Slår byråkrati-alarm ved norske sykehus

ULLEVÅL-KIRURG: Overlege Hans-Olaf Johannessen stusser over at han får midre tid til pasientene samtidig som administrasjonen vokser. Foto: Frode Hansen

Av Therese Bongard og Mona Grivi Norman 14.07.2009 kl. 07:28 Kilde: VG

Totalt er det mer enn 1200 flere administrasjonsstillinger enn leger ved norske sykehus.

VG Nett følger

Helse og medisin / RSS

Lag din egen RSS

Les også:

Helse-Norge

Sykehusene i Norge er fordelt på regionale helseforetak (RHF).
De fire regionale helseforetakene er Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst.
De somatiske sykehusene disponerte 67,8 milliarder kroner i 2008.

Kilde: Sintef og SSB

Regnet i årsverk finnes det minst én ansatt som jobber på kontor for hver eneste lege ved norske sykehus.

VG har kartlagt forholdet mellom administrasjon og leger ved alle norske sykehus og tallenes tale er klar:

Mellom 1997 og 2007 ble det 3400 flere administrasjonsårsverk ved norske sykehus.

På samme tid har det kun blitt 2500 flere legeårsverk.

I går kom Helsedirektoratet med ferske tall som viser at det ved inngangen av 2009 var over 10 000 administrativt ansatte ved norske sykehus.

Og dette er uten å regne med ledelsen i de regionale helseforetakene.

Nå slår Legeforeningen alarm.

Overdimensjonert

De opplever at administrasjonen er i ferd med å bli overdimensjonert: Antallet byråkrater som jobber sammen med legene, har blitt færre, mens administrasjonen på høyere nivå, har est.

- Situasjonen er et paradoks, fastslår Torunn Janbu, president i Legeforeningen.

- Legene ser at det kommer en betydelig økning av ansatte i administrasjonen, men at de samtidig må jobbe hardere. Det er vanskelig å forstå, sier hun til VG.

Les også: Helsetilsynet: Sviktende rutiner tar liv i Norge

Janbu forteller om leger som ikke lenger forstår hensikten med de storstilte omstillingene i helse-Norge.

- Det er vanskelig å se vekst i denne type administrasjon som fornuftig ressursbruk.

Les også: Helseministeren er lei av dum debatt og pengemas

Mindre tid

Hun ser én klar konsekvens av tallene:

- Legene får mindre tid til pasientene.

Administrasjonsveksten ser ikke ut til å snu, på tross av at mindre administrasjon var et av hovedmålene ved forrige sykehusreform i 2002.

Da ble de regionale helseforetakene stiftet. Verst blant disse er Helse Sør-Øst RHF. De har fått rundt 24 prosent flere administrasjonsårsverk enn legeårsverk i løpet av de siste ti årene.

- Ja, det har blitt flere ansatte i administrasjonen, men det har vokst mindre enn antallet helsepersonell, sier kommunikasjonsdirektør Gunn Kristin Sande i Helse Sør-Øst. Hun tar med sykepleiere og alle andre med helsefaglig bakgrunn i utregningen.

Men heller ikke Sande har tro på at administrasjonen vil krympe i fremtiden.

- Økonomi-, IT- og personalavdelingene ved flere sykehus kan slås sammen slik at det blir færre som administrerer disse tjenestene. Men det vil komme nye behov for administrasjon, blant annet vil vi sannsynligvis oppleve økt behov for folk som skal måle kvaliteten på helsetjenestene, sier Sande til VG.

Bruker flere timer på byråkrati hver dag

Selv om antallet byråkrater øker, bruker kirurg Hans-Olaf Johannessen store deler av dagen sin på å skrive rapporter.

Det samme gjør langt de fleste leger, ifølge Johannessen. Han er overlege ved gastrokirurgisk avdeling ved Ullevål sykehus og reagerer på utviklingen. Han mener administrasjonen er blitt topptung. Johannessen er spesielt oppgitt over at han og kollegene må bruke mer og mer tid på byråkratiske oppgaver.

- De fleste bruker nok omtrent 20 prosent av tiden sin på dette. Man bruker minimum et par timer om dagen på dokumentasjon, sier Johannessen til VG.

Det betyr å levere detaljerte rapporter om all pasientkontakt han har hatt i løpet av dagen.

- Det er klart dokumentasjon er viktig, men man kan jo spørre om menigmann er klar over hvor mye tid som går med på dette?

Johannessen etterlyser administrasjon som kun jobber for å bedre behandlingen av pasientene. Han setter spørsmålstegn ved motivasjonen for administrasjonsveksten.

- Interessen på toppen går ofte på de helt store organisatoriske sakene, mens den burde vært rettet mer mot praktisk pasientrettet virksomhet.

Kunne vært verre

IKKE SKREMT: Senterpartiets Dagfinn Sundsbø. Foto: Scanpix

Helse- og omsorgsdepartementet synes ikke administrasjonsnivået ved norske sykehus er skremmende stort. Konfrontert med de tallene VG har hentet ut, trekker statssekretær Dagfinn Sundsbø frem at det kunne vært verre.

- Administrasjonen er ikke forskrekkelig stor i forhold til for eksempel den amerikanske, som jo er skrekkeksempelet, sier Sundsbø.

Sundsbø vedgår at antall byråkrater ved norske sykehus har vokst kraftig, men mener utviklingen har vært nødvendig på grunn av bruk av ny og avansert teknologi samt økte krav til dokumentasjon.

- Jeg tror man må se at å administrere kan ha positive utfall. Man kan ikke komme utenom en ansvarlig ledelse.

Han ønsker ikke å vurdere hvorvidt den voksende administrasjonen har vært fornuftig ressursbruk.

- Det er det ikke mulig for meg å konkludere rundt i dag, sier Sundsbø.

Om statistikken

Tallene for perioden 1997-2007 er hentet fra SSB. Statistikken gjelder antall årsverk ved somatiske sykehus og somatiske institusjoner. Antall årsverk er regnet om til heltidsstillinger.

Vaskepersonell, kjøkkenpersonell og andre servicefunksjoner er ikke regnet med som administrasjons- og kontorpersonell.

De siste tallene er hentet fra SINTEF. De viser at det ved inngangen til 2009 var ansatt 10038 årsverk innen administrasjon og kontor, og 8829 legeårsverk ved norske sykehus.

Disse tallene ligger noe lavere enn SSB sine tall grunnet ulike innrapporteringer og er ikke direkte sammenlignbare. Differansen mellom tallene fra SSB og SINTEF er for leger rundt 90 årsverk og for administrasjon og kontor rundt 250 årsverk.

(VG 14.07.2009 kl. 07:28, Sist oppdatert 14.07.2009 kl. 07:28)

Twingly Bloggsøk

Utskriftsvennlig versjon i samarbeid med:

Helse og medisin

- Øl kan være bra for beina

(VG Nett) Ny forskning viser at øl kan forebygge beinskjørhet, men bare i moderate mengder.

Les hele saken

Hevder folk over 70 har godt av litt ekstra vekt

Folk i 70-årene har godt av noen ekstra kilo, hevder en australsk forsker. Lubne mennesker i denne aldersgruppen lever lenger enn de magre, sier Leon Flicker.

Les hele saken