke gikk og jeg ble ikke bedre, ble p\u00e5 nytt lagt inn p\u00e5 sykehuset der dem konstaterte bl\u00f8dning i bukveggen, og dermed var en ny operasjon et faktum. Arret ble \u00e5pnet og s\u00e5ret renset for blod, og drenering ble lagt inn. Da jeg s\u00e5 v\u00e5knet og beveget p\u00e5 meg datt dreneringen ut, siden dem hadde glemt \u00e5 sy den fast. Legen kom inn p\u00e5 rommet tok dreneringsr\u00f8ret opp fra gulvet og dyttet den inn i s\u00e5ret igjen, for s\u00e5 \u00e5 sy den fast uten noen form for bed\u00f8velse. Det som skulle v\u00e6re en enkel operasjon endte med flere dagers innleggelse og flere typer antibiotika intraven\u00f8st, og 1,5 m\u00e5neds sykemelding.","name":"Marcus","pic":""}
{"title":"Feil diagnose ved kne skade","text":"Hei. Da jeg var 18 \u00e5r fikk jeg en skade i et kne. Jeg var til legene og de fant ikke noe. Var flere ganger tilbake og klagde p\u00e5 smerter og at kneet var rart, men de fant ikke noe. Etter 12 \u00e5r fant en annen lege ut at jeg hadde et \u00f8delagt leddb\u00e5nd og hele minisken var l\u00f8s. Han sa at siden dette hadde vart s\u00e5 lenge var kneet slitt ut og om ikke lenge ville jeg ha behov for en protese. har v\u00e6rt gjennom to operasjoner alt, og h\u00e5per jeg kan vente lengst mulig f\u00f8r jeg trenger protesen, men smertene i kneet er til tider store.. Er 36 \u00e5r n\u00e5.","name":"Unni Irene Bj\u00f8rnevoll","pic":""}
{"title":"Penselin allergi","text":"MIn far har to ganger blitt opperert og han har utrkkelig sagt ifra at han el alergisk mot penselin. TO ganger har de gitt han penselin. Begge gangene holdt de p\u00e5 \u00e5 ta livet av ham men pensilin.","name":"Unni Irene Bj\u00f8rnevoll","pic":""}
{"title":"Mistet uf\u00f8dt barn","text":"Min samboer var i d\u00e5rlig form og opps\u00f8kte fastlege. Legen tar alle mulige tester, og sender henne videre p\u00e5 gastroskopi. Her f\u00e5r hun to forskjellige medisiner som hun skal ta to ganger daglig. Etter dette er hun inne hos ny lege for ny vurdering. Tester blir tatt, og han gir henne 4-5 forskjellige medisiner for \u00e5 se om det kan hjelpe. Alt i alt m\u00e5 hun n\u00e5 ta 6-7 forskjellige medikamenter daglig. Det g\u00e5r noen uker uten forandring, og nok en lege unders\u00f8ker henne. Han finner ingen av de samme symptomene som de andre, og sier at hun er dehydrert og trenger \u00e5 drikke vann. Uken etter f\u00e5r min samboer sterke magesmerter, og dette viser seg til slutt \u00e5 v\u00e6re et d\u00f8dt foster. Selv om alle mulige tester ble tatt, ogs\u00e5 urinpr\u00f8ve og graviditetstest, s\u00e5 fant de aldri ut at hun var gravid. Vi mistenkte dette selv og ba den f\u00f8rste legen om \u00e5 ta test. Men han sa at hun ikke var gravid og da historikken hennes ble lagt frem til de neste legene, s\u00e5 utelukket de dette videre. Min samboer ble som sagt, foret med medisiner, noe som ble \u00e5rsaken til at v\u00e5rt andre barn aldri ble f\u00f8dt. V\u00e5r s\u00f8nn ble bare et 5 mnd gammelt foster og fikk aldri sett dagens lys pga feil av flere personer i helsevesenet..","name":"Pappa","pic":""}
{"title":"Heldigvis!","text":"Fem uker etter jeg f\u00f8dte s\u00f8nnen min begynte han plutselig med sprutoppkast. Ca halv time etter hvert m\u00e5ltid kastet han opp alt han hadde spist. Jeg kom meg til fastlegen min med han og forklarte saken. Hun klemte han litt p\u00e5 magen og lyttet p\u00e5 hjertet, s\u00e5 sa hun at det var vanskelig for meg som mor \u00e5 vite forskjell p\u00e5 gulp og oppkast. Med andre ord s\u00e5 var den vannrette str\u00e5len p\u00e5 minst en meter med oppkast,gulp og jeg var bare en overnerv\u00f8s mor...\r\nJeg dro hjem, skuffet over \u00e5 f\u00f8le at min bekymring ikke ble tatt p\u00e5 alvor. Dette fortsatte i to dager, da fikk jeg nok og tok opp telefonkatalogen og fant navnet p\u00e5 en annen fastlege i byen. Jeg forklart for han min bekymring, og spurte om han kunne unders\u00f8ke s\u00f8nnen min selv om han ikke var min lege, han ba meg komme med en gang. Etter to min med \u00e5 lytte til hva jeg sa og en kjapp unders\u00f8kelse av barnet, var saken klar, vi ble sendt rett p\u00e5 sykehuset. Barnet var dehydrert, slapp og han sa at han hadde noe som het pylorustenose, dvs. lukkemuskel mellom magen og tarmen hadde grodd igjen. Bebien min sultet ihjel! Han sa at han ikke kunne skj\u00f8nne at den andre legen ikke kunne se tegnene, for denne tilstanden forekommer oftest n\u00e5r de er fem uker og f\u00e5r plutselig sprutoppkast. Han ble opperert dagen etter og er i dag sunn og frisk. Gjett om jeg byttet lege til min nye helt!","name":"Christine","pic":""}
{"title":"Bihulebetennelse","text":"Fikk sterke hodesmerter som ikke ville gi seg. Gikk til lege som ikke fant noe spesielt. Lege sa jeg skulle a det med ro. Det gikk ikke over og det ble nye legebes\u00f8k der legen mente jeg var utslitt og trengte ro. Jeg ble ikke bedre men verre og verre og var n\u00e5 s\u00e5 syk a jeg lure p\u00e5 hvor lenge jeg kom til \u00e5 leve. Da et halvt \u00e5r var g\u00e5tt kom fastlegen min tilbake og sa jeg hadde bihulebetennelse og fikk da penselin. Det var korekt for etter 14 dager var jeg frisk. Jeg hadde da g\u00e5tt for lenge og bihulebeennelsen kom tilbake. Det ble de neste 3 \u00e5rene 18 penselinkurer og frem til n\u00e5 30 \u00e5r sener har jeg m\u00e5ttet ta 45 penselinkurer da dette ble kronisk da jeg gikk alt for lenge f\u00f8r jeg fikk riktig diagnose.","name":"Totning","pic":""}
{"title":"Hjerneskadd etter operasjon","text":"Har en datter som var helt frisk ved f\u00f8dsel, men hun hadde en medf\u00f8dt hjertefeil som hun m\u00e5tte opperere. jenta ble opperert nor hun hadde fylt 1 \u00e5r, da kunne hun \u00e5 g\u00e5, synge. var som alle andre 1 \u00e5ringer. Operasjonen var vellykka, men under oppv\u00e5kninga sjedde de noe. vi f\u00e5r ikke vite hva. hun fikk en alvorlig hjerneskade. hun kunne ingenting etterp\u00e5.Hun var blind, greide ikke l\u00f8fte en finger, ble sondematet. vi fikk beskjed om at slik kom hun til \u00e5 bli.No er jenta blitt 15 \u00e5r, vi har kjempet i alle \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 hjelp til jenta. men her finnes ikke s\u00e5 mye hjelp \u00e5 f\u00e5 til opptrening av hjernskada barn i norge. vi har gjort v\u00e5rt beste, s\u00e5 i dag er hun ganske bra, greier \u00e5 g\u00e5, spinge, ser igjen, kan lese litt \u00e5 skrive litt. Vi pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 henne til usa for \u00e5 trene med metoden family hope, men helseforetaket sier nei. S\u00e5 vi har klage inne no. Hun fikk avslag p\u00e5 pasientskade erstatning ogs\u00e5. Hadde norge ville pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re sitt beste for \u00e5 rette oppigjen de som gikk galt, hadde de v\u00e6rt bedre. Men vi m\u00e5 slost om den minste ting. Ingen forteller deg hva du rett p\u00e5 heller.En m\u00e5 finne ut alt sj\u00f8lv.Nekter \u00e5 gi opp, hun har et liv hun skal leve. hlsen MOR, lilliann","name":"lilliann almstad","pic":""}
{"title":"Feil diagnose","text":"Min datter p\u00e5 1.5 \u00e5r hadde lavt feber og noen utslett. En dagtids legevakt s\u00e5 i hennes hals og sa at det er skarlagensfeber uten \u00e5 ha tatt den eneste pr\u00f8ve (strep.test eller CRP). Hun fikk antibiotika som hun kunne ikke drikke fordi hun kastet opp hver gang n\u00e5r jeg f\u00f8rs\u00f8kte o gi den til henne. S\u00e5 neste dag gikk jeg til fastlege, som med hejlp av en enkel CRP avsl\u00f8rte en virus infeksjon. S\u00e5 det var IKKE skalragensfeber og var ikke n\u00f8dvendig med antibiotika. \r\nDet er bare en lett sak som heldigvis f\u00f8rte ikke til noe farlig, men jeg er ikke overrasket over alle funn i helsevernets system.","name":"Zanete","pic":""}
{"title":"Helsevesenet \u00e5rsak til mange syke og uf\u00f8re","text":"Sykefrav\u00e6ret i Norge er for h\u00f8yt og det er for mange uf\u00f8re. Gjennnomgangstema er at \u00e5rsaken er utnyttelse av systemet fra s\u00e6rlig de som er uf\u00f8retrygdet og mange slabbedasker utnytter visst systemet ved bruk av sykemeldinger. S\u00e6rlig de som er friske selv og sitter p\u00e5 den gr\u00f8nne gren benytter slike argumenter.\r\n\r\nJeg ble selv 100 % uf\u00f8r 45 \u00e5r gammel, for 15 \u00e5r siden. En forferdelig hendelse som gikk hardt ut over undertegnede og familien min. Jeg gikk i 9 \u00e5r med sterke smerteanfall, sengeliggende i 3 \u00e5r, totalt lammet en kort periode osv.\r\n\r\nJeg ble fikk feil diagnose. Denne diagnosen som bommet helt gjorde at ingen leger satte sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved den. Feilbehandlingen eller mangel p\u00e5 behandling fortsatte i 7 \u00e5r etter jeg fikk feil diagnose, fordi det etter hvert mente jeg hadde psykiske smerter ikke fysiske.\r\n\r\nDa jeg kom til akutt behandling p\u00e5 sykehuset etter 9 \u00e5r med smerteanfall, fant de \u00e5rsaken. Betennelse i galle, lever, bukhinne, bukspyttkjertel osv.\r\n\r\nLegene i Norge er alt for d\u00e5rlige p\u00e5 diagnoser.","name":"Bj\u00f8rn Erik","pic":""}
{"title":"Nesten feilmedisinering","text":"Var innlagt p\u00e5 sykehus i Norge. Natts\u00f8ster kommer med en Intraven\u00f8s pose som hun klargjorde til meg. Jeg halvsover men registrete at den IKKE var til til meg og gav beskjed. Hennes kommentar etter \u00e5 ha lest p\u00e5 etiketten p\u00e5 posen var: \"det hadde ikke gjort noe om du hadde f\u00e5tt den\" Tenk om det kunne v\u00e6rt det!","name":"Einar","pic":""}
{"title":"Ikke syt, her har du to ibux.","text":"Jeg ble opperert for blindtarmbetennelse. Dette er en rutineoperasjon for sykehus i dag. Kvelden etter begynte jeg \u00e5 f\u00f8le meg d\u00e5rlig, oppbl\u00e5st i magen. Men s\u00f8steren sa at jeg ikke kunne vente anet og at jeg bare m\u00e5tt pr\u00f8ve \u00e5 sove. Jeg fikk ikke sove, jeg ringte hjem fordi jeg begynte \u00e5 bli redd. Jeg begynte \u00e5 bl\u00f8 ut igjennom de sm\u00e5 \u00e5pningene i magen etter operasjonen. Samme s\u00f8ster gikk og henetet et plaster og sa at jeg ikke m\u00e5tte stresse over sm\u00e5ting.\r\nIkke moren min ringte inn til sykehuset og laget br\u00e5k kom det en annen s\u00f8ster og m\u00e5lte blodtrykket mitt, hun fikk det ikke helt til, s\u00e5 hun hentet et nytt m\u00e5leaparat. F\u00f8rst da ogs\u00e5 dette viste at jeg nesten ikke lengre hadde blodtrykk gikk alarmen og jeg ble hasteoperert. da hadde over halvparten av boldet mitt lekket ut i magen fordi operasjonskuttet ikke var ordentlig sydd sammen.\r\nHadde jeg roet meg med det s\u00f8steren sa og evt. tatt de smertestillende tablettene, hadde jeg ikke v\u00e6rt i live i dag.","name":"Andr\u00e9","pic":""}
{"title":"Ogs\u00e5 i psykiatrien","text":"Historiene i VG er sv\u00e6rt sterke! Men den delen av helsevesenet som det beg\u00e5s like mange tabber og brudd, er psykiatrien.Har ikke sett dette v\u00e6rt nevnt.\r\n\r\nDet er sikkert tilfeldig hvor i landet man bor i fht riktig hjelp og god hjelp for psykisk syke.\r\n\r\nDe som har opplevd \u00e5 bli m\u00f8tt med arroganse, forakt og sikkert tvang i fht medisinering, vet hvor destruktivt dette er.\r\nHer er det ogs\u00e5 mange \u00f8delagte liv.\r\n\r\nFolk tror at behandling handler om hjelp, \u00e5 bli bedre.Men det er snarere tvert i mot.\r\n\r\nN\u00e5r leger ikke kan gi et svar p\u00e5 sine egne diagnoser, som i noen tilfeller er sv\u00e6rt alvorlige, blir pasienten stadig g\u00e5ende med et sp\u00f8rsm\u00e5l.Hvorfor sa de dette? Hva er det som er feil?\r\n\r\nLivskvaliteten blir sterkt redusert, man blir i \"gruppen verdil\u00f8st menneske\", og henvendelser til legene gir ikke noe svar.\r\nHeller ikke NPE, som tydelig \"betaler\" spsialister for \u00e5 gi avslag.\r\n\r\nDet \u00e5 f\u00e5 medisiner som gir store bivirkninger, leger som ikke vet hvilken dose pasienten st\u00e5r p\u00e5, latterliggj\u00f8ring og mistro er ogs\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge folks liv.\r\n\r\nDessverre kan hverken r\u00f8ntgen,CT eller MR bekrefte slike skader, men livet for forandra totalt etter \"behandlinger\".Til det negative. Sikkert en ukultur p\u00e5 mange sykehus og DPS, dessverre er det sv\u00e6rt f\u00e5 som har nok \"sinne\" til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re noe med dette.\r\n\r\nHele v\u00e5r psykiatri b\u00f8r vurderes p\u00e5 nytt, bli tverrfaglig og se hele mennesket, ikke kun en diagnose, og behandle hver enkelt individuelt.\r\n\r\n\u00c5 m\u00f8te pasienten som et menneske er f\u00f8rste bud.\r\n\r\n\u00c5 behandle syke mennesker med forskt og nedlatenhet f\u00f8rer ingen steder.\r\n\r\ndet man oppn\u00e5r er individer som isolerer seg mest mulig, g\u00e5r med sp\u00f8rsm\u00e5l i hodet om hvorfor, og som f\u00f8ler seg verdil\u00f8se. Er dette behandling?\r\n\r\nDet er sikkert ikke slik over hele Norge, men noen steder er overgrepene s\u00e5 alvorlige at folk beg\u00e5r sj\u00f8lmord. Her er ogs\u00e5 m\u00f8rketall og tilbakeholdelse av opplysninger.","name":"Kari","pic":""}
{"title":"feiloperert.","text":"operert for prolaps i feil skive-ny operasjon 2 dager senere i riktig skive.","name":"hedvig","pic":""}
{"title":"Manglende systematikk og feil diagnose","text":"Min mor ble erkl\u00e6rt frisk etter kreft i livmor i 2003. Hun fikk senere problemer med en arm og fast legen tilb\u00f8d massasje. Her burde varsel lamper ringt! Det viste seg at smertene i armen var begrunnet i at kreft ikke var stoppet. Ca 1 \u00e5r senere var hun d\u00f8d. Hele behandlings opplegget var ett virvar av nye leger og det var ingen systematisk behandling. Da all behandling var opgitt ble hun sent p\u00e5 gamle hjem uten lege over v\u00e5king og p\u00e5 sin siste dag m\u00e5tte hun vente i flere timer f\u00f8r en uinteressert lege gav henne en spr\u00f8yte som stoppet alle lidelser. Siden den dag, n\u00e5 snart 7 \u00e5r siden har det vel ikke g\u00e5tt en dag uten at jeg har tenkt p\u00e5 hvilken d\u00e5rlig systematikk og behandling hun fikk. Jeg kan akseptere sykdom og utfall men ikke fra v\u00e6r av systematikk og pasient interesse. Saken ble tatt opp med sykehus men det f\u00f8rte ikke frem, det var self\u00f8lgelig alle slags forklaringer. Det var vel fylkes legen som tilslutt ringte meg \u00e5 sa at min henvendelse var utrykk for en sorg reaksjon.","name":"Geir","pic":""}
{"title":"Kanon p\u00e5 spurv","text":"Historien min er for lang til \u00e5 skrive ned hele her. Kort-versjonen nevnes derfor. Operert for smerter, vondt kne.(uten n\u00f8yaktig diagnose)uten fullverdig unders\u00f8kelse av kne! - \r\nLagt inn og Operert i 1997 ved Horten Sykehus. Fikk utdelt feil journal f\u00f8r innleggelse, (gudsjelov oppdaget jeg det selv, s\u00e5 jeg slapp \u00e5 spalte en fot) f\u00f8r narkose ba jeg om \u00e5 de satte ett kryss p\u00e5 kneet som skulle opereres. (feil journal, gjorde meg skeptisk)- v\u00e5knet etter narkose i et mareritt av smertehelvete med tung og v\u00e5t gips som dekket hele beinet og opp til over skinka. (SJOKK) - mao, kunne ikke g\u00e5 for egen maskin til toalett. Gipsen gjorde ogs\u00e5 s\u00e5 jeg ikke fikk b\u00f8y til \u00e5 sette meg p\u00e5 dosetet! - Smertene var u-holdelig! - fikk til slutt morfin etter illsint pasient som jeg l\u00e5 p\u00e5 rom sammen med ( tidligere arbeidet p\u00e5 samme sykehus) - mange dager med smerte-helvete p\u00e5 sykehuset. Jeg forlangte \u00e5 snakke med legen som hadde operert meg, for \u00e5 f\u00e5 litt informasjon og opplysninger rundt operasjonen og hva som egentlig hadde blitt gjort. Helt utrolig sier legen at han har operert ut i fra h\u00e5ndbok p\u00e5 lik linje med en menisk skade!??????.....samtidig i en bisettning, sier legen vi kom til \u00e5 skade en nerve, men s\u00e5nt skjer!!! HVEM lege sier s\u00e5nt til en pasient? - Noter at dette er kort-versjonen!!!!\r\nReiste hjem etter noen dager p\u00e5 sykehuset!\r\nMasse smerter, lite s\u00f8vn! \r\nRingte legevakt som kom hjem, da gipsen strammet helt forferdelig, hele beinet banket som tannverk og var sykt vondt! - Legen som kom hjem ringte Horten for \u00e5 be dem ta meg i mot og sjekke gipsen som han mente var for stram! Horten ville ikke ta ansvaret. (fordi han som hadde operert meg ikke var p\u00e5 vakt!!!!???)))Legen ringte s\u00e5 Drammen som heller ikke ville ta ansvaret siden jeg ikke var operert der. Legevakten ble forbanna og med min egen kj\u00f8kkensaks klippet han opp gipsen! - og som mistenkt, gipsen var alt for stram. Hele beinet var gult og bl\u00e5tt, lite blodstr\u00f8mning osv osv... (hang som en gr\u00f8nnsak) \r\nKontroll p\u00e5 Horten, var ingen halleluja, ingen forst\u00e5else for noen ting. Kun rettferdiggj\u00f8relse og \" det vil ta tid \" - s\u00e5\u00e5\u00e5 lei jeg var \u00e5 h\u00f8re de ordene der! - kneet verket som illsinte vepser, til slutt verket det ut en gjenglemt st\u00e5ltr\u00e5d fra kneet!? hva n\u00e5 enn det var for noe rariteter som var \" gjenglemt\" der inne! - Ph\u00f8y betydde det noe da?? S\u00c5NT SKJER!!! - \r\nGikk til opptrening for \u00e5 f\u00e5 beinet til \u00e5 fungere. Det sviktet n\u00e5r jeg gikk, det murret og det var vondt! Klarte ikke g\u00e5 trapper, eller bratte nedover-bakker, visnet n\u00e5r jeg sov, og verket... ubeskrivelig smerter, m\u00e5 oppleves! \r\nLivskvaliteten var p\u00e5 b\u00e5nn, og jeg ble handicappet over flere m\u00e5neder.Bestemte meg for \u00e5 ta kontakt med en ortoped for \u00e5 f\u00e5 mer forst\u00e5else\/info av operasjonen og beinet som n\u00e5 var totalt \u00f8delagt. Horten`s leger hadde jeg mistet all tilitt til. Min nye ortoped reagerte med SINNE!!! - JEG VAR BRUKT SOM FORS\u00d8KSKANIN - SOM \u00c5 SKYTE KANON P\u00c5 EN SPURV!!Tragisk!!!! Jeg skulle aldri v\u00e6rt operert for det jeg var blitt operert for, og jeg skulle definitivt IKKE ha blitt gipset etterp\u00e5, jeg skulle hatt bandasje og g\u00e5tt p\u00e5 krykker fra dag.1 . Min nye ortoped rekorrigerte operasjonen tilbake til opprinnelsen min. Bare at n\u00e5 hadde Horten sykehus allerede \u00f8delagt en nerve, gitt meg kroniske plager og svikt ifm kneet!- uansett kort tid etter en artoskopi, og korreksjon avtok smertene betydelig, og etter noen dager med sting, krykker og oppf\u00f8lging fra min nye ortoped f\u00f8ltes kneet mye bedre enn det hadde v\u00e6rt siste 2 \u00e5rene. Sammen med ortoped, som anbefalte meg \u00e5 s\u00f8ke erstatning hos NPE gjorde vi dette. En laaaaaaaaaaang saksbehandlingstid, resulterte i ikke medhold!- Klaget derfor videre til Pasientskadenemnda! I mellomtiden var det ei papirm\u00f8lle uten like, og alle holdt p\u00e5 sitt, ingen ville ta ansvar. Var og skulle f\u00e5 objektivt syn hos en ortoped i Oslo, som selvf\u00f8lgelig ikke ville dolke en annen ortoped i ryggen og innr\u00f8mme hans feil. - Tragisk!!! - Jeg kjempet med saken ett par \u00e5rs tid, en blir sliten av s\u00e5nt og overalt en henvender seg blir man enten bagalisert, ikke trodd, eller m\u00f8ter motstand. Samtidig som man g\u00e5r og har vondt og livskvaliteten er b\u00e5nn!! - Enden p\u00e5 historien som for \u00f8vrig for min del ikke er avsluttet endte med: ikke medhold, og ingen erstatning! \r\nMin situasjon pr. i dag: \r\nSvikt i kneet, nedsatt funksjon, murring, dovner bort, smerter!!!! - \r\nNylig bestilt nytt r\u00f8ntgen for \u00e5 sjekke \"tilstanden\" inne i kneet!- Oppfordrer folk til \u00e5 tenke seg n\u00f8ye om f\u00f8r dem lar en kirurg f\u00e5 hive seg over en \u00e5 gyve l\u00f8s med kniven! - for all del f\u00e5 all den forsikring og informasjon du trenger for \u00e5 f\u00f8le deg sikker og for at du forst\u00e5r situasjonen! Det er tross alt V\u00c5R KROPP som kirurgen \" leker seg med \" !!!!! ......... Jeg har plager for livet pga jeg stolte p\u00e5 at legen visste best! Har vel l\u00e6rt at en VET BEST SELV!!!!!! \r\n \r\n\r\n Klarte ikke g\u00e5 trapper, bakker, eller l\u00f8fte beinet, klarte ikke kj\u00f8re bil!! -","name":"Ubetydelig.......","pic":""}
{"title":"D\u00f8dssyk av kreft etter slett oppf\u00f8lging. av fastlegen.","text":"Jeg deler denne saken med VGs lesere p\u00e5 vegne av min far, Oddvin. Det startet for 5-6 \u00e5r siden da min far anmodet fastlegen sin om \u00e5 ta en s\u00e5kaldt PSA-pr\u00f8ve som gir en indikasjon p\u00e5 om det er forh\u00f8yede verdier i forhold til prostatakreft. Han var da ca. 74 \u00e5r og i h\u00f8yrisikogruppen for denne krefttypen. P\u00e5 anmodningen om \u00e5 ta pr\u00f8ven fikk han til svar at han var i fin form og at dette pr.dd. ikke var relevant. \u00c5rene gikk og fatter'n nevnte PSA-pr\u00f8ven de gangene han, en sjelden gang, m\u00e5tte innom legekontoret for andre ting. Men uten respons. Han n\u00e6rmet seg n\u00e5 80 \u00e5r og \"karosseriet\" hadde begynt \u00e5 skrante s\u00e5 sm\u00e5tt. I forbindelse med smerter i korsryggen samt noen andre \"giktaktige\", skjelettrelaterte plager tok han turen til legen. Vedkommende lege som unders\u00f8kte han var en kollega av fastlegen. Siden fatter'n hadde en sporadisk prolaps nederst i korsryggen journalf\u00f8rt i legejournalen, ble det etter noen enkle \u00f8velser konstatert at plagene denne gang nok ogs\u00e5 stammet fra prolapsen. Han fikk en resept og ble oppmuntret med at etter en ukes tid ville plagene v\u00e6re borte. Uka gikk uten bedring, og fatter , som er av den gammle skolen, ventet i en m\u00e5neds tid f\u00f8r han p\u00e5 ny opps\u00f8kte legens kontor. Denne gang var det fastlegen som tok imot. Fatter insisterte n\u00e5 p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 tatt den lenge etterspurte PSA- testen, noe han da ogs\u00e5 fikk. Etter rundt 14-dager eller s\u00e5 slo BOMBEN ned!! \"Du har en usedvanlig h\u00f8y PSA-verdi Oddvin, og det kan se ut som du, av verdiene p\u00e5 pr\u00f8ven, har mulig prostatakreft...jeg henviser deg til Aker for n\u00e6rmere unders\u00f8kelse og diagnose...Fatter'n, som ellers tar ting med fattning, kunne ikke tro sine egne \u00f8rer! SJOKK!! Han konfronterte legen med det faktum at han hadde etterspurt PSA-pr\u00f8ven en rekke ganger gjennom \u00e5renes l\u00f8p, men hadde da funnet seg i \u00e5 bli avvist pga. legens beroligende svar om god helse, fysikk etc, og man etterpr\u00f8ver, tviler ikke p\u00e5 legens habilitet, evne og sannferdighet n\u00e5r det kommer til vurdering av sykdom og helbred gj\u00f8r en vel? Etter en vond og n\u00e6rvepirrende ventetid kom dagen pr\u00f8ven skulle tas. Det ble konstatert prostatakreft med spredning til skjelettet. Behandling ble iverksatt, det de kunne gj\u00f8re ift. den alvorlige diagnosen iallefall, men det var n\u00e5 bare bremsing av sykdommen og smertelindring som var alternativet. I kj\u00f8levannet av dette har min kj\u00e6re far v\u00e6rt tapper og innstilt p\u00e5 \u00e5 ikke v\u00e6re bitter og hevngjerrig p\u00e5 fastlegen, noe man jo egentlig var og iallefall er! Han\/vi har ikke noe \u00e5 si p\u00e5 behandlingen han har f\u00e5tt p\u00e5 de respektive sykehusene, v\u00e6rre var tiden etter sykehusoppholdene. Det har v\u00e6rt vanskelig(umulig bortimot!)\u00e5 f\u00e5 fatter'n plassert p\u00e5 et pleie og paleativt-skolert omsorgs- eller sykehjem i bydelen, trots at plasser fantes p\u00e5 flere av disse hjemmene(undertegn. \"fant\" disse plassene etter \u00e5 ha brukt noe \"ureglementerte\" metoder det ikke er form\u00e5lstjenelig \u00e5 gjenngi her!). Han er n\u00e5 heltids pleietrengende bl.a. pga. \u00e5pne s\u00e5r ifm. str\u00e5lebehandling, men naturligvis ogs\u00e5 det faktum at han er redusert pga. store mengder daglig inntak av morfinprep. og andre sterke medikamenter slik som sovemedisin og prep. mot angst\/depresjon. Sykdommen i seg selv tar ogs\u00e5 sitt. Istedet ble min mor oppfordret\/anmodet om \u00e5 ta seg av \"gubben\" hjemme?! En umulig oppgave selv med hjemmehjelp og allskens hjelpemidler!!!(Hun gj\u00f8r for\u00f8vrig frivillig noe av helsepersonellets jobb og oppgaver med fatter). Etter en voldsom kamp mot omsorgstjenesten i bydelen, har han n\u00e5 har f\u00e5tt en midlertidig, og sp\u00f8r du meg rettmessig plass! I en ellers krevende og vanskelig tid skulle det ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 \"kjempe med nebb og kl\u00f8r\", s\u00e5gar true med rettsapperatet, for \u00e5 f\u00e5 en ommsorgsplass til en stakkar som har gjennomg\u00e5tt s\u00e5 mye ubehag, smerte, urettferdighet og p\u00e5lastning som han faktisk har gjort!!! Jeg vil rette en stor takk til personalet ved Kantarellen, rehab. som virkelig gj\u00f8r en str\u00e5lende jobb med \u00e5 bevare pappas verdighet og etter forholdene gj\u00f8re dagene hans s\u00e5 gode som mulig. All \u00e6re til dere jenter! Mvh. en takknemelig beboer, hans p\u00e5r\u00f8rende kone og s\u00f8nn(undertegn.).","name":"Espen Brandshaug","pic":""}
{"title":"Hjerneslag etter operasjon","text":"Var innlagt p\u00e5 et sykehus i Nord-Norge i aug.2010 for lukking av en anurisme i hodet,og det var planlagt \u00e5 ta kun den ene.Mens jeg ligger i narkose bestemmer de seg for \u00e5 ta operasjon nr.to.Dette blir gjort uten min samtykke og viten.Operasjon nr.to medf\u00f8rte hjerneslag,med p\u00e5f\u00f8lgende lammelser i hele venstre kroppshalvde.","name":"Inger","pic":""}
{"title":"Feildiagnose f\u00f8rte til alvorlig hjerteinnfarkt","text":"P\u00e5 sensommeren i 2010 fikk jeg med f\u00e5 dagers mellomrom smerter i brystregionen. Jeg fortalte min samboer om det opplevde. P\u00e5f\u00f8lgende s\u00f8ndag fikk jeg et hjerteinnfarkt p\u00e5 hytta og min samboer reagerte raskt og riktig og tillkallet ambulanse. (Det h\u00f8rer til historien at vi har 2 sm\u00e5 barn som vi naturlig nok m\u00e5 l\u00f8fte og b\u00e6re en del) Ambulansepersonalet gjorde en fantastisk jobb og pleieren som satt bak med meg i ambulansen innstruerte meg i hvordan jeg tross store smerter i brystet kunne formildre en hjerteinnfarkt ved \u00e5 puste rett for \u00e5 f\u00e5 riktig syremetning i blodet. Ved ankomst sykehuset \u00f8kte smertene igjen, men p\u00e5 legevakten brukte man 15 minutter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 koblet meg til EKG, da var smertene igjen redusert. Uten \u00e5 ta en blodpr\u00f8ve for \u00e5 m\u00e5le d\u00f8de hjertemuskelceller i blodet, diagnostiserte legen mitt illebefinnende som muskelbetennelse og foreskrev Voltaren som medisin for \u00e5 dempe betennelsen. Voltaren og hjerteinnfarkt g\u00e5r ikke bra sammen og etter 2 tabletter utl\u00f8ste de 4 timer senere et alvorlig hjerteinnfarkt. Uten kunnskapen fra amulansepersonalet som hentet meg p\u00e5 hytta hadde jeg ikke overlevd den dagen. Etter utblokking av en kranseart\u00e6r og implantering av 2 Stenter ble tilstanden raskt bedre og jeg lever idag et fullverdig liv, dog med medisinering. Jeg hadde flaks, men det var en un\u00f8dvendig situasjon som legevaktens lege forsatte meg i grunnet forglemmelse av en p\u00e5lagt blodpr\u00f8ve.","name":"Capatho","pic":""}
{"title":"Prostatakreft hos min far","text":"Idag den 31 mai 2011 kan min familie minnes 1 \u00e5rsdagen for min fars d\u00f8d. Saken er til behandling i Norsk pasientskadeerstatning. Min far d\u00f8de alts\u00e5 ifjor. Han var en \"gammel\" mann p\u00e5 79 \u00e5r, men likefullt en ektemann, far, bestefar, oldefar osv. som vi elsket over alt p\u00e5 jord. \r\nS\u00e5 til saken: Han fikk prostatakreft for mange \u00e5r siden. Den ble oppfulgt med en blodpr\u00f8ve en gang i \u00e5ret. For 4 \u00e5r siden startet hele sykdomsbildet. Fastlegen fulgte ikke opp og sendte han ikke til videre utredning da han ble syk f\u00f8rste gang. Det gikk over 1 \u00e5r der hans avtalte timer med en spesialist m\u00e5tte g\u00e5 ut pga at legen hadde dratt p\u00e5 ferie og papirene til min far l\u00e5g p\u00e5 hans kontor, nedl\u00e5st. Det ble tatt en ufullstendig beinmargspr\u00f8ve (utstryk) som legene ikke ville ta opp igjen pga risikoen for smerte hos pappa. (Var det mindre ondt \u00e5 la han d\u00f8 kanskje). Min far fikk etter forholdsvis lang tid p\u00e5vist beinmargskreft. Cellegift av mange varianter over en lang periode ble hverdagen hans. I en periode ble han bedre f\u00f8r det startet igjen. Han kl\u00f8dde seg til blods, hadde ondt i ribbeina, slapp og d\u00e5rlig allmenntilstand. Fastlegen sendte han ikke til videre utredning denne gangen heller. Jeg m\u00e5tte faktisk \"true\" han til det. Det gikk opp mot et \u00e5r utern at noe skjedde, min far ble d\u00e5rligere og d\u00e5rligere. Atter en gang m\u00e5 jeg kontakte legene, fastlegen og denne gangen ogs\u00e5 spesialisten. Jeg f\u00e5r ikke noe reelt svar og kontakter derfor et nabosykehus i samme fylke. I l\u00f8pet av 2 dager f\u00e5r min far diagnosen. Det er skjelettkreft med spredning fra prostata. Det settes igang intensiv cellegift, noe pappa ikke t\u00e5ler og han g\u00e5r inn i delir. Etter den 3 eler 4 behandlinga forsvinner han helt og han blir aldri istand til \u00e5 f\u00f8re en vanlig samtale igjen (vi mista han der). Om det er medisinen eller sykdommen har jeg ikke f\u00e5tt noe klart svar p\u00e5. Han var en kort periode p\u00e5 sykehuset. I l\u00f8pet av den perioden kom det inn veldig mange pasienter rundt samme alder, med nesten lik sykdoms-historie som pappa. Det var veldig skremmende \u00e5 se. Sett i ettertid var det en fastlege som ikke sendte fra seg da han stod fast. En spesialist som dro p\u00e5 ferie uten \u00e5 ordne med annen oppf\u00f8lging til pappa sin time. En spesialist som s\u00e5g kun p\u00e5 en sykdom der det viste seg at pappa hadde 3. Kan en enkelt blodpr\u00f8ve et par ganger i \u00e5ret v\u00e6re en god oppf\u00f8lging? Jeg ble skikkelig skremt av ovenfra og nedholdninga enkelte leger har. Mitt h\u00e5p er at noen kan l\u00e6re av dette, for det er vel unge folk ogs\u00e5 som rammes av prostatakreft og andre typer kreft. N\u00e5r jeg ser svarene som Norsk pasientskadeerstatning allerede har f\u00e5tt s\u00e5 g\u00e5r alle faginstanser i skyttergravene og bedyrer at de har gjort alt riktig og ingen kan klandres. Hvordan kan noen da l\u00e6re av dette n\u00e5r det ikke kommer opp av skuffen? Hvor manger gjelder dette \u00e5rlig? Hvor mange mennesker blir rammet hvert \u00e5r? Meget, meget skremmende sp\u00f8r du meg. Det er iallefall meget trist \u00e5 tenke p\u00e5 at veldig mange blir rammet hvert \u00e5r. Hilsen Olav.","name":"Olav A. Eide","pic":""}
{"title":"Fjernet eggstokk","text":"Da jeg var 15 m\u00e5tte jeg fjerne blindtarmen pga de trodde jeg hadde betennelse. Noen \u00e5r etter ble det tatt laporoskopi og det viser seg at ene eggstokken har blitt fjernet.... Masse sammenvoksninger og mye smerter i \u00e5rene som kom.","name":"Bitter","pic":""}
{"title":"17 \u00e5r med leddgikt var matallergi.","text":"Inn og ut hos leddspesialister og leger i 17 \u00e5r. Mange medisiner for betennelser i ledd, smertestillende og utallige timer hos fysioterapaut. Nedsatt levestandar,mages\u00e5r og pigmentforandring i huden pga medisinene, bytting av jobber pga smerter i ledd og total mangel p\u00e5 energi, s\u00e5nn gikk 17 \u00e5r, f\u00f8r jeg leste om matallergi som kan gi betennelse i ledd. Etter 2 mnd uten laktose, gluten og gj\u00e6r ble jeg total symtomfri. Skremmende at ikke en eneste lege eller leddspesialist greide \u00e5 se en sammenheng her i l\u00f8pet av 17 \u00e5r!!!","name":"Mia","pic":""}
{"title":"En pris p\u00e5 livet","text":"Min far opps\u00f8kte lege, da han mistenkte at han hadde lungekreft og \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 dette sjekket. Han hadde overlevd kreft f\u00f8r og kjente igjen f\u00f8lelsen i kroppen. Men legen sa da at hun ikke aktet \u00e5 bruke offentlige midler p\u00e5 \u00e5 sjekke om han hadde kreft, selv om far hadde v\u00e6rt storr\u00f8yker i over 20 \u00e5r. Hun gav tydelig uttrykk for at hun syntes dette ble for dyrt. 2 m\u00e5neder senere havner han p\u00e5 legevakten grunnet ekstreme smerter i lungene. Vakthavende lege fant fort ut at ikke bare hadde far lungekreft, men den hadde spredt seg s\u00e5 mye p\u00e5 kort tid at den ikke lenger var mulig \u00e5 kurere. Hadde kreften blitt oppdaget da han opps\u00f8kte sin fastlege og ba om sjekk, kunne han ha begynt cellegift i tide. Mindre enn 1 \u00e5r etter kreften ble oppdaget, var han d\u00f8d.","name":"Margrethe","pic":""}
{"title":"3 hofteoperasjoner p\u00e5 4 uker, resultat D\u00d8D bestemor!!","text":"I fjor ble min kj\u00e6re bestemor operert ihjel p\u00e5 ett sykehus i Norge. Hun var uheldig \u00e5 falle og brekke l\u00e5rhalsen. Hun fikk operert inn en protese. Det h\u00f8rer med til historien at min bestemor var en stor kraftig dame og at hun hadde hatt polio i yngre dager s\u00e5 de seiner \u00e5r sleit hun med seinskader og hun gikk ikke s\u00e5 mye de siste to \u00e5rene. Denne informasjonen fikk helsepersonellet overbragt av min mor, og jeg vil anta at de ogs\u00e5 hadde en utfyllende journal da hun hadde v\u00e6rt inne p\u00e5 sykehuset noen ganger for andre helseplager. Det har seg da s\u00e5nn at min bestemor f\u00e5r operert inn en \"liten, billig\" protese. Og under opptrening p\u00e5 aldershjemmet blir hun desverre ikke behandlet riktig. Den st\u00f8rste feilen de gj\u00f8r der er at de faktisk ikke vet hvordan en hofteoperert person skal sitte, hun skal nemlig ikke sitte med 90 graders vinkel i hofteleddet f\u00f8r etter ca 3 m\u00e5neder. P\u00e5 aldershjemmet blir hun satt rett i en rullestol, som ikke er tilpasset henne, men som faktisk \"klemmer\" godt til akkurat p\u00e5 opersajonsstedet, og hun sitter med 90 graders vinkel i hofteleddet allerede fra f\u00f8rste uken, og mange timer om dagen. Dette resulterer i at hofteprotesen blir trykket ned i beinet hennes og hele operasjonen er \u00f8delagt. Min bestemor var ikke en ung dame, men hun fortjente ikke denne behandligen!! Det neste som skjer da de endelig skj\u00f8nner at det er noe galt med protesen er at hun blir sendt tilbake til sykehuset, der blir hun s\u00e5 vidt vi vet operert for andre gang. Vi vet ikke om hun i denne operasjonen fikk ny protese eller om de bare \"pusset p\u00e5\/reparerte\" den f\u00f8rste. Det som skjer er at hun etter ett par dager kommer tibake til aldershjemmet. Der blir hun liggende p\u00e5 rommet sitt i ca 1 dag, da kommer det en del v\u00e6ske fra s\u00e5ret, beinet ligger i en rar stilling og til slutt tar faktisk helsepersonellet p\u00e5 aldershjemmet ansvar og sier at de ikke t\u00f8r ha henne der lenger og sender henne s\u00e5 tilbake til sykehuset. Der blir hun operert for 3 gang p\u00e5 under 4 uker, dette er jo en hard p\u00e5kjenning for en dame over 80 \u00e5r som ikke hadde verdens beste helse fra f\u00f8r. Denne gangen f\u00e5r hun visst \"Rols Roys-protesen\" som hun helst skulle ha hatt f\u00f8rste gangen, denne skulle t\u00e5le mer og ville etter min mening v\u00e6rt ett naturlig valg f\u00f8rste gangen, n\u00e5r man tar hensyn til bestemors st\u00f8rrelse (h\u00f8yde\/vekt) og almen tilstanden hun hadde f\u00f8r uhellet. Nettopp fordi hun i utgangspunktet helst m\u00e5tte ha en vellykket operasjon f\u00f8rste gang, da flere operasjoner p\u00e5 gamle folk alltid er en STOR RISIKO. Dette trodde jeg faktisk var element\u00e6rkunnskap selv for en lege. Vil bare nevne at min bestmor faktisk var i ganske god form etter f\u00f8rste operasjonen og hun var helt klar for \u00e5 starte opptrening. Hun gledet seg stort til at ett av hennes barnebarn skulle gifte seg. Jeg har mistet en h\u00f8yt elsket bestemor, hele familine savner henne. Vil ogs\u00e5 legge til at samme sykehus 12 \u00e5r tidligere gjorde en \"god\" jobb med \u00e5 forkorte min bestefars liv. S\u00e5 langt har de 100 % uttelling, har 2 besteforeldre igjen i live, og er spent p\u00e5 om denne prosenten vil holde seg!!!!!\r\nM\u00e5 virkelig si jeg er ordentlig forbanna, og jeg skal aldri selv noen gang inn p\u00e5 samme sykehus uansett hvor d\u00e5rlig jeg skulle bli....Har i etterkant h\u00f8rt historier fra andre hofteopererte p\u00e5 samme sykehus og det er desverre mange historier av samme karakter som min bestemors historie. De opererer 2,3 og 4 ganger. Lurer p\u00e5 om de bruker gamle mennesker til \u00e5 \u00f8ve seg p\u00e5, for det er ikke s\u00e5 farlig med dem. Samme sykehus\/avdeling gikk ut i lokalpressen en uke etter at min bestemor d\u00f8de og sa at de skulle bli ledende p\u00e5 hoftekirurgi!! Takke faen for det, tror de i hvertfall b\u00f8r \u00f8ve p\u00e5 noe annet enn mennesker en stund til.","name":"BB","pic":""}
{"title":"Feiloperert forhud.","text":"Jeg hadde forhud penis, lukket huden til penis hodet, og jeg har v\u00e6rt p\u00e5 tre forskjellige sykehus for \u00e5 unders\u00f8ke. Til sluttet har de bestemt at jeg skal bli operert p\u00e5 et sykehus.\r\n\r\nDenne dagen m\u00f8tte jeg en indisk lege, og vi snakket litt sammen. Han har forklart hvordan han skal operere penisen min ca. en time f\u00f8r operasjonen. \r\n\r\nForklaringen hans f\u00e5r meg \u00e5 tvile litt siden jeg fikk en inntrykk at han skal \"teste\" og operere og sjekke om han har rett, men jeg visste jo ingenting om operasjonen siden jeg var ung (14-15) og uerfaren om operasjonen, s\u00e5 jeg tok sjanse og stolte p\u00e5 legen. \r\n\r\nOperasjonen ble ferdig, og noen uker siden har jeg lagt merke at arret ble ikke s\u00e5nn den skulle v\u00e6re, og jeg gikk til legen, og de sa det er s\u00e5nn, og det er vanlig, og det vil gro pent om f\u00e5 \u00e5r.\r\n\r\nJeg og foreldrene er tvilsomme. Men vi lot v\u00e6re siden den ikke s\u00e5 ille ut, men jeg var likevel misforn\u00f8yd med den.\r\n\r\nNoen \u00e5r siden, n\u00e5 er jeg 20 \u00e5r gammel. Arret er det samme som f\u00f8r. Jeg mener det er feiloperert og at han har testet om han har operert rett eller feil. Jeg har ikke saks\u00f8kt noe.\r\n\r\nVisste ikke hva jeg skulle gj\u00f8re. Noe m\u00e5 gj\u00f8res.","name":"\u00d8nsker ikke \u00e5 oppgi","pic":""}
{"title":"ST:OLAVS HOSPITAL KREFTAVD","text":"Jeg har v\u00e6rt kreftsyk i 4\u00e5r og f\u00e5r n\u00e5 cellegift igjen for \u00e5 stanse utviklingen av sykdommen. Jeg blir behandlet ved St.Olav,s Hospital. Jeg var inneliggende p\u00e5 avdelingen men fikk beskjed om at jeg skulle overflyttes til Hotell en helg fordi de skulle stenge en etasje for \u00e5 spare penger. Jeg var slapp og i elendig form men jeg var en av dem som var friskest til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 hotell denne helgen. Jeg f\u00f8lte at jeg ble kastet p\u00e5 glattcelle, og den helgen ble mitt v\u00e6rste mareritt. Jeg var nerv\u00f8s, hadde store smerter og hadde ingen og be om hjelp. Dette er en skam, man sparer penger og dette g\u00e5r utover oss pasienter. SKAM DERE St OLAV","name":"P. J","pic":""}
{"title":"Kreft ble diagnostisert som blodamsamling","text":"I 2002 ble min far operert bort litt hud rundt det h\u00f8yre \u00f8yelokket. En liten stund etter operasjonen fikk han en kul \u00f8verst p\u00e5 det h\u00f8yre kinnet. Fastlegen sjekket ikke dette n\u00e6rmere og mente det var en blodansamling etter operasjonen. Far ble slappere og legen mente han burde komme seg ut litt, g\u00e5 noen turer og ikke bare sitte inne! Han ga han til og med antidepressiva. En god stund etter dette fant man ut at han hadde kreft i kinnet. Han ble sendt til Radiumhospitalet hvor han gjennomgikk omfattende str\u00e5lebehandling. Han gikk gjennom et smertehelvete med store branns\u00e5r etter str\u00e5lebehandlingen. Etterhvert klarte han ikke \u00e5 spise og han ble sendt hjem til Gj\u00f8vik sykehus. De ble n\u00f8dt til \u00e5 gi han intraven\u00f8s n\u00e6ring ved \u00e5 skj\u00e6re hull og gi han mat direkte inn i magen siden han ikke klarte \u00e5 svelge. Kreften spredte seg imidlertid til hjernen og han d\u00f8de i mars 2003.","name":"Roy","pic":""}
{"title":"blodfortynnende","text":"Dette gjelder da ikke meg, men min far.. Han har v\u00e6rt d\u00e5rlig s\u00e5 lenge jeg har levd. Aner ikke hvor mange ganger jeg og s\u00f8strene mine satt i bilen som sm\u00e5, p\u00e5 vei til sykehuset til \u00e5 ta farvel med pappa.. \r\nHan har en sykdomshistorie uten like, men det st\u00f8rste problemet har v\u00e6rt for tykt blod. P\u00e5 den tiden var marevan ener\u00e5dene p\u00e5 markedet og rett og slett det han m\u00e5tte bruke p\u00e5 den tiden. Husker mine yngre dager, at jeg skulle hente medisinen til min far.. Han gikk p\u00e5 alt fra 5-25 marevan tabletter om dagen!! Legen regulerte det for hver gang han var der.. Det endte med blodforgiftning, og vi dro atter en gang p\u00e5 sykehuset for \u00e5 ta farvel.. Det er s\u00e5 utrolig mye mer, bland annet at de ikke har klart \u00e5 oppdage brudd i ryggrad, send hjem med ambulanse til tross for null f\u00f8lelser fra livet og ned... Han lever, ikke p\u00e5 sitt beste kanskje, v\u00e6rt uf\u00f8r i nesten 20 \u00e5r, og lever p\u00e5 fragmin og div blodmedisiner... Har sak s\u00e5 det holder etter p\u00e5 mange forskjellige punkter av div feilbehandling, men det er rett og slett ikke ork igjen til \u00e5 dra seg igjennom noe s\u00e5nt.. det har v\u00e6rt t\u00f8ft nok om ikke man skal begynne \u00e5 dra opp i ting. Men en ting sier jeg til dere; ikke ta alt leger, sykehus og intanster sier for god fisk.. V\u00e6r skeptisk! Og g\u00e5 til flere for flere innspill.","name":"Vibecke P.J","pic":""}
{"title":"psykiatri","text":"Jeh har i mange \u00e5r slitt med psykiske problemer. For fire \u00e5r siden endte dette med to akutte innleggelser p\u00e5 psykiatrisk avdeling. Det ble det kun fastsatt diagnosen \" moderat depressiv lidelse.\" Jeg ble medisinert med middelet efexor - 300 mg. Jeg ble ikke under oppholdet utredet med tanke p\u00e5 noen annen lidelse. Rett og slett fordi jeg ble karakterisrt som \" oppeg\u00e5ende og ressurssterk kvinne.\" Jeg ble g\u00e5ende p\u00e5 efexor i flere m\u00e5neder - uten noen form for tilsyn. Dette ga meg en manisk fase. Jeg hadde ikke lenger noen grenser og satte hele mitt liv og min familie p\u00e5 spill. P\u00e5 det v\u00e6rste tok jeg kun min koffert og reiste utenlands. Etter noen m\u00e5neder tok jeg kontakt med en psykiater privat. Han fant min rette diagnose etter kun fire konsultasjoner. Jeg har en bipolar affektiv lidelse. Mennesker med bipolare liodelser skal IKKE g\u00e5 p\u00e5 efexor.Legene innr\u00f8mmer at efexor kan gi omslag til mani. Jeg ble helt klart feildiagnostisert og derav feilbehandlet. Jeg har i \u00f8yeblikket en klage inne via pasientombudet, men tilbaskemeldingene er kun forsvar og \" svada\" fra en person som aldri hverken har sett meg eller pratet med meg. P\u00e5 tide at ogs\u00e5 psykiatriske pasienter sier ifra om feil innen behandling. Jeg ble feilvurdert - og dette \u00f8dela livet for meg.","name":"Lise","pic":""}
{"title":"F\u00f8lesl\u00f8s tunge","text":"Jeg skulle trekke en visdomstann og fikk bed\u00f8velse, men tannlegen traff feil og \u00f8dela en nerve til tungen. S\u00e5 n\u00e5 er halve tungen min uten f\u00f8lelse.","name":"Sara","pic":""}
{"title":"bivirkning av epilepsimedisin","text":"Har en s\u00f8nn p\u00e5 42 \u00e5r. Han er f\u00f8dt med en forholdsvis mild psykisk utviklingshemming, men var hundre prosent fysisk frisk. Fjorten \u00e5r gammel fikk han konstantert epilepsi, og fikk medisinen Tegretol for dette. I 1988, da han var blitt 19 \u00e5r gammel, begynte han igjen med anfall. Oi\", sa legen, \"han g\u00e5r jo p\u00e5 barnedose. Vi \u00f8ker til voksendose.\" S\u00e5 ble gjort. For \u00e5 gj\u00f8re en lang historie kort: plutselig begynte han \u00e5 falle, og klarte til slutt ikke \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 bena. Rullestol neste. Han mistet evne etter evne, og i 1995 ble det sagt at han ville over tid bli sengeliggende resten av livet. Etter ramponering av huset for \u00e5 f\u00e5 inn heis samt bil med spesialinnredning for elektrisk rullestol, sa vi det samme til en ny lege, sj\u00f8mannsl\u00e6ge Jan Sommerfeldt Pettersen Volvat, Bergen, som vi hadde sagt til fastlegen, og overlegen ved Haukeland. \"Jeg er ikke forn\u00f8yd med medisinen\", sa han, og henviste ham til samme sted. Dette var p\u00e5 slutten av mars 2003. TRE dager etter han begynte med Rivotril h\u00f8rte vi et skrik fra badet i andre etasje: \"jeg g\u00e5r, jeg g\u00e5r!\" ropte han. Da hadde ikke han st\u00e5tt p\u00e5 bena p\u00e5 de tolv siste \u00e5r alene. Bare ved \u00e5 st\u00f8tte seg til seng\/d\u00f8r\u00e5pning gikk han fra soverommet til badet! Tror dere han fikk erstatning? NEI! Tror dere vi har sloss som hel.. overfor det offentlige \"hjelpeapparat?\" JA! F\u00f8rst n\u00e5, etter \u00e5 ha v\u00e6rt gift i 46 \u00e5r kan vi reise p\u00e5 ferie alene. Raymond bor n\u00e5 i bofellesskap og har det godt! Men du verden for en kamp det har v\u00e6rt, det er mye rart at hjertene v\u00e5re fortsatt sl\u00e5r...","name":"olav helgesen","pic":""}
{"title":"plager etter operasjon","text":"Jeg ble operert etter en \u00e5relang kamp mot legene. Jeg slet med sinnsyke endometriose smerter og var hver m\u00e5ned innlagt p\u00e5 sykehus med morfin drypp. Da jeg endelig fikk operert bort livmor og eggstokker gikk jeg inn i et nytt smertehelvete. Etter operasjonen fikk jeg konstante smerter i korsryggen som gj\u00f8r at jeg ikke kan b\u00f8ye ryggen. I tillegg har jeg 3 t\u00e6r som \"sover\". Legene p\u00e5 sykehuset som opererte meg nekter for at smertene kom etter operasjonen. Har all dokumentasjon som viser at jeg ikke hadde korsrygg smerter f\u00f8r operasjonen, men legene st\u00e5r p\u00e5 sitt. N\u00e5 er situasjonen slik at jeg er uf\u00f8r og m\u00e5 ha hjemmehjelp. Hvorfor er det s\u00e5 vanskelig \u00e5 bli h\u00f8rt n\u00e5r legene tabber seg ut?","name":"Carina Prytz-Wallmann","pic":""}
{"title":"ME-syk","text":"Merkelig at det ikke finnes en eneste historie om ME-syke i VGs oversikt! Selv var jeg pasient i flere \u00e5r ved det samme private legesenteret, hadde gjentatte symptomer p\u00e5 forskjellige lidelser, deriblant tretthet, redusert allmenntilstand, likevel forsto ikke legen-e der at det handlet om ME-symptomer etter en kraftig virusinfeksjon. Slik ble jeg g\u00e5ende i mange \u00e5r uten at noen sendte meg videre til spesialistunders\u00f8kelse. Til slutt maktet jeg ikke \u00e5 utf\u00f8re jobben min. Fors\u00f8kte der etter \u00e5 omskolere meg. Forgjeves. Legene hadde altfor d\u00e5rlig kunnskap om ME\/CFS, =postviralt utmattelsessyndrom. Gjelder ogs\u00e5 trygdeetaten som f\u00f8rste gang \r\nregistrerte diagnosen ME som godkjent diagnose f\u00f8rst i 1996, selv om \r\nWHO\/Verdens helseorganisasjon hadde \r\ngodkjent den i 1969 som nevrologisk diagnose. SLik ble jeg g\u00e5ende \u00e5 hangle. Da jeg skulle s\u00f8ke attf\u00f8ring- via annet legesenter enn tidligere, men med en av de samme legene som hadde behandlet meg tidligere som hadde byttet legesenter. Forklarte at jeg var s\u00e5 innmari trett, utmattet, orket ingenting. Men legen forklarte meg at trygdekontoret ikke likte diagnoser med tretthet i, s\u00e5 han skrev \"slitenhet\", og overlot til trygdekontorets saksbehandler \u00e5 avgj\u00f8re diagnosen. F\u00f8rst flere \u00e5r senere, ble jeg av \r\nNAV endelig sendte meg til de rette \r\nspesialistene. Men det skulle egentlig ha skjedd da jeg s\u00f8kte attf\u00f8ring, men den gang som i dag, jfr. nylig fremlagt rapport fra Sintef, mangler b\u00e5de fastleger og helse-og velferdsetaten kunnskaper om ME\/CFS. Da jeg fikk diagnosen ME\/postviralt utmattelsessyndrom hadde jeg i flere \u00e5r, langt lengre enn sosialtjenestelovens hensikt levd p\u00e5 sosialhjelpens eksistensminimum, og slik tapt alt av tidlgiere oppsparte verdier, m.m. Er n\u00e5 uf\u00f8retrygdet. Uf\u00f8retidspunktet ble satt ti \u00e5r tilbake i tid. Dvs jeg skulle ha v\u00e6rt uf\u00f8retrygdet ti \u00e5r tidlgere! I stedet har jeg pga leger med mangelfulle kunnskaper om ME\/CFS blitt p\u00e5f\u00f8rt \u00f8konomiske tap - og tap av eventuell resthelse. Jeg er fattig p\u00e5 energi, og fattig p\u00e5 penger, og fattig p\u00e5 det meste. Takket v\u00e6re kunnskapsl\u00f8se norske leger.","name":"ME-syk","pic":""}
{"title":"Sprekt blindtarm","text":"For noen \u00e5r siden ble jeg lagt inn p\u00e5 SIA idag Ahus. Sterke smerter i maven. Tok en rekke pr\u00f8ver uten at sprekt blindtarm ble p\u00e5vist. De trodde det var et mavevirus da jeg kom fra Tyskland to dager tidligere. Hvor mange ganger jeg tok r\u00f8ntgen med \/ uten kontrastveske aner jeg ikke . Selv innenfor samme dag ble jeg kj\u00f8rt ned til r\u00f8ntgen selv om jeg nettopp hadde tatt unders\u00f8kelsen. Ingen visste opp & ned p\u00e5 noen ting. Flere ganger il\u00f8pet av 2 ukers opphold kom de inn p\u00e5 rommet for \u00e5 ta en blodpr\u00f8ve som var tatt for en time siden av noen andre.Il\u00f8pet av 2 uker hadde jeg 10ulike leger som utf\u00f8rte morgenvisitten. M\u00e5tte da fortelle min historie om Tysklandsreisen og hva jeg hadde spist hver gang. De samme pr\u00f8vene ble tatt p\u00e5 nytt uten \u00e5 finne noe . Jeg selv foreslo sprukket blindtarm , noe som bestemt ble avvist. Gikk i to uker med flytende pencilin rett i armen , men jeg ble bare d\u00e5rligere og d\u00e5rligere. Kjente p\u00e5 kroppen at dette ville g\u00e5 galt s\u00e5 etter nok en tragisk legevisitt p\u00e5 morgenen spurte jeg selv om \u00e5 f\u00e5 et m\u00f8te med overlegen p\u00e5 kirurgisk avd. Dette fikk jeg faktisk. Selv om jeg ikke helt var meg selv under m\u00f8tet , fikk jeg sl\u00e5tt i bordet og forlangt at jeg m\u00e5tte \u00e5pnes opp. Det ble gjort dagen etter og kirurgene fant en 30cm tredelt blindtarm i buken .\r\nFull bukhulebetennelse.\r\nRart jeg overlevde egentlig..","name":"-J-","pic":""}
{"title":"Ikke bare \u00e9n opplevelse, men flere","text":"Jeg selv hadde 5-8 halsbetennelser med Streptokokker i \u00e5ret n\u00e5r jeg var liten. Jeg kjente veldig godt symptomene p\u00e5 det, og kjente ogs\u00e5 forskjellen p\u00e5 en \"3-dagers\" og en Streptokokker-infeksjon. Jeg slet s\u00e5pass at jeg fikk vanskeligheter med \u00e5 puste p\u00e5 det verste. \r\n\r\nDet starta med at jeg, rett etter min 20-\u00e5rs dag, ble liggende rett ut. Jeg var hoven i halsen, spiste ikke og kunne s\u00e5vidt drikke. Symptomene var der; Streptokokkeren var tilbake.\r\n\r\nJeg gikk uten \u00e5 spise fra fredag til mandag. Da jeg p\u00e5 mandag skulle opp i stua, for \u00e5 h\u00f8re om vi hadde noe suppe (eller noe annet spisbart) og f\u00e5 en Paracet mot smertene, s\u00e5 besvimte jeg - for f\u00f8rste gang i mitt liv, av utmattelse.\r\n\r\nPappa fikk meg p\u00e5 legevakta, hvor jeg sa til legen; \"du f\u00e5r ta en Streptokokkerpr\u00f8ve, for n\u00e5 er den tilbake.\" Jeg hadde egentlig legetime dagen etter, men siden jeg besvimte, s\u00e5 dro vi til legevakta samme kveld. \r\nLegen tok det han kalte en test, men ikke en s\u00e5nn som fastlegen tar, med Q-tips og det hele.. Han drypte noe middel i en sk\u00e5l og sa: \"Nei, du har ikke noe tegn til Streptokokker du.\"\r\n\r\nJeg betvilte legen (siden det finnes sidevis med hans feilbehandlinger) og dro fortsatt til fastlegen dagen etter. Fastlegen tok opp en \"ispinne\", la den p\u00e5 tunga mi og sa bare: \"\u00e5 herregud, du skal f\u00e5 en resept p\u00e5 Antibiotika med en gang, du!\"\r\n\r\nN\u00e5r jeg sa ifra om alt som hadde skjedd, s\u00e5 sier legen: \"Legene m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 se p\u00e5 journalene til pasientene sine, dersom pasienten nevner at det er \"normale\" plager hos pasienten. Du har stort sett bare hatt problemer med Streptokokker, s\u00e5 da burde han tatt det du sa alvorlig!\"\r\n\r\nN\u00e5 er ikke dette s\u00e5 ille som med mange andre, men det er fortsatt feilbehandling. Det viser at selv i de \"enkleste\" tilfeller, s\u00e5 gj\u00f8r legen feil.\r\n\r\nDen dag idag, s\u00e5 er mandlene borte, men da jeg dro p\u00e5 legevakta etter mandeloperasjonen, fordi jeg synes jeg s\u00e5 noe rart i s\u00e5ret, s\u00e5 spurte jeg legen: \"er det normalt at det ser s\u00e5nn ut?\"\r\nDa svarte han: \"jeg vet ikke, jeg har aldri sett en mandeloperert hals f\u00f8r...\"\r\n\r\nDette sier vel sitt, ettersom at p\u00e5 T\u00f8nsberg, s\u00e5 tok de mandler hvert 40. minutt, s\u00e5nn ca :)","name":"Renee","pic":""}
{"title":"30 \u00e5rs-krig med helsevesenet","text":"For ca. ett \u00e5r siden sendte jeg til dere et innlegg som hadde st\u00e5tt i Lederne nr 4 2009 og et \u00c5pent brev til NPE og Pasientskedenemnda og det i Lederne nr. 3 2010 og som de enda ikke har gitt svar p\u00e5 sin ordblindhet, eller saksbehandlerdysleksi. det er kanskje ikke interssant nok at jeg fikk livet mitt snudd opp-ned i 31 \u00e5rsalder og har sloss med heslevesenet siden. N\u00e5r en har g\u00e5tt til sak mot de som f\u00f8ler seg nesten etter V\u00c5R HERRE har en ingen rettigheter i helsevesenet lenger. NPE er kj\u00f8pt og betalt for \u00e5 unng\u00e5 erstatning, i mitt tilfelle ble de ordblinde og skrev om legeerkl\u00e6ring til det ugjenkjennelige, og de bruker og \"stryk det som ikke passer\"- prinsippet. Dette kaller jeg for et Frimureri innenfor akademia og de skylte makteliter som beskytter hverandre. Jeg h\u00f8rte ikke noe fra VG da, kanskje jeg f\u00e5r dette p\u00e5 trykk siden s\u00e5 mange har f\u00e5tt sine historier p\u00e5 trykk. Jeg har en lang historie som og er skrevet ned i et bokmanus.","name":"Ragnar Mortensen","pic":""}
{"title":"Fire av fire i familien feilbehandlet...","text":"Mamma fikk i 1990 hjernebl\u00f8dning og ble liggende hjemme i to d\u00f8gn fordi legen mente hun hadde migrene: Hun var da 52 \u00e5r og hadde aldri hatt migrene tidligere. \r\nPappa burde f\u00e5tt hofteprotese allerede n\u00e5r han var ca. 50 \u00e5r. De valgte \u00e5 vente til han var 58 \u00e5r. Noe som gjorde at han opparbeidet en utrolig h\u00f8y smerteterskel og selv ikke forstod alvoret, n\u00e5r han fikk massivt hjerteinfarkt som 59 \u00e5ring. Da han kom p\u00e5 legevakten i Oslo med massivt hjerteinnfarkt m\u00e5tte han i tillegg trekke k\u00f8lapp??!! Han d\u00f8de p\u00e5 legevakten i Oslo 59 \u00e5r og 3 dager gml... S\u00f8steren min d\u00f8de i 2004, 40 \u00e5r gml etter \u00e5 ha f\u00e5tt medikamenter foreskrevet av legen som ikke skulle v\u00e6rt gitt sammen. Det ga en toksisk reaksjon hun d\u00f8de av (Legen hadde gjort samme feil et par \u00e5r tidligere, da ble hun reddet....). Selv er jeg \"bare\" feiloperert i seneskjeden til h\u00f8yre tommel. En operasjon som viste seg b\u00e5de \u00e5 v\u00e6re un\u00f8dvendig og misslykket!","name":"Gry","pic":""}
{"title":"Et uskyldig s\u00e5r p\u00e5 ankelen","text":"Jeg fikk en infeksjon i et s\u00e5r p\u00e5 venstre ankel. Fastegen gav meg s\u00e5rkrem og s\u00e5 m\u00e5tte jeg bare ta tiden til hjelp. Etterhvert utviklet det seg et eksem rundt s\u00e5ret og det ble store hevninger og eksemet spredde seg. F\u00f8rst etter 3 uker fant en hudlege ut at jeg hadde en streptokokk infeksjon med komplikasjoner og han satte meg straks p\u00e5 antibiotika. \r\nI dag 6 \u00e5r etterp\u00e5 sliter jeg med eksem fortsatt og har ofte hevelse i foten.Dette er senvirkninger som kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt hadde de oppdaget streptokokkene under den f\u00f8rste unders\u00f8kelsen.","name":"Bernt C","pic":""}
{"title":"Hjertesvikt","text":"Min gamle, men ganske spreke far kjente brystsmerter etter \u00e5 ha tatt noen tunge l\u00f8ft i hagen. Han ringte fastlegen som ba ham ringe 113. Ambulansen kom, pasienten sto ute og ventet p\u00e5 den. Status ble sjekket, han ble lagt p\u00e5 en b\u00e5re og kj\u00f8rt til Ahus. Der ble han f\u00f8rst sjekket for gallesten. Legene kom fram til at smertene var relatert til hjertet, og de sendte ham videre til det flunkende nye Rikshospitalet. Her skulle det settes inn stent i blod\u00e5rene ved hjertet, en operasjon som utf\u00f8res under lokalbed\u00f8velse og tar ca 25 minutter. P\u00e5 operasjonsbenken ble han oppmuntret av den ene legen. \u0094N\u00e5r du g\u00e5r ut herfra er du 20 \u00e5r yngre\u0094, sa han. Men under operasjonen h\u00f8rer han kirurgen plutselig utbryte et \u0094D\u00e6rsken!\u0094 Det ble med ett en langt st\u00f8rre operasjon som varte i over to timer.\r\nMin far fylte 86 for tre uker siden. Tidligere holdt han sin diabetes 2 i sjakk og seg selv i bra form ved \u00e5 g\u00e5 mye. Etter at legene skar i stykker en blod\u00e5re under operasjonen og det oppsto hjertesvikt, orker han nesten ingenting. Han ble ikke \u009420 \u00e5r yngre\u0094, dessverre, heller det motsatte.\r\nOg enda hele hendelsesforl\u00f8pet og uhellet med gjennomskj\u00e6ringen av blod\u00e5reveggen er dokumentert i epikrisen fra sykehuset, ble min fars sak avvist av Pasientskadenemnda.\r\nJ","name":"J","pic":""}
{"title":"Fra asfalt til lillestr\u00f8m","text":"Jeg ble kastet av motrosykkelen i ca 90-80 km\/t pga telahiv. Bestemte meg for \u00e5 ikke kontakte ambulangse siden skadene ikke var alvorlige. Planen var \u00e5 reise til n\u00e6rmeste legevakt som er i nabo komunen, ble nektet \u00e5 komme inn og ble bedt om \u00e5 kj\u00f8re en time inn til lillestr\u00f8m der de kunne ta meg i mot. legevakten burde tatt meg i mot siden jeg kunne hatt indre skader som skadet nyrer etc siden sammen st\u00f8tet mellom krop og asfalt er s\u00e5pass hardt.","name":"Sondre H","pic":""}
{"title":"Tre un\u00f8dvendige ryggoperasjoner p\u00e5 15 mnd.","text":"Jeg hadde kraftige smerter inedre del av ryggen.Kiropraktor hjalp ikke og legene bestemte jeg m\u00e5tte ha en ryggoperasjon.Jeg hadde planlagt \u00e5 v\u00e6re i jobben jeg elsket til jeg var 70,men etter f\u00f8rste operasjon des.07,ble jeg ikke bedre.Jeg tok alt for mye smertestillende,m\u00e5tte ha taxi til og fra jobb.Ny operasjon aug.08, bare verre og verre,alt for mye smerter og en ny op. i mars 09.Jeg trodde jeg var lam da jeg v\u00e5knet,jeg g\u00e5r n\u00e5 p\u00e5 kraftige medikamenter,blandt annet Parkinsonmedisin som jeg ikke f\u00e5r p\u00e5 bl\u00e5resept for jeg har ikke sykdommen.Neste kontroll p\u00e5 sykehuset 2010 fikk jeg en annen lege som kunne fortelle meg at jeg egentlig aldri skulle ha v\u00e6rt operert i f\u00f8rste omgang. Jeg tar 7tabletter tre ganger daglig, men smertene er der.Legen sa antagelig har den skinna som g\u00e5r langs ryggen min ikke grodd p\u00e5 toppen.Det eneste som kunne hjelpe var en ny operasjon. Det sa jeg nei til, jeg vet hva jeg har ,jeg er redd for hva jeg kan f\u00e5. Jeg har ikke gjort noe med dette,for jeg ble galt operert p\u00e5 min ankel p\u00e5 samme sykehus i juli 07.Deler av ankelen er \"d\u00f8d\",smerter hver dag med for mye g\u00e5ing.Arbeidsulykke ble det registrert.Jeg fikk 14% og manm\u00e5 ha 15% for \u00e5 f\u00e5 kompensasjon. Jeg orker ikke tanken \u00e5 g\u00e5 igjennom det igjen. Selv mine arbeidsgivere ville ikke ha noe med det \u00e5 gj\u00f8re, bare godkjenne at det var en \"godkjent\" arbeidsulykke. Jeg jobbet for 25 \u00e5r i NAV.","name":"Lis Edwards","pic":""}
{"title":"Uoppdaget \u00f8rebetennelse f\u00f8rte til akuttoperasjon","text":"Min 1 \u00e5r gamle s\u00f8nn fikk sv\u00e6rt h\u00f8y feber i mars 2010; 39-40 i feber over flere dager. Han orket ingenting, orket kun \u00e5 sove, og var syk i 10 dager i strekk. I l\u00f8pet av den tiden var jeg 2 ganger til fastlegen og 2 ganger til legevakten mens jeg insisterte p\u00e5 at de m\u00e5tte finne ut hva som var galt med han. De kikket i \u00f8rene hans og konstanterte at han var r\u00f8d, men i og med at CRP viste lave verdier fikk han ingen annen medisin enn paracet, og jeg ble avfeid som en hysterisk mor. Han ble tilsynelatende frisk, men etter rundt 8 uker begynte det h\u00f8yre \u00f8ret hans \u00e5 dyttes utover. En dag i mai ringte barnehagen og sa at s\u00f8nnen min verken hadde feber eller var i d\u00e5rlig form, men at han hadde hovnet opp rundt \u00f8ret og \u00f8yet. De anbefalte \u00e5 dra til legevakten med han med en gang. P\u00e5 legevakten fant de ingen forh\u00f8yet CRP, ingen feber og han var i super form, men pga hevelsen sendte de oss for sikkerhetsskyld til Rikshospitalet for en sjekk. Der ble s\u00f8nnen v\u00e5r innlagt \u00f8yeblikkelig for akuttoperasjon av den sjeldne komplikasjonen mastoiditt. I mars hadde han nemlig hatt en kraftig og ubehandlet \u00f8rebetennelse p\u00e5 begge \u00f8rene som n\u00e5 hadde kapslet seg inn i beinet bak \u00f8ret. Pusset hadde spist opp beinet og dyttet \u00f8ret utover. Kirurgen sa at hun aldri hadde sett s\u00e5 mye puss, og at betennelsen m\u00e5tte ha spist vekk p\u00e5 beinet bak \u00f8ret i over 8 uker. Det stemte jo bra... Resultatet av at ingen av de 4 ulike legene jeg kontaktet i l\u00f8pet av hans sykdomsperiode skj\u00f8nte hva som feilte han ble: akuttoperasjon, vann bak \u00f8rene i 3 m\u00e5neder fremover, og innlagt dren. Jeg takker imidlertid den fantastiske, unge, kvinnelige legen p\u00e5 legevakten som til tross for at min s\u00f8nn var bortimot symptoml\u00f8s skj\u00f8nte at vi m\u00e5tte sjekkes n\u00e6rmere. Om hun hadde sendt oss hjem for \"observasjon\" som mange kunne gjort, s\u00e5 ville byllene med puss bak \u00f8ret sprukket og g\u00e5tt inn i hjernehinnene, og vi ville antakeligvis ikke hatt v\u00e5r s\u00f8nn med oss idag.","name":"Agnes Olsen","pic":"9be297105a0e0b62bbe1282b25ad79c9.jpg"}
{"title":"N\u00e5 kan de ikke si du ikke har pr\u00f8vd...","text":"Jeg var gravid i 36 uke, og hadde noen \u00e5r tidligere hatt operasjon i buken etter en blindtarmbetennelse som hadde etterlatt arrvev. P\u00e5 bakgrunn av dette ba jeg om keisersnitt, noe som raskt ble avvist av sykehuset. Jeg ba om en \"second opinion\" fra et annet sykehus, og fikk til svar fra gynekologer ved det andre sykehuset at de forholdt seg til det f\u00f8rste sykehuset hadde avgjort. Flere andre leger jeg var i kontakt med sa at de ikke kunne gj\u00f8re noe for meg fordi det f\u00f8rste sykehuset hadde sagt nei. \"Hvis jeg bare hadde kommet til dem f\u00f8rst...\" Jeg tok da kontakt med fastlegen min, som satte meg i kontakt med et tredje sykehus, som uten \u00e5 ha sett meg, ga avslag. Barnet l\u00e5 veldig h\u00f8yt, og jeg n\u00e6rmet meg med stormskritt termin. Jeg fors\u00f8kte alt jeg kunne for \u00e5 f\u00e5 keisersnitt, da jeg visste at dette ikke ville g\u00e5 bra. En av legene jeg var i kontakt med spurte om det l\u00e5 en skrekk for \u00e5 f\u00f8de bak \u00f8nsket om keisersnitt. Jeg fastholdt p\u00e5 min argumentasjon om arrvev, da jeg mener jeg kjenner min kropp bedre enn enhver lege. I tillegg \u00f8nsker jeg ikke \u00e5 lyve p\u00e5 meg en psykiatisk diagnose. En uke over termin fikk jeg rier, og ble lagt inn. Barnet l\u00e5 fortsatt veldig h\u00f8yt, men sykehuset var fast innstilt p\u00e5 at dette skulle jeg gjennomf\u00f8re. Det gikk 26 timer f\u00f8r de endelig bestemte seg for \u00e5 ta keisersnitt. Da sa jordm\u00f8drene at barnet l\u00e5 for h\u00f8yt til at de kunne bruke sugekopp. Barnet hadde alts\u00e5 ikke bevegd seg ned i l\u00f8pet av 26 timer. Da legene endelig bestemte seg for \u00e5 ta keisersnitt, var dette med en kommentar om at \"N\u00e5 kan de i hvertfall ikke si du ikke har pr\u00f8vd\", som om jeg var en vanskelig pasient som ikke visse mitt eget beste. Barnet ble tatt med keisersnitt og p\u00e5vist alvorlig f\u00f8dselsasfyksi, og ble sendt til barneintensiven like etter. I ettertid fikk jeg utskrivelsesnotatene hvor det sto at jeg aksepterte \u00e5 pr\u00f8ve normal f\u00f8dsel; noe som er ren l\u00f8gn. Jeg pr\u00f8vde til siste slutt \u00e5 f\u00e5 keisersnitt. Det er visstnok vanlig at man f\u00e5r en samtale i etterkant av et akutt keisersnitt, men legene ved sykehuset har skydd meg som pesten etter dette. Ingen av legene vil diskutere hendelsene opp mot f\u00f8dselen. Jeg har f\u00e5tt vite i ettertid at en av legene har skrevet en doktoravhandling om hvordan de skal f\u00e5 ned antallet keisersnitt ved sykehuset hun jobber med. Her var jeg tydelig et offer for forskningen hennes, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re et offer for legers nedlatenhet i forhold til pasienters kunnskap om egen kropp.","name":"R. Helme","pic":""}
{"title":"Venter p\u00e5 time hos ortoped","text":"Jeg har ventet p\u00e5 time hos ortoped og operasjon av mine kn\u00e6r siden oktober sist \u00e5r. De har sikkert glemt meg ved sykehuset. Jeg er en mann som var i full jobb som fikk slitasjeskade i kn\u00e6rne. Hvor lenge skal jeg vente, tro?","name":"Fredric Wessel","pic":""}
{"title":"legen overs\u00e5 kreften til min mor","text":"Legen overs\u00e5 kreften til min mor i begynnelsen av 2009. Hun ble aldri unders\u00f8kt skikkelig av fastlegen sin.(Det ble ikke tatt noen blodpr\u00f8ver av henne engang) Det var min far som oppdaget at kreftsymtomer etter at han leste en artikkel om kreft. Deretter byttet min mor til en ny fastlegen og ble videresendt til molde sykehuset for n\u00e6rmere unders\u00f8kelser(Vi m\u00e5tte overbevise han nye fastlegen hvor alvorlig dette var for at han var vilje til \u00e5 sende min mor til n\u00e6rmere unders\u00f8kelser p\u00e5 sykehuset). Hun ble p\u00e5vist gallebl\u00e6rekreft og kreften hadde allerede spredd seg flere steder I kroppen. (Hvis det ikke var faren min s\u00e5 var det ikke sikkert at kreften til min mor hadde blitt oppdaget i det hele tatt...)\r\n\r\nHun d\u00f8de i 30.des. 2009 av kreft.\r\n\r\nVi klagde til NPE, men de mente at selv om kreften hadde blitt oppdaget tidligere s\u00e5 hadde det v\u00e6rt samme resultat.","name":"Tommy Ka Chun Yip","pic":""}
{"title":"Feiloperert av lege","text":"I juni 2010 ble jeg operert av en ortoped ved et st\u00f8rre sykehus. Operasjonen gikk ut p\u00e5 \u00e5 skj\u00e6re over to muskler i leggen, m. gastrocnemius og m.plantaris. Denne operasjonen ble gjort fordi jeg sliter med forfotsproblemer(antydning til hallux valgus) og har sprikefot(sv\u00e6rt bred fot). Denne operasjonen skulle angivelig hjelpe mot disse problemene. Dette var angivelig ogs\u00e5 et lite inngrep som ikke var forbundet med komplikasjoner. Jeg fikk h\u00f8re at det ville bli et inns\u00f8kk i leggen og et omtrent 5 cm langt arr. Jeg informerte om at jeg er aktiv mosjonist som jogger og g\u00e5r langrenn. Dette ville jeg fortsatt kunne drive med etter operasjonen hevdet legen.\r\n\r\nN\u00e5 ett \u00e5r etter operasjonen har jeg store problemer. Jeg kan ikke st\u00e5 oppreist s\u00e6rlig lenge (maks 10 min.), jeg kan ikke g\u00e5 s\u00e6rlig langt uten store smerter i rygg, kne og ankel.(maks 1 kilometer). Jeg klarer ikke \u00e5 hoppe eller jogge. Jeg har m\u00e5ttet slutte i min deltdsjobb ved siden av studiene og sliter med store smerter hver dag.\r\n\r\nHvis det er noen som har v\u00e6rt utsatt for noe lignende, eller vurderer en slik operasjon. Ta kontakt med meg p\u00e5 e-post. m_solhus@hotmail.com","name":"Marit Solhus","pic":"9c254d568e77da33bd03ff6ee68b3afe.jpg"}
{"title":"Blodpropp 25 \u00e5r gammel","text":"Jeg var innlagt for en enkelt inngrep, men fikk ikke blodfortynnende etter opreasjonen. Jeg fikk beskjed om \u00e5 sitte mest mulig. Det var noe av \u00e5rsaken til blodproppen jeg fikk.","name":"Aron","pic":""}
{"title":"Bestemor ble drept av sykehjemslege","text":"Min bestemor ble ifjor h\u00f8st overflyttet til et kommunalt sykehjem. N\u00e5r hun ble overflyttet var formen hennes up\u00e5klagelig og hun hadde det veldig bra. Men den nye sykehjemslegen syntes at bestemor var overmedisinert, noe min mamma var sterkt uenig i. Bestemor hadde et lavt blodtrykk,og fikk blodtrykks dempende medisiner for og holde to aortaaneurismer i sjakk. Legen tok vekk medisin,pluss noe smertelindrende som hun fikk for kompresjonsbrudd i ryggen grunnet osteoporose(benskj\u00f8rhet) Mamma ringte til legen og sa han m\u00e5tte sette henne tilbake p\u00e5 medisin som bestemor var avhengig av for og kunne leve. Men han gjorde ikke dette. 4-5 uker etter dette gikk det hull p\u00e5 aortaen. Mor satt i to d\u00f8gn med voldsomme smerter ved sykehjemmet,uten at noe ble gjort. og ble til slutt sendt med ambulanse til legevakten. Der mistenkte de hull p\u00e5 aneurismene. Bestemor ble innlagt,og d\u00f8de \u00e5tte smertefulle dager senere.","name":"June","pic":""}
{"title":"blir ikke tatt seri\u00f8st","text":"I 2002 fikk jeg diagnosen Hydrocephalus (vannhode) med Shunt ( dren som fjerner v\u00e6ske fra hodet ned i buken) og har v\u00e6rt gjennom mange operasjoner i l\u00f8pet av \u00e5rene. I november 2009 ble jeg d\u00e5rligere enn vanligere og dro rett inn til sykehuset. Der ble ventilen p\u00e5 drenet justert s\u00e5 mindre v\u00e6ske ble drenert bort for de trodde det var undertrykk i hjernen som gjorde meg d\u00e5rlig. Senere p\u00e5 kvelden ble jeg enda d\u00e5rligere og klarte s\u00e5 vidt og komme meg til skranken for \u00e5 be om paracet. Da ble jeg lagt p\u00e5 overv\u00e5knings avd. og ble liggende der over natten. Selvom jeg hadde blitt d\u00e5rligere av justeringen de gjorde tidligere justerte de ventilen enda h\u00f8yere og jeg ble helt borte og husker bare glimt f\u00f8r jeg v\u00e5knet opp etter operasjon. Legen hadde sagt til mamma at symptomene ikke var riktig for overdrenasje men de fortsatte bare \u00e5 pr\u00f8ve. Flere sykepleiere kom bort til meg og spurte om jeg drev med narkotika for jeg hadde sett \"dopet\" ut siden jeg kom p\u00e5 sykehuset. N\u00e5r jeg v\u00e5knet fra operasjonen merket jeg fort at synet var \u00f8delagt, jeg ser n\u00e5 dobbelt s\u00e5 f\u00f8rerkortet som jeg trenger for \u00e5 fullf\u00f8re utdanningen min blir det ikke noe av.. h\u00f8sten 2011 var jeg tilbake p\u00e5 sykehuset og ble operert en gang og hadde 2 trykk m\u00e5linger i hodet. Denne gangen vet jeg ikke hva som skjedde men siden den turen p\u00e5 sykehuset har jeg blitt veldig fort utslitt og dobbelt synet har blitt mye verre. Legene vil selvf\u00f8lgelig ikke innr\u00f8mme feil..","name":"Aex","pic":""}
{"title":"Ventet p\u00e5 innkalling til operasjon..","text":"Mens min bror ventet p\u00e5 innkalling til operasjon, fikk kreften spist han opp innvendig.\r\n\r\nhttp:\/\/www.tv2.no\/play\/nyheter\/innenriks?progId=447714\r\n\r\n31.august 2010 gikk han bort og etterlot seg to gutter p\u00e5 6 og 1 \u00e5r.","name":"Rolleiv Nilsen","pic":"f7190cbe945425528168274426ac73ea.jpg"}
{"title":"Nedlatende barneleger","text":"S\u00f8nnen v\u00e5r p\u00e5 1 \u00e5r hadde v\u00e6r syk i nesten to uker med feber og hoste. Paracet ville ikke senke feberen og han tak ikke til seg mat, kun litt v\u00e6ske. Vi ringte legevakten, men fikk beskjed om at \u00e5 lenge han fikk i seg litt v\u00e6ske s\u00e5 var det vanlig med feber p\u00e5 s\u00e5 sm\u00e5 barn. Men vi syntes almenntilstanden han var s\u00e5 d\u00e5rlig at vi fikk legetime. Legen s\u00e5 at han var r\u00f8d i begge \u00f8rene, hoven og r\u00f8d i halsen, og syntes allmenntilstanden var s\u00e5 d\u00e5rlig at vi skulle legges inn. Han reagerte ikke p\u00e5 noen av unders\u00f8kelsene. P\u00e5 sykejhuset gjorde en barnelege de samme unders\u00f8kelsene, og s\u00e5 han var r\u00f8d i \u00f8rene og hoven i halsen. Hennes kommentar var at\" det er ikke rart han ikke har spist s\u00e5 hoven som han var i halsen!\" De tok masse blodpr\u00f8ver uten protest fra gutten. Etter etter mange timers venting kommer legen tilbake og sier at han har et virus og at de ikke kan gj\u00f8re noe! Vi kunne bare g\u00e5 hjem og fortsette \u00e5 gi han v\u00e6ske. Siden han ikke hadde helt t\u00f8rre bleier ble han heller ikke regnet som dehydrert. Da hadde han ikke spist p\u00e5 over to uker! Mannen min spurte hva slag virus han hadde, om det var testet for farlige virus, fordi da hadde det nettopp v\u00e6rt nye tilfeller av svineinfluensa. Til svar fikk vi, \"nei det er han ikke. det er for dyre tester!!!)Etter tre dager hjemme var han ikke bedre, og vi fikk time has fast legen. Han s\u00e5 i halsen p\u00e5 gutten og sa med en gang at han trenger antibiotika da han har en kraftig halsbetennelse. S\u00e5 tok han en enkel hals pr\u00f8ve som kom positivt ut. Legen lurte p\u00e5 om ingen p\u00e5 sykehuset hadde gjort dette.. og det var det ikke. Etter en dag med antibiotika var gutten helt frisk!!!","name":"Mamma","pic":""}
{"title":"La deg aldri bli hodeoperert","text":"Ble i 2002 operert etter en hjernebl\u00f8dning ( caven\u00f8st hemagiom )da lege r\u00e5det meg til dette grunna fare for gjenntakelse. \r\nKort fortalt vaknet jeg opp etter operasjon med: lammelse i venstre ansiktsdel, dobbelsyn, ubalanse (kraftig s\u00e5dan), tinitus og snakke\/svelge problem. Pasientskadenemda avfeide min klage med at jeg kunne ha d\u00f8dd ved gjentekelse av bl\u00f8dning.\r\nOm jeg hadde visst det jeg vet i dag, hadde jeg helt sikkert ikke latt meg operere. Bedre og leve som normal person en stund og heller d\u00f8, enn dagens (uverdige)liv. F\u00f8lger av operasjon ble \u00f8konomiske problemer og havarert ekteskap.","name":"anonym","pic":""}
{"title":"Helsevesen til besv\u00e6r","text":"Min ektefelle har ikke blitt feilbehandlet, men hun har godt siden 2001 uten diagnose. 100% uf\u00f8r betennelse i musklaturen, legene har gitt opp og gitt melding om at hun m\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 morfin\/voltaren resten av livet. Hun var 30 \u00e5r i 2001","name":"Einar Valvik","pic":""}
{"title":"Kreft i livmoren","text":"Min mormor var 64 da hun den julen fikk store smerter i magen, forstoppelse og oppkast. Fastlegen sendte henne hjem flere ganger. Da hun fikk kranglet til seg en unders\u00f8kelse av tarmen viste set seg at livmorkreften hadde spredd seg til hele magen. Halvannet \u00e5r senere d\u00f8de hun av den hissige krefttypen.","name":"anonym","pic":""}
{"title":"Posttraumatisk stresslidelse.","text":"Krigsveteran fra gulfkrigen og senest Afghanistan. Etter \u00e5 ha deltatt i kampoperasjoner , befant jeg meg i en situasjon etter \u00e5 ha kj\u00f8rt over en vei-mine, der medsoldater blei lemlestet. I fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 redde livet til vedkommende - til tross for selv \u00e5 v\u00e6re hardt skadet med n\u00e6rmest avrevet bein. Fors\u00f8kte jeg \u00e5 redde livet til medsoldat ved \u00e5 presse h\u00e5nden direkte mot et voldsomt s\u00e5r p\u00e5 brystet, og direkte hjertemassasje p\u00e5 et eksponert hjerte det str\u00f8mmet blod ut av - b\u00e5de munn og bryst (en av en lang rekke opplevelser)- i en slik kaotisk situasjon, samtidig som man blir utsatt for fiendtlig skyting fra alle kanter - g\u00e5r hjernen inn i enn form for overlevelsesmodus, der minner ikke lagres p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te - alts\u00e5 minnene trigges senere av ting som kan virke usammenhengende i ettertid. Slik som en enkel lukt, en farge, en lyd - selv en stemning - f\u00f8lelse som via assosiasjon fremkaller den samme f\u00f8lelsen man hadde under en slik opplevelse. Alts\u00e5 PTSD og p\u00e5f\u00f8lgende flashbacks, mareritt\/night- terrors osv er p\u00e5 ingen m\u00e5te noe som lar seg kontrollere ved \u00e5 \"ta seg sammen\" - ved \u00e5 \"tenke positivt\". eller andre lignende fl\u00e5sete anmodninger fra fastlege. Jeg har fra dag en f\u00f8lt en totalt manglende forst\u00e5else for hva PTSD er hos fastlege, der denne godt voksne fastlegen mest sannsynlig hviler sin kunnskap p\u00e5 utdatert kunnskap og antikverte holdninger, og samtidig viser en fantastisk lav kunnskapsniv\u00e5- annet enn rimelig gjennomsiktige overfladiske bemerkninger om subjektivitet mht psykiatriske diagnoser. Jeg velger \u00e5 aldrig g\u00e5 inn i diskusjon med fyren, da han helt klart har en egen agenda. Videre f\u00f8ler jeg ikke at jeg m\u00e5 bevise noe som helst overfor en simpel fastlege - eller en legeforening som for tiden er oppslukt av seg selv - egene bettingelser - og medikaliseringsdebatten de flikktigt diskuterer med stor iver - p\u00e5 linje med l\u00f8nnsbetingelser og legestandens driftsbetinngelser generelt, som tydeligvis er det viktigste. Sykdom og feilbehandling - krav til forbedrede rutiner osv. snakkes det pent lite om.\r\nFra Dps hold har det v\u00e6rt varierende hjelp \u00e5 f\u00e5 - men all \u00e6re til enkelte psykologer - som for meg virker er mye mer i takt med den rivende utviklingen p\u00e5 de biologiske sidene ved PTSD - og den omfattende forskningen som har foreg\u00e5tt de senere \u00e5r. Leger glimrer derimot med sitt frav\u00e6r - og har gang p\u00e5 gang bevist sin manglende kunnskap p\u00e5 omr\u00e5det. Og deres arroganse og medf\u00f8lgende manglende \u00f8nske om \u00e5 tillegne seg relevant kunnskap er p\u00e5fallende - bidrar til \u00e5 gj\u00f8re en motl\u00f8s og h\u00e5pl\u00f8s - samtidig som det forventes \u00e5 ha ressurser nok til \u00e5 sl\u00e5ss mot NAV for idet hele tatt f\u00e5 minimal \u00f8konomisk hjelp til livets opphold- med de fremtidsutsiktene det vil si. Som takk for innsatsen!","name":"Veteran","pic":"f8fe8ab20c32f61bb906ce6151a8b323.jpg"}
{"title":"\u00c5rsak-Virkning","text":"Det startet forholdsvis uskyldig med svake feberanfall, hoven mageregion og dulme smerter. Dette gjentok seg en til to gager pr m\u00e5ned. legen fant ikke noe, men jeg forlangte R\u00f8ntgen som jeg i l\u00f8pet av2 \u00e5r fokk to ganger. Siste gang med stor mage, feber etc. Ingen funn. min leg satte meg s\u00e5 p\u00e5 Librium. Jeg protesterte jo, men han mente dette var nok nerv\u00f8st betinget.\r\n\r\nDette hjalp jo ikke men jeg kom meg gjennom dagene alen med fire barn, jobb, hus og hage. Men en dag ble jeg akutt syk, veldig syk. legen gav meg noe smertestillende og mente jeg nok ble bra av en god natts s\u00f8vn. men han bemerket da jeg gikk derfra at jeg hadde en rar ansiktsfarge. Neste morgen ble jeg kj\u00f8rt til sykehue med sprukken tynntarm og bukhinnebetennelse og operert straks. v\u00e5ken etter operasjon fikk jeg besked om ikke \u00e5 spise de f\u00f8rste 5 d\u00f8gn. Dette p\u00e5stod p\u00e5stod sykepleieren var en misforst\u00e5else og tvangsforet meg med tomatsuppe og kavring. Jeg ble meget syk, lege hentet og gitt beskjed at jeg ikke m\u00e5tte si til denne at jeg hadde f\u00e5tt mat. Jeg skulle s\u00e5 f\u00e5 et lite glyserin-klyster. Dette ble tatt rett ut av et kj\u00f8leskap, jeg glemmer aldri den isnende f\u00f8lelsen, s\u00e5 besvimte jeg. men den 6. daen etter operasjonen var jeg oppe, fikk besked om \u00e5 stelle meg selv og re min seng. Jeg v\u00e5knet i min seng, hadde besvimt igjen. Men; nete dag kommer en ung lege og forkynner at jeg kan reise hjem, til avd. s\u00f8sters protest som ikke hjalp. En uke senere var jeg p\u00e5 sykehuset for \u00e5 ta stingene. Etter tre timer p\u00e5 en plast-stol forh\u00f8rte jeg meg om \u00e5 snart f\u00e5 komme til, med besked om \u00e5 v\u00e6re litt t\u00e5lmodig. Etter nesten 5 timer gav jeg opp og gav besked at jeg n\u00e5 dro hjem. Jeg f\u00f8lte meg d\u00e5rlig og fikk da en brisk \u00e5 ligge p\u00e5 og fikk vite at de ikke fant min journal. 2 dager senere ble jeg igjen innlagt med ny betennelse (virusbetinget) Ny behandling med streptomysin og sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor jeg ikke hadde tatt min medisin.\r\n??????????\r\n2 uker senere var jeg hjemme med oxytetral-resept. Dette skulle tas over lang tid. S\u00e5 m\u00e5tte jeg noe senere f\u00e5 dette av min lege, noe jeg ikke fikk. Jeg stod p\u00e5 mitt og han kontaktet d\r\n\r\na sykehuset. En eller annen lege der svarte at han ikke ans\u00e5 dette for n\u00f8dvendig. \r\n\r\nEn tid senere ble jeg igjen syk, smerter i h\u00f8yre side, svak feber,trett utilpass og etterhvert hoven i lysken. S\u00e5 ble det bl\u00f8dninger, sm\u00e5 men s\u00e5 og si konstant. Jeg kranglet meg til en unders\u00f8kelse. Det fikk jeg av elve overlegen p\u00e5 gynekologisk. han var kjent for \u00e5 v\u00e6re en flink lege med et ufyselig temperament. Det siste fikkk jeg se stemmer. han konkluderte med at: \"Her er alt i skj\u00f8nneste orden. de er helt frisk\". hvortil jeg svarte at det er h\u00f8yre side som gj\u00f8r vondt samt lysken slik at jeg halter n\u00e5r jeg er trett. \"Ja jeg vet det\", er svaret. Han snakker s\u00e5 inn p\u00e5 sin diktafon og jeg h\u00f8rer ordet \"ektomi\". jeg sp\u00f8r sjokkert hva dette skal bety og f\u00e5r som svar at jeg kan infinne meg den 16. neste m\u00e5ned, s\u00e5 skal de fjerne min livmor. Jeg fikk totalsjokk, tanken stoppet, men jeg fikk da sagt at De sa jo jeg var frisk. Ja, svarer han, men de vil jo bli kvitt dees plager. \u00c5rsaken , svarer jeg. Svar; den hvet vi ikke. Jeg tenkte ikke bare gikk mot d\u00f8ren. Han sier da; Ja de kang\u00e5 hjem og tenke over det en uke. Da snur jeg meg og svarer; i like s\u00e5.\r\n\r\nJeg skal handle p\u00e5 hjemveien, men er desorientert, forvirret. Jeg g\u00e5r inn i den f\u00f8rste forretning p\u00e5 min vei, en bokhandel. \u00d8ynene mine faller p\u00e5 en liten bok, der st\u00e5r Helbred deg selv. jeg kj\u00f8per den, leser, handler inn frukt, gr\u00f8nt og hvete til spiring. Samtidig bestiller jeg Propolis granulat av en bir\u00f8kter. Dette blir hovedmaten min de neste 2 \u00e5r. jeg friskner til. Men s\u00e5 blir jeg s\u00e5 slapp og trett, men mange rare symptomer. Jeg har etter denne operasjonen utviklet Pernisi\u00f8s Anemi. En ung lege p\u00e5 mitt arbeidssted gir meg spr\u00f8yter. Det er som \u00e5 f\u00e5 livet i gave p\u00e5 nytt. Men, da denne flytter til utlandet vil ikke min lege gi meg dette. Han kontakter igjen sykehuset og en eller annen lege finner at dette ikke kan v\u00e6re n\u00f8dvendig. Jeg smugler, f\u00e5r smuglet B12 fra syden s\u00e5 lenge det g\u00e5r. Med EU er det stopp. Det blir en lang kamp f\u00f8r jeg f\u00e5r invilget B12 av helsevesenet, med varige plager desverre. Og det \u00e5 f\u00e5 nok er nesten h\u00e5pl\u00f8st. De kan ikke nok om dette, jeg har lest meg frem til hva jeg b\u00f8r ha. Dertil, med forlite B12 kommer jo symtomene tilbake, synsforstyrrelser(det hjelper ikke leger, \u00e5 sende meg til \u00f8yenlege da).Vansker med \u00e5 g\u00e5, prikking i armer og ben, tung pust etc etc. Jeg mistet spnikter-kontroll i den tiden jeg kjempet. Det bekymrer ikke de h\u00f8ye herrer tror jeg. et er jo ikke deres plager.\r\n\r\nDette er endel \u00e5r siden. jeg inntar ingen allopatisk medisin,\r\nkolesterolen de ville ha meg p\u00e5 regulerte jeg fint med kosthold.\r\n\r\nTil lege m\u00e5 man, for \u00e5 f\u00e5 reeptbelagt B12. For evt sykemelding. Ellers? Jo, ved ulykker er det bra her finnes leger, men derfra til \u00e5 medikalisere livene v\u00e5re, burde det v\u00e6re langt, lengere enn langt. min st\u00f8rste redsel i dag er \u00e5 have p\u00e5 sykehus og i hendene p\u00e5 et kobbel av leger, en ny hver dag eller flere pr dag.","name":"Inger Marie Egge","pic":""}
{"title":"Turnuslege :(","text":"30 mars 2011 var jeg til turnuslege med min minste datter p\u00e5 5 mnd da. Hun hadde v\u00e6rt tett godt over ei uke og hadde ikke blitt bedre. Turnuslegen mente at vi m\u00e5tte se det an, det tok sikkert lengre tid ettersom hun fikk morsmelkerstatning, slo meg ikke helt til ro med det, men hva skal en gj\u00f8re n\u00e5r man er med lege, m\u00e5 jo tro at de kan det de holder p\u00e5 med.\r\nDagen etter ble hun d\u00e5rligere, tenkte at d kanskje ble d\u00e5rligere f\u00f8r det ble bedre.\r\nP\u00e5 fredag 1 april var hun skikkelig d\u00e5rlig, hadde skikkelige pustevansker, fikk ikke i henne mat, drikke eller noe. Da ringte jeg legen og sa at jeg ville prate med fastlegen, s\u00e5 fortalte jeg han hva det var, da fikk vi komme inn med en gang \u00e5 fikk sjekket pust \u00e5 diverse. Det f\u00f8rste han sa var at vi skulle bli lagt inn p\u00e5 barneavdelingen. Fikk noe medisin i ei pustemaske, s\u00e5 ble hun litt bedre av det, men vi ble fortsatt lagt inn p\u00e5vist rs-virus, vi l\u00e5 i 8 dager f\u00f8r hun ble s\u00e5pass frisk til at vi kunne reise hjem. Skulle komme tilbake om en par mnder for \u00e5 sjekke om hun hadde f\u00e5tt astma oppi alt dette.\r\nHeldigvis gikk det bra, men hun skulle antakeligvis v\u00e6rt innlagt p\u00e5 onsdag n\u00e5r vi f\u00f8rst var med lege, sa de p\u00e5 sykehuset ogs\u00e5. S\u00e5 n\u00e5 er jeg ikke redd for \u00e5 si ifra, morsinnstinktet tar aldri feil n\u00e5r det gjelder ens egne barn.\r\nIkke nok med det, ringte \u00e5 skulle bestille etterkontroll noen dager etter vi kom hjem, og da tenkte de \u00e5 sette meg opp til turnuslegen, det nektet jeg p\u00e5, s\u00e5 spurte de om jeg hadde v\u00e6rt til han f\u00f8r, ja d har jeg ja sa jeg, og aldri mer. S\u00e5 fikk heldigvis time til fastlegen.","name":"Linda","pic":""}
{"title":"legen ville ikke h\u00f8re p\u00e5 oss..","text":"Sommeren for endel \u00e5r siden ble min Bror alvorlig syk. Det hele begynnte med at broren min fikk kraftig hode smerter. Vi hadde en lege som kom hjem til oss f\u00e5r \u00e5 unders\u00f8ke han, Det var gitt en diagnose p\u00e5 at det bare var migrene. Legen skrev ut sterke smertestillende , \u00e5 sa at vi m\u00e5tte bare vente p\u00e5 at det gikk over. Alle vi hjemme overv\u00e5ket ham, men han ble bare mer og mer borte fra oss, tredje dagen tok vi i gjen kontakt med legevakten, det var ikke noen forbedring , men han ville ikke komme, og sa at vi bare skulle dobble dosen av smertestillende,vi ble ikke h\u00f8rt eller trodd da vi fortalte om helsetilstanden hans, broren min ble bare d\u00e5rligere og d\u00e5rligere, han var ikke i denne verden i det hele tatt, bare snakket \u00e5 halusinerte. Etter 5 dager hjemme m\u00e5tte vi krangle han inn p\u00e5 sykehuset ,vi ville ha sykebil men det fikk vi ikke, siden det bare var sakt at han hadde migrene anfall, og at tilstanden hans ikke var s\u00e5 farlig. s\u00e5 da m\u00e5tte vi b\u00e6re han ut i bilen \u00e5 frakte han til sykehuset selv. Natten som fulgte var ubeskrivelig tung for oss i familien. Legen (barnelegen) bestemte at det skulle taes r\u00f8ngen av hodet for \u00e5 kunne utelukke noe, men da de fikk bildene fikk de sjokk, det var en stor flekk p\u00e5 bildet, i all hast p\u00e5 morgen kvisten ble det rekvirert fly til n\u00e6rmeste store sykehus, Broren min var d\u00f8dssyk. P\u00e5 sykehuset ble det konstatert Hjernebl\u00f8dning, og han ble operert i all hast. Legen som opererte broren min sa om han ikke hadde kommet inn n\u00e5 ville han ha mistet livet . Takk og lov for at han hadde god helse, s\u00e5 ble han frisk etter den store p\u00e5kjenningen han hadde. Og jeg har en storebror enn\u00e5. Men enn s\u00e5 tragisk om vi ikke hadde st\u00e5tt p\u00e5 v\u00e5rt, og bare hadde h\u00f8rt p\u00e5 legevakts legen......","name":"Aleks","pic":""}
{"title":"helsetabber","text":"Personlig har jeg ikke v\u00e6rt utsatt for helsetabber, men noen i min familie har det.\r\nHar en bror som nettopp har f\u00e5tt p\u00e5vist aggresiv kreft i mage\/spiser\u00f8r, kunne plutselig ikke f\u00e5 ned maten. Mener det ble p\u00e5vist kreft i en blodpr\u00f8ve for et par \u00e5r siden, ble tatt ny av fastlegen, men fikk ingen svar p\u00e5 den og regnet med at alt var ok.\r\nN\u00e5 m\u00e5 han vente i 3 uker p\u00e5 operasjon. Mannen er snart 80 \u00e5r.","name":"A","pic":""}
{"title":"helsetabber","text":"Mor d\u00f8de av endetarmskreft, behandlingen hun fikk unner jeg ingen. Legen ville ikke operere fordi hun var over 90 \u00e5r,f\u00f8rst brente han svulsten og la inn en stent som avf\u00f8ringen skulle g\u00e5 igjennom og sendte henne hjem med smertestillende.\r\nDet endte med forstoppelse, fikk heller ikke latt urin og hadde grusomme smerter.\r\nBle sendt p\u00e5 sykehus hvor hun ble tvunget fra sengen over til r\u00f8ntgenbordet, s\u00e5 tilbake igjen. Hun hadde angina fra f\u00f8r, men n\u00e5 fikk hun hjerteinfarkt.Hun ville s\u00e5 gjerne ha enerom, men ble lagt p\u00e5 et rom med 5-6 andre. Det var andre som trengte enerom bedre enn henne fikk jeg h\u00f8re.P\u00e5 slutten av hun s\u00e5 d\u00e5rlig at hun kun fikk intraven\u00f8st og morfin.Da fikk hun enerom, men mistet taleevnen, bare skrek.\r\nDet var uhyggelig \u00e5 se henne slik, alltid \u00e5ndsfrisk med god hukommelse, n\u00e5 redusert til ingenting.","name":"margit paulsen","pic":""}
{"title":"En histori fra virkeligheten","text":"OM LOVVERK, FORVALTNINGSVERK OG HODEVERK\r\nEn historie fra virkeligheten\r\nOverhodet i en familie var begynt \u00e5 bli dement, og konen og s\u00f8nnene fikk ham inn p\u00e5 et sykehjem som de tenkte ville kunne ta bedre h\u00e5nd om ham. Men da de kom inn der, ble de forskrekket ved \u00e5 se alle som bare satt der i stolene sine, uten \u00e5 snakke eller gj\u00f8re noe, og ei som l\u00e5 p\u00e5 golvet i korridoren utenfor rommet sitt, uten \u00e5 kunne komme seg opp igjen uten hjelp.\r\nEtter noen uker satt ogs\u00e5 far, den spreke mannen de hadde brakt inn, sl\u00f8vt i en stol som alle de andre. Han ville ikke ha et medikament de ga ham, Risperdal. Men den s\u00f8te sykepleieren sa at han m\u00e5tte v\u00e6re s\u00e5 snill \u00e5 ta det, ellers ble hun oppsagt. Og han tok det for hennes skyld, men ba s\u00f8nnene \u00e5 ordne s\u00e5 han slapp \u00e5 fortsette med det. Disse fikk h\u00f8re at Statens legemiddelverk advarte mot \u00e5 gi Risperdal til eldre demente, fordi det kan gi dem b\u00e5de slag og en for tidlig d\u00f8d. Den av br\u00f8drene som var fars hjelpeverge, trodde det som st\u00e5r i Pasientrettighetslovens kap.4, at helsehjelp bare kan gis med pasientens eller hjelpevergens samtykke (der det ikke er fattet vedtak om tvang), og han pr\u00f8vde \u00e5 nekte p\u00e5 farens vegne. Men han forsto at denne paragrafen ikke fungerer n\u00e5r tilsynslegen vil at pasienten skal ta et medikament. Og da s\u00f8nnen fortsatte \u00e5 mase p\u00e5 dette, ble legen og leder for hjemmet sinte. De kontaktet overformynderen flere ganger, klaget p\u00e5 den brysomme s\u00f8nnen og ba overformynderen \u00e5 ordne s\u00e5 de heller kunne f\u00e5 en advokat som hjelpeverge. Jeg har h\u00f8rt at det skal v\u00e6re saklige \u00e5rsaker, i pakt med vergelovens \u00a7 10, for \u00e5 foreta et vergeskifte. Men det er vel ikke n\u00f8dvendig n\u00e5r ledere i forvaltningen kjenner seg tr\u00e5kket p\u00e5 t\u00e6rne? Og fylkesmannen str\u00f8dde sand p\u00e5 overformynderens vedtak. Det er jo hyggelig n\u00e5r systemene har et gjensidig vennskapelig og lojalt forhold.\r\nDen nye advokatvergen kjente verken familien eller br\u00f8d seg om \u00e5 dra og hilse p\u00e5 faren. Men sykehjemmet var godt forn\u00f8yd, og straffet familien for deres oppstanasighet ved \u00e5 bestemme at de kun m\u00e5tte ta kontakt med dem gjennom advokaten, og at hver av dem bare m\u00e5tte bes\u00f8ke faren til visse og ulike tider. Men st\u00e5r det ikke i sykehjemsforskriftene \u00a7 4-5 at beboerne fritt skal kunne motta bes\u00f8k? Jo da, men det st\u00e5r ikke hvem som skal komme p\u00e5 bes\u00f8k, skriver tre av kommunens helseledere i et brev. De har kanskje en mistanke om at far har en annen dame og barn p\u00e5 si\u0092? I tilfelle f\u00e5r vi h\u00e5pe at de bes\u00f8kte ham p\u00e5 79-\u00e5rsdagen, da familien ikke fikk komme. Og sykehjemsleder peker p\u00e5 at arbeidsmilj\u00f8et deres jo m\u00e5 beskyttes mot disse familiemedlemmene. At far f.eks ikke lenger f\u00e5r de regelmessige lufteturene som familien ga ham har vel mindre \u00e5 si. Det er jo lettere \u00e5 holde orden p\u00e5 pasientene n\u00e5r de sitter ryddig i rad p\u00e5 stolene sine, uten s\u00e5 mye bevegelse. Advokaten m\u00e5 selvsagt ha betaling for sine tjenester, men de tusenlappene er det jo bare \u00e5 ta av mor og fars sparepenger. Og tilsynslegen sa til familien at hvis de ikke er forn\u00f8yde med medisineringen, kan de jo bare ta ham hjem.\r\nEtter hvert begynte de \u00e5 tenke: Ja, vi m\u00e5 gj\u00f8re det, vi tar ham hjem. For de likte ikke at far s\u00e5 raskt hadde blitt b\u00e5de sl\u00f8v og deprimert. Og de har h\u00f8rt om andre som fikk kuttet ut Risperdal-medikamentet og ble s\u00e5 mye bedre. Far var ikke tvangsinnlagt. Og det st\u00e5r jo i sykehjemsforskriftene 4-11 at \u0094En beboer kan flytte ut n\u00e5r han selv \u00f8nsker det\u0094, og hvis han for eksempel er senil dement, \u0094m\u00e5 utflytting besluttes i samr\u00e5d med p\u00e5r\u00f8rende.\u0094 Familien sa: Det skal g\u00e5 greitt, vi er jo hans p\u00e5r\u00f8rende. Trodde de ja\u0085. I pasientrettighetsloven par. 1-3 st\u00e5r det ogs\u00e5 at hvis ikke pasienten har valgt noen annen, skal n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende v\u00e6re \u0094den som har varig og l\u00f8pende kontakt med pasienten\u0094, med utgangspunkt i en rekkef\u00f8lge der ektefelle og barn kommer h\u00f8yt oppe, og verge og hjelpeverge til slutt. Men s\u00e5 fikk de h\u00f8re at i deres tilfelle har helse og omsorgsdepartementet en annen tolkning, at n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende for far n\u00e5 er den hjelpevergen som hittil ikke har hilst p\u00e5 ham. Og ei pasientombudsdame fortalte meg at hvis det p.g.a. uoverensstemmelser har v\u00e6rt n\u00f8dvendig \u00e5 oppnevne en hjelpeverge utenom familien, da skal denne hjelpevergen fungere som p\u00e5r\u00f8rende. Ja, det er vel tryggest, slik at helsevesenet i alle tilfelle beholder sin overordnede makt. Men hvor i lovene eller forskriftene st\u00e5r n\u00e5 dette da? \r\nAdvokatvergen synes at b\u00e5de far og han har det best n\u00e5r far er der han er, s\u00e5 han sier at noen hjemflytting kommer ikke p\u00e5 tale! Familien venter p\u00e5 helsetilsynets svar p\u00e5 deres klage av 16. august. Men tilsynet er vel enige med de andre instansene. Og hjelpevergen skriver at han anser det ikke n\u00f8dvendig med noen ny gjennomgang av tilbudet.\r\nImens sitter alts\u00e5 familien der i Bod\u00f8 og spekulerer p\u00e5 lovverk og forvaltningsverk, s\u00e5 de har hodeverk.\r\nRagnhild S\u00f8dahl","name":"Kurt Andreassen","pic":""}
{"title":"Det gikk bra, men det var ikke fastlegevikarens skyld.","text":"V\u00e5r datter ble f\u00f8dt med et stort navlebrokk - s\u00e5 stort at det ikke gikk tilbake av seg selv som i de fleste tilfeller. Hun ble derfor operert 2 \u00e5r gammel. Grunnet at brokket var stort, ble ogs\u00e5 arrvevet stort.\r\n\r\nEt \u00e5r senere blir hun en dag akutt syk med oppkast...blir veldig fort veldig d\u00e5rlig: Alt vi fors\u00f8ker \u00e5 gi henne kaster hun opp, er heller ikke p\u00e5 toalettet. Har ingen feber. Vi tenker at det sikkert er et mage-tarm virus, og regner med kjapp bedring, men hun blir fort veldig slapp og n\u00e6rmest apatisk, reagerer knapt p\u00e5 noe rundt seg. Er i kontakt med lege pr tlf to ganger 2. sykedag, som ogs\u00e5 regner med det er hardt mage-tarm virus. Hun ble syk p\u00e5 formiddagen en tirsdag, og ca 48 timer senere drar vi til min fastlege som ikke er der den dagen, og vi f\u00e5r derved en av de andre legene ved legekontoret. V\u00e5r datter er bl\u00e5 rundt \u00f8ynene og de ligger dypt i hodet. Jeg parkerer foran inngangen - det kommer en mann og sier vi ikke kan st\u00e5 der - \"Joda,\" sier jeg - \"se p\u00e5 henne da\". Da forst\u00e5r han. Jeg m\u00e5 b\u00e6re henne opp self\u00f8lgelig, hun er helt frav\u00e6rende.\r\n\r\nLegen f\u00e5r all informasjon om operasjonen ett \u00e5r i forveien, f\u00e5r vite alle symptomer, ser hennes apati - hun reagerer hverken p\u00e5 unders\u00f8kelser eller blodpr\u00f8ver overhodet. Jeg forteller at allmentistanden hennes er sv\u00e6rt d\u00e5rlig da hun til daglig er mitt mest aktive barn. Han lytter ogs\u00e5 p\u00e5 v\u00e5r datter etter tarmlyder, men kan umulig ha h\u00f8rt noen. Han f\u00e5r ogs\u00e5 vite at hun ikke har v\u00e6rt p\u00e5 toalettet, og hele sykdomsforl\u00f8pet for\u00f8vrig. \r\n\r\nTil slutt konkluderer han med at det er et mage-tarm virus, og sender oss hjem med beskjed om \u00e5 kj\u00f8pe et reseptfritt mage-tarm regulerende pulver.\r\n\r\nJeg synes hun var s\u00e5 syk, var sikker p\u00e5 hun skulle bli innlagt, men stolte tvilende p\u00e5 - han var jo lege - ogs\u00e5 for\u00f8vrig tilknyttet byens helsestasjon.\r\n\r\nUtover kveld og natt blir hun bare verre, hun forsvinner mellom hendene v\u00e5re...kl 5 neste morgen drar vi p\u00e5 legevakten hvor hun derp\u00e5 blir sendt i ambulanse med bl\u00e5lys til sentralsykehuset - det er ikke barneavdeling ved v\u00e5rt lokalsykehus. Jeg husker jeg gr\u00e5t av glede da de ville legge henne inn - N\u00e5, tenkte jeg, n\u00e5 f\u00e5r du hjelp, jenta mi. Der blir hun lagt p\u00e5 drypp da hun er utt\u00f8rret, og det blir etterhvert konstatert tarmslyng. De sa det var bra hun kom, da hun var veldig syk.\r\n\r\nHun ble operert der og fikk super behandling, bortsett fra at de p\u00e5f\u00f8rte henne en uvi ved en smertefull kateterisering, og idag er hun en sv\u00e6rt levende, vital og frisk jente, takk og lov:)\r\n\r\nMen det skulle ringt noen bjeller hos fastlegevikaren, og blunket noen r\u00f8de lys. Jeg har funnet det merkelig at en lege som f\u00e5r s\u00e5 mye informasjon ikke klarer \u00e5 tenke lenger enn ett virus - det er skremmende, for hun kunne d\u00f8dd, og jeg la hennes liv i hans hender. Det var ikke hans skyld at det gikk bra. Som lege burde han faktisk ha tenkt tanken p\u00e5 tarmslyng ganske kjapt med all den inforamsjonen han fikk. Det er \u00e5 forvente. Og jeg kommer aldri til \u00e5 ta til takke med ham mer.","name":"Siw L.","pic":"6bb77dc72e924b84f5144eedaee21e39.jpg"}
{"title":"10 \u00e5r med brudd i ryggen","text":"Min historie er vel ikke av de aller verste historiene her for tross alt s\u00e5 har jeg ingen d\u00f8delig sykdom og jeg har heller ikke kreft, men jeg har slitt mye opp gjennom \u00e5rene grunnet det jeg vil kalle en feildiagnose.\r\nAlt begynte i 1998, jeg var hjemme og gikk p\u00e5 ski da jeg fikk ett stygt fall.\r\nJeg gikk p\u00e5 trynet og fikk begge bena kaster over meg, noe som igjen f\u00f8rte til at jeg fikk brudd i det som kalles L5 buen, smertene var s\u00e5 enorme at jeg ikke merket noe f\u00f8r dagen etter.\r\nJeg ble sendt til legen og videre til r\u00f8ntgen men ikke noe ble p\u00e5vist da, jeg fikk beskjed av legen at det hele var forstrekte og stramme muskler.\r\nSmertene gikk ikke over men ble noe mindre etter hvert men jeg f\u00f8lte at noe var galt med ryggen og gikk flere ganger til legen og klaget over smerter, jeg var flere ganger i r\u00f8ntgen som min fastlege hadde bestillt men det ble fortsatt ikke p\u00e5vist noen feil.\r\nTil slutt s\u00e5 skrev legen at jeg hadde Lumbago (vondt i ryggen) men jeg ga meg ikke med dette og krevde \u00e5 komme til en spesialist.\r\nJeg fikk ordnet med dette og p\u00e5 grunn av flytting til Trondheim s\u00e5 fikk jeg komme til en ekspert der, jeg ble her og sendt til r\u00f8ntgen og CT r\u00f8ntgen men ingen skader ble p\u00e5vist.\r\nS\u00e5 kan eksperten fortelle meg at det er enkelte skader som man ikke klarer \u00e5 se ved hjelp av vanlig r\u00f8ntgen s\u00e5 han sendte meg for \u00e5 ta skr\u00e5bilder av ryggen.\r\nN\u00e5r jeg s\u00e5 kom p\u00e5 bes\u00f8k etter r\u00f8ntgen til ekspert i Trondheim s\u00e5 hadde han allerede skrevet meg inn til operasjon, dette skjedde i 1991 alts\u00e5 9 \u00e5r etter at den opprinnelige skaden hadde skjedd.\r\nI mellomtiden hadde jeg kastet bort flere \u00e5r p\u00e5 feil utdannelse og yrke siden jeg etter operasjonen fikk beskjed om at mitt fagbrev som elektriker skulle jeg bare glemme.\r\nJeg flyttet s\u00e5 nordover igjen i slutten av 1991 og ble operert i Troms\u00f8 p\u00e5 v\u00e5rparten sommeren 1992, samme \u00e5ret s\u00e5 d\u00f8r min far bare knapt 62 \u00e5r gammel og jeg og min tidligere kone overtar hjemg\u00e5rden, vi har og f\u00e5tt en s\u00f8nn i l\u00f8pet av denne tiden s\u00e5 vi er n\u00e5 en familie p\u00e5 3.\r\nJeg s\u00f8ker trygdeetaten og sosialkontoret om hjelp siden jeg var sykemeldt og min kone ikke var i arbeid men hjelp til sine egne skal man jo bare glemme, jeg fikk en m\u00e5neds utsettelse p\u00e5 l\u00e5net etter min far og dett var dett.\r\nJeg var heller ikke ferdig restituert da dette skjedde men siden det ikke eksisterer hverken sosialhjelp eller trygdekontor s\u00e5 er jeg n\u00f8dt til \u00e5 starte opp med ett eller annet arbeide, jeg fors\u00f8ker da \u00e5 drive videre min fars bedrift innen skilt og reklame.\r\nDette er ett ganske tungt arbeide og jeg m\u00e5 slite ganske hardt for i det hele tatt \u00e5 f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes med inntekt og utgifter, siden vi ikke f\u00e5r hjelp til noe som helst i denne perioden s\u00e5 m\u00e5 jeg leve fra h\u00e5nd til munn og dette g\u00e5r til slutt ut over bedriften.\r\nSlik holdt vi p\u00e5 i 3 \u00e5r og da kunne trygdekontoret fortelle meg at jeg hadde jo noe \u00e5 gj\u00f8re og da kunne de jo ikke hjelpe meg. Og Tusen takk for det.\r\nI dag har jeg slitasjegikt i ryggen, psoreasisartritt som er g\u00e5tt inn i beina, og nyligen var jeg p\u00e5 unders\u00f8kelse for \u00e5 se om jeg har beckhdrevs, vet ikke om jeg skrev det riktig men jeg g\u00e5r n\u00e5 og venter p\u00e5 resultatene.\r\nUansett s\u00e5 sitter jeg n\u00e5 med en rygg som har \u00f8delagt livet mitt og p\u00e5 grunn av feildiagnose s\u00e5 har jeg og kastet bort mange \u00e5r p\u00e5 feil utdannelse, jeg m\u00e5tte selv s\u00f8rge for omskolering slik at jeg kunne komme meg tilbake i arbeid for trygdekontoret de hjelper ikke med noe som helst, de bare sitter der og flytter p\u00e5 papir og avsl\u00e5r all hjelp man ber om.\r\nN\u00e5 sitter jeg her uten mulighet for \u00e5 kunne tegne noen forsikring mot for eksempel uf\u00f8retrygd for det f\u00e5r jeg ikke, jeg er snart n\u00f8dt til \u00e5 ta to jobber da jeg bor alene for tiden og m\u00e5 koste p\u00e5 alle utgifter p\u00e5 en ganske laber l\u00f8nn og alt dette kan jeg takke helsevesen og trygdekontoret for.\r\nSom nevnt tidligere s\u00e5 er det jo de som har det verre enn meg men jeg f\u00f8lte at jeg og hadde noe \u00e5 dele med dere i h\u00e5p om at det kan ha noen virkning p\u00e5 dagens helsevesen og dette nye NAV for slik som jeg har blitt behandlet opp igjennom \u00e5rene s\u00e5 kan jeg ikke stole p\u00e5 verken helsevesen eller NAV, jeg har rett og slett ikke tro p\u00e5 noen av disse systemene lengre.","name":"Egil Danielsen","pic":""}
{"title":"Pappa operert for hjerne svulst","text":"Kort fortalt:Pappa ble i 2000 operert for hjernesvulst ved et av Norges st\u00f8rste sykehus. Han ble psykotisk og ustabil og klarte ikke kommunisere med familien. Han ble av en merkelig grunn overf\u00f8rt til Lungeavdelibgen ved et annet sykehus etter 13 dager. Han ble funnet d\u00f8d neste morgen fordi han ikke hadde v\u00e6rt til observasjon. Overlegen ved lungeavdelingen ble med fsmilien for \u00e5 kj\u00f8re sak mot sykehuset, men prosessen var for vanskelig.","name":"Wenche","pic":""}
{"title":"Lungebetenelse ?","text":"I h\u00f8sten av 2009 s\u00e5 ble jeg syk, Og trodde dette hva en vanlig influensa, kj\u00e6resten min ble beskymret pgr av at jeg hva s\u00e5 slapp \u00e5 vanskeligher for \u00e5 puste \u00e5 hostet mye, s\u00e5 han bestemte seg for \u00e5 ringe legevakten, det vi fikk som svar, var \u00e5 slappe av kj\u00f8pe paracept, for hun mente dette hva bare en vanlig influensa. Men dagen etter p\u00e5 s\u00e5 hva formen min v\u00e6rer, hadde vanskligheter for \u00e5 puste, \u00e5 snakke. S\u00e5 kj\u00e6resten min ringte p\u00e5 nytt til legevakta, \u00e5 vi fikk samme svar. \u00c5 etter ett par timer senere, s\u00e5 ble jeg mye v\u00e6rer. \u00c5 han ringte legevakten igjen, \u00e5 denne gangen bedde han snillt om \u00e5 ta meg inn. \u00c5 s\u00e5 ankom legevakten. Og der satt vi over 2 timer \u00e5 ventet p\u00e5 at jeg skulle komme inn til en lege, \u00e5 til slutt s\u00e5 fikk jeg komme inn, men klarte ikke \u00e5 prate \u00e5 pustet veldig d\u00e5rlig, s\u00e5 tok sykepleierne pr\u00f8ver \u00e5 jeg fikk Pari for \u00e5 puste \u00e5rndlig. Men s\u00e5 kom sykepleiern inn \u00e5 sa, du m\u00e5 til sykehuset UNN. Pgr av du har CRP p\u00e5 294. \u00c5 etter vi fikk beskjed om dette, s\u00e5 satt vi igjen inne p\u00e5 legekontoret \u00e5 ventet ganske lenge p\u00e5 at noen sku komme \u00e5 informere hva som, kommer til \u00e5 bli gjordt fremover. \u00c5 det tok tid.. Etter 5 timer hos legevakten, s\u00e5 ble jeg sendt til UNN sykehus, \u00e5 der ble det sakt at det hva dobbelsidig Lungebetenelse. Men n\u00e5r jeg hva f\u00e6rdig p\u00e5 sykehuset, \u00e5 n\u00e5r jeg kom hjem s\u00e5 hadde jeg veldig vondt ved vannlating, \u00e5 dagen etter s\u00e5 dro jeg til legevakten igjen, \u00e5 der fikk jeg beskjed at jeg hadde, ogs\u00e5 en kraftig UVI.. \u00c5 jeg synes det er rart at en hjelpepleier p\u00e5 UNN kom inn til meg. n\u00e5r jeg hva innlagt, \u00e5 spurte om jeg hadde vondt n\u00e5r jeg tisset. Ja sa jeg. \u00c5 mer h\u00f8rte jeg ikke. Men det som sjokkere m\u00e6j er at det skal g\u00e5 s\u00e5 langt tid for \u00e5 bli h\u00f8rt, etter dette s\u00e5 har jeg f\u00e5tt plager med Astma. \u00c5 i ettertid, s\u00e5 har jeg snakket med min fastlege om dette. Det som gjorde at jeg fikk astma tilbake hva pgr av slurven arbeid p\u00e5 legevakten \u00e5 Sykehuset, hadde de bare kun tatt m\u00e6j inn, n\u00e5r kj\u00e6resten min ringte 1 gang, s\u00e5 hadde jeg aldri hatt probelem med Astma. \u00c5 jeg er veldig skeptisk til norske leger. GJ\u00d8R JOBBEN DERES !!!","name":"TMJ","pic":""}
{"title":"5 klager til NPE","text":"Har sendt 5 klager til NPE, og venter p\u00e5 avgj\u00f8relse. klage 1 var da jeg var tr\u00f8tt, slapp, uopplagt og ble sliten og anpusten av ingen ting. Gikk til fastlegen og han ville ikke gj\u00f8re noe pga han ikke hadde journalen min! Resultat: 1 mnd senere fikk jeg kraftig hjerteinfarkt med to tette \u00e5rer til hjertet.. Klage 2 var da jeg var innlagt p\u00e5 sykehuset i Moss med smerter i brystet. jeg skulle egentlig rett inn p\u00e5 Ullev\u00e5l, men ble sendt til Moss. Der kj\u00f8rte de i meg 15 spr\u00f8yter med blodfortynnende og sa det var p\u00e5 instruks fra Ullev\u00e5l og at jeg skulle v\u00e6re i Moss. Det viste seg at de hadde aldri snakket med Ullev\u00e5l og l\u00f8y meg og kona rett opp i ansiktet! Resultat: Akutt til Ullev\u00e5l og utblokking samt at jeg kastet opp rent blod pga for mye blodfortynnende. Klage 3 var p\u00e5 Ullev\u00e5l da jeg hadde utblokkingen i klage 2. De dro kateteret i armen ut alt for fort (Legen sa det selv og beklaget) og revnet puls\u00e5ren i venstre arm. Resultat: Smerter, doven arm, og samme smerter\/symptomer som ved et hjerteinfarkt.. Hva er det n\u00e5? Klage 4 var da jeg og kona sto stille i en vegarbeidsk\u00f8 i Telemark p\u00e5 E-18. Pang sa det og vi ble p\u00e5kj\u00f8rt bakfra av en SUV i minst 70 km\/t. Vi ble lagt inn p\u00e5 sykehus og skrevet ut dagen etter med ingen beskjed, s\u00e5 vidt kona fikk to ibux! Resultat: Kraftig hjernerystelse, kraftig nakkesleng p\u00e5 kona, og kompresjon og 2 brudd i thorax p\u00e5 meg! Og ingen informasjon f\u00f8r 1 mnd etter da de ikke hadde sendt epikrise til fastlegen v\u00e5r! Klage 5 var litt etter bilulykken og jeg fikk akutt ryggsmerter. Ringte til amk og amulansen kom med en gang. Sn\u00f8v\u00e6r gjorde at de kj\u00f8rte i maks 50 km\/t. Etter 1 time p\u00e5 veien ringte vaktsjef p\u00e5 akutten i fredrikstad rett til ambulansen og sa vi ikke var velkommen der og m\u00e5tte kj\u00f8re minst 1 time tilbake til legevakten! Ambulansepersonalet hadde aldri f\u00f8rt om noe s\u00e5nn oppf\u00f8rsel og ordnet legevakt i Sarpsborg ut i bilen med rekvisasjon p\u00e5 r\u00f8ntgen. Da jeg kom inn p\u00e5 akutten kom ho som hadde ringt og sa \" Jas\u00e5, du klarte \u00e5 lure deg inn alikevell!! Resultat: 13 dager innlagt p\u00e5 ryggavdelingen og fortsatt ikke bra i ryggen! Har flyttet fra \u00d8stfold n\u00e5! I svar til NPE har fire kommet med bortforklaringer og vridninger p\u00e5 alt, og det er ikke de som har utf\u00f8rt alt dette som har svart engang! Regner ikke med alt blir tatt til min fordel, men h\u00e5pet er at det blir satt fokus p\u00e5 de som har gjort en slett jobb! Den ene har ikke svart engang etter 4 brev fra NPE! H\u00e5per fokus fra media gj\u00f8r at det kommer regler som gj\u00f8r det strengere for helsepersonell som gj\u00f8r feil, og at de ikke kan skjule seg bak hverandre lengre!","name":"R Berntsen","pic":""}
{"title":"Legen nektet ! Led i stillhet i hjemme.","text":"Kjenner en gammel dame som levde hjemme med kreft i to \u00e5r med store smerter. Fastlegen nektet \u00e5 sende henne til sykehus. Hun d\u00f8de 6 mdr. etter at hun ble innlagt p\u00e5 sykehus etter at en annen lege m\u00e5tte gripe inn. Hun levde sine 2 siste \u00e5r med enorme smerter, helt alene, fastlegen \u00f8kte hennes lidelser b\u00e5de fysisk og psykisk. Legen kunne dempet lidelsene ved \u00e5 legge henne inn p\u00e5 sykehus slik at hun fikk ta de pr\u00f8vene hun trengte, slik at kreften ble p\u00e5vist og hun kunne f\u00e5 skikkelige smertestillende og pleie. Men nei, hun m\u00e5tte pent dra til legevakten og sitte der flere ganger i timevis om natta med enorme smerter. Hjemme led hun i stillhet, i lang tid. Legen vil ikke p\u00e5ta seg noe ansvar, og vil heller ikke beklage noe. For en arrogant lege !!!","name":"Bente","pic":""}
{"title":"d\u00f8de p\u00e5 sykehus","text":"For en god stund siden arbeidet jeg p\u00e5 r\u00f8ntgenavdelingen ved Bod\u00f8. En dag ble vi innkalt til internm\u00f8te. Lederen ved avdelingen sa en pasient hadde d\u00f8dd fordi det hadde v\u00e6rt d\u00e5rlig kommunikasjon mellom legene i flere avdelinger. Vi ble p\u00e5lagt \u00e5 holde munn om dette og det m\u00e5tte ikke komme ut. Han var ett stykke ned p\u00e5 den sosiale stigen og hadde ikke noen rundt seg antar jeg slik at dette gikk bort i stillhet. Har tenkt p\u00e5 det siden.","name":"frode tj\u00f8nn","pic":""}
{"title":"Feilmedisinert, et smerte helvetet.","text":"for et halvt \u00e5r siden gikk jeg til legen pga av mulig urinveisinfeksjon, jeg dro til legen tok en pr\u00f8ve til dyrkning og fikk tabletter. men fikk ikke svar p\u00e5 pr\u00f8ven. etter jeg var ferdig med tablettene mine hadde det enda ikke gitt seg, jeg gikk tilbake til legen og sa at jeg m\u00e5tte ha andre tabletter siden disse ikke funket. da sa de at det ikke var noe p\u00e5 pr\u00f8ven som vi sendte til dyrkning. jeg kom inn til en turnuslege som nesten ikke kunne norsk, siden legen min var opptatt hele dagen. jeg forklarte at jeg synes det var rart at pr\u00f8ven viste at jeg ikke hadde urinveisinfeksjon siden jeg hadde alle symptomene. \r\n\r\nhun skrev ut enda en resept p\u00e5 de samme tablettene. dette var da p\u00e5 en onsdag.\r\n\r\nda helgen kom, er jeg som vanlig hos kj\u00e6resten min som bor 45minutter unna meg. jeg kjente utrolig stor smerte i ryggen p\u00e5 h\u00f8yre side. natt til l\u00f8rdag fikk jeg ikke sove jeg l\u00e5 og vrei meg av smerte, gr\u00e5t og kastet opp. heldigvis kom kj\u00e6resten min og tr\u00f8stet meg mens jeg satt p\u00e5 badet og gr\u00e5t \u00f8ynene mine ut av smerte. \r\n\r\nda dagen kom ringte vi til det lokale legekontoret og jeg fikk time der. da vi satt i vente rommet klarte jeg ikke noe annet \u00e5 gr\u00e5te, jeg hadde vondt uansett hvordan jeg satt. \r\nendelig var det min tur til \u00e5 komme inn, de tok blodpr\u00f8ver, sjekket blodtrykk og masse mere som jeg ikke visste hva var. legen kjente ogs\u00e5 p\u00e5 ryggen min, og det var heller ikke det mest behagelige jeg noen gang har kjent. \r\nda det n\u00e6rmet seg slutten sa legen at jeg skulle f\u00e5 de sterkeste medisinene som fantes om h\u00e5p om at jeg ikke f\u00e5r nyrebekken betennelse. han sa at jeg var heldig om jeg ikke fikk det. \r\n\r\nde tablettene jeg gikk p\u00e5 gjorde at jeg kastet opp, ikke hadde matlyst og gikk ned i vekt. jeg ble rett og slett kvalm, og var slapp hele tiden. \r\n\r\nmen heldigvis funket tablettene, og det etter 2-3 dager. og jeg var glad for \u00e5 slippe smertene.","name":"Jeanette Hansen","pic":""}
{"title":"Brystreduksjon","text":"Dette er nok en liten sak i forhold til mange andres. Men for meg er det ikke s\u00e5 lite. Jeg ble lagt inn for \u00e5 ta brystreduksjon, som ble anbefalt av legene. Det resulterte i betennelse p\u00e5 sykehuset som jo ble kurert etter 2 kraftige omganger med penicillin. Verre ble det etterp\u00e5, arrene var s\u00e5 synlige og lagt frem og over brystene. De var skjeve og med forskjellige fasong. Brystvortene falt av. Jeg har tatt 2 nye operasjoner for \u00e5 skjule arrene, men dessverrre var de s\u00e5 synlige at det ikke la seg gj\u00f8re. S\u00e5 var det tatovering for \u00e5 \"lage\" farge p\u00e5 brystvortene. Plasikk kirurgen som gjorde de siste operasjonene ble m\u00e5ll\u00f8s og hentet en kollega da jeg kom f\u00f8rste gang til ham, og hentet en kollega som ragerte likedan. Han tilba meg \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 rette opp, og det gjorde han etter beste evne. Ble anbefalt \u00e5 s\u00f8ke pasientskadeerstatning, men legen som vurderte meg fant ingen grunnlag for det. Det var en av de legene som de bruker. Dette har resultert i at jeg IKKE g\u00e5r i sv\u00f8mmehall, eller kan g\u00e5 i noe utringet. T\u00f8r ikke vise meg for noen, et samboerskap ble oppl\u00f8st pga dette. Vel, dette var min historie.","name":"Inger","pic":""}
{"title":"Man skal v\u00e6re frisk f\u00e5r \u00e5 f\u00e5 hjelp i helsenorge","text":"For ca 2 mnd siden begynte jeg og f\u00f8le meg uvel, dro p\u00e5 legevakten og ble sendt hjem med medisin mot magesyre, ble fortsatt d\u00e5rligere og opps\u00f8kt legevakt p\u00e5 nytt, ekg ble tatt, alt normalt, ved begge bes\u00f8k spurte legene om angst\/depresjoner ol. Ble innlagt av fastlege da en fot begynte og svikte og almentilstand betydelig redusert. Legene sendte meg til Mr, og ga meg f\u00f8lgende beskjed: Hvis ikke mr viser noe er du et psykiatrisk tilfelle. Mr viste ingenting, og helsa forsatt d\u00e5rlig, mistet 17 kilo siste m\u00e5neden. Fastlegen mente det trengtes ytterligere utredning og la meg s\u00e5 inn igjen. Legen p\u00e5 sykehuset ble forbannet da jeg kom tilbake, sa at dem kunne ikke gj\u00f8re noe mer for meg. Han ble s\u00e5 hissig uten at jeg hadde sagt noe at jeg m\u00e5tte be han roe seg ned, noe han ogs\u00e5 gjorde. Jeg m\u00e5tte formelig presse han for \u00e5 f\u00e5 ytterligere unders\u00f8kelser. S\u00e5nn skal det ikke v\u00e6re n\u00e5r man ber om hjelp. Helsen er fortsatt d\u00e5rlig, og dagene g\u00e5r til \u00e5 holde seg i ro, vente, og pr\u00f8v \u00e5 f\u00e5 n\u00e6ring i kroppen. Har ikke angst, men de fleste i familien min har f\u00e5tt det pga dette.","name":"Litt fortvilt","pic":""}
{"title":"Livet som CP-rammet","text":"Jeg kom til verden en maidag i 1994 og fant ut at jeg ville se verden s\u00e5 fort som mulig - 3 m\u00e5neder for tidlig. Det var vaktskifte p\u00e5 sykehuset akkurat i det jeg bestemte meg for \u00e5 komme ut, og til tross for at det gikk alarmer osv. om at det hastet, var det ingen leger som dukket opp for \u00e5 ta meg i mot. F\u00f8rst flere minutter senere var leger p\u00e5 plass, men da var det dessverre for sent. At legene var for sene resulterte i at jeg var uten oksygen over lengre tid og at jeg fikk diagnosen Cerebral Parese; og en alvorlig skade i hjernen. Legene mente at jeg hverken ville v\u00e6re i stand til \u00e5 snakke eller g\u00e5. Som 3-\u00e5ring l\u00e6rte jeg \u00e5 snakke, og p\u00e5 5-\u00e5rsbursdagen min tok jeg mine aller f\u00f8rste skritt. Jeg ville s\u00e5 gjerne g\u00e5 jeg og n\u00e5r jeg s\u00e5 broren min gjorde det, og lykken var stor for b\u00e5de meg og famiilen min da jeg endelig klarte det etter mye trening. \r\n\r\nSelvom jeg mange ganger har v\u00e6rt utrolig sint og lei meg for at dette skjedde, vil jeg ikke bebreide noen for det jeg ble utsatt for. Hadde jeg blitt tatt ut med keisersnitt bare ett kvarter (ikke det engang) tidligere f\u00f8r legene kom, hadde jeg sannsynligvis aldri f\u00e5tt denne skaden i hjernen. \r\nMen jeg lever, jeg har det utrolig bra i livet mitt med FANTASTISKE mennesker rundt meg! Selv om jeg ikke f\u00e5r til alt det andre f\u00e5r til, f\u00f8ler jeg at jeg er like \"normal\" som dem uansett, men jeg m\u00e5 ofte finne andre l\u00f8sninger for \u00e5 kunne gj\u00f8re ting som andre kan. Det er i noen situasjoner hvor jeg ikke f\u00e5r til ting at CP-en er fortvilende, men jeg lever, og det takker jeg legene for. De ga ikke opp og gjorde en STOR innsats for \u00e5 redde livet mitt!","name":"Eva Marthea","pic":"4bf53edd812ba816191a90fdc15b272b.jpg"}
{"title":"Ble hetset under hjerteoperasjon","text":"Da jeg var 49 fikk jeg akutt blodpropp og ble kj\u00f8rt til sykehuset for utblokking. Under operasjonen var legen tydelig irritert p\u00e5 meg uten noen grunn, han trykket et instrument mot \u00f8yet mitt s\u00e5 hardt at jeg ble p\u00e5f\u00f8rt kraftig bl\u00e5tt \u00f8ye og s\u00e5r i bakhodet.jeg ble usikker p\u00e5 operasjonlegen og s\u00f8kte \u00f8yekontakt med assistenten som var tydelig ber\u00f8rt. Etter operasjonen fikk jeg noen piller som jeg tygget og svelgte, dette f\u00f8rte til at jeg kastet opp og legen ristet p\u00e5 hodet av \"idioten\" som tygget pillene. Pleierene p\u00e5 sykehuset ble veldig opptatt om jeg hadde vert i slosskamp noe jeg benektet og sa jeg ikke ante hvorfor jeg hadde bl\u00e5tt \u00f8ye.\r\nI ettertid har jeg angret p\u00e5 at jeg ikke sa ifra fordi ingen som ligger halveis i sjokk under en hjerteoperasjon fortjener en slik behandling, dessuten var jeg takknemmelig for \u00e5 bli frisk. Jeg retter en hjertelig takk til ambulansepersonellet for en fantastisk menneskelig og god \u00e5 trygg behandling.","name":"Egil","pic":""}
{"title":"Bundet til rullestol etter banal feildiagnose","text":"V\u00e5r datter fikk diagnosen \"fjerde barnesykdom\" av en udugelig lege ved en helsestasjon i 1997. Den riktige diagnosen var encephalitt, alts\u00e5 hjernebetennelse. Legens unnskyldning var at det var s\u00e5 sjelden at det ikke kunne forventes at han skulle skj\u00f8nne hva det var. Pasientskadeerstatningsnemda sa det samme, selv om v\u00e5rt sakkyndige vitne, en professor i infeksjonssykdommer, mente legen hadde handlet uforsvarlig ved ikke \u00e5 henvise oss videre til sykehus. Den som stilte riktig diagnose var en legevenn av oss som skj\u00f8nte det med en gang jeg beskrev symptomene over telefonen. Dessverre var dette en dag for sent. N\u00e5 sitter min datter der og sikler i en rullestol, avhengig av hjelp til alle av livets aktiviteter, og som en kasteball i NAV. \r\nDette skyldes ikke politikerne alene. Vi er inngrodd i et system av likhet, der alle skal f\u00e5 sjansen. Alt for mange kommer seg gjennom legestudiet og f\u00e5r jobb i et helsesystem som ikke verdsetter kvalitet og suksess. \r\nDet er bare j\u00e6vla trist \u00e5 bo i Norge.","name":"Jon","pic":""}
{"title":"Det gikk vist ikke \u00e5 behandle det...!","text":"Ja, apropos legetabber og d\u00e5rlig helsevesen... \r\nHelt siden jeg var liten har jeg slitt med hodepine og migrene. Dette ligger ikke i familien min, men jeg er n\u00e5 s\u00e5 uheldig \u00e5 slite med det. Mitt st\u00f8rste problem er faktisk \u00e5 bli trodd av legene! Jeg kan ligge s\u00f8vnl\u00f8s i flere d\u00f8gn, jeg orker ikke st\u00e5 opp, jeg orker ikke spise, jeg orker ikke lyder, jeg orker overhode ingen form for lys. \r\n\r\nJeg begynte \u00e5 g\u00e5 mye til diverse \u00f8yeleger for \u00e5 f\u00e5 kartlagt hva som er galt, da synet mitt har etterhvert ble kraftig redusert. Etter 2 \u00e5r klarte de \u00e5 finne ut hva som er galt. Hvorfor det tok \u00f8yeleger og optikere s\u00e5 lang tid \u00e5 finne ut hva som feilte meg kan man jo bare undres p\u00e5... Jeg har egentlig et ekstremt svakt og d\u00e5rlig syn, men \u00f8ynene mine har opp igjennom \u00e5rene klart \u00e5 tilpasse seg slik at jeg klarer \u00e5 se. N\u00e5 er \u00f8ynene og musklene rundt utslitt og til dels \u00f8delagte, og synet mitt svinner hen. Jeg sliter s\u00e5 fryktelig med migrenen p\u00e5 grunn av det svekkede synet som jeg har hatt tydeligvis hele livet.\r\n\r\nHadde jeg f\u00e5tt behandling for synet som liten hadde jeg nok aldri slitt s\u00e5 mye med migrene. N\u00e5 kommer jeg til \u00e5 til miste synet f\u00f8r jeg blir 25, og jeg vil ha kraftig migrene hele livet. Hva jeg f\u00e5r for migrenen, inntil videre? Resept p\u00e5 paracet.","name":"Nadia","pic":"6b367faaa79203efbe248948a82ecd93.jpg"}
{"title":"Operert feil side","text":"Dette er en kjempe liten sak iforhold til mange andre, men dette er en stor sak for meg.\r\nNoen \u00e5r tilbake fikk jeg problemer i underlivet. Dette skulle v\u00e6re en enkel operasjon, og n\u00e5r de skulle operere meg hadde legene operert feil side.Dette har n\u00e5 f\u00f8rt meg til \u00e5 f\u00e5 konstant smerte i underlivet og m\u00e5 ta smertestillende veldig ofte.\r\nN\u00e5r n\u00e5 eg pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 erstatning eller jornalene mine f\u00e5r jeg ikke dem. P\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 jornal f\u00e5r jeg ikke vunnent saken om erstatning.","name":"Bilal","pic":""}
{"title":"unsatisfatory ......","text":"I must say health system in norway is very irritating, emergency here takes a patient in pain after 1-7 hours of waiting time. More commenly i have observed that if a patient have no fever it means he\/she is not sick. the only check is fever. The more fever the the more priority in queue.....In my study norway have the most updated equipment to diagnose, but sorry to say a very incompetent staff to handle diseases and patients. I hear many from my friends and friends of friend many instance when doctor was unable to diagnose the infection and later they become severe infections. At least i am not happy or feel healthy with the services of health system despite it is free but not at all free......","name":"nk","pic":""}
{"title":"Totalt blind p\u00e5 begge \u00f8yne","text":"Min s\u00f8nn p\u00e5 13 ble f\u00f8dt for tidlig, Han l\u00e5 i kuv\u00f8se,men var en av de heldige uten noen form for \"men\",han var helt frisk. Men s\u00e5 skjer det fatale at man ikke sjekker \u00f8ynene godt nok ved en kontroll da han var ca 3 mnd ,Resultat: Total netthinne avl\u00f8sning p\u00e5 begge \u00f8yne,og totalt blind. Et voldsomt sjokk og en tung tid. Mye frustrasjon i dag for en blind ten\u00e5ring,men en velfungerende \"herre\" som er aktiv med idrett og musikk i dag. Vi valgte de positive mulighetene i situasjonen. Viktig \u00e5 gripe tak i det som er positivt og se de mulighetene som finnes for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli passiv og deprimert. Det er absolutt ikke enkelt,mye gr\u00e5t og tunge stunder, det er knallhard jobb og \u00f8nske om en positiv innstilling til livet som har hjulpet oss til \u00e5 takle motgangen s\u00e5 godt vi kan til \u00e5 ha et positivt liv.","name":"T.Borthen","pic":""}
{"title":"Hvem kan hjelpe oss!!!!!","text":"For syv \u00e5r siden f\u00f8dte min kone v\u00e5rt andre barn og fikk bekkenl\u00f8sning. Hun hadde store smerter og vanskelig for \u00e5 bevege seg. Behandlingen hun fikk var fysioterapi. Hun ble litt bedre men har sikkert hatt 100 behandlinger. Hun har v\u00e6rt helt ute av arbeidslivet i alle disse \u00e5rene, og er n\u00e5 37 \u00e5r gammel. For to \u00e5r siden ble hun s\u00e5 d\u00e5rlig at hun i perioder ble sengeliggende. Forsatt er fysioterapi det eneste som tilbys av helsevesenet. I mars 2010 ble tilstanden enda forverret, r\u00f8nken+ MR blir tatt og en revmatolog er sikker p\u00e5 at hun lider av revmatisme. Vi s\u00f8ker via revmatolog om \u00e5 f\u00e5 en utredning p\u00e5 sykehus. Vi f\u00e5r tilsammen tre avslag fra dem med tilbakemeldig om at hun er for syk for \u00e5 komme til behandling der???. Etter 6 \u00e5r med misslykket fysioterapi er dette fremdeles det legene tilbyr. Etter en fysioterapitime i mai 2011 er hun n\u00e5 s\u00e5 d\u00e5rlig at hun m\u00e5 ligge i sengen \u00e5 hvile 4 ganger om dagen. N\u00e5 har jeg sendt saken til Fylkeslegen som et siste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en utredning p\u00e5 et sykehus....det eneste vi vil er \u00e5 komme til en utredning!, men vi f\u00e5r ikke lov av sykehuset...hvorfor?\r\nFamilielivet lider veldig under at min kone\/mammaen til to sm\u00e5 gutter g\u00e5r med konstante store smerter hele tiden.....dette klarer vi snart ikke mere av, hjelp oss!!!!!!","name":"J\u00f8rn Solheim","pic":""}
{"title":"Obs, glemte vist \u00e5 fortelle om kreften","text":"I 2006 d\u00f8de min mor av en alvorlig kreft diagnose, som p\u00e5r\u00f8rende og i en alder av 33 \u00e5r hadde jeg n\u00e5 mistet begge mine foreldre. I etterkant av dette d\u00f8dsfallet fikk jeg ingen oppf\u00f8lgning av helsevesenet. Etter \u00e5 ha sittet uker ved min mor sin sengekant for \u00e5 se livet ebbe ut av henne, ikke minst 1,5 \u00e5rs intense \u00e5r med d\u00f8dskampen hennes og den fortvilelsen en selv ogs\u00e5 m\u00e5 takle. Den dagen hun d\u00f8de sto jeg alene tilbake for \u00e5 takle sorgen, tomheten og sp\u00f8rsm\u00e5lene til meg og mine barn\u0085. Min stefar ble forvirret og deprimert etter hennes d\u00f8dsfall. I 3 \u00e5r ble tilstanden hans verre. Han ble dement, mistet vekt, deprimert og psykisk ustabil. Nok en gang satt jeg med omsorgen alene for en syk person, det gikk minst 2 \u00e5r f\u00f8r jeg ble h\u00f8rt av legen og fikk han inn til observasjon. Er ble han godt ivaretatt og mange pr\u00f8ver ble tatt. Han fikk plass p\u00e5 et aldershjem men ble stadig d\u00e5rligere. Etter 2 \u00e5r og 8 mnd kommer det fram at han i 2006 var og tok en pr\u00f8ve fordi han hadde bl\u00f8dninger ved vannlating. Det viste seg at denne pr\u00f8ven hadde p\u00e5vist kreft, men han ble aldri innkalt til videre behandling\u0085 Jeg trodde han hadde gjennomg\u00e5tt denne personlighetsforandring pga tap av sin kone, s\u00e5 viser det seg at han egentlig har spredning av kreft i hele kroppen inklusivt hjernen\u0085 han d\u00f8de i 2009\u0085av en kreft type som egentlig latt seg lett behandle.","name":"L.M","pic":""}
{"title":"Prostatakreft. Informasjonssvikt","text":"Langsom PSAstigning etter operasjon 1998 som indikerte gjenv\u00e6rende kreftceller, lokalt residiv. Str\u00e5leterapi indisert, men utilgjengelig med krav om positiv vevspr\u00f8ve. Str\u00e5leterapi av lokalt residiv basert p\u00e5 moderne diagnostik forlengst etablert i andre sammenlignbare land. Selvp\u00e5lagt ventetid p\u00e5 at helsenorge skulle komme diltende etter med adekvat behandling. Sommeren 2002 var PSA 1,1, og v\u00e5get ikke \u00e5 vente lenger. Kurativ str\u00e5leterapi ble opps\u00f8kt i Tyskland. Jeg var da ukjent med at denne behandlingen var etablert ved Radiumhospitalet syv m\u00e5neder tidligere. Total informasjonssvikt medf\u00f8rte at behandlingen ble gjort utilgjengelig. Syv m\u00e5neder venting i uvisshet med kreft i kroppen der man f\u00f8lte kreftcellene spilte russisk roulett var en mental tortur. Heldigvis kom mitt initiativ med behandling i utlandet tidsnok til helbredelse. Venting i uvisshet p\u00e5 informasjon om behandling kunne ha medf\u00f8rt uhelbredelig kreft. Eget initiativ og 150.000 kr. har gitt meg min helbred som jeg hadde hatt krav p\u00e5 ved spesialistsykehus her i landet. Det er s\u00f8kt Pasientskadeerstatningen om \u00f8konomisk kompensasjon som f\u00f8lge av at jeg ble offer for grov informasjonssvikt. Avslag med begrunnelse i en tidligere s\u00f8knad om str\u00e5leterapi som ble avvist. Skremmende at ogs\u00e5 Helsetilsynet godtar frav\u00e6r av informasjon mellom sykehusniv\u00e5er ved \u00e5 hevde at formidling er en sak for spesialistsykehuset. Skuffet og desilisjonert tidligere kreftpasient.","name":"Odd Aasen","pic":""}
{"title":"Feilvurdering av lege","text":"En venninne og jeg m\u00e5tte i v\u00e5r haste til legevakten fordi hun hadde besvimt gjentatte ganger, og hadde smerter i mageregionen. Hun var veldig d\u00e5rlig, kastet opp og kunne knapt st\u00e5 av egne krefter. Vi pr\u00f8vde f\u00f8rst \u00e5 ringe en fastlege i omr\u00e5det, men siden vi bodde midlertidig i denne byen, nektet de oss \u00e5 komme dit. De ba oss ringe og avtale med egen fastlege, men fastlegen var ikke \u00e5 f\u00e5 tak i. Vi kj\u00f8rte dermed rett til legevakten selv om det var tidlig p\u00e5 dagen. Der ble vi nektet \u00e5 komme inn. Jeg ga gjentatte forklaringer om hvorfor dette var alvorlig nok for \u00e5 slippe inn p\u00e5 sykehuset, fordi fastlegen ikke ville ha oss, og at venninnen min slet med \u00e5 holde seg oppreist pga smertene. De ba oss dra til en beredskapslege. Denne legen er kjent i omr\u00e5det for \u00e5 ikke slippe inn noen med mindre de kan omtrent bevise at de holder p\u00e5 \u00e5 d\u00f8.. s\u00e5 \u00e5 dra dit ble ikke et alternativ. vi pr\u00f8vde da \u00e5 dra til en annen fastlege, som var min midlertidige lege i byen. De slapp oss til slutt inn til en annen kvinnelig lege etter en god del mas! Der ble det stilt et par sp\u00f8rsm\u00e5l, ingen pr\u00f8ver ble tatt, og legen sa hun kanskje hadde en mild halsbetennelse. hun fikk en mild og kort antibiotikakur, og ble sendt hjem. hun skulle ringe om det ble v\u00e6rre.\r\nsent p\u00e5 kvelden ringer venninnen min meg og strigr\u00e5ter, smertene er blitt sv\u00e6rt kraftige, hun klarer knapt \u00e5 snakke normalt fordi det er s\u00e5 vondt, og hun hadde kastet opp blod gjentatte ganger. p\u00e5 den tiden av d\u00f8gnet var heldigvis legevakten \u00e5pen, og vi r\u00e5kj\u00f8rte bort, og jeg gikk fast bestemt bort til disken og sa \"gi meg en lege, n\u00e5!\". denne legen tok oss heldigvis alvorlig og unders\u00f8kte faktisk venninnen min, og tok faktisk pr\u00f8ver. det viste seg heldigvis at hun bare var veldig gravid, og hadde sv\u00e6rt mange og kraftige symptomer! i tillegg til en sv\u00e6rt kraftig halsbetennelse. den f\u00f8rste legen som \"unders\u00f8kte\" henne hadde nemlig ikke reagert p\u00e5 at halsen hennes var dobbelt s\u00e5 stor som normalt. venninnen min hadde ogs\u00e5 nevnt til den f\u00f8rste legen at hun ikke visste om hun kunne v\u00e6re gravid, men likevel utf\u00f8rte legen ingen form for unders\u00f8kelse eller graviditetstest. at den siste legen var utrolig hyggelig og hjelpsom hjelp mye p\u00e5 helhetsintrykket, men \u00e5 avvise en 19 \u00e5r gammel jente med sv\u00e6rt kraftige magesmerter, som kaster opp blod, og ser ut som om hun skal dette sammen hvert sekund, og s\u00e5 ikke unders\u00f8ke henne? dette hadde heldigvis ikke et s\u00e5 alvorlig utfall som mange historier her, men dette kunne endt fullstendig galt om det hadde v\u00e6rt noe alvorlig! selv om det er to jenter p\u00e5 19 \u00e5r som kommer innom, ta dem alvorlig! folk kjenner som oftest sine egne kropper best, mye bedre enn leger som kun ser p\u00e5 dem fra avstand..","name":"Kamilla","pic":"9da9cfdfd773ca54403ccd17c5e1dc36.jpg"}
{"title":"\"Det er jeg som er lege.....\"","text":"Jeg gikk til legevakt en gang for \u00e5 f\u00e5 hjelp etter \u00e5 ha ligget hjemme med infuensalignende symptomer. Da jeg er vant med \u00e5 v\u00e6re litt syk, b\u00e5de vondt i hals og ellers sm\u00e5pjuskete, visste jeg veldig godt at det jeg N\u00c5 f\u00f8lte ikke var vanlig for \u00e5 v\u00e6re meg. I tillegg til feber hadde jeg slimete hoste og piping i brystet. Det sies at immunforsvaret mitt er sterkt, og n\u00e5r jeg f\u00f8r har hatt influensa har dette gitt seg etter et par dager.\r\nDenne gangen ble jeg bare verre og verre, og jeg kastet opp. Jeg er s\u00e5pass inneforst\u00e5tt med hva jeg kan gj\u00f8re for \u00e5 forebygge v\u00e6sketap og diverse, men f\u00f8lte jeg ville ha en sjekk siden jeg var redd for at dette kunne v\u00e6re noe alvorlig.\r\n\r\nJeg tok kontakt med legevakt, og der m\u00f8tte jeg en ung lege som ikke kjente meg fra f\u00f8r. Da jeg beskrev symptomene for han var han 100% sikker p\u00e5 at dette KUN var en halsbetennelse\/forkj\u00f8lelse. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 ymte fram at jeg kjente kroppen min s\u00e5pass godt at jeg burde vel vite n\u00e5r ting ikke f\u00f8ltes som normalt, jeg hadde jo tross alt v\u00e6rt forkj\u00f8let og hatt halsbetennelse tusenvis av ganger. M\u00e5ten han oppf\u00f8rte seg p\u00e5 gjorde meg bare sint. Han var veldig selvsikker i sin sak, dette var noe han var ekspert p\u00e5, og jeg som pasient hadde liksom ikke noe peiling. Hadde veldig lyst til \u00e5 si til han der og da at \"kanskje er du ekspert p\u00e5 kropp og helse, men n\u00e5r det gjelder min kropp s\u00e5 er det faktisk jeg som er ekspert\".\r\nHan tok verken sjekk eller blodpr\u00f8ver.\r\nJeg ble sendt hjem med noen tabletter som skulle lindre symptomene.\r\n\r\nEtter enda 2 dager hvor jeg ikke ble bedre, ble jeg s\u00e5 forbanna at jeg ringte \u00e5 forh\u00f8rte meg om hvordan man kunne enkelt finne ut om det var bakterie eller virus infeksjon jeg hadde i kroppen. Dette kan enkelt gj\u00f8res ved ett stikk i fingeren hvor man m\u00e5ler CRP og SR (senkning og infeksjon i kroppen).\r\n\r\nDisse pr\u00f8vene er forholdsvis lave.En CRP skal normalt v\u00e6re p\u00e5 8-10. Min var over 100. \r\n\r\nKontaktet p\u00e5 nytt legevakten da jeg begynte \u00e5 bli sliten i kroppen og ville gjerne tilbake p\u00e5 jobb. Kom til en ny legevakt. Fortalte situasjonen, men sa at jeg ville at hun skulle ta pr\u00f8ver av meg bare for \u00e5 utelukke at det ikke var noe. Jeg fortalte at jeg mistenkte \"lungebetennelse\" da jeg h\u00f8rte piping i brystkasse ved hoste og pusting, pluss all slim som kom opp ved host.\r\nHun mente at det ikke var noe, for ved lytting i stetoskop kunne hun ikke h\u00f8re noen bilyder.\r\nFikk allikevel gjennomslag for \u00e5 ta pr\u00f8vene. Det skadet jo ingen, likevel, som vi kom frem til.\r\n\r\nHun ble like forbauset hun da hun fant ut at blodpr\u00f8vene faktisk var forh\u00f8yet. Hun skrev ut antibiotika umiddelbart, og noen dager etter var jeg p\u00e5 bedringens vei.\r\n\r\nI ettertid har jeg l\u00e6rt meg at man m\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 sine krav n\u00e5r man lever i helsevesenet som pasient, og man b\u00f8r vite sine rettigheter p\u00e5 forh\u00e5nd om mulig.","name":"Solfrid","pic":""}
{"title":"Kreft","text":"Min far fikk kreft i tykktarmen som 54-\u00e5ring. Ble friskmeldt etter operasjon og cellegift. Var med i forskningsprosjekt hva gjelder cellegift.........\r\nSpredning til lever ett og et halvt \u00e5r senere. Ble friskmeldt etter operasjon og cellegift.\r\nSpredning til lunger ett og et halvt \u00e5r senere. Ble friskmeldt etter operasjon og cellegift.\r\nEtt \u00e5r etter dette f\u00e5r han ekstremt sterke smerter i rygg og hofter.\r\nEtter lang tid med disse smertene kontakter han lege som gir han paralgin forte og sier at det er prolaps.\r\nTablettene virker ikke. Men han pr\u00f8ver \u00e5 holde ut f\u00f8r han kontakter lege igjen. \r\nHan f\u00e5r ikke engang komme inn til lege, f\u00e5r bare beskjed om \u00e5 kontakte fastlegen sin.....\r\nDette ble gjort med ventetid og ventetid for henvisning fra fastlegen......Da har han hatt kreft i 5 \u00e5r, med flere spredninger.\r\nFLERE leger overser det vi i familien frykter. Det er spredning til skjelettet.\r\nHvordan er det mulig?\r\nDet verste som etterlatt er de smertene min far hadde det siste halve \u00e5ret han levde da han ikke ble tatt p\u00e5 alvor til tross for kreft med spredning i l\u00f8pet av 5 \u00e5r.\r\nDen nest verste er tanken p\u00e5 fors\u00f8ksprosjektet han takket ja til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5.\r\nHans opprinnelige kreft var ikke kommet langt. \r\nFikk han placebo eller fikk han en cellegiftkur som ikke var tilstrekkelig forsket p\u00e5?\r\nJo, han sa ja til \u00e5 v\u00e6re med i prosjektet, men fikk han nok info om hva det innebar???","name":"Meg","pic":""}
{"title":"ja","text":"mamma mistet 2-3 \u00e5r pga overdose av str\u00e5lebehandling ... alle g\u00e5r fri utenom oss. men aker var flinke, utenom ferskelegen som kunne alt, men ingenting. kanskje lurt \u00e5 ha en internkontroll av alle ansatte av \u00e5 til. det har iallefall vi. hilsen brannmann i oslo","name":"Stian","pic":""}
{"title":"Avvist p\u00e5 legevakta i Oslo..","text":"Faren min d\u00f8de or 3 \u00e5r siden, av legetabbe..\r\nHan dro p\u00e5 legevakten med moren sin, da hadde han v\u00e6rt d\u00e5rlig lenge dvs, ALLE symptomene p\u00e5 hjernebl\u00f8dning.. Moren hans ville de skulle ta r\u00f8ngten av hodet hans, men de kunne garantere det var absolutt ingenting galt med hodet hans, men han hadde f\u00e5tt et virus! Noen dager seinere ant jeg han bevistl\u00f8st i sofaen, etter 5 mnd sykehusopphold d\u00f8de han!\r\nTil og med legene og overlegene vi snakket med ba oss om og saks\u00f8ke legevakta. Hvis de bare hadde tatt MR av faren min, hadde han mest sannsynelig v\u00e6rt her i dag<3!","name":"Sandra","pic":""}
{"title":"2\u00c5r og brukket arm","text":"Da min s\u00f8nn var 2\u00e5r sommeren 2008 datt han p\u00e5 trampolinen. Han hylte p\u00e5 en m\u00e5te jeg aldri hadde h\u00f8rt f\u00f8r og holdt seg p\u00e5 armen. Dette var en fredags ettermiddag,s\u00e5 jeg ringte legevakta. Da vi kom opp ble vi sendt direkte til r\u00f8nken. Bildene viste ingen brudd i f\u00f8lge legen. Min s\u00f8nn skrek forsatt noe som ikke er vanligt for han. Legen la p\u00e5 en st\u00f8ttebandasje og sendte oss hjem. S\u00f8nnen min skrek hele helgen. N\u00e5r f\u00f8rst han sovnet vaknet han i et smerte skrik for hver bevegelse. Mandags morgon ringte jeg sykehuset og krangle meg til en ny time med r\u00f8nken. Forsatt ingen brudd i f\u00f8lge legen. Jeg forklart situasjonen og tryglet dem om \u00e5 gipse armen hans s\u00e5 han kunne f\u00e5r litt bedre st\u00f8tte en st\u00f8ttebandasjen. Det endte med at jeg betalte for gipsen av egen lomme,noe mann ikke skal gj\u00f8re p\u00e5 barn under 12\u00e5r. S\u00f8nnen min sovnet som en sten den dagen,og man merket at han hadde det mye bedre. Torsdagen fikk jeg en telefon om \u00e5 komme opp p\u00e5 sykehuset igjenn. Da hadde di f\u00e5tt noen eksperter til \u00e5 se p\u00e5 bildene p\u00e5 et morgen m\u00f8te,og di fann ett brudd i albuen. Om jeg ikke hadde f\u00e5tt legene til \u00e5 ta gips p\u00e5 armen hans hadde han g\u00e5tt 6dager med brukken arm. Jeg stiller det p\u00e5 lik linje med tortur. Han gikk 2dager med brukken arm uten noe st\u00f8tte. Det gj\u00f8r forsatt vondt \u00e5 tenke p\u00e5. At legene ikke kan h\u00f8re p\u00e5 foreldrene som kjenner barnet best. Jeg viste det var noe galt,sia min s\u00f8nn ikke har for vane \u00e5 skrike over sm\u00e5 skrammer...","name":"Amalie","pic":""}
{"title":"Brudd i nakken","text":"Jeg falt, for to \u00e5r siden av en trampoline, hvor jeg landet p\u00e5 pannen, p\u00e5 grasset, uten \u00e5 ta meg for med hendene. Dette resulterte i to brudd i nakken, i den \u00f8verste virvelen, C1, ogs\u00e5 kalt atlas. Jeg klarte bevege p\u00e5 meg, men klarte ikke g\u00e5 p\u00e5 grunn av store smerter i rygg og nakke. Det ble f\u00f8rst tatt r\u00f8ngten av nakken, hvor det ikke ble p\u00e5vist brudd. Derfor ville legen ta en bevegelsestest (eller hva det kalles, p\u00e5 meg), hvor hun tok av meg nakkekragen jeg hadde f\u00e5tt p\u00e5 meg n\u00e5r jeg ble hentet av ambulansen. Jeg m\u00e5tte deretter b\u00f8ye hodet forover, bakover og til begge sidene. Siden jeg hadde s\u00e5 vondt, ble det derfor besluttet \u00e5 ta b\u00e5de MR og CT av nakken. Her viste det seg at jeg hadde to brudd p\u00e5 \"hver side\" av C1 virvelen. Bruddet var alts\u00e5 stabilt, og ingenting var \"forskj\u00f8vet!\" Da en annen lege kommer for \u00e5 si at jeg har brudd i nakken, legger han til at blir det bevegelse i bruddene, s\u00e5 kunne jeg bli lam og i verste fall d\u00f8. Jeg var heldig som hadde overlevd, fordi det var det sjeldent man gjorde, med brudd s\u00e5 h\u00f8yt oppe.\r\nJeg er glad jeg verken er lam, eller d\u00f8, men jeg reagerer p\u00e5 bevegelighetstesten som ble tatt. For det f\u00f8rste, et CT eller MR bilde er mye tydligere enn et r\u00f8ngten bilde. Det kommer ogs\u00e5 inn en person som har landet p\u00e5 panna, uten \u00e5 tatt seg for med hendene. Burde ikke da alle bilder blitt tatt for \u00e5 forsikre at det ikke er brudd i nakke eller rygg?\r\nKort tid etter at legen har tatt av meg nakkekragen, og f\u00e5tt meg til \u00e5 bevege hodet i alle retninger, f\u00e5r jeg beskjed om at bruddene m\u00e5 holdes stabilt, hvis ikke kan jeg bli lam eller jeg kan d\u00f8.\r\nMine foreldre ville gjerne snakke med legen som valgte og ta av meg nakkekragen, om hvorfor de ikke tok CT og MR f\u00f8r de konkluderte med noe som helst. Hun svarte at hun hadde r\u00e5df\u00f8rt seg meg sin overordnede, om at det var det riktig \u00e5 gj\u00f8re. Men legger til; \"Men jeg har l\u00e6rt veldig mye av dette da.\"\r\nJeg har ogs\u00e5 snakket med flere leger, fysioterapeuter osv om det som hendte meg p\u00e5 sykehuset, og alle har sagt at de synes det h\u00f8res rart ut at de tok bevegelsestest av en som kommer inn slik jeg gjorde, og som ikke kunne g\u00e5.\r\nJeg kom heldigvis ganske lett fra det, men jeg lever fortsatt med store nakke og ryggskader, og er kun 22 \u00e5r. Jeg sitter da stadig og undrer p\u00e5 om dette kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt dersom legen ikke hadde tatt av meg nakkekragen? Burde ikke CT og MR blitt tatt uansett?","name":"Maud Christine Langkaas","pic":""}
{"title":"Legene sa at ingenting var galt - \u00f8dela flere \u00e5rs skolegang","text":"Dette er heller ikke like alvorlig som de fleste av de andre historiene, men jeg forteller min historie ogs\u00e5. \r\nDet startet i 1. klasse p\u00e5 videreg\u00e5ende. jeg var sliten, tr\u00f8tt, og hadde utrolig mange forskjellige syptomer. Gikk til legen, og ingenting var galt. i starten av 2. klasse, fungerte jeg ikke, og dro til legen igjen, hadde smerter i magen, konstant kvalm, forferdelige smerter halsen hele tiden og konstant krafig migrene. De trodde f\u00f8rst jeg hadde svineinfluensa - de hadde ingen peiling. Jeg gikk derfor til en annen lege, tok utallige blodpr\u00f8ver, og sa hele tiden at det var sm\u00e5ting. dette skjedde hos s\u00e5 utrolig mange forskjellige leger, og jeg gikk til leger ca 2 ganger i uken, til alle forskjellige legesentre. de ga meg alle diognosene fra astma, svineinfluensa, psykiske problemer, lever-problemer, at jeg var allergisk mot melk, osv osv. men aldri fant de noe stort. m\u00e5tte v\u00e6re sengeliggende i 1 \u00e5r. Jeg trodde hele tiden at det var kyssesyken. Dette gikk da utover skolegang. Var ikke p\u00e5 skolen hele 2 klasse, og siden jeg ikke hadde noe \"diagnose\" trodde ingen l\u00e6rere p\u00e5 meg, venner eller familie p\u00e5 meg. Det er her det begynte \u00e5 g\u00e5 over til en psykisk sykdom. Dette ble vanskelig, umotiverende og utrolig t\u00f8ft. \u00c5 bare v\u00e6re syk et helt \u00e5r, uten at noen tror p\u00e5 deg er ikke like lett som man kan tenke seg. Dette f\u00f8rte til at jeg ikke fikk karakter i noen av fagene p\u00e5 skolen og jeg m\u00e5tte ta et fri\u00e5r etter 2. klasse. Dette \u00f8delegger planer og \"inviterer\" til et til \u00e5r sengeliggende. 1 \u00e5r senere, 2 \u00e5r etter at jeg hadde blitt syk, f\u00e5r jeg beskjed om at det hadde v\u00e6rt kyssesyken. da hadde jeg allerede tatt dette fri\u00e5ret, og flere \u00e5r p\u00e5 skolen ble bortkastet. istedenfor at legene hadde gitt meg denne diagnosen med en gang jeg fikk den, og trodd p\u00e5 meg. n\u00e5, 3 \u00e5r senere er det fortsatt kjempevanskelig, men ble ordentlig frisk for 2 mnd siden. N\u00e5 begynner ting \u00e5 falle p\u00e5 plass, men det er utrolig irriterende og urovekkende at jeg har \"kastet bort\" 3 \u00e5r av min udannelse fordi legen ikke trodde p\u00e5 meg. Ting vil aldri bli det samme, og har ikke like mye kompetanse som de andre p\u00e5 min alder.","name":"C","pic":""}
{"title":"Hva skal vi med en frisk h\u00e5nd da ??","text":"En liten sak for mange, men en stor sak for meg.\r\nI forbindelse med en fotball trening i 1994 hvor jeg sto i m\u00e5l, kom jeg uheldigvis til \u00e5 knuse h\u00e5ndleddet, \u00e5 da mener jeg knust, den ene leddkulen var helt borte, jeg ankom sykehuset etter ca 30 min, \u00e5 alt s\u00e5 bra ut, men s\u00e5 skjer det saker \u00e5 ting, f\u00f8rst lurte de p\u00e5 om operasjon var n\u00f8dvendig, nei sa de, ble gipset, s\u00e5 gikk det noen \u00e5r med en h\u00e5nd som ikke fungerte, ble da anbefalt av ortoped p\u00e5 sykehuset \u00e5 operere, garantert 95% fikset h\u00e5nd, jeg er n\u00e5 operert 3 ganger, har daglig smerter i h\u00e5nden, f\u00e5r ikke b\u00f8yd den, \u00e5 m\u00e5 g\u00e5 med et ben inne i leddet avkappet for \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 vri h\u00e5nden. Var hos ortoped i sverige og han fortalte at han i sin lange karriere ikke hadde sett et slikt inngrep tidligere, for det stammet ifra l\u00e6reb\u00f8kene langt tilbake i tid, aldri brukt i Sverige. Gikk til pasientskade erstatning og fikk hjelp derifra, hvor de p\u00e5st\u00e5r at jeg mest sannsynlig har krav p\u00e5 erstatning, men i en sak ville de vitne imot meg siden inngrepet faktisk fantes.\r\nHele greia er en javla komedie, hvor jeg som menneske \u00e5 pasient ikke blir tatt vare p\u00e5, det koster meg store smerter i h\u00e5ndleddet bare \u00e5 skrive dette.\r\nAlt for mange har opplevd v\u00e6rre ting enn meg, \u00e5 det er helt vanvittig, men uansett s\u00e5 er h\u00e5nden min \u00f8delagt for bestandig.\r\n\r\nSvein Erik","name":"Svein Erik \u00d8ien","pic":""}
{"title":"For h\u00f8y dose cellegift","text":"Min far hadde lymfekreft og fikk ved to anledninger feil og for stor dose cellegift som kroppen hans ikke taklet. Han d\u00f8de som f\u00f8lge av dette kun kort tid etter feilbehandlingen. Han ble bare 63 \u00e5r gammel. Vi har snakket om \u00e5 g\u00e5 videre med dette, men har funnet ut at jobben og at det ikke bringer far tilbake ikke er verdt det!","name":"Bj\u00f8rn","pic":""}
{"title":"Fikk medhold i pasientskadenemda","text":"Opplevde seksuelt overgrep av en pleier ved innleggelse p\u00e5 et psykriatisk sykehus. De andre ansatte hadde mistanke om hva som foregikk, men tok ikke aff\u00e6re. Jeg anmeldte pleieren og han ble d\u00f8mt til ubetinget fengsel i 6 mnd. S\u00f8kte s\u00e5 NPE om erstatning for behandlingssvikt, og fikk avslag... Klagde til pasientskadenemda og fikk her medhold. N\u00e5 er jeg inne i prosessen med utm\u00e5ling av erstatningssummen, men ogs\u00e5 her kan det bli tvist. Vil bare si til alle som har opplevd svikt fra helsevesenet om \u00e5 ikke gi seg. Sykehusene m\u00e5 ta ansvar!","name":"S","pic":""}
{"title":"Kronisk lam i tunga","text":"Jeg m\u00e5 begynne med \u00e5 si at dette ikke er kritikk til tannlegen som p\u00e5f\u00f8rte meg alle disse smertene og lidelsene, dette er kritikk til alle de 30 tannlegene og legene jeg har bes\u00f8kt i ettertid i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 rettet opp skadene igjen, og f\u00e5 erstatning for det.\r\n\r\nKort fortalt skulle tannlegen sette bed\u00f8velse i munnen min i forbindelse med boring av et hull. Det hele gikk fryktelig galt, da tannlegen r\u00e5kte \u00e5 sette bed\u00f8velsen rett i en nerve. Det hele resulterte i at jeg gikk 1 mnd med smerter, lammelser og nummenhet i halve ansiktet, inkludert tungen.\r\nFor ansiktets del gikk det meste over etter 1 mnd. Men jeg sitter fortsatt igjen og er 50% lam i tungen. Jeg kan ikke smake p\u00e5 den aktuelle siden, og jeg biter meg stadig vekk da jeg ikke har f\u00f8lelse p\u00e5 den siden. \r\n\r\nJeg har f\u00e5tt h\u00f8re av samtlige leger jeg har bes\u00f8kt senere at dette er ekstremt sjeldent, og dessverre heller ingenting \u00e5 gj\u00f8re noe med... Men det kunne ha blitt gjort noe med fikk jeg vite, hadde ikke legene utsatt behandlingen min et halvannet \u00e5r. Noen erstatning har jeg heller ikke f\u00e5tt. Noen forklaring p\u00e5 hva som gikk galt har jeg heller ikke f\u00e5tt. N\u00e5 har jeg g\u00e5tt slik i 3 \u00e5r, og kommer heller aldri til \u00e5 f\u00e5 tilbake smaken.","name":"Nadia","pic":"e7063cfd3f372bd2c78962c727fc1068.jpg"}
{"title":"Legen unnlot og fortelle hva som feilte meg","text":"Da min eldste datter var ett \u00e5r, ble jeg veldig syk og mistet kreftene. Jeg ble sykemeldt fra min jobb som ridel\u00e6rer i 2 uker. Da disse 2 ukene var g\u00e5tt, ble jeg friskmeldt, enda jeg fortalte legen at jeg ikke f\u00f8lte meg bra. Han sa at det er slitsomt \u00e5 v\u00e6re alen e med sm\u00e5 barn, og at det var grunnen til at jeg f\u00f8lte meg s\u00e5 sliten. Jeg fikk beskjed om \u00e5 dra hjem og legge meg p\u00e5 sofaen og hvile! (Med ett barn p\u00e5 ett \u00e5r...kan man ikke hvile seg p\u00e5 sofaen...!)Jeg holdt ut i jobben min i flere uker, men musklene mine sviktet mer og mer, og da jeg til slutt ikke kunne holde rundt oppvaskb\u00f8rsten uten \u00e5 miste taket sa jeg opp min stilling. Jeg begynte \u00e5 f\u00e5 muskelkramper , og f\u00f8lelsen av at armer og bein visna vekk om natta. Jeg opps\u00f8kte legen igjen med en lang liste med pr\u00f8ver som min s\u00f8steer som er sykepleier mente jeg burde ta. Da lo legen av meg! Han mente tydeligvis at det var un\u00f8dvendig! Lista fra min s\u00f8ster inneholdt ogs\u00e5 pr\u00f8ver for kyssesyke, noe hele familien hadde mistenkt hele tiden, men legen hadde avvist pga min alder. Jeg var 22 \u00e5r, og i f\u00f8lge ham for gammel til \u00e5 f\u00e5 kyssesyke. Men til daglig jobbet jeg med barn og unge, og kyssesyken var veldig utbredt p\u00e5 skolene i n\u00e6rheten av ridesenteret jeg jobbet ved.\r\nHan tok motvillig noen pr\u00f8ver av meg, og da jeg ringte tilbake noen dager senere fikk jeg beskjed om at dete ikke feilte meg noe. Min s\u00f8ster ba meg da om \u00e5 forlange \u00e5 f\u00e5 se pr\u00f8veresultatene. S\u00e5 jeg ringte legekontoret igjen, og fikk da beskjed om at jeg m\u00e5tte komme ned og snakke med legen personlig. Da jeg kommer til samtale, f\u00e5r jeg faktisk beskjed om at jeg har kyssesyken og ett muskelvirus! Hadde han bare tatt disse testene f\u00f8r jeg sa opp jobben min, s\u00e5 hadde jeg fremdeles hatt en jobb, og sykepenger, og jeg hadde selvf\u00f8lgelig hvilt meg slik som man skal n\u00e5r man kyssesyken. Siden jeg stod syk i jobb, tok det over ett \u00e5r f\u00f8r jeg begynte \u00e5 kvikne til...\u00c5 b\u00e6re en b\u00f8tte vann p\u00e5 10 liter, var nesten umulig ett \u00e5r etterp\u00e5 husker jeg. S\u00f8steren min mente jeg burde anmelde legen...men jeg var for syk til og orke det.","name":"G.C.","pic":""}
{"title":"P\u00e5f\u00f8rt hjerneskade som resulterte i epilpsi","text":"Jeg er mamma til en jente som ble f\u00f8dt i 2003. Svangerskapet f\u00f8rl\u00f8p ellers vanlig helt frem til 2 dager for termin(ultralydterminen). Selv mente jeg at terminen hennes var 3 uker tidligere. Hadde veer som varte i 38TIMER. Ble satt p\u00e5 drypp, og dette fungerte ikke i det hele tatt. epiduralen funket heller ikke. M\u00e5tte f\u00e5 en annen som kunne sette epidural siden han f\u00f8rste alltid stakk feil. Jeg var s\u00e5 sliten at det bestemt at min datter skulle bli tatt med vakuum. S\u00e5 sagt s\u00e5 gjort.. jeg fikk henne ut, men med engang hun ble f\u00f8dt ble hun flyttet inn p\u00e5 et annet rom. Jeg spurte en av sykepleiene om hva kj\u00f8nnet var, fikk jeg ikke vite f\u00f8r ca 1 time etterp\u00e5. KOm opp p\u00e5 avdelingen, og vesla gr\u00e5t og gr\u00e5t.. Hele hodet var bl\u00e5tt etter vakummet.Ca 10 mnd fikk vi de f\u00f8rste tegnene p\u00e5 at hun hadde epilepsi..pr\u00f8ver ble tatt, og i november 2009 fikk vi diagnosen lennox-Gastaut. dette er en alvorlig epilepsidiagnose.Det verste er \u00e5 vite at hadde hun blitt f\u00f8dt tidligere hadde hun ikke hatt epilepsien. Jeg hater det norske helsevesen..","name":"Monica","pic":"d1dce6f92adcd8d549444f2c92434d9b.jpg"}
{"title":"Ble avfeid","text":"Har i mange \u00e5r v\u00e6rt plaget med kvalme og tidvis oppkast, og det jeg har trodd har v\u00e6rt matforgiftninger. Jeg ble 18 \u00e5r gammel sendt til gastroskopi og ultralyd av magen, men det ble ikke gjort noen funn. Legen p\u00e5 sykehuset fortalte meg, ganske irritert, at han var \"dritlei s\u00e5nne jenter som meg, som skulle slanke seg, kastet opp maten og klaget over kvalme n\u00e5r de s\u00e5 begynte \u00e5 spise!\" Videre sa han at han ikke kunne hjelpe meg med mine psykiske problemer. Dette var hard kost for en ung jente. Jeg har ALDRI slanket meg, eller kastet opp maten. Og jeg led i stillhet i mange \u00e5r. Etter at min f\u00f8rste s\u00f8nn ble f\u00f8dt fikk jeg sterke magesmerter og ringte til legevakten. Han sa at det h\u00f8rtes ut for han som et gallestensanfall, og at jeg m\u00e5tte ta det opp med fastlegen min. Jeg gjorde dette noen dager senere, og hun sa \"Jeg vet ikke hva dine magesmerter kommer av, men gallesten er det IKKE!\" Jeg legger til at jeg gjennom \u00e5rene har hatt flere episoder med sykehus innleggelser hvor jeg har ligget til observasjon med mistanke om blindtarmbetennelse, for s\u00e5 \u00e5 bli skrevet ut igjen med at \"du er frisk som en fisk\". Sommeren for to \u00e5r siden fikk jeg magesmerter igjen, og ble etter konsultasjon hos lege lagt inn p\u00e5 sykehus med hva de sa var \"en klassisk blindtarmbetennelse\". Smertene forsvant etterhvert, og legen konkluderte med at det var bra og skrev meg ut. F\u00e5 dager senere blir jeg alvorlig syk i utlandet, med sterke smerter og oppkast, og blir lagt inn p\u00e5 utenlands sykehus med en alvorlig gallebl\u00e6rebettennelse. Den er full av stener, og en stor sten p\u00e5 2,5x3 cm hadde kilt seg fast. Det endte med operasjon. Jeg ser i ettertid at mine problemer kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt dersom bare EN lege hadde tatt seg tid til \u00e5 unders\u00f8ke gallebl\u00e6ren med ultralyd. Kvnner blir s\u00e5 altfor ofte avfeid med at det er psykisk!","name":"Jannicke","pic":""}
{"title":"Overs\u00e5 brudd i ankel","text":"Etter en tur p\u00e5 fjellet der jeg var uheldig \u00e5 tr\u00f8 over ringte jeg legevakten, de kunne ikke gj\u00f8re noe s\u00e5 mandagen ringte jeg til legekontoret for \u00e5 f\u00e5 meg time. De ville ikke se meg, men siden jeg var sv\u00e6rt hoven og hadde store smerter kranglet jeg meg inn, jeg var redd for leddb\u00e5ndskade. N\u00e5r jeg endelig fikk se legen kjente hun p\u00e5 ankelen, satte en gassbind p\u00e5 og ba meg ta litt paracet for s\u00e5 \u00e5 begynne \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 den dagen etter (tirsdag). N\u00e5r tirsdagen kom hadde jeg en rutineunders\u00f8kele hos gynekolog. jeg kom inn p\u00e5 krykkene \u00e5 spurte \"er det her jeg f\u00e5r fikset ankelen?\". Gynekologen unders\u00f8kte ankelen og lurte p\u00e5 om jeg hadde v\u00e6rt i r\u00f8ntgen? Nei, det hadde jeg ikke siden legen sa at det ikke kunne v\u00e6re brudd. Han var rystet, jeg ble sendt til r\u00f8ntgen p\u00e5 onsdag, og der ble det konstatert et brudd som var s\u00e5 alvorlig at jeg m\u00e5tte opereres! Tusen takk til gynekologen som sendte meg i r\u00f8ntgen etter at jeg hadde blitt sendt hjem fra kommunelegen med gassbind og paracet!","name":"Tine Hanssen","pic":"693604453c725a356e2daa52f5850ed3.jpg"}
{"title":"\u00d8delagt liv.","text":"Fikk diagnosen FH(Famili\u00e6r Hyperkolestrolemi\/arvelig h\u00f8yt kolesterol) som er behandlet med medisiner for ca.4 \u00e5r siden.Etter det har det bare g\u00e5tt nedover med meg,jeg har f\u00e5tt nerveskader i ben,med sterke smerter 24\/7.Nye medisiner for det,hjelper ikke.Legebes\u00f8k her og der,nye medisiner,ingen konkret hjelp \u00e5 f\u00e5 da medisiner ikke hjelper.Noe som g\u00e5r utover jobben,det sosiale livet og ikke minst tapper meg for krefter.Frustrasjonene er p\u00e5 topp ang.fastlegen som bare skriver ut nye medisiner,ikke tar mine plager p\u00e5 alvor,er mer opptatt av matpausen sin enn \u00e5 hjelpe.Pr.dags dato er jeg s\u00e5 sliten,sykemeldt(igjen) p\u00e5 6.uka,ror ikke det blir jobb p\u00e5 meg i sommer,deprimert,dete r ingen som gir meg hjelp til \u00e5 bli smertefri.Vet ikke hva jeg skal gj\u00f8re,tanken p\u00e5 \u00e5 ha det s\u00e5\u00e5nn resten av livet er skremmendes,vet ikke om jeg makter det.\r\nAlt bare p\u00e5 grunn av medisiner som ikke burde v\u00e6rt p\u00e5 markedet,dete r billige,gir masse skremmendes bivirkninger.Hadde jeg v\u00e6rt svensk eller dansk hadde jeg hat tilgang til bedre medisiner og ikke det billige som staten Norge tar inn.","name":"arann","pic":"b1c669504e5f5d40763961a4fdb3f716.jpg"}
{"title":"Psykisk svikt","text":"Jeg har en mors som ble utsatt for en veldig stor helse svikt. For 15 \u00e5r siden fikk ho feil diagnose. Hun fikk behandling hun haldri skule hat som gj\u00f8re at hun ikke fungerer helt i dag som hun burde. \r\nHun fikk feil medesiner. Hun ble kastet ut av sykehuset dagen etter hun pr\u00f8vde og ta live sitt. S\u00e5 samme dag pr\u00f8vde hun igjen og da ville de ikke ta hun i mot. \r\nDet var utrolig sterkt for oss som sto rundt og m\u00e5te leke sykepleiere og barenepassere.","name":"Uheldig","pic":""}
{"title":"somlet bort resultater","text":"Pappa hadde hatt vondt i hjertet i lengre tid. Han tok gikk igjennom en hard test p\u00e5 et sykehus. Testen tok 6 timer, og det var harde fysiske p\u00e5kjenninger. Resultatene lot vente p\u00e5 seg. Pappa ringte legen sin, og sykehuset hvor han tok testen. Ingen visste hvor resultatene var. 4 \u00e5r senre d\u00f8de pappa av hjerteinfarkt. Dagen etter kom inkalling til nye tester fordi de hadde rotet bort resultatene av den forrrige testen for 4 \u00e5r siden!","name":"Linn Skj\u00e6rstad","pic":""}
{"title":"Feil operert","text":"Etter operasjonen svimte jeg av hele tiden.\r\n\r\nDet viste seg at dette skyldes en feil epudural. \r\n\r\nDette \"fixet\" de med \u00e5 foreta en mislykket \"bloodpatch\".. = hjalp ikke. \r\n\r\nI ettertid har jeg hatt flere prolapser i det omr\u00e5det hvor epeduralen gikk feil.","name":"svein","pic":""}
{"title":"\u00d8delagt for livet","text":"Livet var fint. Tre barn, snill mann, god \u00f8konomi og snart innflytting til et arkitekttegnet nytt hus. Jeg fikk livmorkreft. En bitteliten tum\u00f8r m\u00e5tte fjernes. To leger opererte i seks timer. Etterp\u00e5 hadde jeg enorme smerter i alltfor lang tid i forhold til andre med lignende operasjon. Jeg fikk betennelse i s\u00e5ret p\u00e5 hospitalet. Personalet jagde meg opp av sengen n\u00e5r de mente det var p\u00e5 tide \u00e5 orke opp. Etter noen skritt ut p\u00e5 gangen besvimte jeg. Jeg hadde altfor lite blod og jeg fikk flere poser. \r\nEn lege som hadde v\u00e6rt til stede under operasjonen kom bort til meg og sa: \"Dette her kan du s\u00f8ke erstatning for\". HVA HADDE HAN SETT SOM IKKE JEG FIKK VITE? Etter en tid ble det bestemt at jeg skulle hjem. Jeg hadde s\u00e5 store smerter at jeg skrek hver gang bilen kj\u00f8rte over en dump. Vel hjemme la jeg meg p\u00e5 en madrass p\u00e5 soffaen for \u00e5 v\u00e6re sammen med barna. Jeg fikk voldsomme krampeanfall og krabbet rundt p\u00e5 gulvet og hyperventilerte. Vi tilkalte lege hver dag i noen dager for at jeg skulle f\u00e5 morfinspr\u00f8yter. Temgesic og Paralgin Forte som jeg hadde f\u00e5tt mengder av fra sykehuset, hjalp ingenting. En kveld jeg ikke orket mer tok jeg tak i frakkekraven til legen som vi hadde ringt og sa at jeg ikke ville slippe f\u00f8r han hadde f\u00e5tt meg til sykehus. Jeg var desperat av smerte, jeg orket ikke mer. P\u00e5 det lokale sykehuset m\u00e5tte jeg vente hele natten p\u00e5 \u00e5 komme til hospitalet. Jeg hadde s\u00e5re h\u00e6ler for jeg hadde tatt spenntak mot smertene mot sengekanten. P\u00e5 morgenen n\u00e5r jeg kom til hospitalet fikk jeg bed\u00f8velsen samtidig som de tok pr\u00f8ver direkte fra nyrene. Jeg trodde jeg skulle d\u00f8 der og da, jeg ga meg helt over. Urinledern hadde tettet seg og en ny operasjon var n\u00f8dvendig. Jeg ble en tid p\u00e5 hospitalet etter dette. S\u00e5 ble det bestemt at jeg skulle hjem, n\u00e5 ble jeg erkl\u00e6rt frisk og skulle bare begynne p\u00e5 jobb igjen. Denne gangen gikk hjemreisen bedre men smertene var til stede. Fikk igjen store doser Temgesic og Paralgin Forte med fra hospitalet. Jeg begynte p\u00e5 jobben men fikk s\u00e5 store smerter at jeg l\u00e5 p\u00e5 gulvet og gr\u00e5t. Kontaktet min gynekolog som ble forskrekket over at jeg hadde blitt r\u00e5det til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb. Han sykemeldte meg \u00f8yeblikkelig for et halvt \u00e5r.\r\nEt halvt \u00e5r etter operasjonen d\u00f8de jeg. En natt fikk jeg store smerter i brystet. Da jeg sluttet \u00e5 puste hjalp det. Smertene forsvant og et totalt m\u00f8rke omsl\u00f8t meg. S\u00e5 l\u00e5 jeg vektl\u00f8s i et svakt lys og opplevde en enorm fred. Fjernt h\u00f8rte jeg noen rope p\u00e5 meg, men jeg ville v\u00e6re der jeg var. Jeg hadde det godt n\u00e5. Min mann hadde v\u00e5knet av at han ikke h\u00f8rte meg puste og hadde ropt fortvilet mitt navn gang p\u00e5 gang. Han ristet meg men det var ikke liv. Men meget motvillig m\u00e5tte jeg tilbake, min manns stemme tvang meg tilbake til livet.\r\nOperasjonsarret var en eneste stor skrukk og jeg ble r\u00e5det av en kontrollege \u00e5 f\u00e5 ordnet med det. Tilfeldigvis var operasjonslegen p\u00e5 hospitalet til stede og jeg ble sent opp til ham for \u00e5 f\u00e5 en rekvisisjon til arrkorreksjon. Legen kom stormende inn p\u00e5 rommet og skrek at jeg skulle bare v\u00e6re takknemlig for \u00e5 v\u00e6re i livet, ikke komme der og klage. S\u00e5 forsvant han og smelte d\u00f8ren etter seg. En annen lege skrev ut rekvisisjonen.\r\nPga operasjonen hadde jeg mistet evnen til \u00e5 f\u00f8le n\u00e5r jeg skulle tisse. S\u00e5 jeg ble tilsendt store pakker med poser og r\u00f8r s\u00e5 jeg kunde selv t\u00f8mme bl\u00e6ren p\u00e5 visse tidspunkter. Dette mente legene jeg skulle holde p\u00e5 med livet ut. Etterhvert klarte jeg meg uten dette. Jeg utviklet et enormt \u00f8dem i magen og begge ben. Jeg kontaktet en ekspert som ga meg r\u00e5d om behandling og rekvisisjon til fysioterapeut. Han sente meg til et annet hospital for \u00e5 finne ut om noe var skadet. Nyrene mine hadde g\u00e5tt ned til halv effekt. Det klarer man seg godt med, sa legen. Jeg jobbet noen f\u00e5 \u00e5r med daglige smerter og et \u00f8kende \u00f8dem, til slutt klarte jeg ikke jobben lengre og m\u00e5tte si opp. Jeg klarte etter to \u00e5r \u00e5 krangle meg til 50% uf\u00f8rhet. Etter lang tid og mere krangling ble jeg erkl\u00e6rt 100% uf\u00f8r.\r\nS\u00e5 jeg mistet jobben min, banken kom og solgte huset for en minipris s\u00e5nn at jeg ble skuldsatt til langt over \u00f8rene for livstid. Min mann som hadde hatt en lukrativ jobb i utlandet m\u00e5tte hjem til arbeidsledighet.\r\nVi ble totalt ruinerte med stor gjeld til banken og et innkrevingsselskap.\r\nIdag 25 \u00e5r etter operasjonen klarer jeg knappt \u00e5 g\u00e5. Jeg kan ikke st\u00e5 p\u00e5 kj\u00f8kkenet \u00e5 lage en middag, ikke drive med rengj\u00f8ring av huset, ikke handle i butikker, overhodet ikke gj\u00f8re noe der det blir statisk trykk p\u00e5 benene. Mine ben ser ut som tykke stokker og jeg har st\u00f8rrelse 46 opp til livet. Ellers str 40. Jeg har fortsatt smerter selv om de har avtatt med \u00e5rene. Jeg skulle v\u00e6re takknemlig for \u00e5 v\u00e6re i livet, sa legen. Jeg er ikke s\u00e5 sikker p\u00e5 det.","name":"L.G.C.N.P","pic":"251e6e2c28c5104ea1c6027cad684af3.jpg"}
{"title":"Bl\u00f8dning i ryggmarken","text":"Etter min tredje prolapsoperasjon, oppdaget jeg at drenet fra operasjonsstedet var t\u00f8rt. Posen som skal samle opp bl\u00f8dninger var tom, noe jeg gjort flere pleiere oppmerksom p\u00e5. Svaret jeg fikk av samtlige var \"nei s\u00e5 fint, da gror det som det skal\". To dager etter utskriving fikk jeg enorme smerter, og en \"sildrende\" f\u00f8lelse i ryggraden. Jeg ble lagt inn igjen, og det ble konstatert bl\u00f8dning i ryggmargen. Ingen fortalte meg at dette hadde sammenheng med tett dren.\r\nEtter dette har jeg blitt 100% arbeidsuf\u00f8r. Flere nervebaner er permanent skadet. F.eks. nervene til bl\u00e6ra, jeg m\u00e5 alltid passe tiden slik at intervallene mellom hver bl\u00e6ret\u00f8mming ikke blir for stor. Verst av alt er imidlertid smertene, som er der absolutt hele tiden.\r\nEn tid etter operasjonen leste jeg i avisen om to andre pasienter som hadde opplevd det samme p\u00e5 samme sykehus og samme avdeling. Begge havnet i rullestol. Den ene d\u00f8de som f\u00f8lge av medikamentene i etterkant. F\u00f8rst DA ble jeg klar over mitt tette dren ikke var noe tegn p\u00e5 at alt grodde fint, og mange brikker falt p\u00e5 plass. Etter r\u00e5d fra fastlegen min, sendte jeg saken inn til Norsk Pasientskadeerstatning. Der fikk jeg imidlertid ikke medhold, fordi jeg hadde v\u00e6rt syk i forkant av operasjonen (!) og mine plager kunne forklares med dette. Det tette drenet ble ikke p\u00e5 noe tidspunkt omtalt. I tillegg har ortopeden som kom med uttalelsen selv poengtert at han muligens er inhabil, men anser seg selv som habil i saken. Det er til \u00e5 grine over. Som om dette ikke var nok, ble jeg av en lege n\u00e6rmest truet til \u00e5 ikke g\u00e5 videre med saken. Han begrunnet dette med at ingen leger ville ta i meg etterp\u00e5, samt at ingen ble friske s\u00e5 lenge de l\u00e5 i sak mot helsevesenet. \r\nEtter dette har jeg gitt opp \u00e5 komme noen vei med saken. Men jeg er ikke fylt 40 enn\u00e5, og f\u00f8ler at jeg har mye \u00e5 gi. Er nemlig ingenting i veien med intellektet, det er kroppen min som ikke virker som den skal. Jeg var oppriktig glad i jobben min, og f\u00f8ler at alle mine ressurser og evner har blitt kastet ut vinduet. St\u00e5r n\u00e5 i k\u00f8 p\u00e5 Rikshospitalet for nakkeoperasjon, men vet \u00e6rlig talt ikke om jeg t\u00f8r mer n\u00e5. Men jeg kan jo bare ikke gi opp - kan jeg vel?","name":"Siri","pic":"03059d14048a6fdd8e2de8a02cb42561.jpg"}
{"title":"Parkinson sykdom","text":"For 5 \u00e5r siden begynte jeg \u00e5 merke nevrologiske symptomer, slik som problemer med gange, balanse, og lett skjelving. Opps\u00f8kte fastlege som gang p\u00e5 gang mente dette skyltes muskler\/nerver i hals\/skulder. Alts\u00e5 alltid muskul\u00e6rt. Jeg sa meg uenig hver gang, noe som tydeligvis irriterte hans h\u00f8yhet (prim\u00e6rlegen), men man kjenner kroppen sin best uten tvil. Det var som \u00e5 tale for d\u00f8ve \u00f8rer i alle \u00e5r - selv n\u00e5r jeg p\u00e5pekte at det kunnne v\u00e6re parkinson, bare bagateliserte han dette. 3 \u00e5r senere etter bes\u00f8k hos privat nevrolog - ble jeg henvist til spect test, grunnet mistanker av nevrolog om tydelige parkinson symptomer, noe testen ogs\u00e5 bekreftet, men spesiellt de kliniske funnene. Idag 5 \u00e5r etter, vurderes det operasjon allerede. Allmennpraktikere er ofte ignoranter av rang, men leker Gud!","name":"Jorun H\u00f8yaas","pic":"b5fc05fc67d4695f572f26470f0f8759.jpg"}
{"title":"Deformert \u00f8re","text":"For mange \u00e5r tilbake da jeg var liten hadde jeg mye problemer med utst\u00e5ende \u00f8rer, jeg fikk opperert disse, og legen sa at han kun skulle skj\u00e6re bak, legge dem inn og sy. Den dag i dag er \u00f8rene veldig synlig forskjellige, de er veldig harde, det kan v\u00e6re brusk, men underlig at jeg har en knekk \u00f8verst p\u00e5 \u00f8ret, som om det skulle ha vert lagt inn noe slags st\u00f8tte som da har knekt. Ikke vet jeg hva det er, og antageligvis f\u00e5r jeg ikke svar p\u00e5 det heller.","name":"Malin Stensrud","pic":""}
{"title":"Blindtarmtabbe","text":"Ble lagt inn p\u00e5 sykehus for blindtarmbetennelse, m\u00e5tte vente i 12 timer f\u00f8r oen operasjon fikk sted - da hadde jeg i alt fastet i over 24 da de ikke visste n\u00e5r jeg skulle opereres fikk jeg heller ikke spise el drikke. fikk vite at dette skulle v\u00e6re et enkelt inngrep og at jeg ville slippe unna med 6 sm\u00e5 sting under bikininilinjen... \r\n\r\nnoen har surra f\u00e6lt da jeg har 12 sting og et stort stygt arr midt p\u00e5 magen, l\u00e5 med intraven\u00f8s paracet i 6 dager, kastet opp alt jeg spiste... og er n\u00e5 muskul\u00e6rt skjev i kroppen og har ryyproblemer som f\u00f8lger av at de har rotet rundt og revet opp store deler av magemuskelen da snittet ligger nesten i h\u00f8yde med navele, dette ble aldri klaget inn da lege mente at kosmetiske feil aldri ville f\u00e5 medhold...","name":"Elizabeth","pic":""}
{"title":"Skulle v\u00e6re en normal operasjon???","text":"Jeg har blitt operert for tumor(kreft) i nyre. Nyren be fjernet. Jeg er uten kreft men har store smerter n\u00e5r jeg ligger. eller sitter 30 grader stilling. M\u00e5 ta smerte stillende ofte. Syehuset seier at det er noe som vil forsvinne. Jeg har det samme siden 2004 og har ikkje blitt bedre. Noen r\u00e5det meg til \u00e5 klage p\u00e5 det.\r\nJeg klaget men fikk til svar at jeg har ventet over fristen med \u00e5 klage. Jeg ville jo berre se om jeg blei bedre og viste ikkje om noen klage frist. Fikk avslag hos klage nemnda. Jeg har problemer med NAV og dei forst\u00e5r ikkje at jeg har det vont og st\u00f8tter med ikkje i Uf\u00f8re ordning enn\u00e5 Fastlegen seier jeg er 100 prosent uf\u00f8re. Jeg f\u00e5r s\u00f8vn mangel og er ikkje i stand til vanlege gjere m\u00e5l er utmattet og henger ikkje med.\r\nM\u00e5 ha hjelp fra venner og voksne barn for \u00e5 eksistere.\r\nJeg blir tatt for utsende mitt ser ut som en som er Ung og sprek. Jeg er 50 \u00e5r.\r\nMen det jeg opplever om natten med smerter og myalagi. Etter operasjonen fikk jeg andre problemer som f\u00f8rte til brokk dannelse, legen og andre seier det er mdef\u00f8dt dannelse. Jeg blei opperert for brokk men det blei det samme etter p\u00e5.\r\nHele den siden jeg har blitt opperert er smerte i venstre side vedvarende og helsesystemet vil ikkje h\u00f8re p\u00e5 meg.","name":"Torstein A","pic":"8fa3288a34f83259b39c23afea88344f.jpg"}
{"title":"Sendt hjem med paracet - f\u00f8rte til d\u00f8d","text":"Saken gjelder min d\u00f8de far, og ikke meg. 01 Januar 2004 er da symptomene begynte \u00e5 vise seg. Han gikk til sin fast lege og legevakt i 3 dager p\u00e5 rad og fikk ikke den oppmerksomheten symptomene hans krevde. Han adde vanskeligheter med \u00e5 snakke, g\u00e5, mumlet ting, d\u00e5rlig kroppskontroll, osv. Han var hos legevakt for fjerdegang i l\u00f8pet av fire dager, og ble sendt hjem med vanlig smertestillende (paracet). Han var hjerte pasient fra f\u00f8r av, som burde v\u00e6rt grunn nok til n\u00f8ye oppf\u00f8lging av symptomene. Samme dagen p\u00e5 natta fikk han det som legene senere forklarte som brainattack samtidig som han fikk hjerteslag. Han l\u00e5 i koma for 20 dager, og d\u00f8de senere av hjerneskadene. Legene p\u00e5 sykehuset kunne ikke forst\u00e5 at han ikke ble innlagt den f\u00f8rste gangen han kontaktet legen. Han kunne ha v\u00e6rt i livet om legene hadde s\u00e5 mye som gitt den tiden til han som enhvert pasient har rett til.","name":"Kainat","pic":""}
{"title":"M\u00e5 til USA for beh - for egne penger","text":"Hei! Jeg er alvorlig syk, f\u00e5r ikke hjelp i Norge og har funnet beh i USA som vil redde livet mitt. Drar om 9 dager. Min historie om det norske helsevesen vil SJOKKERE de som f\u00e5r vite om det..! Folk M\u00c5 f\u00e5 vite hvordan ting egentlig er, og at en sm\u00e5barnsfamilie blir gjeldsslaver pga bla prestisje og rot mellom legene. Min historie kan fylle flere b\u00f8ker med sjokkerende historier om Helsevesenet samt NAV..!","name":"M.","pic":""}
{"title":"Blod tap og f\u00f8ldsel, vel bare 3 liter sier ekspertene...","text":"Jeg f\u00f8dte i 06 tvillinger. F\u00f8dselen gikk greit og begge barna var friske. Morkake kom ut, uten synlige rifter eller manglede deler i f\u00f8lge journal. ca 1 time etter f\u00f8dsel fortsatte jeg \u00e5 bl\u00f8, til slutt var smertene s\u00e5 store at de ga meg ketorax, 20 mg p\u00e5 2 timer.... p\u00e5 det tidspunktet hadde jeg i f\u00f8lge journalende mistet ca 2liter blod. det tok 6 timer med smerter og meg som sa at noe var feil f\u00f8r de reagerte. \u00c5 grunnen til at de reagerte var ikke dette, det var et plutselig pulsfall, og haste sak til pre op. de tok ikke meg og mine signaler p\u00e5 at noe var feil med min kropp. de ga en kropp med lite blod, masse morfin, og spurte hvordan jeg hadde det..... Jeg har g\u00e5tt til pasientskade erstatningen i ettertid. jeg fikk anemi som ledet til depresjon og ble fulgt opp, men at anemien skyltes mellom 3-4 liter blod etter f\u00f8dsel, som resultat av feilbehandling vil de ikke v\u00e6re med p\u00e5. De har igjen satt bukken til havresekken og f\u00e5tt en lege til \u00e5 gi en spesialistuttalelse om at dette er HELT normalt, i f\u00f8lge statestikk er det 0,2% som opplever blodtap p\u00e5 over 1,5 liter. men igjen, n\u00e5r leger vurderer seg selv og kolleger, vel da har vel ikke vi vanlige mennesker s\u00e5 mye \u00e5 si? Min sak ligger fortsatt hos NPE, \u00e5 de skal vurdere, min opplevelse mot en eksperts uttalelse basert p\u00e5 en rapport hun selv sier er mangelfull. er dette et slik system vi \u00f8nsker? Jeg st\u00e5r maktesl\u00f8s, uten rett til bistand fra advokat og egne spesialister(kostnadsfritt), men NPE kan velge og vrake sine eksperter med omhu. N\u00f8ytralt organ, det oppleves ikke slik for pasienten!!!!!","name":"Rina Henriksen","pic":""}
{"title":"Eggl\u00f8sning var extrauterint svangerskap","text":"Jeg var gravid i femte uke og gikk til en gammel traver av en gynekolog. Han fant ikke noe p\u00e5 ultralyd og jeg fikk derfor en blodpr\u00f8ve for \u00e5 m\u00e5le HCG i blodet mitt. Den var p\u00e5 4400, noe som tyder p\u00e5 svangerskap. \r\nEn uke senere kom jeg tilbake for en ny ultralyd, men det var ingenting \u00e5 se. Da hadde HCG synket til 4100. Det tydet p\u00e5 at fosteranlegget var d\u00f8dt, men i og med at det hadde synket s\u00e5 lite p\u00e5 en uke kunne det ikke ligge i livmoren, for der synker det fortere. Han sa jeg skulle vente og se. Jeg fikk fort sterke smerter og bl\u00f8dninger. Jeg trodde jeg aborterte. \r\nTo uker etter fikk jeg plutselig veldig sterke smerter i underlivet og l\u00e5 nesten bevisstl\u00f8s p\u00e5 gulvet hjemme, alene. Jeg ventet i to timer p\u00e5 min samboer, p\u00e5 gulvet. De verste smertene ga seg, men ble ikke borte. Dagen etter dro jeg til samme lege, han s\u00e5 p\u00e5 ultralyd, og sa at jeg hadde hatt en eggl\u00f8sning, selvom jeg hadde mye blod i buken. Jeg dro hjem, men smertene ga seg ikke. Dagen etter dro jeg til en privat gynekolog, som ogs\u00e5 s\u00e5 p\u00e5 ultralyd og sa med en gang at jeg hadde hatt en EX-U, svangerskap utenfor livmoren, min var i egglederen. Det skulle den gamle traveren ha skj\u00f8nt fordi mine HCG-niv\u00e5er sank s\u00e5 sakte. Og med 4400 i HCG burde han skj\u00f8nne at jeg hadde et svangerskap, ett eller annet sted. Han fant ikke noe i livmoren, men noe produserte den h\u00f8ye HCG\u00b4n. Heldigvis hadde jeg en tubeabort, slik at egglederen ikke sprakk. Hvis den hadde sprukket kunne jeg ha bl\u00f8dd ihjel hjemme alene p\u00e5 stuegulvet.\r\nOg pga god behandling i etterkant kunne jeg takk og pris bli gravid igjen.","name":"Rita Johnsrud","pic":"5273083a6e9fee2a4f2b1e5b8fe1905e.jpg"}
{"title":"Sterke smerter men ikke trudd, bekken var l\u00e5st.","text":"Ung mann p\u00e5 25\u00e5r 178cm og 68kg tung uten tidligere skader og smerter, med et tiln\u00e6rmet perfekt, friskt og aktivt liv. Hvor han i tiden f\u00f8r ulykken var aktiv innen sv\u00f8mmesport og friluftliv og eget g\u00e5rdsbruk.\r\n\r\nDen 28.10.09 Var jeg p\u00e5 jobb som maskinist ombord p\u00e5 offshore fart\u00f8y.\r\nca klokken 2330 var jeg p\u00e5 slutten av min maskinvakt og skulle g\u00e5 en siste runde i maskinen for \u00e5 holde oversikten, da jeg hadde noe d\u00e5rlig tid pga av en hektisk dag med mye uforutsigbare hendelser i maskinen. \r\nGikk rundt p\u00e5 maskingalleriet da det oppstod en situasjon som f\u00f8rte til at jeg gikk med en raskere gange gjennom maskinen. \r\n\r\nJeg gjorde som jeg alltid hadde gjort, rask gange rundt maskingalleriet dukket under for den lave eksoskanalen p\u00e5 Barbor Maskin for s\u00e5 ta full sats opp og g\u00e5 videre mot styrbord side.\r\nPang..! Gl\u00f8mte da helt ut at tre dager tidligere var satt opp et nytt r\u00f8r i en h\u00f8yde p\u00e5 180cm ca.\r\nDette stanget jeg fremre del av hode s\u00e5 kraftigt opp i r\u00f8ret at jeg f\u00f8lte og viste at n\u00e5 svartnet det for meg.\r\n\r\nJeg f\u00f8lte og s\u00e5g hvordan kroppens funsjoner berre koblet helt ut og jeg begynte falle bakover.\r\nLandet f\u00f8rst p\u00e5 h\u00f8yre bekken\/rumpe\/rygg f\u00f8r jeg slo bakhode i st\u00e5ld\u00f8rken, f\u00f8rst da svartnet det for meg og jeg mistet bevistheten min omlag 15min +\/-.\r\n\r\nDa jeg omsider kom til bevisthet igjen viste jeg verken tid sted eller hvor jeg var, men fant fort ut at jeg var i et maskinrom og at jeg da m\u00e5tte v\u00e6re p\u00e5 jobb.\r\nKlarte ikke st\u00e5 p\u00e5 mine bein s\u00e5 jeg kr\u00f8yp langs d\u00f8rken p\u00e5 galleriet og bort til en vask og fikk litt vann s\u00e5 jeg klarte komme meg til hektene og orjentere meg. \r\n\r\nGikk s\u00e5 inn p\u00e5 kontrollrommet hvor jeg s\u00e5 klokka hadde n\u00e6rmet seg 0020 og det var 20min siden jeg hadde avsluttet min maskinvakt. S\u00e5 der satt 1.maskinisten klar for dagens raport og lurte p\u00e5 hvorfor jeg var s\u00e5 svett og kom s\u00e5 sent inn til vaktl\u00f8sning. \r\n\r\nJeg satte meg ned ved kontrollpulten og begynte med \u00e5 fortelle litt om arbeidsdagen samt at jeg var s\u00e5 dum og hadde gl\u00f8mt dette nye r\u00f8ret og skallet meg i dette.\r\nF\u00f8r jeg hadde f\u00e5tt fullf\u00f8rt setningen merket jeg at fingrene mine begynte \u00e5 bli mer og mer nummne og at jeg mistet kontroll over kjeven og denne ble stiv samt at jeg kjente krampe gjennom kroppen f\u00f8r jeg igjen mistet bevistheten min. (Arbeidskolegene beskrev hendelsen som et epeleptisk anfall)\r\n\r\nVidere husker jeg skipets sykestue hvor jeg l\u00e5g fast p\u00e5 en b\u00e5re og klarte se og h\u00f8re hva som foregikk rundt meg, men klarte ikke styre noe av kroppens funsjoner, berre oppservere f\u00f8r jeg igjen f\u00f8lte krampe gjennom kroppen og mistet bevistheten.\r\n\r\nV\u00e5knet opp noe senere hvor jeg var faststr\u00e5ppet ombord p\u00e5 et helikopter hvor turen f\u00f8ltes turbulent og skremmende siden jeg var bevist men klarte ikke styre kroppen og fikk en klaustrofobisk f\u00f8lelse f\u00f8r jeg igjen mistet bevistheten.\r\n\r\nVidre husker jeg noe ambulanse, sirener fremed spr\u00e5k f\u00f8r jeg igjen voknet opp i en MR maskin p\u00e5 et sykehus i Mexico.\r\nDer kom det frem en lege og begynte kjefte p\u00e5 meg at jeg m\u00e5tte ligge rolig for di klarte ikke ta bilde av hode mitt. Og ikke noen med et engelsktalende spr\u00e5k var med meg og jeg kunne ikke spansk.\r\nS\u00e5 det er to dager p\u00e5 sykehus der jeg l\u00e5g og ikke kunne komunisere om noen ting til noen.\r\nOg ellers var det labert og s\u00e5 som s\u00e5 med hygene der.\r\nSpesielt en historie jeg vil presisere.\r\nFikk medisin..? fire ganger til dagen gjennom en veneflon i h\u00f8yre hand, etter hver medinisering tokk de ut n\u00e5la t\u00f8rket av den og puttet den inn et hylster og sto s\u00e5 der i fri luft frem til neste injeksjon. (da var jeg for medtatt av hode traume at jeg ikke klarte reagere p\u00e5 dette)\r\n\r\nIkke det at det betydde s\u00e5 mye men for \u00e5 beskrive komunikasjonsutfordringene jeg hadde s\u00e5 gav de meg to venefloner med dobbedrypp av saltvannsl\u00f8sning, enda s\u00e5 mye jeg pr\u00f8vde forklare det ikke var n\u00f8dvendig. Grunnen var at det fulgte med saltvannsl\u00f8sning fra skipet instruert p\u00e5 Norsk noe dem oppfattet som en slaks medisin og injeserte i meg mens dem pr\u00f8vde forklare meg viktigheten av dette, samt tilf\u00f8re Mexicansk saltvannsl\u00f8sning for \u00e5 m\u00e5tte tilf\u00f8re kroppen veske.\r\n \r\nVidere opplevde jeg at det oppstod en punkteringslekasje p\u00e5 et r\u00f8r fra n\u00e5la og opp til denne veskebeholderen til drypp, dette var s\u00e5 vanskelig for dem og forst\u00e5 samt for meg \u00e5 forklare dem, s\u00e5 det endte med etter gjenntatte fors\u00f8k at jeg m\u00e5tte dra n\u00e5la ut av meg og trykke den gjennom slangen for \u00e5 vise den var punktert.\r\nF\u00f8rst da fikk jeg nytt utstyr til intravan\u00f8st behandling.\r\n\r\nDen tredje dagen kom kaptein p\u00e5 bes\u00f8k med tolk og forklarte jeg kunne skrives ut og legges inn p\u00e5 hotel for avreise hjem dagen etter.\r\nFormen var da rettogslett helt ubeskrivelig j\u00e6vlig!\r\nHodeverk som ikke lignet noe jeg f\u00f8r hadde opplevd, en muskulatur og en kropp som f\u00f8ltes som den hadde vert gjennom en langvarig tortur.\r\n\r\nReisedagen den 31.10.09 var hode en helt annen plass, heldigvis hadde jeg Kapteinen som fulgte meg frem til Gardermoen. Med alle krampene jeg hadde hatt etter hodetraume og smerte etter fallet s\u00e5 f\u00f8ltes hele reisa fra Mexico som om jeg skulle svime av hver \u00f8yeblikk, samt alle timene oppe i flye fikk hode mitt til \u00e5 f\u00f8les som det konstant skulle eksplodere. S\u00e5 jeg satt for det meste i fosterstilling i ti timer over Atlanteren f\u00f8r jeg svimla meg gjennom Frankfurth og ble plukket opp av familien p\u00e5 Gardermoen, kom hjem og var da s\u00e5 utmatta, sliten og v\u00e6rkende kropp at det resulterte i et nytt krampeanfall med bevisthetstap og ble fraktet til sykehus1 for opservasjon og videre unders\u00f8kelser. Der ble det p\u00e5vist et kraftig hodetraume jeg var heldig i heletatt at jeg overlevde var beskeden fra Legen.\r\n\r\nTiden etter er noe difust grunnet sterke symtomer p\u00e5 hodetraume og tung medinisering for dette.\r\nSamt fikk jeg beskeden at jeg ville miste bilsertifikatet f\u00f8rst i 6mnd siden krampene kunne viser til arbeidsulykken ombord, men etter jeg fikk krampanfall av hjemmreisen ble den yttterligere trukket tilbake i totalt 12mnd, Og dette blandet med krampene jeg hadde f\u00f8rte til en knytt nakke og rygg muskulatur og forsterket ytterligere hode smerten og symtomene p\u00e5 hode traume.\r\n\r\nHvor i ettertid Arbeidsgiver innr\u00f8mte at jeg hadde blitt sent hjem uforsvarligt, dette resulterte i 6mnd med ekstrautgifter til Taxi, Buss samt ekstra un\u00f8dig isolasjon.\r\n\r\nDen 19.11.10 var jeg inne til Sykehus1 og det ble foretatt en EEG som friskemeldte meg for noen form epeleptisk aktivitet, men satte meg p\u00e5 videre medinisering av antiepeleptica grunnet sterke symtomer p\u00e5 et kraftig hodetraume.\r\n\r\nDen 23.11.10 var jeg til fastlegen for \u00e5 fornye resepten p\u00e5 antiepelectia. Legen klarte da og foreskrive Epinat med en dose p\u00e5 200mg morgen og 225mg kveld som gav en overdose og f\u00f8rte til krampeaktige rykninger igjen og svimmelhet med uregelmessig pust siden jeg egentlig berre skulle ha en maxdose p\u00e5 100mg morgen og kveld.\r\n\r\nMens alle leger fokuserte p\u00e5 hodetrumet fikk jeg allerede noen dager etter hjemreisen en vond v\u00e6rk i h\u00f8yre handledd hvor venneflonen hadde st\u00e5tt, og gikk til fastlege med dette to ganger, \r\nhvor jeg viste legen en r\u00f8d\/svart \u00e5re som s\u00e5g betent og var smertefull. Fikk til svar at denne var helt fin og dette var ingen problem.\r\n\r\nUnder juletiden reiste jeg til vestlandet for \u00e5 v\u00e6re sammen med familie og da begynte handa og verke mer og blod\u00e5ra svulma virkelig opp og ble hoven og gr\u00f8nn. Fikk legetime den 30.12.09 ved lokale legekontor hvor jeg ble foreskrevet en sterk antibiotika kur samt noe salve som skulle fj\u00e6rne infeksjonen.\r\nSamtidig var jeg fortsatt p\u00e5virket av hodetraume s\u00e5 dagene gikk til mye ro og hvile. Men under aktivitet merket jeg alikavell en liten ubehag i h\u00f8yre hofte.\r\nNytt\u00e5rsaften og 01.01.10 ble denne ubehagen smertefull men gikk over etter et par dager.\r\nP\u00e5f\u00f8lgende tid og frem mot 03.2010 gikk mye av tiden ut p\u00e5 \u00e5 hvile siden jeg var p\u00e5virket av hodetraume frem til da. Men under aktivitet ble det ofte ubehag og sm\u00e5 smerter i h\u00f8yre hofte. \r\nF\u00f8rst da jeg kom til meg selv og begynte et aktivt liv igjen, begynte parallelt smertene i lyske\/hofte regionen \u00e5 bli s\u00e5 kraftige at jeg opps\u00f8kte lege. \r\nUten \u00e5 finne noen form for infeksjon ble det startet behandling for epydimit.(bi testikkel betennelse) den 10.05.10\r\n\r\nEtter en antibiotika kur med p\u00e5f\u00f8lgende ro og hvile p\u00e5 en sofa roet smerten seg igjen, men idet jeg igjen begynte leve et mer aktivt liv meldte smertene seg p\u00e5 nytt og for hver gang ble de mer langvarige og mer intense. Fikk til svar fra fastlegen at slike infeksjoner kunne v\u00e6re vrien og ta, og han virket ikke s\u00e6rlig motakelig for \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 min versjon om hvordan jeg opplevde forl\u00f8pet til dette. Det f\u00f8rte til mye un\u00f8dvendige antibiotikakurer og konflikter hvor legene sa noe mens jeg og kroppen f\u00f8lte noe annet.\r\n\r\nDen 26.05.10 opps\u00f8kte jeg igjen hjelp da smertene tokk overhand og ble berre forskrevet mer antibiotika enda jeg pr\u00f8vde formidle at her m\u00e5tte det ligge noe annet og dypere i grunne for smertene, men ble ikke h\u00f8rt og fikk ikke sykemelding.\r\n\r\nDen 30.05.10 reiser jeg til USA for igjen m\u00f8nstre ombord p\u00e5 b\u00e5t og oppdaget raskt at antibiotika ikke hadde noen virkning da jeg ble satt p\u00e5 dobbel kur fra legen hjemme og fra medic ombord p\u00e5 fart\u00f8yet mens smerten ikke gjorde noe annet en \u00e5 eskalere til ubeskrivelige dimensjoner.\r\n\r\nDen 06.05.10 ble jeg fraktet ombord p\u00e5 en liten chase b\u00e5t i Mexicogulfen som skulle til land i Galveston, turen tokk 3 dager i uroligt farvann med mye smerter, dette resulterte i 3 dager uten \u00e5 klare inntak av f\u00f8de og l\u00e5g p\u00e5 lugaren og kastet opp. \r\n\r\nDen 11.06.10 ankom jeg Gardermoen etter en lang \u00abhelvetes\u00bb reise og m\u00e5tte f\u00e5 hjelp av en venn til og oppevare bagasjen mens han halveis m\u00e5tte hjelpe meg p\u00e5 beina til legvakt i oslo. Derfra ble jeg i all hast f\u00f8rt med ambulanse til sykehus2 for videre utredning og behandling, hvor de tokk CT av nyrer og ultralyd av meg f\u00f8r de injeserte en spr\u00f8yte morfin og kastet en ispose over det vonde omr\u00e5de f\u00f8r legen sa \u00abdet er ingenting galt med deg, den smerten du f\u00f8ler er berre oppskrytt, kom deg ut \u00e5 bruk utstyret ditt \u00bb.\r\nS\u00e5 der l\u00e5g jeg utfor akuttmotaket p\u00e5 Aker og fikk klar besked at jeg var ingen pasient og m\u00e5tte berre ta og komme meg hjem.\r\nDer l\u00e5g jeg utfor og gr\u00e5t h\u00f8ylytt over all smerten og den behandlingen jeg m\u00f8tte av legene, f\u00f8r Taxien dukket opp og nesten nektet og ta meg med for han oppfattet meg som ruset, svett og ubereinelig. \r\nJeg kom meg til en kamerat i Oslo og klarte ikke r\u00f8yse meg fra senga der grunna smerter de neste fire dagene med nedising f\u00f8r jeg klarte komme meg til fastLegen min den 16.06.10 og blir her satt p\u00e5 ny antibiotika kur og henvist til Urologisk ved sykehus3.\r\n\r\nSenere samme kveld den 16.06.10 ble smerten s\u00e5 intens igjen etter minimalt med aktivitet at jeg tok Taxi til legevakten og de s\u00e5g situasjonen slik at jeg m\u00e5tte legges inn ved sykehus3 med \u00f8yeblikkelig virkning.\r\n\r\nDen 18.06.10 ble jeg skrevet ut fra sykehus3 med sterk protest fra meg og medpasienter p\u00e5 rommet da jeg hadde v\u00e6rt sengeliggende og ikke klarte \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 bena mine. Jeg pr\u00f8vde febrilsk \u00e5 forklare min bo og helse situasjon og hvordan jeg ikke klarte ta vare p\u00e5 meg selv og at de m\u00e5tte gj\u00f8re grundigere unders\u00f8kelser for det var s\u00e5 mye mer f\u00f8lte jeg. Alt jeg fikk var en ny kur p\u00e5 antibiotika mot min formodning og trillet inn i en trygde taxi og l\u00e5g da en uke hjemme i fosterstilling f\u00f8r jeg klarte st\u00e5 n\u00e5genlunne p\u00e5 bena igjen. \r\n\r\nDen 01.07.10 opps\u00f8ker jeg p\u00e5nytt fastlegen grunnet smertene i lyske og hofte og tar igjen opp beskymringen. Tar da en CRP test av meg med 2 i verdi og f\u00e5r bekjed at jeg er fri for infeksjon og er klar for utreise.\r\n\r\nDen 14.07.10 fortsatt med kroniske smerter og ubehag opps\u00f8ker jeg p\u00e5 nytt fastlegen og forklarer mine bekymringer omkring egen helse. Tar s\u00e5 en ny CRP som viser en verdi p\u00e5 2 og sp\u00f8rr om jeg ikke kan f\u00e5 sykemelding grunnet smerten men f\u00e5r ikke dette og m\u00e5 dermed m\u00f8nstre ombord igjen den 20.07.10 med f\u00f8lelsen jeg ikke hadde noe jeg skulle sakt.\r\n\r\nDen 02.08.10 ringer jeg fastlegen fra b\u00e5ten i gulfen for smertene er uutholdelige og m\u00e5 igjen ligge med is for og \u00aboverleve\u00bb blir s\u00e5 satt p\u00e5 en ny kur med antibiotika grunnet det var det eneste logiske dem syntes de kunne gj\u00f8re. Samt kontaktet Rederihelsetjenesten for hjelp i saken.\r\n\r\nBle vedtatt og sende meg hjem igjen fra Mexicogulfen og startet reisen den 05.08.10 \r\nHvor jeg opplevde smertene s\u00e5 sterke p\u00e5 hjemreisen at beina ikke lenger klarte b\u00e6re meg og jeg holdt p\u00e5 \u00e5 svime av n\u00e5r jeg mellomlanda i London. Da jeg 06.08.10 ankom Gardermoen var jeg s\u00e5 smertep\u00e5virket at min mor som plukket meg opp ikke ville gj\u00f8re annet en \u00e5 f\u00e5 meg rett til legevakten. Jeg sa at f\u00f8rst m\u00e5tte jeg f\u00e5 litt hvile og mat siden jeg viste av erfaring vilket smerte helvete som ventet meg ved en slik unders\u00f8kelse. \r\n\r\nCa klokken 1700 kj\u00f8rte vi til legevakt2 og blir her unders\u00f8kt p\u00e5 en slik m\u00e5te som \u00f8ker smertef\u00f8lelsen til det nesten uutholdelige. F\u00f8r Legen sier jeg berre m\u00e5 dra hjem og opps\u00f8ke fastlegen igjen. Jeg m\u00e5 da bli leid tilbake i bilen igjen. Utover kvelden \u00f8ker smertenemer og mer hvor jeg ble liggende tiln\u00e6rmet invalid p\u00e5 sofaen, kontakter ambulanse for \u00e5 pr\u00f8ve og f\u00e5 hjelp.\r\nHjelpen kom ikke f\u00f8r vi ble henvist til og opps\u00f8ke legevakten igjen, hvor det var en ny lege som krevde nye unders\u00f8kelser i samme omr\u00e5de. Ut i fra dette ble jeg s\u00e5 smertep\u00e5virket at jeg m\u00e5tte tygge p\u00e5 trepinner bli b\u00e6rt ut i bilen siden det var 3 timer og vente p\u00e5 ambulanse s\u00e5 fant min mot ut hun kj\u00f8rer selv. Ved ankomst av sykehus2 15minutter senere ankommer jeg s\u00e5 smertep\u00e5virket at jeg holder p\u00e5 \u00e5 tape bevistheten samtidig som kroppen renner av svette og holder en hvilepuls p\u00e5 over 160! og f\u00e5r diagnosen \u00abuspesifisert smerte i h\u00f8yre lyske\u00bb og skrevet ut 16.08.10 med store gode ord fra mangen h\u00f8ye hold at n\u00e5 skulle ting bli s\u00e5 godt at n\u00e5 skulle det bli s\u00e5 bra! ...men ble berre gl\u00f8mt!\r\n\r\n\r\n\r\nDen 23.08.10 blir jeg kalt inn til et oppf\u00f8lgingstime ved urologisk avdeling, p\u00e5 sykehus2 hvor det ble avdekket flere feil hvor henvisninger og bestillinger p\u00e5 MR fortsatt var gl\u00f8mt.\r\n\r\nS\u00e5 den 24.08.10 forsvinner det siste jeg har igjen av mot og h\u00e5p for fremtiden. Dagene er n\u00e5 blitt helomvent til \u00e5 v\u00e6re en ung mann p\u00e5 26 som m\u00e5 bo hjemme hos sin mor grunnet smertene gj\u00f8r slik at jeg ikke klarer ta hand om meg selv. S\u00e5 vi kontakter Rederihelsetjenesten til Arbeidsgiver og beslutter og gi de fullmakt til \u00e5 pushe p\u00e5 de forsjellige leger og sykehus s\u00e5 de kunne f\u00e5 igang en form for behandling og diagnotisering for meg s\u00e5 rask som det m\u00e5tte v\u00e6re muligt.\r\n\r\nDen 07.09.10 blir jeg kalt inn til et m\u00f8te med Arbeidsgiver og de hadde videre hatt telefonm\u00f8te med min fastlege. Og Arbeidsgiver sa de ville legge mer press p\u00e5 Sykehusene. Men f\u00e5r vite fra Leger at det var ingen i systemet som var der og pr\u00f8vde og hjelpe meg frem i behandlingen, men snarere en kvinne som berre ringte rundt og snokte i mine personlige opplysninger (Detter er Legene selv sine ord).\r\nDerfor fratok jeg i fustrasjon rederihelsetjenesten fullmakten de hadde f\u00e5tt. \r\nVidere pr\u00f8vde jeg ogs\u00e5 p\u00e5 m\u00f8te og etterlyse raport og dokumentasjon fra kontoret p\u00e5 arbeidsulykken jeg hadde den 28.10.09. Fikk her vite at de allerede planla min oppsigelse fra rederiet, og dette f\u00f8r jeg hadde f\u00e5tt noen som helst dokumentasjon fra ulykken ombord. \r\nEtterlyste dette ved m\u00f8te men de dysset dette ned og senere s\u00e5 etterlyste b\u00e5de jeg og min mor dette pr. telefon til Arbeidsgiver men fikk til svar at \u00abher trenktes det ikke skrives noe som helst om noenting for eg hadde jo berre v\u00e6rt litt uheldig ombord\u00bb Dette var de faktiske ord vi fikk h\u00f8re!\r\nHeldigvis har jeg en resurssterk mor med erfaring fra tidligere styre i LO. S\u00e5 de fikk da klar beskjed fra henne om sine plikter og hva de m\u00e5tte gjennomf\u00f8re.\r\n\r\nDen 12.09.10 fikk jeg brev hvor sykehus4 avslo behandlingen av meg da de ikke hadde tilgjengelig SEP unders\u00f8kelse som Legen fra sykehus2 hadde foreskrevet, i forkant av denne avgj\u00f8relsen var det uker med telefonsamtaler for \u00e5 purre p\u00e5 de aktuelle sykehusene.\r\nMen i samtale med sykehus4 sa de at de ville gj\u00e6rne v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 behandle meg men det var opp til sykehus2 og start denne prossedyren sa de. Videre fikk jeg fastlegen min til \u00e5 f\u00f8lge saken n\u00e6rmer opp men det var tull. Selv pr\u00f8vde jeg med mange telefonsamtaler \u00e5 f\u00e5 kontakt med sykehus 2,4 at de ikke m\u00e5tte gl\u00f8mme meg men gj\u00f8re en innsats for jeg f\u00f8lte jeg berre ble svakere og svakere fysisk og no mer psykisk.\r\n\r\n\r\nDen 29.09.10 f\u00e5r jeg telefon fra Arbeidsgiver at de holder p\u00e5 \u00e5 skrive skademeldingen og registrerer den inn p\u00e5 NAV Internasjonal etter 1\u00e5r med purring s\u00e5 jeg endelig kan f\u00e5 dekke for medisinke utlegg i forbindelse med dette. Samtidig klarer jeg f\u00e5 faslegen min til og vise litt mer p\u00e5gangsmot og ber han v\u00e6re litt mer aktiv og pushe p\u00e5 sykehusene. Men han mangler epikriser fra sykehus 2,3,4 og er derfor lite opptadert.\r\n\r\nDen 31.09.10 fastlege, jeg og mor pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 til et behandlingstilbud for meg men blir ikke h\u00f8rt og de forsjellige instansene klarer ikke samarbeide seg i mellom. Jeg er blitt et produkt av en massiv svikt i et stort surr av et byrokrati. Dette t\u00e6rer berre ytterligere p\u00e5 helsen.\r\n\r\nDen 02.11.10 klarer ikke min mor lenger \u00e5 se sin s\u00f8nn ligge p\u00e5 sofaen dag etter dag i et sm\u00e6rtehelvete hvor jeg verken klarer f\u00e5 nok n\u00e6ring eller s\u00f8vn, resultatet er at det jeg f\u00e5r i meg berre blir kastet oppigjen grunna s\u00e5 sterke smertesymtomer i lyske\/hofte. S\u00e5 min mor skriver et brev til sykehus2 hvor hun n\u00e5 vil holde dem ansvarlig for sin s\u00f8nns liv da hun i redsle og fustrasjon ser sin s\u00f8nn forsvinner sakte hen. Ringer s\u00e5 og f\u00e5r god kontakt med lege ved sykehus2 som forst\u00e5r den fustrerte og uutholdelige situasjonen jeg\/vi har m\u00f8tt gjennom m\u00e5ntene og f\u00e5r til en avtale med denne legen at han skulle holde en sengeplass til meg p\u00e5 Gastorpost for smertebehandling n\u00e5r jeg ikke klare v\u00e6re hjemme mer.\r\n\r\nKlarer og m\u00f8te opp p\u00e5 sykehuset den 04.11.10 hvor jeg ankommer Akuttmotaket p\u00e5 sykehus2 for igjen legges inn grunna uutholdelige smerter, ved ankomst s\u00e5 av grunner var jeg alene etter ankomst p\u00e5 akutten. S\u00e5 ved ny unders\u00f8kelse m\u00f8ter jeg igjen den legen som \u00abkastet\u00bb meg ut fra akutten den 11.06.10 Hendelsen forespeilet seg slik da legen kom inn. \u00abHei, nemmen deg var det da noe kjent med i fra f\u00f8r\u00bb hvor jeg i smerterus svarte han \u00ab ja du er han jekelen som ikke gjore anna en \u00e5 gi meg ei kraftig spr\u00f8yte med morfin f\u00f8r du kasta meg p\u00e5 kne uttfor akutten her\u00bb \r\nLegen spurte om jeg berre var her for og v\u00e6re eplekjekk og frekk.\r\nForbrilsk pr\u00f8vde jeg \u00e5 roe situasjonen og forklare smertehelvete jeg gikk gjennom og hvor lang tid dette n\u00e5 hadde p\u00e5g\u00e5tt og hvor sliten jeg n\u00e5 var blitt.\r\nFikk til svar at nei du er berre frekk du f\u00f8r han gikk ut fra rommet.\r\nDette knuste meg s\u00e5 psykisk siden jeg allerede var ganske s\u00e5 s\u00e5rbar av situasjonene jeg levde i.\r\nDet toppet seg og jeg begynte grine for n\u00e5 var jeg s\u00e5 sliten, utslitt, missbrukt og m\u00f8tte ikke noe annet en motstand uansett hvorhen jeg henvente meg etter hjelp i en allerede uutholdelig situasjon.\r\n\r\nLegen kommer tilbake etter et par minutter med en ganske s\u00e5 nedlatende og frekk stemme og holdning og virket brutal n\u00e5r han skulle unders\u00f8ke den allerede s\u00e5 sterkt sm\u00e6rteprega pasienten, hvor han i forkant utbr\u00f8yt \u00abja du f\u00e5r vise meg hvor du liksom har vondt denne gangen da\u00bb s\u00e5ret og lei meg viser jeg legen hvor mine smerter str\u00e5ler ut fra hofte\/lyske \u00e5 hvor og hvordan de str\u00e5ler ut i kroppen. Da avbryter han meg og sier \u00abdu berre later som du! Du har jo vont ny plasser heletiden jo!\u00bb Nei svarer jeg! Utgangspunktet har og er alltid det samme men hvordan smerten str\u00e5ler og hvor sterk den oppfattes er ofte litt difustt og forsjelligt. Svarte jeg.\r\n\u00abNei du er ikke mye vondt, du berre har vondt nye plasser heletiden og n\u00e5 driver du berre tull her\u00bb svarte legen meg.\r\nDa knakk jeg s\u00e5 brutalt spykisk sammen at jeg satt i sykesenga p\u00e5 akutten med et smertehelvete og hylgrein over smerter og all motgang jeg m\u00e5tte g\u00e5 gjennom og tanker gikk gjennom hode p\u00e5 \u00abhva var egentlig vitsen lengre\u00bb\r\n\r\nRingte s\u00e5 min mor hvor jeg var b\u00e5de hysterisk, redd og s\u00e5ra i telefonen og fortalte at n\u00e5 kaster de meg ut igjen. Du m\u00e5 komme! Hjelp meg! Jeg klarer ikke mer!\r\nI l\u00f8pet av kort s\u00e5 stod faktisk min mor p\u00e5 akutten og tokk legen for seg og gav han et par virkelighets ord omkring situasjonen min og krevde at han gav et bedre ansikt og forst\u00e5else over hva jeg gikk gjennom og hva han tideligere hadde gjort og hvor ulovlig dette er etter loven.\r\n\r\nJeg var da s\u00e5 s\u00e5ret og full av angst og smerter at jeg ikke maktet noe annet en \u00e5 krype ut i bilen til mor for s\u00e5 legge meg tilbake i fosterstilling hjemme i senga igjen noen nye uker.\r\n\r\nMen allerde den 24.11.10 kontakter mor legen ved sykehus2 p\u00e5 nytt og ber att jeg m\u00e5 legges inn da hun frykter for livet mitt slik jeg er n\u00e5. Resultatet er n\u00e5 at den 26\u00e5r unge mannen som da er 178cm n\u00e5 veier 54kg og b\u00e6rer virkelig preg av m\u00e5nder uten riktig s\u00f8vn og mangelfull ern\u00e6ring grunna smerte og en h\u00e5pl\u00f8s situasjon. Dagene har n\u00e5 g\u00e5tt til \u00e5 klare og spise sm\u00e5 tygg med mat for s\u00e5 berre kaste dette opp igjen.\r\nDa jeg igjen ankommer inn p\u00e5 sykehus2 var kroppen s\u00e5 dehydrert og underern\u00e6rt at n\u00e5r sykepleierene skulle sette veneflon p\u00e5 meg m\u00e5tte de ha spesial kompetente folk for kroppen var s\u00e5 dehydrert at alle blod\u00e5rene berre sprakk ved et stikk.\r\n\r\nFor \u00e5 forklare litt om smerte situasjonen her s\u00e5 gikk de 3 f\u00f8rste dagene med p\u00e5 \u00e5 kaste opp og s\u00f8vnl\u00f8se netter hvor jeg vridde meg i smertehelvete. Hvor jeg regelmessig fikk injeksjoner av morfin for \u00e5 klare noen timer til.\r\n\r\nEtter et par dager med konstant nedising av hofte og lyske og mye morfin behandling roer kroppen seg ned da jeg smtidig endelig m\u00f8ter litt forst\u00e5else for situasjonen min. Endelig!!!\r\nmen n\u00e5 er jeg s\u00e5 utmattet over situasjonen og kroppen f\u00f8les s\u00e5 oppbrukt og nedslitt at det som er igjen berre f\u00f8les som et gl\u00f8mt, tomt apatisk smertep\u00e5virket skall av meg selv.\r\nJeg blir igjen henvist over til smertekliniken den 29.11.10 samtidig som de sender alle mine papirer over til Nevrologisk Poliklinik ved sykehus4.\r\n\r\nTilbake p\u00e5 smerteklinikken sammen med mor sier legen at dette blir en engangskonsultasjon f\u00f8r utskriving og grunnen til at jeg kom til s\u00e5 raskt var at n\u00e5 var de lei fra all den pushinga fra legene fra sykehus2 hvor jeg hadde sengepost.\r\nDa slo jeg neven i bordet og sa, \u00ab er det slik at jeg er tilbake p\u00e5 null igjen? Og jeg blir n\u00e5 skreve ut p\u00e5 nytt uten at noen unders\u00f8ker meg eller behandler meg? Er det slik at jeg igjen etter over et \u00e5r med kamp om min tilv\u00e6relse igjen skal berre sette meg ned h\u00f8re de gode store ord og vente endel\u00f8st p\u00e5 noe som ikke skjer meg alikavell? \u00bb\r\n\r\nDa forandret legen med ett holdning og satte igang konsultasjon med nevrolog, smertesykepleier og fysoterapaut. For \u00e5 f\u00e5 roet ned smertetilstanden og stresset ned kroppen da den var s\u00e5 p\u00e5virket av et \u00e5r med smerte og kamp.\r\n\r\nVidere fulgte det flere behandlinger i uken med akupunktur\/fysoterapi og samtale med smertesykepleier med den formodning \u00e5 avstresse, stimulere, roe og bevistgj\u00f8ring av seg selv og sinn smertetilstand slik at jeg igjen kunne fungere normalt mentalt selv om smertene var et faktum.\r\n\r\nDen 23.12.10 var jeg inne til sykehus2 for utelukke og nermere diagnotisering ved at de fortokk en kirurgisk n\u00e6rveblokade i ene ryggvirvelen og de kunne da ved dette utelukke at smetesymtomene kom fra en eventuell hode,nakke,rygg-skade, eller psykisk som alle legene sa til meg. Og bekreftet da med dette det m\u00e5tte ligge noe lokalt hvor smerten var. Jeg ble s\u00e5 ut i fra dette sent videre til time til Kiropraktor ved sykehus2 den 19.01.11\r\n\r\nVed konsultasjon av Kiropraktor p\u00e5viste han ved unders\u00f8kelse at h\u00f8yre bekkenledd er skadet og hvor leddet hadde \u00abstivnet\u00bb som han sa. Og dette kunne v\u00e6re utl\u00f8st ved et fall eller slag. \r\nEndelig f\u00f8lte jeg att jeg ble h\u00f8rt og de hadde funnet ut grunnen til all den lidelsen i smerte jeg har hatt, siden jeg kan koble de samme plagene helt tilbake til slaget og fallet jeg hadde mot st\u00e5ld\u00f8rken i maskinromet ombord p\u00e5 b\u00e5ten den 28.10.09\r\n\r\nS\u00e5 den 20.01.11 var jeg til konsultasjon\/unders\u00f8kelse hos sykehus4 ved Nevrologisk Poliklinikk og legen s\u00e5g da sammenhengen p\u00e5 situasjonen jeg har g\u00e5tt gjennom ut i fra mitt utsagn, alle de epikriser han hadde f\u00e5tt tilsent og Kiroprakorens funn dagen f\u00f8r, og kunne konkludere med at det var ut i fra dette h\u00f8yre bekkenleddet skade at min smertesituasjon er blitt som den har blitt.\r\n\r\nUt i fra dette er jeg n\u00e5 henvist videre til Ortoped ved sykehus4 for videre behandling og oppf\u00f8lging samt at de skal sammarbeide med sykehus2 hvor jeg n\u00e5 g\u00e5r ukentlig til akupunktur, smertesamtale og behandling av kropp og sinn til \u00e5 takle smertesituasjonen og livet videre.\r\n\r\ns\u00e5 nektet sykehus4 behandle meg for avstanden var for stor?\r\n\r\nS\u00e5 jeg har n\u00e5 pr\u00f8vd \u00e5 gi en s\u00e5 god beskrivelse av ulykken og skadens omfang som jeg kunne.\r\nJeg kan endelig sette meg ned og f\u00f8le en trygghet for hvorfor smerten er der og jeg n\u00e5 begynne bearbeide tilv\u00e6relsen og forh\u00e5pentligvis komme sakte tilbake til et godt leveligt liv igjen.\r\n\r\nDet er ogs\u00e5 f\u00f8rst n\u00e5 jeg har f\u00e5tt roen til \u00e5 n\u00e5genlunne klare sette meg ned rekonstruere og sette livet sammen med alt som har st\u00e5tt p\u00e5 og alt som har g\u00e5tt i vent her i livet av n\u00f8dvendige daglige gj\u00f8rem\u00e5l og n\u00f8dvendigheter, som desverre er blitt uteblitt p.g.a av den innvikla situasjonen jeg har havnet i grunna langvarige kroniske sterke smerter, og en endel\u00f8s kamp i et tungvint motarbeidende byroktati.","name":"Bj\u00f8rn","pic":""}
{"title":"Den minste ting kan sette livet ditt p\u00e5 vent!!!!","text":"I \u00e5r 2006 knakk jeg min fot.Jeg dro p\u00e5 sjukehuset dagen etterp\u00e5.Her tok de r\u00f8ntgen og fant ut at jeg hadde knukket ytterste ledd p\u00e5 store t\u00e5.Jeg fikk utlevert krykker og resept p\u00e5 paracet.Dagene og ukene gikk og dette ble ikke bedre og foten ble mer og mer skjev.Jeg var p\u00e5 kontroll p\u00e5 sjukehuset der de tok nye bilder og fant ut at her var det ingenting gale.Jeg lurte p\u00e5 om de kunne sende meg videre til ett annet sjukehus men fikk beskjed om at det var ingen grunn for \u00e5 sende meg videre.Etter mye flaks og mye hjelp fra slekt \u00e5 venner klarte vi \u00e5 sende opp bilder som jeg hadde tatt me digital kamera.For bildene som hadde blitt tatt av min ankel de kunne ikke jeg f\u00e5.N\u00e5r jeg kom til det nye sjukehuset fant de ut p\u00e5 5 min at ankelen min var ut av ledd.Ganske mye.Noen uker etterp\u00e5 ble jeg operert for min ankel.N\u00e5r jeg voknet etter operasjonen var jeg veldig forn\u00f8yd,endelig rett fot igjen.Dag 3 etter operasjonen voknet jeg av smerter i foten.Da jeg s\u00e5 ned hadde t\u00e6rne mine kr\u00f8llet seg ned i gipsen.I all hast ble gipsen skj\u00e6rt opp for \u00e5 finne ut hva som har skjedd.Det som skjer etter dette eg at de pr\u00f8ver alt som g\u00e5r an \u00e5 pr\u00f8ve for \u00e5 f\u00e5 disse t\u00e6rne til \u00e5 slippe.Botox,Tens,fysio,hypnose,nesespray,str\u00f8m,blokkade bak kne osv.Til slutt ga de opp og jeg fikk rullestol og jeg fikk plass p\u00e5 et rehabiliteringshjem.Her var jeg i mange m\u00e5neder.Jeg hadde basseng trening,fysio,avslapningstimer og mye sosialt med de andre som bodde der.Til slutt ga ogs\u00e5 disse opp.De fant ut at de vi gj\u00f8r er \u00e5 f\u00e5 st\u00f8pt sko \u00e5 f\u00e5 sendt han hjem.Den dagen jeg fikk sko ble jeg sendt hjem.Jeg bor en del mil fra der jeg var p\u00e5 rehabiliteringshjem s\u00e5 jeg hadde f\u00e5tt familie til \u00e5 komme opp med bil til meg s\u00e5 jeg kunne kj\u00f8re hjem n\u00e5r jeg skulle hjem.Den turen hjem husker jeg bare ferjen.I 10 m\u00e5neder hadde jeg g\u00e5tt p\u00e5 sterke medisiner.Jeg f\u00f8lte meg som en pillemisbruker og det var jeg sikkert og.N\u00e5r jeg kom hjem hadde jeg med meg en liste med medikamenter som jeg var p\u00e5 apoteket med.Her handlet jeg medikamenter for 4000kr.Ingen hjelp,ingen r\u00e5dgivning,ingen avvening.Hva gj\u00f8r man da?Jeg tok tabletter n\u00e5r jeg kjente noe.Viss du liker mer og mer denne rusen og da s\u00e5 plutselig har du mye vondt.En dag fant jeg ut at n\u00e5 er det nok.Dette g\u00e5r ikke bare ut over meg, men ogs\u00e5 min familie.Jeg sluttet tvert.Jeg hadde noen uker da jeg ikke sov eller var s\u00e6rlig i godt hum\u00f8r.Hadde jeg hatt en kontakt person s\u00e5 kunne jeg f\u00e5tt r\u00e5dgivning.Jeg har lest etterp\u00e5 at \u00e5 slutte momentant er ikke bra.2 uker gikk og jeg var pillefri.Foten min var akkurat lik.Jeg begynte med fysio terapi.2 ganger i uken.I tillegg bygde vi oss hus.I denne perioden tenkte jeg ikkje mye p\u00e5 min fot.Jeg tenkte heller p\u00e5 at huset m\u00e5tte bli ferdig.Huset ble ferdig og n\u00e5 kunne jeg tenke p\u00e5 jobb og komme inn i en vanlig rutine igjen.Jeg begynte po\u00e5 jobb og fant fort ut at dette g\u00e5r ikke i lengden.En dag kom jeg ikke oppi mine vernesko p\u00e5 jobb fordi den var hovnet opp.Da kontaktet jeg sjukehuset og jeg kom meg til time og de ville ikke gj\u00f8re noe me meg s\u00e5 jeg ble sendt videre.N\u00e5r jeg kom meg p\u00e5 neste sjukehus fant de ut at de ville kappe senene til t\u00e6rne mine p\u00e5 foten.Jeg fikk meg time ganske kjapt etter p\u00e5.Denne operajsonen tok 45 min.Jeg har g\u00e5tt med t\u00e6r under foten min i 3 \u00e5r.S\u00e5 f\u00e5r jeg vite at dette er blitt diskutert f\u00f8r men det var ikke aktuelt.Fordi de mente jeg hadde ett regionalt smertesyndrom slik at viss jeg opererte i foten mer s\u00e5 kunne smerter og lignende spre seg videre i kroppen.Ved denne siste operasjonen fikk jeg beskjed om at det var bare tull.I dag sitter jeg hjemme meg en fot som ser normal ut.Jeg kan g\u00e5 i vanlige sko og har ingen s\u00e6rlige smerter.1 juli skal jeg inn igjen.Disse boltene som ble satt inn f\u00f8rste gang jeg ble operert er n\u00e5 knekt.Disse m\u00e5 ut for de kan gj\u00f8re mer skade til foten.Jeg har pr\u00f8vd \u00e5 s\u00f8ke erstatning men f\u00e5r med en gang svar tilbake at jeg har ingen grunnlag til \u00e5 s\u00f8ke erstatning.Har jeg det?????","name":"Kristian Fl\u00e5tene Nilssen","pic":"afb6d1b6f6e99adef14c8a2a9e94535d.jpg"}
{"title":"Brukket arma","text":"Da jeg brakk arma mi fikk jeg beskjed om at den ikke var brukket. Senere ble jeg oppringt av min lege som heldigvis dobbelsjekket mitt brudd. Det resultert til at legene fikk 300,- ekstra av meg for \u00e5 fortelle meg en falsk opplysning.","name":"Ivan","pic":""}
{"title":"Feil piller","text":"Min mor fikk feil cellegift-tabletter, noe som f\u00f8rte til d\u00f8d et halvt \u00e5r etter. Hun nekter \u00e5 ha gjort noe galt, selv om hun innr\u00f8mmer \u00e5 ha gitt feil tabletter.","name":"kine","pic":""}
{"title":"Jofrid Fossheim","text":"Jofrid Fossheim var min bestemor, i 1989 fikk hun muskel sykdommen MS. Hun levde ut livet til 2009,\r\nHun d\u00f8de ikke av MS'en. men at 2 sykehus\/hjem personale mistet hun i gulvet n\u00e5r de skulle stelle hun. Hun traff gulvet med hode f\u00f8rst og d\u00f8de noen dager senere.","name":"Jan-Inge Hansgaard","pic":"0db0a743d48190d13b14a22b2ff6e310.jpg"}
{"title":"Legefeil","text":"Da jeg var ett spebarn kastet jeg opp veldig mye og veldig ofte. Ble tatt inn til sykehuset. Fikk p\u00e5vist refluks, og skulle senere ta en gastroskopi. Spiser\u00f8ret mitt var da blitt s\u00e5 og si por\u00f8st av all magesyren som det f\u00f8rste \u00e5ret hadde satt seg i spiser\u00f8ret. N\u00e5r de stakk slangen ned i halsen merket de ikke at de gikk rett igjennom veggen p\u00e5 spiser\u00f8ret mitt, og inn i lungen p\u00e5 venstre side. Ble s\u00e5 sendt hjem etter sjekken. P\u00e5 vei hjem fikk jeg ikke puste, og ble kj\u00f8rt tilbake. Sykepleieren som tok oss imot nektet for at det var noe galt, og vi ble bedt om \u00e5 dra hjem. Da mamma sa at jeg ikke puster ble hun bare svart \"Pr\u00f8ver du \u00e5 l\u00e6re meg jobben min?\". Etter ett par timer fikk jeg komme inn, og ble lagt rett p\u00e5 akutten, der de bl\u00e5ste opp lungen, og skj\u00e6rte bort en grei bit av den. Sliter mye med halsbrann, og er avhengig av medisiner,. Kommer blant annet ikke inn i forsvaret... Har masse arr som f\u00f8lger av feilen.","name":"Adrian Solsvik","pic":""}
{"title":"\u00d8dela min s\u00f8nns ene testikkel og feilopererte den andre","text":"Min s\u00f8nn ble f\u00f8dt med testiklene oppe i magen, de kom kke ned av seg selv og som to-\u00e5ring skulle han opereres. Under operasjonen \u00f8dela kirurgen den ene testiklen, den d\u00f8de og ligger i lysken som en liten innt\u00f8rket ert. Den andre testiklen ble ikke festet godt nok og ligger ofte i lysken i stedenfor i pungen. Hans mulighet til \u00e5 bli far er ukjent, men langt mindre enn utgangspunktet.","name":"Margrethe","pic":""}
{"title":"37 \u00e5r og gammel!!!","text":"Min kone gikk til legen med pustevansker, slapphet og v\u00e6rkende ledd i hele kroppen. \"Noen plager skal man jo ha n\u00e5r man blir gammel\" svarte spesialisten i indremedisin. Hun d\u00f8de et halv \u00e5r sener av kreft, kun 37 \u00e5r gammel! Sendte inn en klage men fikk ikke medhold...","name":"Espen J\u00f8rgensen","pic":"3d458703410b70811bc72067e7f29e2e.jpg"}
{"title":"Risikofylt keisersnitt.","text":"Sommeren 2005 skulle min kj\u00e6re datter som da var 20 \u00e5r oppleve den store gleden det var \u00e5 bli mamma for f\u00f8rste gang. Svangerskapet hadde forl\u00f8pt fint, og vi gledet oss alle til barnet som skulle komme. Hun skulle f\u00f8de p\u00e5 v\u00e5rt lokale sykehus, noe vi ikke hadde betenkeligheter med. Det viste seg at f\u00f8dselen skulle trekke ut, og at etter hvert skj\u00f8nte vi at ikke alt var som det skulle. Det ble bestemt at det skulle tas keisersnitt, og da skjedde alt med lynets hastighet. I l\u00f8pet av f\u00e5 minutter var barnet forl\u00f8st, og f\u00f8dselen over. \r\n\r\nMen det viste seg fort at ikke alt sto s\u00e5 bra til med den nybakte mammen. Hun fikk betennelse og feber, og v\u00e6ske samlet seg i buken. Etterhvert fikk hun problemer med \u00e5 puste, ble blek og bl\u00e5 p\u00e5 leppene, og hun ble d\u00e5rligere fra dag til dag. Jeg var selv vitne til at operasjonss\u00e5ret delvis ble \u00e5pnet slik at v\u00e6sken kunne komme ut. Dette ble gjort p\u00e5 rommet hun l\u00e5 p\u00e5, og det var en heller illeluktende flom av v\u00e6ske som mer eller mindre flommet ut. Bekymret sa jeg at det kanskje var p\u00e5 tide hun ble sendt videre til ett annet sykehus, et som hadde bedre kompetanse og kunne hjelpe henne. Dette ble di f\u00f8rste dagene avvist, med beskjed om at dette hadde di kontroll over, og at det ikke var uvanlig at man kunne f\u00e5 barselfeber etter en f\u00f8dsel.\r\n\r\nEtter vel en uke ble hun fl\u00f8yet til et st\u00f8rre sykehus, og hun hadde sin sav\u00e6rende samboer med p\u00e5 turen.Jeg kj\u00f8rte etter med mitt nyf\u00f8dte barnebarn. Her ble hun innlagt p\u00e5 intensivavdeligen, og ble der i 9 d\u00f8gn f\u00f8r hun ble overf\u00f8rt til gyn.avd. Hun ble overflyttet p\u00e5 grunn av hun der kunne f\u00e5 eget rom slik at hun kunne f\u00e5 ha sin datter, samboer og meg ilag med seg. Det skulle imidlertid vise seg at hun var for svak\/syk til \u00e5 kunne gi babyen n\u00e6rhet og omsorg. Hun var sengeliggende, gjennomgikk flere operasjoener, fikk lungene tappet for v\u00e6ske, fikk blodoverf\u00f8ring, l\u00e5 med 4 dren i absessene i magen (disse m\u00e5tte med gjevne mellomrom skiftes), epidural i ryggen, veneflon i handa, CV i halsen og urinkateter. Med alt dette ble det vanskelig, eller n\u00e6rmest umulig for henne \u00e5 legge sin datter inntil seg, kose med henne og gi henne mat. Slik var hverdagen hennes i 3 mnd, di f\u00f8rste 3 levem\u00e5nedene til hennes datter. Det ble brukt flere typer antibiotika, mange av disse var bredspektede uten at hun ble bedre. Etterhvert hadde hun f\u00e5tt s\u00e5 mye antibiotika at kroppen hennes ikke ville t\u00e5le s\u00e5 mye mer av disse. Det ble da bestemt at medisineringen m\u00e5tte opph\u00f8re, og da var det bare \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 at kroppen ville ordne opp selv. Hun ble da ogs\u00e5 sakte men sikkert bedre, men hun sliter enda med senvirkninger etter denne hendelsen. Hun har fortsatt nedsatt immunforsvar og er oftere syk, og hun fikk varige nerveskader i en fot. Hun har blitt redd for \u00e5 f\u00e5 flere barn, og sliter med minnene\/traumene etter denne opplevelsen. \u00c5rsaken til at det gikk s\u00e5 galt er at retningslinjene\/prosedyrene for sterilisering av operasjonsstedet ikke ble fulgt, i tillegg ble det p\u00e5vist tarmpatogene bakterier som ikke kunne stamme fra min datter. \r\n\r\nFor dette ble hun f\u00f8rst etter 5 \u00e5r, og noe b\u00e5de vi, advokater mener var en heller mangelfull utredning tilkjent kun 170 000 av NPE. Hun f\u00f8lte seg imeidlertid tvunget til \u00e5 godta denne summen siden hun ved en evnt.anke ville risikere \u00e5 m\u00e5tte betale omkostningene b\u00e5de for seg selv og for motparten, noe hun ikke har \u00f8konomisk mulighet til siden hun mottar AAP fra NAV.... Skriver dette p\u00e5 vegne av, og med godkjenning av min datter Linda.","name":"Linda Olsen","pic":""}
{"title":"Hva gj\u00f8r du her?","text":"For en del \u00e5r siden fikk jeg vondt i ryggen etter et l\u00f8ft. Hadde store smerter og pusteproblemer. Synlig hevelse p\u00e5 ryggen. Kunne knapt ligge. Ble unders\u00f8kt av lege som mente at det ikke var noen grunn til at jeg skulle v\u00e6re p\u00e5 kontoret.\r\nNoen \u00e5r senere var jeg i r\u00f8ntgen og fikk p\u00e5vist kompresjonsbrudd i T4 og T6. Jeg har siden skaden oppstod til tider hatt store plager i form av str\u00e5lesmerter i rygg og bryst og har det fortsatt.","name":"Helge","pic":""}
{"title":"Har MS, ble bekyldt for \u00e5 v\u00e6re psykisk syk","text":"I en alder av 13 \u00e5r fikk jeg en prolaps i ryggen. Denne sliter jeg med enda. Jeg var p\u00e5 joggetur, mistet f\u00f8lelsene i venstre bein \u00e5 ble lagt inn p\u00e5 sykehus. Kraften og f\u00f8lelsene blei mindre og mindre for hver dag, legene tok en MR av ryggen min for \u00e5 se hvor de skulle operere meg. Senere p\u00e5 dagen fikk jeg beskjed om at ryggen min var helt fin, ingen tegn til noen ting! Jeg fikk til slutt beskjed om at jeg har inbilt meg dette og at jeg var psykisk syk. Jeg har n\u00e5 tatt en ryggmargspr\u00f8ve som viser MS. Jeg har f\u00e5tt utskrift av legen min p\u00e5 alle papirene og bildene p\u00e5 MR av ryggen, de har selv skrivd at det var en prolaps i L4\/L5.","name":"Charlotte","pic":""}
{"title":"Kreftdiagnose","text":"Hei, jeg var plaget med heshet og \u00f8resmerter. I cirka to \u00e5r gikk jeg til fastlegen min med plagene og han har sagt at det var betennelse. jeg har f\u00e5tt medisiner flere ganger, ettersom det ble verre med pusten og smertene i halsen. Jeg dro til legevakten og der sa til meg at det ikke feilte meg noe, selv om jeg hadde v\u00e6rt veldig d\u00e5rlig. Etter en stor krangel med min fastlege ble jeg sendt til sykehuset. Da visste at jeg hadde f\u00e5tt strupekreft og hadde tre ganske store svulser. Jeg blir behandlet men har et d\u00e5rlig liv.","name":"asmaa ek ghazouli","pic":""}
{"title":"Mistet 13 \u00e5r av livet... Ingen feil er gjort","text":"Har hatt et helvete i 13 \u00e5r hvor legene ikke har klart \u00e5 stille diagnose. Pr\u00f8veklut p\u00e5 medisiner hele veien. Til slutt var livet mitt totalt \u00f8delagt. I et siste desperat fors\u00f8k leser jeg meg til en ukjent diagnose for legen p\u00e5 nettet. Legen min f\u00f8lte seg tr\u00e5kket p\u00e5 og ville gi meg antidepressiva. Opps\u00f8ker en privat klinikk, f\u00e5r spesialistbehandling der og er i 100% jobb etter bare 3 uker. Jeg er n\u00e5 ett \u00e5r etter fortsatt frisk. Mine barn hadde ingen mor med seg i oppveksten, min mann hadde ingen god kone og jeg levde knapt ikke. Dette er visstnok ikke feilbehandling, men \u00e5r man ikke kan f\u00e5 igjen av arrogante overbetalte helsenorge.","name":"Mamma","pic":""}
{"title":"Ikke h\u00f8rt","text":"Dette hendte da jeg f\u00f8dte mitt f\u00f8rste barn. Da vi kom hjem fra sykehuset fikk jeg s\u00e5 store smerter at jeg ikke klarte \u00e5 st\u00e5, g\u00e5 eller en gang holde min nyf\u00f8dte s\u00f8nn. Etter flere turer til legevakten ble jeg bare mer og mer fortvilt. Legen hevdet det ikke feilte meg noe, det skulle tross alt v\u00e6re litt vondt \u00e5 ha f\u00f8dt. Jeg opplevde \u00e5 bli sett p\u00e5 som en hypokonder, men etter 14 dager med sterke smerter kontaktet jeg selv sykehuset og forlangte en ordentelig unders\u00f8kelse. Det viste seg da at deler av morkaken fortsatt var igjen i livmoren. Dette hadde (heldigvis \"bare\") f\u00f8rt til infeksjoner i livmoren. Jeg opplevde at min lege ikke trodde p\u00e5 hva jeg sa og han nektet \u00e5 henvise meg til gynekolog -\"Det kunne da umulig v\u00e6re s\u00e5 vondt...\", s\u00e5 hadde det ikke v\u00e6rt for at jeg ordnet opp i ting selv, s\u00e5 hadde vi nok f\u00e5tt en enn\u00e5 t\u00f8ffere start p\u00e5 familielivet enn det vi fikk. I ettertid ble det ogs\u00e5 avdekket at en del vesentlige blodpr\u00f8ver som skal tas av mor 6 uker etter f\u00f8dsel var glemt bort av fastlegen. 9 mnd etter f\u00f8dsel fikk vi en forklaring p\u00e5 min tretthet og depresjon. Jernmangel og lavt stoffskifte. Tusen takk til det norske helsevesnet for en tr\u00f8blete start p\u00e5 noe som skulle ha v\u00e6rt den beste tiden av mitt liv!","name":"Frida","pic":""}
{"title":"D\u00f8de av kreft uten \u00e5 vite at han hadde det.","text":"Min far d\u00f8de av lungekreft uten at han viste at han hadde det. Han gikk regelmessig til lege og fikk sjekket seg selv. Han hadde v\u00e6rt svimmel og besvimt, samtidig d\u00e5rlig matlyst og vondt i l\u00e5rene. Legen kommer fram til at det er en pille i blodtrykk medesinen som er \u00e5rsaken. F\u00e5r bedskjed om \u00e5 slanke seg selv om han bare veier 80 kg og er 180 h\u00f8y. I l\u00f8pet av 3 m\u00e5neder g\u00e5r han ned 20 kg. Da han kommer inn til legen igjen mener legen det er fordi han har s\u00e5 vondt i hoftene at han har g\u00e5tt ned. Han f\u00e5r noen krykker og blir sendt hjem. P\u00e5 hjemveien detter han og brekker l\u00e5rhalsen. Da blir han sendt til sykehuset. Her skal han inn til operasjon for hoftene. Det blir et lite problem med tarmslyng s\u00e5 han m\u00e5 inn p\u00e5 til en mageoperasjon f\u00f8rst. Den 16 mars f\u00e5r jeg bedskjed om at jeg m\u00e5 komme med en gang p\u00e5 sykehuset av legen. Min far har alvorlig lungekreft som har kommet s\u00e5 langt at det ikke lar seg operere. F\u00e5r bedskjed om at han ikke kommer til \u00e5 overleve dette. Den 18 mars d\u00f8r han.","name":"svante edvardsen","pic":"d3da6dcf479da543570ace5c56703d06.jpg"}
{"title":"Pappa hadde ikke en sjanse.","text":"Pappa d\u00f8de for noen \u00e5r tilbake (bare 63 \u00e5r gammel) p\u00e5 sykehus etter en rekke helsetabber. Han hadde leddgikt og gikk p\u00e5 medisiner for dette. Han hadde hanglet i flere m\u00e5neder og b\u00e5de fastlegen hans, samt legevakten sendte han hjem ved flere anledninger. Til slutt tidlig en morgen m\u00e5tte vi skaffe sykebil og f\u00e5 han p\u00e5 sykehus. Der ble han innlagt, og vi fikk beskjed om \u00e5 komme tilbake i visittiden om kvelden. Da oppdaget vi at pappa var desorientert og ute av stand til \u00e5 gj\u00f8re rede for seg. Ringte etter sykepleier for \u00e5 f\u00e5 hjelp. Beskjed var at det ikke fantes noen lege p\u00e5 avdelingen og at vi m\u00e5tte vente til neste dag og ny legerunde. Vi nektet og ba om at de fikk tak i en lege og etter mye og lang krangling kom det endelig en lege fra en annen avdeling. Det viste seg at sykehuset hadde bare kj\u00f8rt han opp p\u00e5 rommet den morgningen og der hadde han siden ligget uten tilsyn. Legen sjekket pappa og det viste seg at han ikke hadde noe oksygenopptak og i hui og hast ble han lagt i respirator og overf\u00f8rt til akuttmottaket. Viste seg at han hadde lungebetennelse. En av bivirkningene av medisinen han gikk p\u00e5 var at feber ikke vises som normalt n\u00e5r man blir syk. Dette burde b\u00e5de fastlegen og legevakten, samt sykehuset hatt kontroll p\u00e5 og tatt aff\u00e6re. Pappa var p\u00e5 sykehuset i litt mere enn 2 m\u00e5neder f\u00f8r han d\u00f8de. N\u00e5r han l\u00e5 i respirator l\u00e5 han p\u00e5 akuttavdelingen, ellers turnerte han mellom lungeavdelingen og hjerteavdelingen. Som oftest n\u00e5r vi kom p\u00e5 sykehuset var han blitt flyttet p\u00e5 og vi m\u00e5tte lete etter han. Siden han hadde leddgikt klarte han ikke bruke hendene. Tok oss en stund f\u00f8r vi skj\u00f8nte at han ikke fikk i seg mat. De satte maten inn til han, men bar den ut selv om de s\u00e5 at han ikke klarte \u00e5 spise. Ba om \u00e5 f\u00e5 sk\u00e5ret maten i sm\u00e5biter, men det ble ikke gjort tilfredstillende. Det ble slik at mamma reiste inn til hvert m\u00e5ltid og \u00e5 hjelpe pappa. En m\u00e5ned inn i oppholdet hans p\u00e5 sykehuset klarte de \u00e5 \"miste\" alle hans eiendeler, ogs\u00e5 gebisset hans. Etter det fikk han enda st\u00f8rre problemer med \u00e5 f\u00e5 i seg mat.\r\nP\u00e5 disse m\u00e5nedene han var p\u00e5 sykehuset traff vi, familien aldri en og samme lege mer enn en gang. Kun p\u00e5 akuttavdelingen hadde de faste leger, men der l\u00e5 han bare i de aller d\u00e5rligste periodene. Resten av tiden ble han flyttet rundt p\u00e5. I en periode l\u00e5 han p\u00e5 et slags lager\/b\u00f8ttekott uten vindu.\r\nSelv sykepleierne kommenterte at han ikke fikk den hjelpen han skulle hatt. Ved en anledning overh\u00f8rte jeg og min s\u00f8ster 2 leger som snakket seg i mellom om pappa og de mente det \"var noen som ikke hadde gjort jobben sin\". Ved flere anledninger kom vi p\u00e5 rommet hans hvor urinposen hadde rent over og det fl\u00f8t urin ut over hele gulvet. N\u00e5r vi sa i fra, ble ingenting gjort. Vi endte opp med \u00e5 vaske ned rommet selv. Renholdet var rett og slett generelt elendig.\r\nP\u00e5 tross av d\u00e5rlig eller mangel p\u00e5 stell ble pappa etterhvert bedre, og alle trodde at han var p\u00e5 rett vei. S\u00e5 d\u00f8de han plutselig. Tennene fikk vi tilbake dagen f\u00f8r begravelsen. Etter begravelsen, samme dag, fikk vi brev fra sykehuset, en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse der pappa ble bedt om \u00e5 rangere sitt opphold. Det brevet gikk i s\u00f8pla!\r\nFlere m\u00e5neder senere ba vi om et m\u00f8te med sykehuset, siden streptikokk-skandalen etter disse vattpinnene dukket opp i media. Tok lang tid, men det ble tilslutt bekreftet. Pappa hadde ikke en sjanse. NPE verdsatte pappa til noen tusen kr. Skrev flere brev, bl.a til de som skal kontrollere sykehusene for \u00e5 forklare de d\u00e5rlige forholdene ved dette sykehuset, men fikk aldri noe svar. Ikke et eneste ett!","name":"Merete","pic":""}
{"title":"hjerteinfarkt","text":"I 2006 fikk jeg smerter i kjeven \u00e5 arm \u00e5 tungt for \u00e5 puste, det var midt p\u00e5 dagen \u00e5 jeg skj\u00f8nte att det dreide seg om et infarkt. Jeg karra meg til fastlegen men han fant ikke noe etter \u00e5 ha unders\u00f8kt meg \u00e5 sendte meg hjem , jeg ble sittende til neste dag med smerter \u00e5 fikk ikke sove, s\u00e5 jeg krangla meg inn p\u00e5 sykehuset etter mye om \u00e5 men \u00e5 svetta voldsomt \u00e5 hev etter pusten , der m\u00e5tte jeg sitte i en time \u00e5 gr\u00e5te i redsel f\u00f8r en kvinnelig lege kom \u00e5 s\u00e5 p\u00e5 meg \u00e5 skj\u00f8nte allvor.Jeg ble grundig unders\u00f8kt \u00e5 hun fastslo att jeg hadde infark \u00e5 fikk behandling \u00e5 l\u00e5 p\u00e5 vent p\u00e5 sykehuset i ei uke f\u00f8r et sykehus lengre nord etter mye om \u00e5 men gadd \u00e5 ta meg inn \u00e5 sette stent i ei blod\u00e5re , jeg sliter enn\u00e5 psykisk \u00e5 fysisk s\u00e5 mange \u00e5r etterp\u00e5 med d\u00e5rlig pust mm \u00e5 har mista troen p\u00e5 sykehus \u00e5 leger totalt, \u00e5 det er en skamm att ikke myndighetenen rydder opp i det norske helsevesen.","name":"trude","pic":"8047f11e8bcbe27e99503605ad69db58.jpg"}
{"title":"BLODFORGIFTNING","text":"Min s\u00f8nn fikk en liten rift p\u00e5 h\u00e5nden en fredag. L\u00f8rdags kveld hovnet h\u00e5nden opp og han hadde en r\u00f8d stripe p\u00e5 innsiden av armen som er typisk for blodforgiftning. Vi dro til legevakten og ventet i timevis. Fortalte legen om v\u00e5r mistanke om blodfogiftnig, og spurte om han ikke burde leges inn for behandling. Legen sa at det var ikke n\u00f8dvendig, og at han kunne f\u00e5 pencillin og sendes hjem. \r\nMandag hadde hele armen hovnet opp, og han hadde veldig h\u00f8y feber, og bare sov. Vi ringte til legevakten igjen, og sa at tilstanden var forverret. De sa vi skulle komme dit,men han var for d\u00e5rlig til det s\u00e5 legevakten kom hjem.Da fikk kjeft for at han ikke var innlagt p\u00e5 sykehuset f\u00f8r. Han ble sendt umiddelbart til sykehuset for det stod om livet. Ved akuttmottaket var det ny lege kjeftet at vi ikke hadde kontaktet legevakten f\u00f8r, men han tidde stille n\u00e5r vi fortalte at vi hadde v\u00e6rt p\u00e5 legevakten allerede l\u00f8rdags kveld.\r\nS\u00f8nnen m\u00e5tte ligge over en uke p\u00e5 sykehuset med intraven\u00f8s penselinbehandling noe som vi sa ved f\u00f8rste bes\u00f8k hos en udugelig lege.\r\n\r\nJeg forst\u00e5r at det g\u00e5r an \u00e5 gj\u00f8re feil, men n\u00e5r det skjer b\u00f8r de beklage dette og v\u00e6re behjelpelige med erstatning til de som skal ha det.\r\nLEGENE ER DE ENESTE SOM BEGRAVER SINE FEIL!","name":"Inger","pic":""}
{"title":"Kollapset lunge","text":"Jeg fikk spontan pneumothorax og lungen min ble litt en liten klump med masse luft rundt den. F\u00f8rst fikk jeg festet en slags boks p\u00e5 brystet med en slange ned i lungen, som skulle s\u00f8rge for at lungen holdt seg p\u00e5 plass. Da lungen klappet sammen igjen etter en uke, ble jeg operert og lagt inn p\u00e5 sykehus med 2 tjukke slanger fra lungen til en boblende boks som sugde ut luften rundt lungen og holdt den p\u00e5 plass til den festet seg igjen til hinnen rundt den. Dette var rett f\u00f8r jul. Dagen f\u00f8r juleaften kom tre leger og forklarte at jeg fikk dessverre v\u00e6re p\u00e5 sykehuset over jula siden lungen ikke var ordentlig festet. Det var helt greit for meg da jeg ikke var p\u00e5 topp likevel. Dagen etter kom en kirurgisk overlege til meg, s\u00e5 p\u00e5 boksen og sa at skulle hjem. Jeg reagerte p\u00e5 det siden tre leger dagen f\u00f8r sa akkurat det motsatte. Men han insisterte, ba meg \u00e5 holde pusten og rev med et rykk begge slangene ut av lungen. Jeg fikk litt vaselin og plaster p\u00e5 s\u00e5rene og ble sendt hjem. Selvsagt var jeg tilbake dagen etter da det kom luft og blodig v\u00e6ske ut av s\u00e5rene, men det var den samme overlegen som hadde vakt og sendte meg p\u00e5 nytt hjem med mer vaselin og nytt plaster. I romjula var jeg s\u00e5 d\u00e5rlig at jeg hadde store problemer med \u00e5 puste. Da fikk mannen min nok og kj\u00f8rte meg tilbake til sykehuset. Det var en av de andre legene som opprinnelig ikke ville sende meg hjem som tok meg imot og var veldig irritert p\u00e5 overlegen. Jeg ble p\u00e5 nytt operert og l\u00e5 3 uker p\u00e5 sykehuset festet med slanger til den boblende boksen. NPE mente at jeg ikke hadde krav p\u00e5 erstatning.....","name":"Michaela","pic":""}
{"title":"HJERTEINFAKT","text":"Min mor ble 62 \u00e5r. Hun bodde alene, og vi hadde ofte kontakt.Derfor ble jeg urolig n\u00e5r hun ikke svarte telefonen etter flere fors\u00f8k il\u00f8pet av dagen. Jeg dro hjem til henne og fant mor i en forkommen tilstand. Hun pustet h\u00f8ylytt som om hun ville kveles.\r\nLegen hennes sa hun hadde en virus. Fikk medisin mot virus (febernedsettende). Jeg spurte hvorfor hun pustet s\u00e5 tungt og han svarte at hun var jo litt overvektig.Jeg tok fri fra jobb og pleiet henne. Hun hadde 39-40 i feber og var enormt svak og d\u00e5rlig. Etter en uke sa jeg at vi burde g\u00e5 til en annen lege og denne nye legen konstanterte hjerteinfakt med vann p\u00e5 begge lungene.Dette hadde hun g\u00e5tt med i 1 uke uten behandling. Hun ble innlagt p\u00e5 intensivavd. og d\u00f8de etter 2 uker. Legene p\u00e5 intensiven sa at hun hadde levd hvis hun hadde kommet med en gang hun fikk infaktet. I og med hun hadde g\u00e5tt s\u00e5 lenge uten behandling vokste hjerte og det dannet vann i lungene slik at hun ble kvalt til slutt.Mor ble obdusert og alt ble konstatert hva hun d\u00f8de av.Ble anbefalt \u00e5 saks\u00f8ke mors lege, men mine br\u00f8dre ville ikke.\r\nJeg er bitter p\u00e5 hennes lege som ikke ba om unnskyldning, eller ga en blomst i begravelsen. Hun hadde g\u00e5tt til han i 30 \u00e5r.","name":"Inger","pic":""}
{"title":"Det har v\u00e6rt slik i mange \u00e5r..","text":"Min mor d\u00f8de for 25 \u00e5r siden, av feilbehandling fra sykehuset, da gjennom et pr\u00f8veprosjekt fra et av landets st\u00f8rste sykehus. Da hun fikk vite at hun hadde f\u00e5tt kreft, og \u00f8nsket \u00e5 bli operert, ville sykehuset heller ta str\u00e5lebehandling som resulterte i store indre skader, at hun faktisk d\u00f8de av dem og ikke av kreften. Hun ble sendt til et utenlandsk sykehus etter at kreften blusset opp igjen, og dem var klar i sin tale. Hadde hun blitt operert f\u00f8rste gangen, hadde hun v\u00e6rt i live i dag. Hun d\u00f8de i an alder av 37 \u00e5r. etterlot seg to barn og et barnebarn. Vi som satt igjen, fikk aldri vite hvorfor sykehuset ikke sa ifra at dem hadde gjort feil. N\u00e5r hun fikk tilbakefall s\u00e5 ble hun ogs\u00e5 satt p\u00e5 venteliste for \u00e5 komme inn p\u00e5 sykehuset igjen. 3 mnd ventetid..!! det var det vel ingen som hadde tid til \u00e5 vente p\u00e5, s\u00e5 ja vi betlate vel 100 000 den gang for 25 \u00e5r siden for \u00e5 sende henne til utlandet. Egentlig til ingen nytte. for skaden var allerede skjedd. Ja vi sitter igjen forsatt med mange tusen sp\u00f8rsm\u00e5l, men ingen svar. og noe erstatning har det aldri v\u00e6rt snakk om.","name":"Torill","pic":""}
{"title":"D\u00f8de etter operasjon for \u00e5 fjerne livmoren","text":"Min s\u00f8ster d\u00f8de 49 \u00e5r gammel etter er operasjon for \u00e5 fjerne livmoren. Dette skjedde p\u00e5 T\u00f8nsberg sykehus. Hun var frisk f\u00f8r operasjonen, men hun hadde store muskelknuter i livmoren s\u00e5 hun ble r\u00e5det til \u00e5 fjerne den. Hun d\u00f8de av indre bl\u00f8dninger p\u00e5 avdelingen samme kvelden som hun ble operert Det ble politietterforskning fordi det var et uforklarlig d\u00f8dsfall. Konklusjonen p\u00e5 etterfoskningen var at det ikke var grov nok uaktsomhet. Forst\u00e5 det den som kan. N\u00e5r et menneske d\u00f8r p\u00e5 en avdeling av indre bl\u00f8dninger etter en operasjon m\u00e5 en vel kunne si at det er en grov uaktsomhet for \u00e5 si det mildt. Dette skjedde for \u00e5tte \u00e5r siden og har selvf\u00f8lgelig preget hele familien siden. Hun var min eneste s\u00f8ster. Den yngste datteren hennes var 17 \u00e5r da det skjedde. Det er veldig viktig at det blir rettet s\u00f8kelys p\u00e5 rutiner eller mangler p\u00e5 dem p\u00e5 norske sykehus!!","name":"moa","pic":""}
{"title":"Lungebetennelse f\u00f8rte til hjertestopp...","text":"det startet med en oppdaget skygge p\u00e5 den ene lungen.det ble tatt pr\u00f8ver av det ene og det andre uten resultater..crp viste en innfeksjon men ingen medisiner ble enn\u00e5 gitt.det skulle bli flere unders\u00f8kelser i p\u00e5vente av innkallelse fra sykehuset i posten innen en uke..vi ventet og ventet men tiden bare gikk.det viste seg sykehuset hedde glemt \u00e5 sende ut innkallingen ganger til tross for tlf purring i fra oss,og da ble ventetiden ganske lang.han ble lovet time i l\u00f8pet av en uke men f\u00f8rte til en mnds venting.til slutt ble min far s\u00e5 d\u00e5rlig at han begynte \u00e5 kaste opp blod,f\u00f8rst da ble han tatt seri\u00f8st nok til \u00e5 f\u00e5 en akutttime ved sykehuset.det viste seg at min far hadde en kraftig lungebetennelse som i all ventingen resulterte to \u00f8delagte lungekammre..min far fikk dette beklagligjort dette muntlig av legen v\/sykehuset,at skaden forverret seg betraktlig i venteperioden.etter dette har min far v\u00e6rt ut og inn av sykkehuset m\/innfeksjoner.fastlegen har heller aldri tatt dette seri\u00f8st nok som heller f\u00f8rte til at han m\u00e5tte hentes med ambulanse hver eneste gang!!1min far ble lovet bedring av alle leger han har v\u00e6rt innom,det ble heller bare v\u00e6rre etterfulgt av fullt oksygenutstyr hjemme.vi har ogs\u00e5 saken g\u00e5ende hos NPE!sist i mai ble han igjen hentet i ambulanse\/lagt inn for kraftig lungebetennelse!par dager f\u00f8r dette var han hos fastlegen sin men fikk bare den gamle regla om at det ikke var s\u00e5 ille..tilstanden hans er kritisk.han ble lagt inn den ene dagen for lungebetennelse og d\u00f8de natta etternav hjertestopp!!!!!\r\nMin mor var med ham helt til f\u00e5 timer f\u00f8r han d\u00f8de.hun observerte ogs\u00e5 at legene ga ham veldig me smertstillende..morfinspr\u00f8yter osv..legene ved sykehuset sier de ikke forst\u00e5r hvorfor dette skjedde da min far allerede etter antibiotika tilf\u00f8rsel hadde begynt \u00e5 f\u00f8le seg noe bedre pluss at han faktisk l\u00e5 p\u00e5 overv\u00e5kningen!!lungene hans skal ha sviktet uten varsel mener dem,etterfulgt av tre hjertestans,de fikk da gjenopplivet ham tre ganger uten h\u00e5p...!v\u00e5r konklusjon p\u00e5 dette som vi ogs\u00e5 skal granske videre er:han kan umulig ha blitt n\u00f8ye overv\u00e5ket,han har f\u00e5tt for mye smertestillende som f\u00f8rte til lungekollaps etterfulgt av tre hjertestopp!!hjernen og hjertet kan ikke leve lenger enn to minutter uten oksygen,s\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor var legene fra lungekolapset,to min f\u00f8rer da til hjerneskade som f\u00f8rer til hjertesvikt??mvh jasmin","name":"jasmin fredriksen","pic":""}
{"title":"1\u00e5r og \u00f8rebetennelse nr 8......","text":"dette er ganske mange \u00e5r til bake men like aktuelt i dag. Mine to yngste er tvillinger og i en periode var den ene sv\u00e6rt plaget av \u00f8rebetennelser, det gikk bare noen uker mellom hver gang. s\u00e5 jeg fikk til slutt en henvisning til \u00f8re-nese-hals avd p\u00e5 sykehuset hvor legen kikket p\u00e5 ungen og i jornalen og konkluderte med at han hadde bare hatt 2 \u00f8rebetennelser...... Som mor var jeg p\u00e5 dette tidspunktet s\u00e5 sint at jeg holdt p\u00e5 \u00e5 sprekke, s\u00e5 jeg raste ut av kontoret og henvendte meg i skranken med beskjed om at jeg skulle ha en ny time hos en annen lege for denne var ikke brukbar, og som jeg sa \"jeg kan komme p\u00e5 noen timers varsel om dere f\u00e5r en avbestilling\" P\u00e5 tur hjem den dagen var jeg innom legekontoret v\u00e5rt og fikk kopier av alle papirer som hadde med \u00f8rebetennelsene til min s\u00f8nn \u00e5 gj\u00f8re, tre timer etter bes\u00f8ket p\u00e5 sykehuset ringte de og hadde en ledig time dagen etter hos en annen lege.......\r\nNytt bes\u00f8k p\u00e5 \u00f8re-nese-hals denne gangen med lomma full av papirer og sinne. N\u00e5 n\u00e5r jeg sto der med alle papirene i h\u00e5nda fikk pipa en annen lyd, to mnd senere hadde gutten f\u00e5tt dren i begge \u00f8rene og har siden ikke hatt en eneste \u00f8rebetennelse. Med fire barn har jeg opplevd mere enn en gang \u00e5 m\u00e5tte bli sint og h\u00f8yr\u00f8stet for at mine barn skulle f\u00e5 den behandlingen de hadde krav p\u00e5, men som en lege en gang sa til meg \"HUSK AT DET ER DU SOM KJENNER DITT BARN IKKE JEG, DU VET OM NOE ER GALT S\u00c5 IKKE GI DEG, HYL, ROP OG TRAMP I GULVET TIL DU F\u00c5R LEGEN TIL \u00c5 GJ\u00d8RE JOBBEN SIN\"","name":"Grethe Engebretsen","pic":"8e852480e43b39c325eba41585a9db25.jpg"}
{"title":"operert for hjernesvulst","text":"For noen \u00e5r siden ble jeg operert for hjernesvulst ved et sykehus i Oslo. Operasjonen gikk greit og etter en uke mente leger at jeg var klar for utskrivelse. Det at jeg hadde feber opp mot 40 og hadde vondt for \u00e5 puste hadde ingen betydning. Legen kjente p\u00e5 armen min oeg sa at dette var helt fint. Jeg stod p\u00e5 mitt og det endte med at jeg ble sendt til CT for \u00e5 sjekke lungene mine. Dette var om ettermiddagen. Da unders\u00f8kelsen var gjort, ble jeg liggende i en m\u00f8rk korridor ganske lenge f\u00f8r noen kom og hente meg.\r\nDet viste seg jo at jeg hadde en lungeemboli og det ble startet behandling med blodfortynnende. Ble p\u00e5 avdelingen i ca 3 uker.\r\nSelve sykehusoppholdet er et kapittel for seg. Nakne gammeldagse rom, en liten tv-stue. Skitne tallerkner hopet seg opp p\u00e5 mitt nattbord og jeg m\u00e5tte be pleierne fjerne dem.Det br\u00f8t ut infeksjon og dusjer og wc ble stengt og pasienter ble sendt hjem. Vi som enda var under behandling hadde en dusj og wc p\u00e5 deling.\r\nEn kveld jeg etter at jeg hadde sovnet, klokka var vel ca 22-23 p\u00e5 kvelden og beordret meg om \u00e5 st\u00e5 opp. Jeg skulle over p\u00e5 et annet rom fordi mitt rom skulle vaskes ned. Dagen jeg skulle reise hjem ventet jeg p\u00e5 frokost, for det var vel vanlig? Tiden gikk, frokosttralla gikk rundt, men ingen kom inn til meg. Jeg m\u00e5tte be om litt frokost, og en pleier slengte s\u00e5 inn en tallerken til meg.F\u00f8lte jeg var til bryderi.Det var mitt f\u00f8rste sykehusopphold og jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at det var et sjokk \u00e5 v\u00e6re pasient.Hadde inntrykk av at pleierne var mere opptatt av \u00e5 sitte p\u00e5 vaktrommet og hygge seg enn \u00e5 ta seg av pasientene.","name":"nn","pic":""}
{"title":"Blei ikke trodd, og tatt p\u00e5 alvor. Til tross for stor sykehus historie som baby","text":"Jeg er medf\u00f8dt kompliserte hjertefeil. Operert f\u00f8rste gang 8 uker, deretter 9 mnd gammel. H\u00f8ster 2007 etter langvarig depresjon, fikk jeg akutte magesmerter.Jeg krabbet inn p\u00e5 legevakten \u00e5 blei sendt i ambulanse, misstanke om blindtarm betennelse, smertene kunne ligge s\u00e5 langt oppi magen. Da smertene ga deg s\u00e5nn dele vis, blei jeg sendt hjem dagen etter p\u00e5. Formen blei gradevis d\u00e5rligere, fastlegen pr\u00f8vde syreneutraliserende tabletter for \u00e5 se om det hjelper, det hjalp ikke. En l\u00f8rdag dro jeg til legevakten igje med smerter, formen var d\u00e5rlig. Jeg blei igjen sendt p\u00e5 sykehuset, og ut igjen dagen etter p\u00e5. N\u00e5 var jeg fortvilet og jeg begynte \u00e5 bli REDD. Mandagen dro jeg til legen, da hang jeg over pulten hans, han sendte meg p\u00e5 sykehuset med beskjed om at N\u00c5 m\u00e5 de finne ut av dette. Jeg blei lagt inn, l\u00e5 p\u00e5 mage og tarm avd. De sjekket alt av viruser en mage kan f\u00e5, men de fant ingen ting. Jeg blei d\u00e5rligere og satt i tullestol til slutt, jeg begynte \u00e5 forlange \u00e5 snakke med kardiolog og jeg blei da kalt for vrang. Og at jeg m\u00e5tte bare snakke med en kardiolog s\u00e5nn at jeg skj\u00f8nt at jeg m\u00e5tte resie hjem (?) \r\nDet blei ogs\u00e5 opptaget en tetthet i lysken p\u00e5 h\u00f8yreside, s\u00e5 de trodde det var blodpropp. Like vel kunne jeg reise p\u00e5 permisjon hjem til min mann og s\u00f8nn. etter hvert fant dem ut at dette var en skade jeg har f\u00e5tt pga katerisering via lysken og opp til hjerte som barn. Jeg lurte p\u00e5 om evnt operasjon av den, men da blei jeg fortalt at de m\u00e5tte kutte over hele magen min og greier. Tenkte ikke mere over den, da det var jo en skade, hvert der i sikkert 20 \u00e5r.Hos kardiologen blei jeg opptaget for h\u00f8yt trykk i hjerte, men ikke noe \u00e5 bry seg om (?) men den legen skulle finne ut hvorfor jeg hadde det. Dette var en fredag, mandag skulle jeg bli flyttet til hjertesengeposten. Mandagen kom, og legen hadde tatt ferie. Jeg husker ikke om jeg da blei flyttet heller om det dr\u00f8yde enda litt til. Men jeg blei til slutt flyttet. Tok ikke mange dager, s\u00e5 skulle de sender meg hjem. Og legen p\u00e5 sykehuset begynte \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om jeg ikke bare var veldig deprimert. Deprimert? jeg har akkurat kommet meg ut av depresjon, begynt \u00e5 jobbe igjen. Min bror tok kontkat med rikshospitalet, og de ringte en lege p\u00e5 sykehuset, som tok tak i saken. Og jeg skulle p\u00e5 riksen p\u00e5 en unders\u00f8kelse, da etter 4 uker p\u00e5 det lokale sykehuset, som en kasteball. Jeg dro ditt, men ut i fra oplysninger fra sykehuset i tbg, s\u00e5 unders\u00f8kte de ikke tilstrekkelig. Jeg kom meg ut av rullestolen etter hvert, men jeg blei ogs\u00e5 opptaget nedsatt f\u00f8lighet i h\u00f8yrebenet. \r\nMen kardilogen p\u00e5 riksen ville de skulle ta hyppige 24 timer ekg av meg ( noe som ikke blei fulgt opp) Et \u00e5r etter p\u00e5 da h\u00f8sten 2008, fikk jeg endelig mast meg ferdig til en grundigere unders\u00f8kelse p\u00e5 rikshospitalet, fant dem svaret. Jeg m\u00e5tte opererte, dette var i okt\/ nov . Det blei opptaget flere feil, hovedpuls\u00e5ren i hjerte hadde begynt \u00e5 tette seg igjen ogs\u00e5. 29 januar 29 l\u00e5 jeg p\u00e5 oprasjonebordem en oprasjon som fikk de fleste hjertekiruger der til \u00e5 svette. Oprasjonen var vellykket. Jeg sliter med angst i dag, og konsentrajons vansker\/ l\u00e6revaskner pga feil behandling av sykehuset ogs\u00e5 som barn \/ spedbarn. Jeg har i alle \u00e5r f\u00e5tt beskjed om at jeg var s\u00e5 frisk \u00e5 fin. Etter kontakt med rikshospitalet igjen, har sykehuset gjort feiler gjennom alle \u00e5rene. Pga vanskeligheter er det problematisk og skrive og forklare ordentligt. Jeg har hvert i kontakt med pasienombudet, som skrev en klage. Der de ogs\u00e5 lyver i sitt svar pga vanskeligheter og psykisk \u00f8delagt orker jeg ikke \u00e5 kjempe i mot dem. s\u00e5 jeg pr\u00f8ver \u00e5 legge det bak meg. Jeg kan den dag i dag ikke jobbe, og utdannelse dr\u00f8mmen min er knust. \r\n\r\nJeg har enda ikke f\u00e5tt en full beklagelse, ikke en ordentlig svar hvorfor? Bare at de lyver og skriver at DE tok kontakt med rikshospitalet, n\u00e5r det var MIN storebror som ringte. \r\n\r\nJeg m\u00e5 rose Rikshospitalet som jeg bare kan ringe til, f\u00e5 en unders\u00f8kelse hvis jeg merker noe forandringer, ikke f\u00f8ler meg bra. Jeg blir sett og h\u00f8rt.","name":"Susanne Kleppan Gulliksem","pic":"ce74551452fa627d929eb763a3b9cfd3.jpg"}
{"title":"Blodpropp","text":"I g\u00e5r kveld d\u00f8de det en mann da han ble avvist ved sykehuset. Da de kom tilbake for andre gang ble han lagt inn, men da d\u00f8de han. P\u00e5r\u00f8rende er sinte og oppr\u00f8rte!","name":"Anonym","pic":""}
{"title":"13 lange \u00e5r","text":"Mine problemer begynte i 1998. Jeg fikk da plutselig vondt i ryggen og opps\u00f8kte fast legen. Han sendte meg r\u00f8ntgen.Der ble det p\u00e5vist pro-laps. Det visste jeg ingenting om men ble fortalt at det mest sannsynlig ville ordene seg selv etterhvert.5\u00e5r senere og mange behandlinger og opphold p\u00e5 opptrening ble det bestemt at jeg skulle fjerne pro-lapsen. Etter noen mnd var jeg helt bra og jobbet 100%. Et \u00e5r senere f\u00e5r jeg veldig vondt i ryggen og blir lam i det ene benet. Jeg blir sendt til sykehus (selvf\u00f8lgelig med et par turer fram og tilbake til legevakten f\u00f8rst)Der ble det konstatert stort pro-laps som m\u00e5tte fjernes med en gang.Dette sykehuset ligger 3 kvarter fra det sykehuset som opererte f\u00f8rste gangen s\u00e5 jeg spurte om de kunne sende meg dit. Selvf\u00f8lgelig kunne di ikke det. Jeg ble opperert men ble ikke bra. Var i kontakt med sykehuset men ble bare avvist med at jeg var ut\u00e5lmodig.Jeg betalte mr bilder selv for \u00e5 f\u00e5 bekreftet at det var noe galt .Det viste at pro-lapset ikke var fjernet og trykket enn\u00e5 p\u00e5 nervene. S\u00e5 var det da enda en sykehus k\u00f8 for \u00e5 fjerne pro-lapsen. Dette ble gjort p\u00e5 samme sykehus som den f\u00f8rste operasjonen.Etter operasjonen m\u00e5tte jeg ligge i 48 timer for at de hadde skj\u00e6rt hull p\u00e5 ryggmarg hinna Jeg var veldig optimist og gledet meg til \u00e5 begynne \u00e5 jobbe igjen. Et par uker etter operasjonen fikk jeg ekstreme smerter. Jeg hadde gjennom \u00e5rene hatt store smerter men ingenting lignet p\u00e5 disse smerte.P\u00e5 dette tidspunktet var jeg hos min kj\u00e6reste p\u00e5 vestlandet og m\u00e5tte opps\u00f8ke lege der. Legen sendte meg p\u00e5 sykehuset. Der m\u00e5tte vi krangle om \u00e5 f\u00e5 bli lagt inn, de trodde rett og slett ikke p\u00e5 meg. Ble lagt inn til slutt men de ville ikke ta mr av ryggen.De syntes ogs\u00e5 at jeg brukte for mye medisiner og at jeg kunne g\u00e5 smertene av meg. Til slutt skrev jeg meg ut selv. med tiden ble jeg litt bedre og jeg begynte \u00e5 jobbe for at jeg ikke skulle g\u00e5 over p\u00e5 attf\u00f8ring. Jobbet og l\u00e5 p\u00e5 sofaen til jeg skulle p\u00e5 jobb igjen.Til slutt kollapset jeg og det ble tatt et mr. Det viste seg da at hullet p\u00e5 ryggmarg hinnen hadde dannet en sekk p\u00e5 og i den sekken l\u00e5 det nervetr\u00e5der og kr\u00f8llet seg. Denne m\u00e5tte lukkes og da var det ny sykehusk\u00f8.Dette f\u00f8rte igjen til at jeg gikk over p\u00e5 attf\u00f8ring ,m\u00e5tte flytte til min kj\u00e6reste for \u00e5 f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes. Ikke lett med ten\u00e5ringer i huset.\r\nS\u00e5 ble jeg da operert for 4 gang, veldig sliten Denne gangen ble jeg heller ikke bra og jeg skj\u00f8nte ingen ting. Legene sa at det kunne v\u00e6re at nervene var \u00f8delagt eller at de reagerte selv om skaden var reparert.Jeg kj\u00f8pte ikke dette. Fast legen sa at jeg skulle slutte \u00e5 mase om ryggen og trene isteden.En kveld hadde jeg veldig vondt og f\u00f8lte meg rett og slett d\u00e5rlig.Dro til legevakten som ikke ville sende meg p\u00e5 sykehus fordi jeg hadde operert 4 ganger f\u00f8r og det var ingen som ville r\u00f8re ryggen min mere.\r\nJeg viste at noe var galt s\u00e5 jeg bestilte time p\u00e5 Bergen Spine Senter og tok med meg mr bildene dit.Etter noen minutter viste legen meg skivene p\u00e5 bildene. 3 stykker var helt \u00f8delagt og m\u00e5tte skiftes. Dette hadde jeg ikke h\u00f8rt f\u00f8r men jeg bladde tilbake i papirene og der st\u00e5r det p\u00e5 hvert bilde og hvert mr at skivene ble mere og mere \u00f8delagte. Selvf\u00f8lgelig st\u00e5r det ikke rett ut men n\u00e5 som jeg kan alle betegnelsene kan jeg se det klart . Etter alle operasjonene var musklene i ryggen ikke i bra form heller s\u00e5 n\u00e5 ville det bare bli mere og mere smerter. Jeg bestemte meg etter 5 dager, jeg orket ikke flere k\u00f8er og mnd eller \u00e5r med smerter.Vi l\u00e5nte 165 000 fra banken og 3 dager senere var jeg operert. Dette var 3 uker siden og jeg har et langt \u00e5r foran meg, men n\u00e5 er jeg optimist....men klarer ikke flere leger og sykehus, knyter seg i magen bare p\u00e5 tanken.Man tror jo s\u00e5 gjerne at leger vil deg det beste men det er mange som er sm\u00e5 konger, spesielt kirurger.Dere m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 pasientene.","name":"Ellen","pic":""}
{"title":"Hva skal du gj\u00f8re med det da?","text":"Jeg har v\u00e6rt plaget med enorme ryggsmerter og lammelser i bena i 7-8 \u00e5r. Jeg fyller 25 \u00e5r i august. N\u00e5r og hvorfor smertene plutselig kom vet jeg \u00e6rlig talt ikke, men det kan ha v\u00e6rt resultatet av et fall fra en balkong p\u00e5 en fest i 2004. I 2005 fikk jeg behandling hos en kiropraktor og resept p\u00e5 muskelavslappende tabletter. Det f\u00f8rte til bl\u00f8dninger i ryggen og totalt invaliditet i flere uker , samt mages\u00e5r etter alt for store doser med medisiner. Da jeg var 19 \u00e5r begynte jeg i jobb p\u00e5 det lokale sykehuset og klarte med en n\u00f8dskrik \u00e5 holde p\u00e5 den jobben i ett \u00e5r, som dermed ga meg rett p\u00e5 sykepenger heldigvis. I 2008 var jeg ute for en stygg trafikkulykke og har v\u00e6rt igjennom 6 rekonstruerende operasjoner i ansiktet og t\u00f8ff psykisk knekk. Det virker p\u00e5 meg som om fastlegen min bare var glad for at jeg ikke var hans ansvar p\u00e5 en stund, men Ullev\u00e5l sykehus'. N\u00e5 som ryggen igjen er min st\u00f8rste last er jeg n\u00f8dt til \u00e5 forholde meg til fastlegen igjen. Han har tydeligvis sl\u00e5tt seg til ro med at diagnosen min er \"hypermobil rygg\" som ikke kan gj\u00f8res noe med. Jeg f\u00f8ler ikke jeg blir tatt p\u00e5 alvor. Ryggen min blir bare v\u00e6rre og v\u00e6rre og n\u00e5 sliter jeg konstant med \u00e5 g\u00e5, sitte og st\u00e5. Til og med \u00e5 ligge er utfordrende. I forrige uke uttrykte jeg min bekymring til fastlegen fordi Nav vil kutte min st\u00f8nad etter 4 \u00e5r som sykmeldt. Da presterte han og si \"hva skal du gj\u00f8re med det da?\" Jeg aner jo ikke hva jeg skal gj\u00f8re! Men jeg byttet fastlege den dagen og h\u00e5per n\u00e5 p\u00e5 nye runder med utredning.","name":"TMB","pic":"97a93b9a4df6bfe6e532d8ee92d57658.jpg"}
{"title":"Glemt bort","text":"Jeg har hatt mye vondt i magen, som min mor ogs\u00e5 har hatt. Jeg har sliti med dette i mange \u00e5r, og har tatt utallige blodpr\u00f8ver og v\u00e6rt hos leger. For 2 \u00e5r siden, bestemte vi oss for \u00e5 bestille time til gastroskopi. Alts\u00e5, en slange like tjukk som en tommel, f\u00f8res ned i halsen og ned til magen. P\u00e5 enden av denne slangen er det et kamera for \u00e5 se om man har noen evt. s\u00e5r inne i magen. Jeg og min mor dro til legen(jeg var da 16 \u00e5r og dro derfor med mamman min som har tatt gastroskopi f\u00f8r) og bestilte time. Fikk beskjed om at det var lang ventetid, men vi ville finne ut hva det var som feilet magen min. Legen skulle sende inn s\u00f8knaden med en gang. Etter 1 m\u00e5ned ringte vi for \u00e5 sp\u00f8rre om han hadde sendt s\u00f8knaden og om n\u00e5r han kunne f\u00e5 svar fra sykehuset. Han sa han hadde sendt den og sa han skulle f\u00e5 svar innen 2-3 m\u00e5neder. 3 m\u00e5neder gikk, og vi ringte ned for \u00e5 h\u00f8re om han hadde h\u00f8rt noe fra sykehuset. Da fikk vi beskjed fra legen av at han hadde glemt den s\u00f8knaden i en SKUFF, fordi de hadde oppdatert pc systemene og systemene p\u00e5 legekontoret. Vi ble forbannet hele familien, for vi hadde da allerede ventet i over 4 m\u00e5neder p\u00e5 INGENTING. Han sendte s\u00e5 s\u00f8knaden inn, og jeg kom da ikke inn f\u00f8r ett \u00e5r senere, fordi det var s\u00e5 lang k\u00f8. Gastroskopien tok et kvarter, og \"heldigvis\" fant de ikke noe farlig i magen min. Men uheldigvis har jeg fortsatt vondt den dag i dag. Senere har vi funnet ut at det kan v\u00e6re psykisk vondt i magen. Alts\u00e5, nerver og angst. Vi skulle da bestille time hos psykolog. Vi bestilte hos BUP (da var jeg 17 \u00e5r) og de sa de skulle behandle s\u00f8knaden s\u00e5 fort som mulig.(Dette er med hjelp av en annen lege som er meget flink i sitt arbeid) Vi sendte inn s\u00f8knaden f\u00f8r jul, og da var alt greit. De sa vi m\u00e5tte vente i ca en m\u00e5ned f\u00f8r vi fikk time. I februar fikk vi beskjed om at jeg var blitt for gammel. (18 \u00e5r) S\u00e5 da m\u00e5tte vi s\u00f8ke p\u00e5 nytt et annet sted. har n\u00e5 f\u00e5tt time den 9. juni. Jeg syntes det er rart at BUP ikke s\u00e5 p\u00e5 papirene mine og s\u00e5 at jeg ble 18 i februar, f\u00f8r dem sa at alt var greit og de skulle behandle s\u00f8knaden! Det er alltid lange ventelister, og tid leger faktisk ikke alle s\u00e5r om man ikke f\u00e5r hjelp med en gang!","name":"Camilla","pic":""}
{"title":"D\u00e5rlig behandling av eldre mennesker","text":"Dette handler om min bestemor og bestefar.\r\nBestemor fikk slag, kjempet seg opp og begynte \u00e5 l\u00e6re seg alt det grunnleggende bl.a \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 nytt. N\u00e5r hun hadde klart dette og gikk med hjelp fikk hun et nytt slag, deretter gikk det nedover i en rasende fart.\r\nHun var alltid en glad dame, akkurat slik en bestemor skal v\u00e6re.\r\nElsket \u00e5 dulle med oss barnebarna sine, bake, strikke... Da hun kom p\u00e5 pleiehjem etter slag nummer to endret alt dette seg. \r\nHun fikk uendelig med medisiner, og den Grete vi kjente forsvant litt etter litt. Hun kjente oss ikke igjen da vi kom, snakket nesten ikke lenger.. Dette var medidiner Ullv\u00e5l sykehus hadde bestemt hun skulle f\u00e5.\r\n\r\nEtter et lang stund der hun ikke lenger kjente oss bestemte familien seg for \u00e5 sende henne til et annet sted, der de gikk gjennom alt av medisiner hun fikk, og hadde henne p\u00e5 avrusning av dem. Mye av det hun fikk var totalt un\u00f8dvendig, blandt annet medisiner for Alzheimers, en sykdom hun ALDRI hadde.\r\nEtter hun tilbake til pleie hjemmet igjen var hun plutselig tilbake til seg selv, og kjente oss, ga oss klemmer... \r\n\r\nDette frar\u00f8vet oss for mye tid med henne, som vi aldri f\u00e5r tilbake, lang tid der vi ikke fikk kontakt med henne grunnet legetabber. I flertall. Skammelig!","name":"Linda","pic":""}
{"title":"Eldre blir nedprioritert","text":"Dette handler om min bestefar.\r\n\r\nJeg var 19 \u00e5r og bodde i samme hus som han, men i forskjellige etasjer. \r\nTorleif var oppeg\u00e5ende til siste uka. Bodde alene, og s\u00f8rget for seg selv. \r\nKj\u00f8rte til og med bil frem til den dagen det skjedde.\r\n\r\nNatt til s\u00f8ndag syntes jeg at jeg h\u00f8rte noen lyder ovenifra, men slo det fra meg, han flyttet vel p\u00e5 noen stoler eller noe slikt.\r\nDagen etter var en nydelig dag!\r\nDet var varmt, sola skinte, en deilig dag... Men jeg s\u00e5 ikke noe til bestefar s\u00e5 gikk opp for \u00e5 se om alt var bra med han. Det var det ikke.\r\n\r\nD\u00f8ren var ul\u00e5st s\u00e5 jeg gikk rett inn, og fant han liggende p\u00e5 gulvet, det var jord overalt, blod fra et kutt i armen, og omstendighetene generelt var var noe jeg aldri kommer til \u00e5 glemme. Det var fryktelig! \r\nMen han levde, sa de samme ordene igjen og igjen, virket flau. Men det tok ikke mange sekunder f\u00f8r jeg forsto at det var noe alvorlig p\u00e5 ferd. \r\n\r\nJeg ringte til min far som bor ca 1 time unna, og ba han komme, ringte deretter straks til sykehuset.\r\n\r\nEt av sp\u00f8rsm\u00e5lene de kom med var \"hvor gammel er han?\" Det skulle jeg aldri svart p\u00e5. Han var 80 \u00e5r gammel... \r\nVi ble ikke prioritert.\r\nJeg satt alene med han i en halvtime, jeg var 19 \u00e5r gammel, livredd og alene. \r\nL\u00f8ftet han opp i stolen sin, visste overhode ikke hva jeg skulle og ikke skulle gj\u00f8re.\r\n\r\nMin onkel kom f\u00f8rst, han bodde i Oslo. Og ca samtidig som pappa kom helt fra Askim kom omsider ambulansen...\r\n\r\nDette er skammelig! Men det er ikke alt.\r\n\r\nDe konstanterte at han hadde hatt et slag. Han kunne ikke svelge selv, og hadde mistet kontrollen over seg selv. Han var ogs\u00e5 ikke seg selv, han var v\u00e5ken men ikke tilstede.\r\nEn uke l\u00e5 han p\u00e5 Ullv\u00e5l f\u00f8r han d\u00f8de.\r\n\r\nHan hadde alltid v\u00e6rt tynn, ikke et gram fett p\u00e5 kroppen. Og alikevel fikk vi i en uke beskjed om at han \"snart skulle f\u00e5 n\u00e6ring\", og at det ikke var h\u00e5p for han. \r\nDe ga han aldri noe annet enn v\u00e6ske. Ingenting fikk han, til tross for at vi gjentatte ganger spurte om n\u00e5r han skulle f\u00e5 noe intravin\u00f8st.\r\n\r\nSiste gangen jeg bes\u00f8kte han snakketg han masse med meg, vi hadde samtaler p\u00e5 samme m\u00e5ten som man har med et barn. Jeg forsto ikke hva han sa, men han snakket, og det virket som om han forsto hva jeg sa til han. Vi sa hade, da jeg gikk l\u00e5 han og s\u00e5 ut av vinduet. Jeg hadde ingen verdens tro p\u00e5 at det ikke var noe h\u00e5p for han.\r\n\r\nMen han hadde ikke f\u00e5tt n\u00e6ring p\u00e5 en uke, i mine \u00f8yne vil dette alltid v\u00e6re d\u00f8dshjelp fra sykehusets side.\r\nDe trodde ikke han ville komme seg, og ga han dermed ingen sjanse.\r\nDen natten d\u00f8de han, if\u00f8lge min far virket det som om han kjempet. Kjempet for \u00e5 f\u00e5 puste, kjempet for \u00e5 leve.\r\n\r\nHan var ikke klar til \u00e5 d\u00f8, og hadde han f\u00e5tt den n\u00e6ringen hadde han kanskje overlevd, kommet p\u00e5 pleiehjem og f\u00e5tt en sjans til \u00e5 jobbe seg opp igjen, vi kunne f\u00e5tt mer tid med han...","name":"Linda","pic":""}
{"title":"ME (Utmattelses syndrom)","text":"Da jeg var 8 \u00e5r fikk jeg diaognoesen \"ME\" utmattelses syndrom, dvs jeg blir ekstra sliten av alt egentlig, jeg fikk beskjed raskt om att jeg skulle holde meg i ro, for \u00e5 bli bedre form av det, iogmed att jeg hadde utmattelse tenkte kansje legen att det var det mest logiske, men over tid vil jo det si att jeg blir v\u00e6rre, ingen blir bedre av \u00e5 bare sitte der.. S\u00e5 ja.. tok ett x-antall \u00e5r f\u00f8r jeg fikk beskjed om att det var det STIKK motsatte jeg skulle fokusere p\u00e5, s\u00e5 n\u00e5 sitter jeg her \u00e5 har mistet skole - jobb muligheter pga feil melding fra legen.. syns det er litt dr\u00f8yt, jeg har mistet all tid som ungdom etc, jeg mistet jo nesten kontakt med alle venner osv, jeg t\u00f8rte ikke v\u00e6re aktiv lengre - f\u00f8r var jeg den mest aktive i klassen, spilte fotball-h\u00e5ndball-vannski-vanlig ski- slalom osv osv, var jo redd for \u00e5 v\u00e6re aktiv etter beskjeden av legen, s\u00e5 ja.. JEG f\u00f8ler for meg selv jeg har mistet all tid jeg kunne brukt som ungdom, som jeg n\u00e5 f\u00f8ler att er doktorn sin feil.","name":"Per-Martin Snarud F\u00f8ll","pic":"5fd4c0bfed4ba52fd7842cca292b22a1.jpg"}
{"title":"Psykiatri, tvang, antipsykotika","text":"Jeg har f\u00e5tt \u00f8delagt livet i psykiatrien. Kroppen min er helt \u00f8delagt etter ett halvt \u00e5r p\u00e5 antipsykotika. Jeg var ikke psykotisk. Det blir ikke regnet som en legetabbe n\u00e5r de medisinerer i psykiatrien hvis de har stillt diagnose, og man f\u00e5r ikke erstatning i NPE. Antipsykotika er veldig skadelig, men psykiaterne ignorerer dette. Psykiaterne har for stor makt og psykiatriske pasienter har for d\u00e5rlig rettssikkerhet. Jeg har blitt veldig d\u00e5rlig behandlet i psykiatrien og stigmatisert som psykisk syk selv om jeg ikke er det. Jeg var ei ressurssterk jente som var veldig godt trent. Kroppen min er helt \u00f8delagt av medisinene. Jeg har drukket flere hundre liter brus og \u00f8l p\u00e5 ett par m\u00e5neder for \u00e5 komme i form etter medisineringen, men kroppen t\u00e5ler ikke fysisk aktvitet og jeg har blitt ufrivillig uf\u00f8r pga behandlingen i psykiatrien. Legene kaller det bivirkninger, men det er varige skader. Jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 skrive bok om dette\r\nfordi jeg synes m\u00e5ten psykiatrien behandler folk p\u00e5 er forferdelig. Hvis du f\u00f8rst f\u00e5r en psykiatrisk diagnose blir du lett forfulgt for det resten av livet, s\u00e5 da kan det v\u00e6re best \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 s\u00f8ke hjelp.","name":"Trude Heitmann","pic":""}
{"title":"Korupte leger, kj\u00f8pte leger 2 sider av samme sak.","text":"Om en er utsatt for legetabber p\u00e5 sykehus,eller det er som jeg,har f\u00e5tt \u00f8delagt helsen pga bedriftsleger som satt p\u00e5 sin bak \u00e5 ga fanden i dem som jobbet p\u00e5 gulvet,(asbestose) som jeg har pga manglende verneutstyr, min fastlege gikk ogs\u00e5 p\u00e5 den, ingen hjelp, hva det skulle vere, nemelig erstatning som er avsl\u00e5tt pga forfalsket journal fra sjefslege BHT og fastlege,derfor bor jeg i Thailand for \u00e5 slippe flere lungebetennelser","name":"anonym","pic":""}
{"title":"Ikke trodd, hadde nyrebekkenbetenelse","text":"jeg hadde hatt vondt i ryggen, til det punkt at jeg hadde problemer med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb og s\u00f8ve. gikk til legen, han sa at jeg var mest sannsynlig st\u00f8l og overarbeided og sendte meg hjem (etter \u00e5 ha betalt 170nok)\r\ndet ble ikke bedre.\r\ndro til helses\u00f8stra p\u00e5 universitetet for \u00e5 f\u00e5 p-piller hvor jeg nevnte problemet. hun tok det seri\u00f8st og tok urinpr\u00f8ve og diagnoserte nyrebekkenbetenelse, sent stadium. ga meg antibiotika og jeg ble frisk etter en uke med store smerter! helses\u00f8stra kostet ingenting.\r\nLegen har flere ganger v\u00e6rt un\u00f8ye og ikke tatt folk seri\u00f8st nok. ikke dra til legen i trondheim med brent hand!!!!!!!!!!!","name":"rein","pic":""}
{"title":"Mangel p\u00e5 blodoverf\u00f8ring","text":"Etter et sykehusinngrep i underlivet fikk jeg to m\u00e5neder etter en kraftig bl\u00f8dning. Falt til 7.1 i blodprosent. Ble desverre ikke anbefalt blodoverf\u00f8ring. Har v\u00e6rt syk siden. F\u00f8rte til et svakt immunforsvar som slo meg helt ut. Sliter med pasientskade-erstatningen.Leger innr\u00f8mmer som kjent ingen feil. Og mine n\u00e5v\u00e6rende helseproblemer blir mitt problem. Har lidd stort \u00f8konomisk tap pga dette. I tillegg til helsemessig tap. Og sliter med NAV. N\u00e5r ikke igjennom i systemet, da jeg har en arrogant lege som ikke har rapportert fakta i saken. Dermed har jeg heller ikke f\u00e5tt rehabiliteringspenger under sykdom.","name":"Rosa","pic":""}
{"title":"\"dritings\" hos tannlegen","text":"Jeg er livredd for spr\u00f8yter. Som 17 \u00e5ring fikk jeg beskjed om at jeg hadde hull i en tann og m\u00e5tte bore. Greit nok det men jeg sa at jeg var livredd spr\u00f8yter og fikk da tilbud om et beroligende middel som ville gj\u00f8re spr\u00f8yta mindre skummel. Dette takket jeg gladelig ja til og fikk beskjed om \u00e5 m\u00f8te opp en halvtime f\u00f8r timen min s\u00e5 middelet kunne f\u00e5 virke. \r\n\r\nDet jeg fikk var ikke en pille eller noe lett beroligende, jeg fikk en skje med hvitt pulver blandet med noe jeg tror var saft. Men tok det og var forn\u00f8yd, og gikk ut p\u00e5 venterommet igjen til kj\u00e6resten min. Etter va 20 minutter slo full effekt inn og jeg husker ikke helt det som skjedde men er blitt fortalt i ettertid at jeg oppf\u00f8rte meg som om jeg var dritings. L\u00e5 p\u00e5 gulvet,lo h\u00f8yt og l\u00e5 i sofaen som om jeg var totalt borte. Snakket ikke noe fornuftig. Mens vi ventet p\u00e5 at jeg skulle f\u00e5 komme inn kom det en liten gutt p\u00e5 ca 6 \u00e5r og moren hans, som jeg regner med hadde time der. Og jeg vil ikke tenke p\u00e5 hva hun m\u00e5tte tro. \r\n\r\nHusker ikke at jeg var inne hos tannlegen en gang. Det er bare svart. Det neste jeg husker er at mamma kom og hentet oss. Jeg kunne tross alt ikke g\u00e5 selv. Hun og kj\u00e6resten min fulgte meg til bilen, lempet meg inn i baksetet og kj\u00f8rte oss hjem. Jeg sov i 7 timer f\u00f8r jeg kom til meg selv igjen. \r\n\r\nFor \u00e5 si det s\u00e5nn, neste tann som m\u00e5tte bores, tok jeg uten noe beroligende midler. Og kommer nok aldri til \u00e5 bruke de \"hjelpemidlene\" igjen. \r\n\r\nOg jeg stusser over at jeg ikke ble fulgt med mens midlet skulle virke eller at jeg m\u00e5tte sitte ute p\u00e5 venterommet blant de \"vanlige\" pasientene. \r\n\r\nHar ikke f\u00e5tt skader av det s\u00e5nn sett, men det var en sv\u00e6rt ubehagelig situasjon. Jeg kommer nok aldri til \u00e5 g\u00e5 til den Offentlige Tannhelsetjenesten igjen.","name":"Kristine Helland","pic":"116d0e69a9161f59db0d13355595c3e6.jpg"}
{"title":"Sprukket hovedpuls\u00e5re - sykepleier reagerte ikke.","text":"Hovedpuls\u00e5ren mellom l\u00e5r og lyske sprakk dagen etter operasjon i 2002. I operasjonsbeskrivelsen jeg fikk tilsendt sto det at en m\u00e5tte p\u00e5regne store smerter etter operasjonen. Jeg hadde jo det, for det viste seg i ettertid at \u00e5rekranen med smertestillende var satt inn feil, slik at alt smertestillende bare gikk ut i vevet. Jeg tryglet overv\u00e5kningspersonell om lege hele natten og sa at noe var galt, men de ba meg bare slappe av og sa at \"legen er ikke her\"! Da jeg var blitt trillet opp p\u00e5 et stort rom der jeg l\u00e5 alene dagen etter, kjente jeg meg s\u00e5 kvalm at jeg kastet meg ut til siden for \u00e5 spy. Da jeg gjorde det, kjente jeg plutselig et \"pistolskudd\" i magen som slengte meg tilbake i sengen. Det var puls\u00e5ren som sprakk. Jeg forsto jo ikke det da, men lurte p\u00e5 hvem som hadde \"skutt meg\" og l\u00e5 og s\u00e5 ned p\u00e5 en kjempehevelse som jeg ikke forsto hvorfor plutselig var der. Jeg kjente jeg ble svimmel, og tilkalte sykepleier, spurte hva dette kunne v\u00e6re og ba henne hente legen. Pleieren sa at hun ikke ante hva det var, men at legen var opptatt. Hun gikk. Jeg ringte p\u00e5 igjen i panikk, og samme person kommer inn og sier: \"Du vet - det hjelper ikke hvor mange ganger du trekker i den snora, det er jo bare jeg som kommer likevel\". Jeg begynte og illskrike og ropte p\u00e5 lege. Pleier gikk ut, og legen kommer etter en stund. Ser meg og hevelsen fra andre siden av rommet, l\u00f8per bort og kaster seg over meg og presser hevelsen ned med hele sin tyngde (hun er liten) samtidig som hun roper at pleieren m\u00e5 hente \"sandsekker\" og ringer i telefonen og sier de m\u00e5 gj\u00f8re klar til operasjon \u00f8yeblikkelig. Det sto fem leger og ventet da jeg ble trillet ned, den ene av dem sto med en sv\u00e6rt lang n\u00e5l. \"Skal hun ikke f\u00e5 bed\u00f8velse\" var det en av dem som sa. \"Det er ikke tid\" svarte en annen. S\u00e5 ble alt m\u00f8rkt. Jeg tapte erstatningssak selv om legen anf\u00f8rte i sitt tilsvar: \"Pasienten ble ikke informert om risiko for pseudoaneurisme. Selv om dette er en p\u00e5regnelig komplikasjon ved angiografi, er den s\u00e5 sjelden (1\/1000) at vi har valgt \u00e5 ikke informere rutinemessig om dette. Komplikasjon med pseudoaneurisme er heller ikke regnet for \u00e5 v\u00e6re forbundet med fare for d\u00f8d eller alvorlig sykelighet\". Neivel. Da jeg snakket med legen som hadde latt meg ligge over natten ved sykehuset etter operasjonen fordi \"hun syntes jeg s\u00e5 s\u00e5 d\u00e5rlig ut\" og spurte om jeg kunne ha d\u00f8dd hvis de hadde sendt meg hjem, var svaret et klart \"JA!\"","name":"Jeanine Horntvedt","pic":"e955b54c5eaf5e829f5370537a53e15d.jpg"}
{"title":"Mistet s\u00f8nn etter feilbehandling","text":"Mistet babyen min etter 36 + 2 uker i min mage. Legen feilh\u00e5nderte.\r\nDet endte med at f\u00f8den ble stengt en stund etterp\u00e5.\r\nAnmeldelsen ble henlagt. Helsetilsynet konkluderte med at dette var uaktsomt. Og saken behandles av NPE...\r\n\r\nhttp:\/\/www.vg.no\/helse\/artikkel.php?artid=591292","name":"Englemamma","pic":"998c6efcb1f946cdd75de7de305ab25d.jpg"}
{"title":"Operert for kreft, var frisk","text":"Etter \u00e5 ha fjernet livmor pga muskelknuter ble jeg oppringt av sykehuset om at de hadde funnet kreftceller. Jeg m\u00e5tte dermed inn og bli operert p\u00e5 nytt. To operasjoner i l\u00f8pet av 16 dager er ganske t\u00f8ft. Ved den siste operasjonen fjernet de blant annet lymfekjertler, begge eggstokkene og livmorhalsen. Noen uker etter at jeg kom hjem fra sykehuset hadde jeg time p\u00e5 Radiumhospitalet for \u00e5 avklare etterbehandling, dette slapp jeg, da de ans\u00e5 kreften for \u00e5 v\u00e6re borte i og med at det ble oppdaget tidlig. Et par uker etter dette igjen fikk jeg telefon fra sykehuset om at de hadde tatt feil, jeg hadde ikke hatt kreft i det hele tatt. P\u00e5 grunn av den siste operasjonen havnet jeg ti \u00e5r for tidlig i overgangsalderen og m\u00e5 ta hormoner daglig frem til jeg er i begynnelsen av femti\u00e5rene. Saken har v\u00e6rt til behandling hos NPE men de har avsl\u00e5tt saken da de anser at patologer har lov \u00e5 gj\u00f8re feil. Behandlingen man f\u00e5r hos NPE f\u00f8les som et h\u00e5n, sykehuset har innr\u00f8mmet at de har feilbehandlet meg, og de har sagt rett ut at jeg har krav p\u00e5 erstatning, men NPE bruker masse tid og ressurser p\u00e5 \u00e5 motbevise at sykehuset har gjort feil.","name":"Laila Fjell","pic":""}
{"title":"Oppkjeftighet fra helsearbeidere","text":"I forbindelse med en lunger\u00f8ntgen som ble utf\u00f8rt p\u00e5 Kirkenes sykehus ble resultatet av denne rotet bort i systemet.R\u00f8ntgenavdelingen hevdet \u00e5 ha sendt resultatet til min lege i Tana kommune,og helsesenteret i Tana hevdet \u00e5 ikke ha mottatt resultatene.Dette resulterte i at jeg konfronterte de innvolverte parter fordi jeg har g\u00e5tt og hanglet med stygg hoste i halvannen m\u00e5ned.Dette f\u00f8rte igjen til at helsepersonellet ved Kirkenes sykehus kom med frekke og \u00e6rekrenkende kommentarer.Dette er vel noe man tillater seg fordi det er et stalig og offentlig helsevesen,s\u00e5 der er det ikke s\u00e5 n\u00f8ye hvordan man oppf\u00f8rer seg.Eller hva??","name":"Fred Antonsen","pic":""}
{"title":"fikk beskjed det var angst","text":"i en periode over 11 \u00e5r,Hadde jeg til tider vanskligheter med \u00e5 puste og svelge mat.n\u00e5r jeg tok det opp med fastlegen fikk jeg beskjed det var angst.gikk til en privatlegevakt,og fikk beskjed jeg hadde struma.ble sendt til ct,som p\u00e5viste en kul\/knute og anbefalte ultralyd med biopsi.p\u00e5 ultralyd fant de en stor og en litt mindre kul og en cyste i halsen.legen mente jeg ikke trengte biopsi,men skulle sjekke med en annen lege og gi meg beskjed.jeg ringte flere ganger til sykehuset men de fant ikke svaret,men etter purring i 1 mnd fikk jeg beskjed at de hadde sendt papirene til ett annet sykehus som ikke hadde sendt det videre til meg.der var det info at de ville ta biopsi.svaret p\u00e5 biopsien er at det er 50\/50 % sjangse for kreft.har n\u00e5 nylig v\u00e6rt og fjernet kulen,som var p\u00e5 str med en mandarin,og m\u00e5 fortsatt vente noen uker f\u00f8r jeg f\u00e5r vite diagnosen....","name":"jeanette","pic":""}
{"title":"20 \u00e5r og en kul p\u00e5 halsen, \"Bare en lymfeknute, kom tilbake hvis det blir fler.\"","text":"Jeg ble syk med noe hals greier den sommeren jeg fylte 20. Det gikk ikke over, ble bare bedre men kom og gikk. Jeg ble spontant sliten og trodde jeg hadde kyssesyken. p\u00e5 vei hjem fra flyplassen i midt i juli oppdaget jeg en kul p\u00e5 halsen, liksom inni kragebens gropen. Jeg ble ikke redd, bare stusset litt. Det gikk en m\u00e5ned f\u00f8r jeg dro til legen med den, ville f\u00f8rst se om den forsvant av seg selv. Desverre var min fantastiske fastlege p\u00e5 ferie og jeg ble m\u00f8tt av en vikar. Han spurte om jeg hadde v\u00e6rt syk, og det stemte. S\u00e5 sa han uten \u00e5 teste meg for kyssesyke at det var en lymfeknute, ikke noe \u00e5 bry seg om. Sa jeg forresten at den var p\u00e5 st\u00f8rrelse med en halv tennisball? Pga den gunstige plasseringen i gropen var den ikke i\u00f8yenfallende, men n\u00e5r jeg strakk p\u00e5 meg kunne du se en tydelig stor klump, som du selvsagt ogs\u00e5 kjente. Det var faktisk helt tilfeldig at jeg leste p\u00e5 google to dager tidligere at all kreft kan spre seg via lymfesystemet. Folk: Hvis du oppdager en kul, tenk p\u00e5 at det kan v\u00e6re kreft. Ikke v\u00e6r redd for det, men tenk p\u00e5 det. Det er nemlig s\u00e5nn at 1 av 3 f\u00e5r kreft i l\u00f8ped av livet, og for de aller fleste som oppdager dette tidlig vil det v\u00e6re en veldig ubehagelig prosess, men ikke noe de d\u00f8r av. Det som er skummelt er n\u00e5r folk lar tiden g\u00e5, n\u00e5r leger stiller feil diagnoser, eller n\u00e5r man er redd for \u00e5 ta tak i problemet. Hvis det er noe feil med kroppen din s\u00e5 krev et svar. Ha en veldig begrenset tidsfrist for hvor lenge du vil pr\u00f8ve noe legen foresl\u00e5r hvis det ikke gir optimale resultater. Og forlang for all del alltid en test for mye enn en for lite. Det hjelper veldig hvis du vet litt hva du vil ha p\u00e5 forh\u00e5nd, s\u00e5 google symtomene dine (google = s\u00f8k p\u00e5 internett), les hva andre har opplevd. Det kan v\u00e6re veldig ubehagelig \u00e5 ta den praten med legen, som tenker og kanskje til og med sier at du er en hypokonder. Derfor skriver jeg ned den kleine samtalen jeg hadde med min vikar lege. (jeg husker den ordrett fordi jeg skrev den ned p\u00e5 s\u00e5 mange forum i dagene etter.) \r\n\r\n(Han har alts\u00e5 kjent p\u00e5 meg, spurt om jeg har v\u00e6rt syk og sagt det bare er en lymfeknute.) \r\n\r\nJeg: \"Burde jeg ikke f\u00e5 den sjekket uansett?\" \r\n\r\nLege: (igjen) \"Nei, det er bare en lymfeknute,\"\r\n\r\nJeg: \"Kan ikke egentlig all kreft spre seg via lymfesystemet..?\"\r\n\r\nLege: \"Du er ung, du har ikke kreft. kom tilbake hvis det blir flere.\" \r\n\r\nJeg stopper dere litt her, fordi jeg m\u00e5 f\u00e5 understreket at jeg p\u00e5 dette tidspunkt ikke var noe redd for at jeg hadde kreft. Jeg trodde ikke det i det hele tatt, jeg trodde jeg hadde kyssesyken som sagt. Jeg syntes bare det var et veldig d\u00e5rlig svar. \r\n\r\nJeg: \"Jeg vil veldig gjerne ha den sjekket.\"\r\n\r\nLege: \"Det er ikke n\u00f8dvendig. Det er sommer, de har masse \u00e5 gj\u00f8re. Du har v\u00e6rt syk, det er derfor.\"\r\n\r\nJeg: \"Jeg vil virkelig veldig gjerne ha den sjekket.\" \r\n\r\nJeg sa alt dette veldig rolig, i et ganske flatt tonefall. N\u00e5r noen pr\u00f8ver \u00e5 overtale deg til \u00e5 gj\u00f8re noe instinktet ditt sier nei til, s\u00e5 m\u00e5 du bare lukke ut det de sier, ellers spiller de p\u00e5 skyldf\u00f8lelse eller hva som helst som kan f\u00e5 deg ut av deres vei, og det er da du m\u00e5 huske at legen ikke har noen st\u00f8rre rettigheter til norsk helsesystem enn deg. Han er bare et menneske med en mening og den meningen kan v\u00e6re feil. Du skal ikke ha automatisk over gjennomsnittlig respekt for en person fordi han eller hun er lege. Nekter de \u00e5 gi deg unders\u00f8kelsen, g\u00e5 til en annen. Privat, eller skift fastlege p\u00e5 internett. \r\n\r\nLege: \"(Lager en h\u00f8y st\u00f8nnende lyd av typen: HHHHHH! Mens han ampert tar frem en blokk fra skrivebordet. S\u00e5 sier han): Greit. Men du m\u00e5 regne med lang ventetid! \r\n\r\nJeg sitter h\u00f8flig \u00e5 venter til jeg har f\u00e5tt det jeg skal ha og han har sendt henvisningen. To-tre uker senere, p\u00e5 sykehuset, er stemningen helt anderledes. Det f\u00f8rste legen som m\u00f8ter meg der sier er at han ikke kan love meg at dette ikke er noe alvorlig. En litt pussig ting \u00e5 si egentlig, oppfordrer kanskje til un\u00f8dvendig stress, men han tok det iallefall seri\u00f8st. Etter f\u00f8rst en uklar biopsi, ogs\u00e5 en til, var det 14 november 2008 klart at jeg hadde hodgkins lymfom. Kreft i lymfesystemet. Legen hadde forresten rett i at det er vanlig med hovene lymfeknuter n\u00e5r man er syk, spessielt hvis man har kyssesyken, men dette er likevel ikke noe som skal tas med letthet. Det skal kartlegges at du virkelig har kyssesyken og kulene skal bli holdt under oppsyn. Akkuratt lymfekreft er ganske utbredt hos yngre mennesker og, s\u00e5 vet dere det. Jeg blir litt s\u00e5nn.... forferdet n\u00e5r jeg h\u00f8rer Peter Franks historie, fordi jeg lurer p\u00e5 hvor mange \u00e5r man m\u00e5 utvide legestudiet med for at de skal f\u00e5 skriblet ned et sted at: 1. Kreft er en veldig vanlig sykdom. og 2.n\u00e5r det er en kul til stede er ikke det normalt s\u00e5 sjekk det ut. Man sparer veldig fort inn de ekstra pengene p\u00e5 at folk f\u00e5r et \u00e5r mindre p\u00e5 cellegift - bare de kvalmestillende jeg tok kostet 8000,- i mnd. \r\n\r\nDet gikk selvsagt bra med meg. Fordi det ble oppdager tidlig. Stadie 2 av 4, En kul med lett spredning til n\u00e6rliggende lymfeknuter. Plus at Hodgkins generelt har veldig god prognose. Likevel, du lever jo med at noen m\u00e5 utgj\u00f8re de negative tallene, selvom det er 5 av 100. For meg ble det nesten mer tanken p\u00e5 at mine uutholdelige 6 mnd p\u00e5 cellegift ville v\u00e6rt dramatisk forlenget om ikke jeg hadde kranglet meg til en unders\u00f8kelse. Etter 8. behandling (jeg hadde en annenhver uke) bestemte jeg meg for at det ikke funket for meg at en legen, som etter vikariatet flyttet til utlandet, aldri fikk vite hva hans arroganse nesten hadde for\u00e5rsaket og skyldf\u00f8lelsen hva gjaldt hans neste pasienter ble overveldende, s\u00e5 da jeg ikke lyktes \u00e5 f\u00e5 kontakt med ham p\u00e5 telefon dro jeg og bestevenninnen min like godt ned til hans nye arbeidsplass og bestilte time. Jeg gikk inn alene, satte meg ned og pratet rolig mens jeg la frem en nedskrevet verson av samtalen oss i mellom s\u00e5 han kunne se hv som ble sagt og s\u00e5nn sett forbedre seg. S\u00e5 sa jeg bare at det var viktig \u00e5 ta slikt mer alvorlig. N\u00e5r han var ferdig med \u00e5 fokusere p\u00e5 hvor vidt jeg kom til \u00e5 saks\u00f8ke ham, som aldri var et alternativ, virket det som om det sank litt inn. Jeg er veldig glad for det i ettertid og h\u00e5per ham ogs\u00e5 er det. \r\n\r\nSyntes ellers det m\u00e5 v\u00e6re lov \u00e5 si at som lege s\u00e5 har du litt st\u00f8rre press p\u00e5 deg til \u00e5 ikke gj\u00f8re feil enn i mange andre yrker og at det m\u00e5 g\u00e5 ann \u00e5 forvente at kul = fare snart er satt som standar i den vestlige verden. Alts\u00e5, la meg bare f\u00e5 dette helt klart: Kul er -ikke- lik kreft, men det er lik fare, s\u00e5 det b\u00f8r alltid sjekkes ut, og dersom det er overveiende sansynlighet for at det er andre grunner til kulen enn alvorlig sykdom (ofte er det det), s\u00e5 skal den f\u00f8lges opp til den er borte. Noen leger tror fremdeles p\u00e5 myter om at en kreftkul ikke kan beveges og at den er helt hard. Det er tull, min kunne beveges som bare det og var ganske myk (fast men myk.) Har m\u00f8tt p\u00e5 mange mindre svikt i systemet etter dette, men det har g\u00e5tt bra fordi jeg f\u00f8lger opp min egen sak og har til slutt endt opp med leger jeg har full tillitt til. Moralen er: better safe than sorry, pass p\u00e5 deg selv, ikke v\u00e6r redd for d\u00e5rlige resultater og google it. Og forlang et klart svar fra legen om hva som er galt med deg, har han ikke det (fastleger vet ikke alt og det er helt i orden) s\u00e5 m\u00e5 han sende deg til noen som vet det, s\u00e5nn at du kan komme bekymringsl\u00f8st ut i solen igjen fortest mulig.","name":"Line","pic":""}
{"title":"M\u00e5tte fjerne gallebl\u00e6ren","text":"I des. 2007 m\u00e5tte gallebl\u00e6ren fjernes pga betennelse. (ikke kikhullsoperasjon) Var en av de ca 10% som har to galleganger. Legene lukket bare for den ene. Jeg ble liggende 1 1\/2 d\u00f8gn med galle som rant ut i buhulen uten at dette ble oppdaget. Fikk hjertestans to ganger, den ene gangen 2 1\/2 min.. L\u00e5 i koma 2 1\/2 uke og v\u00e5knet med utlagt tynntarm og magen som et stort krater. Ble utskrevet etter nesten 3 mndr. og uten at jeg skulle inn til kontroll. M\u00e5tte ha hjemmesykepleie hver morgen i nesten 2 \u00e5r. Utviklet et kjempebrokk i den \u00e5pne bukhulen. Dette ble operert p\u00e5 annet sykehus etter mitt \u00f8nske. Er faktisk uten navle pga dette. Den utlagte tynntarmen gj\u00f8r meg sosialt handicapet. Den er uvanlig urolig og renner hele tiden. M\u00e5 stadig p\u00e5 toilettet for \u00e5 t\u00f8mme posen. Kan ikke bruke off. kommunikasjoner, ikke fly ikke g\u00e5 p\u00e5 kino, konserter, teater osv. fordi posen m\u00e5 t\u00f8mmes hele tiden. Hvis jeg skal delta p\u00e5 noe, m\u00e5 jeg ikke spise noe som helst den dagen i h\u00e5p om \u00e5 kanskje bevege mer enn en kilometer fra leiligheten. V\u00e6rt mye plaget av lekkasjer hvor platen l\u00f8sner og avf\u00f8ringen bare renner nedover bena. Er tilkjent ertatning fra NPE, men vet ikke hvor mye. Klaget f\u00f8rst til helsetilsynet som konkluderte med at det ikke var beg\u00e5tt noen feil. Har spurt en av landets beste tarmkirurger om det finnes noe som kan roe tarmen. Det gj\u00f8r det ikke, kun Immodium e.l. som ikke hjelper noe s\u00e6rlig. Ser ikke s\u00e6rlig lyst p\u00e5 fremtiden.","name":"Helma Bj\u00f8rklund","pic":""}
{"title":"Snu og gikk hjem","text":"Jeg bestemmer meg for \u00e5 sterilisere meg, dette var i sommer 2010, n\u00e5r jeg skulle m\u00f8te opp den dagen klarte jeg ombestemte meg og det ender opp at jeg bare betalte egen andel \u00e5 gikk hjem, fire mnd senere gikk jeg til min faste lege ,og han fikk en liten later det han leste i min journal. der st\u00e5r at operasjon var vellykka uten komplikasjon, pluss forkaring av helle operasjon som aldri ble fullf\u00f8rt.\r\nSenere spurte jeg til min faste lege om den saken og han bare sa, alt er i orden n\u00e5. Da kjente at det var ikke noe vist \u00e5 masse p\u00e5 mer.","name":"Leo","pic":"67de89dadae0f2e4a01f41b67ea8fd94.jpg"}
{"title":"Tabbe","text":"En i n\u00e6r familie ble operert for kreft. Operasjonen var nesten vellykket, men helt p\u00e5 slutten klarte kirurgen \u00e5 stikke hull p\u00e5 svulsten slik at kreftcellene rant ut og ble spredt rundt i hele kroppen.","name":"Oskar","pic":""}
{"title":"Blindtarmen","text":"Da jeg var 4 \u00e5r hadde jeg h\u00f8y feber og veldig vondt imagen. mamma og pappa tok meg med til legen og han sa det bare var luft\/ mageknipe. og mente at paracet skulle hjelpe, s\u00e5 ble vi sendt hjem, dager gikk og jeg ble v\u00e6rre og v\u00e6rre. da jeg ikke kunne reise meg og bare gr\u00e5t og gr\u00e5t fikk mamma og pappa en lege hjem. han kunne ikke finne noe heller. 1 dag etter det fikk vi bes\u00f8k av en annen lege som mente det var blindtarmen. Jeg ble da fraktet i hu og hast i sykebil for \u00e5 fjerne den. Mitt arr idag et 15 cm langt, veldig stygt, og jeg har ofte smerter bak arret, mulig pga sammenvoksninger. arret har jeg ogs\u00e5 blitt mobbet for i senere tid. alle andre som har tatt samme operasjon p\u00e5 samme tid har et max 2-3 cm langt kutt p\u00e5 magen.","name":"Benedicte","pic":""}
{"title":"Stress?","text":"Var hos legen flere ganger pga verk i magen, \u00e5 kom ut igjen med samme svar gang p\u00e5 gang. \"Det er stress du lider av, og du m\u00e5 spise riktig. Ingenting galt med deg\". En kveld m\u00e5tte jeg kj\u00f8res p\u00e5 legevakta med store magesmerter. Jeg ble sendt for \u00e5 ta bilder, \u00e5 de fant en syste p\u00e5 st\u00f8rrelse med en apelsin p\u00e5 den h\u00f8gre eggstokken. De kunne ikke si om den var goartet eller ikke, men operere m\u00e5tte jeg uansett. Legen p\u00e5 sykehuset sa det var i siste liten, for hadde jeg kommet senere kunne den sprukket, \u00e5 det kunne f\u00f8re til alvorlig infeksjon eller i verstefall d\u00f8d. Hadde legen h\u00f8rt p\u00e5 meg i utgangspunktet hadde jeg slippet arr fra ene hofteben til andre hofteben,\u00e5 da kunne en kikkhullsoperasjon hvert nok, og jeg hadde fortsatt hatt eggstokken, som de ikke kunne redde i det hele tatt. Svulsten var heldigvis godartet.","name":"Rose","pic":"a6dda497a940db4f8780aa49771adc06.jpg"}
{"title":"legene drepte begge mine forelder","text":"Min far fikk hjerteinfarkt da han var 39 \u00e5r.Sto i hjertek\u00f8 i 2 \u00e5r, d\u00f8de dagen f\u00f8r han skulle opereres. Min mor gikk med kreft i maven ca 2-3 \u00e5r, uten og f\u00e5 hjelp av legen.Hun d\u00f8de 1 \u00e5r etter min far. Min bror var da 8 \u00e5r, og jeg var 16 \u00c5r. Har ikke f\u00e5tt tilbud om hjelp eller penger fra komunen vi bodde i . V\u00e5rt barndomshjem ble solgt, og pengene tok sleipe advokater og overformyndere. Heia Norge","name":"Mari Lis Nicolaisen","pic":""}
{"title":"Hjerneskadet pga ikke tatt alvorlig av sykehuset","text":"Etter en ulykke, ble jeg innlagt p\u00e5 sykehuset. de valgte \u00e5 kun legge meg inn til observasjon i 2 d\u00f8gn med sporadisk tilsyn. Dette medf\u00f8rte at jeg fikk forsinket diagnose og medisinsk behandling. Det var helg \u00e5 lite erfarne leger p\u00e5 vakt.Ansvarlig lege i bakvakt visste hva jeg kom inn for, men de kommunisterte ikke den helga. Det endte med at jeg idag har synsskader og hukommelses svikt, muskelsvikt i venstre side og hodeplager for\u00f8vrig. Helsetilsynet behandlet klagen \u00e5 ga fullt medhold i at det hadde skjedd alvorlig svikt i mitt tilfelle, de fant ogs\u00e5 ut at legene hadde heller ikke skrevet journalen min f\u00f8r flere uker ETTER at jeg kom ut fra sykehuset.Den ble f\u00f8rst skrevet n\u00e5r helsetilsynet hadde begynt \u00e5 sjekke saken. NPE har ogs\u00e5 gitt meg medhold i klagesaken, men hva hjelper vel det? Jeg hadde en god karriere og et aktivt livp\u00e5 fritiden. Det har jeg ikke lenger \u00e5 det vil jeg heller aldri f\u00e5 igjen. Er n\u00e5 uten jobb \u00e5 livet for\u00f8vrig er snudd p\u00e5 hodet. N\u00e5r jeg f\u00e5r erstatning en gang i fremtiden, vil det aldri oppveie for det som er skjedd. Legene g\u00e5r fri \u00e5 jeg har et \u00f8delagt liv.","name":"Geira","pic":""}
{"title":"Trippel belastning","text":"I 2007 blei jeg ryggoperert for f\u00f8rste gang. Det som var forespeilet meg som 3-6 mndr sykemelding, viste seg \u00e5 bli et \u00f8delagt liv p\u00e5virket av kroniske smerter. Jeg blei operert igjen i 2007 ti m\u00e5neder seinere,med en dyp infeksjon i ryggen og igjen i 2008. Men dette var ikke nok. Jeg klaget dette sykehuset inn for Pasientombudet, og vant saken ganske lett. Heldigvis hadde jeg kopi av min egen journal, slik at jeg kunne gi dem det sykehuset valgte \u00e5 holde tilbake (!) Fikk medhold i 2008 og tenkte at det hjelper jo ikke p\u00e5 kroppen, men det vil heldigvis dekke opp tapt arbeidsinntekt, siden jeg tjente godt over 6G og tapte veldig mye p\u00e5 AAP fra NAV. Idag 3 \u00e5r senere sitter jeg fortsatt og venter p\u00e5 NPE....jeg har f\u00e5tt utbetalt delsummer innimellom , men er i ferd med \u00e5 g\u00e5 personlig konkurs. For NPE dekker selvf\u00f8lgelig ikke rentene jeg har p\u00e5 l\u00e5nene mine som jeg har tatt opp for \u00e5 overleve hverdagen siden 2008. Bel\u00f8pene blir h\u00f8yere og h\u00f8yere, og idag klarer jeg ikke betjene l\u00e5nene mine, og alt g\u00e5r til inkasso. I tillegg til at man har f\u00e5tt helsa \u00f8delagt pga behandlingsfeil, s\u00e5 blir man alts\u00e5 belastet med trenering fra NPE, en enormt lang saksbehandling, og den psykiske belastningen det f\u00f8rer med seg \u00e5 f\u00e5 inkasso p\u00e5 inkasso i posten. Hadde jeg f\u00e5tt utbetalt det jeg skulle n\u00e5r jeg skulle, ville jeg levd greit p\u00e5 trygden fra NAV. Men n\u00e5 er gjelden kommet helt ut av kontroll, og det vil ta \u00e5revis \u00e5 rydde opp i de ekstrautgiftene som NPE har p\u00e5f\u00f8rt meg ved trenering av saken.De vil ikke erstatte \u00f8kte utgifter til smertestillende medisiner, og mener at NAV skal dekke ekstra utgifter til hjelp i hjemmet, hjelp til gressklipp og sn\u00f8m\u00e5king, handling og transport, som jeg ikke trengte f\u00f8r jeg blei operert...NAV p\u00e5 sin side dekker det ikke....s\u00e5 jeg er blitt kasteball i et system som peker p\u00e5 hverandre. \r\nJeg har ikke f\u00e5tt en eneste beklagelse fra sykehuset som sies \u00e5 v\u00e6re et av lanfets beste...de har rett og slett skrevet meg ut som pasient fordi \"r\u00f8ntgenbildene ser bra ut, og smertene f\u00e5r ikke vi behandlet\"......\r\nDet f\u00f8les krenkende at man f\u00f8rst blir feilbehandlet og f\u00e5r livet \u00f8delagt, uten at sykehuset beklager. Ja, jeg fikk medhold for klagen, men det g\u00e5r jo ikke utover sykehuset, hverken \u00f8konomisk eller behandlingsmessig. Ingen f\u00e5r beskjed om at dette sykehuset har gjort en feil, s\u00e5 kanskje du burde velge et annet? Videre f\u00f8les det krenkende at man vinner frem med en klage, men ikke f\u00e5r den erstatningen man skal ha. Og det er utrolig fortvilende n\u00e5r man venter og venter, og pr\u00f8ver \u00e5 holde l\u00e5n og hverdag i rute, men ikke greier det fordi de ikke gj\u00f8r jobben sin. N\u00e5r man f\u00f8rst er blitt syk s\u00e5 mangler man krefter til \u00e5 sloss mot et slikt stort system. Heldigvis har jeg en god advokat som gj\u00f8r jobben for meg...Utgiftene til dette m\u00e5 NPE betale, og hittill kunne de spart 50 000 p\u00e5 \u00e5 komme med et tilbud i 2008 isteden for \u00e5 trenere. Men det er visst ikke s\u00e5 farlig, bare de kan spare etpar tusen p\u00e5 medisinutgiftene mine. \r\nHar helsedepartementet oversikt over saksgangen her? Det ser sikkert fint ut p\u00e5 papiret, men sjekker de ut \u00e5ssen det virker (ike virker) i praksis? Hvordan skal de oppn\u00e5 \"tillit i befolkingen\" som de forteller VG at de er opptatt av...n\u00e5r de behandler den delen av befolkningen de skal gi penger til p\u00e5 denne m\u00e5ten? Og hvorfor er de ikke pliktig til \u00e5 dekke ekstra renteutgifter n\u00e5r de trenerer? For meg dreier det seg om mange tusen kroner hver m\u00e5ned, og siden 2008 er det blitt et h\u00f8yt bel\u00f8p. Som kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt, men som blir belastet meg..selv om det er NPE \"sin skyld\" at utgiftene er der. Det burde v\u00e6rt naturlig for dem \u00e5 dekke det, da hadde de kanskje gjort jobben sin ogs\u00e5. Andre instanser som ikek gj\u00f8r jobben sin, f\u00e5r gjerne dagsb\u00f8ter n\u00e5r de ikke gj\u00f8r ting innen fristen. Kanskje det kunne v\u00e6rt en ide her?","name":"Anita","pic":""}
{"title":"Sykehusinfeksjon","text":"I 2003 vart eg ryggoperert for 2. gong. Eg vart d\u00e5 p\u00e5f\u00f8rt infeksjon av Gule stafylokokker, under operasjonen. Etter 1 d\u00f8ger vart dette p\u00e5vist og eg vart sett p\u00e5 antibiotika. Men, dette var ikkje nok. I dag lir eg av store ryggsmerter for eg har ein kronisk inflamert\/betent ryggvirvel. Eg er 100% uf\u00f8r. Eg er spesialsjukepleiar og har ingen h\u00e5p om \u00e5 komme attende til jobben som sjukepleier. Eg er blitt avvist av NPE for dette er ein problemstilling som er kalkulert inn i ein kvar operasjon. Eg f\u00e5r ikkje 5 \u00f8re fra NPE pga denne kalkulerte risikoen, som eg som sjukepleier veit ikkje skal skje.","name":"Wenche","pic":""}
{"title":"\"Systemfeil\"","text":"For mange \u00e5r siden D\u00f8deMin far av hjernebl\u00f8dning fordi fastlegen var bortreist og Sykehuset ville ikke sende Ambulanse uten at Fastlegen hadde bestilt oppdraget.Legen p\u00e5 sykehuset bekreftet at dersom han hadde kommet tidsnok til sykehuset ville han ha overlevd. Han d\u00f8de p\u00e5 sykehuset etter 1uke.","name":"trond larssen","pic":""}
{"title":"Olve 20.03-12.04.2005","text":"S\u00d8NDAG 20. MARS 2005\r\n\r\n* Kl. 00.30: Vannet gikk (litt og litt). Litt blod i begynnelsen, siden fargel\u00f8st fostervann. Olve beveget seg. Jeg ringte sykehuset. Beskjed: -Kom til kontroll kl. 09.00.\r\n\r\n* Kl. 04.10: Endelig \u0094t\u00f8rt nok\u0094 til at jeg kunne g\u00e5 og legge meg. Olve sparket.\r\n\r\n*Ca. kl. 07.00: Sto opp. Ikke rier. Olve l\u00e5 stille. Jeg gikk i dusjen mellom 07.00 og 07.30. Kom ut masse m\u00f8rkt, klumpete blod. Jeg ble veldig redd og Endre ringte sykehuset. Ut av dusjen og satt meg p\u00e5 doen. Rant blod som diare. Jeg snakka med jordmor i telefonen og sa at jeg bl\u00f8dde store klumper og \u0094diare\u0094. Beskjed: -Det er normalt \u00e5 bl\u00f8, kom til kontroll kl. 09.00.\r\n\r\n* Kl. 09.00: P\u00e5 sykehuset. Fortsatt ikke rier og Olve l\u00e5 stille. Blanding av blod og fostervann i bindet. Forklarte at det ikke var S\u00c5NN blod da jeg bl\u00f8dde. Det var ingenting i bindet sammenligna med da jeg bl\u00f8dde. \r\nFikk stropper p\u00e5 magen som viste h\u00f8y hjertefrikvens. Beskjed: -Hadde den v\u00e6rt 20 under, hadde dere blitt sendt hjem.\r\n\r\n*Vi ble flytta til et annet rom, men jeg husker ikke n\u00e5r.\r\n\r\n*Kl. 10.30: Inn til overlege. Han likte ikke mangel p\u00e5 liv. Jeg ble unders\u00f8kt med ultralyd. Ok opp\u00e5 magen, Olve l\u00e5 stille. Vaginal unders\u00f8kelse viste rikelig med koagulert blod i vagina. -Dette liker jeg ikke, sa overlegen, -og for sikkerhetsskyld tar vi keisersnitt.\r\n\r\n*Kl. 11.33: Olve ble hentet ut med stort blodtap og ble umiddelbart lagt p\u00e5 nyf\u00f8dtposten. Her fikk han blodoverf\u00f8ringer og ble behandlet. Men han hadde f\u00e5tt s\u00e5 store skader etter \u00e5 ha ligget s\u00e5 lenge uten blod og oksygen at behandlingen ikke f\u00f8rte fram. Han ble 23 dager gammel.\r\nNavlesnora hans var feste i noen hinner p\u00e5 siden av morkaka. En av blod\u00e5rene hadde r\u00f8ket og for\u00e5rsaket blodtapet.\r\n\r\n\r\nVi har l\u00e6rt i ettertid at de p\u00e5 sykehuset skal sp\u00f8r om BLODMENGDE og at man skal INN P\u00c5 SYKEHUSET MED EN GANG HVIS MAN BL\u00d8R. Stol ikke blindt p\u00e5 helsepersonell, stol p\u00e5 magef\u00f8lelsen..\r\n\r\nNPE ble kontaktet i ettertid og saksbehandleren mente vi hadde en god sak. Helsetilsynet avdekket manglende og feil journalf\u00f8rin, sviktende rutinge, var sterkt kritiske til f\u00f8deavdelingens h\u00e5ndtering f\u00f8r og under f\u00f8dselen osv. Men da vi ikke hadde hatt utgifter over 5000kr ifb saken, ble vi ikke tilkjent erstatning. Jeg synes sykehuset kun har f\u00e5tt en smekk over fingrene..\r\n\r\nSe fvn.no > Olve d\u00f8de etter 23 dager p\u00e5 f\u00f8den","name":"Olves mamma","pic":""}
{"title":"Jeg var ikke psykisk syk","text":"Jeg gikk mye inn og ut av sykehuset som ungdom. Hadde konstant vondt i magen og skolefrav\u00e6ret mitt \u00f8kte. Jeg ble innlagt p\u00e5 sykehuset pga smertene i magen men ble skrevet ut dagene etter. I mange \u00e5r var det s\u00e5nt, og jeg ble frustrert og lei. Jeg m\u00e5tte v\u00e6re bevist p\u00e5 hvem jeg bes\u00f8kte og hvor det var toalett n\u00e5r jeg gikk ut fordi jeg m\u00e5tte s\u00e5 akutt p\u00e5 do n\u00e5r det galt avf\u00f8ring og oppkast. I Mai 2009 var jeg til en gastroskopi unders\u00f8kelse der ingenting ble funnet. I april 2009 var jeg innlagt p\u00e5 sykehuset sist og det endte med jeg gikk ut fra akutten, hjem med noen kraftige smertestillenes og la meg uten noen slags hjelp \u00e5 f\u00e5 fra sykehuset, til min mor presterte en godt voksen sykepleier og si at dette er nok bare psykisk og de f\u00e5r inn mange ungdommer av den slags. Mai 2009 gikk jeg til en privat lege og det ble tatt noen enkle blodpr\u00f8ver og avf\u00f8ringspr\u00f8ver der det etter 1 uke ble konstantert at jeg hadde ekstremt h\u00f8ye c\u00f8liaki pr\u00f8ver og at jeg var allergisk mot melk. Jeg sluttet og spise all mat som inneholdt gluten og melk, og har ikke v\u00e6rt p\u00e5 sykehuset siden. For meg er helsevesenet en vits. Jeg har betalt masse penger for \u00e5 g\u00e5 til det private.","name":"Monica","pic":"7f086d1c5cfceab2ba1b9ea6355b2b84.jpg"}
{"title":"Tre \u00e5r med feildiagnose tok nesten livet mitt.,","text":"Jeg fikk i 2003 forandringer i ford\u00f8yelsen. Dette ble diaognostisert som irritabel tarm (til tross for at pr\u00f8ver viste blod i avf\u00f8ring). F\u00f8rst n\u00e5r jeg tapte 10 kg p\u00e5 kort tid og blodprosenten falt reagerte fastlegen i 2007 og rekvirerte colonoskopi av tykktarm. Det ble konstatert meget avansert cancer rectum. Jeg overlevde fordi Radiumhospitalet har meget dyktige kirurger som klarte \u00e5 fjerne svulsten som hadde vokst ut av tarm og n\u00e6r bekkenbunn. Jeg lever i dag med sterke smerter som f\u00f8lge av behandlingen.","name":"\u00d8yvind Aas","pic":"f178ecc74edb929f7e3842108204a37e.jpg"}
{"title":"Fastlegen skulle v\u00e6rt sparket.","text":"Jeg fikk fjernet en kreftsvulst i urinbl\u00e6ra i 2009, men den skulle v\u00e6rt fjernet i 2007. I to \u00e5r gikk jeg med ubehandlet hydronefrose, som det heter. Det resulterte i at kreften blokerte for venstre nyre. Jeg gikk med betent nyre i flere \u00e5r, til den til slutt ble operert bort. Operasjonen var komplisert, fordi jeg har bekkennyrer, og fordi det var blitt s\u00e5 mange sammenvoksninger. Kreften spredte seg, og det ble funnet kreft, og operert vekk i urinleder, nyrebekken og nyre. Jeg har varige skader og har f\u00e5tt avslag fra NPE som jeg har p\u00e5klaget. Grunnen til avslaget, er at spesialr\u00e5dgiver for NPE hevder jeg ville f\u00e5tt kreft uansett. Legetabbene er en skamplett for hele det norske helsevesenet.","name":"Bj\u00f8rg H S\u00e6tre","pic":""}
{"title":"d\u00f8de av lungekreft etter beskjed om at det ikke var noe galt","text":"Min mor var p\u00e5 rtg av lunger. i Lillestr\u00f8m etter og ha f\u00f8lt seg slapp og sliten over en lang periode. Svaret var att det var ikke noe galt der.\r\n2 \u00e5r senere er det ny rtg. som viste lungekreft. Mer tester ble gjort og det var konstatert spredning. og ikke noe redning. Da min s\u00f8nn s\u00e5 p\u00e5 bildene tatt siste gangen ser han ett hvitt stort omr. i lungene det har hun f\u00e5tt forklart er lungekreften. Da han senere ser p\u00e5 bilde tatt f\u00f8rste gangen ser han det samme hvite omr. p\u00e5 det bildet. hvor det ble diagnotisert at hun var frisk.. hva kan det ha seg like bilder men forskjellig diagnose.","name":"janne andreassen","pic":""}
{"title":"P-stav","text":"Jeg skulle ta ut og sette inn en ny prevensjon-stav i overarmen. Legen ante ikke hva hun gjorde og jeg endte opp med \u00e5 m\u00e5tte veilede henne.. siden jeg hadde satt det inn en gang tidligere med en annen lege... Jeg merket med en gang at den var satt inn for dypt.. den skal ligge rett under huden og er p\u00e5 st\u00f8rrelse med en fyrstikk, ca 4 cm. En lege til p\u00e5 senteret kom og sjekket, han sa han kjente den.. Det er bare tull, for jeg m\u00e5tte til tre leger til, hvor to av dem var spesialister.. Jeg fikk hjelp av en fantastisk lege p\u00e5 Volvat senteret i Oslo som tok i mot meg, som hadde reist fra andre enden av landet. Han fant den ved hjelp av ultralyd, den var nede i BICEPSEN...! N\u00e5 har jeg store arr p\u00e5 armen og smerter n\u00e5r jeg trener med vekter.\r\nDet interessante er jo at hun sa hun aldri hadde gjort det f\u00f8r.. satt med bruksanvisning.. jeg m\u00e5tte minne henne p\u00e5 \u00e5 gi meg mer bed\u00f8velse fordi hun hadde somlet s\u00e5 lenge at den hadde g\u00e5tt ut...","name":"Tr\u00f8nderjente","pic":""}
{"title":"Infeksjon og NPE`s behandling","text":"Jeg ble operert for en liten kneskade og skulle v\u00e6re tilbake i jobb et par uker senere. Dagen etter operasjon ble smertene utholdlige og jeg ringte sykehuset (oppgitt tlfnr som kunne brukes hvis noe oppstod)for \u00e5 videreformidle min bekymring. Ble da fortalt at \"dette er helt normalt, ta kontakt neste dag\". Smertene ble s\u00e5 store at jeg opps\u00f8kte legevakten for \u00e5 sjekke hva som var opphav til disse smertene. Der fikk jeg smertestillende og sendt hjem igjen. Da jeg tidlig p\u00e5 morgenen opps\u00f8kte sykehuset viste pr\u00f8vene en alvorlig infeksjon p\u00e5 innsiden av kneet. Det resulterte i 3 nye operasjoner,full antibiotikabehandling og \u00f8delagt kne. Klage ble sendt til NPE. Sykehuset hadde imellomtiden pr\u00f8vd \u00e5 manipulere journalen(noe som er meget graverende) og hadde heller ikke kontroll p\u00e5 hva tid jeg var operert. Etter et \u00e5r kom NPE fram til at det var gjort en feil. Jeg skulle unders\u00f8kes for \u00e5 fastsl\u00e5 hvor stor skade som var oppst\u00e5tt. Det som VG b\u00f8r ta videre opp er NPE`s bruk av \"ekspertr\u00e5d\". Den personen som skulle unders\u00f8ke meg var samme person og sykehus som opererte meg. Hvordan kan denne person v\u00e6re habil i en slik situasjon?","name":"H\u00e5kon","pic":""}
{"title":"Tabber som kan unng\u00e5s, b\u00f8r unng\u00e5s!","text":"De tabber jeg har blitt utsatt for er av vesentlig mindre omfang enn denne historien, men jeg vil likevel dele den med dere. Januar\/februar 2010 fikk jeg f\u00f8rste gang intense smerter i mageregionen. I l\u00f8pet av 2010 hadde jeg fire til fem slike smerteanfall som for hver gang forverret seg. Ved hvert anfall har jeg v\u00e6rt i kontakt med legevakten, men jeg har opplevd at det er vanskelig \u00e5 bli trodd og \u00e5 f\u00e5 hjelp. Flere ganger har jeg blitt sendt hjem med smertestillende i lommen og beskjeden om \u00e5 ta kontakt med prim\u00e6rlegen min. Dette gjorde jeg og hun henviste meg videre til to unders\u00f8kelser, men disse kunne ikke p\u00e5vise at noe var galt. I juli 2010 ble jeg sykemeldt i en uke grunnet et av smerteanfallene og legen konkluderte med at dette mest sannsynlig skyldtes stress. Det siste smerteanfallet tok til i slutten av april 2011 (over ett \u00e5r etter at problemet oppstod). Dette anfallet var virkelig ille og jeg hadde problemer med \u00e5 g\u00e5 oppreist. Mandag 2.p\u00e5skedag kj\u00f8rte min mor meg til legevakten. Der ble jeg omsider tatt imot av en lege. Legen stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende sykehistorien og sykdomsforel\u00f8pet, og han gjorde en unders\u00f8kelse av magen. Det ble verken tatt urinpr\u00f8ve eller blodpr\u00f8ve, og jeg ble nok en gang sendt hjem med de intense smertene og smertestillende. Dagen etter var smertene like ille og jeg ringte min fastlege. Der fikk jeg time f\u00f8rst to dager senere. P\u00e5 grunn av de utholdelige smertene valgte jeg \u00e5 ringe opp igjen og jeg krevde en ny time samme dag, noe jeg er veldig glad jeg gjorde. Legen tok pr\u00f8ver av meg og sendte meg hjem. Samme ettermiddagen fikk jeg telefon fra legekontoret med en beskjed om at jeg ville bli lagt inn p\u00e5 sykehuset da mine verdier var langt over normalen. Jeg hadde et h\u00f8yt antall hvite blodlegemer i kroppen og en CRP p\u00e5 200 (som normalt skal ligge under 5). Jeg ble sendt til mottaket p\u00e5 sykehuset der jeg ventet i timer. Omsider ble jeg unders\u00f8kt og innlagt onsdag 27. april. Dagen etter fulgte en hel del pr\u00f8ver og unders\u00f8kelser. Legene konkluderte med at smertene skyldtes et s\u00e5kalt \"spedbarnssyndrom\" og jeg ble anbefalt \u00e5 ta en operasjon, men fikk og muligheten til \u00e5 vente dersom det passet d\u00e5rlig med skolen. Jeg takket ja til operasjonen og det skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re en viktig avgj\u00f8relse. Jeg ble operert fredag 29. april. Under operasjonen ble den endelige \u00e5rsaken til smertene avdekket - det viste seg at blindtarmen var sv\u00e6rt betent og hadde kapslet seg inn i vevet. Blindtarmen, samt en del av vevet rundt ble derfor fjernet. P\u00e5 toppen av det hele ble jeg sengeliggende lenger enn forventet grunnet en komplikasjon i forbindelse med bed\u00f8velsen jeg fikk. I ettertid har jeg rukket \u00e5 tenke over dette og jeg syntes at det underveis i prosessen har blitt gjort mange feil. Det skulle vise seg \u00e5 ta over ett \u00e5r f\u00f8r jeg fikk svar p\u00e5 \u00e5rsaken til smertene og jeg ble sendt hjem med smerter gang p\u00e5 gang. I tillegg ble jeg forespeilet feil diagnose. Den st\u00f8rste tabben vil jeg tillegge legen som arbeidet ved legevakten mandag 25.04 som uten \u00e5 ta pr\u00f8ver sendte meg hjem med smertestillende. En betent blindtarm kan f\u00e5 alvorlige konsekvenser (som at en kvinne kan bli steril) og i verste fall ende med d\u00f8den. Jeg mener at det burde ha blitt gjort flere unders\u00f8kelser tidligere i prosessen, og i ettertid har jeg h\u00f8rt en lege si at unge kvinner i de fleste tilfeller blir lagt p\u00e5 operasjonsbordet for \u00e5 fjerne blindtarmen ved magesmerter, uansett om diagnosen blindtarmbetennelse ikke foreligger. Dette nettopp fordi det kan f\u00f8re til sterilitet. Et sp\u00f8rsm\u00e5l fra min side blir da hvorfor ikke dette har blitt gjort i mitt tilfelle. Jeg vil gjerne f\u00e5 legge til at alle kan gj\u00f8re feil og leger er ogs\u00e5 mennesker, men tabber som dette kunne og burde ha v\u00e6rt unng\u00e5tt.","name":"Nathalie","pic":""}
{"title":"Fastlegen tok nesten livet mitt, p.g.a. likegyldighet.","text":"Det var like f\u00f8r jeg selv ble ett d\u00f8dsofferoffer p.g.a. fastlegen og manglende behandling. Da jeg endelig kom til sykehuset, ville de operere meg p\u00e5 dagen for en av de st\u00f8rste hjernesvulstene de hadde operert bort. 2 \u00e5r med migrene og oppkast daglig, med en allmentistand som ble verre, bagateliserte fastlegen bort. Hadde jeg ikke st\u00e5tt p\u00e5 selv og krevd, mast meg til en MR kontroll........ hadde jeg ikke levd i dag. Ingen unnskyldning fra fastlegen i ettertid.","name":"Ann Helen Rosenvinge","pic":"4d56486f0e93e4daf9a7b55be3a52ce9.jpg"}
{"title":"GIPSEN BEIN UTEN BRUDD","text":"Min datter p\u00e5 5 \u00e5r vrikket beinet 23. mai 2011og vi dro til Lillestr\u00f8m Sykehus for \u00e5 f\u00e5 sjekket det. R\u00f8ntgen ble tatt og der ble det p\u00e5vist brudd. Dro til syden med rullestol, krykker og masse smertestillende. Kom hjem og var tilbake p\u00e5 sykehus for \u00e5 bytte gips og ta nytt bilde; INGEN BRUDD :(","name":"Siv","pic":""}
{"title":"Utrollig feil behandling.","text":"Friske eggestokkene ble operert og fj\u00e6rnet. Bein brud er utrolig feil behandlet.\r\nJegg vill gi reportasje","name":"Nelya Slettevoll","pic":""}
{"title":"En lege som \u00f8nsket \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 en kneoperasjon","text":"jeg var s\u00e5 uheldig \u00e5 f\u00e5 en happy twist i h\u00f8yre kne etter et skiuhell. P\u00e5 H\u00f8nefoss var det en lege uten denne spesialutdanning som \u00f8nsket \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 en ganske omfattende kneoperasjon. Resultatet ble at jeg ikke kunne jobbe i 5 \u00e5r, spiste paralgin forte som s\u00f8te drops og p\u00e5 slutten gjerne med en god \u00f8l for at de skulle ha en virkning. Gikk til mange sykehus i norges land, all slag unders\u00f8kelser ble tatt, r\u00f8ntgen, MR, ... . Tl slutt sa en lege i Haugesund at jeg bare m\u00e5tte leve med det. Jeg er belgier og tok kontakt opp med den belgiske ambassade. De satt meg i kontakt med en spesialist i Belgia. 24. desember var jeg p\u00e5 kunsultasjon, 2 januar ble jeg operert (20 minutt) i Belgia og har siden da aldri mer hatt smerter i kneet. \u00c5rsaken; korsb\u00e5ndene var feil knyttet, og et lite brysk la mellom kneleddene og ga meg store smerter n\u00e5r jeg pr\u00f8vde \u00e5 g\u00e5. Helsevesenet har gitt meg en klekkelig erstatning p\u00e5 flekken. Men ekteskapet r\u00f8k, min datter ble skillsmisse barn, mistet jobben min, .... Det er jammen livsfarlig \u00e5 bli syk i dette landet.","name":"Koenraad Beeckman","pic":""}
{"title":"Korrupsjon","text":"tok en vasektomi i november 2009. min fastlege anbefalte en lokal privatklinikk (Tananger v\/Stavanger). En ganske tr\u00f8tt og stresset lege tar meg imot, steriliserer meg mens bed\u00f8velsen enn\u00e5 ikke virker helt. Gud, for en smerter. Hele pungen, penissen og huden over den s\u00e5 bl\u00e5 som bare det. Noen dager senere har jeg store smerter. Min fastlege sender meg til Stavanger Universit\u00e6r sykehus. Hvem tar meg der imot, jo overlegen som p\u00e5 kvelden har sin privatklinikk. Og s\u00e5 motte jeg da ikke betale for alle behandlingene jeg har f\u00e5tt p\u00e5 SUS. Etter flere hestekurer med anti biotika, ble jeg sendt p\u00e5 scanning deer de fant ut at jeg hadde f\u00e5tt brokk pga den operasjonen. Og vips, s\u00e5 kunne jeg igjen under kniven. Denne gangen i Egersund, igjen betennelse i s\u00e5ret og pr i dag fremdeles store smerter. HJELP!!!!!!","name":"Koenraad Beeckman","pic":""}
{"title":"mange \u00e5r er \u00f8delagt","text":"jeg opplevde en krise da jeg var i begynnelsen av 20 \u00e5ra.satt hos fastlegen tung og deprimert og gr\u00e5t. hadde ikke sovet p\u00e5 en stund heller. jeg fikk h\u00f8re at jeg var ett typisk eksempel p\u00e5 mandag etter fest med extacy! jeg har aldri brukt noe narkotika av noe slag, og aldri v\u00e6rt hard p\u00e5 flaska. jeg tilbydde meg blod og urinpr\u00f8ve,men det var ikke aktuelt. kom tilbake noen f\u00e5 dager senere (hadde f\u00e5tt sovet noe) i litt bedre form, og fikk da diagnose bipolar lidelse. ble medisinert for det. ble d\u00e5rlig (i ettertid er det innr\u00f8mmet at symptomene jeg fikk, var pga den medisinen), og lagt inn p\u00e5 psykitrisk og fikk mer medisiner. ble d\u00e5rligere og fikk bare mer medisiner. var aldri snakk om noe behandling noen gang. bare medisiner p\u00e5 medisiner. p\u00e5 1 \u00e5r hadde jeg v\u00e6rt innom ca 40 slag. p\u00e5 det meste spiste jeg godt over 30 piller om dagen og var d\u00e5rlig som jeg aldri hadde v\u00e6rt f\u00f8r. jeg fikk ny lege og hun trappet ned p\u00e5 noen av mine medisiner, og jeg begynte \u00e5 bli bedre. fikk ogs\u00e5 samtaleterapi for f\u00f8rste gang. trappet ned til jeg ble medisinfri, og jeg ble plutselig frisk. alle symptomer forsvant med tablettene. jeg fikk diagnose post traumatisk stress syndrom som kan stemme med min bakgrunn. desv\u00e6rre har jeg lidd veldig under denne pilletiden med mange bivirkninger av alvorlig og mindre alvorlig grad. jeg har fremdeles noen bivirkninger jeg sannsynligvis m\u00e5 ha resten av livet. p\u00e5 tross av at biplar lidelse er nevnt i min journal kun 1 gang, og andre ting over 30 gsnger, mener NPE at riktig diagnose er bipolar lidelse. (jeg m\u00e5 v\u00e6re den friskeste bipolare noensinne). saken ligger n\u00e5 hos pasientskadenemda, og helsetilsynet er ogs\u00e5 p\u00e5 saken. jeg har f\u00e5tt dokumenter at jeg fikk feil diagnose og dermed helt feil behandling fra sykehuset. likevel mener NPE at jeg er syk. jeg har f\u00e5tt mange \u00e5r t\u00e5kelagt og \u00f8delagt. Min historie var for ikke lenge siden p\u00e5 radio. helsetilsynet fikk se p\u00e5 min tidligere medisinliste. de reagerte veldig p\u00e5 den. NPE mener at jeg fikk adekvat behandling.","name":"MA","pic":"0841ea06b79baf7dd4ff60644630870f.jpg"}
{"title":"m\u00f8rk flekk r\u00f8genen bilde av lunge , f\u00f8lgte ikke opp.","text":"Min mor var inne for r\u00f8ngten bilde av lungene , ble funnet m\u00f8rk flekk p\u00e5 ene lungen.Ble inn kalt igjen , s\u00e5 da ikke noe.Min mor mente at var det sett noe , s\u00e5 var der nok noe men legen mente ingen ting \u00e5 tenke mer p\u00e5.Etter vokste dette seg s\u00e5 stort at det var for sent.","name":"sissel","pic":""}
{"title":"m\u00f8rk flekk r\u00f8genen bilde av lunge , f\u00f8lgte ikke opp.","text":"Min mor var inne for r\u00f8ngten bilde av lungene , ble funnet m\u00f8rk flekk p\u00e5 ene lungen.Ble inn kalt igjen , s\u00e5 da ikke noe.Min mor mente at var det sett noe , s\u00e5 var der nok noe men legen mente ingen ting \u00e5 tenke mer p\u00e5.Etter vokste dette seg s\u00e5 stort at det var for sent.","name":"sissel","pic":""}
{"title":"Kneskade funnet etter nesten 4 \u00e5r","text":"I 2005 spilte jeg en fotballkamp som resulterte i en ulykke der jeg moste kneet mitt i stanga p\u00e5 m\u00e5let. Ca en time senere ble jeg sendt hjem fra legevakta med smertestillende. Etter \u00e5 ha v\u00e6rt hos min fastlege (Bod\u00f8)16 ganger, fikk jeg endelig lov til \u00e5 bli grundig unders\u00f8kt av personell p\u00e5 sykehus. R\u00f8ngten viste at jeg hadde p\u00e5dratt meg korsb\u00e5ndsskade og 4 brudd i knesk\u00e5la. (2009)\r\n\r\nI dag (2011) g\u00e5r jeg enda til fysioterapeut. Han sier at kneet mitt hadde blitt helt frisk allerede samme \u00e5r om jeg hadde blitt riktig behandlet. \r\n\r\nMed andre ord-hadde jeg blitt sendt direkte til sykehus etter fastlegebes\u00f8k hadde jeg sluppet 4 operasjoner i tillegg til at jeg hadde sluppet konstante smerter i 6 \u00e5r.","name":"Therese Pettersen","pic":""}
{"title":"ITP","text":"Denne historien er ikke s\u00e5 mye om sykehustabber, men hanler om hvordan voksne foreldre og barn ofte blir m\u00f8tt med en holdning fra leger p\u00e5 at vi overdramatiserer. Min datter p\u00e5 8 \u00e5r hadde g\u00e5tt \u00e5 hanglet og v\u00e6rt trett og \"sm\u00e5sur\" i ca en m\u00e5ned. Ei venninne nevnte at jeg burde ta henne til legen for en rask unders\u00f8kelse. Har ikke v\u00e6rt av dem som har raskest tatt kontakt med legevakt eller lege, fordi jeg har en f\u00f8lelse av at vi oppfattes som \"Hysteriske m\u00f8dre\" som renner til legen med sm\u00e5ting. (fikk den oppfattelsen etter fastlegen sa de ordene rett ut til meg for en del \u00e5r siden) S\u00e5 jeg bestillte aldri noen legetime. Jenta mi fikk flere og flere bl\u00e5flekker, men hun syklet og hoppet p\u00e5 trampoline, og var ei aktiv jente, s\u00e5 jeg tenkte ikke noe mere over det. En dag hun kom hjem fra skolen s\u00e5 hadde hun utslett over store deler av kroppen som ikke gikk vekk da jeg trykket glass over dem. Ringte da straks legekontoret, som overf\u00f8rte det jeg sa til legen (pratet ikke med legen selv) De mente at s\u00e5 lenge jenta var i form s\u00e5 skulle jeg kun se det an. Ringte helsekontor for \u00e5 h\u00f8re om det gikk noen barnesykdommer, Sekret\u00e6ren visste ikke noe om det. Sjekket ut utslett p\u00e5 nettet og fant ut at det kunne v\u00e6re petekkier. Ringte legevakta forklarte utslettet og nevnte at det s\u00e5 ut som petekkier, og fikk samme svar at s\u00e5 lenge jenta var i form s\u00e5 fikk jeg ikke time hos dem. Spurte s\u00e5 om det var normalt at barn fikk blodutslett over hele kroppen, fikk igjen et svar at s\u00e5 lenge jenta var i form s\u00e5 fikk hun ikke komme inn, selv om jeg m\u00f8tte opp utfor. Ringte s\u00e5 ei annen venninne som er sykepleier, fortalte jentas utslett, og hun kom rett bortover, tvang meg til \u00e5 ringe legevakta (som svarte etter 3 opprigninger og 45 min) Da fikk jeg aller n\u00e5digst komme inn \"hvis det ville gj\u00f8re meg roligere\"!! Blodpr\u00f8ve ble tatt, hun hadde 1 i blodplateverdi og ble innlagt. Fikk beskjed at jeg m\u00e5tte passe p\u00e5 jenta fordi hun kunne plutselig bare begynne \u00e5 sprengbl\u00f8 i nese og munn. Hun ble fl\u00f8yet om morgenen med ambulansefly til UNN. Historien endte godt, fordi jeg hadde en venninne som sykepleier. Hadde hun g\u00e5tt lenger med s\u00e5 lavt blodplateniv\u00e5, kunne hun f\u00e5tt indre bl\u00f8dninger og bl\u00f8dninger i hjernen. M\u00e5 si til slutt at vi har f\u00e5tt all verdens beste oppf\u00f8lging fra barneavdeliga ved UNN. Men jeg vil ikke lengere f\u00f8le meg ydmyk i m\u00f8te med lege og akseptere det de sier som en sannhet. Fastlegen som avviste meg beklaget seg veldig i etterkant fordi hun ikke s\u00e5 alvorlighetsgraden. (h\u00e5per hun har l\u00e6rt etter dette og tar foreldre som ringer mere alvorlig)","name":"Sirinna","pic":"0fd2c13bd876e0e88147b2312680eaf2.jpg"}
{"title":"angst\/hyperventilering\/bare nerver","text":"Etter flere dager med nerve plager etter en lei episode i livet mitt var jeg utslitt av s\u00f8vnmangel \u00e5 hyperventilering som jeg ikke klarte \u00e5 roe ned.\r\nIkke hadde jeg klart \u00e5 spise eller drikke noe heller. Dette varte vel en uke f\u00f8r jeg ble s\u00e5 d\u00e5rlig at jeg m\u00e5tte til legen. Da jeg ble unders\u00f8kt var jeg s\u00e5 sliten at det nesten ikke var mulig \u00e5 komme i kontakt med meg s\u00e5 uten engang \u00e5 ta blodpr\u00f8ve var diagnosen den at jeg hadde misbrukt narkotika over lang tid \u00e5 var veldig ruset. P\u00e5 kort tid hadde de bestilt innleggelse p\u00e5 en avrusnings klinikk og flybiletter, de skulle sende meg avg\u00e5rde. I sjokket over det som skjedde klarte jeg og reise meg opp og pr\u00f8vde og komme meg unna, da klep legen meg hard i armen og pr\u00f8vde \u00e5 holde meg fast, jeg ble forbandet og klarte og komme meg vekk der i fra og klarte meg selv hjemme til jeg ble frisk igjen av meg selv. stoler ikke p\u00e5 leger lengre, hver gang jeg er hos en lege n\u00e5 i ettertid uansett hva det er s\u00e5 er det p\u00e5 grunn av \"nervene\" selv n\u00e5r jeg har bronkitt og hoste. Da f\u00e5r man en neve beroligende piller og blir sendt hjem. Skulle aldri sakt at jeg var plaget med nerver. Det var det som gjorde at min far d\u00f8de. Han fikk aldri operasjon for utposning p\u00e5 hovedpuls\u00e5ren ned til nyrene, han gikk i mange \u00e5r med smerter men legene sa det var bare nervene. P\u00e5 obduksjonen kunne de finne mange arr p\u00e5 blod\u00e5ren hans, den hadde g\u00e5tt hull p\u00e5 mange ganger gjennom livet hans. Men som legene sier \"det er bare nervene\" det er et stempel man b\u00e6rer hele livet.","name":"fredrik","pic":""}
{"title":"Jordmor glemte kompress","text":"Jeg var innlagt p\u00e5 Akershus Universitetssykehus 3.desember 2010 for og f\u00f8de min s\u00f8nn. Som mange andre, m\u00e5tte det sys etter f\u00f8dsel. Jordmor brukte store kompresser for og stanse bl\u00f8dning slik at hun fikk sett godt n\u00e5r da hun s\u00f8y. Jeg kom meg vel hjem 2 dager etter f\u00f8dsel. Jeg fikk ogs\u00e5 en sjekk nedentil f\u00f8r jeg reiste og ble forsikret om at alt var som det skulle. Etter noen dager merket jeg at jeg hadde en tyngdef\u00f8lelse nedentil og fortalte dette til helses\u00f8ster som var p\u00e5 hjemmebes\u00f8k. Det var helt normalt fikk jeg h\u00f8re. Jaja, det er nok s\u00e5nn det skal v\u00e6re etter og ha f\u00f8dt et barn da tenkte jeg. Jeg klarte omtrent ikke g\u00e5, det gjorde vondt b\u00e5de og sitte og ligge. Men jeg tr\u00f8stet meg med at det skulle g\u00e5 over, jeg hadde jo tross alt f\u00f8dt et barn. Da jeg hadde g\u00e5tt s\u00e5nn i 13 dager tok jeg en titt selv og s\u00e5 noe som ikke h\u00f8rer hjemme der nede. Jeg ringte barselavdelingen p\u00e5 sykehuset straks og fikk komme inn til en sjekk.\r\n\r\nGynekologen spurte om jeg hadde hatt vondt etter hjemreise, og jeg svarte s\u00e5 klart at det hadde jeg. Etter og ha f\u00e5tt journalen i ettertid st\u00e5r det skrevet der at jeg ikke hadde hatt noen smerter etter barsel. Hvor i alle dager fikk legen det fra? Jeg sa klart ifra at jeg hadde vondt. Uansett, han unders\u00f8kte meg og fant en stor kompress som jordmor hadde glemt og ta ut igjen da hun sydde meg etter f\u00f8dsel! Denne ble funnet hele 13 dager etter. Jeg takker virkelig h\u00f8yere makter for at jeg ikke ble alvorlig syk av dette. Slike fremmedlegemer inne i kroppen kan gi en kraftig betennelse. Jeg kunne endt opp steril og uten mulighet til og f\u00e5 flere barn. \r\nGynekologen unnskyldte og sa at s\u00e5nt ikke skal skje. Men hva hjelper det? Heldigvis gikk det bra i dette tilfellet, men hva om det ikke gj\u00f8r det neste gang?","name":"Silje Kj\u00e6rstad","pic":"353f48a4f9d89cf4de747bc2416a0de3.jpg"}
{"title":"Skjevt ansikt\/oppspist kjeve","text":"Ikke fulgt opp etter meningitt \" Hjernebetennelse \", resultat lammelser og permanent skjevhet i ansikt.\r\nSak 2. Oppdaget Cyste i kjeve og ca 1 cm av kjeven var spist opp,den ble fjernet uten att man fant ut hva det var. Ble sendt til tannlegeh\u00f8yskolen med diagnose tannrotcyste noe som ikke var tilfelle !!! Ble sendt ut igjen til helsevesenet. Ble ikke fulgt opp f\u00f8r etter 1 \u00e5r p\u00e5 \u00d8NH og det var etter X antall purringer fra lege og meg, men da kunne ikke dette sykehuset hjelpe meg for de hadde ikke kompetanse. Ble da endelig henvist til et annet sykehus da hadde det g\u00e5tt nesten 2 \u00e5r etter at dette ble oppdaget f\u00f8rste gang. Har n\u00e5 vel 3 \u00e5r etter yttligere fjernet 2 cyster til p\u00e5 samme sted, har f\u00e5tt beskjed at det kommer sikkert til \u00e5 komme flere cyster der. Har endelig etter 3 \u00e5r f\u00e5tt diagnose, men de vet ikke hvordan de skal behandle dette ?","name":"Torill","pic":""}
{"title":"livet \u00f8delagt etter mange feilbehandlinger","text":"Fikk svulst p\u00e5 hjernen i 2007 og hadde f\u00f8rste operasjon.S\u00e5 visste det seg at den var i vekst uten at i fastlegen informerte om dette. Etter 1 \u00e5r fikk jeg laserbehandling.Etter dette har behandligen v\u00e6rt mangelfull og vist at min identitet har blitt byttet med andre.Den dag i dag vet jeg ikke om jeg har godartet lr ondartet svulst p\u00e5 hjernen.\r\nOppi dette s\u00e5 f\u00e5r jeg verkende og blodaktig puss ut av \u00f8ret. Ingen vil ta meg alvorlig,og blir avvist flere ganger.Etter en god stund s\u00e5 kommer det et h\u00f8yt smell og en ubeskrivelig smerte i \u00f8ret. Etter det viste det seg at jeg hadde blitt smittet av gule staffelikokker,som gj\u00f8r n\u00e5 at jeg lever med \u00f8resus og d\u00f8vhet i \u00f8ret.Sitter i dag og kjemper mot flere leger som pr\u00f8ver \u00e5 legge inn dren og p\u00e5f\u00f8rer meg infeksjoner; fordi det ikke g\u00e5r \u00e5 legge inn dren. Noe som er meget smertefull.\r\n Ogs\u00e5 oppi alt dette viser det seg at jeg har utviklet gr\u00e5 st\u00e6r; f\u00f8rste operasjon av \u00f8yet mister legen kniven p\u00e5 \u00f8yet og m\u00e5 dermed sy over \u00f8yeeple. Noe som var meget smertefullt. kommer inn for \u00e5 ta andre \u00f8yet og da viser det seg at papirene mine er blitt borte. De velger allikevel \u00e5 operere \u00f8yet,med gjetning av styrken p\u00e5 \u00f8yet.Slet veldig med synet etter operasjonen og ble sendt til laserbehandlig p\u00e5 et annet sykehus,hvor de ikke testet synet mitt.Men satte bare p\u00e5 laseren p\u00e5 begge \u00f8ynene. Sliter n\u00e5 med dobbeltsyn og zooming. V\u00e6rt til flere utredninger etter dette, men blir beskyldt for \u00e5 ha sukkersyke pga at de ikke finner styrken p\u00e5 mine \u00f8yne. Noe som jeg har motbevist p\u00e5 pr\u00f8ver ,at jeg ikke har sukkersyke.Har blitt bedt om \u00e5 skaffe meg en eske med briller pga at synet mitt endrer seg fra dag til dag. \r\nDa jeg ble syk, fikk jeg til tider nedsatt f\u00f8rlighet i en fot og store smerter i ryggen. fikk beskjed om at dette hang sammen med svulsten. Ble konstatert at jeg skulle f\u00e5 spr\u00f8yter hver m\u00e5ned for lindring.Ble enig med fastlege om det skulle ordnes hos ham.Men n\u00e5 blir ingenting gjort og ingen vil ta ansvar ei heller vet ingen hva slags spr\u00f8yter jeg skal ha.\r\nSom om ikke dette er nok,s\u00e5 f\u00e5r jeg beskjed om etter 4 \u00e5rs sykdom og kjemping pga at jeg kjemper mot systemet at de plutselig n\u00e5 skal s\u00f8ke om dispansasjon om \u00e5 beholde f\u00f8rekort,hvorav det blir gitt feil opplysninger videre i systemet.\r\nHar sendt alle sakene til NKP; s\u00f8kt om fortgang pga hukommelses tap - noe jeg har f\u00e5tt avslag p\u00e5. Leger som ikke vil samarbeide med min advokat.\r\nImmunforsvaret mitt er ogs\u00e5 blitt d\u00e5rliger med \u00e5rene og dette sliter p\u00e5 hum\u00f8ret. Jeg er alenemor og enefors\u00f8rger for mine barn. Alt dette kaoset hvor leger ikke tar ansvar,papirer blir borte og informasjon ikke blir gitt, er belastede b\u00e5de for meg og ungene. Jeg har ingen stor lommebok eller en ressurs sterk familie som st\u00f8tter eller hjelper meg \u00f8konomisk. Det kan virke som det er slik helse Norge er blitt; jo mer penger man har jo bedre behandling for man av helsevesnet her i Norge......hva med de som ikke har s\u00e5 mye penger? Er ikke ders liv verdt like mye? Derav dette s\u00e5 er mitt st\u00f8rste \u00f8nske \u00e5 komme inn p\u00e5 det private for \u00e5 f\u00e5 ryddet opp i kaoset, stilt riktig behandlig og f\u00e5 riktig diagnose.","name":"mariell lillevik","pic":""}
{"title":"Lege har svindlet staten for refusjonsmidler.","text":"Lege har svindlet til seg refusjonsmidler ved \u00e5 forfalske pasientjournal.\r\n\r\nEn lege har ved \u00e5 skrive falske opplysninger i min journal for \u00e5 oppn\u00e5 \u00e5 f\u00e5 refusjonsmidler p\u00e5 kr 20.000 fra staten. Jeg kom til doktoren kun for \u00e5 fjerne snorking ved ryggleie soving. Doktoren sa at han ville skrive ekstra plager med tr\u00f8tthet p\u00e5 dagtid for at han skulle f\u00e5 refusjonsbel\u00f8pet. Dette stemte ikke men jeg lot ham skrive det. Doktoren var meget talef\u00f8r og jeg var et lett bytte for hans manipulasjon. Jeg var midt i en prosess med \u00e5 bytte jobb og reflekterte ikke over at det var ulovlig av en doktor \u00e5 foresl\u00e5 \u00e5 skrive falske opplysninger. Doktoren har p\u00e5 denne m\u00e5ten gjort seg skyldig i svindel av statlige midler. Uheldigvis for meg ga denne laser snorkeoperasjonen skader og jeg m\u00e5tte bli operert kirurgisk to ganger etterp\u00e5 laseroperasjonen siden det ble store problemer med smerter i arrene, \u00f8kt pustestopp frekvens p\u00e5 145%, store slimdannelser i ganen, hjerterytmeforstyrrelser om natten og sammentrekning i huden i halsen. Problemene etter laser snorkeoperasjonen var s\u00e5 store at jeg ble 100% sykemeldt etter laser snorkeoperasjonen og fikk hastehenvisning til de kirurgiske reperasjons operasjonene som ga meg mulighet for \u00e5 begynne \u00e5 arbeide igjen. Til alt overm\u00e5l fikk jeg ikke lov av doktoren \u00e5 kalle laser snorkeoperasjonen for en invalidiserende snorkeoperasjon. \r\n\r\nEtter at jeg kjente at helsen var dramatisk skadd som f\u00f8lge av skaden fra laser snorkeoperasjonen, \u00f8nsket jeg \u00e5 f\u00e5 en riktig realitetsbehandling av fakta i saken. Jeg kunne ikke godta \u00e5 miste inntekten som f\u00f8lge av skaden fra operasjonen. Da svarte legen med \u00e5 true meg med legeforeningens advokater og politianmeldelse. I ettertid har jeg skj\u00f8nt at disse truslene var for \u00e5 dekke over pasient journal forfalskningen. \r\n\r\nDoktoren som utf\u00f8rte de skadelige laser snorkeoperasjonen beskyldte meg etterp\u00e5 for \u00e5 simulere skaden bare for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8konomisk gevinst! Etter at jeg opplevde s\u00e5 mye smerte og problemer i ganen i ett helt \u00e5r og tap av inntekt, er det helt kriminelt av en doktor \u00e5 komme med en slik p\u00e5stand. Jeg fant mye legeinformasjon fra \u00f8re nese hals faget der de advarte mot disse laser snorkeoperasjonene flere \u00e5r f\u00f8r jeg fikk den skadelige snorkeoperasjonen. Disse advarslene om mange u\u00f8nskede bivirkninger fikk jeg ikke vite om p\u00e5 forh\u00e5nd og legens opplysningsplikt var derfor brutt. En uavhengig privat lege har sett i halsen og synes resultatet av laser snorkeoperasjonen er s\u00e5 d\u00e5rlig at kun en kirurg med praksis fra svelg skader fra kaustisk soda b\u00f8r kunne reparere min gane.\r\n\r\nDet er ogs\u00e5 positive hendelser i denne skadesaken. Jeg har f\u00e5tt en unnskyldning fra Helse og omsorgsdepartementet om at skaden hadde skjedd og de lovte at skadene i helsevesenet skal reduseres ved bruk av statistikk fra nasjonalt pasientregister. Helseminister Bjarne H\u00e5kon Hansen stod frem i beste sendetid p\u00e5 tv2 h\u00f8sten 2009 og sa at disse laser snorke operasjonene var det verste eksempelet p\u00e5 sl\u00f8sing av helsemidler til n\u00e5. Det er kommet frem i media at de store refusjonsutgiftene som gikk til snorkeoperasjoene uten gode resultat gikk ut over blant annet viktige hofteoperasjoner.\r\n\r\nNPE f\u00f8lger ikke forvaltningsloven i behandlingen av denne skadesaken.\r\nNpe tok ikke hensyn til alle disse faktaene i dr\u00f8ftingen av denne skadesaken. De har ikke nevnt med et ord alle bevisene p\u00e5 at laser snorkeoperasjonen har \u00f8delagt min fysiske helse og de kirurgiske reperasjons operasjonene som har reparert endel av skadene har de ikke nevnt med et ord. De har heller ikke tatt hensyn til at jeg ikke ble informert om de skadelige virkningene av laser snorkeoperasjonen f\u00f8r den ble gjort. Jeg sendte inn sp\u00f8rsm\u00e5l til Npe som ikke ble besvart. Npe sier i sin korte dr\u00f8fting at det er helt normale bivirkninger av snorkeoperasjon jeg har f\u00e5tt, men det stemmer ikke i det hele tatt. \u00c5 bli sykemeldt i m\u00e5nedsvis og s\u00e5 100% uf\u00f8r av en operasjon er ikke akseptabelt i Norge. Npe oppdaget heller ikke en grov feil i en epikrise. De burde ha stilt sp\u00f8rsm\u00e5l til meg om feilen i epikrisen siden den feilen ikke var i samsvar med andre epikriser som forel\u00e5 i saken. Dette beviser at Npe ikke bruker saksbehandlere som skj\u00f8nner de medisinske realitetene i sakene. Pasientskadenemda har heller ikke lagt til noen momenter i dr\u00f8ftingen sin som tilsier at de har hatt en saksbehandling som f\u00f8lger forvaltningsloven. NPE motarbeider meg som skadd pasient og mitt krav om \u00e5 f\u00e5 holde en rettssikker rettssak. Jeg har bedt om utsettelse for \u00e5 f\u00e5 klargjort viktige beviser som det tar noen uker \u00e5 f\u00e5 frem. NPE har nektet \u00e5 godta en utsettelse og \u00f8delegger dermed min rettsikkerhet og for mine pasientrettigheter. Det er derfor p\u00e5 bakgrunn av at NPE rett og lett motarbeider pasientenes interesser p\u00e5 mange m\u00e5ter, p\u00e5krevd en solid gjennomgang av NPE av et n\u00f8ytralt kvalitetssikrings firma som kan avdekke hvorfor NPE har en s\u00e5 d\u00e5lig saksbehandling som ikke f\u00f8lger forvaltningsloven. De enkle 6 sp\u00f8rsm\u00e5l som stilles til sakkyndige er ogs\u00e5 for lite og omfattende til \u00e5 f\u00e5 en god nok status fra en skade. Det m\u00e5 utarbeides en langt grundigere m\u00e5te \u00e5 skrive mandatet p\u00e5 til sakkyndige.\r\n\r\nJeg er medlem i den Br\u00f8nn\u00f8ysund registrerte frivillige foreningen: Landsforeningen for Laserskadde. Vi har mye kontakt med andre som er skadde av laseroperasjon for snorking. Vi har ogs\u00e5 kontakt med pasienter i England og USA som har f\u00e5tt de samme skadene av laser snorkeoperasjoner. Det samme g\u00e5r igjen i disse landene med at pasientene ikke har blitt varslet om de negative effektene operasjonene har og mange pasienter har kommet ut med drastisk redusert helse etter disse operasjonene. De skadelige virkningene av laser snorkeoperasjoner ble utf\u00f8rlig beskrevet i medisinsk litteratur i 2000 og 2001. De advarslene som kom da, burde blitt videreformidlet til oss som ble utsatt for laser snorkeoperasjoner.\r\n\r\nForsikringsselskapene mine og NAV har krevd \u00e5 f\u00e5 regress i denne pasient helseskade saken siden de har hatt innsyn i alle dokumenter som viser den d\u00e5rlige helsebehandlingen jeg har v\u00e6rt utsatt for. \r\n\r\nmvh\r\nNiels L\u00f8kke\r\nPasient Ambassad\u00f8r, I Trygge Hender\r\nLandsforeningen for Laserskadde","name":"Niels L\u00f8kke","pic":"674c018e29f203467736929ab94ed860.jpg"}
{"title":"Ufordragelig helsepersonell ved f\u00f8deavdeling","text":"Jeg fikk min lille prinsesse i 2008 og det som skulle bli en lykkelig begivenhet, ble ikke helt s\u00e5 lykkelig takket v\u00e6re ufordragelige fagfolk som ikke vet hva de gj\u00f8r.\r\nRiene mine startet rett etter midnatt og jeg ventet et par timer f\u00f8r jeg ringte jordmor.N\u00e5r jordmor sjekket meg var det helt klart at f\u00f8dselen var i gang.S\u00e5 da bar det avg\u00e5rde til sykehuset.\r\nP\u00e5 sykehuset ble jeg tatt med inn p\u00e5 et unders\u00f8kelsesrom og riene ble m\u00e5lt. Men da jeg l\u00e5 p\u00e5 benken,ble riene svakere og kom ikke regelmessig. Jordmoren der mente da at jeg bare m\u00e5tte reise hjem igjen fordi jeg skulle ikke f\u00f8de. Samtidig klaget hun p\u00e5 ekstra papirarbeid fordi jeg ikke var gift med barnefaren.\r\nMed en gang jeg satte meg opp tiltok riene og alt var slik som n\u00e5r jeg kom. Mor nektet self\u00f8lgelig p\u00e5 hjemreisen og jeg ble skjekket inn.Et par timer gikk og smertene ble verre og epidural ble bestilt. S\u00e5 kom endelig anestesioverlegen og han var alt annet enn hyggelig. Frekk i kjeften og fikk meg til \u00e5 f\u00f8le meg som en stor belastning. Han forklarte meg at det var en anestesilege under oppl\u00e6ring som skulle sette epiduralen og jeg ble plassert riktig og de trykket hodet mitt ned i en pute.S\u00e5 begynte de \u00e5 stikke. Hun som stakk pr\u00f8vde flere ganger, men det var trangt mellom rygghvirvlene. Etter et par fors\u00f8k sa hun at hun ikke ville stikke mer, men ble beordret til \u00e5 fortsette. Til slutt m\u00e5tte overleger overta.Det endte opp med 7 stikk og overlegen stakk for langt og det resulterte i spinallekkasje.\r\nF\u00f8dselen gikk veldig fort og jeg fikk en velskapt liten jente.Timene gikk og endelig skulle jeg f\u00e5 dusje. Mens jeg dusjet satt min mor med sitt nyf\u00f8dte barnebarn og en jordmor kom inn til henne. Mor fikk bakoversveis da jordmoren fortalte henne at hun ikke hadde noenting der \u00e5 gj\u00f8re.Dette var en tid for meg og barnefaren til \u00e5 v\u00e6re sammen s\u00e5 mor kunne bare pakke og dra.Jeg ble helt paff da jeg fikk vite det.Litt senere ble jeg overf\u00f8rt til sykehushotellet, med streng beskjed om \u00e5 ligge strekk ut i to dager p\u00e5 grunn av spinallekkasjen. Noe jeg ogs\u00e5 gjorde.Hode verket hver gang jeg satte meg litt opp.Jeg ble ikke bedre etter disse to dagene s\u00e5 jeg ble lagt inn p\u00e5 en ny avdeling hvor jeg var i to dager til.Mens jeg l\u00e5 der fikk jeg store smerter i ryggen og hadde veldig vondt i hodet. Jeg spurte flere ganger etter smertestillende men fikk bare 4 paracet i d\u00f8gnet.\r\nEtter totalt 4 dager p\u00e5 sykehuset fikk jeg endelig reise hjem. Men jeg f\u00f8lte meg elendig og hadde store smerter i ryggen og hodet.Allerede neste dag fikk jeg h\u00f8y feber og smertene tiltok. Det var da l\u00f8rdag. Mandag morgen ble jeg skjekket av min fastlege og ble sendt p\u00e5 sykehuset i ambulanse med 40 i feber og crp p\u00e5 258. Etter smertefulle unders\u00f8kelser p\u00e5 sykehuset viste det seg at jeg hadde rester i livmoren og nyrebekkenbetennelse.Fikk raskt antibiotika og kunne endelig se frem til \u00e5 bli frisk. Men allikevel ble jeg behandlet d\u00e5rlig ogs\u00e5 p\u00e5 denne avdelingen. Ingen informert meg om at jeg ikke ville f\u00e5 noe hjelp til min nyf\u00f8dte datter som holdt meg v\u00e5ken hele natten, og da jeg endelig fikk sove rett f\u00f8r kl.7 om morgenen kom de og kastet meg ut av rommet fordi de trengte rommet til dagpasientene.Hva med meg da som ikke engang kunne sitte oppreist eller g\u00e5?????\r\nEtter 3 nye dager p\u00e5 sykehuset var det nok en gang hjemreise og jeg f\u00f8lte meg mye bedre. Jeg har sendt klage til sykehuset og f\u00e5tt mange beklagerlser p\u00e5 m\u00e5ten jeg ble behandlet p\u00e5 og fikk ogs\u00e5 vite at det er flere l\u00f8gnerr i min sykehusjournal. Jeg ble bare stukket 2 ganger n\u00e5r jeg fikk epidural selv om vi har tatt bilde av alle stikkene.Jeg hadde heller aldri bedt om smertestillende da det f\u00f8ltes ut som om b\u00e5de ryggen min og hodet mitt skulle sprenges...Fagfolk p\u00e5 sitt beste...\r\nDen dag i dag har jeg fortsatt noen plager etter epiduralen. Jeg har arr etter den, blir ofte \u00f8m der den ble satt og hver gang jeg b\u00f8ye meg ned forover h\u00f8rer jeg bare sus og f\u00e5r mye trykk i \u00f8rene og bakhodet. Selv om f\u00f8dselen var vellykket og vi n\u00e5 er friske s\u00e5 var det alt annet enn en positiv opplevelse...","name":"skremt men lykkelig","pic":""}
{"title":"Er ikke noe offer enda.","text":"Men har ikke f\u00e5tt legehjelp. Mange \u00e5r er \u00f8delagt. M\u00e5tte legge ned jobben min, drev for meg selv! Det med \u00e5 v\u00e6re selvstendig n\u00e6ringsdrivende og \u00e5 v\u00e6re syk er en sv\u00e6rt d\u00e5rlig kombinasjon i dette landet desverre! Har skiftet fastleger\/kontor 7 ganger, inkludert private. Synst det er meningsl\u00f8st \u00e5 m\u00e5tte kjempe for \u00e5 bli trodd. En har et stor \u00f8nske om \u00e5 fungere og \u00e5 jobbe! Fastlege i mai pakket inn ordet psykisk, og mente jeg stod i veien for meg selv, jeg f\u00f8lte meg utbrent. Skiftet ny lege igjen, tok alle pr\u00f8ver fant struma, h\u00f8yt stoffskifte, h\u00f8ye leververdier, h\u00f8y senkning. Er til utredning. C\u00f8liaki har sl\u00e5tt ut p\u00e5 en pr\u00f8ve. Skal til videre utredning n\u00e5r det gjelder farge p\u00e5 urin og trykk i nyrene! Det eneste leger har tilbutt meg de ti siste \u00e5rene er antidepressivt(\u00e5 ha t\u00e5rer i \u00f8ynene er skjebnesvangert). Jeg har tryglet om pr\u00f8ver, siden en del hjertelidelser i familien. Men har m\u00f8tt en VEGG!","name":"Forbannet!","pic":""}
{"title":"Hjernesvulst","text":"Hadde hatt smerter i hodet lenge og \u00f8resus , Gikk til legen sa jeg begynte \u00e5 forandre meg fra blid og utadvent som prater lett med alle, til \u00e5 sky folk og konflikter og bli fort aggressiv og husket ikke lenger ting. sa til legen at jeg hadde problemer at jeg ikke var meg selv. fikk beskjed om \u00e5 skjerpe meg. ble sykemeldt etterhvert , etter to \u00e5r som sykemeldt lurte han p\u00e5 hvem jeg var ; ), byttet lege. men fant ut selv at jeg hadde hjerne svulst, da jeg ogs\u00e5 hadde blitt p\u00e5f\u00f8rt nakkeskader i en bilulykke. og gikk og fikk r\u00f8ntgen av hodet for erstatningsaken, s\u00e5 stoler jeg ikke p\u00e5 leger lengre de er bare p\u00e5 \"jobb\" bryr seg ikke. NPE er bare bl\u00f8ff. Og Forsikringselskaper er utholdenhet pr\u00f8ve, som jeg feilet, takk for ti \u00e5r med h..., h\u00e5per det blit ti til.\r\nHar n\u00e5 \u00f8resus p\u00e5 det d\u00f8ve \u00f8ret og smerter i rygg nakke skuldre og ingen jobb ingen oppf\u00f8lging har ikke h\u00f8rt fra nav p\u00e5 mange \u00e5r. Tja for bare si det en gang til, Fastlege er noe dritt. alt for mye \u00e5 gj\u00f8re alt for mange pasienter ingen ekspertise. SKJERP DERE!!!!!!!","name":"anonym","pic":""}
{"title":"Fastlegen glemte \u00e5 sende henvisning","text":"Var hos fastlegen for \u00e5 f\u00e5 fjernet samme f\u00f8flekk for tredje gang. Hadde vondt, kl\u00f8dde, vokste og skiftet farge denne gangen. Hadde en anelse om at det var hudkreft.\r\nLegen ville sende henvisning til hudlege.\r\nEtter nesten 3 m\u00e5neder med venting f\u00e5r jeg beskjed om at han har glemt hele henvisningen. Tar selv kontakt med hudlege, men denne vil ikke fjerne f\u00f8flekken og vil heller at jeg skal videre til plastikkirurgisk. Legen sier seg enig \u00e5 skal p\u00e5 nytt sende henvisning. Etter en tid kontakter jeg p\u00e5 nytt legekontoret, men fastlegen er ikke inne. F\u00e5r snakke med en turnuslege som f\u00e5r meg inn til operasjon i l\u00f8pet av en m\u00e5ned. Etter et par uker f\u00e5r jeg en telefon fra plastikkirurgen med beskjed om at jeg har hudkreft (malignt melanom) (over telefonen)!!! \r\nDe fikk fjernet alt, og det var ikke spredning, men hadde ikke jeg maset vet jeg ikke utfallet.","name":"Britt","pic":""}
{"title":"Feilbehandling i norske sykehus i Oslo","text":"Gikk med en kreftkul i brystet i fire \u00e5r, s\u00e5 den vokste.fortale de offentlige ansatte p\u00e5 sykehuset og mammaografiscreeningen om kulen.Ingen gjorde noe med dette.Feile bilder ble tatt av denne kulen.Rett og slett ansvarsl\u00f8st. I etterkant etter privatpraktiserende lege tok meg p\u00e5 alvor, ble det gjort noe med min brystkreftkul som selvf\u00f8lgelig hadde blitt sprening i, ble apparatet satt i gang. Det rare er at helsetilsynet dekket over sykehuslegen som ikke hadde tatt meg p\u00e5 alvor fra 2004 tiljeg ble operert 2008. helsetilsynet rett og slett holder lange med offentlige leger. NPE ga meg medhold, saken er i nemda. Landet v\u00e5rt er s\u00e5 lite, at til med nemda bruker at jeg er blit operert av en meget dyktig lege i sin begrunnelse, bare \u00e5 si\/skrive dette er jo tegn p\u00e5 at noen kjenner hverandre veldig godt og kanskje har tatt skole sammen osv osv osv. Vet at jeg gidder \u00e5 skrive dette er egentlig helt tullete, for ingen brysr seg. Eriksen kan ikke gj\u00f8re noe med dette, hun kan starte klebutikk. ansvar? hvemi dette landet tar egentlig ansvar. Ingen slutt \u00e5 se opp til leger, politikere, helsepersonell preter osv. Ingen bryr seg egentlig. Kun sin egen status.Vi er faktisk alene alle vi som er blitt feilbehandlet. spredning.","name":"remme","pic":""}
{"title":"\u00d8delagt liv etter 4 rygg oprasjoner.","text":"Jeg fikk operert ryggen min p\u00e5 et lokalsykehus for prolaps i 1996. Oprasjonen var ikke vellykket, og jeg slet med konstante ivalidiserende smerter. Ble da sendt til en spesialis p\u00e5 et sykehus som spesialiserte seg p\u00e5 rygg. D\u00e6r ble jeg unders\u00f8kt og dem kom fram til at det m\u00e5tte en avstivning til. Det skulle settes inn en steffe plate og 6 pedikkelskruer i korsryggen. Jeg ble operert september 98. Da jeg v\u00e5knet opp p\u00e5 intensiven hadde jeg kjempevondt. Sykepleierne skulle hjelpe meg \u00e5 skifte til en bedre liggestilling. Fikk beskjed at jeg bare m\u00e5tte ta i selv for jeg var helt avstivet i ryggen, ingenting kunne g\u00e5 galt. Etter den strabasen var smertene helt ekstreme. 5 minutter senere begynte jeg \u00e5 miste f\u00f8lelsen i begge beina. Da ble legen som operete meg tilkallet. Da fikk jeg vite at de ikke hadde satt inn steffeplater,men en pliff i stede. dvs en kullfiberkloss i mellom virvel L4 og L5, ogs\u00e5 var det avstivet med bein fra hoftekammen. Men dette gir ikke umidelbar avstivning som ved steffe. Dette viste ikke sykepleierne p\u00e5 intensiven om, s\u00e5 de hadde behandlet meg som helt avstivet. Ble da reoperet dagen etter p\u00e5 pga lammelsene, alts\u00e5 3 orasjon. I tiden etterp\u00e5 ble jeg bare verre, smertene var uliderlige og jeg klarte ikke \u00e5 bevege meg. S\u00e5 etter ca 3 uker ble det bestemt at dem skulle operere inn steffeplaten som var meningen den f\u00f8rste oprasjonen skulle v\u00e6re. S\u00e5 det ble den 4. rygg oprasjonen min. Etter det har jeg aldri blitt bra, har sterke smerter hele tiden og kan nesten ikke bevege meg. M\u00e5 bruke krykker og er avhengig av hjelp til vanlige daglige gj\u00f8rem\u00e5l. \r\nKontaktet advokat for \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 ta saken til pasientskade nemda. Etter saken ble tatt til Oslo tingrett vant jeg saken p\u00e5 alle punkter og hadde krav p\u00e5 erstattning. Jeg var over lykkelig at jeg endelig kunne legge saken bak meg og se framover. Men den gang ei, etter 8 \u00e5r med saken og over 200tusen i saksomkostninger m\u00e5tte jeg i ny runde i rettsvesnet for \u00e5 bli enig om erstatning. Dette hadde jeg som uf\u00f8retrygded ikke \u00f8konomi til. S\u00e5 jeg ble tvunget til \u00e5 inng\u00e5 forlik. Det dekte s\u00e5 vidt utgiftene jeg hadde brukt til advokaten. Syns det er helt horibelt at den svake part blir behandlet p\u00e5 denne m\u00e5ten. Jeg trodde at pasient skade nemda var til for \u00e5 hjelpe feilbehandlede pasienter, men s\u00e5 feil kunne jeg ta. Uten den gode st\u00f8tten jeg har fra min familie hadde framtiden v\u00e6rt m\u00f8rk.","name":"Leif-Magne Heitun","pic":"fccf82983e0ff4fcf5099bb4b4047bd8.jpg"}
{"title":"Kuttet smaksnerve","text":"Skulle operere kolesteatom i venstre \u00f8re. Ventet 1 \u00e5r p\u00e5 operasjon, og da var det kommet mye mere kolesteatom (hudceller som sprer seg) 2 uker etter operasjonen merket jeg at venstre siden av tungen min var bed\u00f8vet. Kunne stryke kj\u00f8ttet p\u00e5 en sitron over hele halvdelen, men kjente ingenting til syrlighet eller noe lignende. Dette sa de senere at var noe som kunne skje. Heldigvis var dette noe som reparerte seg selv, og den dag i dag er alt i orden","name":"Morten","pic":""}
{"title":"Nektet operasjon","text":"Jeg har kronisk hidradenitt, som er ganske smertefullt \u00e5 g\u00e5 med. Hudlegen min s\u00f8kte hos flere sykehus om operasjon, men fikk nei overalt pga jeg ikke var i en prioritert gruppe. I stedet m\u00e5 jeg n\u00e5 lide jeg gjennom hver dag med smerter og s\u00e5r, uten noen form for lindring.","name":"Geir Karlsen","pic":""}
{"title":"Kanksje en bagatell, men likevel?","text":"For noen \u00e5r siden skulle jeg ha en 5 dagers antibiotikakur etter en bukoperasjon. Om morgene den tredje dagen s\u00e5 jeg at tablettene ikke var de samme som jeg hadde f\u00e5tt de to f\u00f8rste dagene, og jeg p\u00e5pekte dette til sykepleieren. Hun avfeide meg og sa at jeg tok feil. Om kvelden kom det en ny pleier p\u00e5 vakt, og jeg p\u00e5pekte igjen at tablettene ikke s\u00e5 ut som de jeg hadde f\u00e5tt de to f\u00f8rste dagene. Denne gangen ble det sjekket, og det viste seg at jeg hadde f\u00e5tt de blodfortynnende medisinene som den eldre damen i nabosenga skulle hatt, og hun hadde f\u00e5tt min antibiotika! Min antibiotikakur ble avbrutt alt for tidlig, og en ganske kraftig infeksjon i det store operasjonss\u00e5ret blusset opp mens jeg var p\u00e5 rekreasjon p\u00e5 hytta sammen med mine foreldre. Jeg fikk h\u00f8y feber og ble ganske d\u00e5rlig, og det tok dobbelt s\u00e5 lang tid \u00e5 bli frisk nok til \u00e5 begynne \u00e5 jobbe igjen. Og hva som skjedde med den eldre damen vet jeg jo ikke. Men det er jo bare bl\u00e5b\u00e6r mot det mange andre har opplevd!","name":"Tove Finne R\u00f8ed","pic":""}
{"title":"Nekter for \u00e5 ha gjort noe galt....","text":"I 1999 kom jeg inn p\u00e5 sykehuset med lammelse i hodet og ansikt. Ble unders\u00f8kt masse, men de fant ikke noe galt. Etter noen dager ville de ta en ryggmargspr\u00f8ve for \u00e5 se om jeg hadde ms. Fra legen stakk inn n\u00e5la l\u00e5 jeg \u00e5 hylte, for det var sykt vondt. 2 timer etterp\u00e5 m\u00e5tte jeg reise hjem. Men klarte nesten ikke g\u00e5, og fikk ikke drosje hjem, s\u00e5 jeg ble henta av ei venninne. Smertene var s\u00e5 store at jeg gikk\/ krabba \u00e5 gr\u00e5t. Etter f\u00e5 timer hjemme ringte jeg sykehuset, for da klarte jeg nesten ikke r\u00f8re bena. Kunne komme inn igjen. Bestilte drosje, men da fikk jeg skikkelig kjeft, for jeg kunne tatt bussen. Drosjesj\u00e5f\u00f8ren m\u00e5tte kj\u00f8re meg i rullestol fra inngangen og opp til avdelingen. Og fikk, etter mye kjefting, godkjent drosjeregninga. Etter mange pr\u00f8ver p\u00e5 mange forskjellige steder sitter jeg her i dag med lammelser og store smerter. G\u00e5r p\u00e5 sterke smertestillende tabletter. Har ikke rett p\u00e5 TT-drosjelapper. Og heller ikke trydebil. Og hvis jeg skal ha hjemmehjelp, s\u00e5 m\u00e5 jeg ut med 1200 kr pr mnd, noe jeg ikke har r\u00e5d til. M\u00e5 krabbe rundt med st\u00f8vsuger og vaskefille. Dette har f\u00f8rt til at jeg ikke treffer familie og venner. S\u00e5 jeg har f\u00e5tt psykiske problemer. H\u00e5per p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 igjennom \u00e5 f\u00e5 dekt til en USA tur, for der har de mer greie p\u00e5 dette enn her i Norge. Men m\u00e5 nok kjempe meg igjennom her ogs\u00e5. Har nok brukt bortimot 200 tusen p\u00e5 private steder og unders\u00f8kelser. Er skikkelig fortvila.","name":"Mette Br\u00e5then","pic":""}
{"title":"Leste ikke journal f\u00f8r operasjon","text":"Sykehuset skulle i 2009 foreta bytte av en kabel i pacemakeren min da jeg var 19. Det virket som alt hadde g\u00e5tt bra, frem til dagen etter operasjonen da jeg ble skrevet ut og fortalt at jeg kunne dra hjem. Jeg kom ikke lenger enn kiosken i lobbyen. Jeg falt om og fikk full hjertestans pga at legene hadde stilt inn pacemakeren min feil i forhold til min sykdom. Pacemakeren fyrte av 15 ganger mens jeg l\u00e5 bevistl\u00f8s p\u00e5 gulvet. St\u00f8tene kan sammenlignes med \u00e5 bli sparket i brystet av en hest, og pacemakeren skal kun fyre maks 3 ganger f\u00f8r den kobles ut automatisk. Har lenge slitet med \u00e5 stole p\u00e5 helsevesenet, og var traumatisert til den grad at jeg m\u00e5tte s\u00f8ke psykisk hjelp pga s\u00f8vn mangel og natt terror. Ingen erstattning ettersom jeg ikke ble p\u00e5f\u00f8rt noe \u00f8konomisk tap!","name":"Erik Roald","pic":""}
{"title":"Fant ikke det de s\u00e5 p\u00e5 r\u00f8ngtenbilder","text":"Jeg ble operert p\u00e5 dagkirurgisk avdeling, og de skulle fikse det de fortalte meg var galt i foten min, som jeg har hatt mye plager med - en l\u00f8s bit i leddet. V\u00e5knet etter operasjonen og ingenting var gjort, fordi de fant ikke biten de s\u00e5 p\u00e5 bildet. Lang tid med krykker og smerter etter det.","name":"Mia","pic":""}
{"title":"Kyssesyken og blodforgiftning","text":"Dro til lege flere ganger,ble aldri unders\u00f8kt. Han spurte meg om eg hadde tankekj\u00f8r. Jeg nevnte forskjellige sykdommer, som kyssesyken. Ble ikke tatt alvorlig. Reiste til mitt hjemsted til min far,som tok meg til fire forskjellige leger. Hadde blodforgiftning og kyssesyken, haste innlagt p\u00e5 haukeland. \r\nDette var i april 2010","name":"Maria","pic":""}
{"title":"Medf\u00f8dt hypothyreose","text":"Alle babyer tar to blodpr\u00f8ver n\u00e5r de blir f\u00f8dt. For f\u00f8lling, og Medf\u00f8dt hypothyreose.. Den sist nevnte er jeg f\u00f8dt med. Mamma og Pappa gjorde alt som legen sa. Jeg var p\u00e5 hyppige kontroller \u00e5 fikk thyroxin i tablett, og flytende form. I f\u00f8lge legene fikk jeg riktig diagnosering av medsin, men jeg var fremdeles en sliten \u00e5 grinete baby. Mamma reagerte mer n\u00e5r jeg ikke viste noen hentydning til \u00e5 stelle meg p\u00e5 beina \u00e5 g\u00e5 i en alder av 1 \u00e5r, hun dro til legen med meg, og de fant da ut at min skjellett var 6 mnd gammelt. Det vokste ikke i takt med kroppen. I en alder av to begynte jeg \u00e5 g\u00e5 med beina innover (Sliter fremdeles med dette litt i dag, og har f\u00e5tt konstantert benskj\u00f8rhet). Mine foreldre er sikker p\u00e5 at dette er som f\u00f8lger av en legetabbe grunnet Medf\u00f8dt hypothyreose. \r\nN\u00e5r jeg viste meg \u00e5 v\u00e6re mer sliten i barnehage og 1 \u00e5ret i skolen tok mamma nok engang med meg til legen. En ny dansk lege ved riksen i oslo. Han bestemte seg for \u00e5 ta ultralyd av halsen min fordi jeg hadde mer fremhevet \"adamseple\" en normalt for en jente. Han fant ut at jeg ikke hadde skjoldbruskjertel, og mamma forsto plutselig hvorfor jeg var som jeg var. \r\nI ettertid fikk jeg vite at dette kunne f\u00e5tt katostrofale f\u00f8lger for meg og min fremtid s\u00e5 det var bare flaks at vi fikk han nye legen. Idag takket v\u00e6re han f\u00f8ler jeg meg helt fin grunnet perfekt mengde thyroxin. Jeg er snart ferdig utdannet, og det er hardt \u00e5 tenke p\u00e5 at jeg faktisk kunne blitt psykisk utviklingshemmet.","name":"Madelen","pic":"21866e439940ffb02f13c97b4706109f.jpg"}
{"title":"Skulle bare rense et s\u00e5r - endte opp p\u00e5 akutten","text":"For noen \u00e5r tilbake fikk jeg noen byller i armhulen. Fordi jeg ikke hadde fastlege dro jeg p\u00e5 legevakten for \u00e5 f\u00e5 det behandlet. Legen som kuttet opp byllene gjorde jobben som han skulle og ga meg beskjed om at jeg m\u00e5tte komme inn dagen etter for \u00e5 f\u00e5 de skylt. Dagen etter kommer jeg inn til en ny lege, en meget stresset og irritert lege. Hun kj\u00f8rte s\u00e5rhakene s\u00e5 hardt ned i s\u00e5rene at jeg skreik i smerte, hvorp\u00e5 jeg omtrent fikk beskjed om \u00e5 holde kjeft, og sykepleieren som var der ble hvit i ansiktet. Blodet str\u00f8mmet ut av s\u00e5rene, men legen hadde ikke tid til \u00e5 se p\u00e5 arbeidet hun hadde gjort engang. Hun formelig l\u00f8p ut av rommet og overlot det til sykepleieren \u00e5 sette p\u00e5 bandasje. Mens sykepleieren gang p\u00e5 gang beklaget behandlingen fors\u00f8kte hun desperat \u00e5 forbinde s\u00e5ret og fikk det til slutt til. Jeg ble sendt hjem. N\u00e5r jeg gikk av bussen f\u00f8lte jeg meg d\u00e5rlig og jeg var klissete p\u00e5 siden av brystet. N\u00e5r kona l\u00f8ftet p\u00e5 jakka mi s\u00e5 hun at hele siden var dekt med blod. Jeg ble kj\u00f8rt i full fart til akuttmottaket hvor det takket v\u00e6re en stor dose flaks og godt arbeid fra legene der unngikk at det var noe annet enn at jeg mistet en del desiliter med blod. Det viste seg at legen som renset s\u00e5rene mine hadde greid \u00e5 rive over venen som ligger mellom hovedarteriene til armen. Noen milimeter en av veiene og resultatet kunne blitt veldig annerledes. Heldigvis ble det bare sykemelding og sting.","name":"Christian Lier","pic":""}
{"title":"Sykehuset sl\u00e5r til igjen.","text":"Jeg ble henvist fra min dav\u00e6rende fastlege pga mistanke om byll med puss i haka\/leppa, noe som medf\u00f8rte at jeg hadde feber og var rimelig d\u00e5rlig. Jeg ble sendt til akutten i taxi fra fastlegens kontor. Etter flere timer i venterommet ble jeg tatt inn til en overlege som hadde med seg en turnuskandidat. Mens de unders\u00f8kte leppa\/haka snakket overlegen om hvilke muligheter man hadde for \u00e5 finne absessen. \"For \u00e5 finne en slik absess s\u00e5 kan vi bruke ultralyd, men det koster sykehuset 6500 kr s\u00e5 det skal vi pr\u00f8ve \u00e5 unng\u00e5\". Hun hentet derfor frem en 10cm lang spr\u00f8ytespiss som hun satte inn p\u00e5 siden av haken, og dyttet den frem og tilbake mens hun letet etter absessen. Siden man ikke benytter seg av smertestillende i slike situasjoner s\u00e5 gjorde det s\u00e5 vondt at jeg l\u00e5 og hylte av smerte, ikke det at det affiserte overlegen... Etter en del stikk kom hun frem til at det ikke var noen absess (leppa mi var 2-3 ganger st\u00f8rre enn normalt og hun stakk i haka...), og det m\u00e5tte v\u00e6re en annen type infeksjon. \"S\u00e5 da sparte vi de kronene\", sa hun og smilte til turnuskandidaten. Utp\u00e5 kvelden hadde jeg s\u00e5 vondt i leppa at jeg ikke orket smertene mer. Jeg tok frem en stoppen\u00e5l, varmet den over en lighter og presset den inn i leppa, nesten 5cm over der hun hadde drevet p\u00e5. Leppa mi revnet og pusset sprutet utover vasken p\u00e5 badet. Det viste seg at hele byllen l\u00e5 i leppa mi, ikke haka, noe hun sikkert hadde sett om hun ikke hadde spart de 6500 kronene p\u00e5 ultralyd.... Sammen med den andre opplevelsen jeg hadde (n\u00e5r jeg endte opp p\u00e5 akutten pga s\u00e5r rensing) s\u00e5 har jeg lovet meg selv at jeg ALDRI skal tilbake dit jeg var, uansett hvor \"flinke\" de er eller om de er n\u00e6rmest. Jeg tar heller sjansen p\u00e5 \u00e5 dra til et annet sykehus enn \u00e5 dra dit igjen, uansett hvor syk jeg m\u00e5tte bli.","name":"Christian Lier","pic":""}
{"title":"blodpropp ble snakket bort som s\u00e5r hals","text":"Jeg dro til legevakten en dag da jeg hadde slitt med blod kommende fra nesen og svelg morgen og kveld i en uke! og pga at jeg ikke kunne vise legen p\u00e5 legevakten noe blod s\u00e5 sa han bare at det sikkert var s\u00e5r hals og at det var det som hadde kommet opp... tre dager senere reiser jeg til fast legen som sender meg RETT til sykehuset, og jeg f\u00e5r blodpropp konstantert med en gang... det er ikke en eneste gang legevakten faktisk har hjulpet meg med sykdom, de er bare til hjelp hvis man har brukket noe e.l.\r\n(tenk om jeg hadde h\u00f8rt p\u00e5 han legen p\u00e5 legevakta)","name":"Meg selv","pic":""}
{"title":"min fetter","text":"min fetter var i en ulykke hvor han brakk venstre ben p\u00e5 tre plasser. n\u00e5r de opererte inn st\u00e5lplater for \u00e5 f\u00e5 beinet til \u00e5 gro, hadde de stroppen ham s\u00e5pass hard til operasjonsbordet at blod tilf\u00f8rselen til h\u00f8yre beinet ble stoppet s\u00e5pass opp at to av hoved musklene d\u00f8de og m\u00e5tte fjernes.\r\nhan var 15 \u00e5r gammel da dette skjedde, i dag er 89 modellen blitt 21 \u00e5r gammel (22 den 25 september 2011)\r\nhan ble narkoman etter morfin behandlingen ble \"avvennet\" for tidlig. i dag er han far til en gutt som snart er 4 \u00e5 gammel, han er hjeml\u00f8s og han har mistet alt som har hatt betydning for ham etter dette.","name":"john","pic":""}
{"title":"Ukjent sykdom...","text":"For et \u00e5rs tid siden fikk jeg uforklarlig utslett over hele kroppen. Legen trodde det var allergi, men fant ikke noe p\u00e5 tester. Til slutt ble det skrevet ut en resept p\u00e5 en salve som forverret utslettet. Legen sa jeg skulle fortsette med behandlingen og brydde seg ikke noe mer det. Kvakksalveri hele systemet.","name":"Andrea","pic":""}
{"title":"Ben operert skeivt","text":"min mor brakk benet sent i septebmer og m\u00e5tte operere, Da jeg kom hjem uken etter s\u00e5 jeg allerede da at benet hennes ikke var rett. Jeg sa dette til fysioterapauten som min mor gikk til, men hun mente det bare var pga smerter og at mamma satt feil. Senere tid etter kontroller har og uttak av bolter har ikke dette rettet seg opp slik legene sa det ville gj\u00f8re, og moren min har heller ikke f\u00e5tt sett p\u00e5 r\u00f8ntgenbilder av benet som er tatt i senere tid. Jeg er ung, men ikke ung nok til \u00e5 skj\u00f8nne at her er det noe galt! I tillegg har sykehuset bare vist jornalen fra sist sjekk mamma hadde, og neste sjekk utsette de bare.","name":"Julie Nielsen","pic":""}
{"title":"kreft","text":"pappa fikk ond artet kreft i 1996 og ble operert 2 ganger i halsen og de fjernet svulsten.i 1999 desember ble han igjen d\u00e5rlig hadde hode pinne,kvalme,brekninger,og kastet opp hva han spiste.han dro f\u00f8rst til fast legen fikk diagnosen influensa,ble verre og dro til lege vakta der sa de og at det var influensa.7 januar 2000 ringte vi legen hjem og kom og unders\u00f8kte og sendte pappa til ullev\u00e5l f\u00e5r unders\u00f8kelse.der fant de heler ingen ting annet enn influensa.ble sent hjem,pappa besivmte n\u00e5r vi kom jeg ringte ullev\u00e5l de trude ikke p\u00e5 meg,pappa ble d\u00e5rligere klarte ikke st\u00e5 p\u00e5 bena vi b\u00e6rte ham inn p\u00e5 do klaget veldig p\u00e5 at hadde i bak hode.vi ringte igjen ullev\u00e5l han ble hentett av ambulanse ble innlagte 1 uke og ble sent hjem igjen i den tilstande.grunnen var at mangel p\u00e5 ledig rom.var hjemme 1 uke.vi b\u00f8rte pappa inn p\u00e5 do dusjet han og innen noe dager klarte han ikke \u00e5 snakke.vi kj\u00f8rte pappa til ullev\u00e5l igjen han ble innlagt jeg spurte om de kan ta r\u00f8ntgen av hodet og det var heler ikke aktuelt f\u00f8r om 3 mnd lang vente tid,det var s\u00e5 vondt \u00e5 se pappa ha det vond jeg sa jeg g\u00e5r ikke fra kontoret f\u00f8r dere tar r\u00f8ntgen jeg sl\u00e5 bordet og satt der.de tokk bildet.legen kalte meg inn p\u00e5 kontoret.legen var s\u00e5 kald det legen sa n\u00e5r jeg kom p\u00e5 kontoret \"vi har f\u00e5tt svaret p\u00e5 r\u00f8ntgen bildene og faren din har 2-3 mnd igjen \u00e5 leve.\"Det var alt han gikk fra kontoret og jeg ble sitende der som om hele verden raste over hodet p\u00e5 meg.samme legen som oppererte pappa.De burde tatt det alvorlig fra f\u00f8rste dag vi var p\u00e5 ullev\u00e5l.jeg pr\u00f8vde \u00e5 si at det er noe galt.men ingen h\u00f8rte p\u00e5 meg.Pappa d\u00f8de 20.januar 2000","name":"Aysel","pic":""}
{"title":"fastlege tabbe","text":"for to \u00e5r siden gikk jeg til fastlege fordi jeg hadde oppdaget en kul p\u00e5 venstre arm! legen sa dette bare var en fettkul!! etter et \u00e5r var kulen vokst 9 cm og var \u00f8m og ubehagelig... jeg gikk tilbake til samme fastlegen og han da sendte han meg rett til ultralyd! p\u00e5 r\u00f8ntgen ble jeg s\u00e5 sendt til mr og rett til sykehuset og biopsi! det var en tumor! da jeg spurte fastlegen om jeg kom til \u00e5 d\u00f8 svarte han vet ikke!! heldigvis var det en godartet tumor! men den var blitt s\u00e5 stor at da jeg ble operert mistet jeg f\u00f8lelse i nerver i armen og kan n\u00e5 ikke l\u00f8fte ting eller bruke h\u00e5nda.... hadde fastlegen sendt meg til sykehuset tidligere da jeg kom med kulen ville det ikke blitt s\u00e5 store varige skader for meg! jeg byttet fastlege med en gang etter dette! og heldigvis var tumoren godartet ellers hadde det g\u00e5tt den d\u00e5rlige veine for to \u00e5r siden da legen bare fn\u00f8s av det og sa det var en fettkul!!","name":"charlotte","pic":""}
{"title":"kesiersnitt som gikk galt","text":"etter en del krangel me legene fikk jeg en avtalt keisersnitt da lille jenta mi l\u00e5 med rompa ned.jeg var veldig redd for at om hun ble f\u00f8dt vanlig at hun m\u00e5tte ligge med skinner.bare en ukes tid etter snittet ble jeg veldig syk og magen var hard og veldig vond og det v\u00e6sket ut av s\u00e5ret.endte med en operasjon men smaritngene \u00e5pnet bare halve s\u00e5ret og renset det.bare en ukes tid etter det igjen begynte stingene i s\u00e5ret og hoppe ut og s\u00e5ret revnet opp,jeg hadde absolutt alle tegn p\u00e5 at ting var galt men legen p\u00e5 sykehuset sendte meg hjem og forklarte alt var normalt,den natten ble jeg lagt inn igjen for operasjon.denne gangen valgte de og ha hele keisersnitt s\u00e5ret \u00e5pent alts\u00e5 6 cm dypt.dette var var et rent smerte helvete da det m\u00e5te skiftes p\u00e5 2 ganger om dagen og m\u00e5tte stappe noe inni s\u00e5ret for og holde det \u00e5pent.den fine barselstiden eg gledet meg til ble \u00f8delagt og vi tilbrakte de f\u00f8rste m\u00e5nedene p\u00e5 sykehuset.Dette er bare en liten del av historien men trenger ikke skrive ned alt.jeg g\u00e5r rundt n\u00e5 og sier ikke ta keisersnitt!!de har totalt \u00f8delagt magen.de nedre magemusklene er \u00f8delagte etter all kuttingen og har n\u00e5 5 cm heng p\u00e5 magen de nekter og fikse p\u00e5..","name":"iris","pic":""}
{"title":"Tar ikke pasientene p\u00e5 alvor","text":"For noen \u00e5rs siden begynte jeg \u00e5 f\u00e5 vondt i magen. Det ble etterhvert konstant smerte. Gikk til fastlegen flere ganger. Fikk bare beskjed om at det bare var magesekken. Og det ville gi seg over tid. All behandlig jeg fikk var reseptfrie Paracet. Etter flere m\u00e5neder med smerte og legebes\u00f8k fikk jeg endelig komme til sykehus. Der ble jeg unders\u00f8kt. De fant heller ikke ut noe, og kunne heller ikke noe annet enn \u00e5 anbefale bruk av smertestillende. Etter vel over ett \u00e5r med med magesmerte tok jeg og min mann en ferietur til Asia. Der fikk jeg akutt magesmerte og ble innlagt p\u00e5 sykehus. Ved f\u00f8rste konsultasjon og unders\u00f8kelse, allerede 30 minutter etter innleggelse, fikk jeg konstatert diagnosen gallestein. Det ble inngrep for fjerning av gallebl\u00e6ra dagen etter. Siden har jeg blitt kvitt smertene.","name":"Sa","pic":""}