68 har fått erstatning etter psykiatri-selvmord

Det mener Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). Til sammen har de gitt 68 personer erstatning etter selvmord i det psykiske helsevernet de siste ti årene.

- Vi er opptatt av disse sakene og materialet viser alvorlige funn, sier assisterende direktør i Norsk pasientskadeerstatning (NPE), Rolf Gunnar Jørstad, til VG Nett.

De har gitt ut anonymisert informasjon til VG Nett om alle personene som burde fått hjelp i helsevesenet (se grafikk).

I løpet av de siste ti årene har de fått inn 118 saker der pårørende og etterlatte har bedt NPE vurdere om barna, foreldrene, søsknene eller samboerne deres kunne vært i live om de hadde fått riktig behandling i det psykiske helsevesenet.

I over halvparten av sakene mener etaten at det har vært behandlingssvikt. De har utbetalt totalt 26 millioner kroner i erstatning til de etterlatte.

- Her dreier det seg om saker med et veldig tragisk utfall. Dette er alvorlige saker og det gjør inntrykk å gå gjennom disse, sier direktøren.

Trenger du noen å snakke med? Se faktaboksen for informasjon (Faktaboksen kommer under saken på mobil)

LES OGSÅ:Slik kan du få hjelp og hjelpe

Psykisk syk på sykehjem

VG Nett har gått gjennom de 68 sakene. Der kommer det frem flere forskjellige hendelsesforløp som har ført til erstatning:

** En kvinne i 60 -årene lagt inn til tvangsobservasjon, fordi hun var vurdert som suicidal. Likevel begikk hun selvmord inne på avdelingen.

** En mann i 50-årene gikk til psykiater, men ble aldri innlagt, og tok sitt eget liv etter tre psykiatertimer.

** En mann i 50-årene som var alvorlig deprimert, ble plassert på sykehjem fordi det ikke var plass på psykiatrisk. Der begikk han selvmord.

** En annen mann, på samme alder, fikk dra på kontoret selv om det var fare for at han skulle begå selvmord.

** En mann i 60-årene fikk helgepermisjon mot sin vilje og begikk selvmord.

(Se fullstendig oversikt i grafikken over artikkelen)

- GJØR INNTRYKK: Assisterende direktør i Norsk pasientskadeerstatning, Rolf Gunnar Jørstad, sier til VG Nett at det gjør inntrykk å se alle sakene som har fått erstatning etter selvmord i psykisk helsevern. Foto: Peder Songedal

- Kunne vært forhindret

Flere saker har likhetstrekk. I de fleste har NPE konkludert med at selvmordsfaren ikke var godt nok vurdert, eller at det ikke var gjort tilstrekkelige sikkerhetstiltak.

- Hva skal til for å få erstatning i en slik sak?

- For å få erstatning må det foreligger behandlings- eller diagnosesvikt i helsetjenesten som har ledet til at pasienten har fått mulighet til å ta sitt eget liv. Eksempler på slik svikt er for dårlig sikring og oppfølging, for dårlig tilsyn og for dårlige vurderinger av selvmordsfare, sier Jørstad.

Landsforeningen for etterlatte etter selvmord svarte leserne om selvmord. Les svarene her

Mens snittalderen i vanlige saker som behandles hos NPE er 50 år, er over 60 prosent pasientene i selvmords-sakene under 40 år.

- Disse sakene gjør inntrykk ikke minst fordi det er mange relativt unge mennesker blant de som har begått selvmord. Det er tankevekkende at utredningen av disse sakene viser at selvmordene kunne vært forhindret med en tettere og bedre oppfølging av pasientene, sier direktøren.

Har du en historie å fortelle?Kontakt VG Netts journalister her

Vil ha flere søkere

Likevel utgjør ikke erstatningssakene en så stor andel som det potensielt kunne gjort.

Bare i fjor ble det meldt om 124 selvmord i psykisk helsevern. Jørstad tror at flere ikke vet om muligheten for å søke om erstatning.

- Det kan være at noen pårørende ikke er klar over muligheten til å søke om erstatning. Det kan også være at erstatning i den situasjonen de er kommet opp i ikke fremstår som så vesentlig. Generelt når det gjelder pasientskader er det mye som tyder på at det er en underrapportering og at det er mørketall som vi ikke ser i form av erstatningskrav ennå. Dette er nok sannsynligvis også tilfelle når det gjelder denne pasientgruppen, sier direktøren.

Han oppfordrer flere til å søke erstatning.

- Jeg synes det er viktig at alle som mener at de har fått en skade som følge av svikt i helsetjenesten kjenner til muligheten for å søke om erstatning.

Tror helsetjenesten lærer

I flere saker der en tilsynsrapport fra Helsetilsynet eller Fylkesmannen ikke konkluderer med pliktbrudd, kan etterlatte likevel oppleve å få erstatning.

- Vi kan komme frem til at de etterlatte kan ha rett til erstatning fordi pasientskadeloven inneholder andre bestemmelser enn det lovverket som tilsynsmyndighetene bruker.

- Tror du helsevesenet lærer av slike saker?

- Jeg er sikker på at helsetjenesten er opptatt av å lære av feil. Det tror jeg også gjelder disse sakene.

- Når dere ser disse tallene og sakene, synes du fokus på rutiner og arbeid med slike risikopasienter er godt nok?

Det er vanskelig ut fra våre saker og vårt ståsted å si noe om dette. Det er naturlig at det er fagmiljøet og helsemyndighetene som må vurdere dette.

Skal søke erstatning

VG Nett har de siste dagene satt søkelys på de mange selvmordene som er i psykisk helsevern i Norge.

Tall fra 2011 viser at minst 124 tok sitt eget liv i fjor, selv om de skulle blitt tatt hånd om av psykisk helsevern.

Statens Helsetilsyn anslår at rundt en tredjedel av disse kunne vært unngått, men mener at det å tro på null selvmord er som å «tro på julenissen.»

VG Nett har tidligere skrevet om 59 år gamle Marit som begikk selvmord da hun fikk gå til frisøren selv om hun egentlig var tvangsinnlagt, og 26 år gamle Robert som begikk selvmord inne på psykiatrisk avdeling.

Roberts mor Erna Opseth hadde ikke hørt om NPE da hun møtte VG Nett.