Angret tatoveringen

Wenche Hagalia (33) bestemte seg for å fjerne tatoveringen. Nå har hun kontaktet advokat - og vil gå til sak mot klinikken som behandlet henne.

- Man kunne se det med én gang, at det kom til å bli arrdannelser. Likevel fortsatte de. Det er det som er så irriterende.

Da den nyutdannede naturforvalteren fikk høre om muligheten, ble hun så glad. En ny metode kunne fjerne tatoveringer helt. De ti første som ringte, fikk halv pris på laserbehandlingen.

- Endelig kunne jeg bli kvitt den. Ikke det at det var noe galt med selve tatoveringen. Pent gjort var den også, men jeg savnet rene, pene skuldrer.

Wenche måtte punge ut 9000 kroner før behandlingen - og skrive under på at hun gjorde det på eget ansvar.

- Jeg var så naiv at jeg trodde jeg skulle bli fin.

Etter drøyt fem behandlinger sa hun stopp.

- Nå har jeg et utstående, rosa og forferdelig stygt arr og en halvveis fjernet tatovering. Det er veldig skjemmende. Åpne kjoler er det helt slutt på.

Etter mange runder med klinikken fikk hun igjen de 9000 kronene. Men hun vil likevel gå til sak:

- Ikke for pengene, men for å stoppe klinikken fra å gjøre dette mot andre.

Oslo-klinikken ønsker ikke å diskutere denne saken i avisen.

- Det ville vært veldig uprofesjonelt av meg, dessuten har vi taushetsplikt. Men jeg møter gjerne pasienten og tar en dialog med henne, sier en talskvinne for klinikken.

De siste ti årene har nordmenn strømmet inn til tatovørene. Nå angrer mange og vil ha hudtegningene fjernet.

Halvparten av de rundt 10 millioner tatoverte i USA skal på et eller annet tidspunkt ha angret, ifølge Hudpedagogisk senter ved Rikshospitalet.

Tilsvarende tall for Norge finnes ikke, men man antar at angerprosenten er tilsvarende her.

- Det siste året har vi hatt en fordobling av kunder som vil fjerne tatoveringen sin, sier Sissel Finvold. Hun er sykepleier og daglig leder ved Oslo Kosmetiske Lasersenter. For tiden behandler hun 80-100 pasienter. Mange laserbehandlere melder om samme utvikling.

- Folk tror det bare er å gå inn i en salong og få det bort. Men man kan ikke være helt sikker, derfor må man tenke seg godt om, sier hudlege Jon Langeland, som driver Hudklinikken i Oslo.

Han er svært bekymret over en bransje som flommer over av ukyndige laserbehandlere og store løfter:

- Det finnes ingen metode i dag der man kan love at en tatovering helt forsvinner, men man kan oppnå 95 prosent reduksjon av fargen. Pigmentforandringer kan oppstå i huden, og i verste fall stygge arr. Faren for arr er størst i skulder- og brystparti.

Når behandlingen først starter, er tatoveringen ødelagt. Noen trenger fem behandlinger, andre 20.

Flere typer lasere brukes. Aleksandrite, Rubinlaser og Yag er tre av de mest vanlige.

- Felles for dem er at laserlyset har ultrakorte pulser (såkalt Q-switch), det vil si at lyset skytes med en hastighet i nanosekunder, forklarer hudspesialist Eli Janne Fiskerstrand.

Hun har doktorgrad i medisinsk hudlaserbehandling og jobber ved Stjørdal Hudlegekontor og Senter for Estetisk Laserkirurgi i Trondheim.

- Hvis man skal fjerne tatoveringspigment, må man bruke slike kortpulsede laserlys (i nanosekund). Noen bruker dessverre hårfjerningslasere som har langpulsede lys (i millisekund). Da sprenger man ikke bare i stykker tatoveringspigmentet, men varmen sprer seg og ødelegger også cellene rundt. Det er farlig, som å legge et strykejern på huden. Da blir det brannsår og i verste fall arr, sier Fiskerstrand.

Få dager etter en annonse fra Hud og Hår Klinikken i januar 2003 meldte Aftenposten og NRK om denne diodelaseren som slettet dine ungdomssynder.

Finvold, Langeland og andre hudleger reagerte kraftig, men fikk aldri noe motsvar i mediene.

Fortsatt brukes slike diodelasere i Norge.

- Det er uforsvarlig å bruke en diodelaser som er beregnet på hårfjerning til å fjerne tatoveringer, sier hudlege Langeland, og får støtte fra blant annet Rikshospitalet, som fraråder metoden.

Hud og Hår Klinikken i Oslo er blant dem som fortsatt bruker diodelaser på tatoveringer.

- Hvorfor?

- Det har vært litt prøve-og-feile, men vi har funnet ut ved erfaring at man oppnår bedre resultater ved å stille inn laseren på lavere styrker og bruke lengre tid, sier medeier i Hud og Hår Klinikken, Zuzana Wahl, og legger til:

- En laser skiller ikke mellom pigment i hår og hud. Derfor handler det om å stille inn riktig energistyrke og bølgelengde til riktig hud.

- Hudspesialister VG har snakket med, sier det er uforsvarlig å bruke en laser som din på tatoveringer. Likevel gjør du det?

- Vi har veldig mange gode resultater, sier Wahl.

Hun fjerner tatoveringer på fjerde året, og behandler i dag 60-70 personer - og pågangen øker.

En 40-årig oslomann fikk for et par år siden fikk fjernet to tatoveringer med en diodelaser i en hudklinikk i Oslo.

- De bare svidde bort hudlag på hudlag. Etterpå satt jeg med tredjegrads forbrenning og to dype kjøttsår på hver arm.

Tegneseriefigurene han tatoverte for 15 år siden, er i dag to rosa og kløende arr som ligger som mark oppå huden.

- Jeg ble ikke skikkelig advart om at det kunne bli arr. Legen sa det var en enkel og grei jobb og gjorde alt i en behandling. Det stinket svidd kjøtt. Da bedøvelsen gikk ut, var smertene voldsomme.

Legen tilbød etter hvert kortisonbehandling for å minske skaden, noe mannen, som ønsker å være anonym, ikke våget. I stedet har mannen fått tilbake de 10000 kronene behandlingen kostet.

Heller ikke leverandøren av diodelasere anbefaler bruk av en slik laser til å fjerne tatoveringer.

- Vi markedsfører ikke annet enn nanosekundlasere (Q-switch) til fjerning av tatoveringer, sier Thomas Sakshaug, daglig leder i Joymed, importør av medisinske og kosmetiske lasere til Norge.

Overlege ved Hudavdelingen på Rikshospitalet, Joar Austad, er oppgitt over den manglende kontrollen.

- Avisene er fulle av ufaglærte som reklamerer med at de kan ordne alt med lasere. På vegne av Hudavdelingen ved Rikshospitalet synes jeg det er veldig leit at folk blir lurt og feilbehandles. Mange kommer til oss og gråter etterpå.

Er det blitt arr, er det lite de kan gjøre. Austad råder folk til å sjekke kompetansen til dem som utfører tatoverings-fjerningen.

- Det hjelper ikke med bra utstyr hvis det ikke brukes på riktig måte. Den som utfører behandlingen, må ha god medisinsk bakgrunn, minimum på sykepleiernivå. Det er ofte de verste røverne som har det største utstyret.

Det er flest jenter som angrer på sine tatoveringer.

25-åringer kommer med eks-kjærestens navn og fødselsdato på korsryggen. Nyskilte 50-åringer kommer med en rose på puppen etter en het sydentur. Og noen lot kompisen bruke kroppen sin som prøveklut.

- Mange av jentene har bare så vidt rundet 20 år og angrer allerede, sier sykepleier Sissel Finvold.

Linda Melsom Reyes var 16 da hun tok sin første.

- Inspirert av min ni år eldre og veldig tøffe storesøster. Det var kult den gang, ikke nå.

I dag er hun blitt 26 år, har datteren Jeanette (8) og jobber i barnehage. Til sammen har hun fem tatoveringer. Tre av dem skal bort.

- Jeg har forandret meg mye siden den gang. Ikke er det særlig feminint heller. Mannen min jobber i en ambassade. Det er ikke så stilig å sitte til bords med ambassadøren med en svart panter på skulderen, sier Linda. Hun har akkurat begynt å fjerne dem og synes det går altfor tregt.

- Og så er det vondt. 1000 ganger vondere enn det var å ta dem.