Utskrivingsklare pasienter blir liggende

BLIR LIGGENDE PÅ GANGEN: Pasienter som er klare til å bli utskrevet blir liggende på gangen. Foto: Aftenposten

I en korridor på gastrokirurgisk avdeling ved Diakonhjemmet ligger pasientene på rekke og rad bak skjermbrett.

Les også: Vil disponere korttidsplasser på sykehjem

- De siste 14 dagene har vært vanskelige. Vi har problemer med å klare vår ø-hjelpfunksjon, og vi må stryke pasienter av operasjonsprogrammet, sier avdelingssjef Ludvig Fjeld Solheim til Dagens Medisin.

Les også: - Uforsvarlig at ansatte på sykehjem ikke snakker norsk

Ifølge avdelingssjefen er årsaken for dårlig kapasitet i de tre vestlige bydelene i Oslo.

Les også: Demente krenkes av nær familie

- Bydelene har ikke kapasitet til å ta imot utskrivingsklare pasienter, påpeker Fjeld Solheim.

Én av tre utskrivingsklar

Ved sykehusets gastrokirurgiske avdeling er belegget nå på over 120 prosent. De ansatte er oppgitt over at de ikke strekker til.

- Ti av 28 pasienter her er utskrivingsklare. Vi må prioritere de som har behov for øyeblikkelig hjelp. Noen av dem som er utskrivingsklare, må ligge i korridoren, forklarer konstituert assisterende avdelingsleder Anne Vigdis Eiksund.

- Pasienter som er demente, blir forvirret av de urolige omgivelsene. Vi har også mindre kapasitet til å følge opp pasientene, sier sykepleier Vibeke Elsmark.

Eiksund forklarer at for de ansatte fører situasjonen til økt stress på grunn av for liten bemanning. Sykefraværet øker også.

Forskjellsbehandling

Pasientene ved Diakonhjemmet kommer hovedsakelig fra de tre vestlige bydelene, Vestre Aker, Ullern og Frogner.

Avdelingssjef Fjeld Solheim påpeker at problemene disse bydelene har med å ta imot pasienter som kommer fra sykehuset, fører til forskjellsbehandling.

- Det må mer ressurser til Oslo vest hvis disse pasientene skal få et like godt tilbud som resten av oslobefolkningen, sier Fjeld Solheim.

67 utskrivingsklare

Samhandlingsansvarlig Lillanna Engzelius ved Diakonhjemmet sykehus forklarer at man akkurat nå har 67 utskrivingsklare pasienter. Sykehuset har en kapasitet på 181 senger. 21 av pasientene har ligget her mer enn ti døgn etter at de ble utskrivingsklare, ifølge Engzelius.

Dette medfører korridorpasienter.

- Vi kan ikke la kritisk syke og nyopererte pasienter ligge i korridoren. Dessverre må de utskrivingsklare pasientene ofte ligge der istedet. Dette er ikke god pasientbehandling; pasientene har ofte dårlig immunforsvar, og man risikerer at de får komplikasjoner. Forflytting etter hvert som andre pasienter trenger plassen deres, er ikke uvanlig, sier Engzelius.

Feil ressursbruk

Hun mener at det er feil bruk av ressurser når disse pasientene må være på sykehuset lenger enn nødvendig.

- De trenger ikke hjelp fra spesialisthelsetjenesten lenger. Men samtidig er det et stort misforhold mellom det pasientene har behov for, og det kommunen kan tilby. Bydelene har i dag ikke tilstrekkelig med kapasitet og kompetanse til å møte behovene, sier Engzelius.

Hun påpeker at det er mange eldre i de vestlige bydelene i forhold til i andre bydeler.

- Dette er ressurssterke mennesker som har hatt god helse og ikke har trengt bistand fra helsetjenesten før. Så når de en høy alder, og de får akutt sykdom. Dermed har de plutselig et omsorgsbehov. Mange gjenvinner aldri den helsetilstanden de hadde, og de trenger et tilbud på kort eller lang sikt. Dette representerer en typisk utskrivingsklar pasient her, og de blir liggende altfor lenge før de får tilbud fra kommunen, sier hun.

Korttidsplasser

Engzelius etterlyser korttidsrehabiliteringsplasser for disse pasientene. Hun mener mange ofte bare trenger noen uker ekstra med opptrening før de kan reise hjem igjen.

- Det er først og fremst korttidsplasser det skorter på i bydelene, blant annet fordi kommunen bruker lang tid på å flytte over pasientene til langtidsplasser. Dette dreier seg dessverre mye om politikk og økonomi, sier Engzelius, som ønsker seg økonomiske og juridiske insentiver som støtter samhandling mellom helsetjenestenivåene.

Jobber med saken

Helse- og omsorgssjef Åse Snåre i Oslo kommune sier kommunen er godt kjent med problemet, og hun viser til at det jobbes kontinuerlig på flere nivåer for å løse dette.

- Byrådsavdelingen planlegger sammen med Helse Sør-Øst et prosjekt for å analysere pasientstrømmer i Oslo generelt - og i Diakonhjemmet sektor spesielt. Vi må prøve å finne ut mer om hva som er problemet i dette området, sier Snåre.

Hun sier kommunen har et årvåkent blikk for situasjonen, og at både bydelene og sykehuset jobber målrettet for å bedre situasjonen, selv om de ennå ikke har lyktes med å løse utfordringen. - Disse bydelene har den eldste befolkningen i byen. Alle bydelene i Oslo tildeles sine budsjetter etter et kriteriesett som er vedtatt av bystyret, og antallet eldre er ett av kriteriene som utløser midler, sier Snåre.

Situasjonen

¿ En rapport fra Helse Sør-Øst fra 2008 viser at utskrivingsklare Oslo-pasienter ved de fem Oslo-sykehusene i 2007 la beslag på gjennomsnittlig 120 sykehussenger hver dag hele året.

¿ Herav brukte pasienter som ble på sykehuset, ti dager eller mer etter at de var utskrivingsklare - et gjennomsnitt på 52 sykehussenger hver dag hele året.

¿ Rapporten viser at Diakonhjemmet sliter mest. I 2007 var det her 16.344 liggedøgn med pasienter som var utskrivingsklare.

¿ 11.863 av disse liggedøgnene besto av pasienter som lå her i minst ti døgn etter at de var utskrivingsklare. Dette tilsvarte 620 ulike opphold på sykehuset.

Saken er levert av www.dagensmedisin.no

• Del på Facebook
• Legg til på Nettby
• Tips en venn

• Utskriftsvennlig versjon i samarbeid med: