Hjelp mot panikklidelser på internett

PANIKKANGST: Pasienter som lider av panikkangst kan nå få hjelp gjennom internett. Foto: STOCKXPERT

Et selvhjelpsprogram for panikklidelser som nylig ble testet i et pilotprosjekt ved Universitetet i Bergen (UiB), har vist seg å være svært vellykket. 70 prosent av de som deltok i programmet gjennomførte det og hadde betydelig nedgang i angstrelaterte symptomer.

- Ikke redd symptomene lenger

- En deltaker i programmet fortalte at hun hadde begynt å kjøre bil igjen. En annen beskrev at han nå forsto hva som skjedde med kroppen under panikkanfall, og derfor ikke lenger var redd for de kroppslige symptomene, sier Heidi Lee Mannes ved Avdeling for klinisk psykologi, UiB, til På Høyden, UiBs nettavis.

Sammen med Beate Standal presenterte hun nylig resultatene fra prosjektet i deres hovedoppgave ved Det psykologiske fakultet, UiB.

Les også:Behandler angst på internett

Prosjektet ble vurdert som så vellykket at Helse Vest, i samarbeid med UIB, nå er i gang et større prosjekt som involverer ti poliklinikker fra Stavanger i sør til Florø i nord, samt Studentenes psykiske helsetjenester for studenter, SIB.

Selvhjelpsprogram

I prosjektet vil de det bli tilbudt terapeutstøttet selvhjelpsprogram for de med panikklidelse og sosial fobi.

Prosjektet inngår i det større forskningsprosjektet «Kartlegging og behandling - angst hos barn og voksne.» som er et samarbeidsprosjekt mellom UiB og Helse vest, og ledes av professor Odd E. Havik og overlege Einar Heiervang.

Panikklidelser er forholdsvis vanlige. Opptil tre prosent av Norges befolkning vil på ett eller annet tidspunkt i livet oppleve denne lidelsen. For omkring halvparten, 1-2 prosent, vil lidelsen vare livet ut.

Omkring dobbelt så mange kvinner som menn får panikklidelse og det ser ut som denne lidelsen kan gå i arv.

For de som får denne lidelsen kan situasjoner som føles truende føre til hjerte og brystsmerter, hjertebank, svimmelhet og kvelningsfornemmelse. Personer med panikklidelser er overfølsomme for disse reaksjonene og tror ofte at de er i ferd med å besvime, bli gale, eller til og med at er i ferd med å dø. Disse tankene påvirker igjen kroppens reaksjoner, og en ender opp i en angstforsterkende spiral.

Les også:Mikael Wiehe fikk panikkangst på scenen

Fornøyde

I pilotprosjektet ble deltakernes symptomer og plager diagnostisert før programmet startet. Deltakerne ble også undersøkt etter programmet. Tilbakemeldingene fra de 70 prosentene som gjennomførte programmet, viste at de var fornøyde, eller svært fornøyde med tilbudet. De mente selv at selvhjelpsopplegget hadde hatt positiv effekt, og at det passet for problemene de hadde.

- I tillegg til bedring av panikksymptomene hadde deltakerne også en nedgang i depressive symptomer og søvnvansker, forteller Mannes, til På Høyden.

Programmet gikk over ti uker. Hver uke fikk deltakerne tilgang på ny informasjon om symptomer på panikklidelser. De fikk nye øvelser som gikk ut på å kjenne igjen og forandre angstaktiverende tanker, som påvirker angstsymptomene. I tillegg fikk de en telefonsamtale på ti minutter med en terapeut, en gang i uken.

Ifølge Mannes er mestringsfølelsen det sentrale i dette programmet, at pasienten får følelsen av å løse problemene selv.

Les også:Fikk panikk i tunnellen - tatt i 129 km/t

Kontakt med terapeut

Tine Nordgreen, stipendiat ved Avdeling for klinisk psykologi ved UiB sier til VG Nett at selv om dette er et tilrettelagt program hvor hovedvekten ligger på selvhjelp, er det også viktig å ha en terapeut å snakke med underveis.

- Resultater fra lignende program i Sverige, hvor det ikke har vært terapeutkontakt underveis i programmet, viser høyere frafall og mindre effekt, sier hun.

Nordgreen påpeker at de 30 prosenten av deltakeren i programmet som falt fra, er en interessant gruppe å forske videre på.

- Vi er nysgjerrige på denne gruppen og hva vi kan gjøre for å øke gjennomføringsprosenten, sier hun og legger til at i det nye prosjektet vil de utvide den personlige kontakten mellom terapeut og pasient.

I tillegg til undersøkelsen hvor det stilles en diagnose, vil det også bli arrangert et møte mellom pasienten og terapeut hvor det først og fremst gis informasjon om lidelsen og hva som kan gjøres.

- Kanskje et slikt møte kan bidra til en sterkere kontakt mellom pasienten og klienten og at det kan fungere positivt i forhold til å gjennomføre prosjektet, sier Nordgreen.

Tillitsforhold viktig

Randi Hersoug, psykolog på Poliklinikk for angstlidelser ved Aker sykehus sier at hun ikke er utelukkende negativ til behandling av angstlidelser via internett, men understreker at hun ikke har kunnskap nok om dette.

- Vi opplever det som interessant og jeg har selv erfaring med å ha kontakt med pasienter gjennom teleforn eller e-post, sier hun.

- Men, understreker hun, en slik kontakt har vi bare med pasienter som vi kjenner godt og som vi har hatt til behandling en god stund.

Hersoug mener det er viktig å opprette et tillitsforhold til pasienten og at den beste måten å gjøre det på, er å møtes ansikt til ansikt.

- Det er mye som kan leses av et ansikt og mye informasjon gjennom kroppsspråk, derfor er personlig møte viktig i behandlingen, sier hun og legger til at behandling av angstlidelser er et felles prosjekt mellom pasient og terapeut, og at det derfor er viktig at man får anledning til å bygge opp en god relasjon.

• Del på Facebook
• Legg til på Nettby
• Tips en venn

• Utskriftsvennlig versjon i samarbeid med: