«Feil» gener gir overvekt

- Sammenhengen er klar. Nå skal vi finne årsaken til den, sier Helga Refsum, professor i ernæring ved Universitetet i Oslo til VG.

Refsum understreker at overvekt og følgesykdommer fortsatt vil måtte forebygges og behandles med en sunn livsstil.

- Men de fleste fagmiljøer har nå innsett at den globale fedmeepidemien ikke kan bekjempes kun med utgangspunkt i at folk spiser for mye og bevege seg for lite. Kroppsvekten reguleres av så mye mer enn det. Hele femti til åtti prosent av kroppsvekten bestemmes av genene våre, påpeker Refsum.

Trenger du hjelp til å leve sunnere og gå ned i vekt? Prøv Vektklubb.no, nå også med mobilversjon!

Internasjonal studie

Sammen med forskere fra Universitetet i Oxford, samt fra Nederland og USA, har Refsum og kolleger i Oslo de siste årene utført en rekke studier som påviser en klar og tidligere ukjent sammenheng mellom aminosyren cystein og kroppsvekt:

- Befolkningsstudier viser at folk med høye cysteinnivåer i kroppen i snitt er hele seks til ti kilo tyngre enn folk som har lite cystein.

GENENE BESTEMMER: - Gener bestemmer mye, men overvekt kan også forebygges med en sunn livsstil, sier Helga Refsum. Foto: Alzheimer's Research UK.

- Cysteinnivået varierer i takt med kroppsvekten hos personer med genetiske tilstander som kjennetegnes av lav eller høy kroppsvekt. Personer med den genetiske tilstanden homocystinuria er som regel slanke, og har lite cystein. Personer med Downs syndrom er oftere overvektige enn andre, og har femti prosent mer cystein enn normalt, sier Refsum.

LES:Se opp for kinamat-bombene

Farlig fedme

- Dyreforsøkene peker også klart på at cysteinet er knyttet til den farlige fedmen som ofte fører til diabetes og andre sykdommer, forteller Helga Refsum.

Cystein er en av de tyve aminosyrene som finnes i proteiner, som inngår blant annet i muskler og ben.

- Vi vet ikke sikkert om mye cystein forårsaker overvekt, eller om overvekt fører til mye cystein. Når vi har målt cysteinnivået hos sykelig overvektige før og etter vekttap som følge av fedmekirurgi, har ikke disse fått lavere cysteinnivå etter inngrepet. Det tyder på at man har mye cystein før overvekten kommer, sier Refsum.

Håp om medisin

Dersom det viser seg å stemme at høyt cystein kan bidra til overvekt, må forskerne også finne ut hva som bestemmer selve cysteinnivået. Om disse to brikkene faller på plass, kan de utvikle medikamenter som regulerer cysteinnivået i kroppen, og dermed kroppsvekten.

LES OGSÅ:Melding til overvektige. Det er bare å begynne å løpe!

- Finner vi ut nøyaktig hvordan det påvirker kroppsvekten, kan vi bruke kunnskapen til å utvikle både kostholdsråd og medikamenter både mot overvekt og undervekt, sier Refsum.

- Interessant

- Dette høres veldig interessant ut, sier Harald Røhmen.

Han er far til Beate Christin Røhmen (45), som i 1999 ble den første med Downs syndrom i Norge som tok førerkort.

BOR I THAILAND: Beate Christin Røhmen har de siste elleve årene bodd ved norskeide Baan Sabaijais helsesenter for funksjonshemmede i Thailand. Der føler hun at det er enklere å leve sunt og aktivt, ifølge familien. Foto: Privat

På slutten av 90-tallet sto hun også frem etter at hun fikk avslag på søknad om opphold ved den danske livsstilsendringsklinikken Ebeltoft Danmark.

Beate Christin var overvektig og ønsket hjelp til å gå ned. Men ved klinikken hevdet de at de ikke hadde ressurser til å ta imot pasienter med «spesielle behov».

LES:Slank deg med sunne smaksbomber

- De hadde nok ikke satt seg inn i hva Downs er og hvor store variasjoner det er i funksjonsnivå blant personer med det, sier en fortsatt oppgitt Røhmen, som uttaler seg på datterens vegne.

Flere studier viser at personer med Downs har økt risiko for overvekt fra tidlig barndom av. Man vet ikke nøyaktig hvorfor. Røhmen påpeker også at pasienter med Downs kan ha flere funksjonshemninger, og dermed ekstra utfordringer om de skal endre livsstilsvaner.

De siste årene har Beate Christin likevel gått ned en del kilo med bedre livsstilsvaner.

- I Thailand, hvor hun har bodd de siste årene, har hun fått et sunnere kosthold og blitt mer aktiv, forteller faren.

Følg Vektklubb.no på Facebook

- Spent, men skeptisk

Arne Astrup Foto: Magnar Kirknes

- Dette er svært spennende forskning, sier Arne Astrup, professor i medisin og fedmeforsker ved Universitetet i København.

- Men den er fremdeles på et meget tidlig stadium. Vi vet fortsatt ikke om de høye cysteinnivåene skyldes fedme, eller om de er en årsak til det, påpeker Astrup, som regnes blant verdens ledende fedmeforskere. Også han har forsket på flere biologiske faktorer som påvirker kroppsvekt.

- Personlig er jeg svært skeptisk til hva vi kan forvente av resultater i praksis. Jeg har sett så mange tilsvarende teorier de siste 30 årene, og svært få har vist seg å holde vann og ha en reell betydning for folk som vil ned i vekt.

Jøran Hjelmesæth, leder for Norsk Forening for Fedmeforskning, mener også at resultatene av cysteinforskningen så langt er svært spennende.

LES:Forskere gjør aper til sofagriser i fedmekampen

- I beste fall kan dette gi et etterlengtet gjennombrudd når det gjelder både forebygging og behandling av fedme. Men erfaringsmessig tar det lang tid fra man oppdager slike sammenhenger, til de kan omsettes i praksis til metoder og utvikling av medikamenter, sier Hjelmesæth, som er leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO), Sykehuset i Vestfold HF og Vektklubbekspert.

Jøran Hjelmesæth Foto: Alf Øystein Støtvig

- Mange syns det er provoserende fordi det er helt nytt. Slik er det alltid, kommenterer Helga Refsum.

Nylig var hun i Portugal for å holde foredrag om prosjektet for internasjonale forskere. Også der var enkelte skeptiske.

- Men de fleste synes det er svært spennende, og mange ønsker å bidra til den videre forskningen på cysteinets rolle for kroppsvekten. Forskningsmiljøer i flere land melder nå sin interesse for å starte opp egne studier på dette, og vi regner med at flere kommer i gang løpet av de neste par årene, sier hun.

Ingen fedmekur i nær fremtid

Noen vidunderkur er ikke innen rekkevidde. Men fedmeforskningen er generelt et felt i vekst internasjonalt, også i Norge, i følge Jøran Hjelmesæth.

For bare få år siden var fedme et lite prioritert og prestisjefylt forskningsfelt.

- Dette har endret seg etter at overvekt har blitt et av verdens største og raskest voksende helseproblemer med store omkostninger både personlig og samfunnsøkonomisk, sier Helga Refsum, og påpeker at fedme også er et stort problem i mange utviklingsland i dag.

Det forskes stadig bredere, både på biologiske mekanismer i kroppen, så kalt grunnforskning, og på effekten av forebyggende og behandlende tiltak på personer, såkalt klinisk forskning.

- Begge deler er viktig, og det aller viktigste er å kombinere de to forskningsmetodene ved såkalt translasjonsforskning, som skal omsette kunnskap fra grunnforskningen til effektive behandlingsmetoder, sier Hjelmesæth.

Cysteinforskningen er et eksempel på slik forskning.

Han understreker at varige, sunne livsstilsvaner uansett er avgjørende for å lykkes både når det gjelder forebygging og behandling av sykelig overvekt.

- Generelt trenger vi mer av en helhetlig tilnærming til fedme som tar hensyn til både adferd, psykologi, sosoiologi, ernæring og fysisk aktivitet, mener Hjelmesæth.