Ny studie: Fem øl én gang i uken = høyere dødsrisiko

Det viser en ny undersøkelse fra Folkehelseinstuttet.

Studien viser tydelig at om du dør tidlig kan det være fylla som har skylda. Ett glass vin her og der er nemlig ikke like skadelig.

- Vi fant ut at selv forholdsvis sjelden stordrikking var forbundet med både høyre dødelighet totalt sett og høyere dødelighet av hjerte - og karsykdom, sier Sidsel Graff-Iversen seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

«Binge-drikking»

Hun har analysert spørsmål som over 12.000 finnmarkinger svarte på i 1980-årene og koblet svarene sammen med Dødsårsaksregisteret.

Hun og andre forskere fant ut at de som drikker minst fem øl, en hel flaske vin eller en fjerdedels flaske brennevin på én gang, har større risiko for tidlig død enn andre. Forskerne kaller slik drikking for «binge-drinking».

Risikoen tredobles dersom man «binge-drikker» flere ganger i uka.

- Selv det å drikke mer enn fem øl, en flaske vin eller en fjerdedels flaske brennevin under en gang i uka var forbundet med økt risiko. Så økte risikoen om de gjorde det ukentlig og ble enda høyere om de gjorde det flere ganger i uken.

Tendensen er tydelig både for kvinner og for menn.

- Det blir en form for forgiftning i cellene, muskelcellene i hjertet svekkes. I tillegg øker blodtrykket. Det finnes også noe forskning fra Russland som tyder på at det fører til dårlig oksygen til cellene i hjertet.

Usikkert for unge

Hun sier at de vet lite om effekten dette vil kunne ha for unge.

- Det vil gå lang tid før de får noen håndgripelig sykdom, men det er ikke bra. De må være forsiktige. De vi undersøkte var middelaldrende, så hvor lang tid det tar før yngre eventuelt vil få hjertesykdom, det tør jeg ikke si.

- Hvilken betydning kan dette få?

- Det må være at man må tenke seg om om man skal drikke mye av gangen. Det er det massevis av andre gode grunner til også, ved siden av dette med økt risiko for hjertesykdom.

Bedre å drikke litt enn ingenting

Undersøkelsen viser også at man har større risiko for å dø tidlig om man ikke drikker noe enn hvis man drikker litt. Dette har også tidligere undersøkelser vist.

- Det er mange teorier om hvorfor det er slik, blant annet at alkohol muligens skulle ha noen fordelaktige virkninger for fettstoffene i blodet, og at det skulle kunne gjøre at det ikke danner seg blodpropper så lett. Men det er ingen full klarhet i det, sier hun.

- Det blir et evig tvilens kapittel. Man har også det problemet at alkoholvaner henger sammen med andre vaner, og så klarer man ikke helt å kontrollere godt nok for det. Men det er funnet så mange steder at spesielt for hjertesykdom så kommer folk bedre ut om de drikker litt enn om de ikke drikker noe, så man kan ikke avvise det.

Fare for underrapportering

Graff-Iversen sier lignende tendenser også har vært påvist i tidligere undersøkelser.

- Man har nok sett det spesielt i kulturer hvor det drikkes en del brennevin. Det er en del forskning fra Russland som viser dette, men der drikker de enda mer enn oss, så det er interessant å finne det hos middelaldrende mennesker i Norge. I tillegg er dette personer som møtte opp til helseundersøkelser i 1980-årene og man må regne med at de som hadde store alkoholproblemer ikke møtte opp. Vi antar at dette er folk som drikker sosialt og i liten grad har det vi kaller et alkoholproblem.

I undersøkelsen fra Finnmark som hun har studert, fikk deltakerne blant annet spørsmål om hvor mye alkohol de drakk.

Senere har hun og andre forskere koblet svarene sammen med Dødsårsaksregisteret og funnet en klar sammenheng mellom det å drikke mye og tidlig død.

Hun medgir at det er et problem med undersøkelsen at folk selv har svart på hvordan alkoholvanene deres er.

- Det er akkurat som andre ting, at man gjerne svarer litt mer sosialt akseptabelt. Vi regner med at det er en viss underrapportering hele veien, men vi tror at spørsmålet om hvor mye man drikker eller ikke, er mindre utsatt for feilrapportering for de slipper de svare på hvor mye de faktisk drikker. Så det kan nok være verre med de spørsmålene som gjelder for eksempel frekvens og volum hvor man nok har ganske lett for å si at man drikker sjeldnere enn man gjør.

En rapport fra OECD har tidligere vist at nordmenn er blant de sunneste i Europa, også at vi drikker mindre enn mange andre. Det er imidlertid klart at alkohol kan ha både gode og dårlige egenskaper - en britisk undersøkelse viste nylig at champagne kan gi deg bedre hukommelse (kanskje stikk i strid med det mange føler de får etter å ha drukket litt for mye av boblene).

Alkohol er ikke det eneste som kan være farlig i store doser. Tidligere forskning har blant annet vist at brusdrikking kan kobles til hele 180.000 dødsfall verden over.