Eldre gravide har oftere alvorlig navlestreng-feil

Av:Andreas R. Graven,Forskning.no

Kvinner over 35 år, førstegangsfødende, kvinner som får assistert befruktning eller blir gravide med tvillinger, opplever oftere enn andre at navlestrengen fester seg unormalt til morkaken.

Det viser norske forskere ved Kvinneklinikken på Haukeland sykehus i Bergen i ny stor studie.

I tillegg viser funnene at dersom en kvinne har hatt et svangerskap med unormalt feste én gang, så øker risikoen ved senere graviditeter.

Det samme er tilfelle dersom fosteret er ei jente. Også dette er et helt nytt funn.

Les også:Derfor blir vi født etter ni måneder

- Ved ultralydundersøkelsen som alle kvinner får tilbud om i 2. trimester, kan man lett sjekke om festet er normalt.

- Når vi nå har identifisert hvilke svangerskap der det er størst fare, kan det utføres målrettede undersøkelser av disse kvinnene, sier overlege og forsker Cathrine Ebbing ved Kvinneklinikken til forskning.no.

Ikke del av rutinemessig sjekk

Ebbing har ledet arbeidet med den nye studien, som er den største hittil i sitt slag. Utviklingen og helsetilstanden til flere enn 630 000 norske gravide er kartlagt ved hjelp av data fra Medisinsk fødselsregister.

- Foreløpig inngår ikke kontroll av navlesnorfestet i den rutinemessige ultralydundersøkelsen. Men man har ikke visst hvilke kvinner som har vært i risikosonen, sier Ebbing.

Les også:Ikke normalt med færre spark

Det er mulig å be om at jordmoren eller legen som utfører ultralyden ser nærmere på festet. Dette er ifølge Ebbing verken tidkrevende eller spesielt vanskelig.

-Jeg ville i hvert fall undersøke hvordan navlestrengen er festet på morkaken til de kvinnene som befinner seg innenfor risikopopulasjonen i vår studie.

- Jeg ville også inkludert de som har kroniske sykdommer som eksempelvis diabetes og høyt blodtrykk, sier Haukeland-overlegen.

Høyere med tvillinger

Selv om tilstanden er ganske enkel å oppdage, så kan ikke et unormalt navlestrengfeste behandles.

FORSKERNE: Cathrine Ebbing og Svein Rasmussen, to av forskerne som står bak den nye studien. Foto: Helga Maria Sulen Sund, Haukeland Universitetssykehus

- Det man kan gjøre er å overvåke utviklingen av svangerskapet nøye, og dessuten planlegge fødselen svært godt, slik at man i størst mulig grad kan forebygge alvorlige utfall, sier Ebbing.

Årlig fødes det over 60 000 barn i Norge. Forskerne har kartlagt svangerskap der navlesnoren enten festes i hinnene på morkaken (velamentøst feste), eller mot kanten av morkaken (marginalt feste).

Les også:Skuffet om morgenkvalmen uteblir

I perioden 1999-2009 hadde 7,8 prosent av alle kvinner som var gravide med ett barn en unormalt festet navlestreng. Blant kvinner som var gravide med tvillinger var andelen 16,9 prosent.

Størst dødsrisiko er det ved velamentøst feste, da er den tre ganger høyere enn for barn med normalt navlestrengfeste, dersom barnet blir født til termin.

I tillegg fant forskerne blant annet at unormalt feste øker risikoen for misdannelser hos barnet, løsning av morkaken og svangerskapsforgiftning hos mor.

Mangler isolasjon

- Normalt sett er morkaken som en tjukk amerikansk pizza, med navlestrengen som regel festet sentralt inne på pizzaen, illustrerer Ebbing.

- Et unormalt feste vil være på kanten. Hvis for eksempel navlesnoren fester i hinnen mangler isolasjonen rundt, slik at blodårene i snoren ligger mer eksponert for trykk og skader, fortsetter hun.

Da kan det i verste fall gå hull på en av årene, og fosteret kan risikere å blø i hjel.

Likevel liten risiko samlet sett

Samlet sett er ikke faren for at barnet dør veldig stor, siden under en prosent av spedbarn i Norge dør før eller like etter fødselen.

- Likevel er alle slike dødsfall dypt tragiske. Jeg har selv opplevd katastrofen på fødestuen, i tilfeller der navlesnoren ikke var festet normalt, og et barn døde.

Les også:Svangerskapets lengde bestemmes tidlig

- Det finnes tilstander med lavere risiko enn unormalt navlesnorfeste, for eksempel svangerskapsdiabetes, der helsevesenet har satt inn mye ressurser på å redusere risiko for mor og barn, sier Ebbing.

Nye studier, etiske utfordringer

Ebbing er usikker på om denne ene nye studien kan få noen større kliniske konsekvenser som at kontrollen av navlestrengfestet tas med i den rutinemessige ultralydundersøkelsen, uten at gravide selv trenger be om det.

- Det vi har undersøkt er risikofaktorer, og om tilstanden innebærer risiko, hvilket den gjør. Men vi har ikke vist at det hjelper å vite om tilstanden før fødselen, sier Ebbing.

Noe slikt vil ikke bare kreve en stor studie.

Les også:Omgivelsene påvirker fødselen

- Det vil også være etiske utfordringer hvis man skulle randomisere personer i risikogruppen og gi noen undersøkelse og andre ikke. Jeg skulle gjerne undersøkt effekten av forhåndskunnskap om tilstanden, men en slik studie henger foreløpig litt i lufta, fortsetter hun.

- Det vi kan si så langt er at vår studie gir ny kunnskap, og at man med målrettede undersøkelser av personer i risikogruppen lett kan avdekke hvem som har unormalt navlesnorfeste.