Eksperter om selvmordsfare: Slik kan du hjelpe

Det forteller leder i VIVAT selvmordsforebygging, Ann-Jorid Møller. På oppdrag fra Helsedirektoratet kurser hun folk over hele landet i å forhindre selvmord.

- Vi har en høy terskel for å spørre og i det hele tatt gå nærmere inn på folk, men vi tror at åpenhet på en fornuftig måte er forebygging, forklarer Møller til VG Nett.

Hun mener at alle burde ha kunnskap om selvmord slik at man kan gi «førstehjelp» om man merker at noen sliter.

- Man må tørre å gå inn i en samtale og spørre hvordan noen har det. Derfra kan man si at «mange som har det så vanskelig noen ganger tenker på å ta sitt eget liv, gjør du det?» og så kan man veilede til ytterligere hjelp, sier hun.

Landsforeningen for etterlatte etter selvmord svarte om selvmord. Les svarene her

- Det er ikke verre enn det. Det er en myte at vi kan gi folk ideer ved å stille et slikt spørsmål. Hvis du som en person kommer i en livskrise og det er så ille at tankene begynner å dvele rundt at det hadde vært bedre å ikke leve mer, vil det lette på trykket å snakke om det, mener hun.

Varselstegn

I fjor var det 548 registrerte selvmord i Norge. Hvert år behandles 4000-6000 personer for selvmordsforsøk, mens langt flere prøver.

VIVAT-lederen mener at den største utfordringen er å se at noen sliter og tolke signaler.

- Vi har en tanke om hva som kan være tegn på selvmordsfare, men det er aldri sagt at alle som har det sånn tenker på å ta sitt eget liv. Ofte vil man se at noen sliter, selv om det ikke alltid er like synlig, mens noen ganger er det først i ettertid at man ser tegnene, sier hun.

Forsker Fredrik Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforebygging lister opp noen varselsstegn:

** Dersom en person endrer seg brått uten en åpenbar grunn
** Økende tristhet med eller uten god grunn og en følelse av at det er vanskelig å holde ut
** Uro
** Mister kontakten med virkeligheten
** Snakker om selvmord og at livet ikke er verdt å leve
** Selvmordsforsøk

- Det er vanskelig å kjenne igjen de som er i faresonen, de er ofte oppegående og velfungerende, og så endrer ting seg brått og man blir helt forandret. I voksen alder gjør man som regel ikke det uten en grunn, men man klarer ikke alltid å se de psykiske plagene. Ofte forklarer man depresjon med generelle livsproblemer og lignende, sier Walby til VG Nett.

EKSPERT: Fredrik Walby er psykolog og forsker på selvmord. Han mener det er viktig å være åpen om psykiske problemer for å forebygge selvmord. Foto: NSSF

Han er sjefpsykolog ved Diakonhjemmet sykehus og mener at det er mulig å forebygge selvmord blant annet med folkeopplysning.

- Det er viktig å skjønne at psykiske problemer som regel alltid er tilstede når det gjelder selvmord. Man kan utvikle alvorlige psykiske problemer veldig raskt, for eksempel depresjoner. Derfor er det viktig å formidle at det er vanlig å ha psykiske plager. Alle kan få det, det kan komme fort, og det kan man behandle. Folk må søke hjelp.

- Pårørende må ikke bebreide seg selv

Walby sier at hvor man oppsøker hjelp avhenger av hvor alvorlig situasjon er, men at man ikke må være redd for å ta kontakt med fastlege, legevakt eller DPS.

Også han råder pårørende til å stille spørsmål de kanskje synes er vanskelige.

- For å finne ut må man spørre rett ut, har du tanker om at det hadde vært best å være død? Har du tenkt å ta livet ditt? Det er nok mange som synes det er veldig vanskelig å spørre om, derfor er det også viktig at hvis folk endrer seg raskt uten at man skjønner helt hvorfor, så bør man være på vakt, sier han.

Undersøkelser viser at fem prosent av befolkningen i løpet av et år har hatt selvmordstanker - det er 245.000 personer. Kun et fåtall gjennomfører tankene.

Trenger du noen å snakke med? Se faktaboksen for informasjon om hvor du kan få hjelp (faktaboksen kommer under saken på mobil)

- Selvmord er veldig, veldig sjelden. Og sjeldne hendelser vil alltid skje overraskende. Det er ikke riktig å bebreide seg selv hvis man ikke har klart å oppdage det, sier Walby.

FOREBYGGER: Ann-Jorid Møller holder kurs i selvmordsforebygging på oppdrag fra Helsedirektoratet og synes det er viktig at alle vet litt om hvordan de skal se og hjelpe mennesker i selvmordsfare. Foto: Privat

Også VIVAT-leder Møller er enig i det.

- Noen mennesker bestemmer seg for å ta livet sitt og er helt sikker på at det blir bedre for alle. De kan være så bestemte at de gjør alt for å holde det skjult, sier hun.

- Viktig at mange kan litt

Vivat-kurset Møller er leder for sikter seg hovedsakelig inn på helsepersonell og annet nøkkelpersonale, men tilbys til alle i befolkningen som vil lære mer om å se og hjelpe mennesker i selvmordsfare. Kurset er finansiert av Helsedirektoratet og har holdt på i snart 12 år.

- Vi driver med opplæring av førstehjelp og selvmordsfare på lik linje med hjerte- og lungeredning . Førstehjelpsprinsippet er at man må være der når det trengs. Derfor er det viktig at mange kan litt.

Møller understreker at det er en umulig oppgave å forebygge alle selvmord.

- Hadde vi hatt oppskriften på hvordan vi oppdager alle som tenker på selvmord så hadde det gjort et veldig godt utslag på selvmordraten. Men det er viktig at det finnes en viss porsjon kunnskap hos så mange som mulig om hvordan man hjelper og ser mennesker som har det vanskelig, mener Møller.