Kostholdsekspert: - Barn bør ikke gå på dietter

AvAslaug Tangvald-Pedersen,Christine Rian JohannessenogInga Ragnhild Holst

- Det er en enormt økende opptatthet av matens terapeutiske effekt på oss, og det man bør spise for å oppnå skjønnhet, sunnhet og slankhet, sier sosiolog Annechen Bugge ved SIFO.

- Dette fokuset overføres i dag også på barna. Deres vekt speiler deg som en vellykket mamma eller pappa, sier hun.

Å være kresen er blitt legitimt. Å utelukke matvarer signaliserer at man er opptatt av barnets ve og vel. Syv av ti nordmenn sier at de er opptatt av helseriktig kosthold, ifølge tall fra SIFO.

- Ingen sier rett ut: «Jeg er en god mor». I stedet sier man at man er veldig opptatt av at barna får hjemmelaget og sunn mat, sier Bugge.

Det sunne budskap når særlig yngre grupper, også utenfor hjemmets fire vegger.

- I filmer ser man at skurkene er tykke og i «Wall-e» og «Over hekken» blir menneskers fråtsing satt i et negativt lys. Dette blir en del av barns virkelighetsforståelse, sier forskeren.

Barn og unge av foreldre med høy utdanning spiser betraktelig mindre søtsaker, snacks og fast food enn dem med foreldre med lav utdanning.

Les også:Kutt ubevisst spising - gå ned i vekt

- Listen over hva som er kostholdsskurkene blir stadig lengre og dette forteller bare noe om tiden vi lever i, sier Bugge.

- Jeg synes selvfølgelig det er positivt at barn ikke spiser fast food, men det må være en balanse. For eksempel å utelate barna fra måltidsfelleskaper skal ha gode grunner. Det er en stor sosial kostnad ved dette, legger Bugge til.

Holder datteren unna sukker

Mamma Torunn Holm (28) slanket bort 30 kilo på lavkarbodiett. Nå holder hun datteren helt unna sukker.

Sara (2) dytter hjemmevant tripp-trapp-stolen bort til benken. Hun krabber opp og tar et grepa tak rundt gulroten. Nammm ...

Mamma Torunn plukker frem rivjernet.

- I dag skal vi rive løk, hvitløk og gulrøtter. Så skal vi blande dem inn i kjøttdeigen så det blir kjøttkaker, forklarer hun datteren sin.


Småjenta nikker og tygger energisk på gulrotbiten. Hun har vært i den nederste kjøkkenskuffen også. Godis-skuffen. Der er kjeks av sesamfrø, dadler og kakao.

Ennå vet ikke Sara hva sukker er. De hvite raffinerte kornene finnes ikke i huset.

- Hvorfor skal hun det. Det er ren energi, men inneholder ikke et fnugg av næring, sier mamma.

Eksotisk

SPESIALISERT: - Hampfrøene er kjempegode i smoothie og inneholder mye omega 3, sier Torunn Holm.

Hjemme hos Torunn Holm er det store kjøkkenet hvitt og vakkert. Rent og oversiktlig som et laboratorium.

Kjøkkenskuffene er stappet med hemmelig koder og uvant innhold: Acai (bær fra Amazonas proppet med antioksidanter), hampfrø (kjempegode i smoothie og inneholder mye omega 3).

Torunn vokste hun opp med det hun karakteriserer som vanlig norsk kosthold. Kaker, godteri og sjokolade var likevel noe Torunn var i overkant opptatt av.

Slankekurer ble prøvet - uten hell. Etter graviditeten for snart to år var Torunn 30 kilo tyngre enn matchvekten. Hun ble hekta på lavkarbo og i løpet av de neste åtte månedene slanket hun bort de 30 kiloene.

Les:Krigen om lav-karbo - her får du oversikten

Les også:Lavkarbokrig for åpen scene

Torunn ble kjempeinteressert i helse og kosthold. Sammen med mannen ble hun enig om å legge om kostholdet. Ikke til ekstrem lavkarbo, men til rene råvarer og økologiske produkter. I huset på Ås spises det fiberrik mat. Det er sukkeret som ikke kommer over dørstokken.

- Du tror ikke du overfører ditt eget problematiske forhold til sukker til datteren din?

- Nei. Sara skal få et avslappet forhold til mat. Her kan hun gå i skuffene å forsyne seg med alt. Jeg har ikke noe godt forhold til sukker og kommer til å si til Sara at sukker gir kroppen energi, men ikke noe mer. Vil hun ha noe annet enn det vi spiser, så skal vi ikke nekte henne det. Når hun blir eldre og ønsker seg sjokoladekake i bursdag, skal hun selvfølgelig få det.

- Hva gjør du for å unngå det nå?

- Familien min er flink til å servere frukt til kakene. Hun får frukt og er kjempefornøyd med det.

Trenger vitaminer

Ekspert: Vibeke Østberg Landaas.

Klinisk ernæringsfysiolog Vibeke Østberg Landaas ved Rikshospitalet mener at du skal ha mye kunnskap om kosthold dersom du velger å ta ut en basisvare i kostholdet til barn.

- Næringsstoffene i denne matvaren må erstattes på andre måter. Barn er i vekst og har et mye større behov for vitaminer, mineraler og sporstoffer enn voksne. Så feilernæring får derfor større konsekvenser, sier Landaas.

Hun sier at eliminasjon av hvete godt kan gjennomføres, men det er et krevende i praksis, siden hvete inngår i svært mange blandingsprodukter. Det krever også at man bruker andre næringsrike kornsorter, som hirse, bokhvete og frø.

Raw food

Rå gulrotkake i bursdag. Inkabær som snacks. Smoothie med nypepulver og gojibær. På kjøkkenet hyler Sebastian (3 ½) og Tobias (2) av glede over mammas rå og rene mat.

- Jeg er ikke fanatisk og greier nå å tenke at vanlig mat ikke er livsfarlig. Men jeg har nok et bevisst forhold til mat, sier Evy Arnestad (31).


Hvis det er kaker i barnehagen hender det at de ansatte advarer henne på forhånd. Og om det er kjøttdeig på menyen, er de raske til å understreke at den er laget av kylling.

- Jeg sender ikke med guttene brød med sjokoladepålegg som matpakke. Jeg går for det lille ekstra, sier Arnestad.
«Det lille ekstra» hun sikter til er hjemmelagede superknekkebrød stekt på lav varme, smoothie, og hvis de skal kose seg ordentlig - rå mandler, inkabær og mulberry.

- Sønnene mine skjønner ikke at ikke alle barn vet hva inkabær er, ler Arnestad.

For ett år siden fikk Arnestad leddgiktlignende symptomer i det ene håndleddet, og gikk over til nærmere 80 prosent rå kost. Nøtteblandinger erstatter kjøtt, kumelken er byttet ut med havre- eller rismelk. Maten som ikke skal overstige 42 grader.

- Etter at jeg begynte med raw food forsvant smertene og jeg fikk masse energi, neglene og håret ble finere. Til og med mannen min forteller at skjegget vokser raskere!

I dag spiser Arnestad rundt 30 prosent raw food, Sebastian, Tobias og mannen Thomas (32) følger relativt lydig etter inn i det rå univers med rundt 25 prosent raw food.

RÅ HVERDAG: Når mor er hekta på rawfood, blir brødskive med leverpostei fy-mat.

- Hva tenker du om den tradisjonelle brødskiven med leverpostei som start på dagen?

- Jeg kan ikke si at det vrenger seg i magen, men jeg liker det ikke. For meg blir det feil å starte dagen med noe sånt, jeg renser kroppen frem til 12 og det synes jeg barna også skal, sier Arnestad.

- Hvorfor det?

- Alle avfallsstoffer skal få tid til å komme ut av kroppen. Det er viktig å få en fresh start på morgenen og man føler seg mye bedre når man starter dagen med frukt og grønnsaker.

Les også:Havre - gullkornet for deg som skal ned i vekt

- Er foreldre flest for slappe?

- Nå skal jeg kanskje være litt forsiktig. Men, ja, jeg synes det. Jeg synes synd på barna som må spise tre-fire brødskiver i løpet av dagen - det blir veldig ensidig for barna. Og jeg har jo observert pølser, makaroni og kjeks i matbokser, sier Arnestad, og vemmer seg svakt ved tanken.

- Kan du skjønne at noen ser på deg som fanatisk?

- Både ja og nei. Dette er egentlig veldig lett, man må bare lage maten selv. Det handler om at folk har for lite kunnskap.

Må erstatte melk

Å fjerne melk fra dietten gir betydelig større risiko for feilernæring, understreker ernæringsfysiolog Landaas.

- Det er dokumentert at barn som ikke får melk strekker seg mindre. Vi får 70 prosent av kalsiumet og like mye av jodinntaket fra melk. Jod er viktig for energiomsetningen og mangel på dette kan gi nedsatt stoffskifte. Melk kan erstattes med kalsiumberiket soyamelk. For å erstatte melkens jod må man spise mye sjømat i stedet.

Les også:Velg riktig yoghurt

Ernæringsfysiologen er bestemt på at barn skal ha karbohydrater.

- Jeg vil ikke anbefale å inkludere barn i lavkarbodietter. Deres hjerne er i rask vekst og bruker glukose som energikilde, sier hun.

Barn beveger seg også mye, og kan sammenlignes med en idrettsutøver, så det er ingen grunn til å sette barn på lavkarbodiett. Fjerner man karbohydrater forsvinner mange næringsstoffer samtidig. Men man kan godt spise litt mindre poteter og mer av andre grønnsaker.

Frykter spiseforstyrrelser

Psykologspesialist og leder av Norsk selskap for spiseforstyrrelser, Torunn Beate Berge mener det er en klar sammenheng mellom stort kostholdsfokus og forekomsten av spiseforstyrrelser.

- Jo mer du styrer med å begrense hva barna spiser, dess større risiko for overvekt og spiseforstyrrelser får du. Når du ikke får spise det kakestykket på jobb eller bursdag, så får man både et fysiologisk og psykologisk behov for å ta igjen. Slik får vi overspisere, sier Berge til VG.

- Med det store fokuset på kosthold føler overspiserne seg dobbelt mislykket og så spiser de mer for å dempe følelsene. Det er mye vonde følelser bak stor overvekt.

Berge sier at en ekstrem fiksering på sunn mat, eller såkalt, ortoreksi, er en annen konsekvens. Det er like alvorlig som anoreksi.