VG Nett skrev i september om 18-åringen som veier 180 kilo og
ikke får støtte av Nav til å slanke seg med lavkarbo-kosthold.
Nav, og senere Trygderetten, begrunnet avslaget blant annet med:
«Retten betviler ikke at den ankende part har gått ned i vekt i en periode ved å spise mindre karbohydrater. Imidlertid er ikke et karbofattig kosthold alminnelig anerkjent og vitenskapelig dokumentert i medisinsk praksis ved sykelig overvekt.»
Har du en historie å fortelle?Kontakt VG Netts journalist her!
En annen som har behov for et tilpasset kosthold er 15 år gamle Vegard. Han og familien bor i Sveio, ikke langt fra Haugesund. Familien består av mor Janne Larsson, far, og Vegards to søstre.
- Han har slitt med overvekt siden han var liten, forteller Janne Larsson om sønnen.
- To legeerklæringer
Da Vegard ble født hadde han lav fødselsvekt, og fikk derfor ifølge mammaen mye morsmelkerstatning. Det førte ifølge Larsson til at gikk opp i vekt, og at han alltid har veid langt mer enn jevnaldrende.
- Hele livet har han slitt med problemer som følge av overvekten og med mobbing fordi han har vært stor, forteller hun.
12 år gammel tok legene ulike blodprøver av han, hvor det ble oppdaget at han har glukoseintoleranse, som ses på som et forstadie til diabetes.
Har søkt Nav to ganger
Familien har fått to legeerklæringer fra sykehuset i Haugesund som bekrefter at Vegard ikke bør spise sukkerholdig mat.
- Jeg har søkt Nav to ganger om å få grunnstønad for å kjøpe spesielle matvarer. Ofte må vi handle på dyrere dagligvareforretninger, eller i spesialforretninger, sier Larsson.
Begge gangene har hun fått avslag.
- Med fem stykker i husholdningen er det klart at det blir dyrt. Vi har fått hjelp av Vegards besteforeldre til å finansiere maten, og vi prøver å finne billigere alternativer selv. Men det er klart at det er tøft, i tillegg er mannen min uføretrygdet, sier mammaen.
Ikke godt nok dokumentert
Nav begrunnet avslaget med at dokumentasjonen på at spesialkostholdet medfører ekstra utgifter ikke var god nok.
- Jeg har lagt ved både kvitteringer, dietten hans, og legeerklæringer i søknadene. Likevel har de avslått dem, og mener dokumentasjonen ikke er godt nok, sier hun.
Selv er Janne Larsson overvektig, og tror sønnen har noen av hennes gener.
- Per i dag er han 140 kilo, og selv om han trener hjelper ikke det så mye når kostholdet ikke er så godt som det kunne vært. Jeg må bestille ekstra store klær i størrelse XXL i nettbutikker, og Vegard har ikke gått i dongeribukse siden han var 8 år, sier hun.
Nav: Må være «alminnelig anerkjent»
På Navs hjemmesider er det skissert hva som trengs for å få støtte til et kosthold som avviker fra normalen.
«Alle krav skal behandles individuelt. Enkelte diagnoser, som for eksempel cøliaki, gir rett til grunnstønad etter fastsatte satser uten nærmere dokumentasjon av ekstrautgiftene. For andre diagnoser som innebærer matintoleranse og fordyret kosthold til diett, må ekstrautgiftene vurderes konkret.»
Nav påpeker også at den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis.
«Grunnstønad ytes til en person som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte, har nødvendige ekstrautgifter på grunn av fordyret kosthold ved diett. Nødvendigheten av spesialdiett for den aktuelle diagnosen må være vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. I alle saker som gjelder et fordyret kosthold på grunn av diett, er det et absolutt krav fra NAV at diagnosen er fastsatt av relevant spesialist.»
- Følger Helsedirektoratets retningslinjer
I en epost til VG Nett svarer Anita Mølmesdal Sivertsen, kontorsjef i Nav:
- Hva skal til for at et kosthold anses av NAV for å være alminnelig anerkjent?
- Nav følger Helsedirektoratets Nasjonale retningslinjer for Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme. Herunder de kostholdsråd som anbefales av helsedirektoratet og som er alminnelig anerkjent i fagmiljøene når det gjelder kosthold for vektreduksjon ved fedme.
- Hvilke slankeopplegg anses av NAV for å være alminnelig anerkjent?
- Nav følger Helsedirektoratets Nasjonale retningslinjer. Årsakene til overvekt kan være flere og behandlingsopplegget må være individuelt. Det må foretas en utredning som omfatter vekthistorie, vurdering av eventuelle spiseforstyrrelser, underliggende psykiske traumer og vektrelatert endokrin sykdom, for eksempel diabetes mellitus. Relevante og realistiske behandlingsmål fastsettes sammen med behandler eller behandlere og pasienten. Behandlingen må være individuelt tilpasset og omfatter økt fysisk aktivitet, kostholdsendringer, endring av levevaner, hjelp av psykolog, med mer. Henvisning til spesialisthelsetjenesten vil kunne være aktuelt.
- Vil ha krav på støtte
- Hva kan overvektige pasienter ha krav på av støtte fra NAV?
- Det vil være avhengig av hvilke helseproblemer og funksjonsnedsettelse overvekten har ført til. De vil ha krav på støtte fra NAV på lik linje med alle andre personer med helseproblemer. Det er ikke selve diagnosen som teller, men hva den fører til av funksjonsnedsettelse.
- Anses fedme og sykelig overvekt som et livsstils-problem eller en sykdom?
- Sykelig fedme er en alvorlig kronisk sykdom som også representerer risiko for ulike somatiske og psykiske tilleggslidelser i følge Helsedirektoratets retningslinjer. Vi snakker da om sykelig fedme.