- Det er ikke uverdig å være hjelpeløs

IKKE UVERDIG: Norske leger mener at ikke skal frykte det å bli alvorlig syk i så stor grad at man ønsker å gjøre slutt på livet. Foto: Modellklarert illustrasjonsfoto: Scanpix

VG Nett forteller i dag om Einar Skogen som er en av ti nordmenn som er medlem av den internasjonale organisasjonen Dignitas som sikrer retten til dødshjelp i Sveits når tiden er inne.

Han ønsker at aktiv dødshjelp skal åpnes opp for også i Norge, men ifølge Trond Markestad i Legeforeningens etiske råd er de sterkt mot dette.

- Jeg synes det er veldig trist at folk er så engstelige at de vil ha den forsikringen. Vi er veldig mot aktiv dødshjelp, ikke minst ut i fra dette at det kan bli et press på veldig mange syke og gamle, og at det vil føre til en holdningsendring i Norge i forhold til det å være kronisk syk og hjelpeløs, sier Markestad til VG Nett.

LES OGSÅ:- Jeg vil heller dø enn å råtne bort på et gamlehjem

- Et uttrykk for at vi må fordoble innsatsen

Han får støtte av Morten Horn, overlege på nevrologisk avdeling på Ullevål sykehus, som presiserer at man ikke skal føle seg som en belastning om man er alvorlig syk, eller at det på noen måte er uverdig.

- Samfunnet skal ikke sanksjonere at det er uverdig å være pleietrengende. Man skal ta på alvor at pasientene kanskje føler det, og skjønne at et utsagn om at de vil dø er et uttrykk for fortvilelse, og for at vi bør fordoble vår innsats og ikke ta den enkle utveien med aktiv dødshjelp, sier Horn til VG Nett.

Har du tips om temaet aktiv dødshjelp?Kontakt VG Netts journalist her

Han frykter at en åpning for aktiv dødshjelp i Norge vil føre til at vi kan få flere hundre tilfeller årlig.

- Om vi gjør dette til norsk lov vil både de med gode og dårlige grunner til dødshjelp få rettigheten til det, og det klare svaret fra legene er at det blir umulig å avgrense, sier Horn.

LES OGSÅ:Minst ti nordmenn vil ha hjelp til å dø i Sveits

- Vil påvirke hele vårt syn

Markestad mener også det vil være vanskelig dersom leger skal måtte bestemme hvem som skal innvilges aktiv dødshjelp eller ikke, i og med at det kan være mange faktorer som spiller inn og at pasienter ofte endrer oppfatning under veis.

- Vi fremstiller det som om dette skal være et valg folk skal ha, men samtidig forlanger man at legene skal overprøve deres ønsker. Hvordan skal vi som leger da bestemme hva et hvert menneske føler er en vektig grunn for å gjøre slutt på livet? En sjelelig smerte kan være vel så krevende som en fysisk smerte. Det vil påvirke hele vårt syn på det å være hjelpeløs og det å være til en «byrde», sier Markestad.

DEBATT:Burde aktiv dødshjelp være lovlig i Norge? Si din mening her!

Einar Skogen, som er medlem av klinikken i Sveits for å få dødsghelpsforsikring, kom på tanken da han besøkte et sykehjem, og misikte det han så.

- Det var da jeg skjønte at jeg måtte begynne å grave min egen grav allerede nå, for å ikke bli som dem jeg så der. Jeg er fast bestemt på at tiden jeg har på jorden skal være så smertefri som mulig. Jeg vil heller dø enn å råtne bort på et gamlehjem, sier han.

Markestad sier han er svært glad for debatten, men legger ikke skjul på at han er sterkt mot aktiv dødshjelp eller legeassistert selvmord, og mener det er en holdning mange leger som jobber mye med alvorlig syke også har.

- Det viser seg at dess nærmere leger står pasienter i den situasjonen, jo større er motstanden mot legeassistert selvmord. De ser hvor vanskelig og håpløst det er. De ser også at de fleste velger å forlenge livet. De ønsker å oppleve en siste sommer eller en konfirmasjon, sier Markestad.

LES OGSÅ:- Retten til å dø, kan bli plikten til å dø

- Urealistisk syn på egen død

Frykten for smerte ikke er spesielt viktig for de fleste som allerede er svært syke, ifølge Horn, fordi man har gode lindrende metoder som hjelper de aller fleste.

- At man skal ha dødshjelp som en trygghet skyldes til en viss grad det at man har et urealistisk syn på sin egen framtid og egen død. Det første skrittet burde være å snakke skikkelig med pasientene. Mange nordmenn vet alt for lite om hva vi har å tilby de som er terminalt syke og døende. Vi har heldigvis blitt ganske gode på å gi lindrende behandling, sier Horn.

Han mener mye også tyder på at man kun bruke smertestillende som morfin i større grad enn det man allerede gjør, uten at det i seg selv vil avslutte livet til den alvorlig syke pasienten.

LES OGSÅ:Per Sandbergs mor ba om aktiv dødshjelp

- Gode rettigheter i Norge

Horn minner også om at pasienter i Norge har svært gode muligheter til å nekte å motta behandling, og viser til australske Christian Rossiter som måtte kjempe for retten til å nekte å motta føde. Det ville han sluppet i Norge.

- Norske pasienter har gode rettigheter når det gjelder å stanse livsforlengende behandling, slik at de ikke trenger å gå gjennom ydmykende og lange rettssaker som Rossiter i Australia. Det viser jo hvor godt system vi har Norge, sier Horn.

Markestad mener også at det å åpne for aktiv dødshjelp vil svekke tilliten mellom pasient og behandler.

- Vi føler det vil svekke tilliten til legestanden, det at legen skal kunne informere om at det å dø er et alternativ til annen behandling. Jeg er faktisk redd for at man vil svekke tilliten til hele helsevesenet, sier Markestad.

• Del på Facebook
• Legg til på Nettby
• Tips en venn

• Utskriftsvennlig versjon i samarbeid med: