Helse- og omsorgsdepartementet vurderer selvmordsregister

VG Nett skrev tirsdag om 26 år gamle Robert som tok sitt eget liv mens han var innlagt på psykiatrisk institvgusjon i Bergen. De siste ti årene har minst 841 personer begått selvmord innenfor psykisk helsevern.

Det er ikke alle som blir undersøkt, og eksperter mener at bedre oversikt vil kunne føre til at færre tar sitt eget liv.

- Vi skal legge frem en stortingsmelding om kvalitet i pasientsikkerhet, og der står det også at vi er opptatt av flere og bedre helseregister. Det med selvmordsregister er noe vi klart vil se på. Særlig fra psykisk helsevern trenger vi bedre kvalitetsdata, sier Tord Dale, statssekretær i Helse-og omsorgsdepartementet, til VG Nett.

Det tar også VG-kommentator Marte Spurkland til orde for i en kommentar i dag.

Tragisk

Han mener et slikt register i så fall vil måtte inneholde informasjon om dødsfallene, men også tiden før pasienten tok sitt eget liv.

- Helsedata blir mest verdifulle når de registrerer data over lengre tid, først da får en kartlagt systematiske likheter og sett på årsakssammenhenger, sier han.

Han mener de hele tiden må finne områder å forbedre seg på, blant annet vurdering av selvmordsrisiko.

- Er det akseptabelt at pasienter som oppsøker hjelp dør på sykehus?

- Selvmord er tragisk for alle som blir berørt, også for helsepersonell som jobber for å gi pasientene behandling. Vi må gjøre alt vi kan for å unngå at mennesker tar livet sitt. Samtidig må vi være ydmyke for at selvmord inngår i et større symptombilde knyttet til psykisk sykdom. Når et menneske har bestemt at de ikke vil leve så kan det være vanskelig for helsetjenesten å avverge, sier Dale.

Landsforeningen for etterlatte etter selvmord svarte leserne.Les svarene her

- Det er også krevende avveininger mellom det å overvåke pasienter og å gi dem den friheten de trenger for å bli friske.

Nye retningslinjer

Han sier de gjør mye for å få ned antall selvmord i psykisk helsevern.

- I 2008 kom det nye nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord og de anbefaler blant annet kartlegging som viktig standard i alle vurderinger. I tillegg så har vi en dialog med helseforetakene og sykehusene på områder der vi ser at det er behov for forbedring. Vurdering av selvmordsrisiko er et av de områdene. Så er det også viktig at de som jobber med selvmordsrisiko jobber systematisk med å forbedre sine rutiner på kartlegging.

Ny handlingsplan

Men selv om det kom nye retningslinjer for forebygging av selvmord i 2008, har det ikke vært nedgang i antall selvmord.

- Det har vært en oppgang. Men vi vet også at melderutinene for selvmord har blitt mye bedre. Vi kan derfor ikke si om antall selvmord i psykisk helsevern reelt har økt, men bedre melderutiner er også veldig viktig for å sikre at hvert enkelt tilfelle blir kartlagt og for å finne ut om det kunne vært unngått, sier statssekretæren.

Departementet jobber nå med en ny handlingsplan på selvmord. Målet er større oppmerksomhet rundt blant annet forebygging og behandling av selvmord.

- For mange av de som har en psykisk sykdom så er det viktigste å få til dagligliv, skole og arbeidsliv. Det er ikke helsevesenet alene som kan bidra til bedre psykisk helse, men et samarbeid mellom mange berørte parter. Bostøtte og andre kommunale tiltak og god samhandling mellom de ulike tjenestene er sentralt.

Vil ha bedre oversikt

Fredrik Walby, forsker ved Senter for selvmordsforebygging, mener et selvmordsregister vil være nyttig.

- Vi mener helt klart at det burde være bedre oversikt. SSB og staten Norge har oversikt over nesten alt mulig, men så viktige ting som dødsfall på sykehus, og særlig selvmord, er ikke blant dette. Antallet i seg selv er viktig blant annet for å følge med på nye tendenser, men ikke minst trenger vi å vite mye mer rutinemessig om omstendighetene rundt selvmordene for å kunne forebygge bedre, sier han.

- Fra nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging har vi foreslått og jobbet en stund med å lage et system hvor man rutinemessig samler inn data på alle selvmordene i psykisk helsevern. Det har man hatt i England i mange år og det har gitt gode resultater.

- Hvilken nytte ville det hatt?

- Da kan man kartlegge særlige risikofaktorer og sette i gang tiltak på systemnivå for å forebygge, slik man har gjort i England. Jeg har påpekt i over ti år at tallgrunnlaget er så håpløst dårlig at man ikke kan overvåke selvmordsratene samt få til mer effektiv forebygging. Det er små ting som trengs, men det krever en politisk vilje å gjennomføre. Samtidig er det viktig å legge til at situasjonen har blitt bedre de siste årene, blant annet som følge av innføringen av de nasjonale retningslinjene i 2008.