- Pek på hvilke av barna som ikke skulle vært født

MOR TIL FIRE ETTER ASSISTERT BEFRUKTNING: Torunn Aasvang Sletten har sammen med sin mann fått alle fire barn ved hjelp av assistert befruktning. Hun mener at en debatt om å fjerne all støtten til dette er hårreisende. Foto: Francis Lundh

Av Francis Lundh 04.08.2008 kl. 14:00 Kilde: VG NETT

(VG Nett) Firebarnsmor Torunn Aasvang Sletten reagerer kraftig på Inge Lønnings (H) utspill om at ufrivillig barnløse kanskje burde ta hele regningen for assistert befruktning selv.

VG Nett følger

Helse og medisin / RSS

Lag din egen RSS

Hva mener du?

Assistert befruktning

Assistert befruktning er befruktning utført med hjelp, altså på annen måte enn ved samleie.
Den enkleste formen for assistert fertilisering er inseminasjon. Det kan benyttes sæd fra donor eller partner. Bruk av donorsæd byr imidlertid på etiske og juridiske problemstillinger.
Mer komplisert er in vitro-fertilisering (prøverørsbefruktning). I 1984 ble det første norske barnet født etter prøverørsbefruktning.
Egenandlen ved assistert befruktning i dag er 3000 kroner pluss 15000 kroner til medisiner. Staten spytter i dag inn de resterende 65.000 kroner. Ikke alle forsøk på assistert befruktning er vellykkede. Kilde: Wikipedia/NTB

Hun mener dette kunne ført til at noen av hennes fire barn, alle født ved assistert befruktning, kanskje ikke ville vært født i dag.

- Det ville betydd at vi kanskje hadde måttet vente ennå lenger med større risiko at det ikke skulle gå bra. Vi ville vel heller ikke hatt råd til å fullfinansiere to runder gjennom flere forsøk og noen av våre barn ville vi rent konkret kanskje ikke hatt i dag, sier Aasvang Sletten til VG Nett.

- Lønning kan jo komme hjem og peke på hvem av våre barn som ikke skulle vært født, noe som ville vært realiteten dersom vi skulle betalt hele kostnaden selv, sier hun.

Les også: Vil fjerne støtten til assistert befruktning

Fører verdier tilbake til samfunnet

Hun synes det er merkelig at staten ikke skal bidra med 65.000 kroner, som assistert befruktning koster, for å sette nye barn til verden.

- Jeg mener det er helt hårreisende. Vi har et land som skriker etter arbeidskraft og så plukker man ut en liten gruppe som egentlig står for en liten kostnad når man ser hva det tilbakefører samfunnet, sier Aasvang Sletten.

- Vi bør ha råd

Hun var 30 år da hun og hennes mann var tvunget til å benytte assistert befruktning for å bli foreldre. I dag har de to tvillingpar på fire og seks år.

- Et så rikt land som Norge bør ha råd til assistert befruktning. Viktig forskning og kompetanse forsvinner hvis bare de rikeste kan gjøre dette, sier Aasvang Sletten.

Vil diskutere høyere egenandel

Det er i dagens Vårt Land at Inge Lønning sier det er feil å bruke 100 millioner helsekroner i året på barnløse. Til VG Nett sier Lønning at han ikke mener at man nødvendigvis skal betale alt selv slik han er sitert, men at det er på tide med en ny debatt rundt temaet.

- Vi kan diskutere om egenbetalingen kan være enda høyere enn den er i dag for å markere at dette ikke er et regulært tilbud om helsehjelp, sier Lønning.

- Er selvfølgelig et helseproblem

Aasvang Sletten mener det er skivebom å ikke kalle assistert befruktning et fullverdig helseproblem.

- Ufrivillig barnløshet er selvfølgelig et helseproblem, det er ingen som velger assistert befruktning dersom man kan få barn på vanlig måte. Dette er ikke en utgiftspost, dette er fremtidige skattebetalere som vil føre noe tilbake til samfunnet, sier hun.

SV-støtte til Lønning

Arbeiderpartiets Jorodd Asphjell støtter forebarnsmoren.

- Det å få barn og familie er et veldig sterkt ønske og så lenge vi har medisinske muligheter til å hjelpe synes jeg at vi i et land som Norge skal bidra til det, sier han til VG Nett.

SVs Olav Gunnar Ballo støtter derimot Lønnings initiativ.

- Jeg tror ikke på argumentasjonen om at folk som har et sterkt ønske om et barn ikke vil ha råd til å betale 65.000 kroner. Mye av årsakene til at man har behov for assistert befruktning er at man får barn for sent, det man heller burde stimulere til er tidligere fødsler, sier Ballo til VG Nett.

Han presiserer at han og SV ikke har tatt stilling til om alt bør betales av foreldrene selv.

- Skjønner ikke belastningen

Torunn Aasvang Sletten synes det er typisk at det er godt voksne menn som Lønning og Ballo som kommer med argumentene for at familiene selv skal betale mer, eller i ytterste konsekvens alt, ved assistert befruktning.

- Jeg føler at de ikke skjønner hvilken belastning barnløshet kan være på mennesker, sier hun.

- Hvorfor skal det offentlige dekke dette?

Lønning sammenligner derimot assistert befruktning med adopsjon der man gjerne må betale mesteparten av utgiftene selv.

- Hvis man skal gjøre dette med assistert befruktning til et offentlig anliggende, mens adopsjon er et privat anliggende så signaliserer jo det at den norske stat mener at det er mer verdifullt med egenproduserte barn - for å sette det på spissen - enn med barn man ikke har produsert selv, sier Lønning.

Han synes det er feil å trekke samfunnsøkonomi inn i bildet, fordi han mener det er marginale utslag.

- Jeg synes det mest prinsipielle spørsmålet er: hvorfor skal det offentlige eventuelt dekke dette på samme måte som man dekker all annen helsehjelp? spør Lønning.

Han vil heller ha på plass ordninger som gjør det lettere for unge par og studenter å kunne få barn.

2,6 prosent av alle fødsler i 2006 var ved hjelp av assistert befruktning.

(VG NETT 04.08.2008 kl. 14:00, Sist oppdatert 04.08.2008 kl. 14:03)

Utskriftsvennlig versjon i samarbeid med:

Helse og medisin

- Øl kan være bra for beina

(VG Nett) Ny forskning viser at øl kan forebygge beinskjørhet, men bare i moderate mengder.

Les hele saken

Hevder folk over 70 har godt av litt ekstra vekt

Folk i 70-årene har godt av noen ekstra kilo, hevder en australsk forsker. Lubne mennesker i denne aldersgruppen lever lenger enn de magre, sier Leon Flicker.

Les hele saken