- Det er store indikasjoner på at eldre ikke får den behandlingen de har behov for. Presset øker på pleiepersonalet. Det er ingen der til å drive systematisk trening og stimulering av de eldre, sier forbundsleder i Norsk Fysioterapiforbund, Eilin Ekeland.

I går fortalte VG Helg om Audun Myskja, som er overlege og nevrologisk musikkterapeut, og hans bruk av metoden rytmisk auditiv stimulering i behandling av pasienter med Parkinson demens.

- Før tenkte man at det var greit med de demente, for de merket ikke noe til sykdommen selv. Nå vet vi at det ikke er slik. De demente plages, og merker selv at de ikke får med seg tankene, sier overlege Audun Myskja.

Hans metode går ut på å finne den enkelte pasients indre rytme, enten ved bruk av en metronom, eller sanger som vekker minner. Myskja mener man på denne måten trenger inn i mellomhjernen og vekker hukommelse og bedrer gangfunksjonen.

- Du blir ikke sprekere av å subbe rundt i en sykehjemskorridor. Og hvis du ikke bruker stemmen, blir det vanskeligere og vanskeligere å finne ord. Både kropp, stemme og hjerne må trenes hver dag for å bremse sykdomsforløpet.

VGTV:Se Myskjas musikalske demensbehandling

Artikkelen fortsetter under bildet..

MUSIKKGLEDE: Musikk har vært hans livs glede. Men det er ikke skillingsviser og sanger fra bedehuset som vekker minner. Jan B. Storøy vil høre Jim Reeves. Foto: Karin Beate Nøsterud

- Kun retorikk

Ekeland i fysioterapiforbundet kjenner godt til rytmisk auditiv stimulering og lignende metoder. Hun mener all forskning peker i retning av at behovet for hjelp og pleie går ned, om fysisk aktivitet inkluderes som en viktigere del av eldreomsorgen.

- Dette gjelder også for pasienter med demens. Systematisk trening og fysisk aktivitet gir mer ro, trivsel, selvfølelse og økt livskvalitet for demenspasientene. Men både regjeringen og opposisjonen har gjort aktiv eldreomsorg til et slagord. Det er bare retorikk. Når politikerne måler suksess for norske sykehjem ved å telle antall plasser, da bommer de, sier Ekeland.

Hun mener kvaliteten som etterspørres ved drift av sykehjemmene, i stor grad handler om at de eldre skal få hjelp til å stå opp og få mat, og ikke den treningen og aktiviteten som skal til for å ha god livskvalitet.

I Norge er det tusen sykehjem, med 40 000 beboere. Av disse har 80 prosent av pasientene en kognitiv svikt eller demens.

DANSER...: Det er Skjalvor Berg Larsen i Lofoten og Vesterålen Parkinsonforening som har invitert lege og nevrologisk musikkterapeut Audun Myskja. På Lekneshagen bofellesskap, fikk Hermod Jensen seg en svingom... Foto: Karin Beate Nøsterud

Også Karen L. Bjøro, som er nestleder i Sykepleierforbundets faggruppe for geriatri og demens, mener det er stor grunn til å tenke mer helhetlig i behandlingstilbudet av eldre, både med tanke på fysisk og mental stimulans.

- Det være seg dans, musikk, samtale, sansehager, hukommelsesgrupper.

Bjøro mener altfor få sykehjem tilbyr pasientene slik behandling. Selv om Helsedepartementets Demensplan 2015 anbefaler det sterkt.

- Det er helt klart et økonomisk spørsmål, for dette krever kompetanse. Det er ikke bare å sette i gang. Feil stimulering, eller overstimulering av en dement, vil vekke aggresjon og gjøre vondt verre. De ansatte må kjenne den enkelte pasient godt, noe som igjen krever at det er stabilitet i personalet. Det er et stort løft. Kulturen i de enkelte sykehjemmene må endres, barrierer brytes og hverdagens rutiner må forandres, sier Bjøro.

- Det er en stor endrig i måten å tenke eldreomsorg på, sier statssekretær Tone Toften i Helse og omsorgsdepartementet.

Den gamle tankegangen om at eldreomsorg bare handler om pleie og trygghet, er på vei ut.

- Første januar innførte vi verdighetsgarantien, som blant annet gjør at de eldre eller deres pårørende, har rett til å klage både når det gjelder tildeling av sykehjemsplass og kvaliteten på innholdet i sykehjemmet, sier Toften.

Fra 2005 til 2009 ble det 16 000 flere årsverk i omsorgssektoren, hvorav 80 prosent av disse var faglærte.

- Ved å øke kompetansen, bedrer vi også kvaliteten på eldreomsorgen, sier Toften.

- Er det for store forskjeller på sykehjemmene?

- Det er forskjeller, men departementet kan ikke og skal ikke detaljstyre hvilke tiltak de ulike sykehjemmene går inn for. Det er viktig med et lokalt eierskap til prosjektene. Vi kan informere om ulike tiltak og fortelle om gode eksempler, og gi økonomisk støtte til ulike prosjekter, sier statssekretæren.

Kunnskap

BEHANDLING: Audun Myskja synger ikke sammen med Jan B. Storøy bare for hyggens skyld. Sangen, musikken og rytmen er med på å fremme stemmebruk og vekke minner. Og brukt riktig, kan metoden rytmisk auditiv stimulering styrke gangfunksjon og bevegelighet for eldre personer. Foto: Karin Beate Nøsterud

Ved Lekneshagen bofellesskap, ett av sykehjemmene i Lofoten som VG Helg besøkte sammen med Audun Myskja, er to avdelinger slått sammen den siste tiden. Antall pleiere på kveldsvaktene er gått ned fra fire til 2,5.

Likevel mener avdelingsleder Hilde E. Holand at det ikke er mangel på tid som er problemet.

- Det handler like mye om kunnskap slik at man kan ta ulike metoder i bruk. Og om det settes inn ressurser for å heve kompetansen, er det viktig at man også sørger for at metodene settes ut i liv, slik at man får en effekt av det, mener hun.

Ifølge Holand var det tidligere en generell holdning i demensomsorgen at avdelingene skulle være stille og rolige.

- Helt frem til i det siste har man ment at aktivitet og lyder skaper uro for de demente. All forskning viser at dette er en feiloppfatning. Nå er kulturen i endring, mener hun.

Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i Norges Parkinsonforbund mener at norske sykehjem i for stor grad er oppbevaringsanstalter, og at behandlingen av de ulike pasientgruppene ikke differensieres i stor nok grad.

- Når det skjæres ned på antall pleiere på vakt, sier det seg selv at personalet ikke har sjanse i havet til å rekke å stimulere pasientene. Bruk av rytmisk auditiv stimulering, eller LSVT (Lee Silverman Voice Treatment), som er en annen, lignende metode som stimulerer stemme, tale, pust og bevegelsesmønster, er behandling mange pasienter har glede og nytte av. I Norge har behandlingen stort sett kretset om medisinering, og vi har vært for trege til å inkludere de nye metodene. De brukes i større grad i Europa, sier Fredriksen, og understreker stimuleringsmetodene kun er et supplement for å utnytte Parkinson-pasientenes potensial.

- Problemet er at det i all hovedsak er Audun Myskja som har spredd kunnskap om dette her i landet, det er derfor et hovedmål for Norges Parkinsonforbund å få flest mulig terapeuter til å ta dette inn i sin behandling.